Prosjektoppdrag Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF

Transkript

1 Prosjektoppdrag Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF Forfattar Arild Eiken Dato Versjonsnr. 1.5 Godkjend av Dato

2 Innhald 1 STRATEGISK FORANKRING FØRETAKSPROTOKOLL HELSE MØRE OG ROMSDAL HF STRATEGI FØRETAKSPROTOKOLL HELSE MIDT-NORGE RHF NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN RETTLEIAR ET TRYGT FØDETILBUD KVALITETSKRAV TIL FØDSELSOMSORGEN 4 2 MÅL OVERORDNA MÅL EFFEKTMÅL SAMLA FUNKSJONS- OG OPPGÅVEFORDELING SJUKEHUSSTRUKTUR UTVIKLINGSPLAN FOR BYGNINGSMASSE REKRUTTERING OG SIKRING AV ROBUSTE FAGMILJØ STYRING, ORGANISERING OG RESULTATMÅL PROSJEKTEIGAR STYRINGSGRUPPA PROSJEKTLEIAR PROSJEKTGRUPPE ARBEIDSGRUPPE FOR SAMHANDLING OG FRAMTIDIG DIMENSJONERING ARBEIDSGRUPPE REKRUTTERING OG SIKRING AV ROBUSTE FAGMILJØ ARBEIDSGRUPPE UTVIKLINGSPLAN FOR BYGNINGSMASSE REFERANSEGRUPPER ØKONOMISKE FØRESETNADAR MILEPÆLSPLAN...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF side 2 av 10

3 1 Strategisk forankring Overordna styrande dokument skal leggjast til grunn for arbeidet med samla plan for sjukehusa i Møre og Romsdal. I dette kapittelet er nokre av hovudpunkta i dei mest sentral dokumenta presentert. 1.1 Føretaksprotokoll Helse Møre og Romsdal HF Gjennom føretaksmøtet i Helse Møre og Romsdal HF 30. juni 2011 er Helse Møre og Romsdal HF konkret beden om å utarbeide ein samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sjukhusa i det nye helseføretaket og deretter ein utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringar i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå- og oppgåvedeling innom det einskilde HF. 1.2 Strategi 2020 Utdrag frå Strategi 2020: Strategi 2020 skal gjøre Helse Midt-Norge i stand til å videreutvikle spesialisthelsetjenestetilbudet og møte de utfordringer som kommer. Styret for Helse Midt-Norge har lagt til grunn følgende fire hovedutfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: a. Befolkningens sammensetning og behov endres b. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet c. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor d. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Styret har videre formulert fem strategiske mål som skal være retningsgivende for utviklingen framover: Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft 1.3 Føretaksprotokoll Helse Midt-Norge RHF Frå protokoll til føretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF 8. juni 2011: Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket og deretter en utviklingsplan for Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF side 3 av 10

4 bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norges eget strategiarbeid. Det tas sikte på at en slik plan bør foreligge i løpet av et års tid. Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnås enten ved føde- og akutt-tilbud ved begge sykehusene i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sykehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men med tilstrekkelig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. Byggetiltak må som i øvrige regioner planlegges innenfor regionens helhetlige faglige og økonomiske rammer. Foretaksmøtet viste til innsendte revidert konseptrapport av 25. juni 2009 og Helse- og omsorgsdepartementets tilbakemeldinger i brev av 11. mars Videre ble det vist til Helse Midt-Norges oversendelse av 23. november 2010, departementets svar av 8. desember 2010 og foretaksprotokoll fra foretaksmøtet 25. januar Foretaksmøtet viste til at konseptplanene viser at Helse Midt-Norge RHF med nåværende planforutsetninger ikke har økonomisk bæreevne til å gjennomføre prosjektet før tidligst og at de spørsmål Helse- og omsorgsdepartementet har stilt om dimensjonering og kostander knyttet til nytt sykehus, vurderinger knyttet til oppgave- og funksjonsendringer og muligheter for å rekruttere kompetent personale ikke er fullgodt besvart i eksisterende materiale. 1.4 Nasjonal helse- og omsorgsplan Samhandlingsreforma gir helsetenesta ei ny retning. Det skal vere tidleg innsats framfor sein innsats. Dei ulike ledda i helsetenesta skal jobbe betre saman. Tenesta skal flyttast nærmare der folk bur og til kommunane. Ein skal samle spesialiserte fagmiljø som er sterke nok. Det skal bli betre for pasientar og sterkare brukarmedverknad. Sentralt for vidare utvikling av sjukehusa er m.a.: Kvalitet og forsvarlege og likeverdige helsetenester er viktige bærebjelkar. Samle funksjonar når det er nødvendig i lys av kvalitet, men samtidig desentralisere når det er mogeleg. Auka bruk av poliklinikk og dagbehandling - desentralisere fleire spesialisthelsetenester. Større grad av samarbeid mellom sjukehus - for å sikre kvalitet, robuste fagmiljø og heilskaplege og gode pasientforløp. Nærleik til tilbodet er av betyding ved ein del tilstandar der tidsfaktoren er kritisk. Dialog og samarbeid med kommunane. 1.5 Rettleiar Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen Rettleiaren må sjåast i samanheng med regionale planar som er utarbeidd av dei regionale helseføretaka og kommunane. Desse planane skal også omfatte svangerskaps- og barselomsorg. Det skal sikrast kapasitet i forhold til fødselstal og vere i samsvar med utvikling av akuttilbod ved lokalsjukehusa. Planane skal sikre dei fødande i regionen eit desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbod. Hovudpunkt frå rettleiaren: Samhandlingsreforma vert også viktig for fødselsomsorga Det er stilt krav til kompetanse, organisering, oppgåve- og funksjonsfordeling av svangerskaps- og barselsomsorga Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF side 4 av 10

5 Det er stilt krav til kompetanse, organisering, oppgåve- og funksjonsfordeling av følgjeteneste og beredskap Tre nivå for inndeling av fødeinstitusjonar: kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue Det er utarbeidd seleksjonskriterium og krav til organisering, bemanning og kompetanse for dei tre nivå for fødeinstitusjonar Kvinner som blir vurdert til å ha risikofaktorar, må enkelte stadar rekne med lengre reiseveg for å føde. Faste spesialistar må utgjere hovuddelen av bemanninga ved fødeavdelingar. Samarbeidsløysingar og nettverksløysingar med nærliggjande fødeinstitusjonar, bør vurderast. Oppfølging av krava i rettleiaren vil måtte skje som utviklingsprega prosessar som går over tid. Vidare vil ulike lokale forhold skape ulik tilpassing i den endelege utforminga av tilboda. Krava til kvalitet, blant anna pasientsikkerheit, skal være dei same over heile landet. 2 Mål 2.1 Overordna mål Utarbeide ein samla plan for utvikling og samarbeid mellom sjukehusa for å sikre eit framtidig berekraftig (både økonomisk og fagleg) sjukehustilbod for innbyggarane i Møre og Romsdal. Dette skal byggje på overordna mål og strategiske føringar frå overordna mynde. Arbeidet med målsetningane må sjåast i samanheng med føresetnadane og rammevilkår som er gitt for føretaket. 2.2 Effektmål Samla funksjons- og oppgåvefordeling Gjennom ei samla vurdering av funksjons- og oppgåvedeling mellom sjukhusa i føretaket skal ein synleggjere potensiale for å optimalisere spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal. Ein skal leggje til grunn og samordne arbeidet med Strategi Samla vurderingar må gjerast i samsvar med overordna føringar. I tillegg til dei overordna føringane må ein sørgje for å svare ut dei innvendingane som statsråden har kome opp med ovanfor Helse Midt-Norge i samband med revidert konseptplan for nye Molde sjukehus. Brev frå Statsråden mars : Dimensjonering. Det nye sykehuset er planlagt for å møte en fremtidig sterk økning i antall eldre. Det er lagt opp til en vekst både når det gjelder arealstandarder og kapasitet. Slik jeg vurderer det er ikke intensjonene i samhandlingsreformen godt nok ivaretatt i konseptplanen. Samhandlingsreformen har som målsetting at en større andel av befolkningen skal få et godt helsetilbud utenfor sykehus, og jeg vil be Helse Midt-Norge vurdere dimensjoneringen av sykehuset ut fra dette perspektivet. 1 HMN har motteke to brev får statsråden. Eit i mars 2010 og eit i desember Brevet frå mars 2010 syner til konseptplan for nye Molde sjukehus. Brevet beskriv utfyllande ein del punkt som statsråden meiner ikkje er tilstrekkeleg utgreidd. I brevet frå desember syner til revidert konseptplan for nye Molde sjukehus. Ein syner til punkt ein framleis meiner ikkje er tilstrekkeleg utgreidd. Det er desse punkta som er gjengitt her i dokumentet. Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF side 5 av 10

6 Funksjons- og oppgåvefordeling. De konseptplaner for Nye Molde sjukehus som ble sendt departementet i juni i fjor er planlagt med bakgrunn i eksisterende funksjons- og oppgavefordeling i helseforetaket og har ikke tatt opp i seg det arbeidet som nå er satt i gang knyttet til Strategi 2020 og en nylig utarbeidet rapport fra SINTEF-Helse. Både rapporten for SINTEF-Helse og Helse Midt-Norges utkast til Strategi 2020 legger til grunn endringer i funksjon- og oppgavefordeling mellom sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal. Jeg ber derfor om at foreliggende konseptplaner tilpasses det strategiarbeidet som nå pågår i helseforetaket i Nordmøre og Romsdal Sjukehusstruktur Arbeidet skal leggje fram eit forslag til sjukehusstruktur i Møre og Romsdal. Det er tre alternative sjukehusstrukturar som skal vurderast: 4 sjukehus med opprusting av Lundavang 4 sjukehus med nytt sjukehus i Molde 3 sjukehus med felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert i tilstrekkeleg nærleik til Molde og Kristiansund. Samla vurderingar må gjerast i samsvar med overordna føringar Utviklingsplan for bygningsmasse Det skal utarbeidast ein utviklingsplan for byggingsmassen. Planen skal byggje på dei val som er gjort knytt til funksjonsfordeling, oppgåvedeling og sjukehusstruktur jamfør nasjonal helse og omsorgsplan, Strategi 2020 og andre føringar. Samla vurderingar må gjerast i samsvar med overordna føringar Rekruttering og sikring av robuste fagmiljø Ein skal skape innsikt i kva faktorar som påverkar rekruttering og sikring av kompetanse gjennom robuste fagmiljø. Det er avgjerande at dei strukturar som blir valt også sikrar eit godt grunnlag for rekruttering. Kunnskap om kva som fremjar/hemmar rekruttering av personell på generell basis er viktig kunnskap å få oversikt over. I følgje brev frå statsråden svarer ikkje konseptplanen for nye Molde sjukehus fullgodt ut spørsmålet knytt til rekruttering av kompetent personale. Brev frå Statsråden mars 2010: Fagleg forsvarleg. Jeg er svært opptatt av at befolkningen i Nordmøre og Romsdal skal få et kvalitativt godt helsetilbud. Tilgang på høyt kvalifisert fagpersonell vil i framtida være en knapphetsfaktor. Det er da viktig å etablere enheter som har et befolkningsgrunnlag som gjør det mulig å etablere kompetente fagmiljøer. Jeg kan ikke se at konseptrapporten basert på dagens oppgavefordeling mellom de to sykehusene gir tilstrekkelig sikkerhet for at det på sikt vil være mulig å opprettholde nok kvalifisert personell på begge sykehusene. Jeg ber derfor om en nærmere utreding av denne problemstillingen. Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF side 6 av 10

7 2.3 Resultatmål Resultatmåla kjem fram av mandata/arbeidsoppgåvene til prosjektgruppa og dei ulike arbeidsgruppene. 3 Styring, organisering og resultatmål Adm. direktør har valt å nytte prosjektorganisering som organisasjonsmodell for arbeidet med Samla plan. Følgjande roller og mandat er definert for prosjektet: 3.1 Prosjekteigar Det er styret som godkjenner prosjektoppdraget og som behandlar samla plan før oversending til Helse Midt-Norge. Det er adm. direktør som utfører arbeidet og innstiller til styret. 3.2 Styringsgruppa Styringsgruppa vert oppnemnt og leia av adm. direktør. Det er ein føresetnad at styringsgruppa blir breitt fagleg samansett og med tillitsvalte, verneombod og brukarrepresentant. Styringsgruppa er ansvarlege for prosjektet si gjennomføring og resultat, jamfør overordna mål og føringar i prosjektoppdraget. Styringsgruppa skal: Oppnemne prosjektgruppe og vedta mandat Opprette arbeidsgrupper etter behov frå prosjektgruppa. Godkjenne mandat/endringar i mandata til dei ulike arbeidsgruppene. Sjå til at arbeidet i prosjektgruppa skjer innan dei tidsfristar som blir fastsett. Sjå til at prosjektgruppa arbeider innan mandatet som er fastsett. Bidra til viktige avklaringar mot prosjektgruppa. 3.3 Prosjektleiar Prosjektleiar har ansvaret for å leie prosjektgruppa. Prosjektleiar er sekretær for styringsgruppa. Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF side 7 av 10

8 3.4 Prosjektgruppe Gruppa har som ansvar å: Utarbeide prosjektplan med milepælar Sørgje for at prosjektet blir gjennomført innanfor dei rammer som er gitt av styringsgruppa. Vurdere risiko og sette i verk tiltak etter behov for å sikre at målsettingane i prosjektet vert nådd. Samordne og innarbeide rapportar frå styringsgruppa for Strategi 2020 og styrevedtak Koordinere og innarbeide rapporter frå dei ulike arbeidsgruppene inn mot endeleg rapport Utarbeide forslag til rapport for Samla plan arbeidet med nødvendig konsekvensvurdering. Prosjektgruppa rapporterer til Styringsgruppa. 3.5 Arbeidsgruppe for samhandling og framtidig dimensjonering Målet for arbeidet i gruppa er å estimere framtidig behov for spesialisthelsetenester i Møre og Romsdal og vidare kome med estimat på kva arealbehov dette gir. Innspel til parameter som skal/kan vurderast i analysane: Demografisk utvikling Epidemiologiske utviklingstrekk Samhandlingsreforma Endringar i behandlingsmetodar Overforbruk av helsetenester jf. ny finansieringsmodell i Helse Midt-Norge Evt andre faktorar Det er gjort utgreiingar av framtidige behov for spesialisthelsetenester og tilhøyrande areal dei siste åra. Ein ber gruppa spesielt om å sjå på tre sentrale dokument som evt kan nyttast i arbeidet: Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Arealbehov i ulike alternativer (2010) Ålesund Sykehus, Bygningsmessig utviklingsplan (2007) Volda Sykehus, Aktivitets- og bygningsmessig utviklingsplan (2011) Gruppa kan trekke på eksterne rådgjevande miljø etter behov avklart med prosjektleiar. Arbeidsgruppa rapporterer til Prosjektgruppa. 3.6 Arbeidsgruppe rekruttering og sikring av robuste fagmiljø Det er avgjerande at ein samla plan for sjukehusa sørgjer for eit godt grunnlag for å sikre framtidig rekruttering. Arbeidsgruppa skal difor utgreie: Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF side 8 av 10

9 Kva som er forventa framtidige standardar og behov knytt til robuste fagmiljø. Spesielt skal ein sjå på pasientgrunnlag som variabel for etablering av kompetente fagmiljø. Kva faktorar som fremjar/hemmar rekruttering av personell på generell basis. I lys av punkta over vurdere moglegheita for å rekruttere høgt fagleg kvalifisert personell ved alternative framtidige sjukehusstrukturar i Helse Møre og Romsdal. Arbeidsgruppa rapporterer til Prosjektgruppa. 3.7 Arbeidsgruppe utviklingsplan for bygningsmasse Med utgangspunkt i arbeidet med ein samla plan for sjukehusa i Møre og Romsdal skal det utarbeidast ein utviklingsplan for bygningsmassen Arbeidet må avklare følgjande: Status: Gi ei kort framstilling av dagens innhald i bygningsmassen Kort gjere greie for teknisk tilstand og framtidig vedlikehaldsbehov Vurderingar for framtidig struktur: Optimalisering av areal Investering og FDV-kalkylar (driftskostnadar) ved alternative sjukehusstrukturar Mogleg tidsplan for realisering Arbeidsgruppa rapporterer til Prosjektgruppa. 3.8 Referansegrupper Referansegruppe brukarar. Brukarutvalet vert nytta som referansegruppe for brukarane. Referansegruppe kommunane. Dette vert drøfta med kommunane i møte den 4. og 5. januar. Referansegruppe leiarråd. 4 Høyringar Det vert lagt opp til omfattande høyringar både internt og eksternt. 5 Økonomiske føresetnadar Planen må bygge på føretaket sin framtidige økonomiske bæreevne. Utfordringsbilde 2012 er berekna til 123 mill kr. I tillegg kan det kome ei ytterlegare utfordring i 2012/13 på 7 mill. kroner som er føretaket sin del av finansieringa av ø-hjelpstilbodet ute i kommunane. Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF side 9 av 10

10 For dei neste åra har ein fått signal om 1% årleg effektivisering og trekk i samband med ny finansieringsmodell. Ein forventar også ei omfordeling av aktivitet i samband med ny finansieringsmodell. Tall i mill. kr Sum Generell effektiviseringskrav 42,5 42,5 42,5 42,5 42,5 212,5 Utsett effektiviseringskrav 5,0 5,0 10 Ny finansieringsmodell 26,6 26,6 39,9 39, Samhandlingsreforma 28,0???? 28 Endring DRG-poeng???? 0 Andre rammeendringar 20,8???? 20,8 Samla utfordringsbilde HMR 122,9 74,1 82,4 82,4 42,5 404,3 Samla plan for sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF side 10 av 10