Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF

Transkript

1 Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Mandat arbeidsgrupper: Struktur og funksjonsfordeling, økonomisk berekraft, effektar av samhandlingsreforma og desentralisering av spesialisthelsetenester. Juni 2013.

2 Mandat frå Styrings og koordineringsgruppa Kirurgi og ortopedi (Ålesund og Volda) Kirurgi og ortopedi (Kristiansund og Molde) Klinikk for rehabilitering Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for barn og unge Mandat rett over sommarferien 2013: Klinikk for medisin Klinikk for diagnostikk Kvinneklinikken

3 Klinikkar for kirurgi Dele arbeidet i to då ein har ulike utfordringar: 1. Molde og Kristiansund (der ein må tenkje både kortsiktig og langsiktig inn mot nytt akuttsjukehus) 2. Ålesund og Volda

4 Klinikkar for kirurgi (Ålesund og Volda) Lage utkast til samarbeidsmodell mellom Ålesund og Volda for å sikre eit godt medisinsk tilbod innan kirurgi og ortopedi for framtida på Sunnmøre. Perspektivet for Ålesund sjukehus må i tillegg omfatte spesielle funksjonar for heile fylket. Modellen skal vere fagleg og økonomisk berekraftig for framtida Sikre eit likeverdig tilbod gjennom standardiserte pasientforløp Forutsigbart tilbod til pasientane Framskriving av dagens drift: Volda og Ålesund vil gå med ca. 33 millioner i minus i Dersom ein i tillegg legg på 2,7 % effektivisering skal driften ned med ca. 48 millioner i 2014.

5 Klinikkar for kirurgi (Ålesund og Volda) Mandat arbeidsgruppe kirurgi: Utarbeide ein modell for organisering av inneliggande aktivitet innan kirurgi på Sunnmøre. Utarbeide ein modell for organisering av Ø-hjelp innan kirurgi på Sunnmøre Utarbeide ein modell for organisering av poliklinikk og dagbehandling innan kirurgi på Sunnmøre

6 Klinikkar for kirurgi (Ålesund og Volda) Mandat arbeidsgruppe ortopedi: Utarbeide ein modell for organisering av planlagt ortopedi på Sunnmøre Utarbeide ein modell for organisering av Ø-hjelp innan ortopedi på Sunnmøre Utarbeide ein modell for organisering av poliklinikk og dagbehandling innan ortopedi på Sunnmøre

7 Klinikkar for kirurgi (Kristiansund og Molde) Samarbeidsmodell mellom Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus: Lage utkast til samarbeidsmodell mellom Molde og Kristiansund for å sikre eit godt medisinsk tilbod innan kirurgi og ortopedi i perioden fram til nytt sjukehus står ferdig, samstundes som modellen underbygg ein modell for framtida i det nye akuttsjukehuset. Modellen skal vere fagleg og økonomisk berekraftig for framtida både før og etter at nytt akuttsjukehus står ferdig Sikre eit likeverdig tilbod gjennom standardiserte pasientforløp Forutsigbart tilbod til pasientane Framskriving av dagens drift: Molde og Kristiansund vil gå med ca. 34 millioner i minus i Dersom ein i tillegg legg på 2,7% effektivisering skal driften ned med ca.46 millioner i 2014.

8 Klinikkar for kirurgi (Kristiansund og Molde) Mandat for arbeidsgruppe: Klinikk for kirurgi, Kristiansund sjukehus, skal ha hovudansvaret for den ortopediske aktiviteten i nord-delen av fylket og sørge for å utvikle dette faget kvalitativt og organisatorisk fram til det skal inn i det nye felles akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Klinikk for kirurgi, Molde sjukehus, skal ha hovudansvaret for den generelle kirurgiske aktiviteten i nord-delen av fylket og sørge for å utvikle dette faget kvalitativt og organisatorisk fram til det skal inn i det nye felles akuttsykehuset for Nordmøre og Romsdal. Arbeidsguppa skal utgreie korleis ein organiserer og leiar dei ortopediske og kirurgiske faga slik at innbyggjarane på Nordmøre og i Romsdal blir sikra eit godt fagleg tilbod både ved behov for elektiv service, ved øyeblikkelig hjelp og ved traumer. Arbeidsgruppa skal tilrå ein modell som tek utgangspunkt i situasjonen i dag og skal utvikle samarbeidet mellom sjukehusa. Gruppa skal sikre god fagleg kvalitet, vere kostnadseffektiv og samtidig vere forutsigbar.

9 Klinikk for rehabilitering Styrevedtak 48/2011: Tilbodet ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter (som i dag har 14 senger) blir omorganisert og flytta og ivareteke ved at det blir etablert 4 senger ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund, og 4 senger ved nevrologisk avdeling, Molde. Ein del av tilbodet i dag ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter kan også erstattast med poliklinisk behandling og dagbehandling. Det resterande tilbodet som ikkje blir dekt ved desse to avdelingane skal ivaretakast ved Aure rehabiliteringssenter og Mork rehabiliteringssenter. Denne omlegginga blir gjort så raskt som praktisk mogleg i Aure rehabiliteringssenter (som i dag har 30 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 10 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til tilbodet for ortopediske pasientar. Mork rehabiliteringssenter (som i dag har 27 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 9 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til ortopediske pasientar og gjestepasientar. Det blir etablert ein poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Kristiansund sjukehus. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Ålesund sjukehus skal sørge for drift og legeressursar til poliklinikken. Den ambulante verksemda skal styrkast både ved rehabiliteringsinstitusjonane og ved slageiningane i sjukehusa våre. Mork og Aure rehabiliteringssenter skal fagleg styrast av avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ålesund. Det skal etablerast eit felles inntaksteam for den samla spesialiserte rehabiliteringstenesta i helseføretaket.

10 Klinikk for rehabilitering Vidare står det i styresak 2011/48: Samhandlingsreforma vil innebere endringar i ansvaret knytt til rehabiliteringsfeltet. For å sikre eit godt samarbeid med kommunane framover knytt til den framtidige drifta av rehabiliteringssentra på Mork og Aure, blir det tilrådd at det blir sett ned arbeidsgrupper med deltakarar frå kommunar, brukarar og helseføretaket for å sjå på framtidig driftsmodell av Aure og Mork. Dette arbeidet bør vere avslutta i Kva modell ein landar på framtidig modell i kommunal regi interkommunal drift eller samdrift mellom kommune/kommunar og føretaket - vil då bli avklart. Det bør vere ei målsetting at ny drift av Mork og Aure kan bli iverksett frå Ser ein i eit lengre perspektiv bør all spesialisert rehabilitering skje i sjukehusa våre kombinert med ambulante tenester. Dette bør vere ei langsiktig målsetting for føretaket. På denne måten vil vi få til det nødvendige samspelet mellom ulike spesialitetar som trengs i den spesialiserte rehabiliteringa og sikre spesialistdekkinga for framtida.

11 Klinikk for rehabilitering Kva er gjort etter styrevedtaket? Med unntak av etablering av rehabiliteringspoliklinikk i Kristiansund er alle punkta fulgt opp frå vedtaket 2011/48. I tillegg er ikkje den ambulante verksemda bygd ut tilfredsstillande slik intensjonen var i vedtaket. Årsak: Mangel på legespesialistar

12 Klinikk for rehabilitering Prosessen vidare Rehabilitering er eit fagfelt som står sentralt i samhandlingsreforma ei framtidsretta løysing bør løysast i eit samarbeid mellom kommunane og føretaket. Så langt har vi ikkje lukkast med å få til slikt samarbeid. Etter møte med regionråda Orkidé og RoR 7. juni i år, vil Helse Møre og Romsdal HF på ny sende ein invitasjon til kommunane om å gå inn i eit samarbeidsprosjekt for å utarbeide ei framtidsretta løysing innan fagfeltet. Møte med Sunnmøre Regionråd er beramma til 23. august, og ein håper å få tilsvarande tilslutning også der.

13 Klinikk for psykisk helsevern Psykisk helsevern for vaksne Utgangspunkt: svare ut styringsdokument, tilpasse drifta til økonomiske rammer og dimensjonering nytt akuttsjukehus

14 Klinikk for psykisk helsevern Styringsdokumentet 2013 om psykisk helsevern, Overordna mål: Omstillinga innafor psykisk helsevern blir fullført, slik at DPS blir sette i stand til å ta seg av alle allmennpsykiatriske funksjonar, m.a. akuttfunksjonar gjennom døgnet Det er vurdert å lokalisere akuttavdelingar og spesialfunksjonar som for eksempel alderspsykiatri og spiseforstyrringar saman med somatiske sjukehus Pasientar/brukarar får eit heilskapeleg tilbod på eit nivå som best mogleg kan leggje til rette for meistring og eit normalt liv,dvs. at tilbodet som hovudregel skal gis på kommune- og DPS-nivå. Sjukehusa tek seg av oppgåver som berre kan utførast på sjukehusnivå, dvs. sikkreheitsavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonar. Psykisk helsevern er i størt mogleg grad basert på frivilligheit. Det blir lagt til rette for frivillige og brukarstyrte tilbod, mellom anna legemiddelfrie behandlingstilbod for pasientar som ønskjer det.

15 Klinikk for psykisk helsevern (forts) Styringsdokumentet 2013 om psykisk helsevern, Overordna mål: Tilboda til barn, unge og vaksne som har behov for habiliterings- /rehabiliteringsretta tiltak, er tilstrekkelege og relevante. Det er utarbeidd ein plan for omstillinga av psykisk helsevern i tråd med dei gitte signala. Planen skal vise framdrift for utviklinga av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. Akuttberedskapen ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale forhold gjer det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar deltek. Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 % i samarbeid med dei kommunale tenestene. Prosendel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %.

16 Klinikk for barn og unge Mål: Sikre likeverdig tilbod i Møre og Romsdal Bakgrunnsmateriale i arbeidet: Eigarstrategi HMN 2010:»Syke barn i Midt-Norge skal sikres tjenester av god kvalitet»sluttrapport Tilbod over «faglig forsvarlig» Strategi 2020: «Likeverdige tjenester.. ressurser skal overføres fra vakt til dag»

17 Klinikk for barn og unge Mandat for arbeidsgruppa: Gruppa skal utgreie alternative driftsmodellar for heile pediatrtilbodet i føretaket som: Utvikler kompetansen og utvida dagtilbod Sikrer rekruttering og faglig utvikling fram mot nytt sjukehus Sikrer drift som ivaretek tilsette i forhold til vernereglane Kan drivast innan økonomisk ramme