Ski kommune. Årsmelding Grønt regnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ski kommune. Årsmelding 2013. Grønt regnskap"

Transkript

1 Ski kommune Årsmelding 2013 Grønt regnskap

2 Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI Telefon: Redaktør: Maja Dinéh Sørheim, klima- og miljøvernrådgiver Layout: Øivind Sørensen, Ski kommune Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet Takk til alle som har bidratt til Grønt regnskap! Forsidefoto: Foss i Gaupestinmarka. Foto: Stein Kristian Martinsen. Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune så fremt ikke annet er angitt.

3 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1 Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2 Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3 Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4 Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. Ski kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt og har omlag 50 tiltak som skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra Ski-samfunnet og fra kommunale virksomheter. Flere av tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens en del er nye. Grønt regnskap vil være et verktøy for å se utviklingen, og dermed hvor det er viktig å iverksette tiltak. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden SKI KOMMUNE BÆREKRAFTIG UTVIKLING I SKI HANDLINGSPLAN E Helland Nilsen Ski, 21. mars 2014 Audun Fiskvik rådmann

4 Innhold Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Kommuneplanen Blir miljøtilstanden bedre? 9 Klima og energi 9 Klimagassutslipp i Ski-samfunnet 9 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet 10 Energiforbruk i Ski-samfunnet 10 Energiforbruk i kommunale bygg 11 Forbruk, avfall og gjenvinning 12 Husholdningsavfall 14 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg 14 Miljøvennlige innkjøp 16 Vannforbruk i kommunale bygg 16 Naturmangfold og friluftsliv 17 Biologisk mangfold 17 Fremmede invaderende arter 18 Friluftsliv, vil og fiske 19 Motorferdsel i utmark 24 Stell pent med kommuneskogene 25 Ski kommune som skogeier 25 Miljøvennlig drift av kommuneskogen 26 Ulovlig dumpet søppel i skogene 27 Landbruk, jordvern og LNF-områder 28 Landbruk og vannmiljø 28 Miljøplaner 29 Kulturlandskapstiltak 29 Økologisk jordbruk 30 Jordvern 30 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 31 Kulturminner og kulturmiljø 32 Rene vassdrag 34 Vannkvalitet i vassdragene 34 Utslipp fra spredte avløp 38 Forurensning og forsøpling 40 Nedgravde oljetanker 40 Forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 41 Veisalting 42 Miljøarbeid i skolene og barnehagene 43 Miljøsertifisering 43 Miljøinformasjonsloven 44 Lokal Agenda 21-forumet 45 Ski kommunes miljøvernpris 45 4

5 Sammendrag Kommunen fortsetter å følge opp tiltakene i Klima- og energiplanen. Forbruk av energi til stasjonær bruk økte med 2,6 % fra 2012 til Årsaken er en økning av antall forbrukere/innbyggere og nye næringsbygg. Energiforbruk per innbygger går imidlertid noe ned. Dette har sin bakgrunn i bedre og mindre boliger, samt mer effektive husholdningsmaskiner og belysning. Ski kommune må likevel fortsette arbeidet med å redusere andelen strøm brukt til oppvarming. Klimautslippene fra kommunal bilpark ser ut til å ha gått noe ned fra året før. FolloRen IKS melder at gjennvinningsgraden for husholdningsavfall var 91 % i 2013, noe som er en overoppfylling av målet på 85 %. Likevel ser vi at avfallsmengden per person fortsetter å øke. Hver innbygger kastet 632 kg avfall, som er en økning på 32 kg fra året før og hele 113 kg mer enn i I kommunale bygg har sorteringen av avfall gått ned fra 37 % til 28 % i sykehjem og omsorgsboliger og fra 28 % til 19 % i barnehagene. I Ski rådhus har andelen derimot økt fra 47 % til 52 %. Samlet har sorteringen gått ned med to prosentpoeng, fra 26 % til 24 %. Miljøvennlig innkjøpsstrategi følges fortsatt opp. Ski kommune har i to år vært medlem av Grønt Punkt. I 2013 var 48 % av rammeavtaleleverandørene ordinære eller kontrollmedlemmer i Grønt Punkt. 14 % var ikke medlemmer, mens 38 % av rammeavtale-leverandørene ikke trenger å ha medlemskap i ordningen. 37 % av rammeavtale-leverandørene er miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, Emas eller ISO-sertifiserte). Papirforbruket i Ski rådhus gikk ned med 16 % fra 2012 til Vannforbruket er redusert med hele 47 % siden Etter en liten stagnasjon på begynnelsen av 2000-tallet, er forbruket nå i jevn nedgang. Kommunen har ikke registrert tap av biologisk mangfold i 2013 og fortsetter å følge opp arbeidet med forvaltning av naturtyper og arter etter naturmangfoldloven. Arbeidet med å bekjempe fremmede arter fortsetter. Arbeidet har vært konsentrert om kjempebjørnekjeks, men i 2013 ble enkelte lokaliteter med parkslirekne og kjempespringfrø også bekjempet. Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 2013 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av «friluftslivsanleggene», informasjon og guidede turer. 5

6 Hensynet til friluftslivet ble vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2013 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Fisken ble også ivaretatt i flere arealsaker, bl.a. ny Follobane, ny E18. Viltforvaltningen melder at 2013 stort sett var et normalår. For første gang siden 1800-tallet etablerte et ulvepar seg i Østmarka. Ynglingen våren 2013 fikk mye medieoppmerksomhet. Det er muligens noe lavere elgstamme enn tidligere. Dyrelivet ble ellers godt ivaretatt i alle arealsaker. Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Stenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Ulovlig motorferdsel i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen ble anmeldt i Fire søknader om dispensasjon ble behandlet og godkjent. Jordbruket har i 2013 bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 54 % av åkerarealet på omlag dekar overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. I Ski er det nå 20 fangdammer med en samlet vannflate på ca. 19 dekar. I de senere år er det etablert ca.31 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker og ca. 4,7 km med permanent grasdekke i dråger. Fangdammer og vegetasjonssoner har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Jordbruket i Ski har fortsatt langt igjen når det gjelder nasjonale mål om økologisk landbruk. Jordvern: I 2013 er det omdisponert betydelige arealer dyrka og dyrkbar mark til utbyggingsformål. Omdisponeringen knytter seg i hovedsak til regulering for grøntstruktur og samferdsel i forbindelse med E18. Arealplaner: I 2013 ble det gitt dispensasjon fra planog bygningsloven i 16 saker utenfor tettstedene. Kulturminnevern: I 2013 ble det registrert endringer på fire SEFRAK-registrerte bygg, hvorav tre var bolighus og én var garasje. Vannkvaliteten i øvre del av Langenvassdraget og innsjøen Langen har utviklet seg positivt. Også i Kråkstadelva er vannkvaliteten noe forbedret, men det er her fortsatt store utfordringer for å nå vedtatt mål. I de andre vassdragene ligger det også, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. med forurensning fra avløpsnettet i form av nok rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. I 2013 ble det mottatt 9 henvendelser vedrørende forsøpling og skrot på private eiendommer, hvor alle ble løst innen utgangen av året. Ulovlig dumpet søppel i utmarka i Ski er fortsatt et problem. Kommuneskogene måtte i løpet av året kjøre bort over to tonn med søppel. Ulovlig dumping av hageavfall fortsetter å bidra til spredning av fremmede arter i Ski. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare og kommunen har derfor tatt et aktivt grep for å kartlegge og få fjernet gamle tanker. 20 tanker ble i 2013 tatt ut av bruk. Det ble ikke rapportert inn noen lekkasjer fra nedgravde tanker. Veisaltingen av kommunale veier og idrettsanlegg er gått noe ned. 55 tonn ble brukt til å salte veier og 10 tonn brukt til å holde idrettsbanene myke. Én ny bedrift ble Miljøfyrtårnsertifisert i Ingen nye kommunale virksomheter ble miljøsertifisert i 2013, men Ski rådhus ble resertifisert som Miljøfyrtårn. Totalt er 50 % av kommunens virksomheter miljøsertifisert gjennom Miljøfyrtårn og Grønt flagg. Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider. Miljøkalenderen fokuserte på flotte steder for friluftsliv og naturmangfold i Ski. Miljøvernprisen for 2013 ble tildelt grunneierne i Gaupesteinmarka. Motto: Tenk stort, men feir de små seirer! 6

7 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Spesialrådgiveren for klima og miljø har så langt hatt det overordnede koordinerings- og pådriveransvaret for miljøarbeidet i kommunen, og hovedansvar for klima- og energiplanen, naturmangfold, fremmede arter, miljøsertifisering, miljøkommunikasjon og rapportering. Ski kommune er aktivt med i Follo-kommunenes to felles samarbeidsforum innen klima og miljø: Follo Klima- og energinettverk, og Follo Miljøverngruppe. Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si. (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Følgende virksomheter og enheter hadde i 2013 i tillegg et særlig ansvar for ulike miljørelaterte fagområder: Friluftsliv, vilt, fiske, miljøvennlig drift av kommuneskogene, kulturminner og kulturmiljø: Virksomhet Kultur og fritid/ Ski kommuneskoger Energiforbruk og avfallshåndtering i kommunale bygg: Virksomhet Eiendom Husholdningsavfall: FolloRen IKS Miljø i landbruket: Landbrukskontoret i Follo Arealdisponering og jordvern: Plan og Geodata Forurensning og forsøpling: Byggesak Vannkvalitet i vann og vassdrag: Kommunalteknikk Miljøstrategi for innkjøp: Økonomi og Fellestjenester/Innkjøp Mål og strategier for miljøarbeidet Mange edderkopper spinner flotte nett. Silken er seks ganger sterkere enn stål, og det sterkeste materialet man kjenner til. (Foto: Espen Skjøld). Kommuneplanen Ski kommune vedtok i juni 2011 ny kommuneplan. Planen har en rekke mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen som bygger opp under en miljømessig god utvikling i kommunen. Ski kommune ønsker at kommuneplanen bl.a. skal - Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring - Bygge på regionale mål og strategier for en bærekraftig hovedstadsregion Kommunens mål er at: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grøntstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. De konkrete miljømålene går fram i innledningen til hvert tema i kapittelet «Blir miljøtilstanden bedre?» Et klokt utbyggingsmønster og en god arealforvaltning er særlig viktig for å redusere klimagassutslipp, stanse tap av naturmangfold, friluftsområder, matjord, kulturminner og kulturmiljøer og redusere forurensning i vann og vassdrag. 7

8 Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø, Ski kommune 2012 Norske miljømål, Miljøverndepartementet 2011 Hovedplan for vann og avløp, Ski kommune, 2010 Klima- og energiplan for Ski kommune Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 2006, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 2006, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 2004 Kommunedelplan for vannmiljø, 2002 Kommunedelplan for områdene rundt nordre del av Langen, Hule eiker er en utvalgt naturtype, og blir i Ski tatt vare på gjennom aktiv skjøtsel og pleie.

9 Blir miljøtilstanden bedre? Nasjonalt strategisk mål Norge skal overoppfylle utslippsforpliktelsen sin med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå. I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Klima og energi Klimagassutslipp i Ski-samfunnet Mål i kommuneplanen: Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energiforbruk i kommunal virksomhet og i kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen Klima- og energiplanens lokale hovedmål rettet mot samfunn og innbyggere: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med 0,1 tonn pr person i perioden Menneskeskapte klimaendringer er en av vårt tids største miljøutfordringer, og Ski kommune vil bidra til å redusere klimagassutslipp med de virkemidlene kommunen rår over. Storparten av Ski kommunes klimagassutslipp kommer fra veitrafikk, dernest stasjonær forbrenning (oppvarming av bygg). Energiforbruket i kommunale bygg er 4,8 % lavere i 2013 sammenlignet med Statistisk Sentralbyrå (SSB) har frem til 2009 gitt ut tall på klimautslipp i kommunene, men har valgt å ikke videreføre dette før beregningsmetodene er forbedret. Nye tall er under utvikling og kan ventes tidligst i På nasjonalt nivå har utslipp fra Norge gått ned med 0,8 % fra 2011 til Olje- og gassutvinning og industri er fremdeles kilde til de største utslippene. Salget av elbiler økte med hele 229 % fra 2012 til 2013, og utgjorde 5,6 % av nybilsalget. Ytterligere resultater knyttet til tiltakene i Klima- og energiplanen omtales nærmere bl.a. under temaene energi, miljøsertifisering, avfall og gjenvinning. Ladeplasser for elbil utenfor Ski rådhus. 9

10 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet Grønt regnskap 2013 Mål: Ski kommune skal redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til noe ned fra året før. Med en estimert utslippsreduksjon på 13 % fra 2008 til 2013, gjenstår det fremdeles litt før målet er nådd. Samlet utslipp fra diesel og bensin ser ut til å ha gått CO2 -utslipp fra kommunale kjøretøyer CO 2 -utslipp (kg) Figuren viser samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste. Grunnlagstallene er hentet fra årsregnskapet og kan inneholde feilkilder fra 2008 og 2009 da artskonti var en samlebetegnelse for transport, og ikke separerte mellom bensin og diesel. Den kan også inneholde feilkilder i omregning fra bensinpriser til CO 2 -utslipp. Energiforbruk i Ski-samfunnet Energiforbruk Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune økte med 2,6 % fra 2012 til Året 2013 var ca. 1,5 % mildere enn foregående år, og 9 % mildere enn det som regnes som normalår (snitt av perioden ). Økningen i forbruk har sin bakgrunn i økning av antall forbrukere/innbyggere og nye næringsbygg. Ser man på energibruken i forhold til antall innbyggere, vil en se at energiforbruk per innbygger over tid har gått noe ned. Dette har sin årsak i bedre og mindre boliger, samt mer effektive husholdningsmaskiner og belysning. Elektrisitet er den dominerende energibærer til stasjonært forbruk i Ski kommune, og dekket i 2013 ca. 86 % av forbruket (økning på 1 % i forhold til 2012). Forbruk av ved/biobrensel har økt noe, dette har sammenheng med Follo Fjernvarme sin økte forbruk av pellets. Forbruk av fyringsolje og parafin er redusert, og er erstattet av varmepumper/elektrisitet. I Ski kommune brukes elektrisitet i meget stor grad til oppvarmingsformål, slik at variasjon i klimaet er med på å variere forbruket i stor grad. Dette er uheldig; elektrisitet er en meget edel vare som kan brukes til alle formål, og bør prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. Installering av varmepumper i boliger har økt mye de senere år, slik at hver fjerde bolig nå har varmepumpe. Dette har som nevnt redusert forbruket av parafin/fyringsolje og ved, men har samtidig medført økt elektrisitetsforbruk. Follo Fjernvarme leverte i ,7 GWh (millioner kwh) varme til sine kunder i Ski sentrum, Ski vest og Drømtorp-området. Follo Fjernvarme er storforbruker av trepellets og gass (propan), og står for det meste av gassforbruket i Ski kommune. Fremover vil pellets overta mesteparten av gassforbruket, slik at Follo Fjernvarme sine varmeleveranser i hovedsak vil være basert på rene, fornybare energikilder. Det bør være en prioritert oppgave i kommunen, ved informasjon og andre tiltak, å arbeide for redusert forbruk av elektrisitet til oppvarmingsformål, og heller øke andelen av andre fornybare energikilder. Ved, pellets og solvarme er gode alternativer. Varmepumper henter energi fra alternative fornybare energikilder, men øker elektrisitetsforbruket. 4 viktige momenter for mer effektiv energibruk kan kort summeres opp slik: Nye bygg bør bygges for meget lavt energibehov til drift og oppvarming. Det bør utarbeides gode løsninger for å redusere energibruk i eksisterende byggmasse. Energi til oppvarming og varmt tappevann bør komme fra lokale fornybare energikilder. Vi må arbeide med våre holdninger til energibruk, og bedre se konsekvensene av vår bruk. 10

11 Stasjonært energiforbruk i Ski kommune Ved og annet biobrensel Gass Fyringsolje og parafin Elektrisitet GWh 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, Årstall Figuren viser samlet stasjonært energiforbruk i Ski kommune for perioden fordelt på energikilder. (Andre energikilder enn el. for årene , er basert på SSBs nasjonale tall. Energistatistikk på kommunenivå er utgått). Stasjonært energiforbruk i Ski 5% 7% 2% Elektrisitet Fyringsolje og parafin Ved og annet biobrensel Gass 86% Figuren viser stasjonært energiforbruk for 2013 som kakediagram fordelt på energikilder. Her vises tydelig hvor dominerende bruken av elektrisitet er i kommunen, og andelen har økt med 1 % i forhold til året (Kilde: Harald Stokkeland, Follo Energi AS). 11

12 Energiforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil. Mål i klima- og energiplanen: Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 10 % innen Øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i forhold til 2007-nivå. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsaklig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo fjernvarme som i dag leverer bl.a. til kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Fjernvarmen ble i 2013 i hovedsak produsert av elektrisitet, pellets, propan og varmepumper. Fremover vil mye av propanbruken bli erstattet av pellets. Forbruket per kvadratmeter i 2013 var 0,6 % lavere enn året før. Sett i forhold til året 2007, som er utgangspunktet for klima- og energiplanens mål om 10 % reduksjon, er forbruket redusert med 6,7 %. Hensyntatt nye brønnparker ved Langhus barnehage, Siggerud skole og Siggerud barnehage, er faktisk reduksjon fra ,8 %. Nivået av fyringsolje er historisk lavt, mens andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Kommunestyret vedtok i 2009 at Oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO2-nøytral, bærekraftig bio-olje. Det er per tiden ikke tatt i bruk bio-olje fordi Eiendom ikke har funnet bio-olje med tilfredsstillende kvalitet. Gjennomsnittlig energiforbruk i kommunale bygg kwh/m Grunnvarme Fjernvarme Strøm Fyringsolje Figuren viser gjennomsnittlig energibruk i kommunale bygg målt i kwh/m2 i perioden 1997 til Energibruken er fordelt på strøm, fyringsolje, fjernvarme og grunnvarme (varmepumper).

13 Ski kommune har bygget flere svært energibesparende bygg de siste årene, og velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Det ble i 2013 tatt i bruk brønnpark ved Siggerud skole og Siggerud barnehage, et tiltak som reduserer energiforbruket og samtidig øker andelen fornybar energi. (Kilde: Eiendom) På Langhus er det lagt opp til kjøp av overskuddsvarme fra Lantmännen for forsyning av Haugjordet skole, FolloTRYKK-arena og Langhushallen. Leveransen til de to første byggene startet i slutten av 2012 og Langhushallen ble koplet til våren Overskuddsvarme som tidligere ble sluppet rett ut benyttes nå til oppvarming i de nevnte byggene. Fjernvarme fra Lantmännen 13

14 Forbruk, avfall og gjenvinning Husholdningsavfall Mål i klima- og energiplanen: Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 80 % av husholdningsavfallet i Follo innen 2010, deretter videre opptrapping til 85 %. Avfallsbehandlingen for husholdningene i Ski gjennomføres av FolloRen IKS. FolloRen eies av Ski, Oppegård, Ås, Frogn og Nesodden kommuner, og resultatene presenteres samlet for disse kommunene. Gjenvinningsgraden var 91 % i 2012, og målet er dermed mer enn oppfylt. Som figuren under viser inkluderer gjenvinning produksjon av energi ved forbrenning av avfall. Det har derimot vært en økning av avfallsmengden fra innbyggere i Ski. Hver innbygger kastet 632 kg avfall, som er en økning på 32 kg fra året før og hele 113 kg mer enn i GJENVINNINGSGRAD I PROSENT AV TOTAL AVFALLSMENGDE HUSHOLDNINGER 2013 Fordeling (Kilde Follo Ren) Ombruk 1 % Deponi 4 % Forbrenning med energiutnyttelse 46 % Materialgjenvinning 49 % Avfall og gjenvinning i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning. Den totale mengden avfall har gått noe ned siden toppåret Graden av kildesortering har gått opp i Ski rådhus, men ned i både barnehager, skoler og sykehjem og omsorgsboliger. 14

15 % Prosent utsorteringsgrad avfall kommunale bygg Figuren viser resultatet fra kildesorteringen totalt i kommunale bygg. 24 % Prosent kildesortering skolene Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i skolene Antall kg avfall i kommunale bygg 100 Prosent utsorteringsgrad avfall komunale bygg kg % Figuren viser avfallsmengden totalt i kommunale bygg. Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i kontorbygg. Prosent kildesortering barnehagene Papirforbruk, Ski rådhus % Antall ark Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i barnehagene (Kilde: Hustrykkeriet Ski rådhus) Kildesortering og gjenvinning er god butikk, både for miljøet og økonomien. (Kilde: Ragn-sells, Klima- og miljøvernrådgiveren) 15

16 Miljøvennlige innkjøp Ski kommune har siden 2011 stilt miljøkrav i sine anbud i henhold til kommunens miljøstrategi for innkjøp (vedtatt oktober 2010). Dette innebærer at det stilles krav til leverandøren og til det spesifikke produktet i de anbud hvor det er vurdert som relevant. Ski kommune har i to år vært medlem av Grønt Punkt. For innkjøp innebærer dette at det stilles kontraktsvilkår om at relevante rammeavtale leverandører til Ski kommune ved kontraktsinngåelse må være medlem av ordningen. I 2013 var 48 % av rammeavtaleleverandørene ordinære eller kontrollmedlemmer i Grønt Punkt. 14 % var ikke medlemmer, mens 38 % av rammeavtaleleverandørene ikke trenger å ha medlemskap i ordningen. Til sammenligning er 37 % av rammeavtaleleverandørene miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, Emas eller ISO sertifiserte). Leverandører som ikke er miljøsertifiserte, har i sine tilbud dokumentert hvordan deres foretak ivaretar og jobber med miljø. Leverandørene følges opp på dette i årlig i statusmøter. Tabellen under viser andel av innkjøpsvolum (i omsetning) som er brukt på miljømerkede produkter (rammeavtaler) Kontorrekvisita 32,65 33,04 % Kopipapir* ,04 % Renholdsprodukter 46,19 % 41,23 % ** Mat (økologisk) 0,11 % 0,2 % *Kopipapir ble tatt ut av rammeavtalen på kontorrekvisita og ny avtale på kopipapir ble inngått juni Tallene for kopipapir er derfor basert på 6 måneder. **Tallene er basert på tall fra 2 av 3 leverandører. Det er tall fra de 2 største leverandørene. (Kilde: Innkjøp) Hustrykkeriet Vannforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket. Hovedårsakene til variasjoner i vannforbruket er lekkasjer i ledningsnettet. Antall lekkasjer har vært stabilt de siste årene mellom stk/år. Vannforbruket gikk ned fra 470 liter per m2 i 2012 til 430 l/m2 i Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. En rekke små lekkasjer er vanskelige å spore opp. Ved utskiftning av gamle rørsystemer vil disse lekkasjene forsvinne. Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2010, og kommunen følger nå opp denne i egen tiltaksplan. 16

17 Biologisk mangfold Grønt regnskap 2013 Naturmangfold og friluftsliv Mål i kommuneplanen Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Strategier Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter. Løpende oppdatere og kartfeste verdifulle naturtyper og viltområder. Fagansvaret for forvaltning av biologisk mangfold er i Ski kommune plassert hos rådgiver for klima- og miljøvern. I tillegg er det mye samarbeid og overlappende ansvarsområder med skogbestyreren i Ski kommuneskoger. I tillegg er alle statlig sikrede naturvernområder i Ski kommune forvaltet av Statens naturoppsyn. Forvaltning av alle verdifulle naturtyper og rødlistede arter i Ski kommune gjøres ved oppfølging av naturmangfoldloven i daglig virke. Formålene med naturmangfoldloven er å ta vare på naturen ved bærekraftig bruk og vern. Naturmangfoldloven forvaltes etter miljørettslige prinsipper som legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Disse prinsippene sier at beslutninger skal bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper og effekten av påvirkning. Føre-var-prinsippet, ved tvilstilfeller. Økosystemtilnærming, hvor samlet belastning av flere tiltak mot et økosystem sees i sammenheng. En stor del av det daglige arbeidet er å følge opp naturmangfoldloven i utbyggingsprosjekter at utbygginger ikke skjer i områder eller på en måte som forringer naturkvaliteter, utvalgte naturtyper eller rødliste eller prioriterte arter. For å gjennomføre dette er det viktig å jevnlig oppdatere kartdatabaser med miljøinformasjon. Kart med all oppdatert naturinformasjon er lagt ut elektronisk lett tilgjengelig for offentligheten. Å ha oversikt over kommunens miljøverdier er en forutsetning for å kunne ivareta verdifulle planter, dyr, og naturtyper. Ski kommune har et godt registreringsgrunnlag for naturverdier i sitt område, kunnskapsgrunnlaget for administrasjonen er derfor godt. I tillegg til kjent informasjon, blir hensynet til biologisk mangfold vurdert spesielt ved alle plan- og utbyggingssaker. For oversikt over kommunens registrerte viktige naturområder, henvises det til Follokart. Her er alle områdene tegnet inn med unntak av registreringer som er unntatt offentlighet (eks. tiurleiker, reirplass for fiskeørn, hønsehauk m.m.) Kommunens egne registreringer blir også eksportert til nasjonale naturbaser. Det er i 2013 ikke registrert tap av viktige leveområder, endringer i arealbruk, klimaendringer, forurensning, spredning av fremmede arter eller overbeskatning som har medført vesentlig tap av biologisk mangfold i Ski kommune. Maigull ved Slorene. Benevnelse Verdifulle naturtyper antall A-verdi - svært viktig antall B-verdi - viktig antall C-verdi lokalt viktig antall Viltlokaliteter* antall Rødlistearter antall 51 42** Lokaliteter med rødlistearter antall 114 Viktige kantsoner langs vann og vassdrag*** km 63 Tabellen viser naturregistreringer i Ski. * Trekkveier for elg og rådyr, leve- og yngleområder for salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm med mer. ** Inkluderer bare arter knyttet til bestemt lokalitet i motsetning til registreringen i *** Områdene omfatter i hovedsak Langenvassdraget, Kråkstadelva og Dalsbekken. (Kilde: Klima- og miljøvernrådgiveren) 17

18 Gaupesteinmarka naturreservat ble opprettet i Reservatet ligger i Hobøl, Ski og Enebakk kommuner. Gaupesteinmarka ble vernet gjennom ordningen om frivillig vern av skog og området ble valgt ut på grunn av det rike naturmangfoldet med blant annet truede og nær truede arter. Naturvernforbundet, som la ned en stor innsats for å kartlegge og dokumentere rødlistearter i området, og grunneierne, som frivillig har tilbudt vern av sine områder, skal ha en stor takk for at Gaupesteinmarka nå er blitt et naturreservat til glede for både friluftslivet og biomangfoldet. Vinterstemning ved Gjørjetjern. Gaupesteinmarka er en vakker og stemningsfull «eventyrskog», med store verdier for både biologisk mangfold og friluftsaktiviteter. (Foto: Stein Kristian Martinsen). Fremmede invaderende arter Strategi i kommuneplanen: Registrere og bekjempe utvalgte fremmede invaderende arter. Ski kommune har gjennomført følgende tiltak mot fremmede arter: Fra 2004 kartlagt, bekjempet og informert om kjempebjørnekjeks. Kartla i 2008 iberiaskogsnegl, laget brosjyre og informerte innbyggere. Fra 2008 kartlagt forvillede bestander av parkslirekne. Fjernet i 2007 og 2008 hybridgullregn fra et kommunalt friområde på Bøleråsen. Kjempespringfrø og Parkslirekne bekjempet på enkelte lokaliteter. Kanadagås har blitt bekjempet i flere år, og holdes nå under oppsyn.. Kjempebjørnekjeks Kjempebjørnekjeks er en fremmed, invaderende art som både kan medføre helseskader ved hudkontakt og miljøproblemer ved at den fortrenger naturlig vegetasjon. Arten er svartelistet i kategorien høy risiko av Artsdatabanken. Ski kommunes systematiske registrering og bekjempelse fra 2004 til 2013 gir resultater. Hele 62 % av kjente lokaliteter var i 2013 fri for kjempebjørnekjeksplanter. Det ble registrert 122 lokaliteter i Dette er to flere enn i Årsakene til at det stadig dukker opp nye lokaliteter er bl.a. spredning med forurensede jordmasser og med vannføring i bekker der det ligger frø oppstrøms. Et mål med bekjempelsen er at ingen kjempebjørnekjeksfrø skal få utvikle seg og medføre videre spredning. Det er kjent at én kjempebjørnekjeks utviklet frø i Kronen ble fjernet, men noen frø fikk nok spredd seg. Nasjonalt mål: Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført. Antall lokaliteter Kjempebjørnekjeks Figuren viser antall registrerte kjempebjørnekjekslokaliteter i Ski. Bekjempelsen må fortsette for å hindre at nye planter setter frø og spres til nye lokaliteter lokalitet uten forekomst ukjent status lokalitet med forekomst Hagelupin og parkslirekne er fremmede, invaderende arter i norsk natur. 18

19 Kjempespringfrø Det er flere lokaliteter med kjempespringfrø i Ski som bekjempes både med slåing og sprøyting. Likevel sprer den seg raskere enn kommunen klarer å bekjempe. Kjempespringfrø har en effektiv måte å spre frøene på; kapslene som frøene sitter i spennes opp av plantesaft til de sprekker. På denne måten kastes frøene opptil seks meter fra morplanten. I tillegg er bekjempelse svært arbeids- og kostnadskrevende. Parkslirekne De 10 lokalitetene som var registrert i Ski fra før, ble bekjempet i To nye bestander ble registrert i løpet av året, men disse ble ikke bekjempet. Antall kjente lokaliteter er sannsynligvis høyere enn de 12 man kjenner til. Bekjempning skjer ved slått, oppriving av røtter og dekking med tett presenning. I tillegg har kommunen orientert på befaring entreprenøren som foretar kantklipping langs veiene i Ski om problemet med spredning. Det vil nå ikke bli klippet der det er parkslirekne. Øvrige fremmede arter Det er ikke gjort systematiske bekjempelsestiltak mot iberiaskogsnegl eller andre fremmede svartelistearter i 2013, men kommunen følger med på utviklingen i form av befaringer og informasjon fra publikum. Kanadagås ble i flere år bekjempet ved jakt og punktering av egg. Etter at bestanden gikk tilbake, holdes den nå under offentlig oppsyn. Det finnes store mengder kanadagullris og hagelupin i Ski kommune, men det har ikke vært kapasitet til å følge opp dette. (Kilde: Klima- og miljøvernrådgiveren) Kanadagås Friluftsliv Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 2013 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Hensynet til friluftslivet ble vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Mål i kommuneplanen: Alle innbyggerne i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Ski kommune utgjør de største og sentrale deler av friluftsområdet sør for Oslo som kalles Sørmarka. Sørmarka er det nærmeste turområdet for ca mennesker sør i Oslo og nord i Follo. Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form Nasjonale mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Allemannsretten skal holdes i hevd. Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø. av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av en flerårig driftsavtale med Skiforeningen (over 30 års samarbeid). Ny avtale ble inngått i Ellers er også mange andre aktører aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner(lions, Kiwanis, Rotary), idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. Kommuneskogene gjennomførte i 2013 flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hovedaktiviteten i 2013 var som tidligere år vedlikehold av eksisterende 19

20 friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. Flere områder fikk en ansiktsløftning i 2013, med gode tilbakemeldinger fra publikum. Nesten halve Ski ligger innefor markagrensa, og her er det byggeforbud og vektlegging av friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Ski kommune og Statens Naturoppsyn gjennomførte i 2013 flere tilsyn etter markalovens bestemmelser, bl.a. oppsyn/registrering/ rydding på Langen. Friluftsinteressene ble ivaretatt etter beste evne i alle arealsaker som ble behandlet i Ivaretakelse av friluftslivet er en svært viktig premiss i saksfremleggene og i den politiske prosessen. I 2013 ble friluftsinteressene godt ivaretatt i alle utbyggingsplaner. Klopplagt sti ved Krokhol. På hovedstiene er våte partier ofte tørrlagt ved hjelp av klopper. Det er kommuneskogene, Foreningen ØX og Skiforeningen som står bak de fleste. (Kilde: Skogbestyreren) 20 Kanoliv i Svartoren. I Ski kommune er det mange muligheter for bruk av kano og kajakk.. De mest populære vannene er Langen (9 km), Bråtetjern (3 km) og Svartoren (2,5 km). (Kilde: Skogbestyreren)

Ski kommune. Årsmelding 2012. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2012. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 2012 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout:

Detaljer

Årsmelding 2014. Grønt regnskap

Årsmelding 2014. Grønt regnskap Årsmelding 2014 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout: Øivind Sørensen,

Detaljer

Ski kommune. Årsmelding 2011. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2011. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 211 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 Redaktør: Anita Myrmæl, senior miljørådgiver, Sweco Norge AS Layout: Øivind

Detaljer

Årsmelding 2015 Grønt regnskap

Årsmelding 2015 Grønt regnskap Årsmelding 2015 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 Ski postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør & layout: Maja Dinéh Sørheim Miljøvernrådgiver - naturforvaltning Trykk:

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 86 33 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 15.04.2015 Møtetid:

Detaljer

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Årsmelding 2009. Grønt regnskap

Årsmelding 2009. Grønt regnskap Årsmelding 29 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 Redaktør: Anita Myrmæl Layout: Øivind Sørensen Trykk: Follotrykk AS Takk til alle som

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø SAKSUTSKRIFT Plan for naturmangfold, - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01048-2 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 32/17 Hovedutvalg for

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Follo landbrukskontor

Follo landbrukskontor Follo landbrukskontor TERTIALRAPPORT 2017-1 Innledning Follo landbrukskontor utfører kommunal landbruksforvaltning for kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård. Samarbeidet er organisert

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe. Handlingsplan for PURA 2012 - Gjersjøvassdraget med vannforekomstene Gjersjøen, Kolbotnvann, Greverudbekken, Tussebekken/Tussetjern, Dalsbekken, Midtsjøvann og Nærevann Hovedmål: Oppnå og vedlikeholde

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Skar Arkiv: K45 Arkivsaksnr.: 17/784-7 Saken skal sluttbehandles av:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Skar Arkiv: K45 Arkivsaksnr.: 17/784-7 Saken skal sluttbehandles av: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif Skar Arkiv: K45 Arkivsaksnr.: 17/784-7 Saken skal sluttbehandles av: BEVER 2017 Rådmannens innstilling: Vilt og innlandsfiskenmenda i Stange sender forslag til målsetting

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Masser på vandring/ massefyllinger

Masser på vandring/ massefyllinger Masser på vandring/ massefyllinger Utfordringer og muligheter i vår region Jostein Berger Meisdalen, Miljøvernavdelingen og Anette Søraas, Landbruksavdelingen Utfordringer i vår region 22 + 1 kommuner

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark Bruk av naturmangfoldloven i motorferdselsaker Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark Viktige dokumenter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Nasjonal forskrift for bruk av

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Areal høgd og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

Presentasjon for Maridalens rådgivende utvalg 28.Oktober 2009

Presentasjon for Maridalens rådgivende utvalg 28.Oktober 2009 Presentasjon for Maridalens rådgivende utvalg 28.Oktober 2009 1. Statens naturoppsyn (SNO) i Oslomarka 2. SNO i Maridalen landskapsvernområde Live S. Danielsen. Telefon: 97 63 10 30 Naturoppsyn, Statens

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom

Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2017/2226-1/K40 Hans Magnus Sætra, 37 19 95 67 19.09.2017 Forslag til mål for beverbestanden og forslag

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe:2013/6878-9 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til pelsdyrgård,

Detaljer

Kultivering og innlandsfiskeforvaltning i Oslo og Akershus. Utarbeidelse av nye bestemmelser, forvaltningens dataoversikt, lovverk og databaser

Kultivering og innlandsfiskeforvaltning i Oslo og Akershus. Utarbeidelse av nye bestemmelser, forvaltningens dataoversikt, lovverk og databaser Kultivering og innlandsfiskeforvaltning i Oslo og Akershus Utarbeidelse av nye bestemmelser, forvaltningens dataoversikt, lovverk og databaser Balansekunst i forvaltningen 1. Økosystem basert forvaltning

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Jord blir til Jord blir til når bergarter brytes ned gjennom erosjon og forvitring.

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Kurs i naturmangfoldsloven

Kurs i naturmangfoldsloven Kurs i naturmangfoldsloven 10.12.14 Sandnes kommune Forvaltning av miljøverdier i kommunen Eksempel på utredning av miljøhensyn i reguleringsplan på Dale Hans Ivar Sømme Miljøplan for Sandnes Miljøplan

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen 30.03.2016 1 Lov om forvaltning av naturens mangfold 1. (lovens formål) Lovens formål er

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

55/1 - Plan for bakkeplanering på eiendommen Asak, gnr 55 bnr 1 godkjennes

55/1 - Plan for bakkeplanering på eiendommen Asak, gnr 55 bnr 1 godkjennes Sørum Kommune Landbruk Hans-Ove Kirkeby Asakvegen 115 1923 SØRUM Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 02.06.2014 13/00174-11 Ragnhild Aasgaard Lystad 55/1 - Plan for bakkeplanering på eiendommen Asak,

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2012/ /

Deres ref Vår ref Dato 2012/ / Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2012/6101-20 13/1311-04.10.2016 Stadfesting etter markaloven - Regulering av Tronaas skog - Ski kommune Vi viser til oversendelse

Detaljer

Vikerfjell naturreservat

Vikerfjell naturreservat Forenklet besøksstrategi for Vikerfjell naturreservat som grunnlag for informasjonstiltak Fylkesmannen i Buskerud Drammen, september 2017 1. Innledning Vikerfjell er et stort naturreservat i Ringerike

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Miljøtiltak i landbruket

Miljøtiltak i landbruket Miljøtiltak i landbruket Retningslinjer for SMILog NMSK-tilskudd 2012 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket For kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim Januar 2012 LANDBRUKSKONTORET

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper Naturmangfoldloven 4: Mål for naturtyper 5: Mål for arter 4: Ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelses område, med tilhørende artsmangfold og økologiske prosesser 5: Ivareta

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200909783-7 201000392-2 10.09.2010 Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal

Detaljer