«Avkrefter fordommer» bladet. Vera i HV-12: Stockholm: Svenskene kjøper liveskytebanen

Transkript

1 HV bladet Stockholm: Svenskene kjøper liveskytebanen 06: De politiske partiene om HV 12: Innsatsstyrken innen rekkevidde nr Vera i HV-12: «Avkrefter fordommer» juni 07 // HVbladet 1

2 // leder HVbladet 60. årgang nr. 3 juli 2007 Forsiden Vera Ofori-Kwaah er én av svært få kvinner i Innsatsstyrken. Her under Øvelse Nidaros. Foto: Vegar Schwartz, fotograf HVST P&I Takk for innsatsen! GIHV Brovold Redaksjonen Heimevernsbladet Oslo mil/grev wedelsplass 9, 0015 OSLO e-post: redaksjonen@hvbladet.no Tlf: Fax: Ansvarlig redaktør Brigader Geir Olav Kjøsnes Sommeren nærmer seg og jeg vil benytte anledningen til å ønske alle en god og velfortjent ferie. Vi har hatt et halvår med stort trykk og stor innsats fra dere alle rundt om i kongeriket en innsats jeg setter stor pris på og som jeg gleder meg over å få oppleve på nært hold på mine mange reiser. Mye godt arbeid er gjort, men vi kan alltid bli bedre, så igjen lad batteriene i ferien så sees vi på sensommeren. God sommer! redaktør / REDAKSJONEN Stian B. Støvland Vpl fotograf Vegar Schwartz RedaksjonskomitÉ Brigader Geir Olav Kjøsnes Kommandør Vidar Tollefsen Oberst Karl Egil Hanevik Gen. sekr. Kolbjørn Schei Major Harald Rist Aamot FASTE BIDRAGSYTERE: Rune Haartstad Vpl grafiker Kenneth Austrått Vpl journalist Oddbjørn Vistnes Trond Setså Tor Sandø Elisabeth Eikeland Jarle O. Mauritzen Opplag Ansvarlig Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til: redaksjonen@hvbladet.no Annonsering For priser og betingelser for annonsering ta kontakt på tlf: Verner Vokter Virker Grafisk produksjon John Grieg AS - Bergen HVbladet // // juni 07

3 // innhold // 17 Heimevernet sørgjer for kanonfeiringar Då folk reagerte på slurvete saluttering i samband med feiringa av prins Sverre Magnus sin fødsel, var det nok. No blir personar tilknytt Forsvaret sende på saluttkurs og Heimevernet tar hovudansvaret. // 22 -Vi trenger flere som vera Vera Ofori-Kwaah er én av svært få kvinner i innsatsstyrken. Jeg stortrives, sier ungjenta til HV-bladet. // 40 saniteten i utvikling Sanitetstjenesten i Heimevernet skal moderniseres, og kompetansenivået heves. Som et ledd i utbedringen blir personell med sanitet som primærfunksjon sendt på kurs for å videreutvikle sine ferdigheter innen førstehjelp. // 32 6 DE Øvelse POLITISKE Christiania PaRTIENE OM HV Hva mener politikerne om fremtidens Heimevern? Vi stilte forsvarspolitikerne eller rådgivere tre spørsmål om Heimevernet. Quipisit, vel dunt am inibh eummolor sis acipisl dolore modolen dreetue raesecte feugiam ad tie modionu llandreet do consequat luptate consequ ipsummo diamcorem amconsequi ex eu facidunt nissenit, sim irit duissequisi eleniam irit lute dolobor sim dion veliquate eum velit veliquis nim ex eugiat utat. juni 07 // HVbladet 3

4 HV-norge på kryss og tvers Fra Bonderomantikk til HV-øvelse 40 års tjeneste - nytt merke i HV Som førstemann i HV-12 fikk tidligere områdesjef, kaptein Torfinn Heggem HVs nye 40 års merke. Torfinn Heggem startet sin militære karriere som HV-ungdom allerede i Etter 41 år i Heimvernet, og hele 32 år som områdesjef hengte Torfinn Heggem uniformen i skapet for godt 1. februar i år. Kaptein Heggem ble offisielt takket av under IFO-møtet i januar. kaptein Heggem har gjennom hele sin periode hatt et særdeles stort engasjement både som leder, representant og ambassadør for Heimevernet i sitt lokalmiljø, uttalte Sjef HV-12 Lyder Karlsen da Heggem tidligere i år ble tildelt Generalinspektøren for Heimevernets plakett i gull. Forsvaret har lange tradisjoner med å påskjønne lang og tro tjeneste, samt god innsats. Derfor er nå serien med årsmerker utvidet til også å innbefatte et eget merke for 40 års tjeneste. Heimevernet har nå årstegn for tjeneste i og 40 år. ( 40 år: HV-12s tidligere områdesjef Torfinn Heggem mottok HVs nye 40års merke SKARPSKYTTER: For et par år siden ble Lars Jacob Galåen kjent som deltaker på TV2s bonderomantikk. I HV er han sersjant Galåen. Heimevernet trenger over fem tusen dyktige kvinner og menn hvert eneste år. Enten du er sykepleier eller gårdbruker med reality-bakgrunn - HV har en viktig jobb til deg. AV: Rune Haarstad PIO, region 2 Over 140 soldater var samlet hos HV-12 på Værnes for en såkalt oppkledningsøvelse. I løpet av en intensiv dag ble tidligere soldater «børstet støvet av», utstyrt med uniform og AG3. Med innskutt våpen, og klare til innsats ble de sendt hjem til sitt lokale HV-område. Frivillig gårdbruker For et par år siden ble Lars Jacob Galåen kjent som deltaker på TV2s bonderomantikk. I HV er han sersjant Galåen. Jeg tok UB-utdannelse på Værnes i 2003, og ser frem til dette, sier odelsgutten fra Røros. Egentlig ville ikke Forsvaret ha meg men jeg søkte allikevel befalsutdanning og kom inn. Det er morsomt å treffe igjen gamle kjente fra tiden her på Værnes, fortsetter han. Galåaen var i tillegg fast på militærlandslaget i skyting gjennom to år etter UButdannelsen. Nå er tiden inne for å gjøre en innsats i Røros og Holtålen HV-område. Jeg vurderer etter hvert å søke innsatsstyrken, en mer motiverende tjeneste for meg som er opptatt av skyting og friluftsliv. Det eneste negative er at jeg hadde ikke ventet å se den gamle grunnutrustningen - de nye stridsvestene må snarest mulig sendes opp til Røros, sier han. Frivillig sykepleier Anja Bergh er en av de andre nye HVsoldatene i Trøndelag. I det sivile jobber hun som sykepleier, og har vært mobiliseringsdisponert i Hæren etter at hun avtjente verneplikten i I den tiden vi hadde en mobiliseringshær var jeg på flere øvelser i nord, jeg rakk også en tur til Bosnia, forteller den 33 år gamle sykepleieren. Jeg søkte meg frivillig til HV-12, har også satt meg opp på liste som interessert i tjeneste i innsatsstyrken. Det er morsomt å komme seg bort fra hverdagen og opp av TV-stolen en gang i blant, sier hun og ler. ( 4 HVbladet // juni 07

5 Minnestund 17.mai ved bautaen ved Dolstad kirke Troppsjefskurs og øvelse Minnestund over falne ved bautaen Dolstad kirke i Mosjøen 17.mai. Tradisjonen tro ble det gjennomført minnestund med kranspålegging på morgenen 17 mai. Arrangementet som er et samarbeid mellom 17 mai komiteen i Mosjøen og Hv-14 har vært en tradisjon de siste årene. Til tross for dårlig vær med vind og regn var mange mennesker møtt opp for å hedre de falne fra 2. verdenskrig. Høytideligheten ble åpnet ved at 7.-klassingene Nora Friis-Vollan, Tonje Eilertsen, Petter Straum, Per Erik Krutnes, fremførte ord for dagen. De holdt en flott tale om hvor godt det var å bo i et fritt og demokratisk land uten krig og terrorisme, samt at de leste utdrag fra Nordahl Grieg s dikt, «til ungdommen». Etter sang av Mosjøen mannskor, ble det lagt ned krans av distriktssjef ved HV-14 oblt Jan E. Fransson. I sin hilsning ved kransnedleggingen minnet han blant annet om hva vi skyldte de som gav alt for at vi skulle kunne feire en fri 17 mai. Etter kransnedlegging ble arrangementet avsluttet med nasjonalsangen. Hvor HVmusikken HV-14 og Mosjøen mannskor førte an. ( Fjorten elever fullførte troppsjefskurs ved HV-18 mellom 16. og 27. april. Disse fikk også prøvd det de hadde lært på soldater fra Vadsø/Nesseby som var på øvelse. TEKST: Tor Sandø PIO, region 4 FOTO: Vegar Schwartz Fotograf, HVST P&I Kaptein og kursoffiser Geir Tjelde mener kurset var meget vellykket. - Mange av elevene ga uttrykk for at de ønsker å utdanne seg videre innen HVs kursrekker, sier Tjelde. Kurset gir opprykk for de som blir disponert i ny stilling med sersjants grad. Det anbefales at elevene bør praktisere i minst ett år i ny stilling før nytt kurs og eventuelt videre opprykk. Elevene etterspurte mer fysisk fostring og Tjelde anbefaler at fysisk fostring blir en del av kursprogrammet og får utdelt treningstøy og joggesko. Tjelde mener også at kursansvarlige i regionen setter seg sammen for å se på mulighetene til å lage en «pakningsplan/utstyrsliste». - Det er et faktum at HV betaler store summer til flyselskapene på grunn av overvekt når det kalles inn elever med alt av utstyr, sier kursoffiseren. Kurset ble gjennomført etter det nye kursprogrammet fra HVSKS, med den del lokale tilpasninger. Vadsø/ Nesseby HV-område stilte som føringsapparat med cirka 70 mann. Elevene gjennomførte leksjoner innen enkeltmannsferdigheter, skyting og lagsutdanning. Alle elevene besto prøvene med glans. Noen av tilbakemeldingene var at forlegningen var meget bra, elevene var positive, fasilitetene gode, men at maten var heller dårlig. Hentet fra: Rype-opptak 32 motiverte soldater ble resultatet etter at HV-12 arrangerte opptak til innsatsstyrken Dette opptaket viser at det finnes svært mange bra folk der ute, sier «Rype-sjef», major Ole Hermod Sandvik. - Det var meget god kvalitet på de soldatene vi fikk inn på dette opptaket, men vi har stadig plass til flere. De poteniselle innsatsstyrkesoldatene gjennomgår en rekke små og store prøvelser under det to dager lange opptaket. Erfarne områdesjefer trekkes inn som opptaksoffiserer. Innsatsstyre Rype teller nå 320 mannskaper og er på 77% av det styrken totalt skal være. ( FULL INNSATS: 3000 m er ofte en barriere for mange når de søker om opptak til både befalskoler og innsatsstyrke. juni 07 // HVbladet 5

6 // politikk Hva mener politikerne om fremtidens Heimevern? Vi stilte forsvarspolitikerne eller rådgivere følgende 3 spørsmål*: 1) Hvilke tanker har dere rundt forsvarsbudsjettet? Er det i dag et balansert forhold mellom de oppgaver som Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt skal løse, og tildelingen av økonomiske ressurser? 2) Kvalitetsreformen i Heimevernet gir oss et gripbart og mobilt Heimevern utrustet for å møte dagens trusselbilde og ivareta det territorielle ansvaret. Har vi i dag et relevant Heimevern som har funnet sin plass i Forsvaret? 3)Verneplikten sørger for at Heimevernet kan opprettholde sin operative struktur. Hvordan ser dere på dagens ordning med verneplikt? *HVbladet fikk ikke inn svar på spørsmålene fra SV før bladet gikk i trykken 6 HVbladet // juni 07

7 //politikk Arbeiderpartiet 1) Hvilke tanker har dere rundt forsvarsbudsjettet? Er det i dag et balansert forhold mellom de oppgaver som Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt skal løse, og tildelingen av økonomiske ressurser? Ja pr. dags dato må en si det. På sikt vil imidlertid flat reell budsjettutvikling, kombinert med en driftskostnadsvekst og teknologisk fordyrelse skape en ubalanse som gjør at Forsvaret kontinuerlig må omstilles mot et stadig mindre totalvolum. Det er derfor et viktig overordnet mål å få til samsvar mellom Forsvarets struktur, oppgaver og finansielle rammer. Når det gjelder Heimvernet spesielt, er mitt inntrykk at kvalitetsreformen er en av Forsvarets suksesshistorier. De tildelte økonomiske ressurser medfører at man både får gjennomført årlig treninger for mannskapene, samtidig som man får investert i nytt og kvalitativt bedre materiell. Men det er også klart at vi i fremtiden må sørge for at det er et balansert forhold mellom de oppgaver Heimevernet spesielt skal løse og tildelte økonomisk ressurser. 2) Kvalitetsreformen i Heimevernet gir oss et gripbart og mobilt Heimevern utrustet for å møte dagens trusselbilde og ivareta det territorielle ansvaret. Har vi i dag et relevant Heimevern som har funnet sin plass Venstre 1) Hvilke tanker har dere rundt forsvarsbudsjettet? Er det i dag et balansert forhold mellom de oppgaver som Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt skal løse, og tildelingen av økonomiske ressurser? Nei. det er nok ikke det. Og derfor legger Venstre vekt på det arbeidet som utføres, både med tverrpolitisk gruppe i Forsvarsdepartementet og hos Forsvarssjefen. Vi er spesielt bekymret for at det samlede landforvaret har et for lite volum. 2) Kvalitetsreformen i Heimevernet gir oss et gripbart og mobilt Heimevern utrustet for å møte dagens trusselbilde og ivareta det territorielle ansvaret. Har vi i dag et relevant Heimevern som har i Forsvaret? Ja, vi har i dag et meget relevant Heimevern med en meget viktig plass innenfor Forsvaret. Kvalitetsreformen med inndeling av innsats, forsterkingsog oppfølgingsstyrker med differensiert øvingsmønster av høy kvalitet og som oppfattes som meningsfylt for soldatene er viktig. På mine besøk rundt i landet har jeg fått inntrykk at det er stort engasjement og entusiasme i forhold til Kvalitetsreformen og hva den innebærer. Samtidig er det viktig at HV ikke stivner på sikt, og at det er i pakt med tiden og gjeldene trusselbilder. 3) Verneplikten sørger for at Heimevernet kan opprettholde sin operative struktur. Hvordan ser dere på dagens ordning med verneplikt? Allmenn verneplikt bør ligge som grunnprinsipp og basis for rekrutteringen til det norske Forsvaret. Dette vil etter min mening sikre forsvarsviljen og et forsvar av og for folket og nasjonen. I tillegg og ut fra et prinsipielt likestillingspolitisk perspektiv mener jeg at også at verneplikten bør omfatte både kvinner og menn. På den annen side er det pr i dag kun omlag 1/3 av det mannlige ungdomskull som gjennomfører førstegangstjenesten. Grunnen til dette er at det er Forsvarets funnet sin plass i Forsvaret? Jeg håper det, men jeg for min del vil også være opptatt av Heimevernets rolle i forbindelse med norsk Nordområde-politikk 3)Verneplikten sørger for at Heimevernet kan opprettholde sin operative struktur. Hvordan ser dere på dagens ordning med verneplikt? Venstre er for allmenn verneplikt som også kan brukes til å rekruttere vervede. Men vi er imot en verneplikt som utelukkende brukes som rekrutteringsbase for vervede. Vi er åpen for en kvalitativ forbedring av verneplikten ut fra et langtidsperspektiv for Forsvaret. Verneplikten knytter kontakt mellom folk og forsvar. Det er en langsiktig og viktig investering. Signe Øye, forsvarspolitisk talskvinne (AP) behov som skal være styrende for antall vernepliktige i tjeneste. Dette har igjen bakgrunn i vårt vedtatte forsvarskonsept med en nedbygget mobiliseringsstyrke til fordel for mindre og mer deployerbare stående innsatstyrker i de andre forsvarsgrenene. Derfor er jo HV den eneste forsvarsgrenen som i realiteten fortsatt underbygger behovet for fortsatt allmenn verneplikt i Norge i.o.m at det er en mobiliseringsstyrke som nyttiggjør seg av den kompetanse man har opparbeidet seg gjennom førstegangstjenesten. Odd Einar Dørum, forsvarspolitisk talsmann (V) juni 07 // // HVbladet 7

8 // politikk Høyre 1) Hvilke tanker har dere rundt forsvarsbudsjettet? Er det i dag et balansert forhold mellom de oppgaver som Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt skal løse, og tildelingen av økonomiske ressurser? Det er dessverre fortsatt en ubalanse mellom de oppgaver Stortinget har pålagt Forsvaret og de midler man bevilger. Gitt kostnadsveksten for forsvarsmateriell, et fortsatt høyt tempo i omstillingen av Forsvaret sett i sammenheng med kvalitetsforbedring og et høyt aktivitetsnivå ser Høyre et behov for å vurdere noe større bevilgninger til Forsvaret fremover. I vårt alternative budsjett for 2007 økte vi derfor rammen for forsvarsbudsjettet med 375 millioner kroner. Et modernisert og vesentlig forbedret Heimevern slik man nå ser bør være en prioritert del av en styrking av ressurstildelingen til Forsvaret. 2) Kvalitetsreformen i Heimevernet gir oss et gripbart og mobilt Heimevern utrustet for å møte dagens trusselbilde og ivareta det territorielle ansvaret. Har vi i dag et relevant Heimevern som har funnet sin plass i Forsvaret? Reformene i Heimevernet har vært blant de mest vellykkede delene av den omfattende omstillingen av Forsvaret. Heimevernet har gjennomgått en betydelig kvalitetsforbedring hva gjelder personell, materiell, trening og opplæring. Strukturen er effektivisert og forbedret og fremstår i dag som vesentlig bedre egnet til å møte dagens utfordringer og trusler. Gjennom å organisere strukturen i differensierte innsats-, forsterkningsog oppfølgingsstyrke har man gjort organisasjonen mer fleksibel og gripbar. Som den største komponenten i et evt. territorielt forsvar av Norge har HV i stor grad funnet sin nye rolle. Man må også sikre at det foreligger velfungerende og avklarte løsninger i forhold til å bistå politi og sivile myndigheter i krisesituasjoner. 3) Verneplikten sørger for at Heimevernet kan opprettholde sin operative struktur. Hvordan ser dere på dagens ordning med verneplikt? Høyre støtter dagens vernepliktsordning. Fremskrittspartiet Jan Petersen, forsvarspolitisk talsmann (H) Det er vanskelig å se at en annen ordning, for eksempel et rent profesjonelt rekruttert forsvar, vil kunne sørge for rekruttering av tilstrekkelig omfang og kvalitet til å dekke Forsvarets behov. 1) Hvilke tanker har dere rundt forsvarsbudsjettet? Er det i dag et balansert forhold mellom de oppgaver som Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt skal løse, og tildelingen av økonomiske ressurser? Fremskrittspartiet er bekymret over utviklingen i forsvarsbudsjettet. Vi ser at det i stor grad ikke er bevilget midler nok til å opprettholde den vedtatte struktur. Dette innebærer at oppgaver som pålegges Forsvaret ikke kan gjennomføres på optimal måte. For eksempel ser vi at antall øvinger og seilingsdøgn ikke er så høyt som det burde være. Heimevernet ser ut til å være i en bedre situasjon økonomisk enn resten av Forsvaret. Heimevernet har fremdeles, etter Fremskrittspartiets oppfatning, behov for ytterligere midler for å modernisere organisasjonen utstyrsmessig men også for å kunne øve mannskaper i større grad. 2) Kvalitetsreformen i Heimevernet gir oss et gripbart og mobilt Heimevern utrustet for å møte dagens trusselbilde og ivareta det territorielle ansvaret. Har vi i dag et relevant Heimevern som har funnet sin plass i Forsvaret? Fremskrittspartiet ser på Heimevernet som en stor og avgjørende ressurs for teritorialforsvaret. Heimevernets nye oppgaver er i stor grad tilpasset det faktum at resten av mobiliseringsforsvaret ikke lenger er operativt utenom de stående styrker. Men dette stiller helt nye krav til tjenesten og man bør her vurdere hvorvidt Heimevernet skal tilføres andre våpensystemer og mer ressurser. 3) Verneplikten sørger for at Heimevernet kan opprettholde sin operative struktur. Hvordan ser dere på dagens ordning med verneplikt? Fremskrittspartiet er positive til dagens ordning med verneplikt. Fremskrittspartiet er og positivt innstilt til en større andel av vervede soldater for å opprettholde et Per Ove Width, forsvarspolitisk talsmann (FrP) kompetansesterk Forsvar. 8 HVbladet // // juni 07

9 // politikk Kristelig Folkeparti 1) Hvilke tanker har dere rundt forsvarsbudsjettet? Er det i dag et balansert forhold mellom de oppgaver som Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt skal løse, og tildelingen av økonomiske ressurser? Når det gjelder forsvarsbudsjettet, mener KrF at dagens nivå er hensiktsmessig, men nivået for forsvarsbudsjettet i neste planperiode må vurderes ut fra den struktur som vedtas. Understrekingen av balanse mellom budsjett og struktur er viktig, å skape en slik balanse er nødvendig for å få til en rasjonell planlegging og ressursutnyttelse. Forsvarssjefen har vært god og tydelig i sin formidling på dette punktet. Han lar oss politikere få alternativene, viser hva følgene av våre valg er. Så må vi ta de nødvendige valgene. Det blir en spennende behandling av neste langtidsplan når den tid kommer. 2) Kvalitetsreformen i Heimevernet gir oss et gripbart og mobilt Heimevern utrustet for å møte dagens trusselbilde og ivareta det territorielle ansvaret. Har vi i dag et relevant Heimevern som har funnet sin plass i Forsvaret? Kvalitetsreformen i HV har vært viktig for å møte det nye trusselbildet. Vi har inntrykk av at det nye HV er preget av entusiasme, forsvarslyst og frivillighet og at styrkene er godt trent til å ivareta det territorielle ansvaret og de tildelte oppgaver. Dagens HV spiller en viktig rolle og ivaretar kompetanse som Forsvaret trenger. Diskusjonen rundt deltakelse i internasjonale operasjoner illustrerer med tydelighet hvor mye solid kompetanse HV innehar. Det kan med fordel arbeides videre med hvilke oppgaver HV skal ha i framtida når en ser det høye kvalitetsnivået som HV har nå. Det ser ut til at man har funnet en nyttig bruk av HV, at nivået og kampkraften er høy, og at det derfor ikke lenger er slik at HV oppfattes som irrelevant og eventuelt overflødig, tvert i mot. 3) Verneplikten sørger for at Heimevernet kan opprettholde sin operative struktur. Hvordan ser dere på dagens ordning med verneplikt? - Det er et viktig nasjonalt ansvar å sørge for at verneplikten er forankret i folket. Allmenn verneplikt er avgjørende for Forsvarets legitimitet, for at hele befolkningen skal Jan Sahl, forsvarspolitisk talsmann (KrF) se behovet for Forsvaret og for de relativt store beløpene som vi hvert år bruker på Forsvaret. - KrF mener også at det kanskje er behov for litt nytenkning rundt verneplikten, at vi kanskje kan se for oss en nyordning der begge kjønn avtjener en meningsfylt verneplikt, og der både militære, sivil-militære og rent sivile oppgaver kan utføres. Senterpartiet 1) Hvilke tanker har dere rundt forsvarsbudsjettet? Er det i dag et balansert forhold mellom de oppgaver som Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt skal løse, og tildelingen av økonomiske ressurser? Forsvarsbudsjettet må stå i samsvar til de utfordringene landet står ovenfor og de oppgavene Forsvaret er pålagt av Stortinget. Det er hele tiden en debatt hva som er «riktig» nivå på forsvarsbudsjettet. Det som har skjedd de siste årene i Forsvaret er at man gjennom en omstrukturering av fått en bedre operativ evne. Dette gjelder spesielt Heimevernet som nå har blitt styrket gjennom bedre utstyr - noe som vi vil ha fokus på at skal fortsette framover. 2) Kvalitetsreformen i Heimevernet gir oss et gripbart og mobilt Heimevern utrustet for å møte dagens trusselbilde og ivareta det territorielle ansvaret. Har vi i dag et relevant Heimevern som har funnet sin plass i Forsvaret? Heimevernet har gjennomgått store endringer de siste årene. Vi trenger å evaluere hvordan dette har gått, og vil ta tak i dette i forhold til arbeidet med Forsvaret Langtidsplan. Vårt foreløpige inntrykk er at dette har gått ganske bra, selv om vi føler det gjenstår en del på eksempelvis godtgjørelser spesielt til selvstendig næringsdrivende. Vi vil også få en debatt framover om Heimevernet kan brukes ute i internasjonale operasjoner. 3) Verneplikten sørger for at Heimevernet kan opprettholde sin operative struktur. Hvordan ser dere på dagens ordning med verneplikt? Senterpartiet mener at Heimevernet skal være en desentralisert, landsdekkende og identifiserbar del av det norske forsvaret. Heimevernet skal ha vakt- og sikringsoppgaver ved mobiliserings- og krigssituasjoner og bidra til å avhjelpe ved kriser i fredstid. Et sterkt heimevern er avgjørende for forsvarets tilstedeværelse i hele landet. Alf Ivar Samuelsen, forsvarspolitisk talsmann (SP) Senterpartiet mener at Norge skal ha et folkeforsvar basert på verneplikt. Allmenn verneplikt medfører at svært mange får en militær grunnutdanning. Dette er viktig for å skape gjensidig forståelse mellom forsvarsmakten og innbyggerne, og for å opprettholde forsvarsviljen og forsvarsevnen i folket. Kvinners rolle i den nye verneplikten blir et sentralt tema, det samme blir diskusjonen av førstegangstjenesten innhold, eksempelvis i forhold til det sivile samfunn. juni 07 // // HVbladet 9

10 // I-styrke Innsatsstyrken innen rekkevidde OPTIMIST: Anders Aandstad mener at den gjennomsnittlige HV-soldat har opptakskravene til I-styrken innen rekkevidde Innsatsstyrken er Heimevernets spydspiss. Snart er det duket for nye opptak, og i dette nummeret av HV-bladet presenterer vi de fysiske kravene, inkludert treningstips. TEKST: Oddbjørn Vistnes Journalist, HVST P&I FOTO: Vegar Schwartz Fotograf, HVST P&I Anders Aandstad er vår ekspert på området. Han jobber til daglig ved Norges Idrettshøgskole Forsvarets institutt. Der har han ansvar for ulike forskningsprosjekter rettet mot Forsvaret. Aandstads hovedprosjekt er «HV i bevegelse» et prosjekt som har som mål å kartlegge den fysiske aktiviteten og formen til soldater i Heimevernet. I dette nummeret av HV-bladet skal han gi noen nyttige treningstips til gutter og jenter som vurderer å søke innsatsstyrken. - Først vil jeg presisere at det er vanskelig å gi noen konkrete universelle tips som gjelder for alle. Behovene er forskjellige hos hver enkelt, og det er mange hensyn å ta. Folk har ulik treningsbakgrunn, ulik kroppsbygning og ulik tid til trening. Noen har skader å ta hensyn til, og trenger å følge et spesielt opplegg. Treningsfasiliteter spiller også inn, forklarer Aandstad. Noen konkrete tips har han likevel i ermet: 1) Det første man bør gjøre er å kjøre en test for seg selv, for å kartlegge formen. Testen vil avsløre hvor forbedringspotensialet er størst, og treningen bør bli lagt opp deretter. 2) Spesifikk trening. Tren på de samme øvelsene man skal testes i under opptaket. Når det gjelder løpstesten (3000-meter) vil jeg anbefale å løpe distansen flere ganger, for å bli vant med den. Da stiller man bedre forberedt, og det blir lettere å disponere kreftene underveis i løpet. Intervalltrening kan også anbefales, f.eks 4 drag på 4 minutter, hvor man arbeider på om lag 90% av maks yteevne. Dette er fin kondisjonstrening. Når man skal trene seg opp til styrketestene, kan det være lurt å lage seg en rutine. Ta f. eks én runde med øvelsene 10 HVbladet // juni 07

11 // i-styrke hver dag, med x antall repetisjoner. Det vil gi rask effekt. 3) Start å trene i god tid før opptaket. Desto senere man starter, desto høyere intensitet må man ha for å oppnå samme effekt. Da øker samtidig risikoen for skader. 4) Riktig progresjon. Det er lurt å begynne rolig for å unngå skader og få en positiv opplevelse med treninga. I så måte kan det også være lurt å supplere med andre øvelser underveis hvis man har overskudd til det. - Gjennomsnittsresultatene er ikke langt unna opptakskravene for i-styrken, forteller Aandstad. Han tror det først og fremst vil skorte på motivasjon og treningsinnsats hos dem som ikke klarer kravene. - Det som er så flott er at disse testene ikke krever avansert utstyr meter løypa kan man måle opp med bil. Sit-ups og push-ups kan man ta på soverommet. Hang-ups kan man ta i et bjørketre ute i hagen. Det viktigste er at man er litt disiplinert, og er motivert for oppgaven. Da er man kommet et godt stykke på vei, mener Aandstad. 5) Ta det rolig de siste dagene før opptaket, for å samle overskudd. // Fysiske krav opptak I-styrke 3000 meter: Gutter: 15 min. Jenter: 16 min. 30 sek. Push-ups: Sit-ups: Hang-ups: Gutter: 16 stk Jenter: 10 stk Gutter: 20 stk Jenter: 20 stk Gutter: 4 stk Jenter: 5 stk Han synes ikke de fysiske kravene er avskrekkende, og tror de fleste med litt innsats vil kunne klare dem. - Den gjennomsnittlige HV-soldat har disse kravene innen rekkevidde, mener Aandstad. Dette har han belegg for å si. - I 04/05 gjennomførte vi et pilotprosjekt der vi målte kondisjon og styrke til et utvalg soldater i HV-04. Det siste året har vi også testet kondisjonen om lag 700 vanlige HVsoldater fra hele landet Han er ikke skremt over testresultatene. TESTER: Aandstad står klar med stoppeklokken idet HV-soldatene kommer i mål juni 07 // HVbladet 11

12 // liveskytebane Svenskene kjøper Liveskytebanen Liveskytebanen: En av de svenske instruktørene prøver seg på Liveskytebanen. Det som startet med en god ide, et enkelt videokamera og et laken, er i dag blitt en eksportartikkel for Heimevernet. I slutten av mai hektet prosjektleder, major Øystein Omholt tilhengeren på bilen og tok turen over kjølen for å lære opp broderfolket. TEKST: Stian B. Støvland Redaktør, HVbladet FOTO: Vegar Schwartz Fotograf, HVST P&I Det var i Sogn og Fjordane i det gamle HV-10 ideen ble født i Omholt hadde fra sin tid i Politiet erfaring med filmskytebaner. Det var den typen hvor en ferdig film ble spilt på et lerret og politimannen skulle aksjonere i forhold til scenariet som utspant seg på lerretet, men det var ikke live. I HV-10 syslet de med noe av det samme. Et enkelt videokamera og et laken som lerret ble benyttet. En ide begynte å ta form i Omholts hode, og i dag har Heimevernet en Liveskytbane. Live fordi det ikke er snakk om ferdig innspilte scener, men et live spill foran kamera. Med et kamera på markører og et på vaktposten, og et lerret hvor hver av dem kan se den andre, spilles det et spill som er så nær opptil virkeligheten det er mulig å komme med skarpe skudd i våpenet. - Det gjør noe med deg når du har skarpe skudd i våpenet. Du forholder deg til et bilde på et lerret, men det er sterk realisme i dette, sier Omholt. Han presiserer at det ikke er et verktøy for skytetrening, men for å ta beslutninger. - I mange av scenariene vi spiller er løsningen diplomati. Med andre ord, fasiten er at soldaten ikke skal løsne skudd, sier han. Over Kjølen Omholt er i Sverige sammen med kolleger fra Heimevernets skole- og kompetansesenter for å lære opp instruktører i det svenske Hemvärnet. Svenskene har latt seg imponere av den norske Liveskytbanen, og har nå inngått en avtale med det norske selskapet FotoPhono om levering av 22 sett. Mye har skjedd siden lakenet fungerte som lerret, og på Hemvärnets Stridsskola (HSS) utenfor Stockholm fikk de svenske instruktørene både en innføring i den tekniske delen samt en praktisk prøve, noe som ga mersmak. - Han var seig, uttalte Bjørn Malmstrøm etter å ha fått forsøke seg mot en hissigpropp med kniv i linningen. Til slutt måtte han avfyre skudd. - Det er et levende menneske foran deg, og det gjør det hele veldig realistisk, sier 12 HVbladet // juni 07

13 // liveskytebane Amanda neste? Malmstrøm. Løytnant Lar-Gøran Bergstrøm er lærer ved HSS. Han har kjennskap til Liveskytebanen fra tidligere besøk på Heistadmoen, og er fornøyd med at også det svenske Heimevernet nå har fått sin første på plass. - Det blir så levende det kan få blitt uten at vi får skader på personell, mener Bergstrøm. - Du føler selv presset når du står der med skarpe skudd i våpenet og kanskje må avfyre skudd mot en levende person. Det viktigste er imidlertid ikke skytingen, men beslutningene du må ta. I mange tilfeller skal du jo ikke løse skudd, sier han. Norsk produkt Med unntak av produsentene av komponentene i Liveskytebanen er det et norsk produkt. Den er utviklet av HVSKS med Øystein Omholt som prosjektansvarlig, i samarbeid med norske FotoPhono på Gjøvik. Representanter fra FotoPhono var også med da de svenske instruktørene skulle læres opp etter å ha fått sin første Liveskytebane. De øvrige 21 settene skal fordeles ved Hemvärnets avdelinger rundt om i Sverige, og skal sørge for at Hemvärnssoldaten for best mulig trening. Samarbeid: Brigadegeneral Roland Ekenberg takker major Øystein Omholt for godt samarbeid. ILDSJELER: Øystein Omholt (midten) hadde med seg Henning Tollefsen og Morten Løvdal til Stockholm Det er behov for ildsjeler, også blant profesjonelle soldater. Svenskene hadde fått besøk av tre fra det norske Heimevernet. TEKST: Stian B. Støvland Redaktør, HVbladet FOTO: Vegar Schwartz Fotograf, HVST P&I Major Øystein Omholt hadde fått med seg major Morten Løvdal og løytant Henning Tollefsen til Sverige. For de tre gutta er Liveskytbanen mer enn en jobb. Det nærmer seg en lidenskap. - Det er viktig at det er med noen ildsjeler som brenner for dette, sier Løvdal og får støtte av prosjektansvarlige Omholt. - Ja, vi har vært veldig selektive i hvem vi har tatt med i vårt team. Resultatet er at det fungerer veldig godt, sier han. De tre er enige om at i svenskene har de samme utfordringene som i Norge. De må ha dyktige instruktører som kan faget og som kan styre figurantspillet med hard hånd. Scenariene har svenskene overtatt fra Norge, og de må de tillempe i forhold til det svenske regelverket. Så langt ser det bra ut for svenskene, mener de. - De er veldig engasjerte. De har jo allerede hatt to mann på kurs i Norge, og det er jo en fordel. Engasjementet smitter, sier Tollefsen. Skjulte talenter Løvdal og Tollefsen har fått litt erfaring som figuranter. Det vil si de får utløp for sine skuespiller-ambisjoner i form av spill foran kamera. I tur og orden møter de svenske vaktpostene forsmådde ektemenn, orienteringsløpere på villspor, fesstemte kamerater og en fredlig jeger i Løvdal og Tollefsens skikkelser. Løvdal og Tollefsen legger hele sjelen sin inn i rollefortolkningene, noe som bringer realismen enda et hakk videre. Det er tydelig at de trives med dette. - Det er viktig å bygge opp en pool med mennesker som har lyst til å drive med dette, sier Løvdal. Svenskene på sin side suger begjærlig til seg informasjonen som blir kastet ut i høyt tempo. - Det har gått veldig bra så langt. De har noen utfordringer, men jeg tror samtlige på dette kurset vil ta tak i det, sier Tollefsen. juni 07 // HVbladet 13

14 // liveskytebane Fornøyd sjef RIKSHEMVÄRNCHEF: Brigadegeneral Roland Ekenberg er godt fornøyd med å få på plass sin første liveskytebane Tilstede på Hemvärnets stridsskola var også den svenske HV-sjefen, brigadegeneral, Roland Ekenberg. Han var godt fornøyd med å ha fått den første Liveskytebanen på plass. TEKST: Stian B. Støvland Redaktør, HVbladet FOTO: Vegar Schwartz Fotograf, HVST P&I - Jeg fikk først se det under vårt årlige møte mellom de skandinaviske heimevernssjefene, og jeg fant raskt ut at dette passet også for oss, sier Ekenberg. Til tross for en litt ulik organisering er oppgavene for de norske og svenske heimevernssoldatene like, og Ekenberg er overbevist om at Liveskytbanen vil gi soldatene i det svenske Hemvärnet et løft. - Det handler om å respondere på forskjellige situasjoner og å gjøre rett i forhold til gjeldene lover og regler. Når må jeg bruke mitt våpen? Liveskytebanen har en stor styrke, og det er realismen i treningen, sier han. Brigadegeneralen har fått sin første Liveskytebane til Hemvärnets stridsskola utenfor Stockholm, og han har opsjon på totalt 22 sett til som skal spres over hele Sverige. Kongstanken er at alle HV-soldater skal få opplæring, men før det ser han noen utfordringer. Forskjellig regelverk - Systemet krever mye i form av å utdanne gode instruktører og markører. I tillegg må vi lage våre egne scenarier. Vi tar utgangspunkt i de som blir brukt i Norge, men forskjeller i regelverket gjør at vi løser enkelte oppdrag annerledes, sier han. Han er imidlertid overbevist om at når dette kommer på plass vil det styrke utdanningen av den svenske HV-soldaten. - Hvis det er bra for Norge er det bra for Sverige, mener den svenske HV-sjefen. - Vi har et godt samarbeid med HVSKS og Øystein. Vi har fått den dokumentasjonen vi trenger. Vi er også glade for å ha fått så god støtte fra generalmajor Brovold. Dette er et godt eksempel på godt samarbeid over kjølen, og det kan meget vel bane vei for et enda tettere samarbeid, avslutter Ekenberg. 14 HVbladet // juni 07

15 // salutt Heimevernet sørgjer for kanonfeiringar LØSKRUTT: Nivået på salluttering skal økes. Då folk reagerte på slurvete saluttering i samband med feiringa av prins Sverre Magnus sin fødsel, var det nok. No blir personar tilknytt Forsvaret sende på saluttkurs og Heimevernet tar hovudansvaret. TEKST: Thomas Gramstad Journalist, FMS FOTO: Vegar Schwartz Fotograf, HVST P&I Av: Det Det første kurset vart heldt i fjor av Artilleriets offisersforening. Fredag og laurdag i førre veke small dei gamle kanonane nok ein gong i Kongsvinger. Ein stor suksess, meiner kursleiar Svein Rune Hoksrød. I år som i fjor var det 36 personar som gjennomførde saluttkurset. Dei fleste deltakarane er anten vernepliktige eller offiserar i Heimevernet. Forsvarssjefen har bestemt at Forsvaret er ansvarleg for saluttering på seksten av festningane rundt omking i landet. Dermed tek dei over for ulike foreiningar som sjølv har drive saluttering på festningar utan militært nærvær. Heimevernet har ansvaret for ti av festningane, medan Sjøforsvaret og Hæren skal sørgje for saluttering på høvesvis fire og to festningar, seier Hoksrød. Salutteringa følgjer dei offisielle flaggdagane og viktige storhendingar, og er tufta på gamle tradisjonar. Men det er ikkje heilt ufarleg å vere kanonoperatør. Erfaring og teori Med artillerioffiserar som instruktørar og ein lege klar til aksjon, fekk dei 36 deltakarane ei grundig innføring i bruken av dei gamle festningskanonane. Tryggleika har alltid høgaste prioritet. Klassisk skyts Med den førre ordninga, då diverse foreiningar skaut med desse kanonane, var trykkleiken ikkje god nok. Men no vår vi folk som er trena til å handsame ordentlege salutteringar, fortel Svein Rune Hoksrød. Det trengs to eller tre personar for å avfyre saluttar med festningskanonane. Éin har i oppgåve å telje kor mange skot som er blitt avfyrte. Ifølgje Hoksrød er den kongelege salutten på 21 skot den vanlegaste og det er ein slik som vert gjennomført på 17. mai. juni 07 // HVbladet 15

16 // SANITET - En toppmotivert gjeng Rogaland Heimevernsdistrikt har som det eneste HV-distriktet i Norge en sanitetstropp på i-styrkenivå. Dette er en ressurs flere innsatsstyrker burde få, sier fungerende troppssjef, Tor-Arne Espedal, til HV-bladet. TEKST: Oddbjørn Vistnes Journalist, HVST P&I FOTO: Vegar Schwartz Fotograf, HVST P&I Espedal er sersjant og lagfører, men når både troppssjef og NK er fraværende er det Sandnes-mannen som styrer skuta. - Det er veldig enkelt for meg å lede denne troppen. Folk fungerer godt sammen, og lagene drifter seg selv. Vi har trent mye sammen, og vet hvordan vi skal løse forskjellige type oppdrag, sier Espedal. Fornøyd vikar HV-bladet møter troppssjefen under øvelse Hafrsfjord. Han kan ikke få fullrost sine elever nok. - Laget mitt hadde tilbud om å ligge innendørs under de første to dagene av denne øvelsen. Men folk valgte heller å sove ute til tross for at det regnet. Det vitner om at dette er en toppmotivert gjeng. - Det at vi tilhører innsatsstyrken gjenspeiles ofte i navnet. Folk er kjempegiret og kjempemotivert, skryter Espedal. Espedal forklarer hvorfor: - Oppdragene vi får tildelt er veldig givende. Vi ser at vi lykkes med det vi holder på med, og det er motiverende. Samtidig er vi opptatt av å søke nye utfordringer underveis, for å kunne utvikle oss videre, sier han. Under øvelse Hafrsfjord sto utfordringene i kø. Sanitets-soldatene fikk blant annet vist at de også behersker stridsteknikk. - Vi sto i sanitetsberedskap helt alene i et område da det plutselig dukket opp en varebil full av fiender. Vi tok kontroll over dem uten at de ble løsnet et eneste skudd.det er vel ikke vanlig kost at seks sanitetsoldater får ni fiender til å overgi seg UNIKT: HV-08 har som eneste HV-distriktet i Norge en sanistetstropp på I-styrkenivå fullstendig, sier Espedal stolt. - Vi trener lite på stridsteknikk i forhold til sanitet, men vi har trent såpass mye på det at vi begynner å mestre det. Jeg tviler ikke på at en innsatstropp hadde klart det, men jeg tror ikke folk hadde regnet med at en sanitetstropp kunne klare det samme, fortsetter han. Høyt kompetansenivå Espedal tillegger distriktssjefen i HV-08, Rolf Carsten Wold, mye av æren for at det ble opprettet en sanitetstropp på innsatsstyrkenivå i HV-08. Oberst Wold mente at en sanitetstropp på i-styrkenivå var nødvendig, og presset på for at det skulle bli en realitet, sier Espedal. Etter at troppen var blitt opprettet, startet prosessen med å rekruttere folk med sivil kompetanse. - Vi har tre ambulansearbeidere, en lege og fire sykepleiere som utgjør det profesjonelle helseapparatet i troppen. I tillegg har vi med tidligere sanitetssoldater, noen sykepleiestudenter og folk med sivil førstehjelpskompetanse fra frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Røde Kors Hjelpekorps, forteller Espedal. Espedal er av den oppfatning at de fleste opplever det som uproblematisk å skulle omstille seg fra det sivile yrkeslivet til en militær setting. - Vi som er profesjonelle helsearbeidere jobber med det samme sivilt, bare at vi har en annen farge på uniformen og ikke bærer våpen. Den eneste forskjellen er at vi må innstille oss på en annen måte i forhold 16 HVbladet // juni 07

17 // SANITET til at det er kommandolinjer, men det er ikke noe problem for vi har en god tone oss i mellom, sier Espedal. - Stridstekniske utfordringer kommer selvfølgelig i tillegg. Det er selvfølgelig også et annet sykdomsog skadebilde i en militær sammenheng, men ikke verre enn at vi omstiller oss rimelig kjapt til dette. Soldatene i troppen har mange jern i ilden. I tillegg til å bidra under øvelser, er flere av dem engasjert som instruktører og forelesere under diverse sanitetskurs og opptak i distriktet. - Troppen blir ikke bare brukt til å løse oppdrag, men også til kompetanseheving. Vi holder leksjoner for opptakene til innsatsstyrken og 016. Vi har også kjørt en del kurser for I-styrken og F-styrken, forteller Espedal. Manglende ressurser Troppen har opparbeidet seg et godt rykte, men Espedal innrømmer at det har kostet tid og krefter. - Vi har slitt med å få tak i alt materiellet vi ønsker, men ansatte i HV har bidratt på en god måte, og bistått oss i arbeidet med å få tak i det som mangler. - Fortsatt mangler vi endel utstyr, men forhåpentligvis vil vi se dette på plass innen rimelig tid. Oppsetningsplanene for Sanitetstropper har vært gjenstand for revidering i en tid, og vi har kommet med innspill om hva vi mener bør være med i disse. Selvfølgelig tar det noe tid fra vedtak til utlevering, dette vet vi alt om, smiler Lagføreren. I forkant av øvelse Hafrsfjord slet troppen med å få tak i en disponibel hjelpeplass. Løsningen ble å kjøre til Møre og Romsdal. - Det siste stuntet vi gjorde var å reise til HV-11 i Åndalsnes for å låne hjelpeplassen deres. Det ble en kjøretur på ca 16 timer, med 8 ferger hver vei en skikkelig Nijmegen marsj, smiler Espedal. Han benytter samtidig anledningen til å takke HV Behovet for en hjelpeplass var akutt. Det er en viktig installasjon i sanitetstroppen. Hjelpeplassen blir benyttet til å behandle pasientene inntil vi avleverer dem. Der kan vi jobbe i ly av vind, vær og temperatur, noe som er svært gunstig, sier Espedal. Espedal er fornøyd nå som brikkene er i ferd med å falle på plass, men skulle gjerne hatt flere ambulansesjåfører til rådighet. - Primært skal det være ambulansesjåfører på hvert lag, men det har det ikke vært på denne øvelsen. For å kjøre ambulanse er det nemlig påkrevd at sjåføren har sertifikat klasse C1. Jeg håper det er et problem som blir løst etter hvert, men det er ikke til å stikke under en stol at vi trenger penger til å utdanne sjåfører. Når det kommer på plass vil vi bli enda mer mobile, og kunne forflytte oss raskere. Sparer tid og ressurser Espedal ser helt klart fordelen ved å ha en sanitetstropp på innsatsstyrkenivå. - Jeg håper det er en ressurs flere innsatsstyrker får. Det å ha en sanitetstropp på i-styrkenivå gjør at man ikke er utelukkende avhengig av sivil beredskap. Espedal utdyper videre: - Desto høyere aktivitetsnivå og intensitet det blir i aktiviteten, desto mer vil soldatene merke fordeler med en god og kvalifisert sanitetsberedskap som tar seg av både planlegging og gjennomføring av helserelaterte situasjoner. Han mener at dette er en fordel for avdelingen troppen tilhører, da soldatene kan føle seg trygg på at behandling og evakuering av syke og skadde er ivaretatt. - Også i de mer trivielle sammenhengene er dette en fordel, man slipper å tenke på hvor nærmeste legevakt er, eller ringe til sivile ambulanser for småting. Vi kan ordne opp lokalt fordi vi har kompetansen og utstyret. Dermed sparer vi både tid og ressurser, avslutter Espedal. STOLT: fungerende troppssjef Tor-Arne Espedal er glad for den økte satsingen på sanitet i HV-08 juni 07 // HVbladet 17

18 // / leder utdanning 06 ØVELSE NIDAROS Storulykke på E6 En kollisjon mellom to busser, en personbil og en trailer satte HV-mannskap, redningsfolk og politi på tøffe prøvelser under torsdagens øvelse. 55 passasjerer satt i ulykkesbilene. TEKST: Håvard Zeiner Pressesenteret, Øvelse Nidaros Litt over klokka 1000 torsdag formiddag fikk politiet melding om en trafikkulykke i Klettbakkene sør for Trondheim. Et kvarter senere kom de første enhetene på stedet. Deretter ble veien stengt i begge kjøreretninger. Viktig markører Tre timer før ulykken ble meldt, ble 60 markører fra HVUV transportert til ulykkesstedet. Med god sminke og godt skuespill skulle de komme til å spille en viktig rolle i øvelsen. For skadeomfanget etter ulykken var stort. Mer enn 30 av de involverte spilte hardt skadd, mens 14 stykker var lettere skadd. Og det var ingenting å si på skuespillerprestasjonene til HVUV-soldatene. Flere vred seg i smerte, mens andre spilte mer eller mindre fortumlede passasjerer. Krevende redningsarbeid Som følge av den kraftige kollisjonen mellom kjøretøyene oppstod det en brann hvor svovelsyren i tankbilen ble antent, noe som gjorde redningsarbeidet enda mer 18 HVbladet // juni 07

19 // // innhold INNRYKK // statsrådsbesøk // samarbeid ØVELSE NIDAROS krevende. Svovelsyren som brenner danner nemlig svoveldioksid, og når dette blir transportert med vinden og treffer huden vil det etse. Det eneste som hjelper her er mye vann. - De som blir eksponert for svoveldioksid må spyles, sier øvingsleder i Sivilforsvaret Stein Yttereng. Han sier det er svært viktig at koordineringen fungerer som den skal, og at riktige personer transporteres inn til et slikt ulykkessted så fort som mulig. - Når det gjelder ulykker med farlig gods er kommunikasjon svært viktig. Hadde det ikke vært for gassutslippene kunne nemlig de hardt skadede busspassasjerene bli evakuert straks, sier Yttereng. Gassutslippene bidro dermed til å gjøre redningen ekstra vanskelig, og de skadede måtte få hjelp på stedet av sanitetssoldater i Heimevernet i halvannen time. Spylestasjon I mellomtiden ble det opprettet en redningsbase på vektstasjonen på Sandmoen noen hundre meter syd for ulykkesstedet. Her var representanter fra blant annet Røde Kors, Sivilforsvaret og AMK på plass. Brannvesenet bidro med å spyle skadde passasjerer rene for den etsende svoveldioksidene. En av dem som ble spylt rene var Christina Sangholt i HVUV. - Dette er kaldt, men ok å være med på, kunne Sangholt fortelle før sanitetsfolkene i HV løftet han over på en båre. Stoppet pressen Politiet var til stede med godt over 30 mann, og en time etter ulykken kunne nestkommanderende skadestedsleder, Ove Tokstad, gi følgende rapport: - Samarbeidet med Heimevernet fungerer bra, men for øyeblikket har vi ikke kontroll. To store vogntog glapp også forbi sperringene nederst i Klettbakkene. Disse ble imidlertid dirigert tilbake av politiet. En bobil som kom sørfra fikk imidlertid kjøre gjennom ulykkesstedet uten at noen prøvde å stoppe den. To frilansjournalister fra Adresseavisen som ville ta bilder av ulykken ble imidlertid stanset av politiet da de beveget seg for tett opp til ulykkesstedet. Holdt tidsplanen Litt over to timer etter de første enhetene kom på plass etter ulykken, var alle de skadede evakuert, samlet, renset og forflyttet. I stedet for å bli transportert til St.Olavs Hospital, ble de skadede passasjerene fraktet til sivilforsvarets anlegg på Granåsen. Dette tok litt over to timer og var helt i henhold til den oppsatte tidsplanen. Målet med øvelsen i Klettbakken var først og fremst å øve redningsenhetene og deres stab i en unormal hendelse i et gitt trusselbilde. juni 07 // HVbladet 19

20 // / leder utdanning 06 ØVELSE NIDAROS Navn: Vera Ofori-Kwaah Alder: 21 år INGEN FORDOMMER: Vera Ofori-Kwaah hadde forventet å bli møtt med fordommer da hun ble med i innsatsstyrke Rype i HV-12. Det ble hun ikke, og hun stortrives i Heimevernet. -Vi trenger flere jenter som Vera Vera Ofori-Kwaah er én av svært få kvinner i innsatsstyrken. Jeg stortrives, sier ungjenta til HV-bladet. FOTO: Vegar Schwartz Fotograf, HVST P&I TEKST: Oddbjørn Vistnes Journalist, HVST P&I HV-bladet møtte 21-åringen under øvelse Nidaros øvelse nr 3 i rekken for den smørblide trønderjenta. Hun føler seg godt ivaretatt. - Jeg forventet at det ville være en del fordommer både fordi jeg er jente, og fordi jeg er mørkhudet. Men der tok jeg feil, svarer Vera, med et smil om munnen. - Jeg ble tatt godt i mot av både befal og troppsmedlemmer. Da jeg ikke fikk til ting i starten, oppmuntret og hjalp guttene meg så godt de kunne. Det satte jeg umåtelig stor pris på, forteller Vera åpenhjertig. Vera har forholdsvis kort fartstid i innsatsstyrke Rype, men har rukket å gjøre et solid inntrykk på troppssjef Stig Moland. - Vera har sklidd rett inn, og gjør en utmerket jobb. Hun er med på å myke opp miljøet i troppen, fordi hun har egenskaper som guttene ikke har. Arbeidsmiljøet blir bedre, fastslår han. - Vi trenger flere jenter som Vera i Forsvaret legger han til. Kvinner er sterkt underrepresentert i Forsvarets avdelinger. Det har i den senere tid blitt iverksatt tiltak for å øke kvinneandelen i organisasjonen. Før måtte jentene på eget initiativ sørge for å bli innrullert. Nå får alle jenter det året de fyller 18 tilbud om å møte på sesjon. - Det er en unaturlig balanse. Det er ingen andre arbeidsplasser hvor man har en slik skjev fordeling mellom kjønnene. Nå får alle jenter det året de fyller 18 tilbud om å møte på sesjon. Det er i alle fall et skritt i riktig retning, mener Moland. Vera, som opprinnelig er fra Ghana, bestemte seg allerede i 10. klasse for at hun ville inn i militæret. «Vi trenger flere jenter som Vera i Forsvaret» 20 HVbladet // juni 07