Ski kommune. Årsmelding Grønt regnskap

Transkript

1 Ski kommune Årsmelding 211 Grønt regnskap

2 Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI Telefon: Redaktør: Anita Myrmæl, senior miljørådgiver, Sweco Norge AS Layout: Øivind Sørensen, Ski kommune Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet Takk til alle som har bidratt til Grønt regnskap! Forsidefoto: Bilvrak inneholder en rekke deler som kan skade miljøet som batterier, balansevekter i bly, kvikksølvkomponenter, katalysator, samt komponenter med andre tungmetaller. I tillegg inneholder biler en rekke miljøfarlige væsker. Denne bilen og en rekke andre ble funnet i Marka i Ski i 211. Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune så fremt ikke annet er angitt.

3 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1 Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2 Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3 Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4 Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. Ski kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt og har omlag 5 tiltak som skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra Ski-samfunnet og fra kommunale virksomheter. Flere av tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens en del er nye. Grønt regnskap vil være et verktøy for å se utviklingen, og dermed hvor det er viktig å iverksette tiltak. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden 21. SKI KOMMUNE BÆREKRAFTIG UTVIKLING I SKI HANDLINGSPLAN E Helland Nilsen Ski, 23. mars 212 Audun Fiskvik rådmann

4 Innhold Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Kommuneplanen Klima og energi 9 Klimagassutslipp i Ski-samfunnet 9 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet 1 Energiforbruk i Ski-samfunnet 11 Energiforbruk i kommunale bygg 12 Forbruk, avfall og gjenvinning 13 Husholdningsavfall 13 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg 13 Miljøvennlige innkjøp 15 Vannforbruk 16 Vannforbruk i kommunale bygg 16 Naturmangfold og friluftsliv 17 Biologisk mangfold 17 Fremmede invaderende arter 18 Friluftsliv 19 Fiskeforvaltningen 2 Viltforvaltningen 21 Motorferdsel i utmark 22 Stell pent med kommuneskogene 23 Ski kommune som skogeier 23 Miljøvennlig drift av kommuneskogene 23 Ulovlig dumpet søppel i skogene 24 Landbruk, jordvern og LNF-områder 25 Landbruk og vannmiljø 25 Miljøplaner 26 Kulturlandskapstiltak 26 Økologisk landbruk 27 Jordvern 27 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 28 Kulturminner og kulturmiljø 3 Rene vassdrag 31 Vannkvalitet i vassdragene 31 Utslipp fra spredte avløp 36 Forurensning og forsøpling 37 Nedgravde oljetanker 37 Forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 38 Veisalting 39 Miljøsatsing i skolene og barnehagene 4 Miljøsertifisering 4 Andre miljøtiltak 42 Lokal agenda 21-forumet i Ski 42 Miljøinformasjon 42 Ski kommunes miljøvernpris 43 4

5 Sammendrag Kommunen har i 211 gjennomført en rekke av de 5 tiltakene i Klima- og energiplanen, bl.a. vedtatt ny kommuneplan med strategier for å redusere regional og lokal veitrafikk, bygge nye kommunale bygg med lavt energibehov, og stille krav om fornybar energi ved salg av kommunal eiendom. Samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste er redusert med 16 % fra 28 til 211. Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med ca. 1 % fra 21 til 211. Årsaken er at året 211 var langt mildere enn foregående år. Totalforbruket er bare 1 % lavere enn i 27, men andelen fornybar energi har økt med 1 %. Fortsatt er elektrisitet den dominerende energibæreren til stasjonært forbruk, og dekket hele 84 % av forbruket. Energiforbruket i kommunale bygg er omlag på nivå med 21, men forbruket er nå 21 % lavere pr kvadratmeter enn i FolloRen IKS melder at gjenvinningsgraden for husholdningsavfall i Follo var 88 % i 211. Tallet inkluderer forbrenning til energiutnyttelse. Målet om 8 % er dermed mer enn oppfylt. Mengden avfall har imidlertid økt med hele 68 kg per person de siste tre årene. Kildesorteringen i kommunale bygg lå i snitt på 27 %, omlag som i 21. Miljøvennlig innkjøpsstrategi ble vedtatt høsten 21, og i 211 ble det stilt strengere miljøkrav både til leverandører, produkter og i anbud på større investeringer. 26 % av rammeavtaleleverandørene er miljløsertifiserte, 33 % av kontor- og datarekvisitaproduktene og 46% av renholdsproduktene er miljømerket. Vannforbruket i Ski-samfunnet har vært noenlunde stabilt helt siden 1985 med unntak av en større lekkasje i 26. Rørsystemet er gammelt og utett flere steder og medførte at hele 25 % av vannet lekket ut i 211. I kommunale bygg er vannforbruket pr kvadratmeter redusert med hele 42 % de siste 14 årene. Kommunen har i 211 ikke registrert tap av viktige leveområder, endringer i arealbruk, forurensning, spredning av fremmede arter eller overbeskatning som har medført vesentlig tap av biologisk mangfold. Kommunen har bekjempet den fremmede arten kjempebjørnekjeks siden 24, og nesten halvparten av de kjente lokalitetene var fri for planter i 211. Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 211 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Tiltak i fiskeforvaltningen var i 211 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Stikryss på Tømmeråsen. Blåmerkede stier i Ski er skiltet og merket av Oslo og Omegn Turistforening. I 211 ble det gjennomført omfattende oppfrisking av dette løypenettet. 5

6 Viltforvaltningen melder at 211 stort sett var et normalår, men at rådyrstammen dessverre fortsetter å gå tilbake. Antall trafikkdrepte dyr gikk ned. Beverbestanden er fortsatt stor og stabil. Hensynet til friluftslivet, fisk og vilt ble også vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. I 211 ble det behandlet og gitt dispensasjon tre saker om motorferdsel i utmark. Kommuneskogene ble stelt godt med i 211. Strenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både naturmangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Jordbruket har i 211 bidratt med flere jordbearbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 81 % av åkerarealet overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. Det er tidligere anlagt 2 fangdammer og etablert ca. 32 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker, men ingen nye i 211. Bare 2 % av jordbruksarealet i Ski drives økologisk. Jordvern: I 211 ble 14 dekar dyrkbar jord omdisponert. Gjennomsnittet for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Ski kommune i perioden var 21 dekar. Kommunen har i stor grad vært tro mot vedtatte arealplaner. I 211 ble det gitt dispensasjon fra plan- og bygningsloven i 11 saker utenfor tettstedene. En av kommunens viktigste metoder for å bevare mangfold av kulturminner og kulturmiljø er gjennom bruk av hensynssoner i arealforvaltningen. I 211 ble det avsatt 36 hensynssoner i kommuneplanen for bevaring av kulturminner og kulturmiljø. Vannkvaliteten i øvre del av Langenvassdraget og innsjøen Langen utviklet seg positivt de første årene, men har i perioden vært god til mindre god. Kråkstadelva er i økologisk ubalanse, og det er her fortsatt store utfordringer for å nå vedtatt mål. I de andre vassdragene ligger det også, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. i forhold til forurensning fra avløpsnettet, rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. I 211 ble det mottatt mange henvendelser om forsøpling og skrot på private eiendommer. I 9 tilfeller ble utstedt pålegg om riving av bygninger eller fjerning av skrot og forsøpling. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare, og kommunen har tatt et aktiv grep for å kontrollere og fjerne gamle tanker. Det er registrert 111 nedgravde oljetanker. I 211 ble 22 oljetanker sanert eller fjernet. Kommunestyret vedtok høsten 211 å utfase veisaltingen på kommunale veier og erstatte med et mer miljøvennlig alternativ innen 215. Kommunens forbruk var 82 tonn i 211, hvorav 76 tonn ble brukt på veier. Ulovlig dumping av søppel i Ski kommuneskoger er fortsatt et problem som koster kommunen tid og penger i form av opprydding, men tilfellene har blitt færre. Fire private bedrifter ble miljøsertifisert med Ski kommune som sertifisør i % av kommunens virksomheter er miljøsertifisert, hvorav en ny i 211. I tråd med formålet i miljøinformasjonsloven informerte Ski kommune aktivt sine innbyggere om miljøsaker bl.a. gjennom å publisere mange saker på kommunens internettside, utgi miljøkalender, årsmelding Grønt regnskap og formidle miljøsaker til media. Motto: Tenk stort, men feir de små seirer! 6

7 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Spesialrådgiveren for klima og miljø har hatt det overordnede koordinerings- og pådriveransvaret for miljøarbeidet i kommunen, og hovedansvar for klimaog energiplanen, naturmangfold, fremmede arter, miljøsertifisering, miljøkommunikasjon og rapportering. Ski kommune ledet i 21 og 211 FolloRådets klima- og energinettverk. Følgende virksomheter og enheter hadde i 211 i tillegg et særlig ansvar for ulike miljørelaterte fagområder: Friluftsliv, vilt, fiske, miljøvennlig drift av kommuneskogene, kulturminner og kulturmiljø: Virksomhet Kultur og fritid/ Ski kommuneskoger Energiforbruk og avfallshåndtering i kommunale bygg: Virksomhet Eiendom Husholdningsavfall: FolloRen IKS Miljø i landbruket: Landbrukskontoret i Follo Arealdisponering og jordvern: Regulering og Geodata Forurensning og forsøpling: Byggesak Vannkvalitet i vann og vassdrag: Kommunalteknikk Miljøstrategi for innkjøp: Økonomi og Personal/Innkjøp Ski kommune opprettet allerede i 1995 en tverrsektoriell kontaktgruppe for miljøvern. Gruppen ble dannet på bakgrunn av vedtak K-sak 44/95 som bl.a. sa følgende Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si. (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Rådmannen bes om å sikre sektorenes deltakelse i miljøvernplanleggingen og styrke det tverrfaglige miljøvernsamarbeidet. Rådmannens tverrfaglige miljøgruppe er rådgivende og rapporterer til Rådmannen. Jernbane og jordvern er viktige elementer i kommuneplanen Her fra Skotbu. Mål og strategier for miljøarbeidet Kommuneplanen Ski kommune vedtok i juni 211 ny kommuneplan. Planen har en rekke mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen som bygger opp under en miljømessig god utvikling i kommunen. Ski kommune ønsker at kommuneplanen bl.a. skal Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring Bygge på regionale mål og strategier for en bærekraftig hovedstadsregion Et klokt utbyggingsmønster og en god arealforvaltning er særlig viktig for å redusere klimagassutslipp, stanse tap av naturmangfold, friluftsområder, matjord, kulturminner og kulturmiljøer og redusere forurensning i vann og vassdrag. Kommunens mål er at: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grøntstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. De konkrete miljømålene går fram i innledningen til hvert tema i kapitlet Blir miljøtilstanden bedre? 7

8 Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø, Ski kommune 212 Norske miljømål, Miljøverndepartementet 211 Hovedplan for vann og avløp, Ski kommune, 21 Klima- og energiplan for Ski kommune Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 26, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 26, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport 26-5 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 24 Kommunedelplan for vannmiljø, 22 Kommunedelplan for områdene rundt nordre del av Langen, Kiwanis på Siggerud ga i 211 en jubileumsgave til friluftsfolket i form av to separate benker og et bord med benker. Benkene er plassert sentralt på Slettåsen. Friluftsliv er veien til god livskvalitet!

9 Klima og energi I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Nasjonalt strategisk mål Norge skal overoppfylle utslippsforpliktelsen sin med 1 prosentpoeng til 9 prosent under 199-nivå. Klimagassutslipp i Ski-samfunnet Mål i kommuneplanen: Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energiforbruk i kommunal virksomhet og i kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen Klima- og energiplanens lokale hovedmål rettet mot samfunn og innbyggere: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med,1 tonn pr person i perioden Menneskeskapte klimaendringer er en av vårt tids største miljøutfordringer, og Ski kommune vil bidra til å redusere klimagassutslipp med de virkemidlene kommunen rår over. Storparten av Ski kommunes klimagassutslipp kommer fra veitrafikk, dernest stasjonær for brenning (oppvarming av bygg). I 211 ble det bl.a. gjort følgende tiltak: Vedtatt ny kommuneplan med mål og strategier for å redusere både den regionale og lokale veitrafikken. Energiforbruket i kommunale bygg er redusert med 4,5 % siden 27 og hele 21 % siden 1998 som følge av flere tiltak. Ny Langhus barnehage ble i 211 prosjektert etter passivhusstandard og bygges i massivtre. Passivhus betyr at bygget har ekstremt lavt energibehov, og treverk binder karbon i hele byggets levetid. Bygget skal stå ferdig i 212. Nybygg på Siggerud skole ble også prosjektert etter passivhusstandard i 211. Også dette bygget skal stå ferdig i 212. Kommunestyrevedtak 18. mai 211 om at Ski kommune vil stille krav om at det tilrettelegges for og tas i bruk fornybar energi når kommunale eiendommer selges til utbyggingsformål. Iverksetting av Miljøstrategi for innkjøp (vedtatt 21) som skal bidra til å redusere indirekte utslipp fra Ski kommunes forbruk av varer og tjenester. Ytterligere resultater knyttet til tiltakene i Klima- og energiplanen er mer omtalt bl.a. under temaene energi, miljøsertifisering, avfall og gjenvinning. Langhus barnehage, et fremtidsrettet bygg i massivtre med svært lavt behov for oppvarming. 9

10 Statistisk sentralbyrå (SSB) som inntil nå har levert kommunevise tall for klimagassutslipp, opplyser at de ikke viderefører denne statistikken før beregningsmetodene er forbedret. Tabellene nedenfor går derfor bare frem til 29 som er SSBs nyeste tall. Utslipp av klimagasser 1 tonn CO2-ekvivalenter Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Mobil forbrenning Figuren viser utslipp av klimagasser i Ski kommune Siden 1991 har de totale klimagassutslippene i Ski kommune økt. Hovedårsakene er sterk vekst og økt folketall. Utslippene i Ski kommune var 86 tonn i 29, det samme som i 27. Kilde SSB. Klimagassutslipp pr innbygger 1 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger 3,25 3,15 3,5 2,95 2,85 2,75 2,65 2,55 3,12 3,15 2,948 2,962 2,948 2,861 2, Figuren viser utslipp av klimagasser i Ski kommune pr innbygger. Kilde SSB. Klimagassutslipp i kommunal virksomhet Mål: Ski kommune skal redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 28 til 213. Samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste ser ut til å ha gått ned med 16 % fra 28 til 211. Beregningsgrunnlaget i 28/29 og 21/211 er ulikt og resultatet er derfor noe usikkert. CO2-utslipp i kg fra kommunale kjøretøyer CO2-utslipp Figuren viser samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste. Grunnlagstallene er hentet fra årsregnskapet og kan imidlertid inneholde feilkilder i 28 og 29. Årsaken er at kommunen da hadde en artskonto for transport (samlebetegnelse) og ikke egne artskonti for føring av diesel og bensin. 1

11 Energiforbruk i Ski-samfunnet Mål: Redusere innbyggeres og bedrifters energiforbruk og øke andelen fornybar energi i bygg i forhold til 27- nivå. Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med ca. 1 % fra 21 til 211. Årsaken er at året 211 var langt mildere enn foregående år. Totalforbruket er bare 1% lavere enn i 27, men andelen fornybar energi har økt med 1%. Fortsatt er elektrisitet den dominerende energibæreren til stasjonært forbruk, og i 211 dekket den hele 84 % av forbruket. I Ski kommune brukes elektrisitet i svært stor grad til oppvarmingsformål. Dette er uheldig fordi elektrisitet er en edel vare som kan brukes til alle formål, og bør prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. Follo Fjernvarme leverte 17,1 GWh (millioner kwh) varme til sine kunder i Ski sentrum, Ski vest og Drømtorp området i 211. Follo Fjernvarme er storforbruker av trepellets og gass (propan), og står for det meste av gassforbruket i Ski kommune. Vedforbruket ser ut til å gå noe tilbake, men kompenseres av Follo Fjernvarme sitt forbruk av pellets i sin varmesentral på Drømtorp. Stasjonært energiforbruk i Ski kommune Elektrisitet Ved og annet biobrensel Gass Fyringsolje og parafin GWh 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Årstall Figuren viser samlet stasjonært energiforbruk i Ski kommune for perioden fordelt på energikilder. (Andre energikilder enn el. er stipulert for 21 og 211). Stasjonært energiforbruk i Ski 7% 3% 6% Elektrisitet Fyringsolje og parafin Ved og annet biobrensel Gass Figuren viser stasjonært energiforbruk for 211 som kakediagram fordelt på energikilder. Her vises tydelig hvor dominerende bruken av elektrisitet er i kommunen. Andelen er uforandret i forhold til året 21. Forbruk av gass har gått mye ned i 211 i forhold til 21. Dette skyldes i hovedsak at Follo Fjernvarme har redusert sin bruk av propan i varmesentralene til fordel for pellets. Dette er positivt for miljøet. 84% (Kilde: Energi 1Kraft). 11

12 Energiforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil. Mål i klima- og energiplanen: Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 1 % innen 213. Øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i forhold til 27-nivå. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsaklig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 26 inngått leveringsavtale med Follo fjernvarme som i dag leverer bl.a. til kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fjernvarmen produseres i hovedsak av naturgass. Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Forbruket pr kvadratmeter i 211 var 21 % lavere enn høyeste måling i 1998, og 4,5 % lavere enn året 27 som er utgangspunktet for klima- og energiplanens mål om 1% reduksjon innen 213. Andelen fornybar energi er ikke økt i forhold til 27-nivå. Kommunestyret vedtok i 29 at Oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje. Fyringsoljeforbruket var liter i 211, og dette tilsvarer et CO 2 -utslipp på omlag 8 tonn. Det ble i 21 og 211 ikke tatt i bruk bio-olje fordi Eiendom ikke har funnet slik olje med tilfredsstillende kvalitet. Gjennomsnittlig energiforbruk i kommunale bygg kwh/m Grunnvarme Fjernvarme Strøm Fyringsolje Figuren viser gjennomsnittlig energibruk i kommunale bygg målt i kwh/m 2 i perioden 1997 til 211. Energibruken er fordelt på strøm, fyringsolje, fjernvarme og grunnvarme (varmepumper). For å redusere behovet for og utgiftene til energi i bygg i fremtiden påbegynte kommunen i 211 nytt bygg på Siggerud skole og Langhus barnehage etter passivhusstandard. Byggene vil få vesentlig lavere energibehov enn kravet i teknisk byggteknisk forskrift i dag. Investeringskostnaden blir noe høyere, men reduserte oppvarmingsutgifter og høyere kvalitet på byggkonstruksjonen vil gi vesentlige innsparinger i byggets levetid. (Kilde: Eiendom)

13 Forbruk, avfall og gjenvinning Husholdningsavfall Mål i klima- og energiplanen: Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 8 % av husholdningsavfallet i Follo innen 21, deretter videre opptrapping til 85 %. Avfallsbehandlingen for husholdningene i Ski gjennomføres av FolloRen IKS. FolloRen eies av Ski, Oppegård, Ås, Frogn og Nesodden kommuner, og resultatene presenteres samlet for disse kommunene. Gjenvinningsgraden var 88 % i 211, og målet er dermed mer enn oppfylt. (Tallet inkluderer både materialgjenvinning og energigjenvinning.) Hver innbygger i Ski kastet imidlertid hele 587 kg avfall i 211. Tallene for 21 og 29 var hhv 55 kg og 519 kg. Avfallsmengden har altså økt med hele 68 kg pr innbygger på tre år. GJENVINNINGSGRAD I PROSENT AV TOTAL AVFALLSMENGDE HUSHOLDNINGER Avfall Sluttbeh. Gjv. grad 211 Tonn Tonn % Deponering jord, stein, glass Restavf. hush Restavfall gjenvinningsstasjoner Trevirke Impregnert trevirke Papp/papir/drikkkartong Glass-/metallemballasje Plastemballasje Klær og sko Kompost Metall EE-avfall Hageavfall Bildekk Gips Materialgjenv./ombruk 23 1 Farlig avfall Total avfallsmengde/gjenvinningsgrad (Kilde Follo Ren) Avfall og gjenvinning i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning. Mengden avfall var i 211 den høyeste siden kommunen startet rapportering i 26. Kildesorteringen i 21 og 211 var vesentlig dårligere enn de fire foregående årene. Ragn- Sells har fra 1. juni 21 hentet avfallet fra kommunale bygg. Ved leverandørbyttet i 21 ble sorteringsløsningene og merkingen av beholdere gjennomgått og utbedret. Fraksjonene som hentes før og etter leverandørbyttet var i hovedsak de samme, med unntak av at enkelte virksomheter ikke lenger får hentet matavfall fordi dette avfallet er uforholdsmessig dyrt å levere i små mengder. 13

14 kg Antall kg avfall i kommunale bygg Figuren viser avfallsmengden totalt i kommunale bygg % kildesortering skolene % Utsorteringsgrad avfall kommunale bygg Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i skolene % kildesortering sykehjem og omsorgsboliger % Figuren viser resultatet fra kildesorteringen totalt i kommunale bygg % Kildesortering barnehagene Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i sykehjem og omsorgsboliger % % kildesortering kontorbygg (Ski rådhus) Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i barnehagene. % Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i kontorbygg. Kildesortering og gjenvinning er god butikk, både for miljøet og økonomien. (Kilde: Ragn-sells, Eiendom og spesialrådgiveren for klima og miljø) 14

15 Miljøvennlige innkjøp Mål: Redusere indirekte klimagassutslipp fra forbruk i kommunal virksomhet, herunder vedta ny innkjøpsstrategi med økt vekt på miljø innen utgangen av 29. Ski kommune har i 211 begynt å implementere miljøkrav i sine anbud i samsvar med Miljøstrategi for innkjøp som ble vedtatt i 13. oktober 21. Kommunen har følgende å rapportere: 1. Miljøkrav, både til leverandøren og til det konkrete produkt, er ivaretatt i alle anbud der dette er relevant. 2. Antall rammeavtaleleverandører til Ski kommune som er miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, ISO eller EMAS) er 18 av 69 dvs 26,9 %. Leverandører som ikke er miljøsertifiserte har dokumentert hvordan de arbeider med miljø i sine foretak. 3. Andel av innkjøpsvolum som er brukt på miljømerkede produkter (rammeavtaler, innkjøpsverdi i % av total innkjøpsverdi) Kontor- og datarekvisita 32,65 % Renholdsprodukter 46,19 % Mat,11 % 4. Miljøkrav i anbud på større investeringer (dvs. >2 millioner), utdrag av de miljøkrav som ble stilt: Krav til at leverandøren har et etablert miljøledelsessystem, eller er miljøsertifisert (Miljøfyrtårn, ISO 141, EMAS) eller redegjør hvordan miljø kompetanse ivaretas i bedriftens tjenesteutøvelse. Krav til Rent bygg-normen. Krav til at alt avfall kildesorteres og at avfallsplan lages og godkjennes av byggherre. Krav til miljøvennlige byggematerialer og produkter med minimal avgassing og lukt prioriteres. Trevirke fra tropisk tømmer må ikke brukes i noen del av byggene. Det må ikke brukes stoffer som inneholder mer enn,1 vektprosent av stoffer angitt på liste utar beidet av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Statens bygningstekniske etat (BE) for Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE). Entreprenør skal etterspørre miljødeklarasjoner for alle byggmaterialer. (Kilde: Innkjøp) 15

16 Vannforbruk Mål i kommuneplanen : Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket. Hovedårsakene til variasjoner i vannforbruket er lekkasjer ledningsnettet. Antall lekkasjer har vært stabilt de siste årene mellom 15 2 stk/år. Rørsystemet er flere steder gammelt og utett og medførte at 25 % av vannet lekket ut i 211. Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. En rekke små lekkasjer er vanskelige å spore opp. Ved utskiftning av gamle rørsystemer vil disse lekkasjene forsvinne. Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 21, og kommunen følger nå opp denne i egen tiltaksplan. 35 Totalt vannforbruk i Ski 3 Vannforbruk i 1 m Lekkasje 211 Lekkasje Annet Industriforbruk Tjenesteytende næring Husholdning Figuren viser totalt vannforbruk i Ski kommune per år, målt i 1 m 3. Forbruket er fordelt på hovedforbrukskildene. Lekkasjene på nettet er beregnet ved å trekke målt vannforbruk fra vann som importeres til Ski. Fra 21 er vann tappet direkte fra nettet til spyling/rengjøring av rørnettet, vanning av idrettsanlegg, islegging, brannvann m.m. skilt ut fra kategorien Industriforbruk til ny kategori Annet. Fra 211 er også tjenesteytende næring, som bl.a. er skoler, barnehager og sykehjem, skilt ut i egen kategori. (Kilde: Kommunalteknikk) Vannforbruk i kommunale bygg I kommunale bygg jobbes det systematisk med å redusere vannforbruket, og forbruk og lekkasjer pr m 2 er redusert med hele 42 % siden Mye av årsaken til forbedringen fra 29 til 211 er oppussing/oppgradering av dusj og garderobeanlegg etter krisepakken i 29. Det ble da i installert vannbesparende dusjanlegg ved Ski skole, Hebekk skole, Langhus skole, Kråkstad skole, Vevelstadåsen skole, Langhushallen og Siggerudhallen. Vannforbruk i kommunale bygg Figuren viser vannforbruk i kommunale bygg målt i liter pr m 2. (Kilde: Eiendom) 16

17 Biologisk mangfold Grønt regnskap 211 Naturmangfold og friluftsliv Mål i kommuneplanen Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Strategier Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter. Løpende oppdatere og kartfeste verdifulle naturtyper og viltområder. Det er i 211 ikke registrert tap av viktige leveområder, endringer i arealbruk, klimaendringer, forurensning, spredning av fremmede arter eller overbeskatning som har medført vesentlig tap av biologisk mangfold i Ski kommune. Kart med all oppdatert naturinformasjon er lagt ut elektronisk lett tilgjengelig for offentligheten. Å ha oversikt over kommunens miljøverdier er en forutsetning for å kunne ivareta verdifulle planter, dyr, og naturtyper. Benevnelse Verdifulle naturtyper antall A-verdi - svært viktig antall B-verdi - viktig antall C-verdi lokalt viktig antall Ikke verdivurdert antall 4 Viltlokaliteter* antall 18 Rødlistearter antall 51 42** Lokaliteter med rødlistearter antall 114 Viktige kantsoner langs vann og vassdrag*** km 63 Tabellen viser naturregistreringer i Ski. Det er ingen endringer fra 21 til 211. (Flere lokaliteter fikk i 29 endret verdi som følge av nye kriterier fra Direktoratet for naturforvaltning.) * Trekkveier for elg og rådyr, leve- og yngleområder for salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm med mer. ** Inkluderer bare arter knyttet til bestemt lokalitet i motsetning til registreringen i 2. *** Områdene omfatter i hovedsak Langenvassdraget, Kråkstadelva og Dalsbekken. (Kilde: Spesialrådgiveren for klima og miljø) Trekkveier og leveområder for rådyr og annet vilt i Ski er kartlagt og tilgjengelig på kart. Denne informasjonen er viktig å ta hensyn til når det skal planlegges nye utbygginger eller andre tiltak. Denne flotte rådyrbukken ble felt på Siggerud i 211. I Ski er det 61 rådyrvald. (Kilde: Spesialrådgiveren for klima og miljø) 17

18 Fremmede invaderende arter Strategi i kommuneplanen: Registrere og bekjempe utvalgte fremmede invaderende arter. Ski kommune har gjennomført følgende tiltak mot fremmede arter: Fra 24 kartlagt, bekjempet og informert om kjempebjørnekjeks. Kartla i 28 iberiaskogsnegl, laget brosjyre og informerte innbyggere. Fra 28 kartlagt forvillede bestander av parkslirekne. Kommunen bekjemper foreløpig ikke, men følger med på utvikling av bestandene. Fjernet i 27 og 28 hybridgullregn fra et kommunalt friområde på Bøleråsen. Kjempespringfrø ble kartlagt, informert om og stedvis bekjempet i 211. Kjempebjørnekjeks Kjempebjørnekjeks er en fremmed, invaderende art som både kan medføre helseskader ved hudkontakt og miljøproblemer ved at den fortrenger naturlig vegetasjon. Arten er svartelistet i kategorien høy risiko av Artsdatabanken. Ski kommunes systematiske registrering og bekjempelse fra 24 til 211 gir resultater. Hele 5 % av de eldre lokalitetene var det fri for kjempebjørnekjeksplanter i 211. Det ble registrert 118 lokaliteter hvorav fem nye i 211. Årsakene til at det stadig dukker opp nye lokaliteter er bl.a. spredning med forurensede jordmasser og med vannføring i bekker der det ligger frø oppstrøms. Et mål med bekjempelsen er at ingen kjempebjørnekjeksfrø skal få utvikle seg og medføre videre spredning. En lokalitet innenfor Jernbaneverkets eiendom langs jernbanen nord for Ski stasjon hadde frønedfall denne sesongen. Nasjonalt mål: Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført Antall lokaliteter kjempebjørnekjeks lokalitet uten forekomst ukjent status lokalitet med forekomst Figuren viser antall registrerte kjempebjørnekjekslokaliteter i Ski. Bekjempelsen må fortsette for å hindre at nye planter setter frø og spres til nye lokaliteter. 18 Kjempebjørnekjeks har blitt spredd langs jernbanen, og det dukker stadig opp nye planter her på tross av at kommunen og Jernbaneverket årlig bekjemper.

19 Kjempespringfrø Det ble oppdaget og kartfestet 12 lokaliteter av kjempespringfrø i 211. Planten har ikke vært registrert av kommunen tidligere, men har trolig fått fotfeste i løpet av de par siste årene. Bestandene ser ut til å ha hatt en nærmest eksplosiv spredning. Kommunen har i samarbeid med Statens Vegvesen bekjempet en lokalitet ved Fosstjern på Langhus, og alle grunneierne har blitt informert i form av brev med kart og fylkesmannens brosjyre Hagerømlinger. Enkelte av lokalitetene har blitt fjernet av grunneierne selv. Øvrige fremmede arter Det er ikke gjort systematiske bekjempelsestiltak mot parkslirekne, iberiaskogsnegl eller andre fremmede svartelistearter i 211, men kommunen følger med på utviklingen i form av befaringer og informasjon fra publikum. Kjempespringfrø er en svartelistet hagerømling som sprer seg voldsomt der den får fotfeste. Her ved Siggerudveien nord for Bru. (Kilde: Spesialrådgiveren for klima og miljø) Friluftsliv Mål i kommuneplanen: Alle innbyggerne i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av en flerårig driftsavtale med Skiforeningen (over 3 års samarbeid). Ellers er mange andre aktører svært aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner, idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er plan- og bygningsloven, friluftsloven og markaloven. Kommuneskogene gjennomførte i 211 en rekke guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hovedaktiviteten i 211 var som tidligere år vedlikehold av eksisterende Nasjonale mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Allemannsretten skal holdes i hevd. Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø. friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. Flere områder fikk en ansiktsløftning i 211, med gode tilbakemeldinger fra publikum. Av større hendelser i 211 kan nevnes ferdigstillelse av ny tur/sykkelvei fra Kloppa gjennom Assurdalen til Myrer og videre vestover til Grønliåsen. Turveien er bygd av Statens Vegvesen som del av E 6-utbyggingen. Supertidlig skiløype, høykvalitet sykkelvei og god tilgjengelighet for barnevogner og rullestoler er blitt resultatet. Nevnes må også jubileumsgaven fra Siggerud Kiwanis, i form av svært slitesterke benker og bord på Slettåsen. Nesten halve Ski ligger innefor markagrensa, og her er det byggeforbud og vektlegging av friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Ski kommune og Statens Naturoppsyn gjennomførte i 211 flere tilsyn og oppsyn etter markalovens bestemmelser, bl.a. registrering av søppel langs Langen, oppsetting av infoskilt med mer. Friluftsinteressene ble ivaretatt etter beste evne i alle arealsaker som ble behandlet i

20 Foreningen Øx og Ski kommuneskogers medarbeidere legger årlig ut flere nye klopper over våte partier i Skiskogene. Her fra Paddetjernsdalen i Krokholmarka. Fiskeforvaltningen Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de omtrent 3 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jeger- og fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka. fiskekort for Midtsjøvann og Nærevann, men resten av vannene har såkalt tålt stangfiske, dvs. ikke fiskekort. Det populære Fiskekart for Ski kan fås gratis i rådhusets resepsjon. Her får du full oversikt over tilbudet i Ski. Barn under 16 år slipper fiskekort i Norge (håndsnøre). Innen OFAs fiskekortområder slipper ungdom under 18 år fiskekort! Utenom Østmarka er det også innført Abbor Isfiske på Rolandsjøen. Vannene i Ski er proppfulle av fisk og isfiske er en spennende aktivitet for både store og små. Kanskje biter storabboren? 2