Ski kommune. Årsmelding Grønt regnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ski kommune. Årsmelding 2011. Grønt regnskap"

Transkript

1 Ski kommune Årsmelding 211 Grønt regnskap

2 Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI Telefon: Redaktør: Anita Myrmæl, senior miljørådgiver, Sweco Norge AS Layout: Øivind Sørensen, Ski kommune Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet Takk til alle som har bidratt til Grønt regnskap! Forsidefoto: Bilvrak inneholder en rekke deler som kan skade miljøet som batterier, balansevekter i bly, kvikksølvkomponenter, katalysator, samt komponenter med andre tungmetaller. I tillegg inneholder biler en rekke miljøfarlige væsker. Denne bilen og en rekke andre ble funnet i Marka i Ski i 211. Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune så fremt ikke annet er angitt.

3 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1 Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2 Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3 Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4 Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. Ski kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt og har omlag 5 tiltak som skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra Ski-samfunnet og fra kommunale virksomheter. Flere av tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens en del er nye. Grønt regnskap vil være et verktøy for å se utviklingen, og dermed hvor det er viktig å iverksette tiltak. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden 21. SKI KOMMUNE BÆREKRAFTIG UTVIKLING I SKI HANDLINGSPLAN E Helland Nilsen Ski, 23. mars 212 Audun Fiskvik rådmann

4 Innhold Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Kommuneplanen Klima og energi 9 Klimagassutslipp i Ski-samfunnet 9 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet 1 Energiforbruk i Ski-samfunnet 11 Energiforbruk i kommunale bygg 12 Forbruk, avfall og gjenvinning 13 Husholdningsavfall 13 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg 13 Miljøvennlige innkjøp 15 Vannforbruk 16 Vannforbruk i kommunale bygg 16 Naturmangfold og friluftsliv 17 Biologisk mangfold 17 Fremmede invaderende arter 18 Friluftsliv 19 Fiskeforvaltningen 2 Viltforvaltningen 21 Motorferdsel i utmark 22 Stell pent med kommuneskogene 23 Ski kommune som skogeier 23 Miljøvennlig drift av kommuneskogene 23 Ulovlig dumpet søppel i skogene 24 Landbruk, jordvern og LNF-områder 25 Landbruk og vannmiljø 25 Miljøplaner 26 Kulturlandskapstiltak 26 Økologisk landbruk 27 Jordvern 27 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 28 Kulturminner og kulturmiljø 3 Rene vassdrag 31 Vannkvalitet i vassdragene 31 Utslipp fra spredte avløp 36 Forurensning og forsøpling 37 Nedgravde oljetanker 37 Forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 38 Veisalting 39 Miljøsatsing i skolene og barnehagene 4 Miljøsertifisering 4 Andre miljøtiltak 42 Lokal agenda 21-forumet i Ski 42 Miljøinformasjon 42 Ski kommunes miljøvernpris 43 4

5 Sammendrag Kommunen har i 211 gjennomført en rekke av de 5 tiltakene i Klima- og energiplanen, bl.a. vedtatt ny kommuneplan med strategier for å redusere regional og lokal veitrafikk, bygge nye kommunale bygg med lavt energibehov, og stille krav om fornybar energi ved salg av kommunal eiendom. Samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste er redusert med 16 % fra 28 til 211. Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med ca. 1 % fra 21 til 211. Årsaken er at året 211 var langt mildere enn foregående år. Totalforbruket er bare 1 % lavere enn i 27, men andelen fornybar energi har økt med 1 %. Fortsatt er elektrisitet den dominerende energibæreren til stasjonært forbruk, og dekket hele 84 % av forbruket. Energiforbruket i kommunale bygg er omlag på nivå med 21, men forbruket er nå 21 % lavere pr kvadratmeter enn i FolloRen IKS melder at gjenvinningsgraden for husholdningsavfall i Follo var 88 % i 211. Tallet inkluderer forbrenning til energiutnyttelse. Målet om 8 % er dermed mer enn oppfylt. Mengden avfall har imidlertid økt med hele 68 kg per person de siste tre årene. Kildesorteringen i kommunale bygg lå i snitt på 27 %, omlag som i 21. Miljøvennlig innkjøpsstrategi ble vedtatt høsten 21, og i 211 ble det stilt strengere miljøkrav både til leverandører, produkter og i anbud på større investeringer. 26 % av rammeavtaleleverandørene er miljløsertifiserte, 33 % av kontor- og datarekvisitaproduktene og 46% av renholdsproduktene er miljømerket. Vannforbruket i Ski-samfunnet har vært noenlunde stabilt helt siden 1985 med unntak av en større lekkasje i 26. Rørsystemet er gammelt og utett flere steder og medførte at hele 25 % av vannet lekket ut i 211. I kommunale bygg er vannforbruket pr kvadratmeter redusert med hele 42 % de siste 14 årene. Kommunen har i 211 ikke registrert tap av viktige leveområder, endringer i arealbruk, forurensning, spredning av fremmede arter eller overbeskatning som har medført vesentlig tap av biologisk mangfold. Kommunen har bekjempet den fremmede arten kjempebjørnekjeks siden 24, og nesten halvparten av de kjente lokalitetene var fri for planter i 211. Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 211 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Tiltak i fiskeforvaltningen var i 211 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Stikryss på Tømmeråsen. Blåmerkede stier i Ski er skiltet og merket av Oslo og Omegn Turistforening. I 211 ble det gjennomført omfattende oppfrisking av dette løypenettet. 5

6 Viltforvaltningen melder at 211 stort sett var et normalår, men at rådyrstammen dessverre fortsetter å gå tilbake. Antall trafikkdrepte dyr gikk ned. Beverbestanden er fortsatt stor og stabil. Hensynet til friluftslivet, fisk og vilt ble også vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. I 211 ble det behandlet og gitt dispensasjon tre saker om motorferdsel i utmark. Kommuneskogene ble stelt godt med i 211. Strenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både naturmangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Jordbruket har i 211 bidratt med flere jordbearbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 81 % av åkerarealet overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. Det er tidligere anlagt 2 fangdammer og etablert ca. 32 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker, men ingen nye i 211. Bare 2 % av jordbruksarealet i Ski drives økologisk. Jordvern: I 211 ble 14 dekar dyrkbar jord omdisponert. Gjennomsnittet for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Ski kommune i perioden var 21 dekar. Kommunen har i stor grad vært tro mot vedtatte arealplaner. I 211 ble det gitt dispensasjon fra plan- og bygningsloven i 11 saker utenfor tettstedene. En av kommunens viktigste metoder for å bevare mangfold av kulturminner og kulturmiljø er gjennom bruk av hensynssoner i arealforvaltningen. I 211 ble det avsatt 36 hensynssoner i kommuneplanen for bevaring av kulturminner og kulturmiljø. Vannkvaliteten i øvre del av Langenvassdraget og innsjøen Langen utviklet seg positivt de første årene, men har i perioden vært god til mindre god. Kråkstadelva er i økologisk ubalanse, og det er her fortsatt store utfordringer for å nå vedtatt mål. I de andre vassdragene ligger det også, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. i forhold til forurensning fra avløpsnettet, rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. I 211 ble det mottatt mange henvendelser om forsøpling og skrot på private eiendommer. I 9 tilfeller ble utstedt pålegg om riving av bygninger eller fjerning av skrot og forsøpling. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare, og kommunen har tatt et aktiv grep for å kontrollere og fjerne gamle tanker. Det er registrert 111 nedgravde oljetanker. I 211 ble 22 oljetanker sanert eller fjernet. Kommunestyret vedtok høsten 211 å utfase veisaltingen på kommunale veier og erstatte med et mer miljøvennlig alternativ innen 215. Kommunens forbruk var 82 tonn i 211, hvorav 76 tonn ble brukt på veier. Ulovlig dumping av søppel i Ski kommuneskoger er fortsatt et problem som koster kommunen tid og penger i form av opprydding, men tilfellene har blitt færre. Fire private bedrifter ble miljøsertifisert med Ski kommune som sertifisør i % av kommunens virksomheter er miljøsertifisert, hvorav en ny i 211. I tråd med formålet i miljøinformasjonsloven informerte Ski kommune aktivt sine innbyggere om miljøsaker bl.a. gjennom å publisere mange saker på kommunens internettside, utgi miljøkalender, årsmelding Grønt regnskap og formidle miljøsaker til media. Motto: Tenk stort, men feir de små seirer! 6

7 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Spesialrådgiveren for klima og miljø har hatt det overordnede koordinerings- og pådriveransvaret for miljøarbeidet i kommunen, og hovedansvar for klimaog energiplanen, naturmangfold, fremmede arter, miljøsertifisering, miljøkommunikasjon og rapportering. Ski kommune ledet i 21 og 211 FolloRådets klima- og energinettverk. Følgende virksomheter og enheter hadde i 211 i tillegg et særlig ansvar for ulike miljørelaterte fagområder: Friluftsliv, vilt, fiske, miljøvennlig drift av kommuneskogene, kulturminner og kulturmiljø: Virksomhet Kultur og fritid/ Ski kommuneskoger Energiforbruk og avfallshåndtering i kommunale bygg: Virksomhet Eiendom Husholdningsavfall: FolloRen IKS Miljø i landbruket: Landbrukskontoret i Follo Arealdisponering og jordvern: Regulering og Geodata Forurensning og forsøpling: Byggesak Vannkvalitet i vann og vassdrag: Kommunalteknikk Miljøstrategi for innkjøp: Økonomi og Personal/Innkjøp Ski kommune opprettet allerede i 1995 en tverrsektoriell kontaktgruppe for miljøvern. Gruppen ble dannet på bakgrunn av vedtak K-sak 44/95 som bl.a. sa følgende Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si. (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Rådmannen bes om å sikre sektorenes deltakelse i miljøvernplanleggingen og styrke det tverrfaglige miljøvernsamarbeidet. Rådmannens tverrfaglige miljøgruppe er rådgivende og rapporterer til Rådmannen. Jernbane og jordvern er viktige elementer i kommuneplanen Her fra Skotbu. Mål og strategier for miljøarbeidet Kommuneplanen Ski kommune vedtok i juni 211 ny kommuneplan. Planen har en rekke mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen som bygger opp under en miljømessig god utvikling i kommunen. Ski kommune ønsker at kommuneplanen bl.a. skal Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring Bygge på regionale mål og strategier for en bærekraftig hovedstadsregion Et klokt utbyggingsmønster og en god arealforvaltning er særlig viktig for å redusere klimagassutslipp, stanse tap av naturmangfold, friluftsområder, matjord, kulturminner og kulturmiljøer og redusere forurensning i vann og vassdrag. Kommunens mål er at: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grøntstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. De konkrete miljømålene går fram i innledningen til hvert tema i kapitlet Blir miljøtilstanden bedre? 7

8 Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø, Ski kommune 212 Norske miljømål, Miljøverndepartementet 211 Hovedplan for vann og avløp, Ski kommune, 21 Klima- og energiplan for Ski kommune Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 26, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 26, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport 26-5 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 24 Kommunedelplan for vannmiljø, 22 Kommunedelplan for områdene rundt nordre del av Langen, Kiwanis på Siggerud ga i 211 en jubileumsgave til friluftsfolket i form av to separate benker og et bord med benker. Benkene er plassert sentralt på Slettåsen. Friluftsliv er veien til god livskvalitet!

9 Klima og energi I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Nasjonalt strategisk mål Norge skal overoppfylle utslippsforpliktelsen sin med 1 prosentpoeng til 9 prosent under 199-nivå. Klimagassutslipp i Ski-samfunnet Mål i kommuneplanen: Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energiforbruk i kommunal virksomhet og i kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen Klima- og energiplanens lokale hovedmål rettet mot samfunn og innbyggere: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med,1 tonn pr person i perioden Menneskeskapte klimaendringer er en av vårt tids største miljøutfordringer, og Ski kommune vil bidra til å redusere klimagassutslipp med de virkemidlene kommunen rår over. Storparten av Ski kommunes klimagassutslipp kommer fra veitrafikk, dernest stasjonær for brenning (oppvarming av bygg). I 211 ble det bl.a. gjort følgende tiltak: Vedtatt ny kommuneplan med mål og strategier for å redusere både den regionale og lokale veitrafikken. Energiforbruket i kommunale bygg er redusert med 4,5 % siden 27 og hele 21 % siden 1998 som følge av flere tiltak. Ny Langhus barnehage ble i 211 prosjektert etter passivhusstandard og bygges i massivtre. Passivhus betyr at bygget har ekstremt lavt energibehov, og treverk binder karbon i hele byggets levetid. Bygget skal stå ferdig i 212. Nybygg på Siggerud skole ble også prosjektert etter passivhusstandard i 211. Også dette bygget skal stå ferdig i 212. Kommunestyrevedtak 18. mai 211 om at Ski kommune vil stille krav om at det tilrettelegges for og tas i bruk fornybar energi når kommunale eiendommer selges til utbyggingsformål. Iverksetting av Miljøstrategi for innkjøp (vedtatt 21) som skal bidra til å redusere indirekte utslipp fra Ski kommunes forbruk av varer og tjenester. Ytterligere resultater knyttet til tiltakene i Klima- og energiplanen er mer omtalt bl.a. under temaene energi, miljøsertifisering, avfall og gjenvinning. Langhus barnehage, et fremtidsrettet bygg i massivtre med svært lavt behov for oppvarming. 9

10 Statistisk sentralbyrå (SSB) som inntil nå har levert kommunevise tall for klimagassutslipp, opplyser at de ikke viderefører denne statistikken før beregningsmetodene er forbedret. Tabellene nedenfor går derfor bare frem til 29 som er SSBs nyeste tall. Utslipp av klimagasser 1 tonn CO2-ekvivalenter Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Mobil forbrenning Figuren viser utslipp av klimagasser i Ski kommune Siden 1991 har de totale klimagassutslippene i Ski kommune økt. Hovedårsakene er sterk vekst og økt folketall. Utslippene i Ski kommune var 86 tonn i 29, det samme som i 27. Kilde SSB. Klimagassutslipp pr innbygger 1 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger 3,25 3,15 3,5 2,95 2,85 2,75 2,65 2,55 3,12 3,15 2,948 2,962 2,948 2,861 2, Figuren viser utslipp av klimagasser i Ski kommune pr innbygger. Kilde SSB. Klimagassutslipp i kommunal virksomhet Mål: Ski kommune skal redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 28 til 213. Samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste ser ut til å ha gått ned med 16 % fra 28 til 211. Beregningsgrunnlaget i 28/29 og 21/211 er ulikt og resultatet er derfor noe usikkert. CO2-utslipp i kg fra kommunale kjøretøyer CO2-utslipp Figuren viser samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste. Grunnlagstallene er hentet fra årsregnskapet og kan imidlertid inneholde feilkilder i 28 og 29. Årsaken er at kommunen da hadde en artskonto for transport (samlebetegnelse) og ikke egne artskonti for føring av diesel og bensin. 1

11 Energiforbruk i Ski-samfunnet Mål: Redusere innbyggeres og bedrifters energiforbruk og øke andelen fornybar energi i bygg i forhold til 27- nivå. Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med ca. 1 % fra 21 til 211. Årsaken er at året 211 var langt mildere enn foregående år. Totalforbruket er bare 1% lavere enn i 27, men andelen fornybar energi har økt med 1%. Fortsatt er elektrisitet den dominerende energibæreren til stasjonært forbruk, og i 211 dekket den hele 84 % av forbruket. I Ski kommune brukes elektrisitet i svært stor grad til oppvarmingsformål. Dette er uheldig fordi elektrisitet er en edel vare som kan brukes til alle formål, og bør prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. Follo Fjernvarme leverte 17,1 GWh (millioner kwh) varme til sine kunder i Ski sentrum, Ski vest og Drømtorp området i 211. Follo Fjernvarme er storforbruker av trepellets og gass (propan), og står for det meste av gassforbruket i Ski kommune. Vedforbruket ser ut til å gå noe tilbake, men kompenseres av Follo Fjernvarme sitt forbruk av pellets i sin varmesentral på Drømtorp. Stasjonært energiforbruk i Ski kommune Elektrisitet Ved og annet biobrensel Gass Fyringsolje og parafin GWh 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Årstall Figuren viser samlet stasjonært energiforbruk i Ski kommune for perioden fordelt på energikilder. (Andre energikilder enn el. er stipulert for 21 og 211). Stasjonært energiforbruk i Ski 7% 3% 6% Elektrisitet Fyringsolje og parafin Ved og annet biobrensel Gass Figuren viser stasjonært energiforbruk for 211 som kakediagram fordelt på energikilder. Her vises tydelig hvor dominerende bruken av elektrisitet er i kommunen. Andelen er uforandret i forhold til året 21. Forbruk av gass har gått mye ned i 211 i forhold til 21. Dette skyldes i hovedsak at Follo Fjernvarme har redusert sin bruk av propan i varmesentralene til fordel for pellets. Dette er positivt for miljøet. 84% (Kilde: Energi 1Kraft). 11

12 Energiforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil. Mål i klima- og energiplanen: Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 1 % innen 213. Øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i forhold til 27-nivå. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsaklig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 26 inngått leveringsavtale med Follo fjernvarme som i dag leverer bl.a. til kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fjernvarmen produseres i hovedsak av naturgass. Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Forbruket pr kvadratmeter i 211 var 21 % lavere enn høyeste måling i 1998, og 4,5 % lavere enn året 27 som er utgangspunktet for klima- og energiplanens mål om 1% reduksjon innen 213. Andelen fornybar energi er ikke økt i forhold til 27-nivå. Kommunestyret vedtok i 29 at Oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje. Fyringsoljeforbruket var liter i 211, og dette tilsvarer et CO 2 -utslipp på omlag 8 tonn. Det ble i 21 og 211 ikke tatt i bruk bio-olje fordi Eiendom ikke har funnet slik olje med tilfredsstillende kvalitet. Gjennomsnittlig energiforbruk i kommunale bygg kwh/m Grunnvarme Fjernvarme Strøm Fyringsolje Figuren viser gjennomsnittlig energibruk i kommunale bygg målt i kwh/m 2 i perioden 1997 til 211. Energibruken er fordelt på strøm, fyringsolje, fjernvarme og grunnvarme (varmepumper). For å redusere behovet for og utgiftene til energi i bygg i fremtiden påbegynte kommunen i 211 nytt bygg på Siggerud skole og Langhus barnehage etter passivhusstandard. Byggene vil få vesentlig lavere energibehov enn kravet i teknisk byggteknisk forskrift i dag. Investeringskostnaden blir noe høyere, men reduserte oppvarmingsutgifter og høyere kvalitet på byggkonstruksjonen vil gi vesentlige innsparinger i byggets levetid. (Kilde: Eiendom)

13 Forbruk, avfall og gjenvinning Husholdningsavfall Mål i klima- og energiplanen: Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 8 % av husholdningsavfallet i Follo innen 21, deretter videre opptrapping til 85 %. Avfallsbehandlingen for husholdningene i Ski gjennomføres av FolloRen IKS. FolloRen eies av Ski, Oppegård, Ås, Frogn og Nesodden kommuner, og resultatene presenteres samlet for disse kommunene. Gjenvinningsgraden var 88 % i 211, og målet er dermed mer enn oppfylt. (Tallet inkluderer både materialgjenvinning og energigjenvinning.) Hver innbygger i Ski kastet imidlertid hele 587 kg avfall i 211. Tallene for 21 og 29 var hhv 55 kg og 519 kg. Avfallsmengden har altså økt med hele 68 kg pr innbygger på tre år. GJENVINNINGSGRAD I PROSENT AV TOTAL AVFALLSMENGDE HUSHOLDNINGER Avfall Sluttbeh. Gjv. grad 211 Tonn Tonn % Deponering jord, stein, glass Restavf. hush Restavfall gjenvinningsstasjoner Trevirke Impregnert trevirke Papp/papir/drikkkartong Glass-/metallemballasje Plastemballasje Klær og sko Kompost Metall EE-avfall Hageavfall Bildekk Gips Materialgjenv./ombruk 23 1 Farlig avfall Total avfallsmengde/gjenvinningsgrad (Kilde Follo Ren) Avfall og gjenvinning i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning. Mengden avfall var i 211 den høyeste siden kommunen startet rapportering i 26. Kildesorteringen i 21 og 211 var vesentlig dårligere enn de fire foregående årene. Ragn- Sells har fra 1. juni 21 hentet avfallet fra kommunale bygg. Ved leverandørbyttet i 21 ble sorteringsløsningene og merkingen av beholdere gjennomgått og utbedret. Fraksjonene som hentes før og etter leverandørbyttet var i hovedsak de samme, med unntak av at enkelte virksomheter ikke lenger får hentet matavfall fordi dette avfallet er uforholdsmessig dyrt å levere i små mengder. 13

14 kg Antall kg avfall i kommunale bygg Figuren viser avfallsmengden totalt i kommunale bygg % kildesortering skolene % Utsorteringsgrad avfall kommunale bygg Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i skolene % kildesortering sykehjem og omsorgsboliger % Figuren viser resultatet fra kildesorteringen totalt i kommunale bygg % Kildesortering barnehagene Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i sykehjem og omsorgsboliger % % kildesortering kontorbygg (Ski rådhus) Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i barnehagene. % Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i kontorbygg. Kildesortering og gjenvinning er god butikk, både for miljøet og økonomien. (Kilde: Ragn-sells, Eiendom og spesialrådgiveren for klima og miljø) 14

15 Miljøvennlige innkjøp Mål: Redusere indirekte klimagassutslipp fra forbruk i kommunal virksomhet, herunder vedta ny innkjøpsstrategi med økt vekt på miljø innen utgangen av 29. Ski kommune har i 211 begynt å implementere miljøkrav i sine anbud i samsvar med Miljøstrategi for innkjøp som ble vedtatt i 13. oktober 21. Kommunen har følgende å rapportere: 1. Miljøkrav, både til leverandøren og til det konkrete produkt, er ivaretatt i alle anbud der dette er relevant. 2. Antall rammeavtaleleverandører til Ski kommune som er miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, ISO eller EMAS) er 18 av 69 dvs 26,9 %. Leverandører som ikke er miljøsertifiserte har dokumentert hvordan de arbeider med miljø i sine foretak. 3. Andel av innkjøpsvolum som er brukt på miljømerkede produkter (rammeavtaler, innkjøpsverdi i % av total innkjøpsverdi) Kontor- og datarekvisita 32,65 % Renholdsprodukter 46,19 % Mat,11 % 4. Miljøkrav i anbud på større investeringer (dvs. >2 millioner), utdrag av de miljøkrav som ble stilt: Krav til at leverandøren har et etablert miljøledelsessystem, eller er miljøsertifisert (Miljøfyrtårn, ISO 141, EMAS) eller redegjør hvordan miljø kompetanse ivaretas i bedriftens tjenesteutøvelse. Krav til Rent bygg-normen. Krav til at alt avfall kildesorteres og at avfallsplan lages og godkjennes av byggherre. Krav til miljøvennlige byggematerialer og produkter med minimal avgassing og lukt prioriteres. Trevirke fra tropisk tømmer må ikke brukes i noen del av byggene. Det må ikke brukes stoffer som inneholder mer enn,1 vektprosent av stoffer angitt på liste utar beidet av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Statens bygningstekniske etat (BE) for Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE). Entreprenør skal etterspørre miljødeklarasjoner for alle byggmaterialer. (Kilde: Innkjøp) 15

16 Vannforbruk Mål i kommuneplanen : Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket. Hovedårsakene til variasjoner i vannforbruket er lekkasjer ledningsnettet. Antall lekkasjer har vært stabilt de siste årene mellom 15 2 stk/år. Rørsystemet er flere steder gammelt og utett og medførte at 25 % av vannet lekket ut i 211. Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. En rekke små lekkasjer er vanskelige å spore opp. Ved utskiftning av gamle rørsystemer vil disse lekkasjene forsvinne. Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 21, og kommunen følger nå opp denne i egen tiltaksplan. 35 Totalt vannforbruk i Ski 3 Vannforbruk i 1 m Lekkasje 211 Lekkasje Annet Industriforbruk Tjenesteytende næring Husholdning Figuren viser totalt vannforbruk i Ski kommune per år, målt i 1 m 3. Forbruket er fordelt på hovedforbrukskildene. Lekkasjene på nettet er beregnet ved å trekke målt vannforbruk fra vann som importeres til Ski. Fra 21 er vann tappet direkte fra nettet til spyling/rengjøring av rørnettet, vanning av idrettsanlegg, islegging, brannvann m.m. skilt ut fra kategorien Industriforbruk til ny kategori Annet. Fra 211 er også tjenesteytende næring, som bl.a. er skoler, barnehager og sykehjem, skilt ut i egen kategori. (Kilde: Kommunalteknikk) Vannforbruk i kommunale bygg I kommunale bygg jobbes det systematisk med å redusere vannforbruket, og forbruk og lekkasjer pr m 2 er redusert med hele 42 % siden Mye av årsaken til forbedringen fra 29 til 211 er oppussing/oppgradering av dusj og garderobeanlegg etter krisepakken i 29. Det ble da i installert vannbesparende dusjanlegg ved Ski skole, Hebekk skole, Langhus skole, Kråkstad skole, Vevelstadåsen skole, Langhushallen og Siggerudhallen. Vannforbruk i kommunale bygg Figuren viser vannforbruk i kommunale bygg målt i liter pr m 2. (Kilde: Eiendom) 16

17 Biologisk mangfold Grønt regnskap 211 Naturmangfold og friluftsliv Mål i kommuneplanen Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Strategier Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter. Løpende oppdatere og kartfeste verdifulle naturtyper og viltområder. Det er i 211 ikke registrert tap av viktige leveområder, endringer i arealbruk, klimaendringer, forurensning, spredning av fremmede arter eller overbeskatning som har medført vesentlig tap av biologisk mangfold i Ski kommune. Kart med all oppdatert naturinformasjon er lagt ut elektronisk lett tilgjengelig for offentligheten. Å ha oversikt over kommunens miljøverdier er en forutsetning for å kunne ivareta verdifulle planter, dyr, og naturtyper. Benevnelse Verdifulle naturtyper antall A-verdi - svært viktig antall B-verdi - viktig antall C-verdi lokalt viktig antall Ikke verdivurdert antall 4 Viltlokaliteter* antall 18 Rødlistearter antall 51 42** Lokaliteter med rødlistearter antall 114 Viktige kantsoner langs vann og vassdrag*** km 63 Tabellen viser naturregistreringer i Ski. Det er ingen endringer fra 21 til 211. (Flere lokaliteter fikk i 29 endret verdi som følge av nye kriterier fra Direktoratet for naturforvaltning.) * Trekkveier for elg og rådyr, leve- og yngleområder for salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm med mer. ** Inkluderer bare arter knyttet til bestemt lokalitet i motsetning til registreringen i 2. *** Områdene omfatter i hovedsak Langenvassdraget, Kråkstadelva og Dalsbekken. (Kilde: Spesialrådgiveren for klima og miljø) Trekkveier og leveområder for rådyr og annet vilt i Ski er kartlagt og tilgjengelig på kart. Denne informasjonen er viktig å ta hensyn til når det skal planlegges nye utbygginger eller andre tiltak. Denne flotte rådyrbukken ble felt på Siggerud i 211. I Ski er det 61 rådyrvald. (Kilde: Spesialrådgiveren for klima og miljø) 17

18 Fremmede invaderende arter Strategi i kommuneplanen: Registrere og bekjempe utvalgte fremmede invaderende arter. Ski kommune har gjennomført følgende tiltak mot fremmede arter: Fra 24 kartlagt, bekjempet og informert om kjempebjørnekjeks. Kartla i 28 iberiaskogsnegl, laget brosjyre og informerte innbyggere. Fra 28 kartlagt forvillede bestander av parkslirekne. Kommunen bekjemper foreløpig ikke, men følger med på utvikling av bestandene. Fjernet i 27 og 28 hybridgullregn fra et kommunalt friområde på Bøleråsen. Kjempespringfrø ble kartlagt, informert om og stedvis bekjempet i 211. Kjempebjørnekjeks Kjempebjørnekjeks er en fremmed, invaderende art som både kan medføre helseskader ved hudkontakt og miljøproblemer ved at den fortrenger naturlig vegetasjon. Arten er svartelistet i kategorien høy risiko av Artsdatabanken. Ski kommunes systematiske registrering og bekjempelse fra 24 til 211 gir resultater. Hele 5 % av de eldre lokalitetene var det fri for kjempebjørnekjeksplanter i 211. Det ble registrert 118 lokaliteter hvorav fem nye i 211. Årsakene til at det stadig dukker opp nye lokaliteter er bl.a. spredning med forurensede jordmasser og med vannføring i bekker der det ligger frø oppstrøms. Et mål med bekjempelsen er at ingen kjempebjørnekjeksfrø skal få utvikle seg og medføre videre spredning. En lokalitet innenfor Jernbaneverkets eiendom langs jernbanen nord for Ski stasjon hadde frønedfall denne sesongen. Nasjonalt mål: Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført Antall lokaliteter kjempebjørnekjeks lokalitet uten forekomst ukjent status lokalitet med forekomst Figuren viser antall registrerte kjempebjørnekjekslokaliteter i Ski. Bekjempelsen må fortsette for å hindre at nye planter setter frø og spres til nye lokaliteter. 18 Kjempebjørnekjeks har blitt spredd langs jernbanen, og det dukker stadig opp nye planter her på tross av at kommunen og Jernbaneverket årlig bekjemper.

19 Kjempespringfrø Det ble oppdaget og kartfestet 12 lokaliteter av kjempespringfrø i 211. Planten har ikke vært registrert av kommunen tidligere, men har trolig fått fotfeste i løpet av de par siste årene. Bestandene ser ut til å ha hatt en nærmest eksplosiv spredning. Kommunen har i samarbeid med Statens Vegvesen bekjempet en lokalitet ved Fosstjern på Langhus, og alle grunneierne har blitt informert i form av brev med kart og fylkesmannens brosjyre Hagerømlinger. Enkelte av lokalitetene har blitt fjernet av grunneierne selv. Øvrige fremmede arter Det er ikke gjort systematiske bekjempelsestiltak mot parkslirekne, iberiaskogsnegl eller andre fremmede svartelistearter i 211, men kommunen følger med på utviklingen i form av befaringer og informasjon fra publikum. Kjempespringfrø er en svartelistet hagerømling som sprer seg voldsomt der den får fotfeste. Her ved Siggerudveien nord for Bru. (Kilde: Spesialrådgiveren for klima og miljø) Friluftsliv Mål i kommuneplanen: Alle innbyggerne i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av en flerårig driftsavtale med Skiforeningen (over 3 års samarbeid). Ellers er mange andre aktører svært aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner, idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er plan- og bygningsloven, friluftsloven og markaloven. Kommuneskogene gjennomførte i 211 en rekke guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hovedaktiviteten i 211 var som tidligere år vedlikehold av eksisterende Nasjonale mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Allemannsretten skal holdes i hevd. Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø. friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. Flere områder fikk en ansiktsløftning i 211, med gode tilbakemeldinger fra publikum. Av større hendelser i 211 kan nevnes ferdigstillelse av ny tur/sykkelvei fra Kloppa gjennom Assurdalen til Myrer og videre vestover til Grønliåsen. Turveien er bygd av Statens Vegvesen som del av E 6-utbyggingen. Supertidlig skiløype, høykvalitet sykkelvei og god tilgjengelighet for barnevogner og rullestoler er blitt resultatet. Nevnes må også jubileumsgaven fra Siggerud Kiwanis, i form av svært slitesterke benker og bord på Slettåsen. Nesten halve Ski ligger innefor markagrensa, og her er det byggeforbud og vektlegging av friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Ski kommune og Statens Naturoppsyn gjennomførte i 211 flere tilsyn og oppsyn etter markalovens bestemmelser, bl.a. registrering av søppel langs Langen, oppsetting av infoskilt med mer. Friluftsinteressene ble ivaretatt etter beste evne i alle arealsaker som ble behandlet i

20 Foreningen Øx og Ski kommuneskogers medarbeidere legger årlig ut flere nye klopper over våte partier i Skiskogene. Her fra Paddetjernsdalen i Krokholmarka. Fiskeforvaltningen Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de omtrent 3 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jeger- og fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka. fiskekort for Midtsjøvann og Nærevann, men resten av vannene har såkalt tålt stangfiske, dvs. ikke fiskekort. Det populære Fiskekart for Ski kan fås gratis i rådhusets resepsjon. Her får du full oversikt over tilbudet i Ski. Barn under 16 år slipper fiskekort i Norge (håndsnøre). Innen OFAs fiskekortområder slipper ungdom under 18 år fiskekort! Utenom Østmarka er det også innført Abbor Isfiske på Rolandsjøen. Vannene i Ski er proppfulle av fisk og isfiske er en spennende aktivitet for både store og små. Kanskje biter storabboren? 2

Ski kommune. Årsmelding 2012. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2012. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 2012 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout:

Detaljer

Ski kommune. Årsmelding 2013. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2013. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 2013 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Maja Dinéh Sørheim, klima- og miljøvernrådgiver Layout:

Detaljer

Årsmelding 2014. Grønt regnskap

Årsmelding 2014. Grønt regnskap Årsmelding 2014 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout: Øivind Sørensen,

Detaljer

Årsmelding 2009. Grønt regnskap

Årsmelding 2009. Grønt regnskap Årsmelding 29 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 Redaktør: Anita Myrmæl Layout: Øivind Sørensen Trykk: Follotrykk AS Takk til alle som

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 86 33 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 15.04.2015 Møtetid:

Detaljer

Årsmelding 2015 Grønt regnskap

Årsmelding 2015 Grønt regnskap Årsmelding 2015 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 Ski postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør & layout: Maja Dinéh Sørheim Miljøvernrådgiver - naturforvaltning Trykk:

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Anette Søraas, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen KOLA-Viken 23.oktober

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Innspill til diskusjon

Innspill til diskusjon Innspill til diskusjon Lokalisering 120 Flere områder: Vestsidavegen nord for Brårud Skogbygda Greniskogen Ålandsvegen Østadmo Torstuvegen Eidsvollveien Kjærnsmo På kartet vises dette som gule prikker.

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.04.2011 Møtetid:

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013.

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013. Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013 Innhold i nr. 1 2013 Innhold Sommer på næringskontoret... 1 Tilskudd til grøfting... 2 Lurer du på saldoen på skogfondet ditt?... 3 Ikke

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Kampen om arealene «Distriktene omkring Oslofjorden er den del av vårt land som fra naturens side er den mest

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Masser på vandring/ massefyllinger

Masser på vandring/ massefyllinger Masser på vandring/ massefyllinger Utfordringer og muligheter i vår region Jostein Berger Meisdalen, Miljøvernavdelingen og Anette Søraas, Landbruksavdelingen Utfordringer i vår region 22 + 1 kommuner

Detaljer

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget 10.03.2015 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020 Kommunedelplan for Næring og miljø 20-2020 Inkludert energi og klima Vedtatt i kommunestyret 18.06.20 I N N H O L D 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe:2013/6878-9 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til pelsdyrgård,

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer