STRATEGIPLAN FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved SSHF. Referanse til kapittel i høringsdokument Kommentarer og innspill Generelle kommentarer: Strategiplanen gir en grei beskrivelse av de premisser som ligger til grunn for videre utvikling av spesialisthelsetjenesten, og for valg av strategiske satsings- og fokusområder i kommende strategiperiode. Vi gir innspill til strategiplanen ut fra vårt oppdrag i helseregionen, nemlig arbeidet med pasient- og pårørendeopplæring, som er en av spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver. Både regional- og nasjonal strategi for kvalitet- og pasientsikkerhet setter god pasientopplæring i sammenheng med behandlingens kvalitet, sikkerhet og totale resultat. Dette bør etter vår mening komme ennå tydeligere frem i lokal SSHF strategi. Forarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven (Ot.prp.nr ) setter god pasientopplæring i direkte forbindelse med kvalitet og pasientsikkerhet ved å si at kunnskapsrike pasienter er den beste garanti for sikring av kvalitet på helsetjenestene, fordi de både har vurderingskompetanse og kan formulere sine interesser og ønskemål for behandlingen. Forarbeidene viser også med all tydelighet hvordan opplæring må sees på som mer enn informasjon. Det innebærer å utvikle kompetanse (kunnskaper, ferdigheter, holdninger) som setter det enkelte menneske i stand til å medvirke, kvalifisert vurdere/ta beslutninger til beste for egen helseutvikling. Opplæring handler om aktiv involvering og økt medansvar. Strategiplanen omtaler forebyggende og helsefremmende tiltak/arbeid på flere steder. I empirien flyter ofte helsefremming og forebygging over i hverandre, men da blir også viktige forskjeller og fokus utydelig. Dette oppfatter vi til dels at strategien også gjør. Det ideologiske skiftet som har skjedd i folkehelsearbeidet, har gått fra vektlegging av opplysningsarbeid og planlagt påvirkning av atferd til fokus på dialog, brukermedvirkning og mobilisering; fra opplysningsarbeid til empowerment. Helsefremming handler med andre ord om alle de tiltak som rettes mot at mennesket oppnår mestring i forhold til egen helse. Forebyggende arbeid vil mange definere som de tiltak/ det arbeid som omhandler det å unngå sykdom. Vi oppfatter at strategiens beskrivelser i tilknytning til disse begrepene, ikke bevisst skiller disse hva gjelder forståelse og tilhørende strategier. Vi tror det er en fordel om disse forskjellene kommer tydeligere frem. I tillegg er det viktig at strategien ikke gir inntrykk av at god pasientinformasjon alene er nok, men at helsefremmende arbeid skal bidra til at pasienter og pårørende får sterkere kontroll over forhold som påvirker egen helse og livskvalitet. Dette fordrer blant annet utvikling av handlingskompetanse, som pasientopplæringen er en viktig

2 bidragsyter til. Helsefremmende arbeid vil selvsagt omfatte kapasitetsbygging og empowerment utover et individfokus og på alle nivå i samfunnet, et arbeid som må ivaretas på arenaer og utenfor helsevesenet (men i samspill med). En helsefremmende forståelse og tilnærming setter andre krav til fagpersoners kompetanse, et fokus som er viktig å løfte frem i strategien. Vi kommenterer dette nærmere i det følgende Pasientrollen i endring. Kommentar: Den aktive pasientrollen handler om mer enn den bevisste og kvalitetskrevende pasienten. Store deler av fremtidens helseutfordringer handler om kroniske helseplager. Det er ikke bare en medisinsk kur som kan avhjelpe deres situasjon, men det krever at den det gjelder utvikler kompetanse til å forstå og anvende helseinformasjon, til å kunne delta i beslutninger som angår deres behandling, til å kunne ta gode helsevalg og følge opp behandlingen mv. Godt behandlingsresultat vil i mange tilfeller fordre en aktiv og kompetent pasient og pårørende, og dette må tjenestene legge til rette for (medvirkning krever kunnskaper og ferdigheter) Kvalitet i pasientbehandlingen Strategien skriver vi må ha kunnskap om pasienttilfredshet. Strategien kan foreslå at SSHF gjennomfører PASOPP undersøkelser på enhets- /avdelingsnivå i et samarbeid med Kunnskapssenteret. Dette vil være et godt grep for å fremskaffe kunnskap som ikke kommer frem i de nasjonale undersøkelsene som er på helseforetaksnivå Samhandling Strategien omtaler telemedisin og velferdsteknologi. Det foreligger mange ord (ehelse, mhelse mv) og ulike definisjoner på disse begrepene. Strategien kunne kanskje velge en definisjon? Vi er opptatt av at opplæring (informasjon, undervisning, veiledning, coaching, rådgivning) av pasienter og pårørende skal være med i tenkningen omkring bruken av ehelse løsninger. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin tar utgangspunkt i definisjonen fra Advanced Informatics in Medicine 1991; "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert." 3.avsnitt; Felles prosedyrer og behandlingslinjer savnes. Dette vil etter vår oppfatning være et særdeles viktig innsatsområde for å få til reell og god samhandling til beste for kvalitet og effektivitet. 2.1 Mange sentrale satsingsområder er listet opp mht kvalitet og pasientsikkerhet. Pasientenes medvirkning og kompetanse er viktig for tjenestenes kvalitet og sikkerhet. Kunne dette synliggjøres hva gjelder strategiske valg? Digital samhandling Første avsnitt: Elektronisk og digital kommunikasjon Pussig å skille på dette, digital kommunikasjon er vel dekkende.

3 Tredje avsnitt, siste linje:.vil løsninger knyttet til e-læring, telemedisin og elektronisk kommunikasjon være viktig Se vårt innspill til bruk av begrepene, punkt samhandling. Telemedisin vil her inkludere elæring, digital kommunikasjon med mer Folkehelse og forebygging Siste linje første avsnitt;.., kan mye om årsak til sykdom/skade og må bidra med kompetansestøtte på det forebyggende området Vi viser til vårt innspill under generelle kommentarer om forebyggende og helsefremmende arbeid. Forslag til endring: vi hver for oss og i fellesskap kan mye om årsak til sykdom/skade og hva som fremmer helse, og må bidra. Vi har kompetanse både til å arbeide med det å unngå sykdom, og til det å håndtere og leve med sykdom. Forslag til å endre tekst neste avsnitt (med kulepunkter): SSHF vil i fellesskap med kommunene bidra til bedret folkehelse (stryk forebygging) ved: Samarbeid om kompetanse innen forebygging og helsefremming (erstatt folkehelse ned forebygging) Meget bra at strategien her peker på Lærings- og mestringstilbud som sentral del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet Felles praksis på tvers av SSA, SSK og SSF Også våre formuleringer i strategien bør støtte opp om kultur for helhet Forslag til overskrift: Felles praksis i Sørlandet sykehus Pasientmedvirkning den nye pasientrollen Innledningen gir gode beskrivelser av medvirkning. I tillegg til å være en formell pasientrettighet, en etisk og juridisk plikt og et terapeutisk virkemiddel, kan det gjerne fremheves at det er en pedagogisk smart samarbeidsform for å nå felles helsemål. Avsnittet beskriver at det skal gis nok informasjon og mulighet til medvirkning og at pasientens egne ressurser skal mobiliseres. Dette er flott, men vi savner et par ord om at aktiv involvering ofte krever utvikling av kompetanse. Brukermedvirkning følger ikke automastisk av god informasjon og muligheten til å medvirke Pasientens deltakelse i og eierskap til egen behandling må styrkes Vi foreslår at første strekpunkt omgjøres om til to punkter, og med følgende omformuleringer: - Vi skal oppmuntre våre pasienter til aktivt å medvirke i egen behandling (slik står det i høringsutkastet: Vi skal oppmuntre våre pasienter til å medvirke i egen behandling som aktive deltakere) - Pasienten skal ha hovedrollen i egen tilfriskning og få mulighet til å vurdere behandlingstilbudet sammen med sin behandler. Dette kan fordre utvikling av nye kunnskaper og ferdigheter. (slik står det i høringsutkaset: Den enkelte pasient skal gis mulighet til selv å vurdere behandlingstilbudet og spille hovedrollen i egen tilfriskning) Siste avsnitt. Meget bra at det her pekes på at relasjons- og kommunikasjons kompetanse er en

4 forutsetning! Vi ønsker oss et tilleggspunkt: - helsepersonell må ha særlig god kompetanse i kommunikasjon (dialog) og ha pedagogiske ferdigheter. Dette tilleggspunktet samsvarer med hva som løftes frem som sentral kompetanse i nasjonal og regional strategi om kvalitet og pasientsikkerhet, samt i regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring Pasient- og pårørende informasjon og opplæring Det er bra at strategien ser pasientinformasjon og opplæring i sammenheng! Vi savner en kopling til Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring , HSØ. Denne ble styrevedtatt juni 2013, og oppdragsbrev for SSHF fra HSØ RHF viser til denne. Den regionale strategien for pasient- og pårørendeopplæring legger grunnlaget for et vesentlig løft i retning av et likeverdig fordelt tilbud av god kvalitet, og som møter pasientenes og de pårørendes behov. Regional strategi PPO peker på fem strategiske hovedområder med tilhørende tiltak som SSHF skal jobbe med. Hovedområdene i arbeidet med pasientopplæring er kunnskapsgrunnlaget, kompetanseutvikling, kvalitet og tilgjengelighet, samhandling og ehelse. Behovet for utvikling av lokal handlingsplan bør vurderes. Sørlandet sykehus har både lokalt og regionalt LMS i sin organisasjon, som begge er ressursmiljøer som kan være pådrivere i SSHF sitt arbeid med PPO og oppfølgingen av den regionale strategien. Vi viser også til våre innspill innledningsvis som setter pasientopplæring direkte i sammenheng med kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen. Denne sammenhengen kan med fordel løftes frem Bedre informasjon om kvalitet for pasient Her burde strategien skrevet noe om Samvalg (shared decision making), og sagt noe om hvilke mål SSHF kan ha på området Brukermedvirkning Det er bra at Lokalt LMS løftes frem strategisk som en samhandlingsarena for brukermedvirkning! I tillegg til tiltakene som er foreslått, så kan det vurderes om følgende kan skrives inn her: - SSHF vil samarbeide med Kunnskapssenteret om lokale brukerundersøkelser i SSHF som ett av flere tiltak i arbeidet med tjenestekvalitet Helsefremmende og forebyggende sykehus Siste avsnitt, forslag til justering: SSHF jobber for at alle pasienter og pårørende får god informasjon og veiledning med hensyn til deres helseutfordringer og behandling Strategiske valg Vi savner at strategien spesifikt skriver at det skal satses på ansattes helsepedagogiske kompetanse, og da konkretisert som kompetanse i kommunikasjon og pedagogiske ferdigheter. Strategien har skrevet en del om brukermedvirkning, den nye pasientrollen, arbeidet

5 med informasjon og opplæring til pasienter og pårørende og det å arbeide med en helsefremmende tilnærming og forståelse. Dette utfordrer fagpersoners rolle og kompetanse, noe sykehuset må fokusere på! Det er særlig relasjons- og kommunikasjons kompetanse som blir viktig, og disse skal få utspilles innenfor gode, bevisste pedagogiske valg. Derfor blir ferdigheter i pedagogikk viktig for alle med pasientkontakt. Som nevnt flere ganger, er denne type kompetanse nevnt i regional og nasjonal kvalitets- strategi, HSØ RHF langstidsplan, regional strategi for PPO Vedlegg Motiveringen for strategisk å satse på helsepedagogisk kompetanseutvikling kan også hentes ut fra pasientombudets årsrapporter som viser hva mange av pasientklagene bunner i. Innspill og kommentarer til følgende spesifikke tema: Hvordan kan ambisjonen om utvidet samarbeid med kommunene realiseres? Hvordan kan ambisjonen om styrket samarbeid med fastlegene gjennomføres? Hvordan kan SSHF jobbe videre med kultur for helhet kommende strategiperiode (til forskjell fra inneværende strategiplanperiode) for å skape en helhetskultur som fremmer samarbeid? Hvordan kan SSHF bidra til å møte utfordringer knyttet til levekår på Agder? Hvilken rolle skal SSHF ha i forhold til forebygging og tidlig intervensjon? For det første er det bra at sykehuset tydelig kommuniserer sin rolle i folkehelsearbeidet. Bra at sykehuset er med i nettverket av helsefremmende sykehus. Dette kan kanskje brukes mer strategisk til å fronte samhandling og konkret arbeid med folkehelseaktører i kommuner. Samarbeidsavtalene er nevnt i strategien, og disse er viktige for å legge gode rammer som fremmer både arbeidsdeling og samhandling når det gjelder forebygging og tidlig intervensjon. Her må det legges gode strukturer og incetament for samarbeid. Vi tror at samarbeid som felles pasientforløp er et godt verktøy til å definere hva som skal gjøres og av hvem. Det samme gjelder felles fagprosedyrer. Her må alle nivåer legge inn ressurser og kompetanse Er strategien beskrevet under pasientmedvirkning relevant og gjennomførbar? Ja absolutt relevant. Ref. våre innspill i det ovenstående. Det er mye forbedringsarbeid

6 som skal/kan gjøres, og det krever en god konkretisering, planlegging og prioritering. God pasientinvolvering gir bedre helsetjenester og erfaring viser at både brukerinvolvering og brukerstyring bidrar til pasienters økte medansvar og selvstendighet/uavhengighet. Dette er veien å gå, steg for steg. På hvilke måter kan pårørende-perspektivet styrkes i SSHF? Hvordan kan utviklingen av tjenester og arbeidsform i SSHF løpende avstemmes i forhold til utviklingen i kommunenes tjenestetilbud, jfr. f.eks. utviklingen innenfor rus og psykiatri? (Jf. utvikling fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse, kap ). Vedrørende overgang fra døgn- til dagbehandling i psykiatrien bes det om at også pårørendeperspektivet vurderes Utvidelse av strategisk satsningsområde rus til også å gjelde selvmordsforebygging