En innf0ring i den sivile rettergang etter tvisteloven

Transkript

1 En innf0ring i den sivile rettergang etter tvisteloven qn) -r= j. HENRY JOHN NLELAND

2 sfortegnelse 1. INNLEDNING RETTERGANGSFORMER OG PROSESSLOVGIVNING PROSESSRETT SKAL TJENE MATERIELL RETT FRA TVISTEMALSLOV TIL TVISTELOV ULIKE SIVILE RETTERGANGSFORMER Den ordinaere rettergangen for sivile saker Overpr0ving av administrative tvangsvedtak og gruppes0ksmal Skiftetvister Skj0nnsprosess Jordskifte Tvangsfullbyrdelse STRAFFEPROSESS OVERSIKT OVER PROSESSLOVGIVNINGEN PROSESSUELLE PRINSIPPER OVERORDNEDE REGLER OG MALSETNINGER Internasjonale rammer Tvistelovens formalsparagraf Rettergangen ma va:re forsvarlig UAVHENGIG OG UPARTISK DOMSTOL KONTRADIKSJON DLSPOSISJONSPRINSIPPET OG FORHANDLINGSPRINSIPPET. DOMSTOLENS VEILEDNINGSPLIKT. PARTSPROSESS MUNTLIGHET BEVISUMIDDELBARHET KONSENTRASJON, HURTIGHET OG PROPORSJONALITET SANNHETSPLIKT. FRI BEVISFORSEL OG FRI BEVISBEDOMMELSE PARTSLIKHETSPRINSIPPET LEKFOLKS DELTAKELSE ADVOKATENES ROLLE OFFENTLIGHET OVERPROVING DOMSTOLENE DE ALM1NNELIGE DOMSTOLERS ORGAMSASJON OG SAKLIGE KOMPETA.NSE DOMSTOLENES SAKLIGE OG FUNKSJONELLE KOMPETANSE FORLIKSRADENE 40

3 2.13 TlNGRETTENE LAGMANNSRETTENE H0YESTERETT DOMSTOLSADMINISTRASJONEN DE ALMINNELIGE DOMSTOLERS STEDLIGE KOMPETANSE HENSYN BAK VERNETINGSREGLENE DET ALMINNELIGE VERNETING S/ERSKILTE FRIVILLIGE VERNETING Fast eiendomsverneting Oppfyllelsesverneting: Erstatningsverneting Arbeidsverneting Sj0fartsverneting: Arveverneting Forbrukerverneting Saker mot staten og fylkeskommuner Saker mot forsikringsselskaper AVTALT VERNETING NAR IKKE ANNET VERNETING KAN PAVISES LUGANOKONVENSJONEN OG LUGANOLOVEN OBJEKTIV OG SUBJEKTIV KUMULASJON BEHANDLINGAVVERNETINGSP0RSMALET.HENVISNING OVERSIKT OVER REGLER OM DOMMERHABELITET PROSESSHANDLEMGER, PROSESSKRIV, RETTSM0TER OG RETTSB0KER PROSESSHANDLINGER OG PROSESSKRIV RETTSM0TER RETTSB0KER OFFENTLIGHET OG ALLMENNHETENS INNSYNSRETT PARTENE PARTSSTILLING OG DENS BETYDNEMG PARTSEVNE FYSISKE PERSONER JURTDISKE PERSONER L0SERE SAMMENSLUTNTNGER PROSESSDYKTIGHET MYNDIGE PERSONER ER PROSESSDYKTIGE STEDFORTREDER PROSESSFULLMEKTIG OG RETTSLIG MEDHJELPER 62

4 3.5 SUBJEKTIV KUMULASJON OG FORENING AV SAKER PARTSHJELP AMICUS CURIAE PROSESSVARSEL S0KSMALET BEGREPENE SOKSMALSGJENSTAND, KRAV, PASTAND, PASTANDSGRUNNLAG OG INNSIGELSER DE ULIKE TYPER SOKSMAL FULLBYRDELSES-, FASTSETTELSES- OG RETTSENDRINGS- SOKSMAL S0KSMAL OM EN DEL AV ET KRAV SAKER MED OG UTEN FRI RADIGHET GRUNNLEGGENDE KRAV TEL S0KSMALET INNLEDNING HVA KAN V^RE S0KSMALSGJENSTAND Utgangspunkter Kasuistikk Eksklusjonsvedtak Rettslige karakteristikker Kompetanseforhold Gyldigheten av en forskrift Krenkelse av en menneskerettighetskonvensjon VILKAR OM PARTSTILKNYTNING OG S0KSMALSSITUASJON. RETTSLIG INTERESSE Utgangspunkter S0ksmalssituasjonen Partenes tilknytning til kravet Samlet vurdering av S0ksmalssituasjon og partenes tilknytning S0KSMAL REIST AV INTERESSEORGANISASJONER M.M HVEM S0KSMAL OM GYLDIGHETEN AV OFFENTLIGE VEDTAK SKAL RETTES MOT SAKS0KERS PRETENSJON ER AVGJ0RENDE FOR OM SAKEN SKAL FREMMES OBJEKTIV KUMULASJON OG MOTKRAV ENDRESGER I SAKEN. PROSESSUELL PREKLUSJON PRESENTASJON AV MOTPARTEN MA PROTESTERE I TIDE TLLFELLER HVOR RETTEN KAN TILLATE ENDRINGENE 8 9

5 10 Innhold 4.54 TlLFELLER HVOR RETTEN SKAL TILLATE ENDRINGENE Parten er ikke a bebreide Motparten trenger ikke utsettelse for a ivareta sine interesser Det er fare for at parten paf0res et urimelig tap ENDRINGER UNDER SMAKRAVSPROSESSEN VLRKNINGER AV SAKSANLEGG LITISPENDENS Litispendensvirkningen Litispendensens objektive og subjektive grenser Nar litispendensen inntrer og opph0rer FRISTAVBRYTELSER FRAFALL AV KRAV/S0KSMAL PROSESSFORUTSETNINGENE HVA ER EN PROSESSFORUTSETNING OVERSIKT OVER PROSESSFORUTSETNINGENE ABSOLUTTE OG RELATIVE PROSESSFORUTSETNEMGER NAR MA PROSESSFORUTSETNINGENE V^ERE TIL STEDE BEHANDLING AV A W I S N I N G S- OG HENVISNINGSSP0RSMALET. VEILEDNINGSPLIKT OG RETTING MEKLING OG AVKLARING F0R SAK REISES. FORLIKSRADET PLIKTER F0R SAK REISES VARSEL OM KRAV OG GRUNNLAG FOR KRAVET PLIKT TIL A OPPLYSE OM VIKTIGE BEVIS FORS0K PA MINNELIG L0SNING BEHANDLINGEN I FORLIKSRADET SAKER SOM BEHANDLES I FORLIKSRADET TVISTELOVENS 0VRIGE REGLER GJELDER NORMALT I FORLIKSRADET GANGEN I FORLIKSRADET. RETTSFORLIK, DOM OG BESLUTNING OM INNSTTLLING SAKENSBEHANDLINGVEDALLMENNPROSESS INNLEDNING SAKSFORBEREDELSEN STEVNINGEN TLNGRETTENS FOREL0PIGE PR0VING AV STEVNINGEN 109

6 7.23 TILSVARET AKTIV SAKSSTYREMG. RETTSM0TE MED PLAN FOR DEN VIDERE BEHANDLING MEKLING I RETTSM0TE OG RETTSMEKLING ILL 7.26 AVGJ0RELSER OM SAKSBEHANDLINGEN. PROSESSUELL PREKLUSJON AV INNSIGELSER PROVOKASJONER OG FRISTFORELEGG. FRAV^RSDOM VED UNNLATT PROSESSHANDLING DOM UNDER SAKSFORBEREDELSEN SLUTTINNLEGG. AVSLUTTET SAKSFORBEREDELSE OG PROSESSUELL PREKLUSJON VALG AV SKRIFTLIG ELLER BLANDET SKRIFTLIG/MUNTLIG PROSESS HoVEDFORHANDLrNGEN FORBEREDELSE AV HOVEDFORHANDLINGEN DE ENKELTE LEDD I HOVEDFORHANDLINGEN Normalordningen Retten kan gj0re unntak fra normalordningen Rettens styring med forhandlingen. Avskjffiring av anf0rsler og bevis Fortsatte forhandlinger SMAKRAVSPROSESS HVILKE KRAV BEHANDLES ETTER SMAKRAVSPROSESSEN HVA GJELDER SPESIELT FOR SMAKRAVSPROSESS S/ERLIG OM FASTSETTTNG AV VERDIGRENSEN PA KR RETTEN VALGTE FEILT RETTSSPOR RETTENS FORHOLD TIL PARTENES PROSESS- HANDLINGER INNLEDNING SAKSANLEGG, RETTSMIDLER OG FRAFALL AV SAKEN RETTEN BESTEMMER FORMENE UNDER RETTERGANGEN RETTENS FORHOLD TIL KRAVET OG PASTANDENE KRAVET PASTANDENE RETTENS FORHOLD TIL PASTANDSGRUNNLAG OG INNSIGELSER RETTENS FORHOLD TIL PARTENES BEVISFORSEL SAKER HVOR PARTENES RADIGHET ER BEGRENSET

7 9.8 RETTENS VEILEDMNGSPLIKT, HERUNDER RETT OG PLIKT TIL A DRIVE MATERIELL PROSESSLEDELSE INNLEDNEMG FORMELLVEILEDMNG MATERIELL VEILEDNING BEGRENSNINGER I VEILEDNINGSADGANGEN RETTENS ANSVAR FOR RETTSANVENDELSEN RETTEN UNDERS0KER OG ANVENDER AV EGET TILTAK GJELDENDE RETT S^RSKILT BEVISF0RSEL OM RETTSSETNINGER JURIDISKE BETENKNINGER BEVISL/EREN PARTENES SANNHETS- OG OPPLYSNINGSPLIKT HOVEDREGELEN OM FRI BEVISF0RING UNNTAK FRA PRINSIPPET OM FRI BEVISF0RING DET GJELDER BEVISFORBUD ELLER BEVISFRTTAK Bevisforbud Bevisfritak RETTENS ADGANG TIL BEVISAVSKLERING AV PROSESSUELLE GRUNNER DE ENKELTE BEVISMIDLER PARTSFORKLARINGER OG PARTENES INNR0MMELSER VLTNER OG SAKKYNDIGE OPPTAK AV PARTS- OG VITNEFORKLAREVIGER DOKUMENTBEVIS OG ANDRE REALBEVIS Definisjon av realbevis En parts rett til a f0re realbevis. Saerlig om skriftlige utenrettslige forklaringer Motparts og tredjemanns fremleggelsesplikt Astedsbefaring og annen bevisunders0kelse BEVISBED0MMELSEN OG BEVISBYRDEN PRINSIPPET OM FRI BEVISBED0MMELSE DE BEVIS RETTEN KAN BASERE SIN AVGJ0RELSE PA Sakens avgj0relsesgrunnlag utgj0r rammen Den kunnskap dommerne besitter Retten ma sikre kontradiksjon BEVISKRAV, OVERVEKTSPRINSIPP OG BEVISBYRDE BEVISSIKRING UTENFOR RETTSSAK

8 11. SAKSKOSTNADER HVEM TILKJENNES ERSTATNING FOR SAKSKOSTNADENE NAR DEN ENE PARTEN HAR VUNNET SAKEN NAR DEN ENE PARTEN HAR FATT MEDHOLD AV BETYDNING PLASSERING AV SAKSKOSTNADSANSVAR UAVHENGIG AV UTFALLET PARTEN SKAL BETALE TIL MOTPARTENS PROSESSFULLMEKTIG STATENS ANSVAR FOR PARTENES SAKSKOSTNADER ERSTATNINGSUTMALEVGEN HOVEDREGLENE SIERREGLER FOR FORLIKSRAD OG FOR SMAKRAVSPROSESS HVA ADVOKATEN KAN KREVE AV SIN KLIENT FORMENE FOR RETTSLIGE AVGJ0RELSER DOMMER, KJENNELSER OG RETTSLIGE BESLUTNINGER AVGJ0RELSENS TNNHOLD INNLEDNING DOMMER OG KJENNELSER SKAL BEGRUNNES HlSTORIA FACTI PARTENES SYN RETTENS VURDERINGSDEL SLUTNING H0YERE DOMSTOLER DOMSTOLENSADGANGTJXAENDRESINEGENAVGJ0RELSE ANKE INNLEDNING ANKERETTENS INNHOLD VED DOMMER ANKEGJENSTAND. ANKEFRIST. ANKESUM. SILING. FRAFALL AV RETT TIL A ANKE ANKEGRUNNER. S/ RLIG OM SAKSBEHANDLINGSFEIL ANKERETTENS INNHOLD VED KJENNELSER OG BESLUTNINGER ANKEGJENSTAND OG ANKEFRISTER ANKEGRUNNENE GANGEN IANKEBEHANDLINGEN OG ANKEAVGJ0RELSEN TLNGRETTENS SAKSBEHANDLING AV ANKEN LAGMANNSRETTENS SAKSBEHANDLING VED ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER

9 13.43 LAGMANNSRETTENS SAKSBEHANDLING VED ANKE OVER DOMMER LAGMANNSRETTENSAVGJ0RELSEVEDANKEBEHANDLEMG ANKE TIL H0YESTERETT RETTSKRAFT DEN MATERTELLE RETTSKRAFTS NEGATIVE OG POSITIVE FUNKSJON FORMELL RETTSKRAFT DEN MATERIELLE RETTSKRAFTS OBJECTIVE GRENSER KLARLEGGE^JG AV HVA SOM ER RETTSKRAFTIG AVGJORT FASTLEGGING AV ET KRAVS IDENTITET OPPDELING AV KRAV HOVEDKRAV OG TILLEGGSKRAV NAR ETTERF0LGENDE FORHOLD SKAPER NYE KRAV NY SAK OM TOLKNINGEN AV EN DOM NY SAK TILLATES FOR A AVBRYTE FORELDELSE ETTERF0LGENDE BRISTENDE FORUTSETNINGER FOR DOM NR Hovedregelen er at omkamp ikke tillates Unntak for personskadeerstatning Forutsetningssvikten skyldes etterf0lgende dom eller offentlig vedtak DEN MATERIELLE RETTSKRAFTS SUBJECTIVE GRENSER HOVEDREGELEN ER AT DOMMEN KUN ER BD>IDENDE FOR PARTENE UTVIDET RETTSKRAFT AVLEDET SUBJEKTIV RETTSKRAFT PROSESSUELLE FRISTER OG FORKYNNELSE OVERSIKT OVER DE ULIKE TYPER PROSESSFRISTER FRISTBEREGNTNG FORKYNNELSE FORS0MMELSER. RETTING. FRAV^RSDOM OG OPPFRISKNING DET ER FORSKJELL PA EN PARTS FORS0MMELSER MANGELFULL PROSESSHANDLING HVOR DET KAN TILLATES RETTING UNNLATT PROSESSHANDLING SOM BETYR FRAWER. FRAVZERSDOM OG OPPFRISKNING

10 16.31 HVA INNEB/ERER EN FRAV^RSDOM OVERSIKT OVER VILKARENE FOR A AVSI FRAVJERSDOM OPPFRISKNING Hva er oppfriskning Vilkarene for oppfriskning Oppfriskning skal gis ved gyldig fravaer Andre tilfeller hvor oppfriskning kan gis Frist for a begjasre oppfriskning MEKLING OG RETTSFORLIK ORDIN/ER DOMSTOLSMEKLING RETTSMEKLING HVA ER RETTSMEKLING OG NAR ER RETTSMEKLEMG AKTUELL HVEM BESLUTTER RETTSMEKLEMG. VILKARENE FOR RETTS- MEKLING VALG AV RETTSMEKLER SAKSBEHANDLINGEN OG INNHOLDET I RETTSMEIOJNGEN. PROTOKOLL ETTER RETTSMEKLINGEN. DOMMERINHABIUTET. BEVISFORBUD OG TAUSHETSPLIKT RETTSFORLIK OG TILSIDESETTING AV RETTSFORLIK RETTSFORLIKETS INNHOLD OG RETTSKRAFT ADGANGEN TIL A FA SATT ET RETTSFORLIK TIL SIDE MIDLERTIDIG SIRRING. ARREST OG MIDLERTIDIG FORF0YNING TVANGSFULLBYRDELSE GJENAPNING ALTERNATIVE TVISTEL0SNINGSORGANER INNLEDNING VOLDGIFT OG SELVD0MME ORGANER FOR BEHANDLING AV FORBRUKERTVISTER MEKLINGSTILBUD LLKESTILLINGSOMBUDET OG KLAGENEMNDA FOR LIKESTILLING TVISTER MELLOM PRIVATE OG FORVALTNING

11 16 Innhold LITTERATUR OG FORKORTELSESLISTE 255 DOMSREGISTER 259 STIKKORDREGISTER 263