Strategi for pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet HF
|
|
- Ella Aasen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategi for pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet HF
2 1.0 Innledning. Sykehuset Innlandet HF tilbyr spesialisthelsetjenester til befolkningen i Hedmark og Oppland et befolkningsgrunnlag på rundt innbyggere. Helseforetaket består av 10 divisjoner, herunder 8 sykehus som ligger spredt i fylkene, samt at flere fagdivisjoner betjener hele foretaket med sine tjenester. I tillegg til de åtte sykehusene, finnes det desentraliserte tjenester innenfor både psykiatri og somatikk. Pasient og pårørendeopplæring (PPO) er i følge spesialisthelsetjenesteloven, en av sykehusets 4 hovedoppgaver, på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning. Et av målene med PPO er å styrke pasientene og de pårørendes kunnskap om sine helseutfordringer og hvordan man selv kan styrke egen mestring i forhold til å leve med de ulike helseutfordringene. Denne strategiske planen for pasient- og pårørendeopplæring , bygger på Regional strategi for pasient- og pårørende opplæring som ble vedtatt i styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni I saksframlegget for ovennevnte regionale strategidokumentet, sier administrerende direktør: Det er administrerende direktørs vurdering at den regionale strategien for pasient- og pårørendeopplæringen legger grunnlaget for et vesentlig løft i retning av et likeverdig fordelt tilbud av god kvalitet som møter pasientenes og de pårørendes behov. Strategien må sees som et viktig element i den strategiske satsningen på kvalitet og pasientsikkerhet. Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten gir føringer om at det skal satses betydelig på opplæring av pasienter og pårørende, slik at mennesker med langvarige tilstander/kroniske lidelser kan ta en mer aktiv rolle i egen behandling og omsorg. Denne strategien for pasient og pårørendeopplæring (PPO) som presenteres her, beskriver mål og strategiske valg for fagområdet og gir et grunnlag for Sykehuset Innlandet sin utvikling og prioritering av fagområdet de neste årene. Lærings- og mestringssenteret SI har ansvar for utviklingen av fagområdet pasient- og pårørendeopplæring i foretaket, og for å sikre at tilbudet utvikles i tråd med regionale, nasjonale og internasjonale føringer. 2 2
3 1.2 Noen kjennetegn ved Sykehuset Innlandet og pasientgruppene Befolkningens behov for helsetjenester endres ved at antallet mennesker som lever med kroniske sykdommer, nedsatt funksjonsevne og helsesvikt, øker. Spesialisthelsetjenesten kjennetegnes av kort liggetid og høyspesialisert behandling. Stadig mer av pasientbehandlingen foregår poliklinisk og medisinsk behandling kan ikke løse utfordringene alene. Det er et sterkt nasjonalt og internasjonalt fokus på en ny og aktiv pasientrolle. Dette forutsetter at pasientene tar større ansvar for egen helse og en konsekvens vil være økt etterspørsel etter lærings- og mestringstjenester. Det blir enda viktigere å fokusere på tjenesteinnhold som styrker helse og fremmer selvstendighet og uavhengighet Pasient- og pårørendeopplæringen baseres på en helsefremmende forståelse og tilnærming. Opplæringen rettes inn mot faktorer som skaper helse, tar utgangspunkt i brukernes ressurser og bidrar til å fremme egenmestring og selvstendighet gjennom erfaringsutveksling og dialog. Pasientens ansvar for eget liv og helse vektlegges gjennom hele behandlingsforløpet og spesielt i forhold til forebygging, mestring og livskvalitet. Denne tilnærmingen med fokus på gruppebasert opplæring som en naturlig del av behandlingen, kan gi gode resultater hva angår effektivisering av behandlingen, samt at pasienten får det bedre. Sykehuset Innlandet har vedtatt å ha et Lærings- og mestringssenter, som gjennom en nettverksmodell, bistår klinikkene med å planlegge og utvikle ulike mestringstilbud. LMS fungerer som et ressurssenter med god pedagogisk kompetanse. Gjennom et 5-moduls opplæringstilbud i helsepedagogikk, får helsepersonell både i sykehus og kommuner, nyttig kunnskap å ta med i møtet med pasientene. Helsepedagogikk gir innsikt og kompetanse rundt temaene som omhandler mestring i hverdagen med ulike helseutfordringer, hvordan benytte brukererfaringer/-kunnskap for å styrke det kliniske arbeidet, pedagogiske verktøy, dialog som metode, endringsarbeid, kunnskapsbasert praksis med mer. 2.0 Strategiens hensikt De strategiske valgene for pasient- og pårørendeopplæringen er knyttet til fire hovedområder: Pasienters og pårørendes kompetanse Helsepersonells kompetanse Kliniske standarder og retningslinjer for praksis Forskning og utvikling av praksis på feltet. En grunnleggende premiss for dette er samhandling på individ, gruppe og organisatorisk nivå. Strategien må realiseres gjennom konkrete handlingsplaner og målrettet aktivitet, både i staber og divisjoner, i samarbeid med brukere og deres organisasjoner, samarbeidende sykehus og kommunehelsetjenesten. Strategien for pasient- og pårørendeopplæring skal bidra til at Sykehuset Innlandet: Arbeider systematisk med kunnskaps- og kompetanseutvikling innen helsepedagogikk og kvalitetsforbedring på fagområdet pasient- og pårørendeopplæring. Styrker og videreutvikler samarbeidet om pasient- og pårørendeopplæringen med kommuner, brukerorganisasjoner og andre relevante samarbeidspartnere. 3
4 2.1 Grunnlaget Visjon og verdigrunnlaget i Sykehuset Innlandet Pasienter og pårørende i Sykehuset Innlandet skal få tilstrekkelig kompetanse til å mestre sykdom og helse ved at opplæring gis til rett tid, på rett sted, med riktig innhold og formidlet på rett måte. Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Alt arbeid i Sykehuset Innlandet HF skal bygge på følgende verdier: Respekt - forutsigbarhet Trygghet - åpenhet og involvering Kvalitet - fremtidsrettet og kunnskapsbasert Grunnleggende prinsipper for pasient- og pårørendeopplæringen: Opplæringen preges av respekt, åpenhet, involvering og forutsigbarhet. Pasient- og pårørendeopplæring skal være kunnskapsbasert. Opplæringen er tilgjengelig med universell utforming og med språklig og kulturell tilpasning. Pasientens behov er førende for struktur og innhold i opplæringen. Brukermedvirkning er førende for arbeidet med pasient- og pårørendeopplæringen. Kommunikasjon skjer i en likeverdig dialog mellom pasient og helsepersonell. Enheter med ansvaret for pasientbehandlingen har ansvar for pasient- og pårørendeopplæring. Opplæringen inngår som del av behandlingslinjen og pasientforløpet. Pasient- og pårørendeopplæring skal understøtte og bedre kvaliteten på behandling, hindre reinnleggelser og forebygge sykdom. 2.2 Nasjonale lover og føringer Pasient- og pårørendeopplæring er forankret i norsk helselovgivning og sentrale politiske føringer. Her nevnes spesielt: Lov om spesialisthelsetjenesten (2001) Lov om helsepersonell (2001) Lov om pasient- og brukerrettigheter (2001) Helse og omsorgstjenesteloven (2011) Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan St. meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen NOU 2011: 11(2011) Innovasjon i omsorg Meld. St. 10 ( ) God kvalitet - trygge tjenester Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen og Meld. St. 9 ( ) Èn innbygger- èn journal 4 4
5 2.4. Rammer og vilkår for Pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet. Lærings- og mestringssenteret (LMS) har ansvar for utviklingen av fagområdet Pasient- og pårørendeopplæring i foretaket, og for å sikre at tilbudet utvikles i tråd med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale føringer. LMS er organisert i Stab Helse. Fra ble stillingene samlet i felles lokaler på Kjonerud kompetansesenter i Ottestad. Selve ressurssenteret (LMS) består av 3,8 faste stillingshjemler; en avdelingssjef, 2 helsefaglige konsulenter med ansvar for å følge opp og bistå klinikkene innen Divisjon Psykisk helsevern og somatikk, samt en brukerkonsulent i 80 % stilling. Ressurssenterets hovedoppgave er å styrke kompetanse innen helsepedagogikk til ansatte i SI, tilhørende kommuner og erfarne bruker gjennom kurstilbud innen helsepedagogikk, Motiverende Intervju med mer. Der det er ønskelig bistår senteret klinikkene i deres diagnosekurs, så langt kapasiteten strekker til. Det er også opprettet et samarbeid med KoRus (Kompetansesenter Rus region Øst) og RoP (nasjonalt senter for rus og psykiatri) i styrkingen av tilbud til rus- psykiatri pasienter. Sykehuset Innlandet har vedtatt å organisere LMS som en nettverksmodell. Innen somatikk har hver geografiske divisjon en koordinator i 20 % stillingshjemmel, som finansieres av den enkelte divisjon. For divisjon Psykisk helsevern har rundt 20 nettverkskontakter ved de ulike enheter/avdelinger en oppgave som ressursperson innen fagområdet pasient- og pårørendeopplæring. LMS-nettverket/koordinatorforum samles jevnlig. LMS har et samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og Hedmark gjennom oppstart av 2 høgskoleutdanninger; en innen Mindfulnes/oppmerksomt nærvær. (30 stp) og en påbygging på 5-modulskurset i helsepedagogikk (7,5 stp) Det er en kontinuerlig utvikling av kompetanse innad i teamet, for å kunne dekke helsepersonells behov for ny kunnskap innen fagfeltet Pasient- og pårørendeopplæring. 5
6 3.0 Kunnskapsgrunnlaget Mål Pasient- og pårørende opplæring i Sykehuset Innlandet er kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis er et begrep, en forståelse og en arbeidsmetode for å utvikle praksis gjennom systematisk og reflektert bruk av ulike kunnskapskilder: Forskningsbasert kunnskap, profesjonell og klinisk erfaringsbasert kunnskap, pasientens og pårørendes erfaringer og kunnskap om eget liv og egen situasjon. Standard metode, som bygger på prinsippene i kunnskapsbasert praksis, danner en grunnleggende struktur på alle lærings- og mestringskurs, ved at fagkunnskap og brukerkunnskap sidestilles i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringstilbud. Brukermedvirkning ( : de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet St.meld. nr ), er en forutsetning for å lykkes med behandling og med pasient- og pårørendeopplæring. LMS bidrar til at det arbeides spesielt med utvikling av arbeidsformer som sikrer reell brukermedvirkning. Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring, Helse Sør-Øst sier: Pasienter, pårørende og deres organisasjoner representerer unike kunnskapskilder. Deres erfaringer med å leve med sykdom og funksjonsnedsettelse er verdifull kunnskap som skal benyttes i utvikling, gjennomføring og evaluering av opplæringen i sykehusene og bidra til god ressursutnyttelse. Kunnskap om sykdomsforløp, livet med sykdommen, medisinsk diagnostikk og behandling skal deles mellom behandlere og pasienter slik at disse kan ta felles beslutninger. Pasienter og pårørende skal kunne delta og medvirke aktivt i opplæringen. Pasient- og pårørendeopplæringen baseres på en helsefremmende forståelse og tilnærming, med fokus på læring og mestring gjennom erfaringsutveksling og dialog. Det er behov for videreutvikling og tydeliggjøring av det teoretiske fundament som opplæringen bygger på. Begreper, teorier, modeller og forskning som utfyller, støtter og kaster lys over helsefremmende prosesser, må beskrives og konkretiseres nærmere. Pasient- og pårørendeopplæring setter fokus på pasienten som aktør og ikke som passiv mottaker av informasjon eller undervisning. Den enkelte pasient medvirker med sin erfaring og forståelse for egen situasjon og det skal brukes arbeidsformer som stimulerer til økt selvstendighet og fokus på ressursene hos pasienten. Fagpersonene har et økt fokus på empowerment og salutogenese. Pårørende inkluderes som en naturlig del av dette. Det gruppebaserte opplæringstilbudet har en egenverdi ved at brukerne møter hverandre og deler erfaringer, får tilgang til etablerte møteplasser og informasjonssentra. Etter denne modellen skal alltid en erfaren bruker delta for å dele sine mestringserfaringer. Erfaren bruker som deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av de enkelte PPO-tilbud, utpekes av den enkelte brukerorganisasjon. Aktuell brukerorganisasjon kvalitetssikrer sine erfarne brukere ved at de har gjennomgått modulbasert opplæring for brukere. (Opplæring via 6 6
7 FFO/SAFO). SI har vedtatt at erfarne brukere som deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av PPO-tilbud, honoreres etter retningslinjer for praksis basert på statens satser for reise- og møtegodtgjørelse utarbeidet av Regionalt brukerutvalg i Helse Sør-Øst. Strategiske valg: Videreutvikle samarbeid med forskningsmiljøene i sykehuset, høgskoler, universitet, brukerorganisasjoner og Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Oppsummere og integrere eksisterende relevant forskning og erfaringsbasert kunnskap. Bidra til økt pasient-/brukerdeltakelse i utviklings- og forskningsprosjekt, der det er relevant Integrere pasient-/brukerkunnskap innen fagfeltet Pasient- og pårørende opplæring Videreutvikle det teoretiske fundamentet i pasient- og pårørendeopplæringen. Sykehuset stimulerer til og initierer forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til pasient- og pårørendeopplæring. Bidra til å etablere kunnskap i utviklingen av interaktive tjenester, for å skape gode arenaer for læring. Bidra til å identifisere faktorer som hemmer tilgang og kvalitet i undervisnings- og opplæringstilbudet. 4.0 Kompetanseutvikling Mål Pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet skal preges av høy kvalitet. Strategiplanen omfatter all pasient- og pårørendeopplæring i foretaket. Tjenesten kan omfatte informasjon, undervisning, veiledning og opplæring og kan være rettet mot både pasienter og pårørende/familier. LMS er et ressurssenter for helsepedagogikk, og bidrar til at helsepersonells pedagogiske kompetanse videreutvikles slik at pasienter og pårørende får best mulig informasjon, undervisning og veiledning (Helsepedagogikk omhandler å bevisstgjøre helsepersonell til å formidle kunnskap om helse slik at pasienten stimuleres til å ivareta helsen på best mulig måte. Holman og Lorig, 1997) Løpende kompetanseutvikling hos alle ved sykehuset som arbeider med pasientinformasjon, mestring og læring, er en prioritert oppgave. LMS har et særlig ansvar for videre utvikling av arbeids- og samarbeidsformer innen dette feltet internt på sykehuset, mellom avdelinger/divisjoner og stab, men også i forhold til brukerorganisasjoner, kommunene i nedslagsfeltet, andre sykehus og nasjonale kompetansemiljøer. 7
8 Strategiske valg Identifisere behov for kompetanseheving sammen med divisjonene, primærhelsetjenesten og brukere. Videreutvikle, tilby og drifte et helsepedagogisk kompetansehevingsprogram forankret i LMS. Pasient- og pårørendeopplæringens prinsipper inngår i lederutdanning, kurs for ansatte, kurs for pasienter/brukere, program i høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner og for klinisk stige. Videreutvikle LMS som et kompetansesenter innen pasient- og pårørendeopplæring. Utvikle og ta i bruk kvalitetsindikatorer knyttet til pasient- og pårørendeopplæring. Brukermedvirkning inngår i alle prosesser i et likeverdig samarbeid. Evaluere bruk av egnede evalueringsverktøy. Systematisere evalueringsresultatene. Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham der hvor han er, og begynde der. Søren Kirkegaard 8 8
9 5.0 Kvalitet og tilgjengelighet Mål Pasient- og pårørendeopplæringen har god kvalitet og gis til alle som trenger det, når de trenger det Kvalitativt god informasjon og opplæring betinger at fagpersonene har god kompetanse og en god faglig tilnærming bygget på helsepedagogiske metoder utviklet i tråd med brukerkunnskapen. Kontinuerlig evaluering som et ledd i forbedring av tjenestetilbudene styrker kunnskapsgrunnlaget. Pasienter, pårørende og erfarne brukere er viktige medspillere i dette arbeidet. Det er viktig å ha kvalitetsindikatorer som sier noe om hvordan pasienter opplever behandlingen, og her vil resultater fra evalueringer være viktig når nye kvalitetsindikatorer skal tas i bruk. Når kunnskapsbasert praksis i opplæringen defineres, etterleves og forbedres, øker ikke bare kvaliteten på opplæringen, men også kvalitet og effekt av selve behandlingen. De behandlingsansvarlige enhetene/klinikkene i SI har ansvar for å sikre en effektiv og trygg pasient- og pårørendeopplæring og legge til rette for at målene med opplæringen nås. Lærings- og mestringssenteret er SIs helsepedagogiske ressursmiljø, og det er nødvendig å styrke rollen i videreutvikling av SIs pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med klinikker, bruker/pasientorganisasjoner og kommuner. Kvalitet handler også om at alle som deltar i et opplæringstiltak, mottar informasjon eller deltar på møter i SI skal ha de samme mulighetene til å få et fullt utbytte av tilbudet/tiltaket. Universelt utformede lokaler, informasjonsmateriell i ulike format og på ulike språk er ikke bare nyttig og viktig, det er også lovfestet gjennom Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Strategiske valg Utvikle og implementere kvalitetsindikatorer i pasient- og pårørendeopplæringen Evaluere bruk av egnede evalueringsverktøy og systematisere evalueringsresultatene. Brukermedvirkning inngår i alle prosesser i et likeverdig samarbeid. Tilrettelegge for en samlet og tilgjengelig oversikt over all pasient- og pårørendeopplæring i SI Videreføre og utvikle praksis med at erfarne pasienter/brukere og pårørende deltar og medvirker i utvikling, gjennomføring og evaluering av opplæringstilbudene. (Standard metode) Gi erfarne brukere mulighet til å delta i kompetansehevende tiltak. Sørge for at pasienter og pårørende lett finner fram til kvalitetssikret informasjon på nettet. Sykehuset Innlandet har universell utforming i forhold til lokaler og informasjonsmateriell, inklusiv nett-tjenster. 9
10 6.0 Samhandling Mål Pasient- og pårørendeopplæring fremmer og styrker helheten og sammenhengen i behandlingslinjen slik at den enkelte opplever et godt pasientforløp I samsvar med målene i samhandlingsreformen bør opplæring i hovedsak gis lokalt og så nær pasienten som mulig. SI vil i større grad gi opplæring av spesialisert karakter for pasienter og pårørende som har behov for spesialistkompetanse og oppfølging. For små og sjeldne sykdomstilstander og grupper som krever høyspesialisert kompetanse, er det riktig med ytterligere sentralisering av opplæringen. Opplæringen er en integrert del av behandlingen, og de forpliktende tjenesteavtalene mellom SI og tilhørende kommuner skal tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordeling i pasient- og pårørendeopplæringen. Kommunehelsetjenesten og fastleger er sentrale samarbeidsaktører, i henhold til intensjonen i samhandlingsreformen. Pålegg i folkehelseloven skal øke sitt fokus på forebygging og tidlig innsats. De skal gi pasienter behandling, informasjon og opplæring som en del av rehabiliteringen, utvikle lærings- og mestringstjenester til de store diagnosegruppene (eks. diabetes 2, kols, sykelig overvekt, psykisk helse og rus), med mestring i fokus. SI har et ansvar for å understøtte kommunenes nye rolle, og forventes å bidra med kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelsetjeneste. Faglig oppfølging, støtte og veiledning innen lærings- og mestringstjenester vil være en del av den formaliserte veiledningsplikten overfor kommunene. Samarbeidet som her skisseres, vil kreve endrede arbeidsformer og økt fleksibilitet. Likeverdig samarbeid om pasient- og pårørendeopplæring/lærings- og mestringstjenester må skapes lokalt mellom ulike aktører i kommunene og i SI, for eksempel Frisklivssentraler, Lokalmedisinske sentra, Folkehelsekoordinatorer, Koordinerende enhet, Klinikkenes opplæringsansvarlige, Lærings- og mestringssenteret, Pasient- og brukerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner. Viktige samarbeidsaktører er også høgskolene. SI og høgskolene i Hedmark og Oppland har et godt samarbeid om å øke og videreutvikle kompetanse innen helsepedagogikk og fagfeltet pasient- og pårørendeopplæring. Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode. Nils Arne Eggen 10 10
11 Strategiske valg Lærings- og mestringssenteret videreutvikles som en arena for samhandling, brukermedvirkning og helsepedagogisk ressurssenter.(jfr. Oppdragsdokument HSØ) Videreutvikle samarbeid med Kommunehelsetjenesten og bruker/pasientorganisasjonene Bidra til en klarere rollefordeling/differensiering mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Styrke arbeidet med behandlingslinjer og bidra til at pasient- og pårørendeopplæring inngår i prioriterte forløp. Lede og utvikle et faglig nettverk på tvers av divisjonene Videreutvikle samarbeidet med Høgskolene om kompetansehevende tiltak innen helsepedagogikk og pasient- og pårørendeopplæring generelt Tydelige forventninger til pasient- og pårørendeopplæring gjennom divisjonenes handlingsplaner. Bidra til at pasient- og pårørendeopplæring er synlig og integrert i SI sin virksomhet. Walking with a friend in the dark is better than walking alone in the light. Helen Keller 11
12 7. 0 E-helse i pasient- og pårørendeopplæringen Mål Øke bruken av e-helse i pasient- og pårørendeopplæringen. E-helse handler om å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsevesenet for å bidra til økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Fra sentralt hold forventes det økt satsing på e-helse i helsetjenestene. I dag ligger bruken av IKT i helsevesenet langt bak den generelle bruk av IKT i samfunnet, noe som ofte frustrerer både pasienter, pårørende og publikum generelt. Pasienter og pårørende forventer i dag at det er mulig å skaffe seg relevant informasjon og kunnskap, få faglige konsultasjoner og råd ved hjelp av nettets muligheter gjennom lyd, tekst og film/bilde. Bruk av IKT er et godt supplement i opplæringen og kan gi bedre utnyttelse av ressurser, styrke pasient- og brukerrollen og legge til rette for at nødvendig informasjon er tilgjengelig ved behov der pasienten befinner seg. Pasient- og pårørendeopplæringen kan med IKT, videreutvikle og styrke pedagogiske tiltak som kunnskapsutvikling og -deling, dialog og interaksjon, veiledning og opplæring. Gode læringsprosesser kan understøttes ved bruk av IKT, men vil aldri kunne erstatte menneskelig kontakt og samhandling. Digitale ressurser som i større grad bør utvikles og tas i bruk i pasient- og pårørendeopplæringen, er e-læring, nettbasert informasjon, helsefilmer og digitale dialoger mellom brukere og fagpersonell. Sosiale medier er også en ressurs som pasienter og pårørende kan ha nytte av for å styrke sin helse, egenmestring og livskvalitet. Strategiske valg Følge opp fagområdet pasient- og pårørendeopplæring som innovasjonsområde innen e-helse, med særlig fokus på brukerdrevet innovasjon. Samordne og utvikle digitale hjelpemidler for opplæring av pasienter og pårørende, individuelt og i dialog med andre pasienter og pårørende og/eller med helsepersonell. Utnytte moderne teknologi og gjøre kunnskap og læringsprogrammer tilgjengelig på medier som befolkningen enkelt har tilgang til og bruker. Kvalitetssikre det store tilbudet av lett tilgjengelige informasjonskilder slik at gode løsninger med kvalitetssikret innhold kan fremheves og brukes i samarbeid mellom pasienter, pårørende og helsepersonell. Sørge for at lett tilgjengelig forbrukerteknologi blir en del av tilbudet i samarbeid mellom brukere og helsetjenesten. Oppdatere og utvikle en god nettside hvor aktuelle e-helsetilbud er lett tilgjengelige å nå
13 8. Definisjoner I denne strategien er følgende definisjoner lagt til grunn: Behandlingsforløp Behandlingsforløp dekker det samme hendelsesforløp som pasientforløpet, men sett fra helsepersonellets perspektiv (Helse Sør-Øst RHF, 2010). Behandlingslinje Med en behandlingslinje menes en normativ beskrivelse av et planlagt og forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koplet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater (Helse Sør-Øst RHF, 2010). Erfarne pasienter/erfarne brukere Med erfarne pasienter/erfarne brukere menes de pasienter, pårørende og brukerrepresentanter som deltar i utvikling, gjennomføring og evaluering av læringstilbud. De er rekruttert til oppgaven på grunn av egnethet til å formidle egne erfaringer til andre personer som er i liknende situasjon, og de har bearbeidet egne erfaringer og har over tid levd med sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Helsepedagogikk Helsepedagogikk kan forstås som alt som har med læring, utvikling, veiledning og undervisning i en helsesammenheng å gjøre, i et samarbeid mellom pasient, pårørende og fagperson. Bruk av helsepedagogikk legger til rette for læringsprosesser som fremmer pasienters og pårørendes helse, mestring og livskvalitet. Pasientforløp Med pasientforløp menes en deskriptiv beskrivelse av pasientens gang gjennom helsetjenesten og de faktiske møter og aktiviteter som inntreffer sett fra pasientens perspektiv (Helse Sør-Øst RHF, 2010). Pasientforløpet oppfattes i denne strategien, og i samsvar med brukernes syn, å være fra hjem- hjem beskrivelser av et forløp. Pasient og bruker I pasient- og brukerrettighetsloven (2001) skilles det mellom begrepene pasient og bruker ut fra om personen ber om/mottar helsehjelp eller tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp. I loven beskrives helsehjelp som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell (kap.1). Bruker beskrives som en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp. I dagligtale omtales bruker mer generelt som en bruker av (i denne sammenheng) helse- og omsorgstjenester, f. eks. i begrepet brukerorganisasjoner. 13
14 Nye behov og forventninger Dette strategidokumentet tar utgangspunkt i nåværende og forventede fremtidige behov og muligheter innen fagområdet. Det stiller krav til en målrettet innsats og prioritering i de kommende årene. Sykdomsgrupper som KOLS, diabetes, demens, kreft, psykiske lidelser og rusmiddelsmisbruk er i sterk vekst. Befolkningssammensettingen endres med blant annet økning i antall eldre og en voksende flerkulturell befolkning. Sosiale ulikheter i helse øker. Helse- og omsorgssektoren får endrede økonomiske rammer og kompetanse- og ressursbehovene endres. Helse- og omsorgstjenestene må justeres for å møte disse utfordringene. Samtidig er det et sterkt nasjonalt og internasjonalt fokus på en ny og aktiv pasientrolle, hvor pasientene tar større ansvar for egen helse. Det krever bl.a. opplæring, og det forventes at behovet for lærings- og mestringstjenester vil øke. Det blir enda viktigere å fokusere på tjenesteinnhold som styrker helse og fremmer selvstendighet og uavhengighet. Samhandlingsreformens målsetting innebærer at en større del av helsetjenestene skal ytes av kommunen, med et økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i mer spesialisert retning, og utviklingstrenden med mer dagbehandling og kortere liggetid forventes å fortsette. Behovet for pasientopplæring øker ved disse endringene, og oppgavene og rollene til de ulike aktørene endres. Kvalitet og trygge tjenester innebærer økt satsning på kvalitetsforbedrende tiltak i pasient- og pårørendeopplæringen. Opplæringstilbudene skal oppleves som nyttige, tilgjengelige og helhetlige, og det må tas høyde for at brukernes behov for opplæring endres over tid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skaper hele tiden nye muligheter og forventinger til hvordan pasientene skal kunne kommunisere med og nyttiggjøre seg helsetjenestene. Sentrale helsemyndigheter forventer en økt satsing på e-helse som understøtter helsetjenestene. Muligheter og forventninger om kvalitetsforbedring i pasient- og pårørendeopplæringen ved bruk av IKT, følger av dette. Fagpersonenes rolle og funksjon utfordres i tråd med befolkningens endrede behov og forventninger til behandling og opplæring. Ekspert- og rådgiverrollen vil i stor grad utfylles med rollen som samarbeidspartner og prosessveileder. Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile. Gustav Lindborg 14 14
Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016
Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 2013 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING STRATEGISKE FORUTSETNINGER... 3 1.2 Strategiens hensikt 3 1.3 Grunnlag 4 1.4 Nye behov og forventninger
DetaljerStrategi for pasient- og pårørendeopplæring
Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2012-2016 Fra stab samhandling og internasjonalt samarbeid 13.12.2011 1 1. Visjon, idé og mål Visjon Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal
DetaljerRegional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016
Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Vedtatt 20. juni 2013 Kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen er avhengig av god opplæring. Innhold 1. Innledning strategiske forutsetninger...
DetaljerStrategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid
Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/16245-2 Dato: 10.01.2013 HØRING - STRATEGI FOR PASIENT-OG PÅRØRENDEOPPLÆRING HELSE SØR-ØST 2012 2015 â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE
DetaljerBrukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016
Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten
DetaljerPasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.
Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering
DetaljerFagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018
Fagdager læring:mestring Kirkenes 4.-5. september 2018 Utvikling Oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjeneste Private aktører utgjør stadig større andel av spesialisthelsetjenesten (og primær
DetaljerBrukerutvalget Sandnessjøen, Tove Lill Røreng Falstad Rådgiver læring og mestring, Senter for samhandling
Brukerutvalget Sandnessjøen, 19.04.17 Tove Lill Røreng Falstad Rådgiver læring og mestring, Senter for samhandling Agenda Helsebegrepet Lærings og mestringssenteret Årsplan 2017 Nettsider, markedsføring
DetaljerPasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord Hvor er vi og hvor går vi? Elsa Hamre Regional rådgiversamling 6. sept. 2018 Regionalt fagnettverk for Lærings- og mestringssentrene i Helse Nord Hvor er vi?
DetaljerPasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret
Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerBrukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016
Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten
DetaljerFrisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
DetaljerLærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord
Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerAnsvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim
Nettverk for læring og mestring: Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim Innledning Stadig flere lever med helseutfordringer som ikke
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerHANDLINGSPLAN. Lærings- og mestringssenteret. Helse Møre og Romsdal
HANDLINGSPLAN Lærings- og mestringssenteret Helse Møre og Romsdal 2017-2019 1 1. Innledning Å sikre best mulig pasient- og pårørendeopplæring til flest mulig er målet til Lærings- og mestringssenteret
DetaljerAnita Berg Koordinator og prosjektleder
Anita Berg Koordinator og prosjektleder Organisering Berg 893 Torsken 946 Tranøy 1533 Dyrøy 1152 Lenvik 11 667 Sørreisa 3497 Målselv 6634 Bardu 3983 Fagstyre/PSG Kommunalsjefer Helse og omsorg Styre: Administrativt
DetaljerSamhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?
Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerStrategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020
Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
DetaljerLæring og mestring i pasientens helsetjeneste. Handlingsplan. Opplæring av pasienter og pårørende. Helse Midt-Norge
Læring og mestring i pasientens helsetjeneste Handlingsplan Opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge 2017-2021 Utkast 17. november 2016 2 INNHOLD: 1. INNLEDNING... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 OPPLÆRING
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerLæring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012
Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen
DetaljerE K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D
LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerLÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK
Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet
DetaljerCFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen
CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud
DetaljerUtdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
DetaljerDet gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst
Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp
DetaljerDen nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014
Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant
DetaljerSamhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?
Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
Detaljer1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE
TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk
DetaljerRetningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester
Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerTjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom
Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom. kommune og St.Olavs Hospital HF Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt samarbeidsavtale mellom
DetaljerSAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.14 SAK NR 048 2014 STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET 2014-2017 Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar justert strategi for kvalitet
DetaljerSTRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp
STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere
DetaljerRetningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid
Retningslinje 4 Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid 1. FORMÅL Retningslinjene skal sikre god samhandling på områder innen helsefremming og forebygging, hvor både
DetaljerRullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013
Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran
DetaljerStrategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble
DetaljerLærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord. Årsmelding 2016
Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsmelding 2016 1 Årsmelding 2016 Pasient- og pårørendeopplæring er med på å fremme helse og livskvalitet ved å bidra til økt
DetaljerStyrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid
Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold
DetaljerOVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER
HELSE VEST RHF OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Foretakside/oppdrag: Helse Vest skal sørge for effektive og fremtidsrettede helsetjenester
DetaljerREDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.
REDIGERT 1012.2015 RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL Retningslinjen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt
DetaljerNordlandssykehuset HF HØRINGSUTKAST
Nordlandssykehuset HF 2017-2035 4 / Nordlandssykehuset Nordlandssykehuset / 5 Forskning og utdanning PASIENTEN VISJON Ledende på kvalitet VÅRE VERDIER kvalitet trygghet - respekt STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER
DetaljerSTRATEGIPLAN 2010-2015
STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
Detaljer«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»
«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» Toril Kvisvik Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Overordnet samhandlingsutvalg 9.februar 2016 «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerBrukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.
Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av
DetaljerNyskaper i tjeneste for vår neste. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2014-2018
Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2014-2018 Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell
DetaljerDelavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune
Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter
DetaljerSamhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge
Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015
Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerAdm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:
Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse
DetaljerFriskliv og mestring i en større sammenheng
Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte
DetaljerTJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE
TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt
DetaljerPsykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse
Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv
DetaljerSamhandling i Valdres
Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten
DetaljerTjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde
Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester
DetaljerStudietur Sandefjord LMS. 27. April 2011
Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerSTRATEGI Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)
STRATEGI 2019 2023 Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) 1 Strategi 2019 2023 For Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) Utgivelse: 31.
Detaljerc) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.
... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING
DetaljerS T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5
S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING
DetaljerTrender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen
Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem
DetaljerHelse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle
Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerSamhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?
Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i
DetaljerPresentasjon av forslag til Strategi 2020
Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerHøring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov
Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerProsjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14
Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerSTRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)
STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved
DetaljerStrategisk plan Sunnaas sykehus HF
Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Sunnaas sykehus HF mot 2020 Strategidokumentet Sunnaas sykehus HF mot 2020 oppsummerer og tydeliggjør helseforetakets oppfølging av Helse Sør Øst RHF strategiske
DetaljerUtfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring
Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom
DetaljerKOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
DetaljerLæring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift
Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11
DetaljerMorgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013
Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser
DetaljerRetningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern
Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige
DetaljerForskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010
Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:
DetaljerSTRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling
STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
Detaljer