Øvelse Lofoten. Evalueringsrapport. Ann-Kristin Larsen og Liv Arntzen Løchen, NVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øvelse Lofoten. Evalueringsrapport. Ann-Kristin Larsen og Liv Arntzen Løchen, NVE"

Transkript

1 Øvelse Lofoten Evalueringsrapport Ann-Kristin Larsen og Liv Arntzen Løchen, NVE

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Øvingsmål... 4 Organisering og gjennomføring... 5 Samhandling og kommunikasjon... 6 Samarbeid om ressurser... 8 Kommunikasjon og Informasjonsberedskap Egenberedskap Manuell utkobling av forbruk Avslutning Vedlegg 1: Øvingsdeltakere Øvelse Lofoten

3 Sammendrag Øvelse Lofoten hadde som mål å bidra til videreutvikling av berørte aktørers beredskap/ beredskapsplaner, herunder bidra til å videreutvikle evnen til samvirke og kommunikasjon. Det var også en målsetting å bidra til økt bevissthet om egenberedskap i forbindelse med en ekstraordinær hendelse med langvarig bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon (ekom). Formålet med denne rapporten er å sammenfatte lærdommer og erfaringer fra øvelsen. Rapporten er utformet med både tekst og konkrete eksempler på vellykkede grep og læringspunkter. Evalueringen er ført i pennen av NVE, men er i hovedsak basert på innsendte rapporter fra deltakerne på øvelsen. Øvelsen viste at mye fungerer godt, men at det også er rom for forbedringer på noen områder. Basert på tilbakemeldinger fra de involverte aktørene, var det et klart flertall som mente at målene med øvelsen ble nådd, og at øvelsen opplevdes som realistisk og hendelsene som relevante. Samtidig ble det trukket fram av enkelte at flere sammenfallende hendelser, korte tidsintervaller mellom hver hendelse, samt komprimering i tid var med på å svekke opplevelsen av realisme i noen grad. Flere har trukket fram viktigheten av samhandling og kommunikasjon som en av de viktigste lærdommene fra øvelsen. Noen har gitt uttrykk for at samvirke og kommunikasjon fungerte fint, mens noen har avdekket rom for forbedringer. Eksempler på forbedringspunkter som trekkes fram er å bli bedre på å innhente informasjon, sette sammen og formidle situasjonsbilde, være mer proaktiv, samt ikke vente på tilbud om bistand men rette forespørsel om bistand selv. De fleste aktørene har avdekket rom for forbedringer i virksomhetens beredskap og beredskapsplaner. Blant forhold som trekkes fram er bl.a. behov for å organisere arbeidet i kriseledelsen på en bedre måte, foreta en bedre og tydeligere fordeling av ansvar og roller, utarbeide bedre rutiner for håndtering av hendelser knyttet til skader og dødsfall, m.m. Når det gjelder målsettingen om å teste aktørenes egenberedskap, varierer det litt i hvor stor grad aktørene opplever å ha fått testet dette. Blant forbedringspunktene som ble avdekket på dette området er behovet for å trene på og vedlikeholde kunnskap om bruk av satellittelefon, anskaffe (flere) nødstrømsaggregat, vurdere anskaffelse av transportable aggregater, definere klarere i beredskapsplanene hvilke lokaler som er tenkt benyttet for alternativ drift, møteplasser for informasjon, samlingsplasser for evakuerte, m.m., samt å skaffe bedre oversikt over avtaler som er gjort med eksterne tjenestetilbydere. Flere har gitt uttrykk for at de hadde litt for få informasjonsressurser, spesielt med tanke på å håndtere inngående samtaler. De ser derfor et behov for å knytte til seg flere ressurser, f.eks. ved å inngå avtaler med nabokommuner og naboselskap om gjensidig utlån av ressurser i kriser. For nettselskapenes del er bistand fra kraftforsyningens distriktssjef til mediehåndtering et alternativ. Utover informasjonsressurser har de fleste gitt uttrykk for at de opplevde å ha god tilgang på ressurser der og da, men at de kanskje hadde kommet til å slite hadde krisen blitt langvarig. Med det i tankene var det flere, for eksempel blant nettselskapene, som var føre var og gjorde en jobb med å kartlegge muligheter for bistand. Rent øvelsesteknisk opplevde noen at de burde ha lagt opp sin egen deltakelse annerledes, blant annet ved å involvere flere ansatte i øvelsen, organisere seg annerledes ved å gjøre mer bruk av stedfortredere i møter, herunder stille med stedfortredere i fylkesberedskapsrådet slik at lederne selv kunne styre krisehåndteringen hjemmefra. Alt dette til tross ble øvelsen totalt sett oppfattet som en positiv og lærerik opplevelse. 3

4 Innledning Øvelse Lofoten var en regional samvirkeøvelse for sentrale samfunnsaktører i området Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, ispedd noe spill mot NVE og Statnett sentralt. I tillegg ble Statnetts regionsentral i Alta øvd. Øvelsen ble gjennomført torsdag 23. oktober fra kl I tillegg var det en forfase dagen før. Øvelsen ble gjennomført som en spilløvelse hvor alle skulle øve ut i fra sine vanlige lokaler. Det var en spillstab lokalisert i Svolvær og en i Oslo. Det overordnede scenarioet var ekstremvær med påfølgende skade på kritisk infrastruktur, primært kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon (ekom). Det ville være fare for langvarig bortfall av kraft og ekom. Formålet med øvelsen var å benytte den som et virkemiddel til å styrke beredskapen for å håndtere hendelser knyttet til strømutfall. En rekke hendelser innen kraftforsyningen i området de senere år har vist at strømnettet i regionen er sårbart. Det vil ta tid før nettet er forsterket, noe som gjør at beredskapen for å håndtere utfall og egenberedskapen hos de som blir berørt må være sterk. Planleggingen og gjennomføringen av øvelsen ble ledet av NVE i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Post- og teletilsynet (PT), Midtre Hålogaland politidistrikt, Fylkesmannen i Troms, Lofotkraft, Hålogaland kraft og Statnett. Øvingsmål En øvelse består av fire faser, planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging. Hovedmålet med fasen evaluering, som denne rapporten er en del av, er å få fram hvilke erfaringer øvingsdeltakerne har gjort seg og liste opp punkter for videre oppfølging. Evalueringen tar utgangspunkt i de overordnede målene som ble definert i forkant av øvelsen. Det er også utarbeidet virksomhetsspesifikke øvingsmål. Det forutsettes at hver enkelt virksomhet foretar egenevaluering med utgangspunkt i disse målene. De overordnede øvingsmålene som ble etablert for Øvelse Lofoten var at øvelsen skulle bidra til å teste og avdekke forbedringspotensial i: Berørte aktørers beredskap/beredskapsplaner, herunder evne til samvirke og kommunikasjon Berørte aktørers egenberedskap For å foreta en vurdering av om øvingsmålene ble nådd, er deltakernes innsats evaluert med utgangspunkt i deres evne til å lykkes med følgende: Organisering og gjennomføring av krisehåndteringen Samhandling og kommunikasjon Samarbeid om ressurser Kommunikasjon og informasjonsberedskap Egenberedskap Manuell utkobling av forbruk (MUF) 4

5 Organisering og gjennomføring Flere av deltakerne oppgir at de hadde forberedt seg godt til øvelsen. De hadde gjennomgått planverket og planlagt en rekke tiltak for å kunne håndtere et slikt scenario som øvelsen la opp til. De fleste oppgir at de hadde tilfredsstillende tilgang på nødvendige beredskapsplaner, krisehåndteringsverktøy og fasiliteter, men at det er noe rom for forbedringer knyttet til dette. Flere har også avdekket forbedringspunkter knyttet til selve gjennomføringen av krisehåndteringen. I de innsendte evalueringsrapportene er det vist til flere grep som ble oppfattet som vellykket, samtidig som de fleste har ført opp noen forbedringspunkter. Eksempler på vellykkede grep definert av deltakerne selv: Ha fokus på beredskap i det daglige og ha ansatte med et særskilt ansvar for beredskap Klargjøre ansvar og roller. Fordele ansvar og roller på flere der en ser at en person vil få for mye å gjøre, for eksempel både være beredskapsleder og mediekontakt Sørge for å ha ansatte/tilgang på personell med detaljert lokalkunnskap, som kjenner til hvem som eventuelt kan få utfordringer i en krise Etablere kommunikasjonssentre i kommunene som bindeledd mellom kommunen og innbyggerne ved brudd på elektronisk kommunikasjon (ekom) Organisere krisehåndteringsapparatet i mindre lokale grupper som tar seg av lokal håndtering av mennesker som er avhengige av hjelp. Gruppene må stå i direkte kontakt med selve kriseledelsen (hovedbasen). Dette har vist seg å fungere godt selv i mindre kommuner. Samband kan bli en utfordring når ekom faller ut. Det er derfor viktig å tenke igjennom dette på forhånd, ha på plass rutiner for manuell krisehåndtering (f.eks. informasjon fra dør til dør) og alternative kommunikasjonsløsninger og øve på bruk av disse Ha på plass gode rutiner for loggføring, for eksempel gjøre bruk av logg-lapper der alle planlagte tiltak noteres og leveres til den som fører logg, benytte seg av to personer til å loggføre fram til situasjonen er avklart, gjennomføre jevnlige statusmøtet med gjennomgang av loggen Involvere mange ressurser fra starten av for heller å permittere folk dersom omfanget av hendelser blir mindre enn forventet. Ved å gjøre det slik, sikrer en at alle sitter på det samme situasjonsbildet fra starten av og kan bistå med kompetanse på eget område Viktig lærdom/forbedringspunkter: Behov for å oppdatere planer og rutiner for krisehåndtering og få på plass nødvendig utstyr o Sette beredskap tidligere o Bedre og tydeligere beskrivelse av ansvar og roller o Bedre organisering og arbeidsfordeling o Strategisk fokus 5

6 o Både fokus på her og nå og framover i tid (worst case) o Bedre rutiner for håndtering av hendelser knyttet til dødsfall/skader innen egen virksomhet o Gjennomføre regelmessige statusmøter og gjennomgå loggen o Bedre system for å fange opp hvilke nøkkelpersoner som er tilgjengelige og hvilke som er bortreist o Behov for flere bærbare PCer i beredskapssituasjonen o Behov for bedre internettkapasitet o Behov for nødstrøm flere steder o Behov for egne satelittelefoner, prosedyrer for bruk og oppdaterte telefonnummer til andres satellittelefoner Behov for enda bedre opplæring i beslutnings- og loggføringsverktøyet CIM som mange aktører med beredskapsansvar har gått til anskaffelse av Se på mulighetene for å ta i bruk flere av modulene som er tilgjengelige i CIM for en enda mer effektiv krisehåndtering Samhandling og kommunikasjon God samhandling er avgjørende for å få til en effektiv krisehåndtering. Derfor ble det å videreutvikle evnen til samvirke og kommunikasjon definert som et av de overordnede målene for øvelsen. Det at hver enkelt aktør informerer andre om egne tiltak som er iverksatt/planlagt iverksatt, er viktig for at andre skal få et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Dersom aktørene samhandler godt kan de i fellesskap bli enige om viktige prioriteringer, for eksempel bli enige om hvilke kraftlinjer som skal rettes først, hvor aggregater bør settes inn, hvilke områder som må være inne ved sonevis roterende utkoblinger av strøm, m.m. Øvelsen viste flere gode eksempler på samhandling og kommunikasjon. Så og si samtlige av øvingsdeltakerne har gitt uttrykk for at de hadde kontakt med andre for å dele informasjon, ta avgjørelser, prioritere eller koordinere tiltak. Noe av det som trekkes fram som viktigst er å kommunisere for å skaffe seg god oversikt over situasjonen, for så igjen å kunne ta riktige avgjørelser og videreformidle situasjonsbilde og status horisontalt og vertikalt til sentrale myndigheter. Det er noen få som har gitt uttrykk for at de fint ville ha greid å krisehåndtere på egen hånd, men de aller fleste har gitt uttrykk for at samhandling er avgjørende for å få til en vellykket krisehåndtering. Av de som uttrykker seg positivt om viktigheten av samhandling trekkes det frem viktigheten av å vite hvem som gjør hva, samt å motta hyppige statusrapporter for å få et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Nettselskapenes samhandling med kommunene er viktig for å få ut riktig informasjon til innbyggerne i lokalsamfunnene. I tillegg har samhandling betydning for de prioriteringer som blir gjort med tanke på opprettholdelse av strømforsyning og gjenoppretting. En kommune trakk fram at takket være god dialog med nettselskapet så var kommunen aldri helt uten strøm. Kommunen kunne i dialog med nettselskapet planlegge eventuell flytting av operasjonssentralen, samt evakuering av hjemmeboende 6

7 til varme bygg. Et annet eksempel på hvor samhandling mellom ulike aktører er viktig, er i forbindelse med evakuering etter skred og kontroll av skadeomfang. De få som oppgir at samhandling ikke var så viktig under øvelsen begrunner det med at de opplevde å ha alle nødvendige ressurser i eget selskap. Samtidig erkjenner de at samhandling er viktig på kommunikasjonssiden for å få et helhetsbilde av situasjonen. Bedre kommunikasjon kan også medføre mindre trykk på organisasjonen ved at man blir mer proaktive istedenfor å havne på etterskudd. Eksempler på vellykkede grep definert av deltakerne selv: Normal kommunikasjon/samhandling nettselskapene imellom og opp mot kraftforsyningens distriktssjefer (KDS) i henhold til prosedyrer for det o Samhandling om gjenoppretting av strømforsyning Samarbeid mellom eiere av distribusjonsnettet og eiere av regionalnettet om gjenoppretting Drøfting av ulike spørsmål knyttet til prioriteringer Fremskaffelse av ressurser og andre koordineringer knyttet til det o Diskusjoner knyttet til gjennomføring av øydrift o Diskusjoner knyttet til planlegging for og iverksettelse av manuell utkobling av forbruk (MUF-tiltak) Samhandling kommunene seg imellom og opp mot andre aktører: o Deling av situasjonsrapporter i CIM og øvrig informasjonsutveksling o Drøfting av aktuelle tiltak med andre kommuner ved langvarig bortfall av strøm og ekom o Samhandling aktuelle etater/institusjoner seg imellom om spørsmål knyttet til for eksempel stengte veier, åpning av veier, sikkerhet ved skredutsatte veier/bebyggelse, praktiske spørsmål knyttet til evakuering, samhandling mellom nettselskap og kommuner om gjennomføring av utkoblinger, prioriteringer, gjennomføring av øydrift, og lån av aggregater o En av kommunene som hadde god og tett dialog med aktuelt nettselskap oppdaget at nettselskapet hadde mulighet til å kommunisere med alle innbyggerne i kommunen så lenge mobilnettet var operativt. Nettselskapet ble da forespurt om å sende ut SMS til alle innbyggerne med informasjon på vegne av kommunen o Samhandling mellom politi, kommuner og nettselskap om etablering av kriseteam og pårørendesenter i forbindelse med skader og dødsfall o Samhandling om ulike problemstillinger knyttet til ras (rasfare, behov for evakuering) o Kommunenes samhandling med fylkesmannen ved behov for større aggregatressurser for langvarig drift 7

8 Viktig lærdom/forbedringspunkter: Flere kommuner erkjenner at mangel på strøm og telefoni ville ha blitt en utfordring på sikt. De har derfor behov for å gå i tett dialog med nettselskapet for å drøfte nødvendige tiltak i kommunen Politiet opplevde at kommunene ikke var proaktive nok overfor politiet. Politiet endte opp med å tilby sine tjenester istedenfor å bli forespurt om bistand. Det kan være vanskelig å innse eget behov for hjelp når man står midt oppi en krise. Det kan derfor være lurt å føre opp etablering av kontakt med politiet som et eget punkt i sjekklisten for krisehåndtering Under øvelsen var det flere aktører som ikke tok kontakt med NVE region nord for skredfaglige råd. De tok isteden kontakt med aktører de tidligere har vært vant til å kontakte. NVE har nå overtatt det nasjonale ansvaret for skred og virksomheten er i besittelse av mye fagkunnskap knyttet til skred. NVE region nord har blant annet geologer som er lokalkjent i de områdene som ble utsatt for skred under øvelsen. Det kan derfor være lurt å føre opp kontakt med NVE som et eget punkt på sjekklisten for krisehåndtering ifm skred Mange aktører erkjenner at den daglige kommunikasjonen er veldig sårbar ved et strømutfall med påfølgende bortfall av ekom. Bruk av satellitt-telefon opplevdes som utfordrende for mange. Andre utfordringer som dukket opp var bl.a. at noen satellitt-telefoner som man forsøkte å ringe til ikke var i bruk, virksomheten manglet viktige telefonnummer, telefonene var ikke klargjort for innendørs bruk, m.m. Det er viktig at dette følges opp, samt at det sørges for god opplæring Noen opplevde det som utfordrende å få til god samordning av informasjon. For å få til bedre samordning av informasjon kan det være lurt å sørge for at de informasjonsansvarlige får sitte tett på ledelsen slik at de er i besittelse av riktig informasjon til enhver tid og kan avgjøre om det er behov for å koordinere/ samordne budskapet med andre. Det bidrar også til at viktig informasjon kan legges raskere ut på nett. De informasjonsansvarlige må også holde seg oppdatert på mediebildet og sørge for å dele denne informasjonen med kriseledelsen. For å få til alt dette, må den informasjonsansvarlige ha flere informasjonsressurser å spille på internt Samarbeid om ressurser Flere aktører gir uttrykk for at de opplevde å ha tilstrekkelig med ressurser til å håndtere krisen der og da, men at de potensielt kunne ha fått problemer hadde krisen blitt langvarig. De måtte da ha bedt om ressurser utenfra. For kommunenes del var det blant annet snakk om bistand fra andre kommuner, samt å vurdere bistand fra Heimevernet, Sivilforsvaret og andre støttespillere. For nettselskapenes del var det blant annet snakk om å vurdere bistand fra andre nettselskap og KDS. Enkelte forespørsler om bistand ble også foretatt. Noen opplevde å bli tilbudt ekstra ressurser uten å etterspørre det selv. Noen kommuner ble for eksempel tilbudt hjelp fra politiet, Fylkesmannen og Fylkeslegen. Av og til kan det være vanskelig å 8

9 innse at en har behov for hjelp når en står midt inne i en krise. Da er det positivt at noen tilbyr assistanse. Ellers kan det være en fordel å ha kartlegging av ekstra ressurser som et eget punkt i sjekklistene for krisehåndtering. Det kan være greit å vite at ressursene finnes skulle man få behov for de. Av de som har gitt uttrykk for at de gjerne skulle hatt tilgang på flere ressurser, er det særlig på informasjonssiden de helst skulle hatt flere å spille på. Dette gjaldt for eksempel i forbindelse med håndtering av innkommende samtaler. Noen eksempler på samarbeid om ressurser: Kontakt mellom Statnett og Troms kraft om å låne mannskap og reservemast for å erstatte master som var falt i Lofoten Enighet mellom KDS og Hålogaland Kraft om bistand til mediehåndtering og ellers kontakt partene imellom om tilgang på montørressurser skulle det bli et behov for det Ressursforespørsler fra Trollfjord Kraft og Vesterålskraft til Lofotkraft KDS Nordlands kartlegging av behov for ressurser og behov for bistand til fremskaffelse av dette Kontakt med nabokommuner om lån av personell for å lette krisehåndteringen, spesielt på informasjonssiden Viktig lærdom/forbedringspunkter: Flere har oppgitt at de ikke lyktes i være proaktive nok med tanke på kommunikasjon og kontakt med media. Dersom dette skyldes mangel på ressurser, kan det være hensiktsmessig å inngå avtaler med nabokommuner eller naboselskap om gjensidig utlån av informasjonsressurser i kriser. For nettselskapenes del kan det også være aktuelt å be om bistand fra KDS Det kan være vanskelig å se at man har behov for/vil få behov for ekstra ressurser når man er midt oppi krisehåndteringen. Det kan derfor være en fordel å føre opp kontinuerlig vurdering av egen ressurssituasjon i sjekklisten for krisehåndtering, samt føre opp kartlegging av eksterne ressurser som et eget sjekkpunkt: Hva kan man potensielt få behov for? Hvem har ressurser å tilby? Hvor langt tid vil det ta å få ressursene på plass? Noen av nettselskapene kan med fordel være enda mer proaktive i forhold til å etablere kontakt med KDS. KDSene kan bistå med kartlegging av tilgjengelige ressurser Det oppgis som viktig å ha god kjennskap til avtaler som er gjort med eksterne tjenesteleverandører, f.eks. leverandører av transporttjenester, for en mer effektiv krisehåndtering Mange oppgir at de opplevde å ha tilstrekkelig med ressurser til å håndtere hendelsene som ble spilt inn. Samtidig erkjenner de fleste at mangel på ressurser kan bli et problem skulle en krise bli langvarig. Det oppgis derfor som viktig å etablere rulleringsplaner for personell både for langvarige feil og for eventuelle rasjoneringsscenarioer med sonevis roterende utkobling av strøm 9

10 Under øvelsen fikk et av nettselskapene forespørsel fra to andre selskap om selskapet hadde ressurser å avse (personell og materiell). I og med at selskapet hadde utfordringer selv, hadde det ikke noe å avse. Dette er en situasjon som kan oppstå. Det er derfor viktig å ha en plan for hvilke andre selskaper man kan kontakte, ha på plass samarbeidsavtaler om gjensidig utlån av ressurser i kriser, ha god kjennskap til eksisterende beredskapslagre og tilgjengelige ressurser, inkludert ressurser som er samlet innenfor ordningen til REN Beredskap Kommunikasjon og informasjonsberedskap I krisesituasjoner er det krav fra befolkningen, media og andre aktører om korrekt og konkret informasjon. Dette gjelder informasjon om hva som har skjedd, og ikke minst informasjon om hva som gjøres for å håndtere situasjonen. Utfordringen er da hvordan man skal kunne formidle informasjon i en situasjon hvor både strøm og ekomtjenester har falt bort. Samtlige aktører oppgir at de hadde en egen informasjonsstrategi og at den ble fulgt. Noen oppgir derimot at de kunne vært mer offensive ved å kontakte media selv. Flere oppgir at de også hadde en informasjonsstrategi i tilfelle bortfall av ekom. De færreste oppgir at de tok initiativ til å drøfte og dele strategien med andre. Flere sier at de er godt fornøyde med sin egen informasjonsinnsats og at de mener de var raskt ut med informasjon og presise i sitt budskap. Det ble produsert en god del pressemeldinger og informasjon til nett underveis i øvelsen, noe som viser at informasjonsformidling ble tatt på alvor. Eksempler på vellykkede grep definert av deltakerne selv: Mens ekom var tilgjengelig: Gå raskt ut med informasjon til befolkningen om hva de hadde i vente, o Informasjon via pressemeldinger, egne hjemmesider, Facebook, Twitter, Kriseinfo o Opplyse på kommunens hjemmeside om kriseinfo.no som et alternativt sted for informasjon o Informasjon om hvor det ville bli opprettet fysiske møteplasser for informasjon Informasjon fra nettselskap til kunder, kommuner, arbeidstilsynet, politi Interninformasjon, for eksempel via interne sosiale medier Opprettelse av eget telefonnummer for pårørendekontakt Direkte kontakt med befolkningen via SMS og UMS Utarbeide en timeplan for statusinformasjon som ble formidlet til media Samarbeid aktørene imellom om pressemeldinger (bli enige om innhold) Klargjøring av lokaler i egen virksomhet for mottak av presse og publikum 10

11 Når ekom var utilgjengelig: Etablere møteplasser hvor befolkningen kunne komme for å få informasjon, sørge for radiokommunikasjon mellom møteplassene, utstyre møteplassene med satellitt-telefon for eksternkommunikasjon slik at befolkningen kunne nå kommunen og nødetatene døgnet rundt Informasjon via radio Ordonnans som backup Viktig lærdom/oppfølgingspunkter: Nettselskapene kan bli enda bedre på å vurdere hvilken informasjon som bør videreformidles til innbyggerne slik at de kan ta sine forholdsregler. Dette gjelder for eksempel informasjon om at strømmen kan bli borte i 12 timer eller mer (viktig å ikke gi for optimistiske anslag) Forebygge unødvendige henvendelser i en presset situasjon ved å gå raskt ut med informasjon til kunder og befolkningen, bl.a. informere om hvordan oppføre seg og forholde seg til langvarig avbrudd, og etter hvert også oppgi forventet tid til oppretting Være mer offensiv overfor media, ta kontakt selv istedenfor å vente på å bli kontaktet. Prøve å beholde regien så lenge som mulig. Vurdere utarbeidelse av skisser til pressemeldinger i forkant av hendelser basert på antatte konsekvenser Bedre fordeling av ansvar internt. Sørge for mer arbeidsro til kriseleder ved at informasjonsansvarlig eller den/de som har fått delegert ansvaret håndterer en større del av henvendelsene utenfra Etablere en informasjonsstab bestående av nok personer til å løse de ulike oppgavene, som for eksempel innhente informasjon fra andre berørte, gjennomgå pressemeldinger som man har mottatt som kopimottaker, loggføre, overvåke media, besvare henvendelser fra media og publikum, håndtere presse som dukker opp på døra, samt være tett på ledelsene for gjensidige oppdateringer, drøfting av budskap og sikre rask og korrekt informasjon ut Samarbeide enda bedre med eksterne om felles budskap ut for å unngå motstridende informasjon. I noen tilfeller under øvelsen ble det tatt kontakt med hverandres kommunikasjonsansvarlige for å drøfte nyanser i utsendte pressemeldinger og forsøke å få et mer likt budskap ut Gjennomgå rutiner for informasjon om omkomne, herunder avklare dette med politiet. Hvem informerer om hva? Vente med å bekrefte navn på omkomne til politiet har gått ut med det eksternt? Holde sentralbordet løpende orientert om det som skjer og hvem telefoner kan settes over til Mer aktiv bruk av radio som informasjonskanal, spesielt ved utfall av ekom De som ikke allerede har gjort det bør vurdere anskaffelse av satellitt-telefon for innhenting/formidling av informasjon og samordning 11

12 Egenberedskap Evalueringen viser at samtlige deltakere tar egenberedskap på alvor. Deltakerne er bevisste på hva som skal til for å opprettholde driften av egne tjenester i en kritisk sitasjon med samtidig bortfall av kraft og ekom. De er også bevisste på sine egne sårbarheter. Øvelsen har bidratt til å tydeliggjøre enda mer hva som må til for å styrke egenberedskapen hos enkelte av deltakerne. Til tross for at deltakerne hadde iverksatt en rekke tiltak for å styrke egenberedskapen før og under øvelsen, gir de fleste uttrykk for at det er usikkerhet knyttet til hvor lenge man klarer å opprettholde alternativ drift dersom krisen blir langvarig. Særlig utfordrende blir det når både strøm og ekom blir borte over tid samtidig som veger er stengt. Er vegene åpne kan man benytte seg av ordonnans. Spesielt der det er snakk om korte avstander. Er vegene stengt må man klare seg så godt man kan ved å kommunisere via satellitt-telefon, for de som har det på plass, eller VHF-radio. Noen mangler fortsatt nødstrømsaggregat på flere kritiske steder. For deres del var øvelsen med på å tydeliggjøre hvor viktig det er å få dette på plass. De ble nødt til å flytte drift fra et sted til et annet, med de utfordringer det medførte i dårlig vær og med stengte veger. Ellers trekker flere fram at det kan by på problemer å opprettholde viktige tjenester over tid da kapasiteten på nødstrøm ofte er liten med få aggregater. I tillegg kan tilgangen på drivstoff by på problemer etter hvert. Det er et stort behov og et tilbud som ikke samsvarer med etterspørselen. Det vil være behov for prioritering og noen som kan ta ansvar for dette. I tillegg kan manglende muligheter for manuell pumping by på utfordringer. Eksempler på vellykkede grep definert av deltakerne selv: Utarbeide oversikt over hjemmeboende med særskilt behov for hjelp slik at disse kunne få nødvendig oppfølging og eventuelt bli evakuert til et mer egnet sted Sørge for mobile aggregater i hjemmetjenestens biler slik at hjemmetjenesten kunne bruke aggregatene til å lade opp batterier knyttet til medisinsk utstyr hjemme hos folk Anskaffelse av nødstrømsaggregat/plassering av nødstrømsaggregat på rådhus og eldreinstitusjoner Anskaffelse av aggregat til Henningsvær ved hjelp av redningsskøyte da Henningsvær ble strømløs og isolert som følge av ras I dialog med nettselskapet sørge for opprettholdelse av strømleveranse til sykehjem ved hjelp av øydrift og punktvis innkoblet strøm på prioriterte bygg Opprettholdelse av legetjeneste ved å flytte tjenesten til sykehuset, utarbeide oversikt over personell i kommunen med medisinsk kompetanse og sørge for tilgjengelige sykepleierressurser ute der kommunikasjonslinjene var brutt Etablering av møteplasser for informasjon på skoler og lignende hvor publikum kunne komme å få informasjon Etablering av VHF-samband 12

13 Gå i dialog med bensinstasjoner, flyplasser, etc. for å drøfte mulighetene for å få prioritert med tanke på leveranse av drivstoff Viktig lærdom/oppfølgingspunkter: Flere avdekket utfordringer knyttet til bruk av satellitt-telefoner, for eksempel utfordringer knyttet til kapasitet og bruk (dårlig dekning). Flere avdekket at satellitt-telefonene ikke virket innendørs. Disse må derfor gå til anskaffelse av løsninger for innendørs bruk. Man kan også vurdere anskaffelse av to forskjellige satellitt-telefoner. Det er også viktig å huske på at det tidvis kan være en dårlig ide å oppholde seg utendørs eller på taket under et ekstremvær Flere oppdaget behov for å teste og oppgradere eksisterende aggregater. Enkelte oppdaget at de manglet nødstrømsaggregat på kritiske steder, eller at de hadde for liten kapasitet når det kommer til nødstrømsaggregat. Disse må derfor gå til anskaffelse av flere aggregater og gjerne inngå samarbeidsavtaler med andre om lån av aggregater i kriser Det må defineres i beredskapsplanen hvilke lokaler som planlegges benyttet for alternativ drift, samlingslokaler og informasjonslokaler (skoler og lignende) og sørge for at de er utstyrt med nødstrømsaggregat og sambandsutstyr (satellitt-telefoner, VHF-radioer, m.m.) I tillegg må det legges til retter for påkobling av flere aggregater Mange erkjenner at mangel på drivstoff kan by på problemer. Det er derfor viktig å sørge for lager av drivstoff, kartlegging av hvilke bensinstasjoner som har muligheter for manuell pumping, undersøke mulighetene for å få prioritet (få dette nedfelt i en avtale), kartlegge om det finnes alternative steder med lager av drivstoff, f.eks. flyplasser, m.m. Det er viktig å ha god oversikt over beredskapsmateriell og hvor dette til enhver tid er lagret. I tillegg er det viktig ha kjennskap til avtaler som er gjort med eksterne tjenesteleverandører/ eksterne bidragsytere slik at man raskt kan etablere kontakt med disse i denne type situasjoner, for eksempel noen som kan bistå med båtskyss, noen som kan bistå med transport av tungt utstyr, noen som kan stille med terrengkjøretøy (f.eks. snøscooter) m.m. Det ev viktig å gjennomføre gode ROS-analyser av tjenesteproduksjon og involvere eksterne samarbeidspartnere i prosessen Det er behov for å øve mer. Aktuelle temaer som listes opp er informasjon til befolkningen, alternative måter å informere på, øve på stabsarbeid, øve mer på operasjoner som går utover timer, øve på å gjøre seg klar for rasjonering (kvoteberegning), øve på bruk av satellitt-telefon, øve på drift fra alternative lokasjoner, øve i samarbeid med politiet, samt øve på bruk av CIM 13

14 Manuell utkobling av forbruk Noen av nettselskapene kom så langt i øvelsen at de iverksatte manuell utkobling av forbruk (MUF) for å disponere den tilgjengelige strømmen på en best mulig måte. For de fleste selskapenes del ble det mer snakk om å forberede seg på utkobling enn å iverksette det da øvelsen ble avsluttet litt for tidlig for deres del. Av de som iverksatte utkobling, opplyses det om at dette ble gjort i dialog med kommunene. I forbindelse med forberedelsene til mulig utkobling av forbruk, ble planene for dette gjennomgått og vurdert av det enkelte nettselskap. I den forbindelse avdekket noen at prioriteringsrekkefølgen burde endres. I så måte var denne delen av øvelsen nyttig. Ett av selskapene fikk ordre av Statnett om å klargjøre for utkobling av ca. 40 % av lasten. Dette ble klargjort etter en på forhånd definert utkoblingsplan, men ble ikke iverksatt da hele området ble mørklagt slik at det ikke var noe å gå på. Flere av nettselskapene forberedte seg på langvarig bortfall av strøm og sørget for å gå i dialog med kommunene og politiet om dette. Det ble lagt planer for øydrift og omkoblingsplaner ble satt i virke med nødvendig montørkapasitet. I tillegg ble aggregater kjørt ut til sykehus og sykehjem. Noen av selskapene i øvelsen ble ikke like sterkt berørt som de andre og greide å få strømmen tilbake i løpet av øvelsen. Det var derfor ikke aktuelt for deres del å vurdere MUF-tiltak. For Statnetts del viser selskapets analyser at selskapet ville klart å få utbedret egne skader relativt raskt. I tillegg var to av undervannskablene til Lofoten uskadet slik at Statnett kunne få strøm inn i området. Planer for langvarig bortfall ble derfor ikke prioritert. Avslutning Samtlige gir uttrykk for at de har hatt utbytte av øvelsen og at det å øve sammen i seg selv er viktig. Deltakerne trekker fram at det er viktig å samarbeide med eksterne også utenom kriser og reelle hendelser. For eksempel kan det være lurt å ta del i hverandres ROS-analyser, og å gjennomføre regelmessige møter med bred deltakelse hvor beredskap er tema og hvor kommunene kan lære mer om hvilke muligheter de har når det kommer til beredskap mot bortfall av strøm. Dette kan være en del av et regionalt beredskapssamarbeid hvor en av målsettingene kan være å få på plass en felles ROS for hele regionen. Når det kommer til selve øvelsen trekker de fleste fram behov for enda bedre rutiner knyttet til samhandling og kommunikasjon som den viktigste erfaringen fra øvelsen. I dette ligger å ha gode sjekklister for hvem det skal etableres kontakt med, oppdatert kontaktinformasjon (inkludert nummer til satellitt-telefoner), å være enda tidligere ute med å etablere kontakt og ikke sitte på informasjon som er av betydning for de øvrige virksomheters krisehåndtering. For eksempel må nettselskapene bli enda flinkere på å etablere gode kontaktpunkter opp mot kommunenes kriseledelser, og det samme andre veien. Flere erkjenner at det kan komme til å skorte på ressurser (mennesker og materiell) dersom en krise skulle vise seg å bli langvarig. Det er derfor behov for å etablere tettere samarbeid med nabokommuner og naboselskap om ressurser. Dette gjelder spesielt på informasjonssiden. Det er 14

15 også behov for samarbeid om aggregater. For nettselskapenes del handler det også om å videreutvikle beredskapslagre innen regionen. Flere oppgir å ha avdekket utfordringer knyttet til organisering av krisestaben. Det er derfor viktig å øve enda mer på stabsarbeid, tydeliggjøre ansvar og roller i beredskapsplanen, samt utarbeide sjekklister for hva som trengs av utstyr og hvem som skal gjøre hva i den første kritiske fasen. Det er også viktig å sørge for å ha tilgang på nok ressurser fra starten av. Det er lettere å sende folk hjem etterhvert enn å stadig måtte informere nye folk om status. Ellers oppgis det som viktig å utarbeide rulleringsplaner for personell både for langvarige feil og for eventuelle rasjoneringsscenarioer med sonevis roterende utkobling av strøm. Arbeid med beredskap er en kontinuerlig prosess. Etter at øvelsen er ferdig evaluert, også i henhold til de virksomhetsspesifikke målene, er det viktig å implementere lærdommene fra øvelsen. Dette gjøres ved å oppdatere alle planer og rutiner, investere i nødvendig utstyr, sørge for opplæring og igangsette planleggingen av nye øvelser. 15

16 Vedlegg 1: Øvingsdeltakere Øvelse Lofoten 2014 Kraft: KDS Nordland KDS Troms Deler av NVE Statnett, hovedkontor Statnetts regionsentral i Alta Lofotkraft Hålogaland Kraft Andøy energi Trollfjord Kraft Vesterålskraft Evenes kraftforsyning Fylkesmenn: Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Troms Kommuner: Vågan Vestvågøy Harstad Kvæfjord Skånland Hadsel Sortland Evenes Andre: Midtre Hålogaland politidistrikt 16

17 17

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR. Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Øvelse kraft ekom veg Troms 2011

Øvelse kraft ekom veg Troms 2011 Øvelse kraft ekom veg Troms 2011 Evalueringsrapport Ann-Kristin Larsen 31.10.2011 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Om øvelsen... 4 2.1.1 Scenario... 4 2.2 Deltakere...

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Øvelse kraft ekom veg Hordaland 2011

Øvelse kraft ekom veg Hordaland 2011 Øvelse kraft ekom veg Hordaland 2011 Ann-Kristin Larsen 21.02.2012 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Øvelsestekniske forhold... 5 2 Oppsummering av hovedfunn... 6 3 Innledning... 9 3.1 Om

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Øvelse Østlandet 2013 2 Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt nivå Øvelsen tar utgangspunkt i en scenariostudie gjennomført av NVE, SWECO og Kjeller

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Øvelse kraft ekom vei Møre og Romsdal 2011

Øvelse kraft ekom vei Møre og Romsdal 2011 Øvelse kraft ekom vei Møre og Romsdal 2011 Evalueringsrapport Ann Kristin Larsen 15.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Om øvelsen... 4 2.2 Deltakere... 4 2.3 Overordnet

Detaljer

Øvelse kraft ekom veg Rogaland 2011

Øvelse kraft ekom veg Rogaland 2011 Øvelse kraft ekom veg Rogaland 2011 Evalueringsrapport Kamilla Nordvang Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Oppsummering av hovedfunn... 3 1.1.1 Varsling og rapportering... 3 1.1.2 Strategisk

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen?

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Trondheim, 27.mai 2010 1 Oversikt Litt om Post- og teletilsynet (PT) Gjeldende ekomregelverk (teorien) Erfaringer

Detaljer

VA-dagene 14.4.2016: Hvordan Agder Energi takler store strømutfall. Jon Eilif Trohjell, Seksjonssjef/Beredskapsleder Agder Energi Nett

VA-dagene 14.4.2016: Hvordan Agder Energi takler store strømutfall. Jon Eilif Trohjell, Seksjonssjef/Beredskapsleder Agder Energi Nett VA-dagene 14.4.2016: Hvordan Agder Energi takler store strømutfall Jon Eilif Trohjell, Seksjonssjef/Beredskapsleder Agder Energi Nett Hvem spør fra hvilket perspektiv? Kommunen som eier, forventning til

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og ekomtilbydere. Se adresseliste Vår ref.:1302323-52 - 453 Vår dato: 29.4.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Rolf Gordon Roland Styrking av infrastruktur i mobilnett ene med reservestrøm og redundante samband

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark ØVELSER Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark 05.02.2015 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Øvingsstrategi Daglig samhandling ikke tilstrekkelig når store tverrsektorielle

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013. Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen

VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013. Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013 Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen Mål for kurset Vite hva CIM er ha et oversiktsbilde Pålogging opprette hendelse logge meldinger

Detaljer

Evalueringsrapport. Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010

Evalueringsrapport. Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010 Evalueringsrapport Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Scenario 3 3. Deltakere 3 3.1 Øvingsledelse 3 3.2 De som ble øvd 4 3.3 Responscelle 4 4. Mål for øvelsen

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

3.1 Prosedyremal. Omfang

3.1 Prosedyremal. Omfang 3.1 Prosedyremal Formål Hensikten med denne planen er å planlegge hvordan Midt-Telemarkkommunene skal forebygge og håndtere uønskede hendelser, samt å beskytte kritiske tjenester og systemer mot negative

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier 2015 Vår 5. februar 12. februar 29. april ØVINGSKALENDER 2015-2018 tabellform s Bakklandet Trondheim Diskusjonsøvelse Scenario basert på DSBs Nasjonalt risikobilde 2013, Kvikkleireskred i by. Øve samhandling,

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Evaluering av øvelse Orkan 2012

RAPPORT VEILEDNING. Evaluering av øvelse Orkan 2012 13 RAPPORT VEILEDNING Evaluering av øvelse Orkan 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-309-6 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien EVALUERING

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Gjennomført revisjon av 2011-utgaven Færre, men mer konkrete hendelser (scenario) Basert på veileder

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen

Detaljer

Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola

Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Eksempler fra Ullensaker kommune Unni-Berit Schjervheim kommuneoverlege 29.10 2014 Samfunnssikkerhet St.mld. 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet: «Effektiv

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan KD-HBWR-2012-10.I Beredskapsplan Desember 2012 IF Tilgjengelighet Äpen unntatt enkelte Vedlegg til Administrativtvedtak 081 IFE/adm-vedtak-081 Rapporttittel Beredskapsplan for Institutt for energiteknikks

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Øvre Eiker kommune

Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Øvre Eiker kommune Vår dato: 06.04.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/6588- Jan Kåre Fredheim 10997/2016 Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Øvre Eiker kommune Overordnet risiko-

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad

Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad - Midt i Peer Gynts rike - Rune Støstad Nord-Fron kommune Utdanning Journalistikk Høgskulen i Volda Master

Detaljer

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE FINNMARK kraft ekom vei 07.09.2010

EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE FINNMARK kraft ekom vei 07.09.2010 EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE FINNMARK kraft ekom vei 07.09.2010 Sammendrag Målsettingen med Øvelse Finnmark var å teste aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse

Detaljer

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet Sårbarhet i telenettene Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet 1 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på

Detaljer

Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser

Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser Trude Haug 1.11.2016 1 Driftsassistanse VA i nordre Nordland Samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og kommuner i nordre Nordland. Vi har 27 kommuner som medlemmer.

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG Evalueringsrapport Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Anbefaling for kommunene... 2 3. Varsling... 3 3.1. Varsling på e-post...

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Øvelse som arena for læring

Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE OPPLAND KRAFT-EKOM-VEI 23.11.2010

EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE OPPLAND KRAFT-EKOM-VEI 23.11.2010 EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE OPPLAND KRAFT-EKOM-VEI 23.11.2010 Sammendrag Målsettingen med Øvelse Oppland var å teste aktørenes beredskapsevne, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse

Detaljer

Bortfall av elektronisk kommunikasjon

Bortfall av elektronisk kommunikasjon Bortfall av elektronisk kommunikasjon Innledning Elektronisk kommunikasjon (ekom) er en del av samfunnets infrastruktur. Samfunnet er blitt mer og mer avhengig av elektronisk kommunikasjon og derfor mer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT Øvelse Nordland

EVALUERINGSRAPPORT Øvelse Nordland EVALUERINGSRAPPORT Øvelse Nordland - kraft ekom vei - 11.05.10 1 SAMMENDRAG Målsettingen med Øvelse Nordland var å teste aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse

Detaljer

Øvelse kraft ekom veg Sogn og Fjordane 2012

Øvelse kraft ekom veg Sogn og Fjordane 2012 Øvelse kraft ekom veg Sogn og Fjordane 2012 Evalueringsrapport Rikke C. Arnulf Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Om øvelsen... 4 2.1.1 Scenario... 4 2.2 Deltakere... 4

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Erfaringer fra Fylkesmannens tilsyn Kommunens informasjonstjeneste Bruk av CIM Samarbeidet i østregionen Horisonten 26.10.16 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer