Saksfremlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Ny GIV statusrapport.

Transkript

1 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Yrkesopplæringsnemnda Ny GIV statusrapport Innstilling Saken tas til orientering Ny GIV Ny GIV er en nasjonal dugnad for å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektets varighet er tre år, og er ferdig ved utgangen av Prosjektet er tredelt og består av delprosjektene: a) Overgangsprosjektet som skal se på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring. b) Oppfølgingsprosjektet som skal se på de ungdommene som faller utenfor opplæring og arbeidslivet. c) Statistikkprosjektet som lager felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen i prosjektet. Gjennom Ny GIV er det satt fokus på systematisk samarbeid mellom forvaltningsnivåene og skoleslagene for å styrke elevenes motivasjon og grunnleggende ferdigheter. Akershus fylkeskommune som skoleeier har med utgangspunkt i Ny GIV overgangsprosjektet lagt føringene for et utviklingsarbeid som både i bredde, tyngde og langsiktighet går utover det nasjonale prosjektets rammer, og som skal berede grunnen for varige praksisendringer i Akershusskolen. Dette samsvarer godt med Meld. St. 20 ( ) «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen» som beskriver profesjonalisering av alle nivåer i skoleorganisasjonen: Skoleeiere som prioriterer lærernes og skoleledelsens profesjonsutvikling, synes å nå lengst i å utvikle skoler med gode læringsresultater og læringsmiljøer. I samme stortingsmelding (Meld. St. 20) gis det mange ubestridelige indikasjoner på at skole- Norge er på rett vei. Videre at alle stortingsmeldingene som har kommet i de 10 siste årene og som omhandler grunnopplæringen, eller deler av den, representerer en stødig kurs over tid. Særlig er det grunn til å fremheve den betydelige fremgangen norske elever har på internasjonale tester som PIRLS, TIMS og PISA. Samtidig er stortingsmelding 20 også meget tydelig på hvilke elementer i Kunnskapsløftet som må forsterkes i årene framover for å øke kvaliteten ytterligere i grunnskolen og videregående opplæring:

2 a) I videreføringen av Ny GIV når prosjektperioden er over, er det viktig å løfte alle elevene. Både de svakt presterende, middels presterende og de sterkt presterende elevene må få utfordringer tilpasset sitt nivå. b) Målrettet arbeid med grunnleggende ferdigheter må foregå i alle klassetrinn og i alle fag i det 13-årige opplæringsløpet. c) Bruken av læringsstrategier må systematiseres og integreres i lærernes undervisnings- og vurderingspraksis i alle fag. Særlig gjelder dette på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. d) Opplæringen generelt må bli mer fleksibel og tilpasset den enkelte elevs forutsetninger, behov og talent. Et annet nøkkelbegrep er relevans, dvs. at elevene ser at de har bruk for det de lærer, og at denne opplevelsen ligger nært i tid og rom. Stortingsmelding 20 signaliserer at opplæringen må bli mer fleksibel og relevant særlig i videregående opplæring, og det må satses mer systematisk på gode kvalifiseringstiltak i overgangen vg2 lære. Gjennomføringsbarometeret Gjennom Ny GIV er det utviklet indikatorer for å måle effekten av prosjektet, og det er fastsatt nasjonale mål for sentrale indikatorer. Utviklingen i disse indikatorene blir hvert år pressentert i en rapport utarbeidet av Utdanningsdirektoratet (Gjennomføringsbarometeret). Den viktigste indikatoren i Ny GIV er andel som fullfører og består videregående opplæring innen fem år etter at de startet opplæringen. Figuren viser utviklingen de siste årene. Det nasjonale målet er å øke andelen som fullfører og består etter fem år til 75 prosent for kullet som startet i videregående opplæring i Utgangspunktet var at 69 prosent av 2004-kullet fullførte og besto. Andelen i Akershus ligger over landsgjennomsnittet, men Akershus har satt som mål å øke gjennomført og beståttprosenten fra 73 til 79 prosent. Figuren viser at 74,7 prosent av 2006-kullet fullførte og besto fem år etter at de hadde startet i videregående opplæring. Siden perspektivet i denne indikatoren er langt, og det tar lang tid før resultatene foreligger, ble det laget egne indikatorer som viser overganger mellom de ulike trinnene i videregående opplæring. For elevene som er på ett trinn i opplæringen det ene skoleåret, vurderes hvor i systemet de er neste skoleår. Det ble satt nasjonale mål også for disse indikatorene. Gjennomføringsbarometeret viser at Akershus ligger over det nasjonale nivået for alle tre overgangene, men økningen i andelen som har ordinær progresjon i opplæringen bør være større om vi skal nå målene.

3 En kritisk overgang i videregående opplæring, er overgangen fra yrkesfaglig Vg2. I normalløpet skal disse elevene ut i lære. Figuren viser at bare 22 prosent av elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram i Akershus går direkte over i lære, mens 28 prosent går videre på påbygging til generell studiekompetanse. Hele 24 prosent er ute av videregående opplæring viser figuren. Dette kan skyldes at elevene ikke har fått læreplass enda. Tallene er tatt ut per 1. oktober, og erfaring viser at noen flere får nok læreplass etter at disse tallene er tatt ut. Gjennom samfunnskontrakten som ble undertegnet av partene i arbeidslivet og staten i 2012, har partene forpliktet seg til å skaffe flere lærlingeplasser, og til at flere skal gjennomføre med fageller svennebrev. I Akershus ønsker skoleeier at skolene tar et større ansvar for hele opplæringsløpet. I dette ligger et ansvar for planlegging av en realistisk sluttkompetanse og bistand til den enkelte elev i arbeidet med å nå målet. For elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er det viktig å bli best mulig kvalifisert til å søke læreplass og at skolen bistår elevene i overgangen til bedrift. På denne måten ønsker skoleeier å oppnå målsettingen om økt antall lærekontrakter og opplæringskontrakter. Der elever har stryk eller IV i ett eller flere fag på Vg1 eller Vg2, må skolen gi tilbud om støttetiltak for å kvalifisere dem som søkere til læreplass. Faget prosjekt til fordypning (PTF) har blitt en stadig viktigere rekrutteringskanal til læreplass og skal så langt som mulig brukes aktivt i formidlingen til læreplass for den enkelte elev. Et annet område som kan øke gjennomføringsandelen, er å øke andelen som består av de som starter i påbygging til generell studiekompetanse. Figuren viser at Akershus kan ha noe og hente her, siden bare 43 prosent av elevene besto påbygging til generell studiekompetanse i Figuren viser også at det har vært en kraftig økning i antall elever som går påbygging til generell studiekompetanse, både i Akershus og i landet som helhet. Ca. 12 prosent av elever i Norge er elever i Akershus. Av påbyggingselevene er imidlertid 15 prosent akershuselever. Det betyr at Akershus har forholdsvis flere påbyggingselever enn resten av landet.

4 Akershus fylkeskommune viste i sak 53/12 til hovedutvalg for utdanning og kompetanse mulige tiltak for å bedre gjennomstrømmingen for påbygging til generell studiekompetanse. Fylkesrådmannen jobber videre med denne problematikken. Overgangsprosjektet Kjernen i Akershus fylkeskommunes utviklingsarbeid kan betegnes som en strategisk triade, tre hovedfokusområder, med underliggende tiltak, støtteverktøy, veiledningsdokumenter og rammeverk. Dette for å realisere Den gode Akershuskolen, som det foreslås å kalle satsingen når Ny GIV går over i drift i Oppbyggingen har mye til felles med det hovedutvalg for utdanning og kompetanse ble presentert for på studiereisen til Ontario høsten Den gode Akershusskolen: Strategisk triade Økt sammenheng i det 13-årige opplæringsløpet Økt relevans og kvalitet i opplæringen Økt gjennomføring i videregående opplæring Robuste samarbeidsstrukturer Evidensbasert kompetansebygging for lærere og ledere Kompetanse og verdier for livslang læring 1 Målrettetede tiltak Langsiktig,forutsigbar satsing 2 Støtteverktøy Veiledningsmateriell 3 Rammeverk for "Den gode Akershusskolen"

5 Nedenfor vil det bli redegjort for de ulike boksene i denne illustrasjonen, som alle er ulike sider ved en målrettet, langsiktig og forutsigbar satsing på utviklings- og forbedringsarbeid i akershusskolen. Deler av dette er presentert for hovedutvalget tidligere, men vi har valgt å presentere alt samlet slik at det totale innholdet i den videre satsingen blir tydeligere. Økt sammenheng i det 13-årige løpet Robuste samarbeidsstrukturer For å sikre en mest mulig sammenheng i opplæringen for elever i det 13-årige opplæringsløpet, ble det høsten 2011 opprettet fem Kvalitetsforum i Akershus. Disse foraene er opprettet som en varig struktur for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Kvalitetsforum vurderes som det viktigste organet på sikt for å kunne gjennomføre et tett samarbeid på tvers av skoleslagene i Akershus og for å kunne fylle målsettingen om et sammenhengende 13-årig opplæringsløp med et reelt innhold. IKO-modellen og bruk av verktøyet VOKAL IKO-modellen (Identifisering Kartlegging Oppfølging) er utviklet av Akershus fylkeskommune på grunnlag av NIFU STEPs forskning rundt årsakene til frafall i videregående opplæring. Modellen beskriver viktige indikatorer med klare kriterier for hva skolene må være oppmerksomme på for lettere å identifisere elever som er i faresonen for ikke å fullføre opplæringen på et tidlig tidspunkt. Negativ fraværsutvikling og eller karakterutvikling (eventuelt ikke vurderingsgrunnlag) er slike «røde lamper». En konsekvens av Ny GIV-satsingen er at også kritiske grunnleggende ferdigheter er integrert i modellen som utløsende faktorer for tettere elevoppfølging. IKO-modellen omfatter også forslag til ulike oppfølgingstiltak. Det er utviklet en felles modell for både ungdomsskolene og videregående skoler i fylket. Denne modellen er beskrevet nærmere i et veiledningshefte for IKO-arbeidet. I IKO-arbeidet er dessuten informasjonsflyten ved overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring kritisk for at elevene skal få en så god og tilpasset skolestart i videregående som mulig. Datateknologien muliggjør i dag integrasjon av ulike registreringssystemer og rask informasjonsoverføring mellom forvaltningsnivåene. I den forbindelse har Akershus fylkeskommune gått til anskaffelse av det digitale verktøyet VOKAL (Vurdering Og Kartlegging Av Læring). I samarbeid med leverandøren, er det utviklet en egen IKO-modul i programmet. Hensikten er at mottakende videregående skoler før skolestart får overført opplysninger om eksempelvis resultater fra kartleggingsprøver som viser elevenes nivå. Skolene kan da umiddelbart etter skolestart følge tett opp elever med kritiske grunnleggende ferdigheter og iverksette adekvate tiltak. Verktøyet har en like viktig rolle i oppfølgingsarbeidet mellom overgangene i videregående opplæring. Økt relevans og kvalitet i opplæringen Evidensbasert kompetansebygging for ledere og lærere I forbindelse med Ny GIV overgangsprosjektet har det vært gjennomført årlige nasjonale skoleringer i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter i regi av de nasjonale kompetansesentrene. En matematikklærer og en norsklærer fra hver Ny GIV-skole (72 ungdomsskoler og 34 videregående skoler) har deltatt etter hvert som kommunene gradvis har blitt faset inn i prosjektet. Akershus fylkeskommune innså tidlig at de nasjonale skoleringstiltakene ikke sikret en tilstrekkelig bred nok spredning av den kompetansen som er nødvendig for å få til

6 praksisendringer ute i skolene. Derfor startet Akershus fylkeskommune høsten 2011 med å arrangere egne etterutdanningskurs med følgende innhold: a) Klar tilknytning til evidensbasert forskning som sier noe om hva som gir gode læringseffekter i klasserommet. Ikke bare innrettet mot elever med Ny GIV-status, men også med overføringsverdi til den ordinære opplæringen. b) Kursene er praksisnære og har fokus på grunnleggende ferdigheter. Kursene gir deltakerne et rikt tilfang av ulike metoder og verktøy, og innsikt i hvordan elevene bevisst kan bruke læringsstrategier for å forstå lærestoffet de til enhver tid arbeider med. c) Kursene bygger på et bredt kunnskaps- og verdisyn. Dette innebærer et positivt elevsyn og at dannelsesperspektivet belyses og tematiseres. d) Kursene integrerer prinsipper for god klasseledelse og vurdering for læring. I sum har denne kompetansehevingen også som intendert effekt å forebygge og redusere omfanget av spesialundervisning ved å øke elevenes læringsutbytte i den ordinære opplæringen. Etterutdanningskursene har tre dagers varighet, og det er utviklet kurs for både fellesfaglærere og yrkesfaglærere. Totalt har om lag 1000 lærere deltatt fram til nå. Kursdeltagerne gir meget god tilbakemelding på disse kursene. I overgangen mellom prosjekt og videreføring til drift er det helt avgjørende at også skolelederne koples på for å sikre at kompetansehevingen fører til enda bedre klasseromspraksis. Rektorene og de assisterende rektorene på de videregående skolene i Akershus fikk i februar 2013 smakebiter på sentrale deler av Ny GIV-metodikken i regi av kursholdere fra Gyldendal. Det planlegges to oppfølgingsdager høsten 2013 for denne målgruppen. Denne oppfølgingen inneholder: a) Hvordan bedriver man, helt konkret, endringsarbeid på egen skole i tråd med hva evidensbasert forskning definerer som god undervisning? b) Hva karakteriserer god og effektiv møtekultur på egen skole? c) Hvordan håndterer man lærere som bedriver sin egen og private praksis? Dette er i tillegg en føring om at skolelederne i Akershus skal prioritere pedagogisk ledelse, være tettere på praksis ved egen skole og bygge opp støttestrukturer slik at lærerne blir trygge og pedagogisk kompetente i deres interaksjon med elevene. På sikt vil det utvikles en fast skolering som vil tilbys alle utviklings- og avdelingslederne ved de videregående skolene samt lederne i ungdomsskolen. FYR-prosjektet som en del av den allmenne videreføringen av Ny GIV FYR-prosjektet («Fellesfag Yrkesretting Relevans») er et delprosjekt i videregående skole innen den nasjonale Ny GIV-satsingen. I prosjektets startfase har yrkesrettingen vært begrenset til fagene engelsk, matematikk og norsk, men de øvrige fellesfagene vil også gradvis bli trukket inn. Hovedtiltaket i FYR-prosjektet er å utvikle og spre gode, yrkesrettede og relevante undervisningsopplegg. I Akershus er det laget en enhetlig mal for disse oppleggene. Dette gjelder både i det enkelte fellesfag og som en del av et tverrfaglig samarbeid mellom fellesfaglærer og programfaglærer. I Akershus er det også opprettet en egen fagside hvor undervisningsoppleggene skal kvalitetssikres før de blir gjort tilgjengelig for alle lærerne (og skolelederne) ved de videregående skolene i Akershus. Når prosjektperioden for Ny GIV er over, vil FYR-prosjektet gå over til å bli en del av den generelle satsingen på økt relevans i opplæringen i Akershusskolen i tråd med styringssignalene i stortingsmelding 20. I den forbindelse vil Akershus fylkeskommune også utarbeide et veiledningshefte for hva som er god

7 og relevant yrkesretting, knyttet opp mot grunnleggende ferdigheter og bruk av læringsstrategier. Kvalitetsbeskrivelse av «Den gode Akershusskolen» som eget prosjekt På møte i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 4. desember 2012, ble utarbeidelse av et rammeverk for kvalitet i skolen, og i pedagogisk ledelse, diskutert som en logisk oppfølging av studieturen til Ontario. Deler av arbeidet (se kulepunkt a og b) skal til høring våren I tillegg er det nedsatt en partssammensatt prosjektgruppe som skal arbeide med kvaliteten i det enkelte klasserom/verksted. Når det samlede dokumentet er ferdig høsten 2013, vil man i Akershus ha et rammeverk som definerer: a) Kjennetegn på kvalitet innen områdene skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse. b) Krav til pedagogisk ledelse (holdninger, kunnskaper og ferdigheter). c) Beskrivelse av Den gode økt, en «standard» for hva som kjennetegner den gode undervisningsøkta, herunder observasjonsskjemaer (andres observasjon og egenvurderingsskjema). Dette rammeverket vil være et utgangspunkt for alle videregående skoler i Akershus. Det bygger på den evidensbaserte praksisen som har kjennetegnet de Ny GIV-relaterte etterutdanningskursene, men favner i tillegg de kulturelle, ledelsesmessige og pedagogiske støttestrukturene som må være på plass for at lærerne kan lykkes med å få mest mulig ut av elevenes læringspotensial. Akershus fylkeskommune vil også invitere kommunene i fylket til å komme med innspill til og ta i bruk rammeverket. En politisk sak om den gode Akershusskolen kan ventes høsten 2013 eller på nyåret Økt gjennomføring i videregående opplæring Kompetanse og verdier for livslang læring Slutteffekten av det brede og langsiktige utviklingsarbeidet om Akershus fylkeskommune har igangsatt er til syvende og sist hvor mange elever og lærlinger som fullfører og består videregående opplæring. Her er det også viktig å påpeke at elevene og lærlingen ikke bare skal komme seg gjennom videregående opplæring. De skal også ha tilegnet seg en kompetanse som er relevant i et livslangt læringsperspektiv, og som spenner videre enn bare kunnskaper og ferdigheter: Elevene og lærlingene i Akershus, som i resten av landet, skal tilegne seg verdier som ikke bare borger for den gode skole, men som gjør dem til aktive bidragsytere til det gode og demokratiske samfunn. Et slikt bredt kunnskaps- og elevsyn støtter dessuten opp under selve forankringen og institusjonaliseringen av utviklingsarbeidet i stortingsmelding 20: Erfaring fra utdanningsreformer i Canada og Storbritannia tilsier at sentrale myndigheter bør gi en klar retning som skolene kan jobbe mot, og samtidig sikre at denne type prioriteringer ikke bidrar til et for snevert kunnskapssyn og innhold i skolen. Hva skjer med intensivopplæringen? I Akershus har kommunene og skolene blitt gradvis faset inn i prosjektet. Hovedtiltaket har vært intensivopplæring i lesing, skriving og regning i siste halvdel av 10. trinnet. Målgruppa er de 10 prosent svakest presterende elevene på kommunenivå som antas å ha forutsetninger for å bestå

8 et ordinært løp i videregående opplæring. Dette betyr at elever med spesialundervisning og som har omfattende støttetiltak fra før av, bare unntaksvis har fått tilbud om intensivopplæring i regi av Ny GIV. Totalt har om lag 1100 elever på 10. trinnet i Akershus gjennomført intensivopplæring vårterminen 2011, 2012 og Elevene og deres foresatte som har takket ja til dette tilbudet har i hovedsak vært meget fornøyde med opplæringen og føler at de er mer motivert for å påbegynne videregående oppæring. Den langsiktige effekten at elevene fullfører og består videregående opplæring er det for tidlig å si noe om. Det ser likevel ut til at Ny GIVelevene i mindre grad slutter i videregående samt at de i mindre grad foretar omvalg sett i forhold til elever i sammenliknbar gruppe. Sommerskolesatsingen 14. mai 2012 vedtok Fylkestinget at det skal være sommerskoletilbud i alle akershusregionene, og at tilbudene skal spisses mot elever med svake grunnleggende ferdigheter i overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring samt i overgangene på videregående nivå (FT 36/12). Sommerskolesatsingen blir i hovedsak dekket gjennom statlige tilskuddsmidler. Hovedfunnene i evalueringen av tilbudene i Akershus sommeren 2012 var at: a) Totalt hadde tilbyderskolene en kapasitet på om lag 350 plasser. Til tross for et omfattende rekrutteringsarbeid ble bare 25 prosent av plassene benyttet. Totalt deltok 28 elever med Ny GIV-status. b) Elevene som deltok og besvarte evalueringsskjemaene var med få unntak godt forøyde/meget fornøyde med tilbudene de fikk. Sommerskoleaktivitetene i Akershuskolen 2013 vil i hovedsak ha samme dimensjonering og innhold som fjorårets, men med en større andel av tilskuddsmidlene brukt til elever på videregåendenivå som har strøket til eksamen (ståkurs). Dessuten har sommerjobber som mulig inngang til læreplass kommet inn som et nytt nasjonalt satsingsområde. Rekrutteringsarbeidet i Akershus vil bli igangsatt enda tidligere enn tilfellet var i fjor for å fylle opp mest mulig av plassene. I det store bildet vil imidlertid ikke sommerskole være noe nøkkeltiltak i det langsiktige utviklingsarbeidet Akershus fylkeskommune som skoleeier har igangsatt. Til det er kostnadene forbundet med planlegging og gjennomføring for store sammenliknet med hva som er realistiske og mulige målbare og isolerbare effekter. For enkeltelever kan imidlertid deltakelse på sommerskole ha en positiv innvirkning på egen skolesituasjon. En sak som sammenfatter sommerskoleaktivitetene i Akershusskolen sommeren 2013, herunder evaluering, vil i løpet av høsten 2013 bli lagt fram for hovedutvalget for utdanning og kompetanse. Rådmannens anbefalinger Gjennomføringsbarometeret viser at Akershus har framgang i resultatene. Rådmannen vil følge utviklingen tett. Særlig overgangen Vg2 og ut i lære samt avslutning på Vg3. «Den gode akershusskolen» viser at Akershus fylkeskommune, som skoleeier, har en klar og langsiktig strategi, ut over prosjektperioden for Ny GIV, for å få til en enda bedre klasseromspraksis. I dette arbeidet vil et fortsatt tett samarbeid med kommunene gjennom kvalitetsforaene være avgjørende for å lykkes.

9 Oslo, Tron Bamrud Saksbehandler: Jorunn Lajord, Hans-Olav Gammelsrud og Øyvind Sæteren