Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 13. juni 2013

Transkript

1 Til medlemmene i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2013/22 GEN Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF 13. juni 2013 Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF torsdag 13. juni 2013, kl Molde sjukehus, Sagbakken, Hus 2 Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, telefon Vi ønskjer alle vel møtt! Hanne-Lilian Søvik brukarutvalsleiar sign Astrid J. Eidsvik adm. direktør Kopi: Varamedlemmene Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E post: Postboks Ålesund postmottak@helse mr.no Internett: mr.no Org.nr.:

2 BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE torsdag 13. juni 2013, kl Molde sjukehus, Sagbakken, Hus 2 BU 2013/36 Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 04/13 frå møte (utan saksframlegg) BU 2013/37 Orienteringssaker BU 2013/38 Orientering om saker til styremøte BU 2013/39 Utviklingsplanarbeidet struktur, funksjonsfordeling og økonomisk og fagleg bærekraft BU 2013/40 Oppnemning av brukarrepresentant - Reforhandling av samarbeidsavtalen mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF BU 2013/41 Eventuelt BU 2013/42 Godkjenning av protokoll nr. 04/13 frå møte

3 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato BU 2013/37 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2013/28 Saksutgreiing: 1. Orientering om status for helsebussen v/jakob Strand Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssaken til etterretning. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

4 Saksframlegg Orientering om saker til styremøte Saksnr Utvalsnamn Møtedato BU 2013/38 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2013/29 Saksutgreiing: Adm. direktør vil gje ei muntleg orientering om styresakene som blir lagt fram for behandling for styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte Styresakene vil bli lagt ut på styreadministrasjon så snart saksframlegga er ferdig utarbeidd. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek styresakene som blir lagt fram for behandling i styret for Helse Møre og Romsdal HF i møte til orientering. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

5 Saksframlegg Utviklingsplanarbeidet struktur, funksjonsfordeling og økonomisk og fagleg bærekraft Saksnr Utvalsnamn Møtedato BU 2013/39 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Espen Remme / gen Arkivreferanse: 2012/231 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2013/37 Utviklingsplanarbeidet struktur, funksjonsfordeling og økonomisk og fagleg bærekraft. Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til administrerande direktør si innstilling til styret i sak 2013/37 Utviklingsplanarbeidet struktur, funksjonsfordeling og økonomisk og fagleg bærekraft. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

6 Saksframlegg Utviklingsplanarbeidet - struktur, funksjonsdeling og økonomisk og fagleg berekraft Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/37 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2012/231 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til prosessen som skal føre fram til ein meir avklara struktur og funksjonsdeling for heile føretaket, med målsetting om langsiktige fagleg og økonomisk berekraft. 2. Styret vil få seg førelagt framlegg til framtidig funksjonsdeling til vedtak. Ålesund, Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Vedlegg 1: Mandat til utvalte klinikkar frå styrings- og koordineringsgruppa. Vedlegg 2: Kommunikasjonsplattform og handlingsplan med tiltak

7 2 Saksutgreiing: 1. Grunnlag: Det nyetablerte Helse Møre og Romsdal HF fekk i føretaksmøtet 30. juni 2011 i oppdrag å utarbeide ein utviklingsplan for føretaket. Arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal nådde ein viktig milepæl 13. og 14. desember Etter ein intensiv og krevjande prosess, konkluderte styret i Helse Møre og Romsdal HF med at ein skulle legge eit akuttsjukehus til grunn for utviklinga av spesialisthelsetenesta i Nordmøre og Romsdal. Samstundes vart det slått fast at ein måtte arbeide vidare med tanke på hurtigast mogeleg avklaring av tomtelokalisering, samt intensivere arbeidet med ei samla funksjonsdeling i føretaket. Helse Midt-Norge RHF følgde opp med å støtte saka og samstundes slå fast at det føreligg investeringsrammer for eit nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal i 2018, gitt føresetnadane for langtidsbudsjettet i regionen. Frå vedtak i Styret i Helse Møre og Romsdal HF 13. desember 2012 i sak 2012/99 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, står det (utdrag): 5. Etter grundig vurdering tilrår styret at ein planlegg eitt nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - som i hovudsak skal dekke det langsiktige behovet for spesialisthelseteneste og nærleik til akutt og fødetilbod for innbyggjarane. a. I lys av samhandlingsreforma skal det utgreiast nærare i kva grad og omfang ein i tillegg til akuttsjukehuset skal utvikle og planlegge poliklinikk, diagnostisk senter og dagbehandling i folketette område. Det skal også vurderast andre former for samhandlingsarenaer og desentraliserte tilbod i samarbeid med kommunane. b. Som ledd i dimensjonering av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal, må føretaket gå ytterlegare inn i samarbeid og funksjonsfordeling mellom alle sjukehusa i føretaket. c. For å få til eitt godt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal må fagmiljøa ved Molde og Kristiansund sjukehus bidra med kompetanse og kapasitet. Styret ber om at det vert halde særskilt fokus på den krevjande overgangsperioden. Som det framgår av punkt 5 b, så er det i planlegginga av det nye felles akuttsjukehuset i Nordmøre og Romsdal behov for å gå ytterlegare inn i samarbeid og funksjonsdeling mellom alle sjukehusa i føretaket. Av dimensjonerande omsyn må ein vite kva funksjonar og omfang ein skal planlegge for. Vidare er det viktig å merke seg at behovet for tydelegare funksjonsdeling i føretaket ikkje berre er utløyst av planlegginga av det nye felles akuttsjukehuset i Nordmøre og Romsdal. I den mykje omtala tidlegfaseveiledaren, IS-1369 tidligfaseveileder i sykehusprosjekter, trekker ein opp sentrale element som bør vere med i den verksemdsmessige utviklingsplanen: Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet, dimensjonerende forutsetninger, drivere for endring og konsekvenser

8 3 for fremtidig virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot primærhelsetjenesten. Det er viktig at den virksomhetsmessige utviklingsplanen viser mulige endringer innenfor: oppgavefordeling og sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi Ein kan på dette grunnlag slå fast at gjennomgang og prioritering av samarbeid mellom sjukehus, struktur og funksjonsdeling med sikte på langsiktig fagleg, rekrutteringsmessig og økonomisk bereevne i føretaket, er utløyst både av krav til den verksemdsmessige utviklingsplanen for heile føretaket og planlegginga av nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. 2. Økonomisk utfordringsbilete Helse Møre og Romsdal HF har gjennom fleire handsamingar i styret seinare tid slått fast at ein har eit særs krevjande økonomisk utfordringsbilete, sist ved handsaming av sak 25/2013 Langtidsbudsjett Helse Møre og Romsdal Omfang og struktur på medisinske tilbod og driftsøkonomi heng tett saman. Skal ein klare å utvikle føretaket, så må framtidige faglege løysingar og omfang på medisinske funksjonar vere balansert med tilgjengeleg driftsøkonomiske rammer. Ein kan derfor ikkje snakke om anten eller, men både og. Både god fagleg kvalitet og god driftsøkonomi. Denne balansen er krevjande å få til. Spesielt i ein situasjon med fire sjukehus, til dels utdatert bygningsmasse og endringar i finansieringsmodellen. Det er svært viktig å få gjort dette arbeidet, både av omsyn til å få driftsmessige effektar for 2014, men også for å halde seg innafor tidslinja i planlegginga av nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. 3. Vidareføring utviklingsplan og idefasa for nytt felle akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal 13. februar 2013, gjorde styret i Helse Møre og Romsdal HF slikt vedtak i sak 2013/10 Igangsetting tidlegfase nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF gjer vedtak om igangsetting av tidlegfaseplanlegginga av det prioriterte tiltaket eitt nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. 2. Styret gjev adm. dir. fullmakt til å planlegge og organisere arbeidet i tråd med gjeldande lovverk og retningslinjer for denne type prosjekt. 3. Vedtaket vert oversendt Helse Midt-Norge RHF til orientering. Administrerande direktør fekk i denne saka klarsignal til å gjennomføre ein omfattande prosess knytt til ein gjennomgang og vurdering av funksjonsdelinga i føretaket. Når saka no kjem opp igjen, er dette grunna den store merksemda desse spørsmåla får både internt og eksternt, samt å tydeleggjere korleis prosessen er tenkt gjennomført. Det er derfor viktig at styret gjer sine prinsipielle vurderingar av arbeidet.

9 4 Prosessen knytt til samarbeid mellom sjukehusa og funksjonsdeling vil gå parallelt og på fleire områder vere den same prosessen som idéfase. I IS-1369 tidligfaseveileder i sykehusprosjekter, står det: Idéfasen skal presisere behovet og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativer. Det omfatter både virksomhetsmessige løsninger og fysiske byggløsninger (investeringsprosjekt). Første aktivitet i idéfasen blir å presisere og avgrense det valgte prosjektet i forhold til andre tiltak. Idéfasen omfatter følgende aktiviteter: Gjennomgå utviklingsplanen og eventuelt underlaget for denne. Nødvendige oppdateringer og suppleringer av nåsituasjonen, datagrunnlaget og det aktuelle prosjektet. Avgrense prosjektet fra andre prosjekt i utviklingsplanen. Dette kan omfatte kapasitet, arealer, investeringer og tid. Gjennomføre et idésøk som viser bredden i mulige, alternative løsninger. Presisere hvilke alternative løsninger som skal utredes i konseptfasen. Alternativene skal være reelle og kunne skilles klart fra hverandre. Utarbeide mandat for konseptfasen. Utarbeide følsomhetsanalyser på et overordnet nivå. Kulepunkt 1 og 2 over som del av idefasen, står svært sentralt i forhold til der ein står i arbeidet med utviklingsplanen i dag. I tillegg til dette skal Helse Møre og Romsdal HF delta aktivt som tiltakshavar med innspel i den kommunale delplanprosessen, i forhold til Gjemnes, Kristiansund og Molde kommune. 4. Mål Følgjande delmål vert sett for vidare arbeid med utviklingsplanen: Avklare framtidig struktur og funksjonsdeling i føretaket. Klarlegge føretakets økonomiske berekraft på kortare og lengre sikt, både i drift og investering. Kartlegge og synleggjere effektar av samhandlingsreforma. Gjere ei vurdering av behovet for og berekrafta i desentrale spesialisthelsetenester (utanfor sjukehus) 5. Organisering Følgjande organisering er lagt til grunn i vidare arbeid med utviklingsplanen og idéfasa for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal.

10 5 Styret i HMR HF og administrerande direktør er overordna arbeidet med utviklingsplanen. Ein vil halde fram med brukarutvalet og den kommunale referansegruppa for å sikre forankring av arbeidet. Ein vil gå i nærare dialog med regionråda for å finne ein hensiktsmessig representasjon og deltaking i det vidare arbeid. Styrings- og koordineringsgruppe Denne er samansett av det til ei kvar tid gjeldande leiargruppe i helseføretaket saman med tillitsvalte, vernetenesta og brukarrepresentant. Leiargruppa (klinikksjefar, stabsdirektørar/sjefar) Georg N. Johnsen (DNLF) Charles Austnes (NSF) Hilde Furnes Johannessen (Fagforbundet) Bjarte Jensen (Verneombod) Leiar og nestleiar i Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF. Prosjektgruppe Prosjektgruppa skal bidra til framdrift og tilrettelegging, samt til å sikre forankring i sjukehusa og klinikkane. Namn Espen Remme Astrid J. Brandshaug Ivar Blix Per Bjørnar Solevåg Brit Ingunn Hana Lars Kjetil Aas Elisabeth Siebke Sverre Sundalsfoll Idun Myklebust Andreas Kjerstad Kaspara Tørlen Knut Ivar Egset Anita Høgstøyl Prosjektleiar Klinikk for medisin (K) Klinikk for medisin (K) Klinikk for kirurgi (M) Klinikk for psykisk helsevern (M) Klinikk for kirurgi (Å) Klinikk for barn og unge (Å) Klinikk for diagnostikk (V) Kvinneklinikken (V) DNLF NSF Fagforbundet Verneombod

11 6 Anne S. A. Larsen Strategi og utviklingsavdelinga Roland A. Mauseth Kommunikasjonsavdelinga Andre fagpersonar frå klinikkar, fag, økonomi, personal m.v. etter behov. Interne møter og dialog med klinikkar, avdelingar og seksjonar Det er avgjerande også i det vidare arbeidet at ein sikrar god forankring og deltaking frå fagmiljøa. Det vil nok variere noko kor mange og kor omfattande dei ulike delar av organisasjonen vert involvert og dette må handterast undervegs i prosessen. Interne arbeidsgrupper Som det framgår av både vidareføringa av utviklingsplanen for heile føretaket og idéfasa for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, så må det utførast ytterlegare utgreiingar. Eksempel på område som må utgreiast er: Styringstall, måltall, produksjonstall og aktivitetsanalyse. Ivaretaking av tilsette i endringsprosessar Desentralisering av tenester Eksterne utgreiingar Det vil vere behov for ekstern bistand spesielt i arbeidet med tidlegfasa mot nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det kan også vere behov for eksterne utgreiingar knytt til andre tema. Heilt konkret er det frå HMR HF bedt om at ein må gjere eit arbeid knytt til effektar av Samhandlingsreforma. Samhandlingsreforma eiga utgreiingsgruppe (utnemnt av Overordna Samhandlingsutval og Helse Møre og Romsdal HF.) Nasjonale/ regionale føringar, utgreiingar, analyser Dette må naturleg nok følgjast tett og takast inn i utviklingsarbeidet på alle nivå. Følgjande moment frå føretaksprotokollane er viktig å merke seg: Frå protokoll til føretaksmøtet i Helse Midt-Norge RHF 8. juni 2011 (utdrag): Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnås enten ved føde- og akutt-tilbud ved begge sykehusene i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sykehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men med tilstrekkelig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. I protokollen er det nemnt spesifikt Nordmøre og Romsdal, men i nasjonal helse og omsorgsplan er dette prinsippet universelt. Gjennom føretaksmøtet i Helse Møre og Romsdal HF 30. juni 2011 er Helse Møre og Romsdal HF konkret beden om å utarbeide ein samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sjukhusa i det nye helseføretaket og deretter ein utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringar i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester

12 7 skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå- og oppgåvedeling innom det einskilde HF. 6. Tidsplan Det er viktig at arbeidet med funksjonsdeling i føretaket tek opp i seg både krav om fagleg kvalitet og robuste fagmiljø, saman med vurdering av økonomisk bereevne. Arbeidet vil starte opp umiddelbart for nokon av klinikkane, og andre vil kome i gong rett over sommarferien. Kva tid dei ulike klinikar er i stand til å svare ut mandatet er avhengig av føretakets kapasitet, omfang og innretning på arbeidet, samt kopling mot idéfasearbeidet og nasjonale og regionale føringar. Styringsgruppa har utforma og vedteke mandat for dei sju første klinikkane (vedlegg til saka), og for dei tre siste vil dette bli gjort rett over sommarferien. Klinikk for kirurgi Ålesund og Volda (samarbeid) Klinikk for kirurgi Kristiansund og Molde (samarbeid) Klinikk for rehabilitering Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for barn og unge Klinikk for medisin (mandat frå styringsgruppa rett over sommarferien) Klinikk for diagnostikk (mandat frå styringsgruppa rett over sommarferien) Kvinneklinikken (mandat frå styringsgruppa rett over sommarferien) Det må også vurderast om det skal skje tilsvarande gjennomgang av stabs og støttefunksjonar. Arbeidet med idéfasa er planlagt å gå fram mot sommaren 2014, og vere på plass om lag samstundes med at dei kommunale delplanane frå kommunane Gjemnes, Kristiansund og Molde vert handsama lokalt. 7. Kommunikasjonsstrategi Erfaringa frå arbeidet med utviklingsplanen i 2012 viser med all tydelegheit at det er avgjerande viktig å ha ein god kommunikasjonsstrategi for å lukkast med slike krevjande arbeidsoppgåver og samfunnsansvar. Kommunikasjonstiltak må derfor som eit sentralt element i alle ledd i arbeidet, både eksternt og internt. Sentrale element i kommunikasjonsstrategien i er: Open og tydeleg prosess Alle avgjerder/avgrensingar i ope møte Vise prosesslogikk, kople alle aktivitetar til denne Fokus på relasjonar HMR definerer ikkje biletet åleine, men ved at meiningar brytast Skape rom for å diskutere dei vanskelege spørsmåla Gjere det komplekse forståeleg Bryte opp prosess i handterlege trinn fram mot tydeleg mål Støtte leiarar på formidling Intern og ekstern endringskompetanse Fagkunnskapen til tilsette må vere katalysator for endring

13 8 Skape meistring gjennom å konkretisere ei mogeleg framtid Utvikle verktøy/spelereglar for å tåle å stå i endring Visjon for framtidig tilbod Vise ei fagleg interessant framtid Vise realistiske delmål/prosjekt på veg mot framtida 8. Mandat, avgrensing og tidsplan Styrings og koordineringsgruppa vil gje dei ulike klinikkar eit tydeleg mandat i forhold til kva ein skal levere. Det er viktig å tydeleggjere kva slags organisatoriske einingar/ funksjonar ein tek føre seg i dei ulike delar av arbeidet. Dette har med kven som vert involvert, kva grensesnitt som vert skapt, og korleis ein setter opp framtidsbilete og tiltaksplanar. Ein skal derfor innleiingsvis i arbeidet avgrense tydeleg den organisatoriske, geografisk, faglege, funksjonelle yttergrense for respektiv prosess. Det skal utarbeidast ein sekvensiell tidsplan som viser framdrift av hovudaktivitetar for den enkelte klinikk. 9. Metode for arbeidet med samarbeid og funksjonsdeling i føretaket. Følgjande trinnvis metode vil verte nytta i klinikkane for å gjennomføre arbeidet. a) Status for dagens aktivitet og verksemd I mange samanhengar opplever ein at det er stor iver etter å ta tak i problemet. Leiarar i ein klinikk, avdeling eller seksjon kan ha levd med ei oppfatning av ein problematisk situasjon så lenge, at ein trur det er openbart for alle kva problemstillingane er. Denne situasjonsforståinga kan nok variere. I alle fall når ein kjem til kva tiltak som skal til for å bøte på situasjonen. Skal ein legge grunnlaget for ein utviklingsprosess er det frå mange hald argumentert for at ein bør vere noko lunde avstemt om kvar ein står. Dersom ein ikkje gjer dette i tilstrekkeleg grad, risikerer ein å komme langt ut i prosessen, for så å oppdage at ein er usam om kva som er problemstillinga som ein bør gjere noko med. Det skal derfor utarbeidast ein oversikt over kva som er dagens: Ulike organisatoriske einingar og ansvar (organisasjonskart). Ressurssituasjon o Ulike faggrupper (heimlar og oppdekking) o Vurdering av bærekraft i fagmiljø o Lokale og utstyr Aktivitetsoversikt o Produksjon o Budsjett/ rekneskap Til slutt skal ein oppsummere sentrale problemstillingar som må svarast ut i forhold til framtidsretta drift, kvalitet og økonomi b) Dimensjonerande føresetnader Kva er avgjerande for dimensjonering i framtida. Utvikling i demografi Geografisk dekningsområde

14 9 Arealstandard og opningstider Andre dimensjonerande forhold c) Drivarar for endring og konsekvensar for framtidig verksemd Kva veit ein og kva trur ein blir drivarar for endring i dei ulike fag/ einingar sine virkefelt? Kva konsekvensar/ endringar frå dagens drift trur ein at dette vil medføre? Ein tillèt seg her å nemne IKT som ein sentral drivar då dette er eit sterkt fokusert satsingsområde både nasjonalt og regionalt. List opp drivarar for endring innan fagfelt og einingar, og vurder kva konsekvensar dei respektive drivarar vil få/ kan få for framtidig verksemd. d) Avhengigheiter mellom fagområde, funksjonar, sjukehuseiningar og mot primærhelsetenesta Dei tenestene ulike fagspesialitetar og einingar leverer som del av spesialisthelsetenesta inngår i ein både intern og ekstern heilskap. Internt vil ein måte vurdere i kva grad grep i eige fagområde/ eining påverkar andre fagområde, funksjonar og sjukehuseiningar (i eige sjukehus eller andre). I det eksterne biletet er ein nøydt til å vurdere i kva grad endringar vil påverke kommunane og andre si evne til å levere sine tenester, eller om føretakets tiltak på andre måtar får konsekvensar for våre samarbeidspartar. Ein vil også sjå at ein har autonome koplinga i spesialisthelsetenesta. Dette er fag eller funksjonar som ikkje kan eller bør frikoplast frå kvarandre. Framtidig krav til fag og funksjonar i eit framtidsretta akuttsjukehus, er eit eksempel på ein slik autonom samanstilling. Naudsynte funksjonar i eit DPS er tilsvarande. Vi snakkar altså her om den interne avhenigheita mellom fag som gjer at ein klarar å levere eit kvalitativt godt tilbod gjennom samlokalisering av funksjonar, og der frikobling reduserer kvaliteten på tilbodet. Andre fagområde igjen vil i stor grad vere eigne til organisering som privatpraksis, då dei i sin natur godt kan praktiserast frikopla frå andre medisinske fag. Det er verdt å merke seg at ein i den samanheng bør vurdere faget vidare enn kun medisinsk behandling, som er eit av fire formålspunkt i lov om spesialisthelseteneste. Ein må også vurdere konsekvensar for utdanning av helsepersonell, forsking og pasientopplæring. e) Nasjonale og regionale føringar Ein må synleggjere dei relevante nasjonale og regionale føringar som gjeld. Det må også synleggjerast korleis ein har teke omsyn til desse og integrert dei i forslag til løysingsmodell. f) Forslag til framtidsbilete Det er relativt greitt å få ei faggruppe til å diskutere fagleg utvikling, utfordringar i pasientbehandling, drivarar for endringar i behov og så vidare. Det er straks vanskelegare å få fagpersonar til å omsette denne utviklinga i konkrete praktiske, dimensjonerande og organisatoriske tiltak. Det er også heilt naturleg for då kjem ein inn på forhold som vedkjem arbeidsstad, fagleg og individuell identitetsoppfatning, oppleving av tryggleik i arbeidsmiljø m.v. Dette er krevjande spørsmål. Spesielt krevjande blir det når ein byrjar å snakke om å endre fagtilbod i ei slik utstrekking av det medfører endring/ nedlegging av arbeidsplassar. Det vil vere situasjonsavhengig frå klinikk til klinikk kor mange utviklingsbilete som trengs. Men det er viktig å syneleggjere dei mest aktuelle og relevante utviklingsalternativa. Og det er viktig å ta opp i seg følgjande punkt:

15 10 oppgåvefordeling framtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi g) Konsekvensvurdering og ROS analyse Det er vedteke at ein skal gjennomføre ROS analyse av alle vesentlege avgjerder i Helse Møre og Romsdal HF. Omlegging av den karakter ein snakkar om i utviklingsplanen, vil i dei fleste samanhengar verte vurdert som vesentlege. Ein vil derfor gjennomføre ROS analyse før avgjerdssakene kjem til styret. Det vil bli gjort ei vurdering av om ein skal leie inn ekstern kompetanse til å bistå i dette arbeidet.

16 Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Mandat arbeidsgrupper: Struktur og funksjonsfordeling, økonomisk berekraft, effektar av samhandlingsreforma og desentralisering av spesialisthelsetenester. Juni 2013.

17 Mandat frå Styrings og koordineringsgruppa Kirurgi og ortopedi (Ålesund og Volda) Kirurgi og ortopedi (Kristiansund og Molde) Klinikk for rehabilitering Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for barn og unge Mandat rett over sommarferien 2013: Klinikk for medisin Klinikk for diagnostikk Kvinneklinikken

18 Klinikkar for kirurgi Dele arbeidet i to då ein har ulike utfordringar: 1. Molde og Kristiansund (der ein må tenkje både kortsiktig og langsiktig inn mot nytt akuttsjukehus) 2. Ålesund og Volda

19 Klinikkar for kirurgi (Ålesund og Volda) Lage utkast til samarbeidsmodell mellom Ålesund og Volda for å sikre eit godt medisinsk tilbod innan kirurgi og ortopedi for framtida på Sunnmøre. Perspektivet for Ålesund sjukehus må i tillegg omfatte spesielle funksjonar for heile fylket. Modellen skal vere fagleg og økonomisk berekraftig for framtida Sikre eit likeverdig tilbod gjennom standardiserte pasientforløp Forutsigbart tilbod til pasientane Framskriving av dagens drift: Volda og Ålesund vil gå med ca. 33 millioner i minus i Dersom ein i tillegg legg på 2,7 % effektivisering skal driften ned med ca. 48 millioner i 2014.

20 Klinikkar for kirurgi (Ålesund og Volda) Mandat arbeidsgruppe kirurgi: Utarbeide ein modell for organisering av inneliggande aktivitet innan kirurgi på Sunnmøre. Utarbeide ein modell for organisering av Ø-hjelp innan kirurgi på Sunnmøre Utarbeide ein modell for organisering av poliklinikk og dagbehandling innan kirurgi på Sunnmøre

21 Klinikkar for kirurgi (Ålesund og Volda) Mandat arbeidsgruppe ortopedi: Utarbeide ein modell for organisering av planlagt ortopedi på Sunnmøre Utarbeide ein modell for organisering av Ø-hjelp innan ortopedi på Sunnmøre Utarbeide ein modell for organisering av poliklinikk og dagbehandling innan ortopedi på Sunnmøre

22 Klinikkar for kirurgi (Kristiansund og Molde) Samarbeidsmodell mellom Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus: Lage utkast til samarbeidsmodell mellom Molde og Kristiansund for å sikre eit godt medisinsk tilbod innan kirurgi og ortopedi i perioden fram til nytt sjukehus står ferdig, samstundes som modellen underbygg ein modell for framtida i det nye akuttsjukehuset. Modellen skal vere fagleg og økonomisk berekraftig for framtida både før og etter at nytt akuttsjukehus står ferdig Sikre eit likeverdig tilbod gjennom standardiserte pasientforløp Forutsigbart tilbod til pasientane Framskriving av dagens drift: Molde og Kristiansund vil gå med ca. 34 millioner i minus i Dersom ein i tillegg legg på 2,7% effektivisering skal driften ned med ca.46 millioner i 2014.

23 Klinikkar for kirurgi (Kristiansund og Molde) Mandat for arbeidsgruppe: Klinikk for kirurgi, Kristiansund sjukehus, skal ha hovudansvaret for den ortopediske aktiviteten i nord-delen av fylket og sørge for å utvikle dette faget kvalitativt og organisatorisk fram til det skal inn i det nye felles akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Klinikk for kirurgi, Molde sjukehus, skal ha hovudansvaret for den generelle kirurgiske aktiviteten i nord-delen av fylket og sørge for å utvikle dette faget kvalitativt og organisatorisk fram til det skal inn i det nye felles akuttsykehuset for Nordmøre og Romsdal. Arbeidsguppa skal utgreie korleis ein organiserer og leiar dei ortopediske og kirurgiske faga slik at innbyggjarane på Nordmøre og i Romsdal blir sikra eit godt fagleg tilbod både ved behov for elektiv service, ved øyeblikkelig hjelp og ved traumer. Arbeidsgruppa skal tilrå ein modell som tek utgangspunkt i situasjonen i dag og skal utvikle samarbeidet mellom sjukehusa. Gruppa skal sikre god fagleg kvalitet, vere kostnadseffektiv og samtidig vere forutsigbar.

24 Klinikk for rehabilitering Styrevedtak 48/2011: Tilbodet ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter (som i dag har 14 senger) blir omorganisert og flytta og ivareteke ved at det blir etablert 4 senger ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund, og 4 senger ved nevrologisk avdeling, Molde. Ein del av tilbodet i dag ved Nevrohjemmet rehabiliteringssenter kan også erstattast med poliklinisk behandling og dagbehandling. Det resterande tilbodet som ikkje blir dekt ved desse to avdelingane skal ivaretakast ved Aure rehabiliteringssenter og Mork rehabiliteringssenter. Denne omlegginga blir gjort så raskt som praktisk mogleg i Aure rehabiliteringssenter (som i dag har 30 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 10 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til tilbodet for ortopediske pasientar. Mork rehabiliteringssenter (som i dag har 27 senger) får redusert sengekapasiteten sin med 9 senger frå 1. januar Denne reduksjonen er først og fremst knytt til ortopediske pasientar og gjestepasientar. Det blir etablert ein poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Kristiansund sjukehus. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Ålesund sjukehus skal sørge for drift og legeressursar til poliklinikken. Den ambulante verksemda skal styrkast både ved rehabiliteringsinstitusjonane og ved slageiningane i sjukehusa våre. Mork og Aure rehabiliteringssenter skal fagleg styrast av avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ålesund. Det skal etablerast eit felles inntaksteam for den samla spesialiserte rehabiliteringstenesta i helseføretaket.

25 Klinikk for rehabilitering Vidare står det i styresak 2011/48: Samhandlingsreforma vil innebere endringar i ansvaret knytt til rehabiliteringsfeltet. For å sikre eit godt samarbeid med kommunane framover knytt til den framtidige drifta av rehabiliteringssentra på Mork og Aure, blir det tilrådd at det blir sett ned arbeidsgrupper med deltakarar frå kommunar, brukarar og helseføretaket for å sjå på framtidig driftsmodell av Aure og Mork. Dette arbeidet bør vere avslutta i Kva modell ein landar på framtidig modell i kommunal regi interkommunal drift eller samdrift mellom kommune/kommunar og føretaket - vil då bli avklart. Det bør vere ei målsetting at ny drift av Mork og Aure kan bli iverksett frå Ser ein i eit lengre perspektiv bør all spesialisert rehabilitering skje i sjukehusa våre kombinert med ambulante tenester. Dette bør vere ei langsiktig målsetting for føretaket. På denne måten vil vi få til det nødvendige samspelet mellom ulike spesialitetar som trengs i den spesialiserte rehabiliteringa og sikre spesialistdekkinga for framtida.

26 Klinikk for rehabilitering Kva er gjort etter styrevedtaket? Med unntak av etablering av rehabiliteringspoliklinikk i Kristiansund er alle punkta fulgt opp frå vedtaket 2011/48. I tillegg er ikkje den ambulante verksemda bygd ut tilfredsstillande slik intensjonen var i vedtaket. Årsak: Mangel på legespesialistar

27 Klinikk for rehabilitering Prosessen vidare Rehabilitering er eit fagfelt som står sentralt i samhandlingsreforma ei framtidsretta løysing bør løysast i eit samarbeid mellom kommunane og føretaket. Så langt har vi ikkje lukkast med å få til slikt samarbeid. Etter møte med regionråda Orkidé og RoR 7. juni i år, vil Helse Møre og Romsdal HF på ny sende ein invitasjon til kommunane om å gå inn i eit samarbeidsprosjekt for å utarbeide ei framtidsretta løysing innan fagfeltet. Møte med Sunnmøre Regionråd er beramma til 23. august, og ein håper å få tilsvarande tilslutning også der.

28 Klinikk for psykisk helsevern Psykisk helsevern for vaksne Utgangspunkt: svare ut styringsdokument, tilpasse drifta til økonomiske rammer og dimensjonering nytt akuttsjukehus

29 Klinikk for psykisk helsevern Styringsdokumentet 2013 om psykisk helsevern, Overordna mål: Omstillinga innafor psykisk helsevern blir fullført, slik at DPS blir sette i stand til å ta seg av alle allmennpsykiatriske funksjonar, m.a. akuttfunksjonar gjennom døgnet Det er vurdert å lokalisere akuttavdelingar og spesialfunksjonar som for eksempel alderspsykiatri og spiseforstyrringar saman med somatiske sjukehus Pasientar/brukarar får eit heilskapeleg tilbod på eit nivå som best mogleg kan leggje til rette for meistring og eit normalt liv,dvs. at tilbodet som hovudregel skal gis på kommune- og DPS-nivå. Sjukehusa tek seg av oppgåver som berre kan utførast på sjukehusnivå, dvs. sikkreheitsavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonar. Psykisk helsevern er i størt mogleg grad basert på frivilligheit. Det blir lagt til rette for frivillige og brukarstyrte tilbod, mellom anna legemiddelfrie behandlingstilbod for pasientar som ønskjer det.

30 Klinikk for psykisk helsevern (forts) Styringsdokumentet 2013 om psykisk helsevern, Overordna mål: Tilboda til barn, unge og vaksne som har behov for habiliterings- /rehabiliteringsretta tiltak, er tilstrekkelege og relevante. Det er utarbeidd ein plan for omstillinga av psykisk helsevern i tråd med dei gitte signala. Planen skal vise framdrift for utviklinga av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. Akuttberedskapen ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale forhold gjer det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar deltek. Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 % i samarbeid med dei kommunale tenestene. Prosendel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %.

31 Klinikk for barn og unge Mål: Sikre likeverdig tilbod i Møre og Romsdal Bakgrunnsmateriale i arbeidet: Eigarstrategi HMN 2010:»Syke barn i Midt-Norge skal sikres tjenester av god kvalitet»sluttrapport Tilbod over «faglig forsvarlig» Strategi 2020: «Likeverdige tjenester.. ressurser skal overføres fra vakt til dag»

32 Klinikk for barn og unge Mandat for arbeidsgruppa: Gruppa skal utgreie alternative driftsmodellar for heile pediatrtilbodet i føretaket som: Utvikler kompetansen og utvida dagtilbod Sikrer rekruttering og faglig utvikling fram mot nytt sjukehus Sikrer drift som ivaretek tilsette i forhold til vernereglane Kan drivast innan økonomisk ramme

33 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal Media Tilsette Utviklingsplan HMR HR Eigar Kommunikasjonsplattform og handlingsplan med tiltak Befolkning Kommunar

34 Relasjonar Våre relasjonar til interessentane i arbeidet med utviklingsplanen står sentralt i kommunikasjonsstrategien. Ei analyse av desse ligg til grunn for kva tiltak ein vel for 2013/2014.

35 Viktige faktorar i kommunikasjonen Open og tydeleg prosess Alle avgjerder/avgrensingar i ope møte Vise prosesslogikk, kople alle aktivitetar til denne Fokus på relasjonar HMR definerer ikkje biletet åleine, men ved at meiningar brytast Skape rom for å diskutere dei vanskelege spørsmåla Gjere det komplekse forståeleg Bryte opp prosess i handterlege trinn fram mot tydeleg mål Støtte leiarar på formidling Intern og ekstern endringskompetanse Fagkunnskapen til tilsette må vere katalysator for endring Skape meistring gjennom å konkretisere ei mogeleg framtid Utvikle verktøy/spelereglar for å tåle å stå i endring Visjon for framtidig tilbod Vise ei fagleg interessant framtid Vise realistiske delmål/prosjekt på veg mot framtida

36 Infotiltak (skisse) Open prosess Fokus på relasjonar Komplekst forståeleg Endringskompetans e Framtids -visjon Nyheiter internt/eksternt Kvar månad vise prosess og logikk X X Oppdatert dokumentbase på inter/intranett X X Status prosess Oppdatert oppsummering/faktaboks til bruk på nett, for leiarar etc. X X Kronikk faglege utfordringar X X X Nyheiter om fagleg samarbeid, nytt akuttsjukehus X X Folkeopplysning om tilbod ved akutt sjukdom X X X X Spørsmål og svar om sjukehusstruktur X X

37 Kommunikasjonstiltak Open prosess Fokus på relasjonar Komplekst forståeleg Endringskompetanse Framtids -visjon Representativ prosjektgruppe X X X Brukarutval X X X X Dialogmøte på sjukehusa X X X X X Kommunal refr.gruppe X X X X X Prosess i klinikkane X X X X Endringskommunikasjon Tema i leiarutviklinga X Tiltak innan informasjon og kommunikasjon blir justert etter behov som oppstår.

38 Tiltak skisse til tidsplan Målgruppe Tiltak/månad Tilsette Publikum Styret Politikarar Kommunar Eigar Juni Nyheitsbrev Felles metode Link framside intranett Intranettsak Møter internt Allmøte Pressemeld. 1&2 Internettsak Kronikk Sak 17. juni Regionråd orientering? Kommunal referansegr.? Orientering politikarar v/behov Direktørmøte Juli Intranett: Svare spm. ved behov Internett: Spm. og svar om sjukehus-struktur August Nyheitsbrev Intranettsak Pressemeld. Tilbod ved akutt sjukdom Internettsak samme innh. Orientering HOD via HMN? September Nyheitsbrev Intranettsak Allmøte Pressemelding, vise korleis prosjektet jobber Nettsak på samme Kronikk 25.September Vedtakssak Kommunal referansegr.? Orientering politikarar v/behov Direktørmøte? Oktober Nyheitsbrev Intranettsak Presemelding Internettsak 24. oktober Regionråd orientering? November Allmøte? Nyheitsbrev Intranettsak Pressemelding Pressemeld. Internettsak 14. november Kommunal referansegr.? Direktørmøte? Desember Nyheitsbrev Intranettsak Pressemeld.

39 Saksframlegg Oppnemning av brukarrepresentant - Reforhandling av samarbeidsavtalen mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato BU 2013/40 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm / gen Arkivreferanse: 2011/152 Saksutgreiing: Samarbeidsavtalen mellom kommunane og Helse Møre og Romsdal HF skal reforhandlast hausten Brukarutvalet blir bedt om å oppnemne ein brukarrepresentant til forhandlingsutvalet som skal reforhandle samarbeidsavtalen. Fleire av medlemane som er oppnemnt var også med i det tidlegare forhandlingsutvalet, og derfor blir brukarutvalet bedt om å ta omsyn til kontinuitet ved oppnemning av sin brukarrepresentant. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF oppnemner. som brukarrepresentant til forhandlingsutvalet som skal reforhandle samarbeidsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Astrid J. Eidsvik adm. direktør

40 Saksframlegg Godkjenning av protokoll nr. 05/13 frå møte Saksnr Utvalsnamn Møtedato BU 2013/42 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2013/20 Saksutgreiing: Protokoll nr. 05/13 frå møte i Brukarutvalet blir ferdigstilt i møtet og lagt fram for godkjenning som siste sak i møtet. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 05/13 frå møte Astrid J. Eidsvik adm. direktør