Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda 03.06.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 03.06."

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 12/13 Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv - orientering om fremdrift og prosess 13/13 Årsrapport fra lærebedrifter /13 Ny GIV - statusrapport 15/13 Status for oppfølging av opplæringssituasjonen hos Leslie Vinterbro AS og Leslie Kolbotn AS Eventuelt Det vil innledningsvis i møtet bli gitt en presentasjon med tittel «Riksrevisjonens undersøkelse av fagopplæring i bedrift»

3 Sakertilbehandling

4 Sakertilbehandling

5 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv orientering om fremdrift og prosess Innstilling 1. Det utarbeides en skolebruksplan basert på en gjennomgang og analyse av eksisterende skolebygg våren Våren 2014 legges det frem en sak om skolestrukturen i et 20-års perspektiv. Saken sees i sammenheng med planforslaget fra Plansamarbeidet, som er planlagt lagt frem i mars Det nedsettes en prosjektgruppe med leder som har ansvar for å gjennomføre arbeidet. Sammendrag Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med personer i løpet av de neste 20 årene. Sammenlignet med skoleåret , er det behov for 4767 flere elevplasser fram mot 2033 (et 20-årsperspektiv) i Akershus. Allerede i 2021 (om åtte år) er det behov for 1675 flere elevplasser. Brutt ned på region får vi følgende tall: Elevplasser skoleåret Økning fra 2012 til 2021 Økning fra 2012 til 2033 Fylket Asker og Bærum Follo Romerike Nedre Romerike Øvre Romerike Asker og Bærum har en gradvis vekst, men det kan det være noe usikkerhet knyttet til utbygging av Fornebu. Her kan elevtallsveksten blir vesentlig høyere enn SSB tall tilsier. Det er i regionen allerede igangsatt noe høyere utnyttelse av skolebygg som følge av endret søkemønster, men situasjonen må uansett følges tett. Både på nedre Romerike og i Follo kommer veksten relativt

6 raskt, og det bør planlegges for nye ferdigstilte skoler for begge disse regionene i perioden fra Eksisterende skoler er allerede meget høyt utnyttet, og det må derfor arbeides med midlertidige tiltak for å løse elevplassbehovet til nye skoler står ferdige. På øvre Romerike står nye Jessheim videregående skole ferdig 2017, og denne tar av for endel av veksten, men behovet for enda en skole kommer raskt. Det kan vurderes å utvide nye Jessheim videregående skole med ytterligere 5000m2 slik det er muligheter for. Erfaring tilsier at det tar om lag 5 år fra man begynner planlegging av nye skolebygg til bygg står ferdig. Stortingsmelding 20 som blant annet gir en evaluering av kunnskapsløftet kom våren Det kan medføre nye og endrede krav blant annet til utdanningsprogram og dimensjonering. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Under behandling av ØP i juni 2012 ble følgende verbalforslag vedtatt: «I lys av den oppvurderte elevtallsveksten fylket står ovenfor, er det behov for å se på skolestrukturen i fylket på nytt. Skolestrukturen må sees i en 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Det fremmes en sak om hvordan man kan organisere dette arbeidet, også sett i lys av areal- og transportplanlegging.» Som det fremkommer av vedtaket legges det opp til et planarbeid som vil kreve et bredt, tverrfaglig samarbeid innenfor regionalt utviklingsarbeid, samferdsel og folkehelse i tillegg til videregående opplæring. Avdeling for videregående opplæring har sammen med de andre avdelingene i sentraladministrasjonen startet samarbeidet om en plan for skolestrukturen i et 20-års perspektiv og se muligheter for å dekke behovet for skoleplasser i sammenheng med kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand. Problemstillinger og alternativer Behovet for skoleplasser på kort sikt er mer forutsigbart da prognosene er sikrere. Årlig legges det frem sak om dimensjonering av skoletilbudet for kommende skoleår. I ØP blir det årlig lagt frem tall for kommende 4 års periode basert både på GSI/SSB tall. Skolebygg, samarbeid med Eiendomsforetaket Avdeling for videregående opplæring har tett samarbeid med eiendomsforetaket. Det er nå bestilt og igangsatt gjennomgang av reguleringsplaner og utstyrsbehov, samt kartlegging av eksisterende bygningsmasse. I dette arbeidet vil det bli vurdert hvilke muligheter for kapasitetsutvidelse og eventuelt utbyggingspotensial som finnes i skolene fylkeskommunen allerede disponerer. Basert på denne analysen vil det bli presentert en skolebruksplan våren Videre er det igangsatt arbeid for å se hvilke muligheter som finnes med tanke på nye tomter for skolebygg, først og fremst i sentrale pressområder. Utdanningspolitiske utfordringer Endringer i skolestrukturen og måten man «tenker skole på» er en faktor som må tas med inn i dette arbeidet. Skolen er i endring, og blant annet vil kravet om at elever med stryk eller IV ikke får mulighet til å gå videre til neste trinn, og en garanti om læreplass eller tilbud om skolen innen 1.10 hvert år kreve flere skoleplasser og økte kostnader. Elevene har lovfestet rett til ett av tre valg, og selv om man kan forsøke å styre valgene er det i siste instans elevenes søkemønster som påvirker dimensjoneringen og tilbudsstrukturen. Elevenes valg harmoniserer ikke alltid med næringslivets behov. Fokuset på samarbeid med kommunene, grunnskolenivå, er viktig

7 blant annet for å sikre god og rett rådgivning for på denne måten å kunne påvirke elevenes valg og minske feilvalg. Skolen er også en viktig aktør i opp mot arbeidslivets behov for kompetanse, både med tanke på fremtidige behov, men også for å sikre videreføring av kompetanser innen «små og verneverdige fag». Tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og fokus på rådgivning vil være sentralt fremover. Avdeling for videregående opplæring har igangsatt et arbeid med å utarbeide mulige scenarier for hvordan skolen kan bli seende ut fremover, og hvilke funksjon et skolebygg bør ha utover å være en opplæringsarena (skolen som regional utviklingsaktør). Føringer fra sentralt hold vil også kunne påvirke behovet for areal og utforming av skolebygg. Utdanningssektoren er en helhetlig utviklingsaktør, og den aktuelle saken tar i seg mer enn vekst og analyse. Videregående opplæring har en viktig rolle i samfunnet blant annet i forbindelse med folkehelse og næringsutvikling. Det har de siste årene vært sterkt fokus på andelen ungdom som ikke fullfører videregående opplæring, og hva kostnadene er for samfunnet. Skolen har en viktig rolle som arena hvor de aller fleste ungdommer befinner seg, og har således en unik mulighet til å påvirke og motivere elevene til å fullføre og bestå. Lærerens rolle blir stadig trukket frem som viktigste faktor for elevenes gjennomføring, og videre fokus på klasseromsledelse og relasjonskompetansen blir viktig i skolen fremover. Elever som fullfører og består videregående opplæring er både mer aktive i videre studier eller i arbeidslivet, men også i samfunnslivet generelt. Det er viktig at samarbeid mellom ulike fagmiljøer på skolene, som ledelse, lærere og helsesøstre, stimuleres og utvikles til elevenes beste. I tillegg er det viktig at skolen aktivt bruker sitt lokalmiljø og ressurser, til å se skoleløpet som et helhetlig samfunnsansvar. Prosessen I arbeidet med saken er det avholdt innledende møter med de ulike avdelingene i sentraladministrasjonen, og det er utpekt representanter fra hver avdeling som skal være sentrale i det videre arbeidet. En mer konkret fagbestilling er gitt til de ulike avdelingene i forbindelse med arbeidet, deler av disse innspillene er tatt med i utarbeidelsen av saksfremlegget, og vil danne grunnlag for videre arbeid. Avdeling for samferdsel og transport Fra avdeling for transport og samferdsel vises det i stor grad til arbeidet som nå gjøres med plansamarbeidet, og hvilke forslag som fremkommer av det. Fokus er det økte transportbehovet som følger av økt befolkningsvekst. Målet er å få flest mulig til å benytte kollektiv transport, og da primært jernbane. Ønsket om muligheter til sambruk/flerbruk av skolebyggene vil føre til behov for transport også utover skoletiden, og således utover skoleskyss-tilbudet. Parkering vil alltid være et behov, men dette må også vurderes i et miljøperspektiv. Avdeling for plan, næring og miljø I samarbeidet med avdeling for plan, næring og miljø i forbindelse med denne saken vil følgende tre spørsmål (jfr FU-sakene 41/12 og 75/12) være sentrale: 1. Presentere og videreutvikle en regional skole og utdanningspolitikk for grunnskole og videregående opplæring i Akershus 2. Presentere og videreutvikle klare strategier og spilleregler for hvordan samarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunen, universitet og høyskoler bør være for å fremme utviklingskompetansen i befolkningen i Akershus 3. Styrke samarbeidet mellom næring, skole og utdanningsinstitusjoner som kan gi synergier i arbeidet med kompetanseutvikling

8 Avgrensingen for dette kommende, regionale planarbeidet legger til rette for at de ulike utdanningsinstitusjonenes rolle som lokale og regionale utviklingsaktører blir gjort tydeligere Saken sees i sammenheng med utviklingen av et kunnskapsgrunnlag for en framtidig regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling. Formålet for regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling, avgrenses til «å styrke konkurransekraften i regionens næringsliv og gjennom det bidra til regional utvikling». Arbeidskraftbehovet i offentlig sektor blir inkludert i det videre arbeidet, og skolenes samfunnsmandat tydeliggjøres. Utdanningssystemet må i større grad samarbeid med næringslivet. Det blir sentralt å finne en god balanse mellom den tilbudsdrevne kompetanseoppbyggingen (barn og unges egne utdanningsønsker) og den etterspørselsdrevne kompetanseoppbyggingen (det lokale næringslivets krav til formalkompetanse blant sine ansatte). Over tid har det vært en sterk nedgang i andelen som er sysselsatt i primær- og sekundærnæringene i Oslo og Akershus. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting i dag er den største hovednæringen i regionen. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet er den nest største næringen i Akershus, mens finans, forsikring, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er den nest største i Oslo. Ulike former for tjenesteyting utgjør nå om lag 85 prosent av arbeidsplassene i Akershus. En strategi for skolestruktur de kommende 20 år bør sees i sammenheng med andre planer og utviklingsprosjekter. Herunder «Regional plan for utdanning og kompetanser sett i forhold til næringsutvikling» og planforslaget til Plansamarbeidet. Avdeling for plan, næring og miljø vil gjerne at de ulike planene og strategiene som utarbeides sees i sammenheng, og vil i den forstand være en viktig samarbeidspartner i forbindelse med saken om skolen i et 20- årsperspektiv. Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse Avdelingen har lagt frem sin sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus Avdelingen ønsker muligheten til å benytte skolebygg til kultur og frivillighet i så stor grad som mulig. I «Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus » legges det flere føringer for ønsket anleggsutvikling i Akershus. Dette er først og fremst en anleggsplan for store anlegg som for eksempel idretts- og svømmehaller og kunstgressbaner. I forbindelse med utbygging av videregående skoler vil det være et behov for gode aktivitetsanlegg for å oppfylle krav om fysisk aktivitet i ulike læreplaner. For videregående skoler med idrettsfag vil gode aktivitetsanlegg være en forutsetning for et godt opplæringstilbud. Sektorplanen sier at anlegg i forbindelse med skole vil prioriteres foran andre tilsvarende anlegg ved fylkeskommunens tildeling av spillemidler. I tilknytning til skoler bør det også bygges andre idretts- og aktivitetsanlegg som kan aktivisere både innenfor den organiserte idretten (fotball, friidrett osv.), men også anlegg som innbyr til egenorganisert aktivitet som for eksempel skateanlegg. I denne sammenhengen er det viktig å vurdere skolens behov opp mot den organiserte idrettens behov og få til gode løsninger i samråd med den lokale idretten og kommunen. Styringsdokument for friluftsliv i Akershus (vedtatt februar 2013) definerer et av de viktigste satsningsområdene for friluftsliv til å være nærmiljøer. For å sikre muligheter for elever og ansatte ved videregående skoler mulighet til å være i fysisk aktivitet i og utenfor skoletiden bør det derfor tilstrebes grøntområder som innbyr til egenorganisert bruk og fysisk aktivitet. Fra kulturminnesiden understrekes det et klart behov for å få utdannet håndverkere som behersker restaurering og vedlikehold av verneverdige og fredete bygninger og anlegg, innenfor fag som snekker, tømrer, murer, maler, blikkenslager og flere. Dagens håndverksutdanning gir ikke denne kompetansen, og dette er en stor utfordring med hensyn til å ta vare på kulturarven.

9 Mye går tapt som følge av manglende kompetanse, selv om viljen er god. Akershusmuseet har Kulturringen, som organiserer opplæring i små handverksfag, men dette er ikke tilstrekkelig. Det rapporteres om vekst i etterspørselen etter slik kompetanse. Behovet og fylkeskommunenes ansvar omtales også i stortingsmeldingen om kulturminnevernet (St. meld ) Yrkesfagene innen videregående opplæring som er mest relevante for bygningsvernet, er tømrer-, murer- og malerfagene. Selv om opplæringen i disse fagene tar opp tema som rehabilitering, byggeskikk og sikring av kulturelle verdier, er den så generell at den ikke gir elevene det grunnlaget de trenger for å kunne utføre avanserte restaureringsoppdrag. ( ) Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring i bygningsfagene og har også førstelinjeansvaret for de fredete bygningene. Dette gir fylkeskommunen en unik mulighet til å sikre nødvendig håndverkskompetanse. Samarbeid med eksterne aktører I den mer langsiktige planleggingen må det samarbeides tett med regionrådene og kommunene, samt partene i arbeidslivet. Plan for By- og tettstedsutvikling og Plansamarbeidet vil bli sentralt. Videre vil det med forankring i Samfunnskontrakten etableres samarbeid med partene i arbeidslivet og kommunene. Avdeling for videregående opplæring vil tidlig høst 2013 ta initiativ til møte med representanter fra de ulike regionrådene, aktuelle kommuner og parter i arbeidslivet. Etablering av prosjektgruppe Det vurderes at arbeidet med en sak om Skolestrukturen i et 20- års perspektiv med vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling, næringslivets behov og reiseavstand også sett i lys av areal- og transportplanlegging er meget kompleks og arbeidskrevende. Saken har i seg blant annet behov for elevtallsanalyse på kort og lang sikt, reguleringsplaner, utnyttelse av eksisterende skolebygg, samarbeid med regionale utviklingsaktører, samarbeid med arbeidslivets aktører rundt fremtidig behov for kompetanse mm. jamfør omtale ovenfor. Det foreslås å nedsette en prosjektgruppe for å i vareta dette arbeidet, på linje med prosjekt 2010 som hadde ansvar for å planlegge allerede gjennomført utbygging av i overkant av 5000 elevplasser. Gruppen bør ha en leder som kobler til seg kompetanse fra alle relevante fagmiljøer, interne og eksterne. I arbeidet med økonomiplanen vil fylkesrådmannen komme tilbake til organisering og antatt kostnadsrammer for prosjektet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at det legges frem to saker som svar på verbalforslaget. En sak med kortsiktig perspektiv hvor det redegjøres for hvordan fylkeskommunen skal dekke det umiddelbare behovet for skoleplasser. Denne redegjørelsen kommer på bakgrunn av gjennomgangen eiendomsforetaket og skolebyggteam i avdeling for videregående opplæring gjør av muligheter for kapasitetsutvidelse i eksisterende bygningsmasse, samt muligheter for bygging av nye skoler. En annen større sak må se sammenhengen med allerede igangsatt planarbeid, og fordrer samarbeid på tvers av forvatningsnivå, og interne/eksterne aktører. Videre må det på et mer langsiktig nivå favne prognoser og nye behov som kan oppstå i perioden. Planer med lengre varighet, år har et mer strategisk preg og forplikter i større grad til samhandling med kommuner og andre aktører. I denne utredningen bør sammenhengen i hele det 13-årige skoleløpet drøftes. Dette først og fremst for å utnytte barn og unges kompetanse for læring og utvikling (sosialt og faglig).

10 Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg:

11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 13/13 Yrkesopplæringsnemnda Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Årsrapport fra lærebedrifter 2012 Innstilling Årsrapporten tas til orientering Sammendrag Lærebedrifter som har hatt lærlinger eller lærekandidater under opplæringen i hele eller deler av 2012 skal rapportere til fylkeskommunen jf. Opplæringsloven 4-7. Formålet med rapporten er å sikre at lærlingene får opplæringen i henhold til gjeldende regelverk, og at bedriftene har tilfredsstillende interne kvalitetssikringssystemer. Fylkeskommunen følger opp de lærebedriftene som gjennom rapporteringen utrykker at de mangler opplæringssystemer og gode rutiner, og de som ønsker tilbud om kurs og veiledning om kravene i opplæringsloven. Dataene fra årsrapporten ses også i sammenheng med andre indikatorer som eksempelvis data fra lærlingeundersøkelsen og statistikk over gjennomføring av opplæringen i bedriftene. På denne måten kan det avdekkes forskjeller i kvaliteten på opplæringen på tvers av fag/ bransjer og mellom bedriftene. Dersom lærebedrifter over tid viser systematisk svak gjennomføring, eller unnlater å etablere gode opplæringsforhold i henhold til opplæringsloven, må fylkeskommunen vurdere om kravene til godkjenning fortsatt er til stede.

12 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Lærebedrifter i Akershus rapporterer årlig til fylkeskommunen om opplæring av lærlinger og lærekandidater i henhold til opplæringsloven 4-7 og plikten til å rapportere etter forskrift 11-3, som lyder: Lærebedrifter skal årleg rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar, og forskrift til opplæringsloven 11-3, 1. ledd: Lærebedrifta pliktar å gi den informasjonen som fylkeskommunen krev for å kunne vurdere om godkjenning skal givast eller vidareførast, og for å kunne fastsetje og utbetale tilskott. Lærebedrifta skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. I alt har lærebedriftene levert fem årlige rapporter siden Rapportene gir fylkeskommunen data om bedriftenes opplæringssystemer, som igjen danner grunnlag for å videreutvikle, følge opp og kvalitetssikre opplæringen i bedriftene. Fylkeskommunen får også informasjon om bedriftene har behov for råd, veiledning eller kurs om de kravene som stilles i opplæringsloven med forskrifter. Oppsummering av dataene I 2013 ble lærebedrifter og opplæringskontorer som har hatt lærlinger eller lærekandidater under opplæring i hele eller deler av 2012 invitert til å levere rapport. I alt ble det sendt ut invitasjoner til 342 selvstendige lærebedrifter med henstilling om å rapportere via vår elektroniske portal. Selvstendige lærebedrifter Tab.1 Dataene i tab. 1 viser at det er små variasjoner i svarene fra bedriftene når man sammenligner fra et år til et annet. I spm.2,3 og 4, ber vi bedriftene rapportere om forhold som omhandler interne planer for opplæringen, om det gjennomføres vurderingssamtaler, og om bedriftene har en intern kvalitetssikring som sikrer at lærlingene får opplæring i henhold til lov og forskrift..

13 Fig.1 Fig 1 viser en grafisk fremstilling av svarene til selvstendige lærebedrifter. Spm.2 internplan I følge opplæringsloven 4-4 har bedriftene en plikt til å utarbeide en intern opplæringsplan. Dataene viser i en fire års periode at 87,3 prosent av bedriftene oppgir at de har utviklet slike planer, mens 12,7 prosent utrykker at de ikke har dette. Spm.3 Vurderingssamtale I forskrift til opplæringsloven 3-11 stilles det krav om at det skal være fortløpende og systematisk underveisvurdering av elever, lærlinger og lærekandidater. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig og skal gjennomføres minst en gang hvert halvår jamfør, forskrift 3-11, tredje ledd. Svarene til spm.3, viser i fig1.at det er denne forpliktelsen bedriftene oppgir at de oppfyller i størst grad, hele 94,8 prosent oppgir at de gjør dette, mens 5,2 prosent gjør det ikke. Spm.4 Internkvalitetssikring Lærebedriftene skal sørge for å ha en intern kvalitetssikring, slik at lærlingene og lærekandidatene får opplæring i samsvar med loven, Jf Med intern kvalitetssikring menes personer og administrative systemer i bedriftene som jevnlig ser til at bedriftene følger pliktene sine. Som det kommer frem av spm4. i fig 1, er det en andel bedrifter som ikke har slike systemer, 15,2 prosent oppgir i fire års perioden at de mangler dette, mens 84,8 prosent har systemene. Spm.5,6 Kurs og veiledning Akershus fylkeskommune gjennomfører årlig kurs og veiledning for instruktører og faglige ledere i opplæringsbedriftene. Det er i dag ingen bestemmelser som krever at bedriftene sender sine opplæringsansvarlige på kurs eller veiledning for å bli godkjent lærebedrift. Det følger imidlertid en alminnelig plikt av godkjenningsbestemmelsen 4-3, 4-7 at bedriftene sikrer at faglige ledere og instruktører er oppdaterte om opplæringsloven med forskrifter. Litt over halvparten av bedriftene, 55,4 prosent oppgir at instruktører og veiledere har vært på kurs. Behovet for veiledning er enda mindre, hvor bare 27 prosent utrykker at de har et slikt behov.

14 I alt var det 51 opplæringskontorer i Oslo og Akershus som fikk invitasjon til å svare på årsrapporten via portalen, alle kontorene har levert rapporten per 30. april Opplæringskontorer Tab.2 Spm.1 Vedtekter Lærebedrifter som er organisert som opplæringskontor har et krav om å dokumentere gjennom vedtekter eller avtaler hvem av de samarbeidende bedriftene som skal stå for de ulike deler av opplæringen. I spm.1 i tab.2 rapporterer alle opplæringskontorene at de har slike vedtekter i 2011 og Spm.3 Vurderingssamtale medlem Opplæringskontoret eller medlemsbedriftene må etter forskrift til opplæringsloven 3-11 gjennomføre fortløpende og systematiske underveisvurderinger med lærlinger og lærekandidater. Vurderingene skal gjennomføres minst en gang per halvår og kan være både muntlig og skriftlig. Samtlige opplæringskontorer gjennomfører disse vurderingene viser svarene i tab.2 spm.3, og over halvparten deltar selv i gjennomføringen. Spm.4 Intern kvalitetssikring Opplæringsloven 4-7 stiller de samme krav til lærebedrifter organisert som opplæringskontor, når det gjelder kravet om at de samarbeidende bedriftene skal ha en intern kvalitetssikring som sikrer at lærlingene får opplæring i henhold til opplæringsloven. Alle kontorene melder at de har slike systemer i 2012, mens 44 av 48 utrykte dette i Spm 5,6 kurs og veiledning I spørsmål 5 og 6 ber vi opplæringskontorene om å informere fylkeskommunen om de eller medlemsbedriftene, har deltatt på kurs eller har behov for veiledning. Som tab.2 viser utrykker en større andel at de har vært på kurs, mens en mindre andel melder at de har behov for veiledning.

15 Spm.2 Intern plan Medlemsbedrifter i opplæringskontorene har de samme krav etter opplæringsloven 4-7 om å sørge for at de har en intern plan for opplæringen basert på læreplanen for faget. I fig. 2 svarer Opplæringskontorene på vegne av sine medlemsbedrifter. I figuren kommer det frem at omtrent halvparten av kontorene utrykker at sine medlemmer i svært stor grad tar i bruk slike planer i opplæringen. Samtidig er det flere i 2012, som utrykker at de i stor grad bruker planer enn i Opplæringskontorer Fig. 2 Problemstillinger og alternativer Årsrapporten fra opplæringskontorer og lærebedrifter brukes av fylkeskommunen i oppfølgnings og kvalitetsutviklingsarbeidet. Dataene som samles inn gir viktig informasjon om opplæring i bedrift. De gir også informasjon om det finnes interne kvalitetssikringssystemer i lærebedriftene som sikrer at lærlingene får opplæring i tråd med opplæringsloven. Som det kommer frem i oppsummeringen av dataene, er det en andel lærebedrifter som oppgir at de ikke har systemer som sikrer at lærlingene får opplæring de har krav på. Det er også en andel bedrifter som oppgir at de ikke tar i bruk interne opplæringsplaner slik de er forpliktet til. Fylkeskommunen følger systematisk opp bedrifter som rapporterer at de ikke har utviklet slike opplæringssystemer eller som ikke har interne opplæringsplaner for opplæringen. Gjennom året gir fylkeskommunen tilbud om kurs og veiledning til lærebedriftene som utrykker i rapporteringen at de har slike behov. De lærebedrifter som gjennom rapporteringen, viser at de ikke tilfredsstiller kravene etter opplæringsloven, følges opp av fylkeskommunen. Dersom forholdene ikke bedrer seg, må fylkeskommunen vurdere om godkjenningen skal trekkes tilbake. Dataene fra årsrapporten ses også i sammenheng med andre indikatorer som eksempelvis data fra lærlingeundersøkelsen og statistikk over gjennomføring av opplæringen i bedriftene. På

16 denne måten kan det avdekkes forskjeller i kvaliteten på opplæringen på tvers av fag/ bransjer og mellom bedriftene. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener data fra årsrapporten gir god og viktig informasjon om lærebedriftenes opplæringssystemer og rutiner. Særlig viktig er det å følge opp bedriftene som gjennom rapporteringen utrykker mangler og dårlige rutiner rundt opplæringen. Det er også viktig å tilby kurs og veiledning til de bedrifter som gjennom rapporteringen utrykker et behov. Fylkesrådmannen viser også til at det er nødvendig å sammenligne data fra årsrapporten, med andre indikatorer. Dette for å avdekke eventuell forskjeller i kvaliteten på opplæringen på tvers av fag/bransjer og mellom bedrifter. Dersom lærebedrifter over tid viser systematisk svak gjennomføring, eller som unnlater å etablere gode opplæringsforhold i henhold til opplæringsloven, må fylkeskommunen vurdere om kravene til godkjenning fortsatt er til stede Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Stig Mellum Vedlegg: Utrykte vedlegg:

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Ny GIV statusrapport Innstilling Saken tas til orientering Ny GIV Ny GIV er en nasjonal dugnad for å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektets varighet er tre år, og er ferdig ved utgangen av Prosjektet er tredelt og består av delprosjektene: a) Overgangsprosjektet som skal se på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring. b) Oppfølgingsprosjektet som skal se på de ungdommene som faller utenfor opplæring og arbeidslivet. c) Statistikkprosjektet som lager felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen i prosjektet. Gjennom Ny GIV er det satt fokus på systematisk samarbeid mellom forvaltningsnivåene og skoleslagene for å styrke elevenes motivasjon og grunnleggende ferdigheter. Akershus fylkeskommune som skoleeier har med utgangspunkt i Ny GIV overgangsprosjektet lagt føringene for et utviklingsarbeid som både i bredde, tyngde og langsiktighet går utover det nasjonale prosjektets rammer, og som skal berede grunnen for varige praksisendringer i Akershusskolen. Dette samsvarer godt med Meld. St. 20 ( ) «På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen» som beskriver profesjonalisering av alle nivåer i skoleorganisasjonen: Skoleeiere som prioriterer lærernes og skoleledelsens profesjonsutvikling, synes å nå lengst i å utvikle skoler med gode læringsresultater og læringsmiljøer. I samme stortingsmelding (Meld. St. 20) gis det mange ubestridelige indikasjoner på at skole- Norge er på rett vei. Videre at alle stortingsmeldingene som har kommet i de 10 siste årene og som omhandler grunnopplæringen, eller deler av den, representerer en stødig kurs over tid. Særlig er det grunn til å fremheve den betydelige fremgangen norske elever har på internasjonale tester som PIRLS, TIMS og PISA. Samtidig er stortingsmelding 20 også meget

18 tydelig på hvilke elementer i Kunnskapsløftet som må forsterkes i årene framover for å øke kvaliteten ytterligere i grunnskolen og videregående opplæring: a) I videreføringen av Ny GIV når prosjektperioden er over, er det viktig å løfte alle elevene. Både de svakt presterende, middels presterende og de sterkt presterende elevene må få utfordringer tilpasset sitt nivå. b) Målrettet arbeid med grunnleggende ferdigheter må foregå i alle klassetrinn og i alle fag i det 13-årige opplæringsløpet. c) Bruken av læringsstrategier må systematiseres og integreres i lærernes undervisnings- og vurderingspraksis i alle fag. Særlig gjelder dette på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. d) Opplæringen generelt må bli mer fleksibel og tilpasset den enkelte elevs forutsetninger, behov og talent. Et annet nøkkelbegrep er relevans, dvs. at elevene ser at de har bruk for det de lærer, og at denne opplevelsen ligger nært i tid og rom. Stortingsmelding 20 signaliserer at opplæringen må bli mer fleksibel og relevant særlig i videregående opplæring, og det må satses mer systematisk på gode kvalifiseringstiltak i overgangen vg2 lære. Gjennomføringsbarometeret Gjennom Ny GIV er det utviklet indikatorer for å måle effekten av prosjektet, og det er fastsatt nasjonale mål for sentrale indikatorer. Utviklingen i disse indikatorene blir hvert år pressentert i en rapport utarbeidet av Utdanningsdirektoratet (Gjennomføringsbarometeret). Den viktigste indikatoren i Ny GIV er andel som fullfører og består videregående opplæring innen fem år etter at de startet opplæringen. Figuren viser utviklingen de siste årene. Det nasjonale målet er å øke andelen som fullfører og består etter fem år til 75 prosent for kullet som startet i videregående opplæring i Utgangspunktet var at 69 prosent av 2004-kullet fullførte og besto. Andelen i Akershus ligger over landsgjennomsnittet, men Akershus har satt som mål å øke gjennomført og beståttprosenten fra 73 til 79 prosent. Figuren viser at 74,7 prosent av 2006-kullet fullførte og besto fem år etter at de hadde startet i videregående opplæring. Siden perspektivet i denne indikatoren er langt, og det tar lang tid før resultatene foreligger, ble det laget egne indikatorer som viser overganger mellom de ulike trinnene i videregående opplæring. For elevene som er på ett trinn i opplæringen det ene skoleåret, vurderes hvor i systemet de er neste skoleår. Det ble satt nasjonale mål også for disse indikatorene. Gjennomføringsbarometeret viser at Akershus ligger over det nasjonale nivået for alle tre

19 overgangene, men økningen i andelen som har ordinær progresjon i opplæringen bør være større om vi skal nå målene. En kritisk overgang i videregående opplæring, er overgangen fra yrkesfaglig Vg2. I normalløpet skal disse elevene ut i lære. Figuren viser at bare 22 prosent av elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram i Akershus går direkte over i lære, mens 28 prosent går videre på påbygging til generell studiekompetanse. Hele 24 prosent er ute av videregående opplæring viser figuren. Dette kan skyldes at elevene ikke har fått læreplass enda. Tallene er tatt ut per 1. oktober, og erfaring viser at noen flere får nok læreplass etter at disse tallene er tatt ut. Gjennom samfunnskontrakten som ble undertegnet av partene i arbeidslivet og staten i 2012, har partene forpliktet seg til å skaffe flere lærlingeplasser, og til at flere skal gjennomføre med fageller svennebrev. I Akershus ønsker skoleeier at skolene tar et større ansvar for hele opplæringsløpet. I dette ligger et ansvar for planlegging av en realistisk sluttkompetanse og bistand til den enkelte elev i arbeidet med å nå målet. For elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er det viktig å bli best mulig kvalifisert til å søke læreplass og at skolen bistår elevene i overgangen til bedrift. På denne måten ønsker skoleeier å oppnå målsettingen om økt antall lærekontrakter og opplæringskontrakter. Der elever har stryk eller IV i ett eller flere fag på Vg1 eller Vg2, må skolen gi tilbud om støttetiltak for å kvalifisere dem som søkere til læreplass. Faget prosjekt til fordypning (PTF) har blitt en stadig viktigere rekrutteringskanal til læreplass og skal så langt som mulig brukes aktivt i formidlingen til læreplass for den enkelte elev. Et annet område som kan øke gjennomføringsandelen, er å øke andelen som består av de som starter i påbygging til generell studiekompetanse. Figuren viser at Akershus kan ha noe og hente her, siden bare 43 prosent av elevene besto påbygging til generell studiekompetanse i Figuren viser også at det har vært en kraftig økning i antall elever som går påbygging til generell studiekompetanse, både i Akershus og i landet som helhet. Ca. 12 prosent av elever i Norge er elever i Akershus. Av påbyggingselevene er imidlertid 15 prosent akershuselever. Det betyr at Akershus har forholdsvis flere påbyggingselever enn resten av landet.

20 Akershus fylkeskommune viste i sak 53/12 til hovedutvalg for utdanning og kompetanse mulige tiltak for å bedre gjennomstrømmingen for påbygging til generell studiekompetanse. Fylkesrådmannen jobber videre med denne problematikken. Overgangsprosjektet Kjernen i Akershus fylkeskommunes utviklingsarbeid kan betegnes som en strategisk triade, tre hovedfokusområder, med underliggende tiltak, støtteverktøy, veiledningsdokumenter og rammeverk. Dette for å realisere Den gode Akershuskolen, som det foreslås å kalle satsingen når Ny GIV går over i drift i Oppbyggingen har mye til felles med det hovedutvalg for utdanning og kompetanse ble presentert for på studiereisen til Ontario høsten Den gode Akershusskolen: Strategisk triade

Saksfremlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 Yrkesopplæringsnemnda 03.06.2013. Ny GIV statusrapport.

Saksfremlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 Yrkesopplæringsnemnda 03.06.2013. Ny GIV statusrapport. Saksfremlegg Dato: Arkivref: 08.05.2013 2011/19749-57 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 04.06.2013 Yrkesopplæringsnemnda 03.06.2013 Ny GIV statusrapport Innstilling Saken tas

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i. Den gode akershusskolen

IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i. Den gode akershusskolen IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i Den gode akershusskolen KS kvalitetsnettverk, 16.04.15 Bengt Jacobsen, leder seksjon opplæring, Avd. viderg. oppl Fra

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen

Kvalitet i fagopplæringen BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune bestilte i sak 13/17 forvaltningsrevisjon av kvalitet i fagopplæringen. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

09.01.2012 2011/19749-18. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 13.03.2012

09.01.2012 2011/19749-18. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 13.03.2012 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 09.01.2012 2011/19749-18 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 13.03.2012 Ny GIV overgangsprosjektet - statusrapport Innstilling Hovedutvalget for

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hedmark fylkeshus - møterom: Femunden 1. etasje Dato: 30.01.2014 kl. 0900-1400 Lunsj kl. 1130 Forfall meldes snarest til astrid.holm@hedmark.org eller tlf. 62

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune

IKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune IKO-modellen Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune Tidslinje 2003-2006 2006-2010 2011-2013 2013-2019 Vurdering for læring 2011- Satsing mot frafall Nasjonal satsing Mål: forhindre

Detaljer

Overføring av elevinformasjon med VOKAL

Overføring av elevinformasjon med VOKAL Ingrid Evju, 5. september 2013 Overføring av elevinformasjon med VOKAL Et tiltak i Overgangsprosjektet i Ny GIV IKO-modellen IKO = Identifisering, kartlegging og oppfølging Utviklet av Akershus fylkeskommune

Detaljer

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune

Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i avdeling for videregående opplæring Lederseminar i Kongsvinger, 7. november 2013 Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune Fra prosjekt til varige strukturer

Detaljer

1 OM OPPDRAGSGIVER Akershus fylkeskommune Praksisbasert opplæring i Vg2 byggteknikk RAMMEAVTALENS INNHOLD...

1 OM OPPDRAGSGIVER Akershus fylkeskommune Praksisbasert opplæring i Vg2 byggteknikk RAMMEAVTALENS INNHOLD... VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OM OPPDRAGSGIVER... 2 1.1 Akershus fylkeskommune... 2 1.2 Praksisbasert opplæring i Vg2 byggteknikk... 2 2 RAMMEAVTALENS INNHOLD... 2 2.1 Innledning...

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering.

Utvalgsmedlemmene møter kl på Kulturskolen for orientering. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 30.08.2016, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Utvalgsmedlemmene møter kl. 13.00 på Kulturskolen for orientering.

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.

Fylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen. Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller

Detaljer

Innst. 263 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:6 ( )

Innst. 263 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:6 ( ) Innst. 263 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:6 (2012 2013) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen

Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Oppfølgings prosjektet Partnerskap Overgangs prosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning Innsats for yrkesretting Samfunnskontrakt Læreplasser i offentlig sektor 190 mill -

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Overgang Oppfølging Gjennomføringsbarometer

Overgang Oppfølging Gjennomføringsbarometer Litt status pr 28. okt 2013 Ny GIV-prosjekter Overgang Oppfølging Gjennomføringsbarometer Ny GIV Et treårig prosjekt for å redusere frafall i videregående skole Hva er Ny GIV? 3-årig nasjonalt prosjekt

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

NTFK TILTAK FOR ØKT GJENNOMFØRING SKOLEÅRET 2012/2013

NTFK TILTAK FOR ØKT GJENNOMFØRING SKOLEÅRET 2012/2013 20. 3. 2012 NTFK TILTAK FOR ØKT GJENNOMFØRING SKOLEÅRET 2012/2013 Tiltaksoversikt med ansvar og økonomi helhetlig oversikt 1. Styrke grunnleggende ferdigheter a) Kompensatoriske kurs etter kartlegging.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hedmark fylkeshus møterom: Femunden 1. etasje Dato: 08.11.2012 kl. 0900-1400 (lunsj kl. 1130) Forfall meldes snarest til astrid.holm@hedmark.org tlf. 62 54 45

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 04/07165-002 Dato: 16.11.2004 UNGDOMSTRINN I VIDEREGÅENDE SKOLE - OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET SAK TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Rådgiversamling 20.-21. september 2012. Fyr-prosjektet

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Rådgiversamling 20.-21. september 2012. Fyr-prosjektet Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet Fyr-prosjektet Rådgiversamling 20.-21. september 2012 Stort frafall i videregående opplæring Karakterer fra grunnskolen har stor betydning GIV = gjennomføring i

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hamar katedralskole - møterom 3122 Dato: 26.01.2017 kl. 09:00-15:00 Forfall meldes snarest til elisabeth.firing@hedmark.org eller tlf 62 54 45 73 Vararepresentanter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring avsatt i Hedmark fylkeskommunes budsjett for 2012 fordeles på følgende tiltak:

Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring avsatt i Hedmark fylkeskommunes budsjett for 2012 fordeles på følgende tiltak: Saknr. 12/3362-3 Ark.nr. 223 A50 Saksbehandler: Turid Borud Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.08.2016 Møtested: Schweigaardsgt. 4/Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 30.08.2016 Tid: 15:00 16:10 1 Faste medlemmer

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Skoleringskonferansene fase 2, høsten 2011 Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomføring i vgo 2 Overgangsprosjektet 12. september 2011

Detaljer

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Utarbeidet av: Eli-Karin Flagtvedt Direkte tlf: 1328 ekf@udir.no 10.06.2010 Deres dato: Deres referanse: Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i Akershus

Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i Akershus KS-samling, 21. april 2014: Hans-Olav Gammelsrud, seniorrådgiver i Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Foto: Stina Glømmi/Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Formål... 3

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer