Obduksjon. Forberedelse, gjennomføring og tilbakemelding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Obduksjon. Forberedelse, gjennomføring og tilbakemelding"

Transkript

1 1 Obduksjon Forberedelse, gjennomføring og tilbakemelding Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital Kurs TH : Obduksjon, dødsårsaker og ikke neoplastisk neuropatologi Trondheim Februar 2010

2 2 Foto: Harm-Gerd Blaas NTNU

3 3 Hvorfor obdusere? Kartlegge dødsårsaken Kartlegge andre forhold av betydning Kvalitetssikre diagnostikk og behandling Undervisning og forskning Korrektiv til dødsårsaksstatistikken

4 4 Stillebilde fra obduksjonsfilm (Nordrum/Eide)

5 5 Disposisjon 1. Læremidler 2. Forberedelse 3. Utvendig undersøkelse 4. Dødstidspunkt og postmortale forandringer 5. Inspeksjon og uttak. Organundersøkelse. Mål, vekt og snittuttak. Hjerte. 6. Demonstrasjon og rapportering

6 6 Læremidler

7 Ledsagende kompendium er tilgjengelig 7 Læremidler - film

8 30 april Læremidler Bøker

9 9 Læremidler Bøker

10 10 Læremidler - Bøker

11 11

12 12

13 13 Turku 1996

14 14 Læremidler - Steder Tor J. Eide Mike Kearney Nordlys 1990

15 15 Læremidler - Steder Charles S. Hirsch NYC Office of Chief Medical Examiner - Manhattan 2005

16 16 Læremidler - Kurs Sheffield 1988 Norge Obduksjon, dødsårsaker og ikke-neoplastisk neuropatologi (kurs holdt 1986, 1992, 1997 og 2010) Rettsmedisin for patologer 2010 (hvert 3. år) Utland The Sheffield Short Course on the Autopsy (årlig siden 1987) AFIP s Basic Forensic Pathology (hver høst)

17 17 Forberedelse

18 18 Foreberedelse 1. Opplæring av erfaren patolog bevarer en referansestandard. Fagansvarlig overlege? 2. Gjennomgang av rekvisisjon og klinisk journal sammen med superviserende overlege foran hver obduksjon (Standard prosedyre? Spesialtilpassing? Tilleggundersøkelse?) Problemstillingen gir strategien. Du må vite hva du skal se etter! Har du sett på relevante bilder? 3. Problemstillinger: a) Død på sykehus med entydig problemstilling, komplekst sykdomsbilde eller mulig komplikasjon til medisinsk prosedyre. b) Død utenfor sykehus som ikke blir rettslig obduksjon. c) Rettslige obduksjoner. 4. Målet er å sikre god kvalitet!

19 19

20 20 Utvendig undersøkelse

21 21 Kilde: Saukko P, Knight B. Knight s forensic pathology

22 22 Kilde: Saukko P, Knight B. Knight s forensic pathology

23 23 Kilde:

24 24 Datering av blåmerker Fargen endrer seg med tiden: blåfiolett blåbrun brungrønn grønn gul Gul farge tyder på at lesjonen er eldre enn 18 timer gammel. Makrofager med jernpigment sees først etter 2 døgn. Umulig å si om en blødning er ferskere enn 24 timer.

25 25 Fortil på øvre del av venstre legg er det en rekke uskarpt avgrensede opptil x cm store rødbrune misfargninger i huden svarende til ferske støtmerker, samt flere uregelmessig formede opp til x cm store hudavskrapninger hvor huden dels er rullet opp i overkant Foto: Nordrum

26 26 Foto: Nordrum

27 27 Forskjellen mellom sykehusobduksjon og rettslig obduksjon? To sider av samme sak. For å være en god rettspatolog må du kunne din patologi

28 28 Dødstidspunkt og postmortale forandringer

29 29 Kilde: Rognum TO (red). Lærebok i rettsmedisin

30 30 Tidlige postmortale forandringer Dødsflekker (postmortal hypostase, livores): Kommer vanligvis etter 0,5 til 2 timer Fiksert etter timer Dødsstivhet (rigor mortis): Kommer vanligvis 2-5 timer etter døden Maksimal timer etter døden Forsvinner gradvis etter 1 3 døgn Avkjøling (algor mortis): Romtemperatur etter ca. 1 døgn

31 31 Når inntrådte døden? Obs.: Tommelfingerregel!! Dersom kroppen varm og myk: mindre enn 3 timer siden Dersom kroppen varm og stiv: Dersom kroppen kald og stiv: Dersom kroppen kald og myk: 3 til 8 timer siden 8 til 36 timer siden over 36 timer siden

32 32 Døden inntrådte med 95 % sannsynlighet (eller i 95 av 100 tilfelle) for 7,5 12,5 timer (10 ± 2,5 t) forut for måletidspunktet Kilde: Henssge C et al: The estimation of the time since death in the early postmortem period. Arnold 2002.

33 33 Kalium (og hypoxantin) konsentrasjonen i øyevæske øker med postmortalt intervall. Den prediktive verdi er for svak til at konsentrasjonene kan brukes i enkelttilfelle til å fastslå dødstidspunktet med rimelig grad av sikkerhet Kilde: Lange Thomsen J (red): Nordisk lærebog i rettsmedicin. FADL 2008 Etter Madea et al. References for determining the time of death by potassium in vitrous humor. Forensic Sci Int. 1989; 40:

34 34 Inspeksjon og uttak Organundersøkelse Mål og vekt

35 35 = Morbid obesity Dersom 184 cm og: 65 kg = BMI kg = BMI kg = BMI 29, kg = BMI kg = BMI 38, kg = BMI 41,35

36 36 Hva må vi ta stilling til i vår obduksjonspraksis? 1. Hvordan vi skal ta ut organene og hvordan vi skal undersøke de? Skal vi undersøke alle? 2. Hvilke organer skal vi veie, hvordan og hvorfor? 3. Hvilke organer skal vi ta snitt fra, hvorledes og med hvilket formål?

37 37 Inspeksjon og uttak av organer 1. Før uttak: Inspeksjon. NB: Patologen begynner ikke arbeidet først når organblokka ligger på bordet. 2. Organene tas ut enten i en blokk (ad modum Letulle) eller i to blokker (hals/bryst og buk). NB: Det anbefales ikke å ta ut organene enkeltvis (ad modum Virchow) 3. Før blokkuttak anbefales: a)tarmene eksamineres in situ og tas ut. Skal de klippes opp? b) Testis tas ut via inguinalkanalen og undersøkes. Brystkjertlene skjæres i skiver fra innsiden. c) Hjertet kan med fordel inspiseres in situ før det tas ut. d) Hvordan er lungene tegn til emfysem?

38 38 Stillebilde fra obduksjonsfilm (Nordrum/Eide)

39 39 Stillebilde fra obduksjonsfilm (Nordrum/Eide)

40 40 Stillebilde fra obduksjonsfilm (Nordrum/Eide)

41 41 Hvilke organer skal vi undersøke? 1. Skal vi undersøke parathyroidea? Hva med hypofysen? Hva med femurmarg? Skal tarmene klippes opp? Klipper dere opp gallegangen? 2. Svar: Standard i Norge er vel at de tre førstenevnte organene ikke undersøkes med mindre sykehistorien tilsier det, eller at inspeksjon av tarm tilsier videre undersøkelse.

42 42 Om hjerte Dødsfall grunnet hjerte-kar sykdommer Dødsårsaker dødsfall hjerte/kar (46,3 % av alle dødsfall) Dødsårsaker dødsfall hjerte/kar (34,8 % av alle dødsfall) 2007 Ca er hjernekarsykdommer eller hjerneslag Nesten 4000 er annen hjertesykdom kode I30-I52 (Ikke iskemisk hjertesykdom)

43 43 Hjerte 1. Koronararteriene: a) Inspiser ostiene (normale avganger/forløp) b) Skjær karene på tvers (maks 5 mm tykke skiver) c) vurder stenosegrad (<1 mm lumen = signifikant stenose), se etter trombe/blødning i plakk og intramurale forløp. 2. Se for øvrig etter: trombe i auriklene, dilatasjon av venstre atrium, forandringer i fremre og bakre papillemuskel, om formen ovale er lukket. 3. Mål og vekt?: Aktuelle: a) hjertevekt b) omkrets av klaffer c) tykkelse av venstre ventrikkelvegg d) vekt av høyre og venstre ventrikkel.

44 44 Hjertevekter og mål 1. Hjertevekt: Hva er normalt?: a) 0,5 % av kroppsvekten? b) 300 g for menn, og 250 g for kvinner? c) Hjertevekten er en funksjon av bl.a. kjønn, høyde og vekt: Tabell i Finkbeiner: Mann 180 cm = 340 ± 40 g. Kvinne 180 cm = 300 ± 30 g 2. Tykkelse av venstre ventrikkelvegg: Er en funksjon av om hjertet har stoppet i systolen eller diastolen. Uegnet mål! 3. Høyre ventrikkel hypertrofi (hvv)? Fjern fettvev. Venstre ventrikkel (vv) inkluderer septum, mens høyre (hv) ikke gjør det. Dersom forholdet vv/hv er < 2/1 så er det tegn på hvv. (Foulton 1952)

45 45 Hjertevekt og mål

46 46 Hjertevekt

47 47 Forensic Sci Int Inklusjon: 684 rettslig obduksjoner som døde av skader med overlevelse < 1 time Ekskludert: De med makroskopiske og histologiske tegn til sykdom??????: De sier ikke noe om tidligere sykehistorie Resultat: Hjertevekt korrelerer positivt med BMI, alder, og hos menn med høyde

48 48

49 49 Anomal koronararterie

50 50 97% 89% 84% 84% 75% 50%

51 51 Patologi i hjertets ledningssystem AV-knutetumor Fibromuskulær dysplasi Foto: Nordrum

52 52 Myokarditt Lymfocytter + myocyte nekrose/degenerasjon Kilde:

53 53 Commotio cordis Kilde: Link MS et al. An experimental model of sudden death due to low-energy chest-wall impact (commotio cordis). N Engl J Med 1998; 338:

54 54 Organvekter Hvilke organer skal vi veie, hvordan og hvorfor? 1. Hvilke? Hjerne, thyroidea, hjerte, lunger, lever, milt og nyrer. 2. Hvordan? Hjerte veies etter oppklipping slik at det er tomt for blod. Lungene veies samlet eller hver for seg etter at hovedbronkiene er klippet i fra. 3. Hvorfor? Påvise sykdom (lungeødem, pneumoni, hjertehypertrofi etc). Referansemateriale.

55 55 Snittuttak (1/2) Hvilke organer skal vi ta snitt fra, hvorledes og med hvilket formål? 1. Royal College of Pathologists:.. from all major organs 2. Min erfaring: Hjerte, lunger, lever og nyrer pluss organer med oppgitt sykdom og/eller makroskopiske forandringer 3. Hvorledes? For eksempel fra ventrikkel septum: i frontalplanet, horisontalplanet eller sigittalplanet (obs kardiomyopati)?

56 56 Snittuttak (2/2) 4. Hvorfor? Stadfeste, dokumentere og tidfeste/presisere sykdom. Opplæring (referanseramme). 5. Hvor mange? Fra fire store lungelapper, et fra høyre ventrikkel og tre fra venstre ventrikkel merket, et fra lever, et fra hvert nyre? Skal den uerfarne i tillegg ta snitt fra thyroidea, milt, pankreas og binyre? Har man et program for biobanking? 5. Hvem skal skjære til/ legge vevet i blokker? Teknikeren eller obdusenten, eller skal man legge direkte i briketten?

57 57 Formalinfiksering og spesialundersøkelser (1/2) 1. Fiksere lungene? Perfusjonsfiksering ved emfysem og pneumokonioser? 2. Fiksere hjernen? Til obdusenten eller neuropatologen? Ved hvilke problemstillinger? 3. Fiksere hjerte? For uttak av hjertets ledningssystem. Ved koronarbypass kirurgi eller stenting etc. For bedre skjære Koronararteriene?

58 58 Formalinfiksering og spesialundersøkelser (2/2) 4. Pneumothorax? To metoder med kniv eller 50 kubikk sprøyte 5: Sjekk låvene ved tromboemboli til lungene? 6: Angiografi av koronararteriene?

59 59 Demonstrasjon, rapportering og dokumentasjon

60 60 Demonstrasjon 1. Gjennomgå funnene først med superviserende overlege 2. Skriv opp foreløpige dødsårsaker på tavla, og alle bifunn 3. Legg frem de viktigste organene 4. La kliniker fortelle sykehistorien 5. Demonstrer det viktigste først bifunn til slutt.

61 61 Foto: Nordrum

62 62 Foto: Nordrum

63 63 Foto: Nordrum

64 64 Dokumentasjon Nitrobluetetrazolium-behandling (NBT) Foto: Alfsen

65 65 Dokumentasjon Foto: Alfsen

66 66 A & D Underwood JCE, Cross SS. General and Systematic Pathology. Churchill Livingstone 2004

67 67 Denne sendes også til Dødsårsaksregisteret

68 68 Skal vi ha ett prosedyredokument om hvordan man utfører obduksjon og om hvordan opplæringen er? Hva har vi i dag? Eller skal vi bare ha muntlige tradisjoner og gammel sedvane?

69 69

70 70 Karene skjæres på tvers i tynne skiver. Fridissikeres, monteres på isopor, og dekalsinere?

71 71

72 72

73 73 Mange takk The Vitruvian Man by Leonardo da Vinci 1492

Prinsipper for oppsett av årsaker til død

Prinsipper for oppsett av årsaker til død 1 Prinsipper for oppsett av årsaker til død Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avdeling for patologi og medisinsk genetikk,

Detaljer

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak

Detaljer

Rettsmedisin før sykehuspraksis

Rettsmedisin før sykehuspraksis Rettsmedisin før sykehuspraksis Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Studieprogramleder profesjonsstudiet i medisin og professor i rettsmedisin, Det medisinsk fakultet, NTNU Overlege i patologi, Avdeling for patologi

Detaljer

Makrobeskjæring. Lisa Yuen Løvold og Linn Buer

Makrobeskjæring. Lisa Yuen Løvold og Linn Buer Makrobeskjæring Lisa Yuen Løvold og Linn Buer Prosessen for vevet Mottak, registrering og fiksering Diktering etter utarbeidede maler Beskrivelse og fotodokumentasjon Etterbehandling av vev (fett /decalsinering/etterfiksering)

Detaljer

Emne 5: Stump og skarp vold

Emne 5: Stump og skarp vold Emne 5: Stump og skarp vold Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Professor i rettsmedisin, Instituttgruppe for patologi, anatomi og rettsmedisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU

Detaljer

Fremføring av histologiske preparater

Fremføring av histologiske preparater Fremføring av histologiske preparater Preparatene ankommer histologisk seksjon med ferdig utfylt remisse Disse registreres i laboratoriets datasystem. Hver remisse får et unikt nummer som følger preparatet.

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Oppgavedeling mellom bioingeniør og patolog i OUS. Linn Buer Bioingeniør- patologiassistent OUS-Ullevål 16. September 2014

Oppgavedeling mellom bioingeniør og patolog i OUS. Linn Buer Bioingeniør- patologiassistent OUS-Ullevål 16. September 2014 Oppgavedeling mellom bioingeniør og patolog i OUS Linn Buer Bioingeniør- patologiassistent OUS-Ullevål 16. September 2014 Patologi mer enn du tror Det nærmer seg påske og du ser påskekrim. Eller Det tredje

Detaljer

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN KAPITTEL 5 OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN En orientering til helsepersonell Åshild Vege og Roger Bjugn Innledning Denne orienteringen er laget for at helsepersonell som kommer i kontakt med foreldre/pårørende

Detaljer

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132 Appendiks 1-4 til Per Ove Hagestuen, Steinar Aase. Organisering og nytteverdi av obduksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 152-4. Dette appendikset er et tillegg til artlen og er bearbeidet redaksjonelt

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre, Lysebu, 7. november Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Åshild Vege Avdeling for rettspatologi

Detaljer

Feildiagnoser, pasientskader og sykehusdødsfall

Feildiagnoser, pasientskader og sykehusdødsfall Feildiagnoser, pasientskader og sykehusdødsfall IIAB Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Studieprogramleder og professor i rettsmedisin, DMF, NTNU Overlege i patologi, St. Olavs Hospital Våren 2016 Foto: Nordrum

Detaljer

Historie, obduksjonsfrekvenser og (betydning)

Historie, obduksjonsfrekvenser og (betydning) 1 Historie, obduksjonsfrekvenser og (betydning) Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU Avdeling for patologi og medisinsk

Detaljer

Emne 1: Rettsmedisin introduksjon

Emne 1: Rettsmedisin introduksjon Justitia (av Nicolas Meyer, ca 1885-1910) Emne 1: Rettsmedisin introduksjon Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Professor i rettsmedisin, Instituttgruppe for anatomi, patologi og rettsmedisin, Institutt for laboratoriemedisin,

Detaljer

Emne 3: Legens rolle ved dødsfall

Emne 3: Legens rolle ved dødsfall Emne 3: Legens rolle ved dødsfall Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Professor i rettsmedisin, Instituttgruppe for anatomi, patologi og rettsmedisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer,

Detaljer

Klinisk versus rettsmedisinsk obduksjon når er dette aktuelt? Åshild Vege prof dr med UiO/FHI

Klinisk versus rettsmedisinsk obduksjon når er dette aktuelt? Åshild Vege prof dr med UiO/FHI Klinisk versus rettsmedisinsk obduksjon når er dette aktuelt? Åshild Vege prof dr med UiO/FHI Medisinsk obduksjon versus rettsmedisinsk obduksjon Hva sier loven? Lov av 9. februar 1973 om transplantasjon,

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Christian Lycke Ellingsen

Christian Lycke Ellingsen Christian Lycke Ellingsen Pårørende har en selvfølgelig rett til informasjon før og etter obduksjon Hvordan de pårørende møtes er en svært viktig (men ofte neglisjert) del av sykehusets ansikt utad Kan

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Ingvild Koren Lobmaier Overlege avd. for Patologi OUS

UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Ingvild Koren Lobmaier Overlege avd. for Patologi OUS DEKALSINERING UTFORDRINGER OG MULIGHETER 1 Ingvild Koren Lobmaier Overlege avd. for Patologi OUS UTREDNING AV PASIENTER HVA GJØR PATOLOGEN Ved spørsmål og kreft eller annen sykdom hos pasienter kan man

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014 Hjerte- og karregisteret Appendiks Dødsårsaker 2014 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3 Avdeling for helseregistre 12. desember 2015 Tittel: Hjerte- og karregisteret Appendiks - Dødsårsaker

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING

Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Skjåk Nordrum sin uoffisielle oppsumering av læringsmålene. Helsepersonelloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html

Skjåk Nordrum sin uoffisielle oppsumering av læringsmålene. Helsepersonelloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html Rettsmedisin Lærebok i rettsmedisin, Torleiv Ole Rognum. Skjåk Nordrum sin uoffisielle oppsumering av læringsmålene 1. Studenten skal ha oversikt over til den formelle og somatiske rettsmedisin 2. Studenten

Detaljer

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7005 TRONDHEIM P 0036-04 13.02.2004 Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim OBDUKSJONSRAPPORT

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

KURS I EKKOKARDIOGRAFI

KURS I EKKOKARDIOGRAFI KURS I EKKOKARDIOGRAFI kurs nr. O-24197 torsdag 4. mars 2009 Medfødte hjertefeil AXIOM 1 The child is not a little man AXIOM 2 The neonate is not a little child SPESIELLE FORHOLD VED PEDIATRISK KARDIOLOGISK

Detaljer

Forskning fra registre hvorfor er det viktig?

Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Kvalitetsregisterkonferansen 2012 Bergen 19 20. april Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Stein Emil Vollset Folkehelseinstituttet Universitetet i Bergen vollset registerforskning kvalitetsregisterkonferansen

Detaljer

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover

Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover Dødsårsaksregisteret (DÅR) I dag og planer fremover T o r M o l d e n, P r o s j e k t l e d e r D ø d s å r s a k s r e g i s t e r e t Lysebu 7. november 2011 Tor Molden, Prosjektleder Dødsårsaksregisteret

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Kasus 1. Hemoptyse fra primo januar Blodmengde ca 1 dl per blødningsepisode, men avtagende Opprettholder planen med bronkoskopi om noen dager

Kasus 1. Hemoptyse fra primo januar Blodmengde ca 1 dl per blødningsepisode, men avtagende Opprettholder planen med bronkoskopi om noen dager Det ligger mye læring i teknisk krevende, vellykkede kasus, men det kan ligge vel så mye læring i komplikasjoner. Vi skal med dette legge frem 3 tilfeller av Stenter til besvær Eric, Rune, Geir og Ulrik

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Kurs i spesialistudanningen i patologi. DNPs Årsmøte 2013 Hege Aase Sætran Fagutvalget DNP

Kurs i spesialistudanningen i patologi. DNPs Årsmøte 2013 Hege Aase Sætran Fagutvalget DNP Kurs i spesialistudanningen i patologi DNPs Årsmøte 2013 Hege Aase Sætran Fagutvalget DNP Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009

Detaljer

Skuddplassering i rådyr.

Skuddplassering i rådyr. Skuddplassering i rådyr. Et godt skudd forutsetter at kula treffer der den skal. Det krever at du er i stand til å treffe der du sikter. Det kan du lære mer om på sidene som omhandler øvelsesskyting. Men

Detaljer

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5

Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud 2, Mona- Elisabeth Revheim 2, Bjørn Alfsen 3, Jan Fjeld 2, David Russell 4,5 Deteksjon av plakk i hjertets kransarterier med FDG-PET hvor EKG signaler registreres i inspirasjon og senere benyttes ved oppbygging av bildevolum: Et pasient-eksempel Arne Skretting 1, Kjersti Johnsrud

Detaljer

Bløtvevssarkomer. Bløtvev. Fettvev. Muskulatur Heterogen gruppe - mer enn 50 ulike grupper

Bløtvevssarkomer. Bløtvev. Fettvev. Muskulatur Heterogen gruppe - mer enn 50 ulike grupper Pattedyr er satt sammen av kun fire grunnleggende vevstyper Bløtvevssarkomer Årsmøte i Histoteknikerforeningen 2013 Ingvild Lobmaier, lege Avd. for patologi, OUS epitelialt vev muskelvev bindevev nervevev

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Oppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD

Oppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD Side 17 av 32 Oppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD Del 1: I en minneverdig scene fra TV-serien Grey s anatomy, kommer det inn en ulykke der to pasienter er spiddet gjennom thorax av samme jernstang. Når pasientene

Detaljer

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært

Detaljer

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor? Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen Høgskolen i Bergen, Norge Hvem er vi? 1 Pedagoger med en aktuell kompetanse innen opplæring og (re)habilitering av mennesker med synsvansker. 2 Kvalifisert

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Transplantasjonskoordinator-tjenesten Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Käthe Meyer Stein Foss Per Arne Bakkan Morten Budal Urs Christen Ingebjørg Kvangarsnes Hva/hvem er en organdonor? en person med

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Formål med Laboratoriemappen

Formål med Laboratoriemappen Formål med Laboratoriemappen Laboratoriemappen inneholder definisjoner, algoritmer og prosedyrer som inngår i implementering av HPV-test i primærscreening. Formålet med mappen er å sørge for at laboratoriene

Detaljer

PÅSKEEGG NR. 1. Anca Naas, Avdeling for Patologi, Sykehuset i Vestfold

PÅSKEEGG NR. 1. Anca Naas, Avdeling for Patologi, Sykehuset i Vestfold PÅSKEEGG NR. 1 Anca Naas, Avdeling for Patologi, Sykehuset i Vestfold Sykehistorie! 45 år gammel kvinne oppsøker lege grunnet en palpabel kul i høyre bryst.! Klinisk us: relativ fast, glippende kul.! Røntgen

Detaljer

Støping og sni+ng Teori og praksis med fokus på kvalitetssikring

Støping og sni+ng Teori og praksis med fokus på kvalitetssikring Histoteknikerforeningen 20/3-15 Støping og sni+ng Teori og praksis med fokus på kvalitetssikring Berit W. Revå Kvalitetskoordinator Patologiavdelingen Sykehuset I VesHold HF Kinesisk ordspråk: Fortell

Detaljer

Forskrift om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.

Forskrift om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Forskrift om dødsdefinisjonen i relasjon til lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Rundskriv I-39/97 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets sykehus Statens helsetilsyn

Detaljer

Vår ref. 2013/180 Deres ref. Dato:

Vår ref. 2013/180 Deres ref. Dato: Forsker Inger Lise Bogen Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling Folkehelseinstituttet Vår ref. 2013/180 Deres ref. Dato: 8.1.2014 Studier av heroinmetabolisme i humant vev. Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Informasjon fra Ergospir

Informasjon fra Ergospir Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Emne 6: Asfyksi, kvelning og drukning

Emne 6: Asfyksi, kvelning og drukning Emne 6: Asfyksi, kvelning og drukning Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Professor i rettsmedisin, Instituttgruppe for patologi, anatomi og rettsmedisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer,

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Hjertesvikt - røntgenfunn

Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

vivatap Pilotforsøk Hensikt 12 psoriasispasienter 2 puljer á 6 pasienter

vivatap Pilotforsøk Hensikt 12 psoriasispasienter 2 puljer á 6 pasienter Hensikt 12 psoriasispasienter 2 puljer á 6 pasienter Forsøkets hensikt er å bekrefte/avkrefte om vivatap har en lindrende effekt på psoriasis. Forsøket Forsøkspersonene skulle kun gjøre én endring i hverdagen

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom?

Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom? Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom? Nina Øyen Senter for medisinsk gene?kk og molekylærmedisin, Haukeland universitetssykehus & Ins?tuE for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Detaljer

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse 25-Leken: Kropp og helse Instruksjoner: Skriv ut sidene og laminer dem. Fasit til spørsmålene står på denne siden. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

SObduaksjon n hetens øyeblikk Per Magnus Riseng Mari Vold 42

SObduaksjon n hetens øyeblikk Per Magnus Riseng Mari Vold 42 VViten Reportasje Dødsårsak Sannhetens øyeblikk I århundrer har de døde lært de levende om kropp og sykdom. Nå obduseres færre enn noen gang i Norge. Tekst Per Magnus Riseng Foto Mari Vold 42 a-magasinet

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Oppgavedeling - patologi

Oppgavedeling - patologi Oppgavedeling - patologi Kan bioingeniører utføre makroskopiske undersøkelser med samme kvalitet og lavere kostnad enn leger? Liza Lyng* prosjektleder, Andreas Asheim**, Harald Aarset*, Vidar Halsteinli**,

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2010

DNP Oversikt over forskning i 2010 DNP Oversikt over forskning i Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere av

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer