Mer fleksibel bruk av Startlån

Transkript

1 2013 Mer fleksibel bruk av Startlån Skien kommune Ann Kristin Engkvist Prosjektleder i Boligsosialt utviklingsprogram

2 Innholdsfortegnelse Forord: Målgruppen: Boligens verdi og makspris: Økt nedbetalingstid: Inntektskriterier: Sifo referansebudsjett: Avdragsfrihet: Fastrente: Tapsfond og tapsrisiko: Boligtilskudd: Markedsføring av Startlån: Referanser:

3 Forord: Startlån er ett av Skien kommunes virkemidler for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Skien kommune låner penger fra Husbanken for videre utlån til etablering eller opprettholdelse av nøktern og egnet bolig i Skien kommune. Forskningsrapporter og analyser viser at det bør være fokus på mer fleksibel bruk av Startlån, og at det er rom for å ta større risiko. Det er ønskelig at målgruppen for Startlån skal være de som har et varig boligfinansieringsproblem og som er vanskeligstilte på boligmarkedet. På bakgrunn av dette ble det i regi av Boligsosialt utviklingsprogram etablert en utredningsgruppe for å se på kommunens lånepraksis, og på ulike strategier og muligheter kommunen har til å bruke startlån på mer fleksible måter. Det er ønskelig å nå flere i målgruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. På bakgrunn av utredningsarbeidet ble det laget nye retningslinjer for Startlån. Resultatet av utredningsarbeidet ble lagt frem for programmets styringsgruppe som består av rådmannen og hans ledergruppe. Styringsgruppen har vedtatt det endelige resultatet av utredningen og de nye retningslinjene for Startlån. Utredningen godkjent i Bystyret Nytt Startlånsreglement vedtatt i Bystyret For å tenke helhet i det boligsosiale arbeidet i kommunen, er husstander som leier kommunale boliger prioritert ved at prosjektet «Leie til eie» er implementert i eiendomsenheten i kommunen. De som leier kommunal bolig skal følges opp tettere med tanke på videre boligkarriere. Dette er viktig da kommunal bolig er et midlertidig tilbud med 3 års kontrakter. Informasjon om Startlån skal gis allerede ved første kontakt med leietaker. Ved god oppfølging og planlegging i samarbeid med leietaker vil dette gi gode ringvirkninger for hele kommunen. Det nevnes også i Boligmeldingen (2013) at Startlånet kan medvirke til å frigjøre kommunale boliger til de som trenger det mest. Dette legger til rette for en større gjennomstrømning i den kommunale boligmassen. 1.Målgruppen: Definisjonen på hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet er i følge (Nou 2011 «Rom for alle»): Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd I følge Lars-Marius Ulfrstad (2011) er definisjonen på vanskeligstilt i boligsituasjonen slik: En person er vanskeligstilt når det er et misforhold mellom individets ressurser, og krav eller forventninger i boligsituasjonen I Skien kommune er følgende grupper definert som vanskeligstilt på boligmarkedet: - Funksjonshemmede 2

4 - Reetablering som f.eks. ved samlivsbrudd eller andre tungtveiende grunner - Vanskeligstilte på boligmarkedet som av ulike årsaker som økonomi, helsemessige og/eller sosiale problemer strever med å skaffe seg bolig på egenhånd 2. Boligens verdi og makspris: Det er viktig at det tydeliggjøres for søkere at de kan få lån til en nøktern bolig. I noen kommuner er boligens makspris nevnt i retningslinjene. Dette er ikke ønskelig i Skien Kommune da det vil føre til at enkelte boliger i områder hvor målgruppen tidligere har fått kjøpt boliger blir uaktuelle. I Skien kommune gis Startlån til kjøp av bolig som søker selv skal bebo. Boligen kan være borettslag- eller selveierbolig. Startlån skal finansiere rimelig bolig som er nøktern i forhold til areal og kostnader. Ved vurderingen av om boligen er nøktern, skal det legges vekt på husstandens størrelse og nødvendige behov. For boliger i borettslag legges både kjøpesum og andel fellesgjeld til grunn ved vurderingen av om boligen anses nøktern i forhold til pris. Det er eksempelvis en nøktern bolig om en familie på fem søker om lån til en enebolig, men dette gjelder ikke hvis det er snakk om et par uten barn. De må da søke på rimeligere alternativer. Det er markedets rimeligste boliger som kommunen har å tilby. 3. Økt nedbetalingstid: Det er i følge Boligmeldingen (2013) «Byggje-bu-leve» åpnet opp for 50 års nedbetalingstid for særlig vanskeligstilte på boligmarkedet. Det påpekes at dette gir en høyere samlet kostnad og en økende risiko for låntakeren. Dette tiltaket skal bare benyttes i særlige tilfeller. Dette kan gjelde der låntaker har en stabil inntekt og en stabil livssituasjon, og der alternativet er en dyr og uegna leiebolig. Dette kan for eksempel gjelde for de med en ufør-stønad. Regjeringen vil lage retningslinjer spesielt for disse tilfellene. Kommunal- og regionaldepartementet kom ut med en pressemelding datert Her står det at det skal sendes et forslag om forskriftsendring til startlånet på høring. Inntil ny forskrift er vedtatt, gjelder fortsatt eksisterende forskrift. Forskriftsendringen kommer som et resultat av boligmeldingen som regjeringen la fram tidligere i år. Skien kommune beholder 30 års nedbetalingstid, men for de mest vanskeligstilte kan det i særlige tilfeller gis en nedbetalingstid på inntil 50 år. I disse særskilte tilfellene skal egne retningslinjer som regjeringen utarbeider følges. 4. Inntektskriterier: Flere kommuner regner arbeidsavklaringspenger som «inntekt» god nok i startlånssammenheng. I følge Proba samfunnsanalyse (2012) er det 68 % av kommunene som inkluderer AAP. Dette betyr å ta en større risiko da AAP ikke er langvarig ytelse og kan få ulikt utfall for den enkelte. Noen begynner å jobbe igjen, noen går over på en ufør-stønad, mens andre igjen ender med sosialstønad. 3

5 Ved å regne AAP som inntekt nås et betydelig større antall potensielle låntakere. I følge bør saksbehandler ta hensyn til varigheten av inntekten, og ha fokus på hvilke muligheter lånsøker vil få i fremtiden. Samtidig ønskes det at saksbehandlingen bør tilpasses den enkelte søker. Definisjonen på hva som er varig inntekt anbefales å være fleksibel. Husbanken nevner at i mange tilfeller kan et midlertidig ansettelsesforhold innebære et inntektsgrunnlag som er tilnærmet like sikkert som et fast arbeidsforhold. I følge tall fra NAV sin statistikk (2012) om AAP ser vi hvilken risiko Skien kommune tar ved å inkludere AAP: Mange går over på en ufør-stønad eller tilbake til arbeid. Det er kun 6 % som går over til å motta sosialstønad. Det antas derfor at det utgjør et svært lite antall personer av de 6 % som søker Startlån. Risikoen ved å inkludere AAP er i henhold til dette ikke nevneverdig stor. Samtidig vet vi at den laveste satsen på AAP sannsynligvis er for lav til å kunne søke Startlån for enslige personer. Ved å åpne for AAP, kan det hjelpe par der den ene parten har AAP slik at alt av inntekt blir inkludert i totalbudsjettet. Skien kommune vil derfor inkludere AAP som beregningsgrunnlag ved søknad om Startlån. Når det gjelder andre stønader som individstønad, kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad er dette mer usikre inntekter som ikke kan medregnes, og som i større grad kan sammenlignes med sosialstønad. 5. Sifo referansebudsjett: Sifo ( Statens institutt for forbruksforskning) referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det viser kostnadene ved et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse, og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler o.l., og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l. I følge er referansebudsjettet ikke beregnet for personer i etableringsfasen. Husbanken anbefaler at satsen skal være retningsgivende, men at det åpnes for å bruke skjønn i den individuelle vurderingen. Alternativet er å se på husstandens reelle forbruk over en periode. I følge Proba samfunnsanalyse (2012) er det kun 6 % av kommunene som bruker satsen konsekvent. I en oppdragsrapport bestilt av Husbanken i 2012 er det blitt gjort en evaluering av Sifos referansebudsjett i arbeid med Startlånsvurderinger. ( Sifo 2012). Hovedkonklusjonen i dette arbeidet er at Sifos referansebudsjett og tilpasningen som Husbanken har gjort til budsjettet, ikke er spesielt velegnet som nedre grense for innvilgning av Startlån. Det finnes en rekke situasjoner der det både er mulig og fornuftig å gå under det anbefalte nivået for forbruk. Startlån er beregnet for økonomisk vanskeligstilte hushold, og mange av søkerne har allerede et kostnadsnivå som ligger betydelig under SIFOs referansebudsjett. 4

6 Denne konklusjonen er basert både på den praktiske erfaringen fra informantkommunene, vurderinger av de sentrale forutsetningene i referansebudsjettet, og Husbankens tilpasninger til dette. Det konkluderes videre med at det er viktig å gi rom for saksbehandlerens praktiske skjønn når det gjelder vurderinger av søkerens økonomi. Det er mye som taler for at det er store variasjoner i saksbehandlerens kompetanse om livsopphold og faktamaterialet som ligger til grunn for Husbankens anbefalinger. Sannsynlige følger av dette er at det er for store kommunale variasjoner i hva som legges til grunn rundt forbruk for å få innvilget Startlån. Dette gjør at målsetningen med Startlån ikke oppfylles og preges derved av fordelingsmessig ulikhet. På grunnlag av disse observasjonene er det utarbeidet et forslag til ny nedre grense for livsoppholdskostnader (Sifo 2012). Intervallet mellom SIFOs referansebudsjett og den nye grensen er det området der saksbehandleren må utøve sitt profesjonelle faglige skjønn i sin vurdering av om søkerne skal få innvilget Startlån eller ikke. I følge Sifo (2012) del 2 av rapporteringen, ble anbefalingene prøvd ut og diskutert med saksbehandlere i 7 kommuner fordelt over landet (Alta, Asker, Bergen, Hamar, Oslo, Raufoss og Sandefjord). Andre del av prosjektet støtter opp under de foreløpige anbefalingene fra første del, og har fungert som en god kvalitetssikring av resonnementene som ligger i del 1. Det er mange utfordringer knyttet til hvordan man regner ut funksjonelle budsjetter. I den forbindelse har Sifo utviklet en ny modell som kalles 5-års budsjett. I dette budsjettet bruker de 5-årsstandaren som utgangspunkt. 5-årsstandaren går ut på å ikke medregne utstyr og annet som har en levetid på mer enn 5 år i budsjettet. Hvitevarer, tv og pc er eksempler på utsyr som ikke kjøpes så ofte. Som en praktisk anvendelse av den nye livsoppholdssatsen basert på 5-årsbudsjettet, ble det foreslått et slags trafikklyssystem. Dette viser området der saksbehandleren må utøve sitt profesjonelle faglige skjønn i sin vurdering av om søkerne skal få innvilget Startlån eller ikke. Intervallet mellom SIFOs referansebudsjett og den nye grensen, oppgis med trafikklys-metafor: «Grønt lys» er der hvor livsopphold er på nivå med referansebudsjettet eller høyere. For saksbehandler er dette området uproblematisk når det gjelder levekostnader og søkers evne til å håndtere lånet. «Gult lys» er intervallet mellom referansebudsjettets og 5-årsbudsjettets livsoppholdssatser. I dette området er saksbehandler nødt til å bruke sitt profesjonelle skjønn for å se på søkers evne til å håndtere lånet. «Rødt lys» viser området der hvor det ikke er forsvarlig å innvilge en søknad på lån fordi det viser stort underskudd på budsjettet hos søkeren. Prosjektleder i det boligsosiale programmet i Skien har vært i kontakt med en av informantkommunene som deltok i evalueringen. Boligrådgiver her fortalte hvordan de arbeider med Sifo referansebudsjett, og hvilke tanker de har gjort seg om budsjettet. I påvente av en egen kalkulator for lavbudsjetthushold bruker de skjønn, og de har tett dialog med 5

7 søker. De avviker fra referansebudsjettet, og om søkere dokumenterer at de lever sparsommelig godtar de dette. De er flinke til å gi råd og veiledning og bruker flittig frarådningsplikten som beskrives i 47 i Finansavtaleloven. De viser til dette lovverket, gir råd og informasjon og i enkelte tilfeller godtar de et underskudd hvis dette virker realistisk. Ved bruk av frarådningsplikten skal søkeren motta dette skriftlig. Oppsummerende om ny beregning og 5- års standard: Husbanken innfører den foreslåtte 5-årsstandarden som nedre grense for Startlån. Husbanken implementer muligheter for det foreslåtte «trafikklyssystemet» i sin livsoppholdkalkulator for lavbudsjettshushold. Beregningene av stordriftseffekter er de samme i 5-årsstandarden som i referansebudsjettet. Skien kommune ønsker å følge anbefalingene som er gitt av Husbanken, og i påvente av egen kalkulator for lavbudsjetthushold vil følgene fremgangsmåte brukes: Forbruksutgifter til dekning av alminnelige levekostnader regnes ut med Sifo referansebudsjett. Dette budsjettet vurderes skjønnsmessig i tilfeller hvor husstanden antas å ha et lavere varig normalforbruk på forbruksutgifter. Husstanden må kunne vise til reelt forbruk. Det kan også legges inn stordriftsfordel for husstander som består av mer enn tre personer. Stordriftsfordelen bør ikke beregnes for de to første husstandsmedlemmene og bør ikke overstige 20 %. Ved vurderingen kan det ses på hva husstanden tidligere har greid seg med. Om det kommer endringer rundt reglene for stordriftsfordelen og Sifos referansebudsjett, vil Skien kommune rette seg etter dette. 6. Avdragsfrihet: Det nevnes i Boligmeldingen at betaling av avdrag på boliggjeld er en form for sparing. Avdragene kan for personer med lav inntekt gå utover og dermed belaste midlene som behøves til livsopphold. Dersom boliglånet er lite og risikoen lav, kan det være ønskelig å redusere nedbetalingen og i stedet prioritere midler til livsopphold. Gjennom individuelt tilpasset nedbetalingstid og avdragsfrihet kan kommunene avverge risikoen ved hvert lån. Bruk av maksimal nedbetalingstid og avdragsfrihet, bør primært være virkemiddel som blir brukt som buffer dersom låntakeren får betalingsproblemer. Også i følge Nova (2012) kan startlånet være et virkemiddel for å håndtere uventa økonomiske utgifter. Det kan være stor forskjell på muligheten til å bære uventa økonomiske utgifter for personer med lave inntekter, dersom låntakeren kan refinansiere et Startlån framfor å ta opp et forbrukslån. Skien kommune ønsker å kunne gi 5 års avdragsfrihet dersom låntaker kan dokumentere inntektsøkning eller reduksjon av utgifter i løpet av de neste årene. Avdragsfrihet i inntil 8 år kan benyttes for de som er særskilt vanskeligstilte på boligmarkedet. 6

8 7. Fastrente: I den nye boligmeldingen nevnes fastrente som et tiltak for de som er mest vanskeligstilte. Utfordringen blir at kommunen må dekke en eventuell overkurs om låntaker selger boligen. Om låntaker flytter innen kommunens grenser kan lånet bli tatt med videre til neste bolig, og på denne måten løses problemet. Boligmeldingen peker også på at selv om fastrente ofte er dyrere enn flytende rente, kan lån med fastrente være en rimeligere løsning enn å leie bolig. Overkurs kan også dekkes eksempelvis over kommunens tapsfond. Overkurs vil kun være aktuelt dersom dagens rentenivå er lavere enn den avtalte fastrenten, såkalt overkurssituasjon. Prosjektleder har vært i kontakt med en kommune som har delt sine erfaringer., også deres bruk av fastrente. For de mest vanskeligstilte anbefaler de 20 års fastrenteavtale. Dette gjøres for at låntakerne skal ha forutsigbarhet i sine utgifter. Kommunen benytter ikke overkurs ved salg av boligen, kun om låntakerne bryter fastrenteavtalen og ønsker å få flytende rente. Da blir overkursen beregnet. Kommunen dekker eventuelle tap med midler fra tapsfondet. I Nou (2011) sies det at fastrente ofte vil være dyrere enn flytende rente, men vil likevel kunne være lønnsomt. For noen lånsøkere står ikke valget mellom fast eller flytende rente, men mellom fastrente og husleie. Lånsøkere som får avslag på lån med flytende rente som beregnes fra kalkulasjonsrenten, kan få lån med fastrente. En person kan komme bedre ut med et lån med fastrente, enn å betale høy husleie for leid bolig. Nou (2011) tilrår en mer fleksibel bruk av startlån. Blant annet skal startlån gis med fastrente uten overkurskrav. Et eksempel fra Nou (2011): En alenemor med to barn leier en treroms leilighet til kr ,-. Hun ønsker å kjøpe en bolig til 1,7 mill kroner. Ved å se på ulike tiltak som boligtilskudd, løpetid og fastrente ble resultatet slik: kr minus 1275,- med 10 % tilskudd, kr minus 133,- med 20 % tilskudd, løpetid fra år kr minus 1265,- og med 10 års fastrente på 4,2 % går hun i pluss med kr 607,-. Vi ser da hvor viktig det er at saksbehandler vurderer ulike tiltak for å kunne hjelpe søkeren i denne prosessen slik at lån kan innvilges. Nou (2011) viser til at bare 5 av 78 kommuner i østlandsområdet benyttet fastrente i I 2005 brukte 13 % av kommunene fastrente regelmessig. Fastrenteavtaler kan ha en betydelig etableringseffekt. Husbankens 10-års fastrente er på 4,3 %, mens kalkulasjonsrenten er på 7 %. Differansen på 2,7 prosentpoeng er så stor at den tilsvarer et boligtilskudd på 20 % av kjøpesummen. Fastrenten kan derfor være et svært viktig redskap for å få flere vanskeligstilte i eid bolig. Husbanken har fastrentelån med ulik bindingstid. I tillegg til 10 års bindingstid tilbys også 3 års, 5 års og 20 års fastrente. Skien kommune skal gi låntakeren mulighet til å kunne velge mellom fast eller flytende rente. Renten er til enhver tid i tråd med Husbankens rentevilkår. Startlånsansvarlig skal informere låntaker om konsekvensene ved valg av rentebetingelse. 7

9 8. Tapsfond og tapsrisiko: Kommunen kan søke Husbanken om å sette av deler av tildelt tilskudd til tapsfond for Startlån. I 2005 ble ordningen stilt til ro siden mange kommuner hadde bygd opp store tapsfond. Kommuner med lite avsatte midler til dette kan fortsatt søke. Denne ordningen skal stimulere kommunene til boligsosial aktivitet og til økt bruk av startlån. Kommunen tar tapsrisikoen for de første 25 % av startlånets restgjeld, og staten tar de siste 75 %. Econ (2009) viser til at ordningen sikrer kommunen for store tap, men at de må selv håndtere de små tapene. Den normale risikoen tas av kommunen og Staten tar «katastrofe risikoen». Husbanken har gitt kommunene anledning til å påplusse husbankrenten med inntil 0,25 % til dekning av administrative kostnader uten at dette får virkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Skien kommune har ikke hatt store tap de siste fem årene ( ). I underkant av kr ,- i året. Dette er minimale tap i forhold til hvor mye som blir lånt ut. Pr i dag har kommunen i underkant av kr ,- satt av i tapsfond. Ved å være mer fleksible med Startlån, er det behov for å opprettholde sikkerheten. Kommunen ønsker derfor fortsatt å sette av midler til tapsfondet. Det er kommet forslag om å sette av deler av husbankrenten som kommunen har anledning til å påplusse til dekning av administrative kostnader til tapsfondet. Kommunen har mulighet til å påplusse husbankrenten med inntil 0,25%. Det er ønskelig å sette av 0,15% øremerket tapsfondet ved behov. 9. Boligtilskudd: Boligtilskudd er et av flere virkemidler Husbanken har for å nå de boligpolitiske målene. Asplan og Agenda Kaupang (2011) har på oppdrag for Kommunal- og Regional departementet gjennomført en evaluering av etableringstilskuddet og tilpasningstilskuddet. Boligtilskudd til etablering er et strengt behovsprøvd tilskudd som gis og utmåles i forhold til søkerens økonomiske situasjon. Bare de mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Tilskuddet er rettet inn mot fem typer tiltak a) kjøp av brukt bolig, b) nybygg, c) utbedring, d) spesialtilpasning av boligen for personer med nedsatt funksjonsevne, og e) refinansiering, særlig i situasjoner der boligen er godt tilpasset et spesielt behov og hvor den beste løsningen er at husstanden får beholde boligen. Boligtilskudd til tilpasning er et tilskudd som gis til eksisterende boliger, og særlig til gruppene eldre og funksjonshemmede og andre vanskeligstilte som bor i boliger som ikke er tilpasset et redusert funksjonsnivå og/eller sviktende helse. Denne tilskuddsordningen dekker to ulike formål: (ny) etablering i egen eid bolig og tilpasning i nåværende bolig. Målgruppene er noe ulike. For etableringstilskuddet er målgruppen bostedsløse, rusmisbrukere, flyktninger, funksjonshemmede og andre spesielt vanskeligstilte. For 8

10 tilpasningstilskuddet skal det vektlegges at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne fungere i boligen. Etableringstilskudd blir i hovedsak brukt til toppfinansiering til startlån. Nou (2011) viser til at boligtilskuddene kan hjelpe de mest vanskeligstilte. Tilskudd er et rente- og avdragsfritt lån som hvert år blir nedskrevet med 5 %, og som etter 20 år er totalt nedskrevet. Om boligeierne selger boligen før de 20 årene er omme skal det tilbakebetales en andel av tilskuddet tilsvarende hvor lenge de har eid boligen. Boligtilskuddene tildeles mellomstore og store kommuner da hovedtyngden av målgruppene befinner seg innenfor disse kommunene, og Husbanken har i tråd med dette valgt å prioritere bruken av tilskuddsmidlene der behovet er størst. Kommuner som er med i Boligsosialt utviklingsprogram skal prioriteres gjennom et langsiktig og forpliktende samarbeid. Boligtilskuddenes hovedfunksjon er å tilrettelegge for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i eid bolig, ikke å bygge opp egenkapital. Tilskuddet er det mest direkte tiltaket for å senke terskelen inn i eiermarkedet for vanskeligstilte. Nova (2012) har foretatt beregninger av eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet. De ser at 53 % av kommunale leiere og 37 % av ikke-kommunale leiere har økonomisk kapasitet til å eie bolig. Effekten av å tildele tilskudd tilsvarende 10 % av boligprisen, medfører en økning på 5 prosentpoeng i eierpotensialet for ikke-kommunale leiere, og 4 prosentpoeng for kommunale eiere. Når boligtilskuddet økes til 20 % blir eierpotensialet 9 og 7 prosentpoeng høyere. Effekten av dagens fastrente på 4,5 % på boliglånet er den samme som for et boligtilskudd på 20 %. Tilskudd til etablering: Tilskudd til etablering skal altså bidra til å skaffe egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskudd til etablering kommer gjerne inn som en toppfinansiering når en bolig skal finansieres. Undersøkelser viser at etableringstilskuddet er en utløsende faktor til å kunne få startlån å kjøpe egen bolig for husstander med lave inntekter. Unntak er husstander med svært lave inntekter eller med lave tidsbegrensende trygdeytelser. De som etableres i egen bolig oppleves å klare seg generelt bedre enn de som bor i kommunal bolig. Den tryggheten og forutsigbarheten som det gir å være etablert i egen bolig, legger grunnlag for bedre funksjon også på andre arenaer. Tilskudd til tilpasning: Tilskudd til tilpasning tildeles fra den enkelte kommune til enkeltpersoner som har behov for tilrettelegging i bolig. Det skal vektlegges at tilpasningsbehovet er av varig karakter. Tilskuddet skal dekke godkjente kostnader ved tilpasningen. Husbanken forutsetter at tildelte midler blir brukt i løpet av året. I 2013 har Husbanken holdt av en reservepott. Kommuner som bruker tilskuddet aktivt, kan 9

11 søke om ytterligere midler senere i år dersom tidligere tildelte midler er brukt opp og kommunen har konkrete saker som ikke kan løses uten tilskudd. Forskrifter for hver av ordningene, (tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning) er under utarbeidelse. Skien kommune har lånt ut 60 mill. i startlån i 2012, 3,5 mill. i etableringstilskudd og 2 mill. til tilpasning. Hittil i 2013 er det blitt lånt ut 2,2 mill. i etableringstilskudd og 1,7 mill. til utbedring. 10. Markedsføring av Startlån: I følge Econ (2009) er det ikke ideelt å la være å markedsføre ordningen. Ved ikke å markedsføre Startlånsordningen aktivt, kan det antas at det er de mest trengende og minst ressurssterke som ikke får tilgang til ordningen. Econ mener det er et underforbruk av Startlån i kommune-norge, og ved å bruke Startlån offensivt kan det gi store besparelser for kommunen. Med kreative og engasjerte saksbehandlere, god organisering og rutiner, bidrar dette til å styrke tilbudet til brukerne. For Startlånsmottakere som allerede har ytelser fra kommunen, kan det å eie bolig gi kommunen betydelige besparelser på sikt. Mer offensiv bruk av Startlån kan bidra til at gjennomsnittlig botid i kommunale boliger reduseres, ventelistene blir kortere, og det blir mer effektiv utnyttelse av de boligene kommunen har. Det å eie gjør at en god del mennesker får en tryggere hverdag og dermed et bedre liv. Det bidrar også positivt på andre livsarenaer, og på sikt kan Startlån bidra til å redusere etterspørselen etter andre ytelser og tjenester fra kommunen. Hvor lang saksbehandlingstid saksbehandler bruker på en søknad kan være interessant å undersøke ettersom det skal være en mer individuell saksbehandling og oppfølging av hver søker. Prosjektleder har vært i kontakt med en kommune som har deltatt i en slik undersøkelse. De var en av fem kommuner som deltok. De fikk et resultat på gjennomsnittlig 600 minutter i saksbehandlingstid pr sak. Dette var tiden som ble brukt på innvilgende søknader fra de ble mottatt til lånet ble utbetalt. En kommune brukte opp mot 1100 minutter. Det er ikke tiden som er det viktigste, men kvaliteten på saksbehandlers profesjonelle arbeid og resultater som teller. Det er viktig å se at noen saker er korte og enkle, og dermed ikke like tidkrevende. Dette kan være opplagte avslag, eller saker der all korrekt dokumentasjon medfølger ved første henvendelse. De mest vanskeligstilte i denne målgruppen oppgis å trenge mer tid og oppfølging enn andre. Markedsføring internt i kommunen om ordningen er hensiktsmessig. Det at ansatte som har kontakt med målgruppen har kompetanse om Startlånsordningen og kan informere sine brukere vil være en fordel og vil gagne hele kommunen. Om de kan fange opp mulige søkere, kan kanskje andre ytelser reduseres, og dette vil igjen gi besparelser for kommunen. Vi ser også at et nært samarbeid mellom saksbehandler for Startlån, gjeldsrådgiver, og saksbehandlere for bostøtte vil kunne gjøre at flere i målgruppen nås. 10

12 Det er ønskelig at ordningen blir styrket, slik at saksbehandlere kan ha tettere oppfølging med søkere i søkeprosessen. Oppfølging i etterkant er også svært viktig. Jo tettere oppfølging av den enkelte i målgruppen, jo bedre resultater og færre eventuelle mislighold viser undersøkelser fra kommuner vi har vært i kontakt med. Referanser: - Asplan Viak og Agenda Kaupang (2011) Evaluering av tilskudd til etablering og tilpasning av bolig - Boligmeldingen (2013) Byggje-bu-leve Meld.st Econ (2009) God praksis med startlån Utarbeidet for Kommunal- og regiondepartementet - Elling Borgeraas og Ragnhild Brusdal (2012) Livsopphold ved startlån En evaluering av Sifos referansebudsjett i vurdering av Startlån - Finansavtaleloven Justis- og beredskapsdepartementet - Lars-Marius Ulfrstad (2011) Velferd og Bolig om boligsosialt (sam-)arbeid - Nibr (2011) Boligkarriere for startlånssøkere Norsk institutt for by- og regionforskning - Nou (2011) Rom for alle Norges offentlige utredninger/regjeringen - Nova (2012) Effekter av boligsosiale virkemidler på individnivå fokus på eieretablering Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - Proba (2012) Virkninger av startlån Samfunnsanalyse/bedriftsrådgivning - Retningslinjer for startlån og tilskudd - Sifo referansebudsjett (2013) - Retningslinjer Skien kommune - Statistikk fra NAV - Erfaringer fra andre kommuner. Kommunenes nettsider, avisartikler, direkte kontakt via telefon eller e-post - Høringsutkast ( 2013) Reglene for startlån skal strammes inn Kommunal- og regionaldepartementet 11