Til medlemmene i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF INNKALLING TIL MØTE I BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 24.

Transkript

1 Til medlemmene i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2011/550 GEN Dykkar ref.: Dato: INNKALLING TIL MØTE I BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 24. OKTOBER 2011 Vi viser til tidlegare utsendt e-post og kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF måndag 24. oktober 2011, kl Molde sjukehus, Sagbakken Hus 2 Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall meldes til Helse Møre og Romsdal HF, telefon Vi ønskjer alle vel møtt. Vennleg helsing Astrid Eidsvik adm. direktør Gunn Elin Nygård konsulent Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

2 BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE Måndag 24. oktober 2011, kl Molde sjukehus, Sagbakken Hus 2 Utvalssaksnr. BU 2011/17 BU 2011/18 Innhald Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 02/11 frå møte (utan saksframlegg) Referatsaker BU 2011/19 Orientering om saker til styremøte BU 2011/20 Status oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 BU 2011/21 Eventuelt BU 2011/22 Godkjenning av protokoll nr. 03/11 frå møte

3 BU 2011/18 Referatsaker Utval: Møtedato: Brukarutvalet Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2011/42 Saksutgreiing: 1. Oversikt over brukarrepresentantar i råd, utval og prosjekt i tidlegare Helse Sunnmøre HF 2. Oversikt over brukarrepresentantar i råd, utval og prosjekt i tidlegare Helse Nordmøre og Romsdal HF 3. Regionalt brukervalg - Protokoll frå møte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek referatsakene til orientering. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

4 Brukerrepresentanter i ulike råd, utvalg, prosjektgrupper Helse Nordmøre og Romsdal HF Medlem 1 Medlem 2 Varamedlem Kommentar Prosjektgruppen for intermediærtilbudet ved Anne Gulbrandsen BU 2010/05 Kristiansund sykehus Sæther Klinisk etikk-komite Martin Solberg Anne Gulbrandsen BU 2010/11 Sæther Prosjektgruppe for opprusting av Lundavang Kari Samdal Karsten Aak BU 2011/10 Prosjekt Planlagte blodtransfusjoner. Ann Helene Skare BU 2010/17 Samhandlingsutvalget Edgar Bæverfjord Anne Gulbrandsen Sæther Kvalitetsutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal Forskningsutvalget Styringsgruppen for prosjektet Helhetlig pasient en breddestrategi Edgar Bæverfjord Anne Gulbrandsen Sæther Anne Gulbrandsen Sæther BU 2010/23 Per Einar Honstad Per Einar Honstad BU 2010/33 Ann Helene Skare BU 2010/39 Referansegruppen for Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Edgar Bæverfjord/Karsten Aak Anne Gulbrandsen Sæther BU 2010/49 Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern Rigmor Opstad Sissel Tove Sandnes

5 2 Medlem 1 Medlem 2 Varamedlem Kommentar Arbeidsgruppe Forslag til Kari Samdal samhandlingsavtale med kommunene Brukerutvalget for sykehusapotekene Edgar Bæverfjord Kvalitetsråd/LAMU Avdeling for voksenpsykiatri Kontinuerlig evaluering av omstillingsprosessen AVP (Avdeling for voksenpsykiatri) 2010 Plan for voksenpsykiatrien Nye Molde Sjukehus Nye Molde sjukehus arkitektskisse 1. Operasjon, overvåking, anestesi: 2. Sengeområdene med tilhørende støtterom: 3. Poliklinikker, dagplasser og lignende: 4. Adm. funksjoner, kontor, møterom, resepsjon/vestibyle,. 5. Billeddiagnostikk: 6. Det lille akuttsykehuset: 7. Laboratoriemedisin: 8. Ikke-medisinske støttefunksjoner; kjøkken m.m. Sissel Tove Synnøve Lange Sandnes STS Melvin Steinsvoll Synnøve Lange 2010 Sissel Tove Sandnes Sissel T. Sandnes Synnøve Lange Per Einar Honstad Johannes J. Vaag Paul Ellingseter Atle Tangen Harald Eriksen Anne G. Sæther Synnøve Lange Edgar Bæverfjord og Harald Eriksen 2010 t.o.m. mars 2010

6

7

8

9 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr Referat fra møte i Regionalt Brukerutvalg 3. oktober 2011 Strandveien 1, Stjørdal, kl. 08:30-14:30 Tilstede: Elin Gullvåg, Hildur Margrethe Fallmyr, Brit Haugdahl, Snorre Ness og Arthur Mandahl. Forfall: Asbjørn Gausdal, Eli Lidal, Laila Langerud og Roy Alexander Farstad, Fra administrasjonen: Gunnar Bovim (sak 59/11), Paul Hellandsvik (sak 62/11) og Sigrid Aas (sak 63/11). Referent: Linn Hanssen Saksliste Sak 58/11 Godkjenning av innkalling og referat v/ Elin Gullvåg Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Innkalling og referat ble godkjent. Sak 59/11 Gjenomgang av styresaker v/ Gunnar Bovim Innledningsvis ble følgende diskutert med Gunnar Bovim til stede: Behovet for vararepresentanter i Regionalt Brukerutvalg fra og med Møtelokaler som benyttes i Helse Midt-Norge o Det må benyttes møtelokaler som er tilgjengelig og tilpasset alle. Styresak 81/11 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Regionalt Brukerutvalg forventer at alle tilgjengelige tiltak og virkemidler iversettes for å fjerne fristbrudd. Regionalt Brukerutvalg mener at omstillinger i tråd med vedtakene i Strategi 2020 er nødvendig for å sikre tilbudet til pasientene i Helse Midt-Norge. Regionalt Brukerutvalg registrerer uro i forbindelse med omstillingen i Helse Møre og Romsdal. Regionalt Brukerutvalg forventer at omstillingen gjennomføres uten at kvaliteten i pasientbehandlingen reduseres.

10 Styresak 83/11 Miljø og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten status pr september 2011 og styresak 84/11 Etisk Handel i Helse Midt-Norge Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Regionalt Brukerutvalg ser svært positivt på Helse Midt-Norges arbeid i forhold til miljø og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten og i forhold til etisk handel. Regionalt Brukerutvalg forventer at dette legges til grunn i utviklingen av helsetjenestene i Helse Midt-Norge. Sak 86/11 Metode for konsekvensutredning ved omstilling i Helse Midt-Norge Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Regionalt Brukerutvalg forventer at pasientenes behov for kvalitetsmessig fullverdige og tilgjengelige tjenester ikke kommer i skyggen av regionalpolitiske prioriteringer ved planlegging og vurdering av omstilling i Helse Midt-Norge. Sak 60/11 Handlingsplan IKT v/ Arild Pedersen Saken utsettes Sak 61/11 Brukerutvalgskonferansen 2011 v/ Hildur Fallmyr og Linn Hanssen Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Årets brukerutvalgskonferanse Brukermedvirkning i lys av Samhandlingsreformen finner sted på Rica Hell Hotell 8.november. Det sendes ut påminnelse til organisasjonene og brukerutvalgene. Sak 62/11 Samhandling v/ Paul Hellandsvik Styresak 85/11 Høring - Forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Regionalt Brukerutvalg ber om at Helse Midt-Norge RHF er tydelig på sin rolle i forbindelse med prosessene i individuell plan. Regionalt Brukerutvalg viser til at det er kommunene som har, og skal ha, et koordinerende ansvar for individuell plan. Spesialisthelsetjenesten rolle må implementeres i dette. Regionalt Brukerutvalg er uenig i at begrepet koordinator skal endres til pasientforløpskoordinator. Intensjonsavtale mellom KS og HMN Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Regionalt Brukerutvalg peker på betydningen av at brukerne trekkes aktivt med i utformingen og gjennomføring av de ulike tiltakene både i kommunene og helseforetakene, men presiserer at oppnevning må ha god organisatorisk forankring. Sak 63/11 Rehabilitering/Habilitering i HMN v/ Sigrid Aas Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Side 2

11 Regionalt Brukerutvalg ønsker å sette fokus på habilitering/rehabiliteringsfeltet, og ble i denne omgang gitt en orientering om habilitering. Området preges av samarbeid mellom mange aktører, hvor kompetanse fra spesialisthelsetjenesten er viktig i ulike sammenhenger. Regionalt Brukerutvalg anmoder om at det snarest blir satt i gang et arbeid med ansvars og rolleavklaring for habiliterings - og rehabiliteringsområdet. Regionalt Brukerutvalg forventer en forespørsel om hvordan brukermedvirkning skal ivaretas i dette arbeidet. Sak 64/11 Eventuelt v/ Elin Gullvåg Brev fra Helse Vest til LIS vedrørende evalueringskriterier i anbudskonkurranser Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Følges opp av administrasjonen. Henvendelse fra revmatikerforbundet vedrørende brukermedvirkning i fagnettverk. Regionalt Brukerutvalg gjorde følgende vedtak: Leder gir tilbakemelding Brukerutvalgets time Orientering fra fellesmøte med ledere av de regionale brukerutvalgene Fellesmøte med regionens brukerutvalgsledere innhold Stjørdal 3. oktober 2011 Elin Gullvåg Brit Haugdal Eli Lidal Asbjørn Gausdal Hildur Margrethe Fallmyr Roy Aleksander Farstad Laila Helene Langerud Snorre Ness Arthur Mandal Side 3

12 BU 2011/19 Orientering om saker til styremøte Utval: Møtedato: Brukarutvalet Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2011/755 Saksutgreiing: Adm. direktør vil i møtet gje ei munnleg orientering om styresakene som blir lagt fram for behandling for styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte Styresakene vil bli lagt ut på styreadministrasjon så snart saksframlegga er ferdig utarbeidd. Adm. direktørs innstilling: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakene som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte til orientering. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

13 BU 2011/20 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal oppfølging av Strategi 2020 Utval: Møtedato: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Astrid Eidsvik/Helge Ristesund Arkivreferanse: 2011/60 Saksutgreiing: Viser til styresak nr 2011/48 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt- Norge til Helse Møre og Romsdal oppfølging av Strategi Saksframlegget blir ferdig utarbeidd og sendt ut førstkomande fredag..//. Vedlagt styresaka følgjer sluttrapportar frå arbeidsgruppene som vart oppretta i samband med oppfølging av føretaksprotokollen: Framtidig akutt-tilbod innan ortopedi og kirurgi Framtidig tilbod innan rehabilitering Framtidig tilbod til barn og ungdom Effektivisering av dei administrative støttefunksjonane Framtidig tilbod innan vaksenpsykiatrien (leveringsfrist 1. november) Saka blir lagt fram for brukarutvalet utan innstilling Astrid J. Eidsvik adm. direktør

14 STYRET Sak 2011/48 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal - Oppfølging av strategi 2020 Behandlast i: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Møtedato Saksbehandlar: Astrid J. Eidsvik Arkivkode: Saksmappe: 2011/60 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til tilrådingane frå administrerande direktør knytt til oppfølging av Strategi 2020 og føretaksprotokollen frå Helse Midt-Norge RHF av 30. juni Ålesund, 21. oktober 2011 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Sluttrapportar frå arbeidsgruppene Uttalar

15 2 Saksutgreiing: Bakgrunnen for saka I føretaksprotokollen av 30. juni la Helse Midt-Norge klare føringar for tiltak ein meiner bør innarbeidast i budsjett 2012 for å løyse budsjettutfordringane i Helse Møre og Romsdal. Føretaksprotokollen inneheld fleire punkt til oppfølging. Denne saka omhandlar dei tiltaka som er knytt til punktet oppfølging av Strategi Det heiter følgjande i protokollen: Om effektiviseringa skal auke for å gi nok rom for å realisere målsetjingane for investeringar og ei bærekraftig drift, krev det at arbeidet med gjennomføring av Strategi 2020 blir flytta fram i tid. Strategi 2020 skal sikre god og effektiv ressursutnytting og tenester med god kvalitet. Det er viktig å sikre økonomisk bærekraft gjennom å auke innsatsen for å konkretisere og gjennomføre dei tiltak som er skisserte i høyringsutkastet og styret i Helse Midt-Norge RHF sitt vedtak av sak 62/10 "Strategi strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge ". Dette fører til ei konkretisering av tiltak som bidreg til å redusere kostnadene og samtidig ivareta god kvalitet. Forslag til tiltak vil omfatte: Effektiv fordeling av oppgåver mellom sjukehusa: I Helse Midt-Norge må færre sjukehus utføre dei same funksjonane. Dette vil gjelde alle funksjonsområde. Reduksjon av tenestetilbod i ubekvem arbeidstid Styrke dag- og polikliniske tilbod i staden for døgntilbod Etablere 5-døgnspostar Redusere talet på vaktordningar Ein viser til Foretaksmøteprotokoll av 8. februar 2011, Sak 3, Styringsdokument for 2011 pkt 1.3. samt sak 80 /10 (RHF-styret ). Helseføretaka er førespurt om planar for gjennomføring av HF-oppgåvene jf RHF-styret sitt vedtak om deira rolle. Føretaksmøtet konstaterer at desse planane ikkje inneheld tilstrekkelege tiltak for å oppnå økonomisk bærekraft i forhold til dei utfordringar som er skissert i langtidsplan / langtidsbudsjett. Dette medfører at administrasjonen ved RHF og helseføretaka må intensivere dialogen for å konkretisere tiltak også innanfor område som opphaveleg var lagt til helseføretaka. På denne bakgrunn ber ein styret for Helse Møre og Romsdal HF å utarbeide ein konkret tiltaksplan for gjennomføring av tiltak som både skal gje eit kvalitativt betre og meir robust tenestetilbod i eit langsiktig perspektiv, samt gje tilstrekkeleg økonomisk effekt til å sikre bærekraft. Tiltaksplanen skal omfatte: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma. Konkrete tiltak for omfordeling av ressursar mellom fagområde og/eller nivå for å møte behovet for dei store pasientgruppene Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkrete tiltak for å samle det akuttkirurgiske tilbodet på færre sjukehus.

16 3 Konkrete tiltak for å samle verksemda innan andre fagområde der dette sikrar betre utnytting av ressursane. Konkrete tiltak for desentralisering av polikliniske tilbod til kronisk sjuke pasientar og store pasientgrupper. Foretaksmøtet føresett at alle tiltak blir konsekvensutgreia og at den økonomiske gevinsten blir kvantifisert. Arbeidsprosessen internt i føretaket For å følgje opp føretaksmøtet sitt krav til oppfølging av Strategi 2020 sette vi ned ei eiga styringsgruppe som har slik samansetting: Adm. direktør Astrid J. Eidsvik leiar Ass. direktør Helge Ristesund Ass. direktør Einar Myklebust Fagdirektør Odd Veddeng Økonomidirektør Heidi Nilsen Personaldirektør Olav Finnøy Prosjekt- og anlysedirektør Arild Eiken Klinikksjef Ketil Gaupset Seniorrådgjevar Anny Sønderland Kommunikasjonssjef Arnt Sommerlund Hovudverneombod Bjarte Jensen Tillitsvald Hilde Furnes Johannessen, Fagforbundet Tillitsvald Marit Halonen Christiansen, Dnlf Tillitsvald Kaspara N. Tørlen, NSF Brukarrepresentant Hanne Lillian Søvik Turid Nedregård sekretær Styringsgruppa har slikt mandat: Opprette arbeidsgruppe innan dei ulike oppfølgingspunkta i føretaksprotokollen. Godkjenne mandata i dei ulike arbeidsgruppene. Sjå til at arbeidet skjer innan dei tidsfristane som blir fastsett. Sjå til at arbeidsgruppe arbeider innan dei mandata som er fastsett. Styringsgruppa har oppretta 5 ulike arbeidsgrupper: 1. Effektivisering av dei administrative støttefunksjonane 2. Framtidig organisering av akutt tilbodet innan kirurgi og ortopedi i Helse Møre og Romsdal 3. Framtidig tilbod for barn og unge i Helse Møre og Romsdal 4. Framtidig tilbod innan rehabilitering i Helse Møre og Romsdal 5. Framtidig tilbod psykisk helsevern for vaksne Helse Møre og Romsdal Alle gruppene med unntak av arbeidsgruppa som skal sjå på det framtidige tilbodet innan psykisk helsevern for vaksne, har levert rapportane sine til styringsgruppa. Arbeidsgruppa for vaksenpsykiatrien har frist til 5. november med å levere rapporten sin. I tillegg har styret bede om at det også blir sett ned arbeidsgruppe for å sjå på dei små faga (ØNH, auge, hud osv.) og laboratoriefaga. Desse gruppe har ikkje kome igong. Det er også usikkert når desse

17 4 arbeidsgruppene vil starte arbeidet sitt. Eg avventar nokre avklaringar opp mot arbeid som går føre seg i små faga og avtalespesialistar i Helse Midt-Norge som er viktige avklaringar for vårt arbeid lokalt. Revidering av den regionale kreftplanen kan ha innverknad på organiseringa av laboratoriefaga, og eg vel å avvente sluttføringa av dette arbeidet, før vi set igong eit arbeid lokalt. Denne planen er varsla ferdig ved nyttår. Styringsgruppa har konkludert med at ein er tilfreds med det arbeidet som er gjort i arbeidsgruppene innan dei tidsrammene ein har hatt til disposisjon, og meiner at dei i all hovudsak har levert ut frå dei mandata som vart gitt arbeidsgruppene. Alle rapportane ligg ved styresaka. Alle arbeidsgruppene har vore breitt samansett med fagpersonar og leiarar frå dei ulike fagmiljø i helseføretaket. I tillegg er det med både tillitsvalde, verneombod og brukarrepresentant i alle arbeidsgruppene på same måte som dei også er representert i styringsgruppa. Innleiingsvis er det viktig å presisere at arbeidet i arbeidsgruppene har vore svært krevjande. Dette skuldast først og fremst dei knappe tidsfristane vi har arbeidd innanfor, og dei store økonomiske krava som vart stilt til gruppene. Dette har blitt påpeika undervegs i arbeidet og også i rapportane frå dei ulike arbeidsgruppene. Det er viktig å ta dette på alvor, då ein kan stille spørsmål ved om alle sider i dei ulike forslaga/framlegga til endring har kome fram på grunn av tidspresset ein har arbeidd under. Det er ikkje til å leggje skjul på at mange av gruppemedlemene har gitt uttrykk for dette. Den breie involveringa som krevst i viktige omstillingsprosessar har ein ikkje fått til grunna tidsfristane. Prosessane er likevel førte så breie som det har vore mogeleg å få til innan dei rammevilkåra vi har hatt for arbeidet. På grunn av tidspresset har det også vore umogleg å sende rapportane ut på generell høyringsrunde både internt i føretaket og ut i kommunane. Det er imidlertid halde ulike møte med leiarar, tillitsvalde og brukarar, delvis kvar for seg og delvis i fellesmøte, seinast den 19. oktober fellesmøte med leiarar, tillitsvalde og brukarrepresentantar - for å gå gjennom rapportane frå arbeidsgruppene og for å drøfte konklusjonane som blir førte fram i styresaka. Referat og ulikt materialet frå arbeidsgruppene og styringsgruppa har blitt lagt ut på intranettet vårt undervegs. Det er også halde møte med vertskommunane (dei kommunane som har sjukehus eller andre institusjonar som blir direkte berørt av dei områda som er drøfta i arbeidsgruppene/styresaka Kristiansund, Aure, Molde, Ålesund og Volda kommunar) og leiarane i alle regionråda. Viktige innspel som har kome fram i desse møta som gjer at vi kan lukkast med det vidare omstillingsarbeidet, er teke med i styresaka. Undervegs i arbeidet i dei ulike gruppene har det kome mange innspel. Styringsgruppa har vedteke at ein legg ved til styresaka alle skriftelege innspel frå tillitsvalde, kommunar og brukarorganisasjonar/interesseorganisasjonar. Innspel undervegs frå tilsette har styringsgruppa føresett har blitt drøfta i dei ulike arbeidsgruppene og ivareteke der og ligg derfor ikkje ved saksframlegget. Til trass for uro knytt til den raske prosessen, er det likevel grunn til å gi stor honnør til både gruppeleiarane og gruppemedlemene for det arbeidet som er gjort. Det er ført gode og til dels utfordrande diskusjonar i gruppene. I slike prosessar blir det derfor også gitt uttrykk for fagleg usemje som i einskilde høve har resultert i at arbeidsgruppene ikkje har klart å kome til konsensus. Det har imidlertid vore viktig for arbeidsgruppene at alle synspunkt skal kome fram også der det er dissens. Alle arbeidsgruppene har levert konsekvensutgreiingar i tilknyting til rapportane sine. Desse er utført noko ulikt frå gruppe til gruppe. Det som er likt for alle arbeidsgruppene er at konsekvensutgreiinga er lagt fram i si heilheit slik dei har kome fram i arbeidet.

18 5 Arbeidsgruppene har arbeidd med mykje bakgrunnsmateriale for å kunne kome med tilrådingane sine. Det er utarbeidd svært mykje statistikkmateriale m.m. Vedlegg til rapportane er det materialet som arbeidsgruppene sjølve har konkludert med bør liggje ved som saksopplysingar, også for styret og det vidare arbeidet. På grunn av knappe tidsfristar har vi dessverre ikkje rekt å språkvaske rapportane. Dette vil skje før oversending til Helse Midt-Norge. Arbeidsgruppene sine rapportar kort oppsummering Nedanfor blir det gitt ei kort oppsummering av dei ulike tilrådingane frå arbeidsgruppene: Framtidig organisering av akutt tilbodet innan kirurgi og ortopedi Arbeidsgruppa har hatt slik samansetting: Fagdirektør Odd Veddeng leiar Avd.overlege Gunnar Dagslott, kirurgisk avdeling, Volda Avd.sjef Frode Guldal, ortopedisk avdeling, Ålesund Seksjonsoverlege Jorunn Sandvik, kirurgisk avdeling, Ålesund Overlege Kenneth Klemetzen, avd. for kirurgi og akuttmedisin, Molde Overlege Øystein Lian, ortopedisk avdeling, Kristiansund Klinikksjef Torstein Hole, medisinsk klinikk, Sunnmøre Overlege Ove J. Lange, medisinsk avdeling, Molde Overlege Terje Hals, avd. for fødselshjelp og kvinnesjukdomar, Kristiansund Åse Roald Sandvik, tillitsvalgt Dnlf, Ålesund Georg Johnsen, tillitsvalgt Dnlf, Molde Verneombod Gerd Ødegård Hagen Ann Helene Skare, brukarrepresentant Sekretariat: Kommunikasjonsrådgjevar Roland Mauseth sekretær Prosjekt- og analysedirektør Arild Eiken analyseleverandør Økonomirådgjevar Alfred Reitan Mandat: Arbeidet i arbeidsgruppa skal ha fokus på dei 3 verdiane: Tryggleik, Respekt, Kvalitet Dette er basisen i strategien som er vedteken i Helse Midt-Norge (Strategi 2020). Føringane som er gitt i dette arbeidet skal også vere førande for dei konklusjonane som skal trekkjast i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa skal også svare ut dei områda som gjeld for kirurgi- og ortopeditilbodet som er gitt i føretaksprotokollen mellom Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal. Det betyr at vi må leggje desse punkta til grunn for arbeidet når vi skal organisere det framtidige akuttkirurgi- og ortopeditilbodet i Helse Møre og Romsdal: Konkrete tiltak for å samle det akuttkirurgiske tilbodet ved færre sjukehus Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid.

19 6 Konkrete tiltak for å samle verksemda der dette sikrar betre utnytting av ressursane. Konkrete tiltak for omfordeling av ressursar mellom fagområde og/eller nivå for å møte behovet for dei store pasientgruppene. Sidan oppfølginga av Strategi 2020 er eit viktig grunnlag for å nå budsjettkrava for 2012, må arbeidsgruppa også ha som mål at tiltaka ein konkluderer med skal gi ein innsparingseffekt på samla sett ca. 10 mill. kroner. Konklusjonane i arbeidsgruppa skal også konsekvensutgreiast av arbeidsgruppa. Konsekvensutgreiinga skal gjerast ut frå oppsett mal. Det vil bli laga ein mal for leveransen av arbeidet i dei ulike arbeidsgruppene. Sekretariatet er ansvarleg for utarbeiding av mal saman med sekretærane for dei andre arbeidsgruppene. Frist for arbeidet i arbeidsgruppa: 15. oktober. Føringar for arbeidet: Føringar som må liggje til grunn for arbeidet i gruppa skal vere basert på dei robuste fagmiljøa vi har i dag. Slik situasjonen er i dag, er det kun Ålesund sjukehus som har eit robust vaktsjikt både innan ortopedi og kirurgi. Ved dei andre 3 sjukehusa kan vi ikkje seie at vi har robuste vaktordningar i dag. Kvalitet må byggjast på gode fagmiljø for å sikre nødvendig tryggleik og forutsigbarheit for kommunehelsetenesta og pasientane våre. Eg ber med bakgrunn i dette at arbeidsgruppa konsentrerer seg om å konsekvensutgreie følgjande modell for det framtidige akuttkirurgiske tilbodet i føretaket: Ålesund sjukehus det einaste sjukehuset med både ortopedivakt og kirurgivakt Volda sjukehus ortopedivakt Molde sjukehus kirurgivakt Kristiansund sjukehus ortopedivakt I tillegg blir det lagt som føring for arbeidet at det skal vere urologipoliklinikk ved alle sjukehusa med bakgrunn i det siste kulepunktet nemnt frå føretaksprotokollen om store pasientgrupper. Føringar knytt til kreftkirugi vil bli gitt i det arbeidet som blir gjort av den regionale gruppa som reviderer den regionale kreftplanen. Det er likevel ei føring for arbeidet i gruppa at kreftkirurgien skal ytterlegare sentraliserast. Konklusjonar frå arbeidsgruppa: Arbeidsgruppa har i denne diskusjonen hatt hovudfokus på korleis ein kan oppretthalde og betre fagleg kvalitet. Arbeidsgruppa er samde om følgjande Gruppa føreset at det totale behovet for ø-hjelp innan kirurgi/ortopedi vil vere omtrent på same nivå som i dag. Det er nødvendig å gjere vaktordningane for kirurgi i Kristiansund og ortopedi i Molde meir robuste enn kva dei er no (dette må gjerast uansett). Dette gjeld også for Volda sjukehus. Ein framtidig modell må legge til rette for rekruttering og utdanning av spesialistar også i åra som kjem. Det er heilt nødvendig med eit sterkare og nærare samarbeid mellom Molde og Kristiansund for å lukkast fagleg, ettersom miljøa er mindre enn i Ålesund. Tilsvarande må skje mellom Volda og Ålesund. Gruppa ønskjer også ei heilskapeleg oppbygging av kompetansen innan t.d. ortopedi i føretaket, der ein ser hele fagmiljøet under eitt, og nyttar dette i arbeidet for å hente att

20 7 pasientlekkasjar frå andre føretak. Ei endring i vaktordningane må ikkje legge opp til at mange pasientar må sendast mellom sjukehusa. Vi føreset at pasientane som hovudregel blir tilvist direkte til sjukehuset som har den rette vaktordninga. Eit nærare fagleg samarbeid mellom nabosjukehus må også innebere auka fleksibilitet for arbeid "på tvers". Kristiansund sjukehus må framleis kunne ivareta si rolle i beredskapen for Haltenbanken. Ein framtidig modell må ivareta samarbeidande avdelingar sitt behov for hjelp og faglege vurderingar frå kirurg/ortoped. Ein legg også til grunn, slik det står i mandatet, at det framleis skal vere fødeavdeling ved alle fire sjukehusa. Det er konsensus i arbeidsgruppa om følgjande vaktberedskap ved dei 4 sjukehusa i Helse Møre og Romsdal: Kristiansund sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan kirurgi 5 dagar i veka. Molde sjukehus: Vaktberedskap innan kirurgi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan ortopedi 5 dagar i veka. Ålesund sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan kirurgi 7 dagar i veka. Volda sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka, Vaktberedskap innan kirurgi 5 dagar i veka. Den føreslåtte modellen er ein utprega samarbeidsmodell. Den er klart innretta mot utfordringane i mandatet: Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Styrke innsatsen til dei store pasientgruppene. Kunnskapsbasert pasientbehandling. Ei organisering som underbyggjer gode pasientforløp. Rett kompetanse på rett stad til rett tid. Økonomisk berekraft. Arbeidsgruppa har med denne modellen gått så langt i å sentralisere og rasjonalisere vaktfunksjonar som vi finn det tilrådelig og fornuftig gitt at alle fire sjukehusa skal ha fødeavdeling og full tids operasjonsstueberedskap. Eit punkt har imidlertid ikkje arbeidsgruppa levert på økonomi. I mandatet heiter det at forslaget skal gi ein innsparingseffekt på ca. 10 millionar kroner. Førebels har arbeidsgruppa konkludert med at ein kan spare 1,6 mill. kr. som følgje av omlegginga av vaktordningane på legestillingane. Gruppa konkluderer også med at ein kan spare kostnader til vikarordningar/vakansvakter og overtid utan at dette er spesifisert.

21 8 Framtidige tilbodet for barn og unge i Helse Møre og Romsdal Arbeidsgruppa har hatt slik samansetting: Ass. direktør Helge Ristesund leiar Avdelingssjef Ove Økland, barneavdelinga, Ålesund sjukehus Seksjonsoverlege Hilde Vevang, psykisk helsevern for barn og unge, Ålesund sjukehus Kst. klinikksjef Anne Marie Andersson, medisinsk klinikk Nordmøre /Romsdal Overlege Morten Hjelle, psykisk helsevern for barn og unge, Molde sjukehus Overlege Bente Askestad, barneavdelinga Kristiansund sjukehus Psykologspesialist Gunn Stokke, Psykisk helsevern for barn og unge, Molde sjukehus Poliklinikkleiar Manuela Strauss, Psykisk helsevern for barn og unge, Ålesund sjukehus Tillitsvald Trine Bruseth Sevaldsen, NSF Verneombod Anita Marie Høgstøyl Janne Remøy Endresen, brukarrepresentant Sekretariat: Seniorrådgjevar Anny Sønderland sekretær Prosjekt- og analysedirektør Arild Eiken - analyseleverandør Mandat: Arbeidsgruppa skal sjå på det samla tilbodet til barn og unge. Psykisk helsevern for barn og unge Somatiske tilbod (pediatri) til barn og unge Arbeidet i arbeidsgruppa skal ha fokus på dei 3 verdiane: Tryggleik, Respekt, Kvalitet Dette er basisen i strategien som er vedteke i Helse Midt-Norge (Strategi 2020). Føringane som er gitt i dette arbeidet skal også vere førande for dei konklusjonane som skal trekkjast i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa skal også svare ut dei områda som gjeld for tilbodet for barn og unge som er gitt i føretaksprotokollen mellom Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal. Det betyr at vi må leggje desse punkta til grunn for arbeidet når vi skal forme det framtidige tilbodet til barn og unge: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkrete tiltak for å samle verksemda der dette sikrar betre utnytting av ressursane. I tillegg må arbeidsgruppa sjå på korleis ein ytterlegare kan dreie verksemda frå inneliggjande til dagbehandling/poliklinisk behandling. Sidan oppfølginga av Strategi 2020 er eit viktig grunnlag for å nå budsjettkrava for 2012, må arbeidsgruppa også ha som mål at tiltaka dei faglege prioriteringane ein gjer - skal gi ein innsparingseffekt på samla sett minimum10 mill. kroner. Konklusjonane i arbeidsgruppa skal også konsekvensutgreiast av arbeidsgruppa. Konsekvensutgreiinga skal gjerast ut frå oppsett mal. Det vil bli laga ein mal for leveransen av

22 9 arbeidet i dei ulike arbeidsgruppene. Sekretariatet er ansvarleg for utarbeiding av mal saman med sekretærane for dei andre arbeidsgruppene. Frist for arbeidet i arbeidsgruppa: 15. oktober. Somatisk tilbod til barn og unge (pediatri) Som direkte oppfølging av vedtak i Strategi 2020, er det stadfesta at barne- og ungdomsavdelinga ved Ålesund sjukehus skal saman med avdelinga ved St. Olavs Hospital vere den avdelinga som skal ha det mest utbygde tilbodet til barn og unge. Avdelinga skal vere ei kompetanseavdeling opp mot barneavdelinga i Kristiansund. Med dette som bakgrunn må arbeidsgruppa ta stilling til kva tilbod som skal vere i Kristiansund for å sikre nærleik til eit behandlingstilbod for barn og unge. Verdiane våre og bestillinga i føretaksprotokollen skal leggjast til grunn i dei vurderingane som skal gjerast i arbeidsgruppa. Andre premissar for arbeidet: Sidan det ikkje skal gjerast endringar i fødestrukturen i fylket, er det ein føresetnad at det skal vere tilsyn av barnelege for nyfødde ved alle sjukehusa sine fødeavdelingar. Arbeidsgruppa legg førebels til grunn at habiliteringstilbodet skal vere som i dag. Dette tilbodet vil ein kome attende til seinare. Psykisk helsevern for barn og unge Arbeidsgruppa skal arbeide ut frå at det fortsatt skal vere poliklinikkar ved alle dei 4 sjukehusa våre. Vi har i dag to døgninstitusjonar for ungdom. Arbeidsgruppa skal vurdere om det fortsatt skal vere to slike institusjonar i føretaket i framtida. Dersom arbeidsgruppa meiner det fortsatt bør vere to, skal det avklarast kva oppgåver som skal vere ved dei to institusjonane og korleis oppgåvene kan fordelast mellom institusjonane framover. Eit viktig punkt her som må avklarast, er organiseringa av tvangsbehandling der det må vere eit mål å avvikle noverande avtale med St. Olavs Hospital. Konklusjonar frå arbeidsgruppa Somatisk tilbod for barn og unge (pediatri) Arbeidsgruppa tilrår slike generelle føringar for framtida sitt tilbod innan pediatrien i fylket uavhengig av framtidig modell: Samarbeidet mellom avdelingane skal styrkast. Det skal vere felles fagleg styring og utvikling. Avdelingane skal fungere tett saman i eit nettverk. Det skal vere ei vidare utvikling frå døgn til dag og poliklinikk. Det må vere eit mål å gi eit tilbod i eigne institusjonar til innbyggjarane i Møre og Romsdal. Pasientar som treng regionsjukehustilbod skal sendast primært til St. Olavs Hospital eller få tilbod utanfor regionen der det er gjort vedtak om dette. Poliklinisk tilbod for pasientar i Nordmøre og Romsdal bør i større grad bli gitt ved nærmaste sjukehus. Samarbeidet med andre fagområde og primærhelsetenesta må styrkast. Etablering av barnestove/senger i andre avdelingar er ikkje ein modell ein av faglege omsyn kan tilrå. Arbeidsgruppa har sett på 3 ulike alternativ: 1. To barneavdelingar med døgntilbod med stengingsperiodar sommar, jul/nyttår og påske 2. 5-døgnspost ved Kristiansund sjukehus 3. Dagtilbod og poliklinikk ved Kristiansund sjukehus

23 10 Det er semje i arbeidsgruppa om å tilrå modell 1 med ei vidareføring av to barneavdelingar med ø-hjelp og utvida stengingsperiodar, sjølv om denne modellen gir minst økonomisk innsparing. Arbeidsgruppa føreset at barneavdelinga tilpassar drifta slik at ein kan ta i mot pasientar frå Nordmøre og Romsdal i stengingsperioden utan tilføring av ressursar. Modellen føreset auka dagtilbod og poliklinisk aktivitet. Modellen gir ei innsparing på ca. 3,2 mill. kroner. Psykisk helsevern for barn og unge Arbeidsgruppa sine generelle forslag til utvikling av tenestetilbodet uavhengig av framtidig driftsmodell Etablering av eit sterkt fagleg samarbeid/nettverk. Det skal vere felles prosedyrar og felles fagutvikling. Framleis styrking av ambulante tenester og fokus på tidleg intervensjon og på heile behandlingsforløpet. Tilpassing til samhandlingsreforma med meir samarbeid med kommunane og meir utadretta arbeid (kompetanseutvikling, rettleiing, etc). Styrka samarbeid med barneverntenesta og BUF-etat. Styrke samarbeid og auka integrering av rus, somatikk og psykisk helse. Utvikling av samarbeidet mellom poliklinikkane og døgninstitusjonen. Det må vere lik tilgang til eit evt. felles døgntilbod. Ein må unngå terskel for innlegging når ambulant tilbod ikkje er tilstrekkeleg. Det må vere felles rutinar. Meir fleksibel bruk av tilsette på tvers av ulike einingar (poliklinikk og døgntilbod etc) Det må vere akutt-tilbod (poliklinikk og ambulant) tilgjengleg i heile fylket. Døgntilbodet skal gi tilbod i aldersgruppa 0-18 år. Målsettinga er å få eit robust og fagleg godt nok vaktsystem. Det må vere ein overgangsperiode i tilfelle samanslåing av døgntilbodet der vaktsystemet baserer seg på noverande ordningar. Vi må m.a. ta omsyn til at det er svært vanskeleg å rekruttere legespesialistar og psykologspesialistar. Vi må sikre ei tilfredsstillande ordning for spesialistutdanning av legar. Vi bør ha 8 senger til akuttbehandling. Vi bør oppretthalde dei 2 utgreiingsplassane, men bruken bør vurderast nærare. (evt regionale plassar, langtidsbehandlinga etc) Det bør takast ei ny vurdering av regionale funksjonar (til dømes anoreksi). Arbeidsgruppa har sett på to ulike modellar knytt til framtidig døgntilbod : 1. Vidareføre dagens organisering med to døgntilbod/-institusjonar og samling av tvang ved Ålesund sjukehus (Ungdomspsykiatrisk avdeling/upa). 2. Felles sengepost/døgntilbod med målsetting og styrking av ambulante tenester Ut frå faglege vurderingar er det ikkje semje i gruppa om fortsatt drift av to einingar eller samling, er best. Ut frå reint økonomiske omsyn støttar arbeidsgruppa ei samling av døgntilbodet. Arbeidsgruppa har ikkje tatt stilling til framtidig lokalisering av ein evt. felles døgneining.

24 11 Arbeidsgruppa har pga kapasitet ikkje fått høve til å vurdere fortsatt drift av to døgntilbod med justering av dette tilbodet. Det hadde vore ønskeleg å få gjort ei slik vurdering. Felles døgndrift vil frigjere 11,6 mill. kroner. Frå denne summen må ein tilføre den vidare drifta tilstrekkelege midlar til å sikre ambulante/polikliniske akutt-tenester minimum tilsvarande som i dag, og med forventning om styrking i framtidig budsjett. Ei evt felles døgneining føreset vidareutvikling av tilbodet i eit samarbeid internt og med sentrale samarbeidspartar og brukarar. Ei samla døgneining skal gi tilbod til heile fylket og må vere open for å tilpasse drifta slik at ho er tilpassa dei andre tenestene i fylket. Framtidig tilbodet innan rehabilitering Arbeidsgruppa har hatt slik samansetting: Klinikksjef Ketil Gaupset, Klinikk for medisinske servicefunksjonar Nordmøre og Romsdal leiar Avdelingssjef Karl-Arne Remvik, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og nevrologisk avdeling, Ålesund sjukehus Avdelingssjef Mona Ryste, medisinsk avdeling Volda sjukehus og Mork Rehabiliteringssenter Overlege Halvard Nilsen, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus Einingsleiar Ingalill Råket, Aure Rehabiliteringssenter Kst. avdelingssjef Bernd Müller, Nevrologisk avdeling, Molde sjukehus Kst. samhandlingssjef Britt Kristin Rakvåg Roald Føretakstillitsvald Britt Helga Gonsholt, NFF (Norsk fysioterapeutforbund) Brukarrepresentant Karsten Aak Hovudverneombod Bjarte Jensen Sekretariat: Seniorrådgjevar Anny Sønderland sekretær Prosjekt- og analysedirektør Arild Eiken - analyseleverandør Mandat: Arbeidet i arbeidsgruppa skal ha fokus på dei 3 verdiane: Tryggleik, Respekt, Kvalitet Dette er basisen i strategien som er vedteke i Helse Midt-Norge (Strategi 2020). Føringane som er gitt i dette arbeidet, skal også vere førande for dei konklusjonane som skal trekkjast i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa skal også svare ut dei områda som gjeld for rehabiliteringsområdet som er gitt i føretaksprotokollen mellom Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal. Det betyr at vi må leggje vekt på desse punkta i arbeidet: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkrete tiltak for å samle verksemda der dette sikrar betre utnytting av ressursane.

25 12 Sidan oppfølginga av Strategi 2020 er eit viktig grunnlag for å nå budsjettkrava for 2012, må arbeidsgruppa også ha som mål at tiltaka ein konkluderer med dei faglege prioriteringane - skal gi ein innsparingseffekt på samla sett ca. 10 mill. kroner. Konklusjonane i arbeidsgruppa skal også konsekvensutgreiast av arbeidsgruppa. Konsekvensutreiinga skal gjerast ut frå oppsett mal. Frist for arbeidet i arbeidsgruppa: 15. oktober. Føringar for arbeidet: Det skal for framtida vere ei spesialisert avdeling innan fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdelinga skal framleis liggje ved Ålesund sjukehus. Det vil vere naturleg å konsentrere det framtidige spesialiserte rehabiliteringstilbodet i fylket om to rehabiliteringsinstitusjonar. For å sikre at vi ivaretek det spesialiserte tenestetilbodet, må institusjonane vere retta mot spesialisert rehabilitering. I tillegg er det gjennom styringsdokumenta lagt tydelege føringar for at vi skal dreie verksemda frå innlegging til dagbehandling/poliklinisk behandling. Dette må leggjast til grunn for arbeidet. Konklusjonar i arbeidsgruppa: Det er eit potensiale for å redusere det døgnbaserte rehabiliteringstilbodet i Helse Møre og Romsdal. Ein stor del av verksemd i dag i institusjonane kan ikkje definerast som spesialisert rehabilitering, og er derfor eit kommunalt ansvar. Dette er ikkje berre ein konsekvens av Samhandlingsreforma, men også på grunn av korleis institusjonane har utvikla seg over tid. I tillegg til ein reduksjon av gjestepasientsenger forventar vi ein reduksjon særleg innanfor slagbehandling og ortopedi. Ut frå ei samla vurdering meiner arbeidsgruppa at ein kan redusere tal senger i fylket med ca 25. Dette er arbeidsgruppa sitt skjønsmessige anslag. Det må arbeidast vidare med å kvalitetssikre dette talet. Det er svært viktig at ei nedtrapping av sengebasert spesialisert rehabilitering blir erstatta med nye tilbod som dagbehandling, poliklinikk og ambulante tenester. Dette er i samsvar med den faglege utviklinga i tenesta. Det var dissens i gruppa frå eit av medlemene rundt utrekninga av det framtidige behov for sengekapasiteten for spesialisert rehabilitering. Arbeidsgruppa meiner at det ikkje er tilrådeleg å fjerne beredskapsordninga ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Innspara beløp vil og vere så lite at det er lite å vinne på dette. Arbeidsgruppa foreslår at følgjande etableringar av poliklinisk tilbod framover blir vurdert: Ny poliklinikk ved Kristiansund sjukehus. Dette vil også gje pasientar frå nordre del av fylket eit poliklinisk tilbod innan fysikalsk medisin og rehabilitering. Fase I: Utgreiingspoliklinikk (hovudsakeleg muskel/skjelett), inklusive noko behandling (nye ressursar: 1 legestilling og 1 fysioterapeut) Fase II: Utvide til rehabiliteringspoliklinikk Etablering av ein nevrologisk poliklinikk ved Aure rehabiliteringssenter. Dette vil også styrke den medisinsk-faglege kompetansen ved Aure rehabiliteringssenter. Dette vil kome pasientane i randkommunane i nord, som i dag har lengst reiseveg, tilgode. Dette føreset at nevrologisk avdeling blir tilført naudsynte legeressursar. Om Aure rehabiliteringssenter blir lagt ned må meir poliklinikk leggjast til sjukehusa i Kristiansund og Molde.

26 13 Etablere ein poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Mork rehabiliteringssenter. Om Mork rehabiliteringssenter blir lagt ned må meir poliklinikk leggjast til Volda sjukehus. For å svare ut mandatet knytt til drifting av det framtidige spesialiserte rehabiliteringstilbodet med ein institusjon mindre enn i dag, har arbeidsgruppa vurdert desse alternativa: 1. Nytt rehabiliteringstilbod utan Mork Rehabiliteringssenter 2. Nytt rehabiliteringstilbod utan Nevrohjemmet Rehabiliteringssenter 3. Nytt rehabiliteringstilbod utan Aure Rehabiliteringssenter Arbeidsgruppa klarte ikkje bli samde om ei tilråding på kva alternativ som vil vere den beste løysinga for vidareutviklinga av tenesta. Effektivisering av dei administrative støttefunksjonane Arbeidsgruppa har hatt slik samansetting: Økonomidirektør Heidi Anita Nilsen leiar Klinikksjef Ståle Hoff, kirurgisk klinikk Ålesund Avdelingssjef Merete Hagbø, avd. for laboratoriefag Nordmøre og Romsdal Fagkonsulent Marit Kjersem, fagavdelinga Personalkonsulent Vigdis Sunde, personalavdelinga Tillitsvald Hilde Furnes Johannessen, Fagforbundet Verneombod Ivar Østrem Sekretariat: Seksjonsleiar Trude Fjærli Giskås, personalavdelinga Mandat Arbeidsgruppa skal sjå på korleis dei administrative stabsfunksjonane i føretaksadministrasjonen kan effektiviserast ved å samle funksjonar ein stad. Føretaksadministrasjonen er vedteke lagt til Ålesund sjukehus. Stabsdirektørane har derfor arbeidsstad Ålesund. Arbeidsgruppa skal ta stilling til kva for administrative funksjonar som må samlast i Ålesund for å støtte opp om kjerneaktiviteten i føretaket og kva funksjonar som kan samlast ved andre sjukehus i føretaket. Det er ei klar forventning at det skal effektiviserast i dei administrative funksjonane. Det blir derfor stilt krav om at det skal effektiviserast minimum 10 % av lønsmassen i dei administrative funksjonane. Styret for Helse og Møre og Romsdal gjorde i møte i sak 2011/40 Helse Møre og Romsdal - oppfølging av føretaksmøte følgjande vedtak 2, Styret ber om at arbeidsmål for effektivisering av administrative funksjonar vert innstramma og at dei tek i bruk omstillingsmidlar. På bakgrunn av dette vedtaket vart det i styringsgruppemøte sett nytt krav til effektivisering på minimum 12 mill. kroner. Dette tilsvarer 13,5% av lønsmassen innanfor dei administrative funksjonane.

27 14 Tilrådingar frå arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har tilrådd slik reduksjon av tal stillingar med økonomisk effekt for å effektivisere dei administrative funksjonane: Oversikt forslag til reduksjon av stillingar Tal i 1000 Avdeling Stilling Adm direktør Fagavdelinga Samhandlingsavdelinga 1, Økonomiavdelinga Personalavdelinga 2, Administrasjonsavdelinga Nye Molde sjukehus Prosjekt- og analyseavdeling Totalt * Prosjekt- og analyseavdelinga etablert som følgje av føretaksprotokollen. Innsparinga på 26 stillingar har ikkje vore mogleg å ta ut berre gjennom å ta bort doble funksjonar. Ein har også tatt innsparingar som kan gjere at servicenivået vil bli endra frå administrasjonen framover. Gruppa har ikkje vurdert doble funksjonar som i dag er organisert både i stab og linje. I stillingsplan vi har i dag er det 180 stillingar under administrative støttesystem. Gruppa har gjennom sitt arbeid sett at det er mange av desse stillingane som ikkje spesifikt kan knytast til det ein tradisjonelt tenkjer høyrer til administrative støttesystem, det gjeld om lag 45 stillingar. Ein står såleis att med om lag 111 stillingar etter føreslått reduksjon på 26 stillingar. Seksjonen for løn- og rekneskap har arbeidsgruppa sagt kan leggjast andre stadar enn til hovudkontoret i Ålesund. Arbeidsgruppa rår til at denne seksjonen blir plassert med hovudadresse i Molde, men med arbeidsstadar førebels både i Molde og Ålesund. Tilrådingar til vedtak Utgangspunktet for vurderingane til styret er målsetjinga om å sikre at Helse Møre og Romsdal skal gi eit heilskapleg og likeverdig tilbod til befolkninga i Møre og Romsdal. Dette må ligge til grunn for dette viktige arbeidet vi gjer når vi no skal fatte vedtak for nettopp å sikre kvalitet i tenestene våre der vi tenkjer heilheit for innbyggjarane i fylket vårt. Tilrådinga legg vekt på robuste fagmiljø for framtida gjennom fagleg styring og samarbeid. Dette vil også lettare sikre framtidig rekruttering. Robuste fagmiljø vil sikre forutsigbarheit både for primærhelseteneste og pasientar og dermed skape tryggleik for innbyggjarane i lokalsamfunna våre. I tillegg må vi med utgangspunkt i nasjonal helse- og omsorgsplan og samhandlingsreforma leggje vekt på eit heilskapleg pasientforløp og samhandling med kommunane.

28 15 I dei tilfella faggruppene har klart å bli samde om framlegga i arbeidsgruppene, har eg i stor grad vidareført dette. Semje i sakene er ein stor styrke når tiltak skal gjennomførast. Eg er svært nøgd med at det er oppnådd semje i viktige vegval i fleire av punkta i mandata til arbeidsgruppene. Der det er fagleg usemje om tiltaka er det sjølvsagt vanskelegare å konkludere. I eit sluttmøte med leiarråd, tillitsvalde, verneteneste og brukarrepresentantar har eg teke omsyn til dei innspela som er kome og etter beste evne konkludert på ein slik måte at dei tiltaka som blir tilrådd, ikkje skal svekke det totale spesialisthelsetenestetilbodet framover. Her kan det imidlertid vere delte meiningar om dei vegvala som blir gjort er ei svekking eller faktisk ei styrking av tilbodet vårt for framtida. I møte med kommunane har eg også lytta og teke omsyn til nokre av dei innspela som kom i møtet. Nedanfor går eg gjennom dei tilrådingane eg gir til styret: Akutt-tilbod innan kirurgi og ortopedi Eg rår til å følgje den modellen som arbeidsgruppa har tilrådd: Kristiansund sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan kirurgi 5 dagar i veka. Molde sjukehus: Vaktberedskap innan kirurgi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan ortopedi 5 dagar i veka. Ålesund sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka. Vaktberedskap innan kirurgi 7 dagar i veka. Volda sjukehus: Vaktberedskap innan ortopedi 7 dagar i veka, Vaktberedskap innan kirurgi 5 dagar i veka. I føretaksprotokollen er vi pålagde å samle det akuttkirurgiske tilbodet ved færre sjukehus. Denne modellen redusere det akuttkirurgiske tilbodet i helgane. Eg meiner at dette er ein berekraftig modell som vil gi langt større robustheit i tilbodet vårt og i større grad sikre kvalitet på tilbodet i akuttsituasjonen samanlikna med det tilbodet vi har i dag som verken er forutsigbart eller robust og dermed heller ikkje er av god nok kvalitet for framtida. Denne modellen svarer også ut punktet på mindre vakt på helg og ubekvem arbeidstid. Modellen gir også rom for meir aktivitet på dagtid om det er ønskjeleg. Meir dagaktivitet vil ikkje gi reduserte kostnadar slik ein får utan styrking av dagaktiviteten. Derimot kan ei slik løysing gi meirinntekter. Slik situasjonen er i dag med stor uvisse knytt til bestilling av aktivitet frå Helse Midt-Norge jamfør ny inntektsmodell vil eg ikkje no rå til å planlegge med auka aktivitet på dagtid innan fagområda ortopedi og kirurgi. Målsettinga om heilskap og likeverdige tenestetilbod i Møre og Romsdal vil bli ivareteke gjennom denne modellen. Modellen krev tettare samarbeid mellom sjukehusa for at pasientar skal bli sendt til rett sjukehus med ein gong og ikkje via eit sjukehus som ikkje har rett kompetanse for deretter å bli sendt vidare. Godt fagleg samarbeid vil vere nøkkelen for å lukkast. Modellen i seg

29 16 sjølv er eit godt grunnlag for samarbeid. Her er det også viktig at ein avklarar overfor kommunehelsetenesta korleis rutinga av pasientane skal skje i helgene, slik at ikkje vaktberedskapen skaper uvisse hos kommunelegane når innlegging er nødvendig. Med omsyn til økonomi har ikkje arbeidsgruppa kome i mål i høve kravet i mandatet til innsparingseffekt på totalt 10 mill. kroner. Det må gjerast betre vurderingar av vikarkostnadar/overtidsbruk/vakansvakter før budsjettet blir endeleg lagt. Førebels synes det som om ein kan spare vikarkostnadar/vakansvakter/overtid i ein storleik tilsvarande 4-5 mill. kroner. Eg minner i denne samanheng om at dei kirurgiske klinikkane går til saman med stort underskot for inneverande år. Med ei meir stabil og forutsigbar legeteneste som vil gi stabilitet i drifta, vil dette i seg sjølv gi god styring på økonomien. Arbeidsgruppa har heller ikkje sett på konsekvensar for sengepoststrukturen og behov for senger som følgje av desse omleggingane, anna enn at ein har konkludert med at det vil vere kapasitet ved sjukehusa til å kunne ta dei endringane som ein rår til knytt til vaktordningane og dei konsekvensar dette får for overflytting av pasientar. Vi må derfor sjå nærare på behovet for senger framover. Målet må vere å redusere sengekapasiteten og legge om delar av sengepostar til 5 døgns drift der dette er mogeleg. Kor stor økonomisk effekt vi vil få som følgje av omlegginga av akuttberedskapen innan kirurgi og ortopedi, er framleis noko uviss. Vi kan likevel konstatere at effekten vil vere ein stad mellom 5 10 mill. kroner. Barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge Her er eit av dei vanskelegare punkta å kome med tilråding til vedtak. Det er fagleg usemje om kva som er det beste alternativet knytt til val av modell for døgntilbodet. Einskilde meiner at nærleik er viktig i vurderinga av kvalitet, medan andre meiner det er ein fagleg styrke å samle eit så lite tal senger som det her er snakk om (Ålesund 6 senger, Molde 4 senger) og dermed samling av fagmiljøet. Både leiarråd og arbeidsgruppa er samde om at dersom ein berre gjer økonomiske vurderingar bør tilbodet samlast. Det er klare tilbakemeldingar både frå leiarråd, tillitsvalde og brukarrepresentantar at behandlingsmodellen vår uansett må ha som utgangspunkt at færrast mogeleg barn og unge med psykiske lidingar skal leggjast inn i sjukehus. Dette betyr at alle er samde om at det ambulante og polikliniske tilbodet må ytterlegare styrkast for å hindre innleggingar. Det er også fagleg semje om dette i arbeidsgruppa. Ut frå dei økonomiske utfordringane vi står overfor, og sidan det er få plassar vi samla sett har for døgntilbod til denne pasientgruppa, rår eg styret til å samle døgnplassane til ei eining. Både fagmiljøet i Molde og i Ålesund kan i praksis drifte eit slikt fylkesdekkande tilbod. Det er fordelar og ulemper ved samling ved begge desse institusjonane som samla sett blir vurdert likt. Eg rår til at tilbodet blir samla på UPA ved Ålesund sjukehus. Bakgrunnen for valet mitt skuldast at dei bygningsmessige tilhøva ligg betre til rette i Ålesund for å samle tilbodet enn det gjer i Molde. UPA vart i si tid bygd som ein fylkesdekkande institusjon også for å kunne handtere tvangsinnleggingar. Ved samling av tilbodet i Molde må det gjerast ombyggingar og/eller tilbygg. Dette betyr at samling tidlegast kan skje i 2013/2014. Vi vil dermed ikkje kunne få økonomisk effekt av ei slik samling før denne ombygginga/nybygget er ferdig.

30 17 Det felles døgntilbodet ved UPA i Ålesund skal då vere for heile fylket og også omfatte tvangsbehandling. Familieeininga på Knausensenteret skal fortsetje som før. For å sikre at det ambulante tilbodet blir minimum oppretthalde på same nivå som i dag, slik arbeidsgruppa krev, blir det tilført 6 mill. kroner. Dette vil gi ei relativt god styrke av det ambulante tilbodet samanlikna med ressursane ein brukar i dag. Slik styrking av tilbodet kan dermed vere med å førebygge innleggingar/hindre innleggingar som igjen også byggjer opp under nærleik til tilbod frå spesialisthelsetenesta på Nordmøre og i Romsdal. Sidan den ambulante verksemda i Molde er integrert i drifta av døgntilbodet, vil Molde få tildelt større del av midlane avsett til ambulant verksemd når dei skal fordelast til dei to fagmiljøa. Det ambulante akuttilbodet som var bygd opp ved Knausensenteret før etablering av døgntilbodet, bør vidareførast. Det må vere ei prioritert oppgåve framover å fortsette styrkinga av det ambulante tilbodet, slik at dette tilbodet blir likt tilgjengeleg i heile føretaket. Det ambulante tilbodet og poliklinikkane skal i første rekkje sikre det desentraliserte tilbodet med nærleik til og god tilgang for pasientar, familiane og samarbeidspartar. Somatikk Pediatritilbodet I val av driftsmodell av barneavdelinga i Kristiansund, var det semje i arbeidsgruppa. Eg rår derfor til at styret følgjer denne driftsmodellen. Det betyr at eg rår til at Kristiansund sjukehus fortsatt skal ha eigen sengepost for barn og unge. Eg rår vidare til at sengeposten blir stengt minst 2 månadar om sommaren og stenging i påska. Ut frå tilbakemeldingar som er kome i dei ulike møtefora som har vore siste dagane, vil eg ikkje rå til stenging i jul/nyttårshelga. Denne årstida er det høgsesong for infeksjonssjukdomar. Det vil derfor vere uheldig å samle tilbodet i Ålesund i jul/nyttårshelga. Fagmiljøet i Ålesund og Kristiansund i fellesskap må finne ut korleis ein kan kompensere dette slik at den samla innsparinga fortsett blir 3,2 mill. kroner. I stengingsperiodane må personalet på barneavdelinga brukast som ferievikarar i medisinske og kirurgiske sengepostar slik at desse avdelingane sparer ferievikarkostnader. Også for pediatrien er arbeidsgruppa samde om at det må satsast meir på polikliniske tilbod og dagtilbod ved begge sjukehusa. For å følgje opp punktet i føretaksprotokollen knytt til at barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund skal vere kompetanseavdelinga i regionen saman med avdelinga ved St. Olavs Hospital, rår eg til at avdelinga i Kristiansund og Ålesund får felles fagleg styring. På denne måten vil ein også sikre eit likeverdig tilbod i fylket for framtida. Med desse tilrådingane meiner eg at vi også innan pediatrien har svart ut viktige føresetnadar lagt i Strategi 2020 og føretaksprotokollen. Med utvida feriestenging og stenging i høgtider vil vi redusere ubekvem arbeidstid, vi legg til rette for fagleg samordning med lik kvalitet og modellen legg vekt på auka poliklinisk behandling og dagtilbod. Med desse tiltaka vil vi få ein økonomisk effekt på til saman ca. 9 mill. kroner (ca 3,2 mill. kroner frå somatikk og ca 5,6 mill. kroner frå psykisk helsevern for barn og unge). Dette inneber at ca 6 mill. kroner blir sett av til ambulant verksemd for psykisk helsevern for barn og unge.

31 18 Rehabilitering Rehabiliteringsgruppa har ikkje klart å gi klare svar på korleis vi kan redusere tal senger. Arbeidsgruppa er heller ikkje her samde. I vurderinga er det viktig også her å vere tydeleg på å tenkje heilheit og likeverd innan den spesialiserte rehabiliteringa, der vi sikrar robuste fagmiljø med god spesialistdekking. Vi må også tilpasse drifta vår slik at vi til ei kvar tid driv i tråd med fagleg utvikling og nyare medisinsk behandlingsmetode. I tilrådinga mi kan eg heller ikkje ta omsyn til at andre regionar ikkje har etablert tilbod for sine innbyggjarar. Vår oppgåve er å dimensjonere tilbodet i samsvar med behov til innbyggjarane i Møre og Romsdal. Iverksetjinga av samhandlingsreforma startar frå nyttår. Det er framleis mange uavklarte tilhøve knytt til reforma. Det gjeld også innan rehabiliteringsfeltet. Ei nasjonal gruppe skal kome med sin rapport 1. desember der det blir forventa ein del avklaringar knytt til oppgåvedeling mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Sidan dette framleis er uklart vil eg ta omsyn til dette i tilrådinga mi. Det blir tilrådd slikt vedtak for den framtidige organiseringa av den spesialiserte rehabiliteringstenesta: Tilbodet ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter (som i dag har 14 senger) blir omorganisert og flytta og ivareteke ved at det blir etablert 4 senger ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund, og 4 senger ved nevrologisk avdeling, Molde. Ein del av tilbodet i dag ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter kan også erstattast med poliklinisk behandling og dagbehandling. Det resterande tilbodet som ikkje blir dekt ved desse to avdelingane skal ivaretakast ved Aure rehabiliteringssenter og Mork rehabiliteringssenter. Denne omlegginga blir gjort så raskt som praktisk mogleg i Aure rehabiliteringssenter (som i dag har 30 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 10 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til tilbodet for ortopediske pasientar. Mork rehabiliteringssenter (som i dag har 27 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 9 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til ortopediske pasientar og gjestepasientar. Det blir etablert ein poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Kristiansund sjukehus. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Ålesund sjukehus skal sørge for drift og legeressursar til poliklinikken. Den ambulante verksemda skal styrkast både ved rehabiliteringsinstitusjonane og ved slageiningane i sjukehusa våre. Mork og Aure rehabiliteringssenter skal fagleg styrast av avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ålesund. Det skal etablerast eit felles inntaksteam for den samla spesialiserte rehabiliteringstenesta i helseføretaket.

32 19 Samhandlingsreforma vil innebere endringar i ansvaret knytt til rehabiliteringsfeltet. Vi vil få vite meir om dette etter 1. desember. For å sikre eit godt samarbeid med kommunane framover knytt til den framtidige drifta av rehabiliteringssentra på Mork og Aure, blir det tilrådd at det blir sett ned arbeidsgrupper med deltakarar frå kommunar, brukarar og helseføretaket for å sjå på framtidig driftsmodell av Aure og Mork. Dette arbeidet bør vere avslutta i Kva modell ein landar på framtidig modell i kommunal regi interkommunal drift eller samdrift mellom kommune/kommunar og føretaket - vil då bli avklart. Det bør vere ei målsetting at ny drift av Mork og Aure kan bli iverksett frå Ser ein i eit lengre perspektiv bør all spesialisert rehabilitering skje i sjukehusa våre kombinert med ambulante tenester. Dette bør vere ei langsiktig målsetting for føretaket. På denne måten vil vi få til det nødvendige samspelet mellom ulike spesialitetar som trengs i den spesialiserte rehabiliteringa og sikre spesialistdekkinga for framtida. Økonomisk effekt av tiltaka, ca 10 mill. kroner. Administrative støttefunksjonar Dei administrative støttefunksjonane er den siste arbeidsgruppa som har levert rapporten sin. Her er det semje i forslaga som er lagt fram frå gruppa. Eg rår derfor til å følgje denne innstillinga. Dette betyr at det blir slik reduksjon i tal stillingar i dei administrative støttefunksjonane i den sentrale stab: Oversikt forslag til reduksjon av stillingar Tal i 1000 Avdeling Stilling Adm direktør Fagavdelinga Samhandlingsavdelinga 1, Økonomiavdelinga Personalavdelinga 2, Administrasjonsavdelinga Nye Molde sjukehus Prosjekt- og analyseavdeling Totalt Det er viktig å presisere at i desse tala har arbeidsgruppa også teke høgde for den 1 % effektivisering som er pålagt alle avdelingar i budsjettarbeidet for I arbeidet vidare med den framtidige organiseringa må det leggjast vekt på å få tydelegare fram kva som skal vere framtidige oppgåver og kva som er framtidige kompetansebehov i staben. Det blir tilrådd at løn- og rekneskapsfunksjonen blir plassert med hovudadresse i Molde, men med arbeidsstadar førebels både i Molde og Ålesund.

33 20 Oppsummering Med desse tiltaka vil vi i all hovudsak ha svart ut dei krava som er stilt i føretaksprotokollen frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal innan dei tidsfristane som vart sette. Forslaga byggjer på heilskap og likeverdige tilbod der det også blir lagt vekt på samhandling med kommunane. Det blir sentralt å involvere kommunane i større grad ved iverksetjing av tiltaka og i den vidare utviklinga av tenestene. Konsekvensvurderingane viser at det både har kome fram positive og negative konsekvensar av dei ulike tiltaka. Det er teke omsyn til både fag, kvalitet og geografi i dei tilrådde forslaga. Det er tilrådd kompenserande tiltak mellom samarbeid og styring av fagmiljøa på tvers av sjukehusa, auka vekt på ambulant og poliklinisk verksemd ved nedlegging av senger. For å lukkast med dei tilrådde omstillingane, slik at ein unngår negative konsekvensar, vil arbeidet vidare krevje stort leiarfokus framover. Forslaga bygg på ei heilheitstenking og likskap i behandlingstilbodet basert på kvalitet, respekt og tryggleik. Økonomisk verknad av tiltaka kan summerast slik: Akuttfunksjonar kirurgi/ortopedi: Barn/unge: Rehabilitering: Administrative funksjonar Sum ca. 6-7 mill. kroner ca. 9 mill. kroner ca. 10 mill. kroner ca. 15 mill. kroner ca mill. kroner Vaksenpsykiatri Mål: ca. 15 mill. kroner Småfaga? Laboratoriefaga? For å få denne økonomiske verknaden må dette i all hovudsak skje gjennom nedbemanning. Effekten av tiltaka slik dei er utrekna, er basert på heilårsverknad. Det er derfor framleis uvisst kor stor økonomisk effekt vi vil få i Dette må nærare avklarast i samband med den endelege budsjettsaka.

34 Styerleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Vår ref.: 2011/ /2011 AHØ Dykkar ref.: Dato: Helse Møre og Romsdal - en organisasjon under sterkt press Gjennom foretaksprotokollen er det lagt et ekstremt press på vår unge organisasjon; Det er satt ned arbeidsgrupper som arbeider med å finne løsninger der nedlegging av institusjoner er det som er mest kontroversielt, det arbeides også med omlegging og restrukturering av svært omfattende karakter. Gjennom foretaksprotokollen blir det stilt så strenge krav at det stilles spørsmål ved om det er mulig å gjennomføre prosessene i den tidsrammen som er satt uten å bryte loven. Slik vi ser det står Helse Møre og Romsdal ovenfor to utfordringer: - De strenge økonomiske kravene. - Tidspresset De strenge økonomiske kravene: Grunnen til at vi i Helse Møre og Romsdal HF får disse strenge kravene er en serie styrevedtak, som hver for seg kan være riktige og ønskelige, men som samlet kan virke uansvarlig. Det er besluttet økt satsning innen IKT, MTU, forskning, insourcing av tjenester og vedlikehold av bygninger. Disse gode tiltakene tar av rammene som fordeles mellom foretakene i helse Midt Norge. Helse Møre og Romsdal HF blir i tillegg gitt en ekstra utfordring på grunn av innføring av ny inntektsfordelingsmodell. Kravene dette medfører, både i form av krav til innsparing og krav i fht når dette skal gjøres, er det bare Styret i Helse Midt-Norge HF som kan gjøre noe med! Vi mener alle er tjent med gode prosesser og langsiktige mål, som en kan jobbe med over tid og som skaper sikkerhet og trygghet i befolkningen generelt, den enkelte pasient, fagmiljøene og hos hver av våre medarbeidere. Lovverket brytes på grunn av premissene som er lagt, og de premissene/ dette kan dere gjøre noe med! Gjør det! Tidspresset: Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

35 Vi ønsker å uttrykke bekymring for den knappe tiden som er stilt til rådighet når vi i Foretaket skal jobbe med de store kravene til innsparing. Vi vurderer dette som et brudd på Arbeidsmiljøloven 4.2 ( 3):.skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hovedverneombudene mener gjennomføringen blir vanskelig når en har så kort tid til rådighet. Tidspresset gjør det vanskelig å få ut korrekt og tilstrekkelig informasjon til medarbeiderne. Når det gjelder medvirkning må medarbeiderne få mulighet til å komme med tilbakemelding/innspill på saker de synes vedrører gruppenes arbeid. De som er representanter i gruppene må også få mulighet til å gjennomdiskutere problemer som dukker opp med sine kolleger og samarbeidspartnere. Det blir med andre ord vanskelig å bidra konstruktivt når tiden er utilstrekkelig. Vi viser i denne forbindelse til Arbeidsmiljøloven 6.2 (1); Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Samtidig vil vi minne om at det er viktig med et pålitelig grunnlag før en tar en beslutning. I våre interne prosesser er det kommet fram mye godt kvalitetssikret tallmateriale. Men når vi skal vurdere hvordan utviklingen av tjenestetilbudet i Møre og Romsdal skal være i nærmeste framtid må tallene sees i sammenheng med tilbudene ved våre sykehus og institusjoner, geografi og befolkningssammensetning. Når dette er gjort er det framdeles ikke bare tall en snakker om, men tilbud til enkeltpasienter og pasientgrupper, samarbeid med kommunene, innhold i arbeidet for medarbeiderne våre og lokalisering av arbeidsplasser. Får en til gode og ryddige ordninger skaper det et godt omdømme både innad i og utenfor helseforetaket. Med vennlig hilsen hovedverneombudene i Helse Møre og Romsdal Anita Høgstøyl, Bjarte Jensen og Birgit Høidahl Eksterne kopimottakere: Styreleder John Harry Kvalshaug, Helse Møre og Romsdal

36 Helse Møre og Romsdal v/ Styret 6026 Ålesund Uttalelse vedrørende framtidig tilbud om rehabilitering i Helse Møre og Romsdal ORKidé er Ordfører- og rådmannskollegiet for 11 kommuner på Nordmøre. Disse kommunene er: Sunndal, Surnadal, Halsa, Rindal, Eide, Gjemnes, Tingvoll, Kristiansund, Aure, Smøla og Averøy. ORKidé er gjennom den siste tidens medieoppslag, kjent med at en arbeidsgruppe, ut fra klare føringer, har fått i oppgave å foreslå nedleggelse av ett av rehabiliteringssentrene i fylke. Dette innebærer en mulig nedleggelse av Aure Rehabiliteringssenter, som er det eneste rehabiliteringssenteret nord for Romsdalsfjorden. Vi har forståelse for foretakets behov for innsparing, men ønsker samtidig å uttrykke et klart standpunkt mot nedbygging av tjenestetilbudet generelt og Aure Rehabiliteringssenter spesielt. Nedleggelse av tilbudet på Aure Rehabiliteringssenter vil få konsekvenser ikke bare for Nordmørsregionen, men for helse- og omsorgstjenestene generelt: - Aure Rehabiliteringssenter representerer det eneste tilbudet om rehabilitering nord for Romsdalsfjorden. Sør i fylket har man, foruten avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved sykehuset i Ålesund, rehabiliteringssenter både i Volda og Ålesund. I tillegg yter det private Muritunet i Valldal rehabiliteringstjenester for pasienter på Sunnmøre. Dersom Aure Rehabiliteringssenter skulle bli lagt ned, vil skjevfordelingen forverres ytterligere, og hele Nordmøre og Romsdal være uten lokalt rehabiliteringstilbud. De aller fleste pasientene i Aure kommer fra Nordmøre- og Romsdalsregionen. - Nærhet til pasientens hjemsted er viktig for effekten av rehabiliteringen, dette på grunn av familieliv og deltakelse i daglige aktiviteter. Med en eventuell dreining av tjenesten mot mer dagbehandling / poliklinikkvirksomhet forsterkes betydningen av slik nær-rehabilitering. - Senteret har hatt en betydelig oppgradering og utbygging de siste par åra, og framstår i dag som veldrevet, kostnadseffektivt og framtidsrettet. Det innehar en svært god kompetanse og erfaring som er oppbygd over mange år, en kompetanse det er viktig å beholde i regionen. - Det jobbes intenst for å bygge opp nye tilbud i tråd med samhandlingsreformen, og det er forventet at rehabiliteringen i fremtiden skal i større grad skje lokalt. Kommunene har ikke pr. i dag etablert og dimensjonert et apparat for å kunne kompensere for nedleggelse av rehabiliteringsinstitusjoner. Dette skyldes at det så langt ikke er definert hvilke pasientgrupper dette gjelder, og hvilke grupper som skal inngå i det spesialiserte rehabiliteringstilbudet i helseforetakene. En nedleggelse av plasser før dette er avklart, vil derfor i første gang gå utover pasientene. Sekretariat: Nordmøre Næringsråd Pb. 161, 6501 Kristiansund Telefon: Faks: orkide@nnr.no 1 av 2

37 - ORKidé stiller seg uforstående til at økonomisk effekt av samhandlingsreformen skal kunne hentes ut, allerede før ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak er endelig avklart. På bakgrunn av dette vil ORKidé på det sterkeste fraråde at Aure rehabiliteringssenter legges ned, vi kan ikke akseptere at det eneste rehabiliteringstilbudet nord for Romsdalsfjorden blir lagt ned. Dette vil føre til at skjevfordelingen forverres ytterligere, og hele Nordmøre og Romsdal være uten lokalt rehabiliteringstilbud. Kristiansund den Vennlig hilsen Ordfører og rådmannskollegiet på Nordmøre-ORKidé Knut Sjømæling Kopi: Kommunene og media Sekretariat: Nordmøre Næringsråd Pb. 161, 6501 Kristiansund Telefon: Faks: av 2