Emne 5: Stump og skarp vold

Transkript

1 Emne 5: Stump og skarp vold Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Professor i rettsmedisin, Instituttgruppe for patologi, anatomi og rettsmedisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU Overlege i patologi, Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital Revidert 2014

2 Adressa

3 Klassifikasjon av skader Kutt Begreper: Skade (wound, injury) kan defineres som en ødeleggelse av en del av kroppen grunnet anvendelse av mekanisk kraft (eller annen energi) Lesjon (lesion, forandring) er et område med skade, sykdom eller lokal degenerasjon av vev med tilfølge forandring i vevets funksjon eller struktur Traume (trauma) er en påvirkning av kroppen med tilfølge fysiske, fysiologiske eller psykiske endringer Vold (i rettsmedisinsk sammenheng) er påført fysisk kraft med eventuell skade tilfølge 3

4 Klassifikasjon av skader Ulike skader (etter type energi og lesjon) Mekanisk energi: Stumpvoldskade hudavskrapninger (ekskoriasjoner,abrasions, skrubbsår) blåmerker (knusninger, kontusjoner, bruises) rifter (lacerasjoner, istykkerrivninger) avrivning (flenge, løsrivelse, avulsion) Skarpvoldskade stikksår skjæresår huggsår Skuddskader 4

5 5 Kilde: Saukko P, Knight B. Knight s forensic pathology

6 Klassifikasjon av skader Ulike skader (etter energitype) forts.: Termisk energi: varme (brannskader), kulde (forfrysninger) Elektrisk energi: varme (brannskader (indre)) Atmosferisk energi: endret atmosferisk trykk (barotraume) Stråle energi: varme 6

7 Alvorlighetsgrad Forekomst: Mange alminnelig noen dødelige Skadeomfang: enkle til multiple, og sammensatte Obs:: High impact eller høyenergetiske traumer: obs, fritt intervall 7

8 NB:: Hva ser vi når vi undersøker? 1. Forandringer (lesjoner) i huden et eller flere steder (lokalisasjoner) 2. Lesjonene har en form, farge, størrelse 3. Fra beskrivelsen av lesjonen konkluderes det med for eksempel en stumpvoldskade (type skade) 4. Årsaken (oppkomstmekanismen) til en slik skade kan være mange

9 Stump vold Som skyldes mekanisk kraft: fall mot eller slag med stump gjenstand (i motsetning til skarp gjenstand) Fører ofte til skade av kroppen, som regel med synlige forandringer i huden men ikke alltid. Gjenstanden(e) er alt mulig fra faste store (f.eks. vegg) til løse små (f. eks. stein)

10 Hudavskrapninger synonym: ekskoriasjoner, abrasions, skrubbsår, avskrap, skrap Vanlig skade ved stump vold Skyldes typisk tangentiell kontakt mellom hud og annen overflate Det kan se løse rester av overhuden der avskrapningen slutter Overhuden=epidermis Lærhuden=dermis Underhuden=subcutis

11 Kilde: Saukko P, Knight B. Knight s forensic pathology

12 Hudavskrapninger - typer Kloremerker: En type hudavskrapning hvor navnet er en konklusjon om årsaken til avskrapet. Kan sees ved barnemishandling, seksuelle overgrep og strangulering. Oftest på hals, ansikt, over- og underarmer Andre typer: tangentielle hudavskrap (brush abrasion) og mønstret hudavskrap (pattern abrasion)

13 Hudavskrapninger Før døden: rødbrun farge, tegninger av små blodårer i sårbunnen Hvis død kort etter skaden: brun, læraktig hud pga inntørking Etter døden: lys gulbrun, halvt gjennomsiktig hud. Ingen fargeforandringer i kantene

14 Knusningsskader synonym: støtmerker/kontusjoner/blåmerker/bruises Skyldes stump vold Ofte dekket av intakt hud Fører til av ødeleggelse av vener, venyler og små arterier

15 Faktorer som påvirker blåmerkets form og størrelse Plass til blødning i vevet utenfor skadete blodårer Skadevoldende kraft Elastisiteten av underliggende vev Dybden av skaden Faktorer ved årevegg eller blod, andre sykdommer Tyngdekraft Tid obs initial blodoverfylde (hyperemi) Behøver ikke vises med en gang Kraft er ikke lik blødningen størrelse 15

16 Datering av blåmerker Fargen endrer seg med tiden: blåfiolett blåbrun brungrønn grønn gul Gul farge tyder på at lesjonen er eldre enn 18 timer gammel. Makrofager med jernpigment sees først etter 2 døgn mikroskopisk. Umulig å si om en blødning er ferskere enn 24 timer Ved død: endringer i postmortal periode Kilde: Vanezis P. Interpretation of bruisis at necropsy. J Clin Pathol 2001; 54:348-55

17 Hastigheten av fargeforandringene avhenger av Størrelsen av blødningen Offerets alder og konstitusjon Individuelle forskjeller 17

18 Generelt om datering Ferskt utseende blåmerke uten vesentlig fargevariasjon påført inntil ca 2 døgn før døden Litt gul eller grønn misfarging påført mer enn 18 timer før døden. Annet: Flere blåmerker med betydelige fargeforskjeller ikke påført til samme tid. (Obs barnemishandling! ) 18

19 Blåmerker etter oppkomstmekanisme Stempelskader (imprint): Oppstår ved at en gjenstand presses nær vinkelrett mot huden. Eks.: Negle/fingermerker, snørefure etter renneløkke på halsen, bittmerker, slag med sylindrisk gjenstand etc. Sparking: Medfører ev. også hudavskrap. Tåspiss buet blåmerke, evt laserasjon. Tråkking avskrapning med avtrykk av sålen. Obs muligheten for alvorlige knusninger i underliggende vev og organer

20 Rifter synonym: laserasjoner, istykkerrivninger, laceration Oppstår typisk ved: - Støt/slag av fast gjenstand mot hud gjerne med ben nært under. - Tangentialt anslag av ujevn eller spiss gjenstand mot huden. - Kombinasjon av press og drag mot huden. - Overstrekning ved bending (press eller drag). - Deselerasjoner (som bråstopp) Form: avhenger av gjenstanden, treffretning, kraft og underliggende strukturer

21 Forskjeller mellom rifter og skjæresår/stikksår Rifter har: Hudavskrap og blødning inntil sårkanten Uregelmessige (ikke skarpkantete) Tversgående broer av bindevev, kar og nerver i dypet av riften (Fravær av skjærelinjer i underliggende ben) 21

22 I huden fortil på øvre del av venstre legg er det en rekke uskarpt avgrensede opptil x cm store rødbrune misfargninger svarende til ferske blodutredelser, samt flere uregelmessig formede opp til x cm store hudavskrapninger hvor huden dels er rullet opp i overkant Foto: Nordrum

23 Brush Abrasions (Flateformede avskrap) I huden på venstre side av kroppen, fra hoftekammen til skulderen i en bredde på opptil 12 cm, er det en rødlig misfargning av huden med omfattende overfladisk hudavskrapning. Tilsvarende forandring er tilstede på strekkesiden av venstre overarm. Kilde:

24 I huden på venstre kinn fra indre øyevinkel og ned til kjeveranden, og fra 5 cm bakenfor venstre munnvik helt til øret, er det et uskarpt avgrensbart område med varierende intens gul, grønn og blå misfarging av huden. Forandringene er forenlig med stump vold. Forandringene er flere døgn gamle. Oppkomstmekanismene kan være svært forskjellige. (treffsted/kraft?) Foto: Nordrum

25 På strekkesiden av venstre overarm er det en uskarpt avgrenset avlang svak rødlig misfargning av huden med med sentrum x cm overfor albuespissen. Misfargningen største lengde er x cm på tvers av armens lengderetning (Kraft?/årsak?) Foto: Nordrum 25

26 I pannen, med sentrum x cm til venstre for midtlinjen, er det et tilnærmet rektangulært område med største tverrmål 2 cm med en rekke rødlige 1-2 mm store misfarginger. Disse har en regelmessig innbyrdes avstand (Kraft?/årsak?) Foto: Nordrum 26

27 27 Foto: Nordrum

28 Avtrykk av sko? På er det en rødfiolett misfargning av huden med uskarp avgrensning. Deler av misfargningen har et rutemønster med sider som måler fra x til x cm. (Kraft?/årsak?/er det et skomerke (presisjon)?) Kilde:

29 Bittmerke? På er det en oval rødblå misfaring i huden med største tverrmål x cm. Misfargingen er ujevn i fargen. Den har to motstående blåfiolette forandringer formet som antydede buede linjer. Forandringene kan passe med et bitmerke.. (Er det et bittmerke? Reproduserbarhet - identitet?) Kilde:

30 Stempelavskrap (Imprint Abrasions) I huden på xxxx det en sirkelformet rødfiolett misfargning med hudavskrapning med diameter x cm. Bredden på sirkelen er x mm Kilde:

31 Knusningssår I huden på issen er det en 30 mm rift med ujevne kanter med 1 mm brem med hudavskraping. Riften forløper skrått bakover til høyre 45 grader på midtlinjen. Sentrum av riften er 2 cm til høyre for midtlinjen og 10 cm bakenfor høyre øvre øyebryn. Foto: Nordrum 31

32 I hodehuden. Er det en 4 cm lang rift med uregelmessige kanter som spriker 0,4 cm. Huden på kanten av riften viser avskrap i en bredde på 0,1 til 0,4 cm. Nede i riften er det vevsbroer og hår. Foto: Nordrum

33 Hammer Blows Kilde:

34 Kilde: Saukko P, Knight B. Knight s forensic pathology Tram-line bruises Kilde:

35 Foto: Nordrum

36 Skarp vold Skarpkantende skader Stikksår: Hudlesjonen (og lesjoner i indre organer) karakterisert av skarpe jevne kanter (unntak: sløvt redskap) Skjæresår: Hudlesjonen ofte bredest og dypest på midten, og spisser og grunnere mot endene (Huggsår: Skarpe kanter, ofte med smal brem med hudavskrapning, ofte dype, og med brudd i nærliggende knokler) (Risp: Overfladisk skarpkantet) 36

37 Kilde: Kilde: Spitz WU ed.: Spitz and Fisher s Medicolegal Investigation of Death. Charles C Thomas Publisher 2006

38 Stikksår ved kniv Formen på såret avhenger av: Knivbladets lengde, bredde, tykkelse En- eller toegget Avsmalning av bladet Ryggens utseende (sagtakket eller lign.) Knivskjeftets utseende Enhver fordypning eller hakk i bladet Bladets og knivspissens skarphet 38

39 Beskrivelse av stikksåret kan si noe om: Bladets størrelse (obs strekk i huden) Typen våpen (kniv/stillett) Bladets form Bevegelse av kniven i såret Dybden av lesjonen (obs kompresjon) Stikkretningen Anvendt kraft Obs kombinasjon stikk-skjæresår 39

40 Dybden av stikksåret Kan si noe om lengden av knivbladet Obs.: Lengden av stikk-kanalen kan være både lengre og kortere enn knivbladet

41 Stikkretningen Kan kun si noe om stikk-kanalens retning relativt til kroppens anatomiske utgangsstilling NB: Huden og indre organers topografiske relasjoner er avhengig av kroppsstilling og pustefase. Underminering av en av sårkantene dersom kniven ikke føres inn i rett vinkel i forhold til hudoverflaten.

42 Skjæresår Såret i huden lengre enn dybden skjæresår (incised wound) Dybden større enn lengde på såret i huden - stikksår (stab)

43 Anvendt kraft avhenger av: Motstand mot gjennombrudd (penetrasjon): Ben/brusk > hud > bløtvev Skarp knivspissen - moderat kraft gjennom hud Hastigheten det stikkende redskapen føres med Spent hud perforeres lettere enn slapp hud som gir etter

44 Årsaker til stump og skarp vold Ulykker: Veitrafikkulykker, fall etc Selvdrap: Skjæresår på håndledd og hals, prøveskjær, klærne brettes gjerne til siden før skaden påføres. Drap: Affekt. Multiple skader 44

45 Avvergeskader Sees typisk på underarmer og hender Ved stump vold hudavskrap, blåmerker, brudd av fingre/håndrot Ved skarp vold skjæreskader på hendene

46 I huden på brystet 5 cm nedenfor venstre brystvorte og 3 cm til venstre for kroppens midtlinje sees sentrum av en 2 cm lang skarpkantet skade (lesjon) som spriker 0,5 cm. Lesjonen største lengde er vinkelrett på kroppens lengderetning. Begge ender er spisse. Foto: Nordrum

47 Kilde:

48 Foto: Nordrum

49 49 Sjøset drapet

50 50

51 Langer s linjer Lesjon er skarpkantet, spiss i begge ender, 60 mm lang og spriker 5 mm. 10 mm ovenfor nedre ende er det i høyre kant et 3 mm skarpkantet hakk hvor spissen vender nedover. Det er ingen vevsbroer i dybden. Dybden av såret er.. 51

52 52 Forfra og bakover, 45 grader oppover.

53 53, og rett bakover.

54

55