Øvelse kraft ekom veg Hordaland 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øvelse kraft ekom veg Hordaland 2011"

Transkript

1 Øvelse kraft ekom veg Hordaland 2011 Ann-Kristin Larsen Side 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Øvelsestekniske forhold Oppsummering av hovedfunn Innledning Om øvelsen Scenario Deltakere Overordnet øvingsmål Formål med evalueringen Evaluering Varsling og rapportering Viktige funn/læringspunkter: Ansvar og rolleavklaring Viktige funn/læringspunkter: Strategisk og beredskapsfaglig/operativ ledelse Viktige funn/læringspunkter: Kommunikasjon og samhandling ved bortfall av strøm og ekom Viktige funn/læringspunkter: Samordning og koordinering, herunder samarbeid om viktige prioriteringer Viktige funn/læringspunkter: Informasjonsberedskap, informasjonsstrategi og krisekommunikasjon Viktige funn/læringspunkter: Avslutning Vedlegg 1: Side 2

3 1 Sammendrag Samøvelse kraft ekom 1 veg Hordaland 2011 hadde som mål å teste deltakernes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse med hendelser relatert til ekstremvær med påfølgende skade på kritisk infrastruktur. Evalueringsrapporten oppsummerer deltakernes erfaringer fra øvelsen og lister opp sentrale funn som bør følges opp i etterkant av øvelsen. Tilbakemeldingene etter øvelsen tyder på at samtlige har hatt utbytte av øvelsen og gjort seg en del erfaringer som vil bli fulgt opp i etterkant. Deltakerne har gitt uttrykk for at de har lært mye om sine viktigste samarbeidspartnere; hvem de er, på hvilke områder de er viktige og hvorfor, og hva som er samarbeidspartnernes primær og sekundæransvar. Deltakerne har også gitt uttrykk for at øvelsen har bidratt til å avklare og tydeliggjøre fylkesberedskapsrådets rolle i kriser. Disse erfaringene er i tråd med noen av intensjonene med øvelsen: bygge nettverk og å lære sentrale aktører innen samfunnssikkerhet bedre å kjenne. Samtidig viser erfaringene at et av målene med øvelsen: å få testet ansvar og rolleforståelse, er oppnådd. Øvelsen har også bidratt til at enkelte av aktørene i etterkant ser behov for å endre vitale deler av sitt døgnkontinuerlige vaktapparat. Formålet med endringene er å stå bedre rustet til å håndtere langvarige krisesituasjoner hvor personalet blir utsatt for store utfordringer og belastninger. Også reelle hendelser i Hordaland har avdekket behov hos flere for å justere eksisterende vaktordninger og foreta en gjennomgang av tilgjengelige ressurser. For BKK sin del bekreftet øvelsen at selskapet har et sårbart nett. Dette ventes å bli bedre med den nye planlagte linjen. Under øvelsen gikk feilsøkingen greit, men det simulerte uværet vanskeliggjorde gjenopprettingsarbeidet og det oppsto kapasitetsproblemer i nettet. Det var flere kunder som måtte belage seg på en lengre periode uten strøm etter at BKK iverksatte såkalte MUF-tiltak, momentan utkobling av forbruk. Det ble også drøftet å iverksette sonevise roterende utkoblinger, men man kom ikke så langt under øvelsen. Ekomaktørene har konkludert med at øvelsen var god og lærerik, men at antall hendelser i ekomnettet kanskje var urealistisk mange. Scenarioet skapte utfordringer for sektoren lokalt, men i følge ekomaktørene klarte kjernenettet å omrute automatisk rundt de brudd som oppstod under øvelsen. Hendelsene i 2011 har vist oss hvor sårbart ekomnettet er. Denne sårbarheten kommer imidlertid ikke tydelig nok fram i de scenarioer med bortfall av ekomtjenester som tilbyderne har øvd på i Vurdert opp mot de ulike reelle hendelser som har resultert i utfall av ekom i 2011 kan det virke som tilbyderne under denne øvelsen har overvurdert hvor robust ekomnettet er. En av de største utfordringene for vegvesenet var uværet og det å skulle inspisere broene og sjekke ut tilstanden på vegene samtidig som sikkerheten til egne mannskaper ble ivaretatt. Videre opplevde vegvesenet store utfordringer knyttet til de omfattende strømutfallene som ble spilt inn. For eksempel ble lys og ventilasjon i tunellene satt ut av spill slik at tunellene måtte stenge. Noen av hovedtiltakene som ble besluttet iverksatt var å tømme Fløyfjell- 1 Ekom står for elektronisk kommunikasjon som igjen er en samlebetegnelse på alle former for kommunikasjon som overføres over nettverk. Begrepet favner over både telekom, datakom og mediedistribusjon. Overføring av all slags innhold er altså inkludert, tale, musikk, tekst, bilder, video og alle andre former for data. Ekom-begrepet er særlig brukt i forbindelse med lovverket som regulerer markedet for elektronisk kommunikasjon i Norge. Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) ble innført som en erstatning for teleloven i Side 3

4 tunellen for folk, snu trafikken og få menneskene ut og vekk fra en potensielt trafikkfarlig situasjon. Det ble også lagt opp til alternativ ferge og hurtigbåttrafikk samt klargjort for omkjøringer, men tiltakene kunne ikke alltid iverksettes på grunn av uværet. Vegaktørene kjente seg godt igjen i scenarioet og kunne trekke klare paralleller til virkelige hendelser. De greide å ta inn over seg hvor utfordrende hendelsene ville ha blitt å håndtere i praksis. Uten politiet til stede mistet vegvesenet dessverre en viktig sparringspartner i forhold til å få dykket skikkelig inn i problemene og få drøftet utfordringer og mulige løsninger. En av de største utfordringene for Fylkesmannen var å fatte beslutning om når Fylkesmannen eventuelt skulle gripe inn i krisehåndteringen. Fylkesmannen hadde hele tiden fokus på ikke å ta over krisehåndteringen før situasjon eventuelt ble så kritisk og sektorovergripende at de ulike sektorene selv ikke greide å få til et forsvarlig samarbeid for å løse krisen. Det ble aldri behov for å erklære samordning 2, men Fylkesmannen tok etter hvert initiativ til å etablere en arena for informasjonsutveksling. Dette med å finne riktig timing i forhold til når Fylkesmannen skal involvere seg vil være vanskelig i praksis, og var det også under øvelsen. Dette var derfor noe som var nyttig for Fylkesmannen å få øvd på og drøftet med de øvrige tilstedeværende. For kommunenes del bidro øvelsen til å få synliggjort hvor viktig det er å ha gode planer på plass for kunne håndtere en lengre periode med strømutfall og å kunne håndtere situasjoner hvor det vil kunne bli behov for sonevise roterende utkoblinger. En av kommunene ble igjen påminnet om at den står først på listen over kommuner som blir koblet ut dersom BKK har behov for å iverksette momentan utkobling av forbruk. Kommunen vil derfor justere beredskapsplanverket sitt med dette som utgangspunkt. I tilfeller hvor det kan bli aktuelt med gjennomføring av sonevise roterende utkoblinger, må kommunene ha på plass en strategi for å kunne kommunisere ut hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Under øvelsen var det spilt inn at alt av ekom var ute i lengre perioder. Servicetorg og internett ville derfor ikke ha vært egnede kanaler for informasjon, og man måtte ha satset på radio, møteplasser og informasjon levert på døren, for å nevne noen alternativer. Øvelsen har ikke i tilstrekkelig grad avdekket hvordan kommunene hadde tenkt å løse disse praktiske utfordringene, men kommunene har gitt uttykk for at det er behov for å gjennomgå beredskapsplanene med dette i tankene. Så lenge det er uvær, må mange innbyggere belage seg på isolasjon. Det er da viktig at kommunene har planer for oppfølging av innbyggere som er avhengige av hjelp på et eller annet område og at de ellers er i tett dialog med vegvesenet i forhold til når det er forsvarlig å iverksette ulike løsninger knyttet til transport og evakuering. Skulle det oppsto behov for evakuering for å avverge eller begrense skade, vil det være snakk om en oppgave som tilligger politiet å iverksette inntil ansvaret eventuelt blir overtatt av annen myndighet. 2 I følge samordningsinstruksen til Fylkesmannen skal krisehåndtering i fred i utgangspunktet skje på lavest mulig nivå. I situasjoner der flere statlige etater og kommuner har ansvar for krisehåndteringen og der det oppstår utfordringer knyttet til koordinering av innsats og prioritering av felles ressurser, kan Fylkesmannen påta seg å samordne krisehåndteringen. Dette medfører ikke endringer i eksisterende myndighetsforhold/roller og medfører ikke opprettelse av nye organisatoriske ledd, og har følgelig ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Ved uenighet skal tvister fremlegges for Justis og politidepartementet til avgjørelse. Side 4

5 Under øvelsen var det flere deltakere i fylkesberedskapsrådet 3 som følte at deres kompetanse og kapasitet ikke ble utnyttet i tilstrekkelig grad. Blant annet har Forsvaret gitt uttrykk for at de fikk få henvendelser. I en krisesituasjon kan en berørt kommune eller virksomhet ta kontakt med en utpekt områdesjef i Forsvaret som kan fordele og bistå med ressurser. Også NVE som skredmyndighet og faglig ressurs på skredforebygging ble i liten grad konsultert. Det er derfor rom for forbedring med tanke på å benytte seg av relevante ressurser som er tilgjengelige i en krisesituasjon. Øvelsen avdekket at det til tider er vanskelig å avklare hvem som har primæransvar og bistandsansvar. I enkelttilfeller kan det være komplisert å skille mellom redningsaksjoner, som ledes/samordnes av politiet (som ikke deltok på øvelsen) og andre situasjoner der liv og helse er eller kan bli truet. De siste forholdene er et kommunalt ansvar slik bl.a. kommunehelsetjenesteloven og lov om kommunal beredskapsplikt slår fast. Det tredje kompliserende element her er at helseforetakene har ansvar for syketransport og tilhørende prehospitale tjenester slik ambulansetjenesten utøver tjenesten på veg og i luften. Helsehjelp til ikke alvorlig syke utenfor veg (i marka og til fjells) utføres kun i beskjeden grad av kommunen, men blir etter sedvane håndtert av politiet med bistand fra frivillige organisasjoner som for eksempel sørger for transport fram til vegen slik at helsetjenesten kan foreta behandling. Lovgivers fragmentering av ansvaret for liv og helse i kritiske situasjoner kan i noen grad avbøtes ved at de ulike partene inngår samarbeidsavtaler og bistandsavtaler (brodokumenter) og samordner sine beredskapsplaner med tilhørende tiltakskort. Uklarhetene i primæransvar og bistandsansvar krever derfor tett oppfølging gjennom trening og øvelser. 1.1 Øvelsestekniske forhold Når det gjelder øvelsestekniske forhold er tilbakemeldingene at scenarioet, til tross for at det var ekstremt, ble oppfattet som relevant med relevante innspill drevet framover på en ryddig måte. Deltakerne opplevde også at innspillene ble understøttet av god dokumentasjon. Ekomsektoren opplevde at det tok litt lang tid før de mottok meldinger som bidro til at de kom ordentlig i gang med øvelsen, men etter hvert hadde de tilstrekkelig med problemstillinger å jobbe med. Lokalene var i minste laget med tanke på at det ble en del støy, men denne ulempen ser ut til å ha blitt oppveiet av den indre dynamikken per bord og dynamikken som oppsto mellom bordene, samt muligheten for å motta informasjon samtidig fra øvingsledelsen. Alt dette hadde deltakerne gått glipp av ved å plasseres spredd over flere rom. Når det gjelder mengden med innspill, er den generelle tilbakemeldingen at øvingsledelsen heller bør satse på færre meldinger som tillater de som øves å gå i dybden på materien framfor å stresse dem med mange samtidige hendelser. Det ble oppfattet som vanskelig å skaffe seg oversikt over det som hadde skjedd og å sette sammen et totalt bilde. Intensjonen med denne 3 Fylkesberedskapsrådet er et råd oppnevnt av Fylkesmannen. Rådet Ledes av Fylkesmannen som også oppnevner regionale ledere til rådet fra for eksempel Politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og andre etater med vesentlige beredskapsoppgaver. Fylkesmannen avgjør hvor ofte rådet skal møtes, og om hele eller bare deler av rådet skal innkalles. Rådet skal drøfte samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål, være et forum for gjensidig orientering om beredskapsarbeidet på de forskjellige områder, samt være et forum for gjensidig orientering om status under pågående kriser som berører flere sektorer. Rådet skal bidra til å holde oversikt over sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket og det skal kunne være et instrument for Fylkesmannen for samordning av krisehåndtering under alvorlige hendelser i fred, krise og krig. Rådet er hjemlet i Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard Side 5

6 øvelsesserien er også å få til læring. Det oppnår man best ved at deltakerne får diskutert hendelsene skikkelig, at de får tid og anledning til å ta kontakt på tvers og at de i fellesskap greier å komme opp med gode løsninger som gir gjensidig utbytte. Tanken er at deltakerne skal sitte igjen med en følelse av at de har klart å mestre oppgavene de har fått, samtidig som de har avdekket forhold som kan bidra til at de løser oppgavene enda bedre i en reell situasjon. 2 Oppsummering av hovedfunn Varsling og rapportering Flere har avdekket behov for å foreta en grundig gjennomgang av beredskapsplanene for å undersøke om de inneholder alternative rutiner for varsling og rapportering ved manglende tilgang på strøm og ekom I den grad det ikke allerede er på plass, kan et hasteark for krisehåndtering eller en stikkordsbasert sjekkliste være til nytte (gjerne et ark som lett kan nappes ut av planen) for å komme raskt i gang med varslingen og den øvrige krisehåndteringen For BKKs del, har øvelsen avdekket noe usikkerhet rundt rapporteringslinjene, særlig i forhold til kommunene og hvem som informerer om hva. Kommunene er kunder i nettet, men de har også en viktig rolle i forhold til beredskap for sine innbyggere. Dette er forhold som BKK vil se nærmere på i etterkant av øvelsen Ansvar og rolleavklaring Det er en tendens til at noen aktører påtar seg mer ansvar enn de egentlig har i krisesituasjoner. Men så lenge man unngår å gå utover egne fullmakter eller foretar seg noe som undergraver andres ansvar og autoritet, er det heller en fordel enn ulempe at man gjør mer enn man skal. Det viktigste er at beslutninger av betydning for andre drøftes og koordineres. Ingen bør handle isolert når egne tiltak kan få store konsekvenser for andre Som skredmyndighet har NVE hovedsakelig ansvar for forebygging av skred som kan ramme bebyggelse, ikke veger. Under øvelsen var det hovedsakelig fokus på skred som rammet veger og kraftmaster, men det kunne ikke utelukkes at det var fare for skred mot bebyggelse. Derfor burde antakelig NVE ha blitt trukket mer inn i øvelsen. Det kunne også vært greit å trekke inn eksperter som ser potensielle farer ut fra et litt annet ståsted. NVE bør vurdere å gjøre mer for å synliggjøre sin rolle i forhold til skred, samtidig som Statens vegvesen bør vurdere å samarbeide enda tettere med NVE gitt et scenario som under øvelsen Flere har gitt uttrykk for at øvelsen bidro til å tydeliggjøre fylkesberedskapsrådets ansvar og rolle i kriser Side 6

7 Flere har gitt uttrykk for at politiet burde ha deltatt på øvelsen 4. Det var flere tilfeller hvor politiet ville hatt regien i krisehåndteringen, samt at politiet ville ha vært en viktig sparringspartner for flere av deltakerne i forhold til iverksettelse av ulike tiltak. Det er de deltakende virksomheters klare oppfatning at politiets fravær bidro til redusert øvingsutbytte for deltakerne. Felles for alle aktørene er at de er med på øvelsen av to grunner: for sin egen del, og for de andre sin del. Selv om en selv ikke har behov for å delta kan det være viktig for de andre på øvelsen at nettopp vedkommende aktør er med Strategisk og beredskapsfaglig/operativ ledelse Under øvelsen var det til tider vanskelig for flere kriseledere å følge opp alt som skulle gjøres i henhold til egne planer og metoder for krisehåndtering. Herunder opplevde kriselederen til vegvesenet situasjonen som svært uoversiktlig og krevende, og planlagte arbeidsordninger ble ikke fulgt i henhold til det som var intensjonen. En av erfaringene kriselederen gjorde seg, er han må bli bedre på å delegere ansvar for å få til en enda mer effektiv krisehåndtering. Videre erkjenner han også behov for å bli enda bedre på å rapportere status oppover i systemet Flere burde hatt mer fokus på å tenke strategisk og framover i tid. Blant annet har man hos Fylkesmannen erkjent at det ikke ble satt av tilstrekkelig med tid til å se på hvordan situasjonen kunne utvikle seg timer/dager framover. Den viktigste årsaken til dette er antakelig at det ikke ble fordelt ansvar og oppgaver innad i gruppen som deltok Hver enkelt deltaker i fylkesberedskapsrådet er hver for seg gode til å håndtere kriser, men de har en del å lære når det gjelder komplekse sektorovergripende kriser. Dette bør det derfor øves mer på Bergen kommune avdekket behov for endringer når det gjelder organiseringen av krisehåndteringsapparatet. Kommunen vil i etterkant av øvelsen foreta en reorganisering og ytterligere profesjonalisering av funksjonene som administrativ byvakt og sjef for krisestaben, der opplæring, øvelsesplikt, investeringer og fullmaktsjusteringer inngår Os kommune fikk bekreftet at de står først på utkoblingslisten til BKK. De vil derfor i etterkant av øvelsen foreta en gjennomgang av hva det innebærer av praktiske utfordringer og hvordan kriseledelsen skal gripe an situasjonen BKK har noen nødstrømsaggregater til utlån. Men i det øyeblikket flere får problemer samtidig vil det oppstå utfordringer i forhold til prioritering av hvem som skal få låne. BKKs budskap er derfor at alle som er kritisk avhengige av nødstrøm må skaffe seg egne aggregater, og føre opp i beredskapsplanen hvor disse aggregatene finnes slik at en eventuelt kan foreta evakueringer dit og etablere midlertidig drift derfra. BKKs syn er i tråd med NVEs oppfatning om at de virksomheter som er kritisk avhengig av uavbrutt strømforsyning selv har et ansvar for å vurdere tilgang på nødstrøm eller andre alternativer 4 Politiet har i ettertid redegjort for hvorfor de valgte å prioritere bort denne øvelsen, se vedlegg 1 Side 7

8 Kommunikasjon og samhandling ved bortfall av strøm og ekom De fleste aktørene i øvelsen avdekket behov for alternative kommunikasjonskanaler når de tradisjonelle ligger nede. Flere opplevde at de ikke har tatt høyde for samtidig bortfall av strøm og ekom i beredskapsplanene, og at de mangler alternative løsninger for kommunikasjon i slike situasjoner. Dette er derfor noe som må følges opp Noen har tilgang på satellitt-telefoner, men erfarte at telefonnumrene ikke er listet opp i beredskapsplanens ringelister. De er heller ikke utvekslet med viktige samarbeidspartnere, noe som gjør både internkommunikasjonen og eksternkommunikasjonen utfordrende. For BKKs del avdekket øvelsen også et behov for å kartlegge hvor mange satellitt-telefoner som faktisk finnes innen konsernet Flere benyttet seg av media/radio til å kommunisere med befolkningen, men det kommer ikke tydelig fram hvordan for eksempel vegvesenet så for seg å kommunisere med entreprenører og andre samarbeidspartnere ved bortfall av ekom, eller hvordan BKK så for seg å kommunisere med aktører som ikke har tilgang på bransjens eget samband. Spesielt utfordrende er det å kommunisere med aktører ute i felt som har mobiltelefoni som eneste sambandsform Samordning og koordinering, herunder samarbeid om viktige prioriteringer I følge BKK forekommer det prioriterte kunder på alt for mange områder, noe som vil gjøre prioriteringer i en akutt situasjon utfordrende. Sonevise roterende utkoblinger ble ikke brukt under øvelsen. BKK fikk derfor ikke testet kvaliteten på planen til Bergen kommune og Os kommune. Dette er noe som bør være tema for en egen øvelse for å synliggjøre konsekvensene av å prioritere for mange områder Under øvelsen erfarte BKK at selskapet kan ha nytte av å skaffe seg mer informasjon om kraftbehovet til gassterminalen på Kollsnes i en knapphetssituasjon. Det finnes ikke koordinerte MUF-planer der Statoil er involvert, dette gjelder både anlegget på Mongstad og på Kollsnes. Dette bør det ses nærmere på i etterkant av øvelsen Vegvesenet fikk til en god dialog med flere av aktørene, men erkjenner samtidig at det burde ha vært etablert en tettere kontakt med enda flere. Samordning, koordinering og deling av informasjon er derfor et område som bør forbedres Informasjonsberedskap, informasjonsstrategi og krisekommunikasjon De fleste har en informasjonsstrategi som dekker hendelser som berører virksomheten direkte, men den er ikke fullt så godt tilpasset en kompleks og sammensatt situasjon der flere andre aktører er berørt samtidig. Strategien bør derfor gjennomgås med dette som utgangspunkt, for å se om det bør gjøres justeringer/forbedringer Det kan også være en ide å se nærmere på alternative former for kommunikasjon når ekom og strøm er borte. Utover bruk av radio, bør flere vurdere å supplere informasjonsstrategien med faste møteplasser for informasjon (et sted som har nødstrømsaggregat), gjøre bruk av frivillige ressurser til å gå fra dør til dør for å informere og sjekke at folk har det bra, med mer Side 8

9 BKK har gode planer for informasjonsberedskap og krisekommunikasjon, og planene ble fulgt under øvelsen. BKK fikk også skryt for sitt informasjonsarbeid fra spillmedia og de øvrige deltakerne. Det er allikevel et visst forbedringspotensial når det gjelder direkte kommunikasjon med kommunene og Fylkesmannen. Planene for å kommunisere bruk av MUF-planer til allmennheten kan også forbedres 3 Innledning 3.1 Om øvelsen Øvelse kraft ekom veg Hordaland 2011, i det videre kalt Øvelse Hordaland, var knyttet opp til Prosjekt regionale øvelser, initiert av NVE for å utvikle et konsept for regionale øvelser med hovedfokus på kraftbransjen. Øvelse Hordaland var den sjuende av de ordinære øvelsene i en serie med regionale øvelser. Øvelsen ble gjennomført tirsdag 27. september i Bergen, med et forberedende seminar torsdag 8. september, også det i Bergen. Øvelsen ble gjennomført som en form for table top /diskusjonsøvelse, hvor de som ble øvd ble plassert rundt sektorvise bord i samme rom. Deretter mottok de meldinger, både i plenum og skriftlige meldinger målrettet mot den enkelte deltakende virksomhet. I tillegg ble det spilt inn hendelser fra spillmedia. Den enkelte virksomhet måtte fortløpende ta stilling til om innspillene/meldingene kun hadde betydning for egen virksomhet, eller om meldingene inneholdt informasjon som måtte deles med andre for å skape en helhetlig situasjonsforståelse og for å kunne iverksette samarbeid om krisehåndteringen, drøfte priortiteringer i forhold til fordeling av knappe ressurser, m.m. Det å kunne få umiddelbare tilbakemeldinger på hvilke konsekvenser egne tiltak får for andre, gjør denne formen for table top -øvelse spesiell. Øvelsesformen har derfor blitt godt mottatt hos de som har blitt øvd så langt, selv om det også er en del praktiske utfordringer knyttet til å samle mange mennesker i samme rom; for eksempel støy Scenario Scenarioet var ekstremvær i form av orkan med påfølgende samfunnsmessige konsekvenser, herunder skade på kritisk infrastruktur (kraft, ekom og veg). Det var store variasjoner i temperaturer og ulike typer nedbør (fra snø i fjellet til underkjølt regn i lavlandet). Det geografiske øvingsområdet var hovedsakelig Bergen og Os. 3.2 Deltakere Følgende virksomheter ble øvd (og var i all hovedsak representert i planleggingsgruppen/øvingsledelsen): Kraftforsyningens distriktssjef (KDS) 5, BKK Nett, Telenor, Ventelo, BKK Fiber, Statens vegvesen Region vest, NVE Region vest, Bergen kommune, Os kommune og Fylkesmannen 5 Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS) er representanter for kraftforsyningen som skal sørge for godt samarbeid og samordning om sikkerhet og beredskap mellom energiselskapene (KBO-enhetene) i et bestemt geografisk område/distrikt. KDSen skal sørge for å ha oversikt over vesentlige beredskapsmessige utfordringer i sitt distrikt og følge dette opp på en hensiktsmessig måte. Side 9

10 I tillegg deltok følgende i en responscellefunksjon: Fylkesberedskapsrådet, Statoil Kollsnes og Statoil Mongstad, Askøy Energi, Meteorologisk institutt, Hordaland fylkeskommune og BKK Produksjon 3.3 Overordnet øvingsmål Det overordnede øvingsmålet var definert som følger: Øve aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse med hendelser relatert til storm/uvær med påfølgende skade på kritisk infrastruktur. Herunder: o Øve på sammenfallende utfordringer for kraft, ekom og veg, samt iverksettelse av tiltak for å sikre rask og effektiv gjenoppretting o Øve på samarbeid om viktige prioriteringer o Øve på problematikk relatert til prioritering av sluttbrukere som følge av effektproblemer I tillegg til det overordnede øvingsmålet hadde hver enkelt virksomhet meldt inn egne virksomhetsspesifikke øvingsmål. Oppnåelsen av disse øvingsmålene er til en viss grad vurdert i denne evalueringsrapporten. I tillegg er den enkelte virksomhet oppfordret til å foreta interne evalueringer som går mer i dybden på egne mål. 4 Formål med evalueringen Formålet med denne evalueringsrapporten er å oppsummere deltakernes erfaringer etter øvelsen, avdekke forbedringspotensial og skape grunnlag for læring i forbindelse med eventuelle fremtidige hendelser tilvarende de som ble øvd under Øvelse Hordaland. 5 Evaluering Med utgangspunkt i det overordnede målet for øvelsen, samt virksomhetenes spesifikke øvingsmål, er følgende øvingsmomenter valgt som utgangspunkt for evalueringsrapporten: Varsling og rapportering Ansvar og rolleavklaring Strategisk og beredskapsfaglig/operativ ledelse Kommunikasjon og samhandling ved bortfall av strøm og ekom Samordning og koordinering, herunder samarbeid om viktige prioriteringer Informasjonsberedskap, informasjonsstrategi og krisekommunikasjon Side 10

11 5.1 Varsling og rapportering Kraft BKK Nett har varslingsrutiner beskrevet i beredskapskonseptet som forventes å skulle fungere tilnærmet slik som under øvelsen. BKK Nett gjorde en god varslingsjobb, og etter få minutter var alle instanser varslet. Samtidig erkjenner man at varslingen i en reell situasjon nødvendigvis ville tatt noe lengre tid. Under opptrappingen til øvelsen ble aktørene varslet om noen hendelser i forkant av selve øvelsesdagen. De fikk dermed anledning til å leve seg inn i scenarioet og å forberede seg. For BKKs del innebar dette blant annet at selskapet måtte ta høyde for at de hadde en rekke ressurser som var satt ut av spill grunnet stor arbeidsbelastning over lengre tid. Øvelsen avdekket noe usikkerhet rundt rapporteringslinjene, særlig i forhold til kommunene og hvem som informerer om hva. Kommunene er kunder i nettet, men de har også en viktig rolle i forhold til beredskap for sine innbyggere. Dette er forhold som BKK vil se nærmere på i etterkant av øvelsen. I en krisesituasjon lik den som ble beskrevet under øvelsen, vil det være behov for varsling til Statnett og NVE om problemene som har oppstått, og det vil være behov for oversendelse av rapport i henhold til de rutiner som foreligger. Øvelsen avdekket at det er usikkert hvorvidt rutinene for rapportering er beskrevet i BKKs kvalitetssystem. Nettsentralen kommuniserer med Statnett i en feilsituasjon, men skal det være flere kontaktpunkt mot Statnett enn dette? Hva er BKK pliktig til å rapportere og varsle om? Dette er noe som krever en nærmere gjennomgang i etterkant av øvelsen. Ekom I likhet med de øvrige deltakerne i øvelsen opplevde ekomaktørene at det var utfordrende å holde oversikt over alt som hadde skjedd etter hvert som hendelsene strømmet på. Spesielt var dette en utfordring innledningsvis. Meldingene opplevdes også som uklare, slik at det var vanskelig å skaffe seg en forståelse av alvoret i situasjonen og dermed se det umiddelbare behovet for varsling og rapportering. Selv om noe av dette ikke var tilsiktet og skyltes spilltekniske forhold (for eksempel ville ekom i virkeligheten ha mottatt feilmeldinger i systemene sine og således lettere kunne fått en forståelse av hva som var feil), erkjenner ekomaktørene at det ofte er slik i kriser at det man får av informasjon innledningsvis kan være stykkevis og delt, og ganske diffust, samtidig som man blir bombardert med meldinger når noe virkelig går kalt. Kriser er ofte litt kaotiske i initialfasen. Veg Internt i egen organisasjon og mot entreprenørene fungerte varsling og involvering stort sett i tråd med intensjonene. Det er likevel noen avklaringer og forbedringer som bør gjøres, bl.a. med utgangspunkt i at kraft og ekom kan være ute av drift. Statens vegvesen har lang erfaring i å håndtere utfordringer knyttet til vegnettet under ulike forhold. Det gjør at en handler litt på autopilot og at varsling og involvering av eksterne aktører kanskje får for lite fokus i forhold til ønsket situasjon. Her ligger det et forbedringspotensial. Side 11

12 Fylkesmannen I en krisesituasjon skal Fylkesmannen informere kommunene i den grad Fylkesmannen sitter med et oversiktsbilde, og samtidig be kommunene om å rapportere status til Fylkesmannen for deretter å rapportere videre til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Denne rapporteringsordningen er heftig, og enda mer omfattende enn det som ble demonstrert under øvelsen. Til tross for dette fikk Fylkemannen testet ut rutinene for varsling og rapportering. Det som umiddelbart ble gjort, var å etablere kontakt med alle de involverte kommunene, og med de øvrige berørte virksomhetene via fylkesberedskapsrådet. Deretter ble det foretatt en vurdering av i hvilken grad Fylkesmannen skulle være en aktør i krisehåndteringen. Fylkesmannen var innledningsvis litt tilbakeholden med å involvere seg og med å gå ut og informere via NRK, og valgte å følge nærhets- ansvars- og likhetsprinsippet. Etter hvert som omfanget av alle hendelsene ble kjent, valgte Fylkesmannen å varsle og kalle inn fylkesberedskapsrådet til statusmøter, for deretter å involvere seg mer som et koordinerende ledd i krisehåndteringen. Kommunene Kommunene opplevde ingen utfordringer knyttet til varsling og rapportering. Rutinene ble fulgt, og informasjonen som ble gitt var kort og presis og tilstrekkelig informativ Viktige funn/læringspunkter: Flere har avdekket behov for en grundig gjennomgang av beredskapsplanene for å sjekke ut at de inneholder alternative rutiner for varsling og rapportering ved manglende tilgang på strøm og ekom Flere har behov for å sjekke ut at det er beskrevet rutiner for fordeling av ansvar og roller i beredskapsplanene. Dette for å komme raskt og effektivt i gang med krisehåndteringen, få satt i gang informasjonsinnhenting, for så å kunne danne seg et situasjonsbilde og dermed sørge for nødvendig viderevarsling og iverksette informasjonsutveksling med andre berørte. I den grad det ikke er på plass, kan et hasteark for krisehåndtering eller en stikkordsbasert sjekkliste være til nytte (gjerne et ark som lett kan nappes ut av planen) For BKKs del, har øvelsen avdekket noe usikkerhet rundt rapporteringslinjene, særlig i forhold til kommunene og hvem som informerer om hva. Kommunene er kunder i nettet, men de har også en viktig rolle i forhold til beredskap for sine innbyggere. Dette er forhold som BKK vil se nærmere på i etterkant av øvelsen BKK har avdekket behov for å undersøke om rutinene for rapportering er tilstrekkelig beskrevet i virksomhetens kvalitetssystem, og om det fremgår tydelig nok hva BKK er pliktig til å varsle og rapportere om og til hvem Flere opplevde den innledende fasen av øvelsen som kaotisk, med mange samtidige og sammenfallende hendelser. Selv om noe av kaoset skyldtes spilltekniske forhold, erkjenner samtlige at en krisesituasjon ofte arter seg slik, og at det derfor kan være lurt å få på plass noen verktøy som kan bidra til å skape litt orden i kaoset, herunder gode sjekklister som bidrar til fordeling av ansvar og oppgaver som nevnt ovenfor For noen bidro øvelsen til å få bekreftet at egne planer og rutiner for varsling og rapportering er tilstrekkelige. For eksempel fikk kommunene bekreftet at de har på plass tilstrekkelig gode planer for varsling og rapportering. For andre bidro øvelsen til Side 12

13 å få bekreftet nødvendigheten av å ta tak i kjente svakheter i varslings- og rapporteringsordningen. For eksempel opplever Fylkesmannen at det ikke er samsvar mellom embetsoppdragets krav til umiddelbar varsling og rapportering og det faktum at embetet formelt ikke har noen vaktordning, eller er pålagt å ha dette. Her må DSB (JD) være mye mer klar i formuleringene av hvilke forventinger som ligger til grunn når de skriver det årlige embetsoppdraget 5.2 Ansvar og rolleavklaring Kraft Deltakerne ved BKK Netts bord tok tidlig initiativ til å fordele ansvar og roller til den enkelte deltaker. Under en øvelse vil det nødvendigvis bli gjort noen tilpasninger som ikke gjenspeiler en reell hendelse. Blant annet ville den som ble utpekt til loggfører under øvelsen ikke hatt denne rollen i en reell situasjon. Rollen som loggfører er beskrevet i beredskapskonseptet til BKK, men en ny person må utpekes til rollen i virkeligheten. Utover dette fungerte beredskapsorganisasjonen som beskrevet i beredskapskonseptet. Statnett ville hatt en rolle som systemansvarlig i en situasjon tilsvarende den under øvelsen. Nettsentralen i BKK mener en dialog mellom BKK Nett og BKK Produksjon ikke nødvendigvis ville gått via systemansvarlig i selve feilsituasjonen, men blitt delegert slik at eventuelle forsinkelser og misforståelser kunne blitt unngått. Ekom Samfunnet er avhengig av ekom for å fungere. Avhengigheten til ekom kommer særlig frem i krisesituasjoner. Ekominfrastruktur kan være uoversiktlig, og de ulike tilbydere leier kapasitet av hverandre. Det kan derfor være vanskelig for sluttbruker å vite hvilken leverandør man har, og hvilken konsekvens utfall hos en leverandør får for egen virksomhet og samfunnet. Telenor er eneste ekomtilbyder som er representert i fylkesberedskapsrådet. Under øvelsen var ekomtilbyderne samlet slik at Telenors representant hadde god oversikt over situasjonen til de andre ekomtilbyderne når denne møtte i FBR. Slik vil det normalt ikke være i en krise, da vil Telenors representant kun ha informasjon fra egen virksomhet med til FBR. Veg Vegnettet er svært viktig for samfunnet i sin helhet. Statens vegvesen har til oppgave å stille til disposisjon et riks- og fylkesvegnett som dekker samfunnets behov for transport under ulike forhold. I det ligger det å ha en beredskap som sikrer at vegnettet i størst mulig grad er åpent og tilgjengelig, og tilsvarende at vegnettet blir stengt når ferdselen ikke kan skje på sikker nok måte grunnet ras, uvær, m.m. Statens vegvesen har lang erfaring i å håndtere utfordringer knyttet til vegnettet, og har gjennom kontrakter knyttet til seg entreprenører til ulike oppgaver. Dette er en del av et etablert system for beredskap og krisehåndtering. Roller og ansvar er definerte og oppgaver fordelte, noe øvelsen også bekreftet. Vegvesenet mener å ha en god forståelse av eksterne aktørers ansvar og roller. Det er likevel et potensial for å forbedre samspillet i praktiske situasjoner, spesielt i situasjoner hvor aktører er gjensidig avhengige av hverandre, men også i situasjoner hvor stengte veger får store konsekvenser for ulike aktører. Det er viktig med tett dialog når ulike hensyn skal veies opp mot hverandre før beslutninger tas. Det er også viktig å foreta en avklaring av hvem som har Side 13

14 det formelle og reelle ansvaret i situasjonen. En slik drøfting og avklaring bør inngå som naturlig del av et styrket samvirke aktørene i mellom. Skredproblematikk, som også var en vesentlig del av øvelsen, kom litt i skyggen av andre utfordringer, da vegvesenet forutsatte at de hadde eget personell til stede til å håndtere utfordringene i de områdene det gikk skred. Dette førte blant annet til at NVEs deltakere på øvelsen, som er i besittelse av omfattende kunnskap når det gjelder skred, ikke ble involvert i øvelsen i den grad som var forventet på forhånd. Fylkesmannen Fylkesmannen opplevde det som relativt klart og tydelig hvem som hadde ansvar for hva, men etterlyste i likhet med de andre deltakerne politiet som en aktør i øvelsen, da politiet ville hatt en sentral rolle i forhold til det scenarioet som utspant seg under øvelsen. Internt i Fylkesmannens kriseledelse/stab ble det tilsynelatende ikke foretatt en rollefordeling (i hvert fall ikke formelt sett). Dette resulterte bl.a. i at fylkesberedskapssjefen også var den som i perioder måtte føre logg under krisehåndteringen. Fylkesberedskapssjefen personlig var ikke deltaker i øvelsen, og rollen ble heller ikke tildelt andre som deltok i øvelsen. En person i staben hadde eller tok en rolle som vaktsjef for å følge krisehåndteringen og bistå fylkesmannen. Kommunene For Bergen kommunes del bidro øvelsen til å få vist hvor innviklet og kritisk viktig god krisehåndtering de facto er. Øvelsen fikk avdekket hvor viktig det er at sentrale aktører kjenner til eget ansvar og egen rolle, samtidig som det må fattes beslutninger i overensstemmelse med andre berørte aktører. Det var svært lærerikt for nye medarbeidere å få ta del i denne typen utfordringer. Ellers bidro øvelsen konkret til at kommunen fikk et tydeligere bilde av fylkesberedskapsrådets ansvar og rolle i kriser. Os kommune tok raskt ansvar i forhold til de ulike hendelsene som ble spilt inn, og det ble ikke avdekket noen større utfordringer knyttet til dette. Men kommunen mener det er en klar tendens til at kommunen tar et større ansvar enn den egentlig har. Det kan derfor være nyttig med en ekstra gjennomgang av ansvar og roller i etterkant av øvelsen Viktige funn/læringspunkter: I en krisesituasjon er det viktig å foreta en rask avklaring av hvem som har det formelle og reelle ansvaret i situasjonen, for å unngå å trampe hverandre på tærne og for å unngå usikkerhet rundt kommandolinjer Telenor er eneste ekomtilbyder som er representert i fylkesberedskapsrådet. Under øvelsen var ekomtilbyderne samlet slik at Telenors representant hadde god oversikt over situasjonen til de andre ekomtilbyderne og kunne rapportere dette inn til Fylkesberedskapsrådet. Slik vil det normalt ikke være i en krise. Det bør derfor vurderes om det kan være en ide å innføre en form for rapportering av status fra ekomleverandørene inn til Telenors fylkesberedskapsrådsrepresentant i krisesituasjoner hvor mange ekomleverandører er rammet samtidig og hvor dette kan få store konsekvenser for samfunnet Side 14

15 Det er en tendens til at noen aktører påtar seg mer ansvar enn de egentlig har i krisesituasjoner. Men så lenge man unngår å gå utover egne fullmakter eller foretar seg noe som undergraver andres ansvar og autoritet, er det heller en fordel enn ulempe at man gjør mer enn man skal. Det viktigste er at viktige beslutninger av betydning for andre drøftes og koordineres. Ingen bør handle isolert når egne tiltak kan få store konsekvenser for andre NVE deltok på øvelsen som skredmyndighet og kompetanse i forhold til skredforebygging. Under øvelsen erfarte NVEs representanter å bli trukket lite inn i øvelsen, ettersom flere av de andre stilte med egne skredeksperter. Som skredmyndighet har NVE hovedsakelig ansvar for forebygging av skred som kan ramme bebyggelse, ikke veger. Under øvelsen var det hovedsakelig fokus på skred som rammet veger og kraftmaster, men det kunne ikke utelukkes at det var fare for skred mot bebyggelse. Derfor burde antakelig NVE ha blitt trukket mer inn i øvelsen. Det kunne også vært greit å trekke inn eksperter som ser potensielle farer ut fra et litt annet ståsted. NVE bør vurdere å gjøre mer for å synliggjøre sin rolle i forhold til skred, samtidig som Statens vegvesen bør vurdere å samarbeide enda tettere med NVE gitt et scenario som under øvelsen Internt i Fylkesmannens kriseledelse/stab ble det tilsynelatende ikke foretatt en rollefordeling (i hvert fall ikke formelt sett). Dette resulterte bl.a. i at noen fikk tildelt eller tok roller og ansvar som de normalt ikke ville ha tatt. Det anbefales derfor at gjennomgang og fordeling av roller og ansvar føres opp som et eget sjekkpunkt i sjekklisten til kriseleder, og at sjekklisten ligger lett tilgjengelig i kriseplanen Det var flere virksomheter som stilte med nyansatte og uerfarne medarbeidere i forhold til krisehåndtering. Flere opplevde øvelsen som en god mulighet til å prøve og feile innenfor kontrollerte omgivelser. Det anbefales derfor at flere lar ansatte som ikke har øvd så mye tidligere eller som mangler erfaring fra reelle hendelser få slippe til under øvelser Flere har gitt uttrykk for at øvelsen bidro til å tydeliggjøre fylkesberedskapsrådets ansvar og rolle i kriser Virksomhetene som deltok har gitt uttrykk for at politiet burde ha deltatt på øvelsen, da det var flere tilfeller hvor politiet ville hatt regien i krisehåndteringen i henhold til 27 i politiloven, samt at politiet ville ha vært en viktig sparringspartner for flere av deltakerne i forhold til iverksettelse av ulike tiltak 5.3 Strategisk og beredskapsfaglig/operativ ledelse Kraft Den operative og den strategiske ledelsen satt ved samme bord under øvelsen, og diskusjoner og avgjørelser ble samordnet underveis. BKK ble utsatt for en rekke tøffe påkjenninger som krevde god og stødig ledelse, både på det operative og det strategiske plan. En av de største utfordringene for kraftbordet var knyttet til prioriteringer, særlig da de på et tidspunkt kun var Side 15

16 i stand til å forsyne 1/5 av kundene. I slike tilfeller følger BKK planverket for rasjonering slavisk, og det fungerte godt under øvelsen. Å få til feilsøking og feilretting i dårlig vær var en annen utfordring som krevde god ledelse. Hvordan balansere behovet for gjenoppretting av strømmen opp mot sikkerheten for eget personell når det var for sterk vind til å fly, stengte veger som hindret fremkommelighet og fysisk farlig å foreta reparasjoner på grunn av fare for skred? Skal man sende folk ut eller prioritere sikkerhet for eget personell? Dette var noe som ble drøftet og håndtert og som viste at kriseledelsen var sitt ansvar bevisst. Andre utfordringer knyttet seg til kommunikasjon med eksterne samarbeidspartnere som ikke er tilknyttet kraftforsyningens eget samband, og å få informert samarbeidspartnere og publikum om praktiske forhold rundt utkoblinger av strømmen i og med at ekom var nede. Tilbakemeldinger fra BKK selv og de øvrige aktørene tyder på at BKK fikk til god ledelse på alle nivåer i henhold til det som er beskrevet i selskapets beredskapskonsept. Ekom Ekomaktørene var i hovedsak representert med operativ ledelse på øvelsen. Selv om de ble utsatt for en rekke utfordrende hendelser som til tider skapte store lokale problemer, viste det seg at ekominfrastrukturen i regionen er robust og tåler hendelser tilsvarende de som ble simulert under øvelsen. I hvilken grad hendelsene under øvelsen ble vurdert som realistiske er usikkert. Scenarioet under øvelsen inneholdt mange utfordrende hendelser med mange fiberbrudd og flere tilfeller med overbelastning i mobilnettet. Spesielt vurdert opp mot de ulike reelle hendelser som har resultert i utfall av ekom i 2011 kan det virke som tilbyderne har overvurdert hvor robust ekomnettet er mot hendelser tilsvarende de under øvelsen. Feilsøking og feilretting i det dårlige været representerte en utfordring for ekomtilbyderne, hvor hensynet til samfunnets behov for ekom måtte vurderes opp mot sikkerheten til mannskapet som skulle feilrette. Det ble etablert god kontakt mellom ekomtilbyderne og BKK Nett. Det gode samarbeidet kom hovedsakelig i gang på grunn av god kjennskap/kontakt mellom BKK Fiber og BKK nett. Noe som viser at det i krisesituasjoner er viktig at relasjoner/kontakter er etablert på forhånd, for eksempel gjennom øvelser som denne. Veg Det er utviklet planverk og metoder for beredskap og krisehåndtering for hvert av organisasjonsnivåene i Statens vegvesen, og det tilstrebes en ledelse i tråd med dette. Kriseledelse er en krevende oppgave som krever kompetanse, ferdigheter og erfaring. Under øvelser og ved reelle hendelser avdekkes det ofte utfordringer knyttet til å få til en god situasjonsforståelse, få satt av tid og ressurser til å analysere situasjonen med påfølgende ressursbehov, få til et samspill med øvrige involverte, og ikke minst få til en klar og tydelig ledelse. Under denne øvelsen var det til tider vanskelig for kriseleder å følge opp alt som skulle gjøres i henhold til egne planer og metoder. Situasjonen med mange samtidige hendelser og mange eksterne kontaktpunkt som måtte etableres samtidig som dialogen med internt personell ble ivaretatt, ble oppfattet som krevende (særlig siden det var dårlige arbeidsforhold med mye støy i lokalet i tillegg). Dette gjorde at de planlagte arbeidsordningene ikke ble fulgt i henhold til det som er intensjonen. Side 16

17 En av de erfaringer kriseleder gjorde seg, er han må bli bedre på å delegere ansvar for å få til en enda mer effektiv krisehåndtering. Videre erkjenner han også behov for å bli enda bedre på å rapportere status oppover i systemet. Øvelsen sett under ett, fikk vegvesenet likevel til en god ledelse og en god gjennomføring av tiltak. Spesielt gjelder det den delen som omhandler kjerneaktivitetene til Statens vegvesen. Fylkesmannen Eksternt framsto fungerende fylkesmann som en lederskikkelse under håndteringen av sitasjonen. Fylkesmannen bidro til å få fram et godt beslutningsgrunnlag for prioritering av hvor tilgjengelige ressurser skulle settes inn. Det var flere personer i Fylkesmannens kriseledelse som var uerfarne når det gjelder krisehåndtering og øvelser. Dette preget til en viss grad evnen til å tenke strategisk og utøve kriseledelse. Det ble ikke i tilstrekkelig grad satt av tid til å se på hvordan situasjonen kunne utvikle seg timer/dager framover. Den viktigste årsaken til dette er antakelig at det ikke ble fordelt ansvar og oppgaver innad i gruppen av deltakere. En av de største utfordringene for Fylkesmannen er å fatte beslutning om når Fylkesmannen skal gripe inn. Fylkesmannen skal ikke ta over krisehåndteringen før en situasjon er så kritisk og sektorovergripende at de ulike sektorene selv ikke greier å få til et forsvarlig samarbeid for å løse krisen. Men de berørte sektorene kan også selv uttrykke ønske om at Fylkesmannen tar over koordineringen, uten at det blir iverksatt formell samordning. Spesielt på informasjonssiden oppstår det av og til situasjoner hvor det er ønskelig at kriseinformasjonen koordineres gjennom Fylkesmannen. Utover dette er fylkesberedskapsrådet en velegnet arena for informasjonsutveksling. Men dette med timing vil uansett være vanskelig og var det under øvelsen. Dette var derfor noe som var nyttig for Fylkesmannen å få øvd på og drøftet med de øvrige tilstedeværende. Hver enkelt deltaker i fylkesberedskapsrådet er hver for seg god til å håndtere kriser, men har en del å lære når det gjelder komplekse sektorovergripende kriser. Når en situasjon er så omfattende og kompleks som den som ble tegnet under øvelsen, er det avgjørende at aktørene makter å se utenfor sin egen boks og fokusere på overordnede prioriteringer og ikke etatsspesifikke, og ha et samfunnsperspektiv istedenfor et etatsperspektiv. For å få til det må aktørene øve enda mer sammen, og ellers ha fokus på tett samarbeid og informasjonsdeling i det daglige. Under den umiddelbare oppsummeringen etter øvelsen ble det lagt fram tips om et rollebasert treningssystem fra USA kalt ELS Enhetlig ledelsessystem som kanskje kan bidra til enda bedre samøvelser. Kommunene Bergen kommune opplevde at de langt på veg klarte å håndtere hendelsene som ble spilt inn, og på en god måte. Kommunen iverksatte en rekke tiltak for å ivareta eldre, skolebarn og barnehagebarn i henhold til planer for dette, og det så ut til å fungere bra. Men samtidig ble det avdekket behov for en del endringer når det gjelder organiseringen av krisehåndteringsapparatet som kommunen bør se nærmere på i etterkant av øvelsen. Os kommune fikk bekreftet under øvelsen at de står først på utkoblingslisten til BKK. De vil derfor i etterkant av øvelsen foreta en gjennomgang av hva det faktisk innebærer for kommunen i praksis og hvordan kriseledelsen skal gripe an situasjonen. Side 17

18 Os kommune avdekket ellers at kommunen mangler tilgang på nødstrømsaggregater flere steder, hvilket gjør kommunen sårbar. Dette er derfor noe som vil bli sett nærmere på i etterkant av øvelsen. Under øvelsen fikk Os kommune låne aggregater av BKK, men det ble fort klart for alle at BKK langt i fra har tilstrekkelig med aggregater til å låne ut til alle som trenger det i en krisesituasjon, og at det å skulle prioritere blant alle kritiske kunder vil bli utfordrende. Dette med aggregater er derfor noe kommunene selv må ta tak i. Utover å skaffe til veie nødstrømsaggregater til de som var kritisk avhengige av strøm, var evakuering av eldre hjemmeboende noe kommunen hadde mye fokus på. Videre iverksatte kommunene en rekke tiltak i henhold til planverket når det gjaldt evakuering/stenging av skoler og barnehager, m.m. I forhold til det siste skulle Os gjerne hatt med politiet som en diskusjonspartner og samarbeidspartner Viktige funn/læringspunkter: Under øvelsen var det til tider vanskelig for flere kriseledere å følge opp alt som skulle gjøres i henhold til egne planer og metoder for krisehåndtering. Herunder opplevde kriselederen til vegvesenet situasjonen som svært uoversiktlig og krevende, og planlagte arbeidsordninger ble ikke fulgt i henhold til det som var intensjonen. En av erfaringene kriselederen gjorde seg, er han må bli bedre på å delegere ansvar for å få til en enda mer effektiv krisehåndtering. Videre erkjenner han også behov for å bli enda bedre på å rapportere status oppover i systemet Flere burde hatt mer fokus på å tenke strategisk og framover i tid. Blant annet har man hos Fylkesmannen erkjent at det ikke ble satt av tilstrekkelig med tid til å se på hvordan situasjonen kunne utvikle seg timer/dager framover. Den viktigste årsaken til dette er antakelig at det ikke ble fordelt ansvar og oppgaver innad i gruppen av deltakere Hver enkelt deltaker i fylkesberedskapsrådet er hver for seg gode til å håndtere kriser, men de har en del å lære når det gjelder komplekse sektorovergripende kriser. Det bør derfor øves mer på samhandling og koordinering. Under den umiddelbare oppsummeringen etter øvelsen ble det lagt fram tips om et rollebasert treningssystem fra USA kalt ELS Enhetlig ledelsessystem. Dette er et system som DSB vurderer å kjøpe inn og som kan være egnet for flere. Systemet fokuserer på ledelse under komplekse situasjoner Bergen kommune avdekket behov for endringer når det gjelder organiseringen av krisehåndteringsapparatet. Kommunen vil i etterkant av øvelsen foreta en reorganisering og ytterligere profesjonalisering av funksjonene som administrativ byvakt og sjef for krisestaben, der opplæring, øvelsesplikt, investeringer og fullmaktsjusteringer inngår Os kommune fikk bekreftet under øvelsen at de står først på utkoblingslisten til BKK. De vil derfor i etterkant av øvelsen foreta en gjennomgang av hva det innebærer av praktiske utfordringer og hvordan kriseledelsen skal gripe an situasjonen Os kommune avdekket at de mangler tilgang på nødstrømsaggregater flere steder, hvilket gjør kommunen sårbar. Dette er derfor noe kommunen vil se nærmere på i etterkant av øvelsen. BKK har noen nødstrømsaggregater til utlån. Men i det øyeblikket flere får problemer samtidig, vil det oppstå utfordringer i forhold til Side 18

19 prioritering av hvem som skal få låne. BKKs budskap er derfor at alle som er kritisk avhengige av nødstrøm må skaffe seg egne aggregater, og føre opp i beredskapsplanen hvor disse aggregatene finnes slik at en eventuelt kan foreta evakueringer dit og midlertidig drift derfra 5.4 Kommunikasjon og samhandling ved bortfall av strøm og ekom Kraft BKK avdekket raskt behov for alternative kommunikasjonskanaler ettersom de tradisjonelle lå nede. Selskapet erfarte imidlertid at det mangler en god oversikt over alternative, tilgjengelige kommunikasjonskanaler, både for internkommunikasjon og for kommunikasjon ut mot omverdenen. Et annet funn er at numrene til BKKs satellitt-telefoner må listes opp i nødvendige ringelister. (De må i listen være merket som satellitt-telefoner). Telefonene er i daglig bruk i områder med dårlig dekning, men BKK Nett manglet oversikt over hvor mange apparater BKK Produksjon og BKK Fiber har. BKK erkjenner også et behov for å utveksle oversikt over satellitt-telefoner og telefonnummer tilgjengelig i en beredskapssituasjon med fylkesberedskapsrådet. NRK Hordaland ble brukt til å informere publikum, og det ble antatt at dette også ville ha vært mulig i en reell situasjon da Nordkring har gode nødstrømsordninger på hovedsendere i fylket. Satellitt-telefoner og radiosamband kan være det eneste som fungerer i en alvorlig og langvarig feilsituasjon. NRK på Minde kan da utstyres med en av BKKs PMR-radioer og på den måten ha mulighet til å videreformidle informasjon til publikum. Alternativt kan NRK sende fra konsernbygget på Kokstad. Til tross for utfordringene som ble avdekket på kommunikasjonssiden, er de ansatte i BKK godt fornøyde med måten de løste utfordringene på, og de fikk da også gode tilbakemeldinger på dette området fra de andre aktørene og fra spillmedia under evalueringen. Ekom Da det var operative ledere som ble øvd denne gangen, var det ikke veldig stort fokus på ekstern kommunikasjon fra ekomsiden. Det ble imidlertid relativt rask etablert kommunikasjon mellom ekomaktørene og aktørene innen kraftsektoren. Når det gjelder kommunikasjon mellom aktørene som deltok på øvelsen, er det en utfordring å få et overblikk over på hvilken måte de kommuniserte i og med at aktørene gikk mellom bordene. Øvingsledelsen burde antakelig ha fokusert enda mer på hva som var tilgjengelig av ekom i de ulike stadiene av øvelsen og presentert status for dette, for dermed å gjøre deltakerne mer bevisste på behovet for å tenke ut alternative former for kommunikasjon. Det er ellers viktig at de virksomheter som har samfunnsviktige funksjoner i en krise har tenkt tilstrekkelig gjennom sine behov for ekom under kriser, og sikret at de har SLA avtaler (Service Level Agreements) som sørger for at de får det de har behov for av ekom også under kriser. Side 19

20 Veg Vegvesenet opplevde det som utfordrende å skulle få til god kommunikasjon uten å ha tilgang på de faste sambandshjelpemidlene (telefon og e-post) over lengre tid. En viktig lærdom fra øvelsen er at denne typen utfordringer ikke er tilstrekkelig beskrevet i planverket, og at det er rom for forbedring med tanke på å få plass flere alternative hjelpemidler. Informasjon til publikum ble løst gjennom formidling via NRK og andre medier. Ordonnans ble brukt for å kommunisere med de øvrige aktørene. Entreprenørene hadde vegvesenet kontakt med de gangene sambandet var oppe. Det ble drøftet å gjøre bruk av ordonnans også her, men dette ble ikke fulgt opp. Det kan skyldes stor arbeidsmengde, men også at ikke entreprenørene deltok på øvelsen. Fylkesmannen Det var utfordrende for Fylkesmannen å ta innover seg den delen av scenarioet som gikk ut på at strømmen var borte samtidig som mesteparten av ekomsystemene var nede. I stedet ble det handlet som om infrastrukturen var på plass som vanlig, hvilket førte til at noe av intensjonen med øvelsen ble svekket. Øvingsdeltagerne opplevde ikke at det forelå en forventning om at det skulle tas hensyn til svikt i kritisk infrastruktur under selve krisehåndteringen. Det kan derfor tyde på at den informasjon som ble gitt i forkant av øvelsen supplert med et understøttende øvingsdirektiv ikke har fremhevet dette aspektet godt nok. Kommunene Bergen kommune erkjenner at kommunen må jobbe mer for å få på plass alternative kommunikasjonsløsninger, da kommunen er alt for avhengig av mobiltelefoni. Bergen kommune er en stor kommune, og når veger blir stengt er det vanskelig med ordonnans. Kommunen etablerte egne transport- og kommunikasjonsgrupper som skulle drøfte alternative løsninger under øvelsen, spesielt vurdert opp mot behovet for transport /evakuering av barnehagebarn, skolebarn, eldre, syke og pleietrengende. Os kommune følte de fikk til en god informasjonsflyt både internt og eksternt, men erkjenner at dette antakelig ville blitt en ufordring når alt av ekom er nede, veger er stengt og man får store avstander til hverandre. Uansett, resultatene fra øvelsen viser at det er vilje og fokus hos kriseledelsen til å ta kontakt på tvers Viktige funn/læringspunkter: De fleste aktørene i øvelsen avdekket behov for alternative kommunikasjonskanaler når de tradisjonelle ligger nede. Flere opplevde at de ikke har tatt høyde for samtidig bortfall av strøm og ekom i beredskapsplanene, og at de mangler alternative løsninger og alternative strategier for kommunikasjon i slike situasjoner. Dette er derfor noe som må følges opp i etterkant av øvelsen Noen har tilgang på satellitt-telefoner, men erfarte at telefonnumrene ikke er listet opp i beredskapsplanens ringelister. De er heller ikke utvekslet med viktige samarbeidspartnere, noe som gjør både internkommunikasjonen og eksternkommunikasjonen utfordrende. For BKKs del avdekket øvelsen også et behov for å kartlegge hvor mange satellitt-telefoner som faktisk finnes innen konsernet Flere benyttet seg av media/radio til å kommunisere med befolkningen, men det kommer ikke tydelig fram hvordan for eksempel vegvesenet så for seg å kommunisere Side 20

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Øvelse kraft ekom veg Troms 2011

Øvelse kraft ekom veg Troms 2011 Øvelse kraft ekom veg Troms 2011 Evalueringsrapport Ann-Kristin Larsen 31.10.2011 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Om øvelsen... 4 2.1.1 Scenario... 4 2.2 Deltakere...

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE FINNMARK kraft ekom vei 07.09.2010

EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE FINNMARK kraft ekom vei 07.09.2010 EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE FINNMARK kraft ekom vei 07.09.2010 Sammendrag Målsettingen med Øvelse Finnmark var å teste aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Øvelse kraft ekom veg Rogaland 2011

Øvelse kraft ekom veg Rogaland 2011 Øvelse kraft ekom veg Rogaland 2011 Evalueringsrapport Kamilla Nordvang Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Oppsummering av hovedfunn... 3 1.1.1 Varsling og rapportering... 3 1.1.2 Strategisk

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT Øvelse Nordland

EVALUERINGSRAPPORT Øvelse Nordland EVALUERINGSRAPPORT Øvelse Nordland - kraft ekom vei - 11.05.10 1 SAMMENDRAG Målsettingen med Øvelse Nordland var å teste aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse

Detaljer

Øvelse kraft ekom vei Møre og Romsdal 2011

Øvelse kraft ekom vei Møre og Romsdal 2011 Øvelse kraft ekom vei Møre og Romsdal 2011 Evalueringsrapport Ann Kristin Larsen 15.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Om øvelsen... 4 2.2 Deltakere... 4 2.3 Overordnet

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Øvelse Lofoten. Evalueringsrapport. Ann-Kristin Larsen og Liv Arntzen Løchen, NVE

Øvelse Lofoten. Evalueringsrapport. Ann-Kristin Larsen og Liv Arntzen Løchen, NVE Øvelse Lofoten Evalueringsrapport Ann-Kristin Larsen og Liv Arntzen Løchen, NVE 12.01.2015 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Øvingsmål... 4 Organisering og gjennomføring... 5 Samhandling og kommunikasjon...

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet Sårbarhet i telenettene Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet 1 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE OPPLAND KRAFT-EKOM-VEI 23.11.2010

EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE OPPLAND KRAFT-EKOM-VEI 23.11.2010 EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE OPPLAND KRAFT-EKOM-VEI 23.11.2010 Sammendrag Målsettingen med Øvelse Oppland var å teste aktørenes beredskapsevne, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Øvelse kraft ekom veg Sogn og Fjordane 2012

Øvelse kraft ekom veg Sogn og Fjordane 2012 Øvelse kraft ekom veg Sogn og Fjordane 2012 Evalueringsrapport Rikke C. Arnulf Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Om øvelsen... 4 2.1.1 Scenario... 4 2.2 Deltakere... 4

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR. Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE

Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen?

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Trondheim, 27.mai 2010 1 Oversikt Litt om Post- og teletilsynet (PT) Gjeldende ekomregelverk (teorien) Erfaringer

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier 2015 Vår 5. februar 12. februar 29. april ØVINGSKALENDER 2015-2018 tabellform s Bakklandet Trondheim Diskusjonsøvelse Scenario basert på DSBs Nasjonalt risikobilde 2013, Kvikkleireskred i by. Øve samhandling,

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Hvordan BKK håndterer store strømbrudd 9.09.2015 1 Steinar Torsvik beredskapskoordinator Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland Kraftforsyningens Distriktssjef - Nordland - Harald M Andreassen - Nordlandsnett er en del av konsernet Bodø Energi AS Administrerende Direktør Adm.sjef

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Krisekommunikasjon Krisekommunikasjon Innledning Kommunikasjon er en svært viktig del av beredskapsarbeidet både før, under og etter hendelser. En rekke studier av ulike kriser viser at mellom 70 og 80 prosent av krisehåndteringen

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Evalueringsrapport. Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010

Evalueringsrapport. Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010 Evalueringsrapport Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Scenario 3 3. Deltakere 3 3.1 Øvingsledelse 3 3.2 De som ble øvd 4 3.3 Responscelle 4 4. Mål for øvelsen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -

Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,

Detaljer

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett

Ekom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet

Detaljer