ÅRSBUDSJETT og ØKONOMIPLAN Lillesand kommune

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT og ØKONOMIPLAN Lillesand kommune Visjon: Lillesand unik, trygg og skapende! Hovedmål: Sikre en bærekraftig utvikling og ressursforvaltning Sikre trygghet, livskvalitet og gode oppvekstvilkår Styrke og utvikle kommunen som organisasjon og arbeidsplass Behandlet i Amu/adm.utvalget og Tjenesteutvalget Formannskapet og Vedtatt i Bystyret Økonomiplan

2 Innholdsfortegnelse Side 0 POLITISK BEHANDLING (KUN BYSTYRETS VEDTAK) OPPSUMMERING AV RÅDMANNENS FORSLAG BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING I ØKONOMPLANPERIODEN VEDTATT BUDSJETT I NØKKELTALL BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE INNTEKTER EIENDOMSSKATT FLYKTNINGTILSKUDD RENTEKOMPENSASJON EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER INTERNE FINANSTRANSAKSJONER OVERFØRING FRA DRIFT TIL INVESTERING OMPRIORITERINGER I RÅDMANNENS FORSLAG INNLEDNING STATLIGE FØRINGER FOR ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN ØKONOMISKE KONSEKVENSER I FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT INNLEMMING AV ØREMERKEDE TILSKUDD NASJONALE FØRINGER I FORHOLD TIL KOMMUNENS OPPGAVER ØKONOMISKE MÅL, POLITISKE FØRINGER OG UTFORDRINGER ØKONOMISKE MÅL POLITISKE FØRINGER FOR BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN UTFORDRINGER BUDSJETTPROSESSEN MÅL FOR TJENESTENE PRESENTASJON AV TABELLER LILLESAND KOMMUNE INN I KOMMUNEN SOM ORGANISASJON KOMMUNAL ORGANISERING BEDRIFTSKULTUR FRAVÆRSSTATISTIKK ANTALL ÅRSVERK I LILLESAND KOMMUNE SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET BEFOLKNINGSUTVIKLING HISTORISK OG I ØKONOMIPLANPERIODEN BEFOLKNINGSUTVIKLING ETTER PLANPERIODEN RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN ETTER TALL FRA KOSTRA UTVIKLING I BEFOLKNINGSTALL OG UTVIKLING I UTGIFTSINDEKS DRIFT AV RAMMEOMRÅDENE INNLEDNING...42 Økonomiplan Side 1

3 6.2 BUDSJETTSKJEMA 1B FORDELT PÅ RAMMEOMRÅDENE...43 HOVEDENDRINGER I BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMMEOMRÅDE 0 FORDELINGSUTGIFTER RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB RÅDMANNSKONTORET PERSONAL OG KOMPETANSE ØKONOMISTAB REGNSKAP - LØNN SKATT (RLS) IKT OG ARKIV RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR INNLEDNING OVERORDNEDE MÅL OG UTFORDRINGER FOR SEKTOREN MÅL OG UTFORDRINGER INNEN TJENESTEOMRÅDENE RAMMEOMRÅDENE 5 SKOLER OG 6 BARNEHAGER INNLEDNING RAMMEOMRÅDE SKOLER RAMMEOMRÅDE BARNEHAGER RAMMEOMRÅDENE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING, 8 VA OG 9 HAVN INNLEDNING RAMMEOMRÅDE TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING RAMMEOMRÅDE 8 VA OG 9 HAVN OPPSUMMERT BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FOR RAMMEOMRÅDE TEKNISK INVESTERINGER I 2010 OG PLANPERIODEN INNLEDNING INVESTERINGSPROSJEKTENE PROSJEKTER SOM GJENNOMFØRES HVERT ÅR VIDEREFØRTE INVESTERINGSPROSJEKTER FRA PROSJEKTER MED OPPSTART I INVESTERINGER FRA 2011-OG INVESTERINGER I PLANPERIODEN OPPSUMMERT VEDLEGG: GEBYRREGULATIV OG PRISER FOR TJENESTER - LILLESAND KOMMUNE I Økonomiplan Side 2

4 og økonomiplan Politisk behandling 0 POLITISK BEHANDLING (KUN BYSTYRETS VEDTAK) LILLESAND KOMMUNE Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Sakstype: Arbeidsmiljøutvalget /09 Å P Administrasjonsutvalget /09 Å P Tjenesteutvalget /09 Å P Formannskapet /09 Å P Bystyret /09 Å P Arkivnr.: K1- Saksbehandler.: Gro Anita Trøan Dok.dato: Arkivsaksnr.: 09/ Tittel: økonomisjef BS-142/09 Bystyrets vedtak er dermed: 1. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2010 for drift og investering vedtas. 2. Økonomiplan vedtas. 3. Skatteøre beholdes på 12,80 %. 4. Lillesand kommune utskriver eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen 2010, hvor den generelle skattesatsen beholdes på 3 promille i 2010, og 2 promille for helårs- og fritidsboliger, regnet av takstverdien. 5. I 2010 beholdes et bunnfradrag på kr for alle selvstendige og godkjente boenheter i helårs - og fritidsboliger som ikke brukes i næringsvirksomhet. 6. I 2010 betales eiendomsskatt pr og Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen og som ikke er organisert som aksjeselskap, fritas for eiendomsskatt. 8. Eiendommer som er automatisk fredet eller underlagt fredningsvedtak av riksantikvaren, fritas for eiendomsskatt. 9. Gebyrregulativet for teknisk sektor og brukerbetalinger innenfor øvrig virksomhet vedtas. 10. Lillesand kommune tar opp kr 10 mill. i etableringslån i Husbanken. 11. Eiendomsskatt på verker og bruk, næring og lignende opprettholdes på 2010 nivå % av investeringsmomskompensasjon overføres til investeringsbudsjettet til reduksjon av låneopptak fom Rådmannen legger frem for bystyret i juni 2010 egen sak om revidert økonomiplan som inkluderer forslag til effektivisering av drift for å møte utfordringene fra og med 2011 uten å øke eiendomsskatten på næring, verker og bruk, samt overføring av all momskompensasjon til investeringsbudsjettet. Målsetningen er å få frem konsekvensene av å fjerne eiendomsskatten i økonomiplanperioden på næring, bolig og hytter. 14. Rådmannens forslag til driftsbudsjett, skjema 1A og 1B vedtas med følgende endringer i driften i økonomiplanperioden: (regneark legges ved protokollen pga formatet) 15. Investeringsbudsjettet for vedtas i tråd med justert skjema 2A og 2B (regneark legges ved protokollen pga formatet) Økonomiplan Side 3

5 Bystyret ønsker å ivareta de ansattes arbeidsmiljø og arbeide for at Lillesand kommune skal være en trygg og sikker arbeidsplass med et stort fokus på de ansattes arbeidsmiljø. Lillesand bystyre ber rådmannen invitere minst to firmaer til å foreta en full gjennomgang av ventilasjonsanlegget og komme med forslag til utbedring inklusive kostnadskalkyler innen sommeren Dette fremlegges i forbindelse med budsjettet 2011 og økonomiplan Økonomiplan Side 4

6 Økonomiplan Side 5

7 Økonomiplan Side 6

8 Økonomiplan Side 7

9 Økonomiplan Side 8

10 Økonomiplan Side 9

11 Saksopplysninger: Årsbudsjett og Økonomiplan er utarbeidet i tråd med kommunens økonomireglement gjeldende fra 2010, jfr. bysak 110/09. En teknisk endring er gjort i forhold til nummer på rammeområdet barnehage. Det er av praktiske årsaker endret fra 9 til rammeområde 6. Økonomiplan Side 10

12 Rammeområdene vises dermed slik: Ansvar Rammeområde Forklaring 1 0 Fordelingsutgifter Pensjonsføringer som blir null i slutten av året, avsetning pensjon og lønn (fordeles), andre utgifter/inntekter som fordeles i løpet av året og/eller utgifter/inntekter som ikke kan henføres til tjenestene nedenfor. 2 Folkevalgte Politiske utvalg og revisjon (inkl. valg) 3 Rådmannens stab Politisk sekretariat, IT, arkiv, personal, regnskap, lønn, skatt, økonomi, juridisk rådgiver. 4 Sektor for Helse og kultur Pleie og omsorg, habilitering, familie og oppvekst og NAV, kultur og informasjonsenheten, kirke og trossamfunn 5 Skole Fellesutgifter skole, skolene og PPT-tjeneste 6 Barnehage Fellesutgifter barnehage og barnehagene 7 Teknisk drift og forvaltning 8 Havn Særskilt lovverk 9 VAr (Vann, avløp og Selvkost renovasjon) Fellesutgifter, plan og miljø inkl. næring, samferdsel og friluftsliv, bygg og eiendomsenheten, brann/feiing. Økonomiplanen er en plan, ikke et bevilgningsdokument. Lillesand kommune kan derfor ikke iverksette et nytt tiltak ut fra økonomiplanen alene. Bystyret bevilger midler gjennom årsbudsjett Økonomiplanen skal styre budsjettet, ikke omvendt. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret, og bruken av disse. Det er bystyret selv som vedtar budsjettet og vesentlige endringer i rammene for disse. Et årsbudsjett skal være både fullstendig, realistisk og i balanse. Budsjettbehandlingen skal avsluttes innen desember Formannskapets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett skal ligge ute til alminnelig ettersyn i 14 dager. Tilleggsbevilgninger i budsjettdebatten skal ikke gis uten samtidig vedtak om utgiftsdekning. Skjer det vesentlige endringer i løpet av budsjettåret i f t oppførte inntekter og utgifter, skal rådmannen melde fra til bystyret. Maksimal skattøre endres ikke i 2010, og blir 12,80 % som i 2009, jfr. statsbudsjettets føringer for prosentsats. I årsbudsjett 2010 er det ingen endringer i satser for eiendomsskatten. Endringene rådmannen foreslår for resten av økonomiplanperioden gjelder kategorien verker og bruk, næring og lignende. Den generelle promillesatsen foreslår rådmannen å øke til 4,5 promille i 2011 og 5 promille i 2012 og Gebyrregulativet for teknisk sektor og priser for øvrige tjenester legges ved og foreslått gebyrnivå er innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Vurdering: Rådmannen legger frem et budsjett for 2010 og en økonomiplan i balanse. Situasjonsbeskrivelse og utfordringer Driftsåret 2009 viser et høyere aktivitetsnivå og økte kostnader i forhold til vedtatt budsjett Dette henføres til blant annet flere ressurskrevende tjenester, flere pasienter/brukere Økonomiplan Side 11

13 som har behov for tettere oppfølging og pleie, flere med styrket tilbud i barnehager, mer komplekse saker og økt tilskudd til private barnehager. Organisasjonen viser stor fleksibilitet i forhold til å løse nye og krevende oppgaver. Det er et paradoks at staten gjennom nye lover, reformer og forventninger om økt innsats på alle områder pålegger kommunene økt tjenestetilbud og kvalitet, samtidig som den samme staten innskrenker det økonomiske handlingsrommet gjennom nye forskrifter, reduksjon i kompensasjonsordninger og lavere inntektsvekst enn hva kravene tilsier i økte kostnader. Med dette som bakgrunnen må rådmannen si seg enig i KS sin vurdering av at forslaget til statsbudsjett 2010 krever vanskelige prioriteringer og stram økonomistyring. Dette innebærer at utgiftsveksten må bremses, både i drift og investering. Mål De viktigste målsettingene i foreliggende økonomiplanperiode er dermed å sikre forutsigbarhet i kommunens tjenester og skape handlingsrom for kommunen på kort og lang sikt. Kommunens budsjett og økonomiplan er i korte trekk oppsummert slik: - Brutto driftsresultat i 2010 er ca kr 5,8 mill og netto driftsresultat er ca kr 9,7 mill. - Overskuddet (mindreforbruket) er på ca kr 9,6 mill på grunn av momskompensasjon fra investeringer. Dette overskuddet sikrer balansen i økonomiplanperioden og må dermed avsettes til disposisjonsfond (momsfond). - Disposisjonsfondet økes gjennom avsetning av overskuddet og anses som relativt solid gjennom strategiske avsetninger av momskompensasjon fra drift og investering i flere år. Fondet er mer utsatt på grunn av økt press på kommunens økonomi. - Sprangvise kostnader på drift og investering gjennom blant annet utvidet timetall skole, flere barnehageplasser, utbygging av sykehjemsplasser, flere ressurskrevende tjenester. - Omprioriteringer må gjøres, for å sikre lovpålagt tjenesteleveranse innenfor kommunens økonomiske rammer. - Et ekspansivt investeringsprogram grunnet tidligere vedtak og lovpålagte oppgaver gjør det mulig å avsette deler av momskompensasjon fra investering i 2010 på disposisjonsfondet. Denne muligheten forsvinner gradvis fra 2010 (20 % pr år) og fullstendig fra Forsiktighetsprinsippet tilsier at man ikke regner med 100 % investeringstakt ved beregning av momskompensasjon. - Renter og avdrag er basert på sannsynlig investeringstakt og minimumsavdrag. - Eiendomsskatt i hele kommunen forbedrer bruttodriftsresultatet. For å øke andelen sikre inntekter, foreslår rådmannen å øke eiendomsskatten for kategorien verker og bruk, næring til 4,5 promille i 2011 og 5 promille i 2012 og Høy gjeldsgrad med tilsvarende aktiva (deriblant næringseiendommer og LINA/Sørlandsparken Øst AS) under forutsetning at markedet stabiliserer seg. Tiltak som sikrer måloppnåelse og den økonomiske planen: - Strategiske grep (både politiske og administrative) i forhold til tjenestetilbudet med tanke på standarder ( hva er godt nok ), hva skal prioriteres (og ikke) og strukturelle grep. - Rigge organisasjonen for fremtiden (logisk oppgavestruktur, samlokalisering, profesjonell stab/støttefunksjoner, kompetanseutvikling, metoder og lignende) - Proaktiv finansforvaltning og styring av aktiva (vurdere risiko) - Profesjonell prosjektorganisering og styring - Stram økonomistyring med tett økonomioppfølging gjennom året - Tydelige målsettinger og krav. Rådmannen understreker at 2010 må brukes til stram styring og utvikling av klare strategiske mål, der vedtatte sannheter må utfordres. Samtidig må kommunikasjonen bygge bro mellom Økonomiplan Side 12

14 forventninger og faktiske muligheter, der vi må lære å definere hvilket tjenestetilbud (i omfang og kvalitet) som er godt nok. Konklusjon: Rådmannen anbefaler politiske utvalg å sikre handlingsrommet og forutsigbarhet for kommunens tjenester blant annet gjennom omprioriteringer, økt eiendomsskatt verker og bruk/næring, avsetning av momskompensasjon i økonomiplanperioden. Det ekspansive investeringsprogrammet representerer både en mulighet og begrensning for handlingsrommet. På grunn av forskriftsendringer i forhold til momskompensasjon investering har rådmannen valgt å prioritere lovpålagte tjenester og krav, fremfor å utsette nødvendige investeringer. Økonomiplan Side 13

15 og økonomiplan Oppsummering 1 OPPSUMMERING AV RÅDMANNENS FORSLAG Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan er endret etter vedtak i bystyret i Bysak 142/09, jfr. kapittel 0 Politisk behandling. Alle tabeller i dokumentet er rettet til bystyrets vedtak. Situasjonsbeskrivelse og utfordringer Driftsåret 2009 viser et høyere aktivitetsnivå og økte kostnader i forhold til vedtatt budsjett Dette henføres til blant annet flere ressurskrevende tjenester, flere pasienter/brukere som har behov for tettere oppfølging og pleie, flere med styrket tilbud i barnehager, mer komplekse saker og økt tilskudd til private barnehager. Organisasjonen viser stor fleksibilitet i forhold til å løse nye og krevende oppgaver. Det er et paradoks at staten gjennom nye lover, reformer og forventninger om økt innsats på alle områder pålegger kommunene økt tjenestetilbud og kvalitet, samtidig som den samme staten innskrenker det økonomiske handlingsrommet gjennom nye forskrifter, reduksjon i kompensasjonsordninger og lavere inntektsvekst enn hva kravene tilsier i økte kostnader. Med dette som bakgrunnen må rådmannen si seg enig i KS sin vurdering av at forslaget til statsbudsjett 2010 krever vanskelige prioriteringer og stram økonomistyring. Dette innebærer at utgiftsveksten må bremses, både i drift og investering. Mål De viktigste målsettingene i foreliggende økonomiplanperiode er dermed å sikre forutsigbarhet i kommunens tjenester og skape handlingsrom for kommunen på kort og lang sikt. Vedtatt budsjett og økonomiplan er i korte trekk oppsummert slik: - Brutto driftsresultat i 2010 er ca kr 5,6 mill og netto driftsresultat er ca kr 9,4 mill. - Overskuddet (mindreforbruket) er på ca kr 7,3 mill på grunn av momskompensasjon fra investeringer. Dette overskuddet sikrer balansen i økonomiplanperioden og må dermed avsettes til disposisjonsfond (momsfond). - Disposisjonsfondet økes gjennom avsetning av overskuddet i 2010 og anses som relativt solid gjennom strategiske avsetninger av momskompensasjon fra drift og investering i flere år. Fondet er generelt mer utsatt på grunn av økt press på kommunens økonomi. Bystyrets vedtak om 100 % momskompensasjon tilbake til investering fra 2011 reduserer disposisjonsfondet til et lavere nivå enn anbefalt. Dette vil redusere låneopptaket, som igjen vil medføre lavere finansutgifter. Manglende disposisjonsfond vil imidlertid svekke kommunens evne til å dekke inn uforutsette utgifter og inntektstap i fremtiden. Det er en balanse mellom nedbetaling av gjeld og oppbygging av tilstrekkelig bufferkapital (disposisjonsfond). - Sprangvise kostnader på drift og investering gjennom blant annet utvidet timetall skole, flere barnehageplasser, utbygging av sykehjemsplasser, flere ressurskrevende tjenester. - Omprioriteringer må gjøres, for å sikre lovpålagt tjenesteleveranse innenfor kommunens økonomiske rammer. - Et ekspansivt investeringsprogram grunnet tidligere vedtak og lovpålagte oppgaver gjør det mulig å avsette deler av momskompensasjon fra investering i 2010 på disposisjonsfondet. Denne muligheten forsvinner gradvis fra 2010 (20 % pr år) og Økonomiplan Side 14

16 fullstendig fra Forsiktighetsprinsippet tilsier at man ikke regner med 100 % investeringstakt ved beregning av momskompensasjon. Bystyrets vedtak innbærer at noen investeringer blir utsatt, redusert, fordelt på flere år og/eller kuttet fullstendig. - Renter og avdrag er basert på sannsynlig investeringstakt og minimumsavdrag. - Eiendomsskatt i hele kommunen forbedrer bruttodriftsresultatet. Rådmannens forslag om å øke eiendomsskatten for kategorien verker og bruk, næring til 4,5 promille i 2011 og 5 promille i 2012 og 2013 ble ikke vedtatt. Økningen i budsjettert eiendomsskatt i planperioden skyldes utelukkende volumøkning. - Høy gjeldsgrad med tilsvarende aktiva (deriblant næringseiendommer og LINA/Sørlandsparken Øst AS) under forutsetning at markedet stabiliserer seg. Tiltak som sikrer måloppnåelse og den økonomiske planen: - Strategiske grep (både politiske og administrative) i forhold til tjenestetilbudet med tanke på standarder ( hva er godt nok ), hva skal prioriteres (og ikke) og strukturelle grep. - Rigge organisasjonen for fremtiden (logisk oppgavestruktur, samlokalisering, profesjonell stab/støttefunksjoner, kompetanseutvikling, metoder og lignende) - Proaktiv finansforvaltning og styring av aktiva (vurdere risiko) - Profesjonell prosjektorganisering og styring - Stram økonomistyring med tett økonomioppfølging gjennom året - Tydelige målsettinger og krav. Rådmannen understreker at 2010 må brukes til stram styring og utvikling av klare strategiske mål, der vedtatte sannheter må utfordres. Samtidig må kommunikasjonen bygge bro mellom forventninger og faktiske muligheter, der vi må lære å definere hvilket tjenestetilbud (i omfang og kvalitet) som er godt nok. Jan Henning Windegaard Rådmann Økonomiplan Side 15

17 og økonomiplan Balanse og inntekter til fordeling i økonomiplanperioden 2 BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING I ØKONOMPLANPERIODEN 2.1 VEDTATT BUDSJETT I NØKKELTALL Tabell 1: Budsjettet i nøkkeltall Nøkkeltall Brutto driftsresultat Renter og avdrag Netto driftsresultat (Anbefaling 3-5 %) Overført fra drift til investering Budsjett 2010 Ca kr 5,6 mill Inkl. ca kr 21, 6 mill i momskomp. investering Ca 53,1 mill (ca kr 42,6 mill i vedtatt B2009) Ca kr 9,4 mill 1,7 % Ca kr 6,7 mill Vurdering Brutto driftsresultat er et resultat av høy momskompensasjon fra investeringer, som etter forskrifter budsjetteres og regnskapsføres i drift. Reelt sett bidrar ikke løpende driftsinntekter til dekning av driftsutgifter, når man ser bort i fra momskompensasjon fra investeringer. Økt eiendomsskatt utover i planperioden er med på å bedre brutto driftsresultat som løpende driftsinntekt. Renter og avdrag har økt fra 2009 og øker ytterligere utover i økonomiplanperioden. Dette vil redusere inntekter til fordeling på kommunens tjenester (rammeområder). For å kompensere for dette, må det gjøres strategiske grep i tjenestetilbudet i tillegg til proaktiv finansforvaltning og styring av aktiva. Netto driftsresultat er positivt og tilnærmet verdibevaringsprinsippet. Dette blir lavere utover planperioden som følge av økte renter og avdrag, men øker igjen i 2012 og 2013 pga. utbytte fra LINA/Sørlandsparken Øst. Etter nye forskrifter skal minimum 20 % av momskompensasjonen fra investeringer i 2010 overføres tilbake til investeringsbudsjett og regnskap. Dette fører til redusert låneopptak. Beløpet henger sammen med budsjettert momskompensasjon investering og forsiktighetsprinsippet. Hvis investeringene gjennomføres 100 % per år, øker inntekter, overføringene og renter/avdrag. Overskudd (Mindreforbruk) Ca kr 7,3 mill Nye forskrifter tilsier minimum 40 %, 60 %, 80 % og 100 % i årene Dette innebærer at fra 2014 kan ikke investeringer bidra til å finansiere drift. I 2012 og 2013 planlegges det med å overføre utbytte fra LINA/Sørlandsparken Øst AS til investering. Overskuddet i 2010 skyldes først og fremst høy momskompensasjon fra investeringer. Dette må dekke merforbruket i øvrige år, for å sikre balansen planperioden. Overskuddet foreslås avsatt på momsfondet til bruk seinere år. Forsiktighetsprinsippet tilsier at det ikke forskutteres med 100 % investeringstakt. Gjeldsgrad 1,3 Gjeldgraden her er inkl. VA og uten pensjonsforpliktelser. Investeringene må sees i sammenheng med nasjonale føringer og lovpålagte oppgaver. Det er viktig med ny investeringsinstruks, som tilrettelegger for en profesjonell prosjektorganisering. Økonomiplan Side 16

18 Tabellen nedenfor viser vedtatt økonomisk oversikt over driftsbudsjett Endringer fra vedtatt budsjett 2009 til rådmannens forslag til budsjett 2010 kommenteres under kapittel 6. Økningen i overføringer med krav til motytelse skyldes en omlegging av budsjettering i forhold til momskompensasjon fra drift og investering. Det samme gjelder momsutgifter for drift, som budsjetteres under overføring. Økning i lønnsutgifter må sees i sammenheng med blant annet helårseffekt av økte stillinger og lønnsvekst i vedtatt og revidert budsjett 2009, statlige føringer om nye oppgaver, ulike refusjoner og øremerkede tilskudd. Tabell 2 Budsjett 2009 (opprinnelig) Vedtatt budsjett 2010 Økonomisk oversikt drift Regnskap 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Økonomiplan Side 17

19 2.2 BUDSJETTSKJEMA 1A Vedtatt budsjett og økonomiplan legger til grunn balanse i økonomiplanperioden med bruk av disposisjonsfondet med kr 21,7 mill. i planperioden. Dette utgjør følgende inntekter til fordeling. Bystyret vedtok økt overføring fra drift til investering på grunn av vedtak om 100 % overføring av momskompensasjon fra investeringer til investeringsbudsjettet fra 2011, noe som fører til tilsvarende redusert låneopptak. Dette medfører økt bruk av disposisjonsfondet. Rad 12 viser at overskuddet fra 2010 er avsatt til momsfond, mens rad 15 i viser bruk av momsfondet. Årene vises i 2010 kroner. Tabell 3 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFT Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett (oppr.) Skatt på inntekt og formue (uten nat.ress.skatt) Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre 8 finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års 11 regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års 14 regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1 B) Mindreforbruk (-) /merforbruk (+) Netto driftsresultat Avsetning(+)/bruk (-) av årets resultat Frie inntekter Ved beregning av skatteanslaget, summen av skatt og rammetilskudd, er det tatt utgangspunkt i KS s prognosemodell datert Skatt på inntekt og formue samt Økonomiplan Side 18

20 rammetilskudd er estimert med utgangspunkt i SSB sin modell for befolkingsframskriving med middels vekst. En forutsetning som er lagt til grunn er at det er en lineær utvikling i endringen i løpet av året, det vil si at befolkningstallene pr 1. juli 2010 er et snitt av befolkningen og I økonomiplanperioden er det forventet en vekst i innbyggertallet i Lillesand fra til på 459 personer. Rammetilskuddet består av et innbyggertilskudd, utgiftsutjevning samt overgangsordninger. Oppbyggingen av rammetilskuddet har ikke endret seg fra Skatteinngangen per innbygger i Lillesand kan være med å påvirke størrelsen på rammetilskuddet. Gjennom netto inntektsutjevningen vil skattesvake kommuner få et ekstra tilskudd, mens skattesterke kommuner vil være med å finansiere dette tilskuddet gjennom trekk i rammen. I 2008 hadde Lillesand kommune en skatteinngang per innbygger på 99,6 % av landsgjennomsnittet, ved utgangen av september i år var det samme snittet på 96,5 %. Beregninger viser at et snitt på ca 97,5 % av landsgjennomsnittet gir en nøytral inntektsutjevning. En høyere prosentsats vil gi trekk i rammetilskuddet, mens en lavere vil utløse et tillegg i rammen. I statsbudsjettet som regjeringen la frem i oktober 2009 forventet de en lønns- og kostnads vekst (deflator) på 3,1 % for Dette er en vektet størrelse beregnet ut fra en årslønnsvekst på 3,5 % og en prisstigning på ca 2,4 %. Tall for 2010 er deflator justert i forhold til 2009, mens resten av perioden er vist i 2010 tall. I statsbudsjettet som ble lagt frem 13. oktober økte regjeringen anslaget for primærkommunenes skatteinntekter i 2009 med kr 950 mill i forhold til RNB nivået. Etter denne oppjusteringen er det nye skatteanslaget en vekst på 6,44 % fra faktisk skatteinngang i Med dette vekstanslaget ville skatteinntektene for Lillesand vært kr mill for Ved utgangen av oktober ligger kommunene an til et overskudd på skatt i forhold til budsjett på ca kr 7,3 mill. I forbindelse med finanskrisepakken som regjeringen kom med i januar 2009 ble skatteanslaget for 2009 nedjustert til kr mill, det vil si at vi ligger noe over vekstanslaget til regjeringen. Rådmannen oppjusterer derfor skatteanslaget for 2009 med 7 % i forhold til faktisk skatteinngang 2008 før beregning av skatteinntektene for For 2010 tror regjeringen gjennom statsbudsjettet at skatt på inntekt og formue på landsbasis vil øke med 5,9 % i forhold til anslag på regnskap 2009, det vil si en real vekst på 2,8 %. I rådmannens budsjettforslag er det lagt tilgrunn en vekst i skatteinntektene på 6,5 %. Disse forutsetningene er lagt inn i KS s simuleringsmodell for beregning av skatt på inntekt og formue. Det er også lagt inn en forventet befolkningsvekst i kommunen fra på ca 1 %. Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden ( ) budsjettert med en årlig realvekst over kommuneopplegget på 1,45 mrd, tilsvarende ca 0,85 %, og forutsatt den samme relative veksten både på skatt og rammeoverføringer Eiendomsskatt I rådmannens forslag til budsjett for 2010 er det lagt inn volumøkning innen for de ulike eiendom kategoriene som påvirker inntekten til Lillesand. For bolig og fritidseiendommer er det ingen endringer i satsene. Både promillesatsen og bunnfradraget holdes stabilt i hele økonomiplanperioden. For årene 2011, 2012 og 2013 foreslår rådmannen å øke promillesatsen for kategorien næring, verker og bruk samt øvrige innenfor denne kategorien. Den generelle promillesatsen foreslås dermed økt fra 3 promille til 4,5 i 2011 og 5 i 2012 og Bakgrunnen for rådmannens forslag til promilleøkning er inndekningsbehov i planperioden på grunn av sprangvise kostnader og økte finanskostnader. Økonomiplan Side 19