Notat G-01. Grua gravplass Tilstandsvurdering av Gruatunnelen på Gjøvikbanen. Grua gravplass Tilstandsvurdering av Gruatunnelen på Gjøvikbanen

Transkript

1 Notat G-01 Grua gravplass Prosjekt: 2128 Til: Lunner Kirkelige Fellesråd v/kirkevergen Grindaker v/bente Nesheim Dato: Utarbeidet av: Ann Elisabeth Bøyeie Kontrollert av: Knut Boge 1

2 Innhold 1 Bakgrunn Tidligere undersøkelser Befaring Ingeniørgeologiske forhold i Gruatunnelen Tiltak i Gruatunnelen før sprenging for kistegravfelt Øvrige tiltak Referanser

3 1 Bakgrunn På oppdrag fra Grindaker og Lunner Kirkelige Fellesråd v/kirkevergen har Geovita as utført en tilstandsvurdering av Gruatunnelen på Gjøvikbanen i forbindelse med sprenging for kistegravfelt ved utvidelse av området for gravplasser ved Grua kirke i Lunner kommune. Planområdet ligger på det nærmeste ca. 30 m fra spormidt på jernbanen, se figur 1. Langs jernbanenes område som ligger nærmest planområdet er det både tunnel, Gruatunnelen, og relativt høye forskjæringer i berg rett nord for nordre påhugg til tunnelen. Sprenging av berg medfører vibrasjoner i grunnen og fare for steinsprut på området omkring sprengningsstedet. Det er knyttet usikkerhet rundt stabiliteten av berget i tunnel og forskjæring når dette blir påført vibrasjoner fra sprengningen. Bildet på side 1 i dette notatet viser Gruatunnelens påhugg i nord. Det nordøstlige hjørnet av utvidelsen av Grua gravplass planlegges ca. 30 m til høyre for toppen av skjæringen til høyre på bildet. 3

4 Figur 1: Utsnitt av plantegning utarbeidet av Grindaker, noe redigert. Grua kirke og eksisterende gravplass til venstre i figuren. Området med grønn farge er planområdet for utvidelse av gravplassen. Gjøvikbanen til høyre i figuren med Gruatunnelen, påhugget i nord og forskjæringen. Grua stasjon ligger nord for tegningsutsnittet. 2 Tidligere undersøkelser I forbindelse med planlegging av utvidelsen av Grua gravplass ble det i 2015 utført totalsonderinger, manuelle sonderinger og tatt opp en prøve til laboratorieundersøkelse på området som skal utvides til ny gravplass. I tillegg ble området befart av en geotekniker. Arbeidet ble utført av Løvlien Georåd og gjengitt i rapport /1/. Rapporten /1/ konkluderer i korte trekk med at dybde til berg i området der gravplassen skal utvides generelt er mindre enn 4 m og mindre enn 1,5 m i de fleste borhull. I tillegg ble det observert berg i dagen flere steder. Løsmassene består hovedsakelig av morene med torv/mold over. 4

5 Det er planlagt terrengsenking i området for ny gravplass. Basert på resultater fra grunnundersøkelser vil det bli behov for en del sprengningsarbeider for å komme ned på planlagt nivå for nytt terreng og nødvendig nivå for oppfylling av egnede masser for gravplasser. Det kan bli behov for å sprenge ned inntil 7 m i berg. 3 Befaring Gruatunnelen ble befart natt til 7. mars 2016 fra Robel med lift og godt lys. Fra Jernbaneverket stilte 3 mann i Robelen. Det var snøvær og -3 o C. Siden tunnelen er relativt trang ble det ikke behov for liften i tunnelen. Denne ble brukt noe ute i forskjæringen nord for tunnelen. Siden det hadde snødd relativt mye den siste uken før befaringen, og snøen dekket til store deler av forskjæringen i nord, ble det raskt klart at det ikke var mulig å danne seg et helhetsbilde av stabilitetsforholdene i forskjæringen nærmest utvidelsen av Grua gravplass. Forskjæringen bør derfor befares når det blir snøfritt og stabilt plussgrader. Forskjæringen og påhugget til Gruatunnelen i sør ligger rett SØ for plantegningen i figur 1. Forskjæringen i sør vil ligge relativt langt unna området der det skal utføres sprenging. Denne forskjæringen blir derfor ikke videre vurdert. 4 Ingeniørgeologiske forhold i Gruatunnelen Gruatunnelen er 278 m lang og befinner seg mellom km. 52,686 52,964 på Gjøvikbanen. Gjøvikbanen sto ferdig i 1902, og ble elektrifisert i Gjøvikbanen går på enkeltspor i gjeldende område og tunnelprofilet er lite, anslagsvis m 2. Bergartene i området rundt Grua tilhører Oslofeltet, et ca. 60 km bredt belte med kambosiluriske bergarter som strekker seg over 220 km fra Langesund i sør til Mjøs-området i nord. Bergartene er mellom millioner år gamle og er bevart takket være riftdalen (Osloriften) som ble dannet samtidig med seinere vulkanske episoder i karbon og perm, for ca millioner år siden /2/. Avsetningene i de geologiske tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur viser stor variasjon, fra mørke leirskifre, knollekalker og tykke kalklag til vulkanske askelag og øverst en tykk lagpakke med røde sandsteiner. Avsetningene i Oslofeltet er påvirket av både den kaledonske fjellkjededannelse og av den senere varmepåvirkningen fra permiske intrusiver. I Gruatunnelen ble det ved befaringen hovedsakelig registrert en relativt mørk, finkornig og hard hornfels. Hornfels er leirskifer som er påvirket av høy temperatur fra nærliggende smeltemasse fra dypet. Smeltemassen fra dypet danner i området rundt Grua dypbergarter som syenitter og granitter. Noen titalls meter inn i tunnelen fra påhugget i nord ble det 5

6 registrert en mørk finkornig bergart med lysere knoller. Dette kan være en varmepåvirket knollekalk. Nær påhugget i sør finnes en rosa, fin-middels kornig granitt, se figur 2. Bergartene, spesielt hornfelsen, har sprekker i flere retninger, men hovedsakelig ble det registrert spekker i 3 retninger i tunnelen. Dette gir en kubisk oppsprekking. Ett av sprekkesettene utgjør foliasjonen/lagningen i hornfelsen og har strøkretning tilnærmet parallelt tunnelen og et slakt fall på o mot NØ. I granitten nær påhugget i sør er dette sprekkesettet tilnærmet horisontalt. De to andre sprekkesettene har retninger NV-SØ og Ø-V, henholdsvis tilnærmet parallelt og på tvers av tunnelen. Disse sprekkene har steile fall på mellom o hovedsakelig mot NØ. Lagning og sprekker tilnærmet parallelt tunnelen i hornfels ved påhuggsområdet i nord er vist på bilde på side 1. Figur 2 viser oppsprekking i granitt nær påhugget i sør, samt sikring med bergbolter. De tilnærmet horisontale sprekkene gjør at tunnelen stedvis har en flat heng, se bilde side 1 og figur 2. Figur 2: Blokkig granitt nær påhugget i sør. Bergblokker avløses av 3 sprekkesett. Berget er sikret relativt systematisk med galvaniserte bolter. Sprekkene er stort sett åpne uten sprekkeinnfylling. Stedvis er det registrert 1-5 cm tykk sprekkeinnfylling som virker relativt fast. Dette kan skyldes at sprekkeinnfyllingen er frossen. Selv om hornfelsen ser småblokkig og løs ut, er det ikke mulig å få ned stein og småblokker med håndmakt. Stedvis kunne det se ut til at småblokkene ble hold på plass av is. Generelt er det mye is i tunnelen gjennom vinteren. Det hugges is flere ganger i uka. Dette tyder på åpne sprekker med en del vannlekkasjer ved plussgrader og nedbør/snøsmelting. 6

7 Det er i senere tid utført strossing/sprenging i venstre tunnelvegg, veggen nærmest Grua gravplass, i områder der det var for trangt og for å gi plass til utliggere. I den forbindelse ble det også utført bergsikring med bolter. Figur 3 viser utstrosset området med utligger, bolter og is i området nær påhugget i sør. Figur 3: Påhugget i sør med støpt portal sees til venstre i bildet. Videre mot høyre sees utligger i strosset nisje og bergkile avløst av 3 sprekkesett i granitt. Kilen er sikret med bergbolter. Til høyre i bildet sees isdannelse i veggen. Berget i tunnelen er sikret med bergbolter i flere tidsperioder. Det finnes enkelte svært korroderte bolter som trolig ble montert da tunnelen ble drevet rundt 1900-tallet. I tillegg finnes galvaniserte bolter, se figur 2, bolter med blå pulverlakkering og nyere grå bolter som er galvaniserte og pulverlakkerte, se figur 4. Disse boltene er uten korrosjon. Enkelte av boltene har store trekant-skiver. Det er også montert bergbånd et par steder, se figur 5. 7

8 Figur 4: Blå og grå galvaniserte og pulverlakkerte bolter i hornfels. Figur 5: Sikring av hornfels med bolter og bergbånd. 8

9 Det er støpt portal ved påhugget i sør. Ved påhugget i nord er det støp i tunnelveggen til venstre i bilde på side 1. I tillegg er det en ca. 10 m lang støp i vegg, vederlag og litt opp i hengen på siden nærmest gravplassen ca. 30 m inn i tunnelen fra påhugget i sør. Det er kalkutslag på støpene og noe steinreir. For øvrig ser de stabile ut. Noen titalls meter inn fra påhugget i nord er tunnelhvelvet sikret fra såle til såle med en granittblokk-mur, se figur 6. Hornfelsen på hver side av hvelvet er relativt sterkt oppsprukket. Hvelvet sikrer trolig en sprekkesone i tunnelen. Granittblokk-hvelvet ser ut til å være stabilt. Figur 6: Hvelv av granitt-blokker sikrer trolig en sprekkesone i hornfels i området. 5 Tiltak i Gruatunnelen før sprenging for kistegravfelt Før oppstart sprenging for utvidelse av gravplassen bør Gruatunnelen gås over med manuell spettrensk for å ta ned eventuelle mindre stein og bergblokker som kan falle ned ved vibrasjoner fra sprengingen. Med hensyn på forskjæringen i nord kan det bli behov for spettrensk og mulig også noe bolting. Dette vil bli avklart ved en eventuell senere befaring når bergskjæringene er frie for snø og is. 9

10 6 Øvrige tiltak I forbindelse med uttak av berg ved hjelp av sprenging til ny gravplass bør berget tas ut forsiktig, med små salver og god dekking med tunge skytematter. Dette for å unngå steinsprut ved sprenging og begrense vibrasjonene. Der høyden på berguttaket overstiger 4 m bør berget tas ut i 2 paller. Med hensyn på vibrasjoner fra sprenging er det beregnet et øvre vibrasjonskrav på 30 mm/s på Grua kirke. Vibrasjonsgrensen er basert på beregninger i henhold til NS8141:2001 /3/. I forhold til jernbanetekniske installasjoner i Gruatunnelen, som utliggere, porselensisolatorer og tremaster, alt fra slutten av 50-tallet/begynnelsen på 60-tallet, tåler disse trolig noe vibrasjoner. De inngår i et dynamisk system som tåler passering av tog. Jernbaneverket bør kontaktes for å få dette bekreftet, og om det finnes andre installasjoner langs jernbanen i gjeldende område som tåler lite vibrasjoner. Før oppstart sprenging bør det være installert en vibrasjonsmåler på Grua kirke, samt en måler i Gruatunnelen og en måler i forskjæringen i nord. Det må også tas høyde for at Jernbaneverket krever vaktmann på jernbanen ved sprenging for utvidelse av gravplassen, og at salvene kun kan skytes mellom togpasseringer («hvite tider»). I tillegg bør forskjæringen i nord og Gruatunnelen inspiseres etter at salver er skutt og før neste togpassering. 7 Referanser /1/ Løvlien Georåd (2015) Lunner Kirkelige Fellesråd. Grua gravplass, Lunner. Geoteknisk data- og rådgivningsrapport nr. 1, datert /2/ NGU (2006) Landet blir til. Norges geologi. Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni og Arvid Nøttvedt (red.), datert juni /3/ Norsk Standard NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. Geovita as Ann Elisabeth Bøyeie 10

11 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen Notat G-02 Grua gravplass Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen Prosjekt: 2128 Til: Lunner Kirkelige Fellesråd v/kirkevergen Grindaker v/bente Nesheim Dato: Utarbeidet av: Ann Elisabeth Bøyeie Kontrollert av: Knut Boge 1

12 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen Innhold 1 Bakgrunn Befaring Observasjoner Tiltak langs forskjæring nord Øvrige tiltak

13 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen 1 Bakgrunn På oppdrag fra Grindaker og Lunner Kirkelige Fellesråd v/kirkevergen har Geovita as utført en vurdering av stabiliteten av forskjæringen nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen i forbindelse med sprenging for kistegravfelt ved utvidelse av området for gravplasser ved Grua kirke i Lunner kommune. Planområdet ligger på det nærmeste ca. 30 m fra spormidt på jernbanen, se figur 1. Langs jernbanenes område som ligger nærmest planområdet er det både tunnel, Gruatunnelen, og relativt høye forskjæringer i berg rett nord for nordre påhugg til tunnelen. Sprenging av berg medfører vibrasjoner i grunnen og fare for steinsprut på området omkring sprengningsstedet. Det er knyttet usikkerhet rundt stabiliteten av berget i tunnel og forskjæring når dette blir påført vibrasjoner fra sprengningen. Gruatunnelen ble befart 7. mars i år. Vurderinger etter den befaringen er beskrevet i notat G- 01. Da lå det så mye snø i forskjæringen at det ikke var mulig å vurdere stabiliteten av berget i dette område. Dette notatet, G-02, beskriver forhold og tiltak i forskjæringen nord for Gruatunnelen. Området er markert med rød ring på figur 1. Bildet på side 1 viser forskjæringen nord for Gruatunnelen i retning mot Grua stasjon. Utvidelsen av Grua gravplass planlegges fra ca. 30 m til venstre for skjæringen til venstre i bildet. 3

14 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen Figur 1: Utsnitt av plantegning utarbeidet av Grindaker, noe redigert. Grua kirke og eksisterende gravplass til venstre i figuren. Området med grønn farge er planområdet for utvidelse av gravplassen. Gjøvikbanen til høyre i figuren med Gruatunnelen, påhugget i nord og forskjæringen. Grua stasjon ligger nord for tegningsutsnittet. Rød sirkel markerer området befart til dette notatet. 2 Befaring Forskjæringen nord for Gruatunnelen ble befart til fots på dagtid 7. juni 2016 i solskinn og +20 o C. Med på befaringen var Terje Hovda fra Jernbaneverket og undertegnede. Forskjæringen og påhugget til Gruatunnelen i sør ligger rett SØ for plantegningen i figur 1. Forskjæring i sør vil ligge relativt langt unna området der det skal utføres sprenging. Denne forskjæringen blir derfor ikke videre vurdert. 4

15 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen 3 Observasjoner Forskjæringen nord for Gruatunnelen, fra påhugget ved km. 52,964 og nordover i ca. 50 m, har bergskjæringer på begge sider av jernbanesporet, se figur 2, 3 og 4. Høyden på bergskjæringene er inntil m nær påhugget. Forskjæringen er trang og det er ingen grøft som kan ta imot større nedfall. Foten av bergskjæringene ligger ca. 1,5 m fra nærmeste skinne. Figur 2: Forskjæring nord for Gruatunnelen sett nordover i retning Grua stasjon. 5

16 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen Figur 3: Forskjæring mot NØ i retning Gruatunnelen. Figur 4: Forskjæring mot SV i retning Gruatunnelen. Utvidelse av Grua gravplass mot høyre i bildet. 6

17 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen Det er en del vegetasjon både på toppen av skjæringene og på skjæringsflatene. Røtter trenger seg ned i sprekker i berget og kan på sikt medføre avløsning av bergblokker. Friske brudd i bergarten langs forskjæringene viser at det i hovedsak er en hvit, middelskornet, granulær marmor. Marmor er opprinnelig kalkstein som er påvirket av høy temperatur fra smeltemasser, intrusiver, fra dypet. Forvitret overflate er bergarten mørk gråbrun og kan lett forveksles med hornfels. Nær påhugget til Gruatunnelen ble det registrert en mørk og finkornig hornfels. Det vises for øvrig til notat G-01 fra befaringen i Gruatunnelen for ytterligere beskrivelse av geologien i området. Bergartene har hovedsakelig spekker i 3 retninger. Dette gir en kubisk oppsprekking. Ett av sprekkesettene har en tilnærmet N-S retning med ca. 80 o fall mot øst, se figur 4. Det andre sprekkesettet stryker om lag NV-SØ og faller med mellom o mot sør, se figur 3. I tillegg finnes et tilnærmet horisontalt sprekkesett. Stedvis finnes løse stein og bergblokker i inntil en skoeskes størrelse. Det ble registrert to ca. 10 cm brede sprekkesoner med noe utrasing av mindre stein og grus langs bergskjæringen nærmest planlagt utvidelse av gravplassen, se figur 6. Sprenging vil trolig ikke medføre utrasing av større blokker. Berget ser hovedsakelig stabilt ut, uten sprekkeinnfylling, og det vurderes som lite sannsynlig at større blokker vil falle ned ved skånsom sprenging. Dette med unntak av blokker beskrevet i kapittel 4. Berget langs forskjæringen er uten sikring, men det er merket på 2 bolter i en blokk nær påhugget langs forskjæringen nærmest utvidelsen for Grua gravplass, se figur 6. 7

18 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen 4 Tiltak langs forskjæring nord Løs blokk på venstre side (østsiden) av påhugget tas ned med spett, se figur 5. Figur 5: Bergblokk ved påhugg Gruatunnelen. Det er tidligere merket bolter i 2 bergblokker rett nord for påhugget langs forskjæringen mot gravplassen. Merkene er så vidt synlige og må være noen år gamle. Disse boltene er ikke satt og bør være på plass før oppstart sprenging. I tillegg bør ytterligere 2 bolter settes i dette området, se figur 6. Alle bolter skal være fullt innstøpte, være varmforsinkede og pulverlakkerte og ha diameter Ø20 mm og lengde 3000 mm. Boltene skal være forsynt med skive, halvkule og mutter. 8

19 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen Figur 6: Nær påhugget til Gruatunnelen, bergskjæring nærmest utvidelse av Grua gravplass. Før sprenging anbefales berget sikret med 4 stk. bolter, 2 anvist tidligere og 2 anvist på figuren. 9

20 Vurdering av stabilitet i forskjæring nord for Gruatunnelen på Gjøvikbanen Før sprenging for utvidelse av Grua gravplass igangsettes bør vegetasjonen fjernes og hele forskjæringen gås over med grundig spettrensk. Dersom det under rensk blottlegges ustabile partier bør en bergkyndig person vurdere behov for ytterligere bergsikring. 5 Øvrige tiltak Som påpekt i notat G-01 bør uttak av berg ved hjelp av sprenging til ny gravplass utføres forsiktig, med små salver og god dekking med tunge skytematter. Dette for å unngå steinsprut ved sprenging og å begrense vibrasjonene. Der høyden på berguttaket overstiger 4 m bør berget tas ut i 2 paller. Med hensyn på vibrasjoner fra sprenging er det beregnet et øvre vibrasjonskrav på 30 mm/s på Grua kirke (se notat G-01). Krav til vibrasjoner i Gruatunnelen og forskjæringen settes til 25 mm/s. I forhold til jernbanetekniske installasjoner langs forskjæringer, master og sporveksel, tåler disse trolig noe vibrasjoner. Jernbaneverket bør kontaktes for å få dette bekreftet, og om det finnes andre installasjoner i gjeldende område som tåler lite vibrasjoner. Før oppstart sprenging bør det være installert en vibrasjonsmåler på Grua kirke, samt en måler i Gruatunnelen og en måler i forskjæringen i nord. Det må også tas høyde for at Jernbaneverket krever vaktmann på jernbanen ved sprenging for utvidelse av gravplassen, og at salvene kun kan skytes mellom togpasseringer («hvite tider»). I tillegg bør forskjæringen i nord og Gruatunnelen inspiseres etter at salver er skutt og før neste togpassering. Geovita as Ann Elisabeth Bøyeie 10