Ski kommune. Årsmelding Grønt regnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ski kommune. Årsmelding 2012. Grønt regnskap"

Transkript

1 Ski kommune Årsmelding 2012 Grønt regnskap

2 Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI Telefon: Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout: Øivind Sørensen, Ski kommune Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet Takk til alle som har bidratt til Grønt regnskap! Forsidefoto: Rolandsjøen, den reneste innsjøen i Ski. Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune så fremt ikke annet er angitt.

3 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1 Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2 Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3 Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4 Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. Ski kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt og har omlag 50 tiltak som skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra Ski-samfunnet og fra kommunale virksomheter. Flere av tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens en del er nye. Grønt regnskap vil være et verktøy for å se utviklingen, og dermed hvor det er viktig å iverksette tiltak. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden SKI KOMMUNE BÆREKRAFTIG UTVIKLING I SKI HANDLINGSPLAN E Helland Nilsen Ski, 15. april 2013 Audun Fiskvik rådmann

4 Innhold Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Kommuneplanen Blir miljøtilstanden bedre? 9 Klima og energi 9 Klimagassutslipp i Ski-samfunnet 9 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet 10 Energiforbruk i Ski-samfunnet 10 Energiforbruk i kommunale bygg 11 Forbruk, avfall og gjenvinning 14 Husholdningsavfall 14 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg 14 Miljøvennlige innkjøp 16 Vannforbruk i kommunale bygg 16 Naturmangfold og friluftsliv 17 Biologisk mangfold 17 Fremmede invaderende arter 18 Friluftsliv, vil og fiske 19 Motorferdsel i utmark 23 Stell pent med kommuneskogene 24 Ski kommune som skogeier 24 Miljøvennlig drift av kommuneskogen 25 Ulovlig dumpet søppel i skogene 26 Landbruk, jordvern og LNF-områder 27 Landbruk og vannmiljø 27 Miljøplaner 28 Kulturlandskapstiltak 28 Økologisk jordbruk 29 Jordvern 29 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 30 Kulturminner og kulturmiljø 31 Rene vassdrag 33 Vannkvalitet i vassdragene 33 Utslipp fra spredte avløp 38 Forurensning og forsøpling 39 Nedgravde oljetanker 39 Forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 40 Veisalting 41 Miljøarbeid i skolene og barnehagene 42 Miljøsertifisering 42 Miljøinformasjonsloven 44 Lokal Agenda 21-forumet 44 Ski kommunes miljøvernpris 44 4

5 Sammendrag Kommunen fortsetter å følge opp tiltakene i Klima- og energiplanen. Blant annet ble passivhusene ved Siggerud skole og Langhus barnehage ferdigstilt i Klimautslippene fra kommunal bilpark ser ut til å ha økt fra året før. Forbruk av energi til stasjonær bruk har økt med 6,4 % fra 2011 til Økningen kan forklares med økt befolkning og at 2012 var 7 % kaldere enn året før. Ski kommune må likevel fortsette arbeidet med å redusere andelen strøm brukt til oppvarming. FolloRen IKS melder at gjennvinningsgraden for husholdningsavfall var 95 % i 2012, noe som er en overoppfylling av målet på 80 %. Likevel ser vi at avfallsmengden per person fortsetter å øke. Hver innbygger kastet 600 kg avfall, en økning på 13 kg fra året før og 50 kg mer enn i I kommunale bygg har sorteringen av avfall steget fra 27 % til 37 % i sykehjem og omsorgsboliger og fra 21 % til 28 % i barnehagene. I Ski rådhus har andelen derimot gått tilbake. Samlet har sorteringen gått ned med 1 % fra 26 % til 25% Miljøvennlig innkjøpsstrategi følges fortsatt opp Høsten 2012 ble Ski kommune kontrollmedlem i Grønt Punkt. Dette innebærer at alle våre rammeavtaleleverandører må ved kontraktsinngåelse være medlem av Grønt Punkt eller en tilsvarende returordning for avfall. Antall rammeavtaleleverandører til Ski kommune som er miljøsertifiserte (miljøfyrtårn, EMAS eller ISO) er 37%. Vannforbruket er redusert med hele 42% de siste 14 årene. Vannforbruket økte noe fra 2011 til 2012 fra liter pr m2. Økningen skyldes hovedsakelig en uoppdaget lekkasje ved Finstad Skole. Kommunen har ikke registrert tap av biologisk mangfold i 2012 og fortsetter å følge opp arbeidet med forvaltning av naturtyper og arter etter naturmangfoldloven. Arbeidet med å bekjempe fremmede arter fortsetter. Arbeidet har vært konsentrert om Kjempebjørnekjeks, men i 2012 ble enkelte lokaliteter med Parkslirekne og Kjempespringfrø også bekjempet. Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 2012 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Forvaltningsplaner for våre tre statlig sikrede friluftsområder ble i 2012 utarbeidet og godkjent av Fylkesmannen. Hensynet til friluftslivet ble også vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. Kattugle. 5

6 Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2012 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Fisken ble også ivaretatt i flere areal og plansaker, bl.a. den nye Follobanen og ny E 18. Viltforvaltningen melder at 2012 stort sett var et normalår, med en gryende oppgang i rådyrstammen etter flere år med nedgang. Antall trafikkdrepte dyr går fortsatt ned. Beverbestanden er fortsatt stor og stabil. Kun en dispensasjonssak til motorferdsel i utmark ble omsøkt i 2012, og denne ble innvilget. Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Strenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. I 2012 feiret Ski kommuneskoger 100-årsdag. Flere mindre arrangementer og en finale med utstilling og underholdning ved Bråtejern/Sagatun i oktober markerte jubileet godt. En eik ble plantet ved Kloppa som en gave fra skogeierne i Follo. Jordbruket har i 2012 bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 76 % av åkerarealet på ca dekar overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. I Ski er det nå 20 fangdammer med en samlet vannflate på ca. 19 dekar. I de senere år er det etablert ca.35 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker. Fangdammer og vegetasjonssoner har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Jordbruket i Ski har fortsatt langt igjen når det gjelder å nå de nasjonale mål om økologisk landbruk. Jordvern: I 2012 er det omdisponert betydelige arealer dyrka og dyrkbar mark til utbyggingsformål. Arealene er i hovedsak regulert til samferdselsanlegg knyttet til vedtak av reguleringsplan for Follobanen og G/S-veg fra Ski til Kråkstad. Arealplaner: I 2012 ble det gitt dispen sasjon fra plan- og bygningsloven i 16 saker utenfor tettstedene. Kulturminnevern: I 2012 ble det registrert endringer på to SEFRAK registrerte bygg. Et uthus i Kråkstad ble revet, og et stabbur på Langhus ble flyttet til ny plassering. Vannkvaliteten i øvre del av Langenvassdraget og innsjøen Langen har utviklet seg positivt. Også i Kråkstadelva er vannkvaliteten noe forbedret, men det er her fortsatt store utfordringer for å nå vedtatt mål. I de andre vassdragene ligger det også, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. i forhold til forurensning fra avløpsnettet, rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. I 2012 ble det mottatt 11 nye henvendelser vedrørende forsøpling og skrot på private eiendommer. De fleste av disse sakene ble løst ved bare en muntlig henvendelse eller ved en felles befaring. Ulovlig dumping i skogene er minkende, men fortsatt et problem. Kommuneskogene måtte kjøre bort over 1 tonn småsøppel og ulovlig dumping av hageavfall fortsetter å bidra til spredning av fremmede arter i Skis skoger. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare og kommunen har derfor tatt et aktivt grep for å kartlegge og få fjernet gamle tanker. Det ble i 2012 avdekket 15 uregistrerte tanker. Flesteparten av disse tankene var gamle ståltanker som ble gravd opp og fjernet. I 2012 ble det rapportert om to lekkasjer som i hovedsak kun rammet tankeier. Den ene av lekkasjene skyldes at tankeier selv prøvde å fjerne en gammel ståltank, mens i det andre tilfelle var det sprekk i en nyere glassfibertank. Veisaltingen av kommunale veier og idrettsanlegg er gått noe ned. 58 tonn ble brukt til å salte veier og 12 tonn brukt til å holde idrettsbanene myke. 3 nye bedrifter ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2012, og 13 kommunale virksomheter er Miljøfyrtårnsertifisert. Oppfølgingen av Miljøinformasjonsloven bar preg av at stillingen som klima- og miljøvernrådgiver var vakant fra februar til september. Mange miljøsaker ble publisert på kommunens nettsider, men miljøkalenderen og miljøvernprisen ble ikke utdelt i Motto: Tenk stort, men feir de små seirer! 6

7 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Spesialrådgiveren for klima og miljø har så langt hatt det overordnede koordinerings- og pådriveransvaret for miljøarbeidet i kommunen, og hovedansvar for klima- og energiplanen, naturmangfold, fremmede arter, miljøsertifisering, miljøkommunikasjon og rapportering. Stillingen ble i 2012 flyttet fra Rådmannens stab til virksomhet for Plan-, byggesak og geodata. Det var også vakanse i stillingen fra februar til september da ny klima- og miljøvernrådgiver ble ansatt. Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si. (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Følgende virksomheter og enheter hadde i 2012 i tillegg et særlig ansvar for ulike miljørelaterte fagområder: Friluftsliv, vilt, fiske, miljøvennlig drift av kommuneskogene, kulturminner og kulturmiljø: Virksomhet Kultur og fritid/ Ski kommuneskoger Energiforbruk og avfallshåndtering i kommunale bygg: Virksomhet Eiendom Husholdningsavfall: FolloRen IKS Miljø i landbruket: Landbrukskontoret i Follo Arealdisponering og jordvern: Regulering og Geodata Forurensning og forsøpling: Byggesak Vannkvalitet i vann og vassdrag: Kommunalteknikk Miljøstrategi for innkjøp: Økonomi og Personal/Innkjøp Øyenstikker. Hensynet til store og små skapninger er viktig i Ski kommunes miljøarbeid. Foto: Magnus Reneflot. Mål og strategier for miljøarbeidet Kommuneplanen Ski kommune vedtok i juni 2011 ny kommuneplan. Planen har en rekke mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen som bygger opp under en miljømessig god utvikling i kommunen. Ski kommune ønsker at kommuneplanen bl.a. skal Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring Bygge på regionale mål og strategier for en bærekraftig hovedstadsregion Kommunens mål er at: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grøntstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. De konkrete miljømålene går fram i innledningen til hvert tema i kapitlet Blir miljøtilstanden bedre? Et klokt utbyggingsmønster og en god arealforvaltning er særlig viktig for å redusere klimagassutslipp, stanse tap av naturmangfold, friluftsområder, matjord, kulturminner og kulturmiljøer og redusere forurensning i vann og vassdrag. 7

8 Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø, Ski kommune 2012 Norske miljømål, Miljøverndepartementet 2011 Hovedplan for vann og avløp, Ski kommune, 2010 Klima- og energiplan for Ski kommune Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 2006, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 2006, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 2004 Kommunedelplan for vannmiljø, 2002 Kommunedelplan for områdene rundt nordre del av Langen, Ivaretakelse av jordbruksland er en viktig for Ski kommune.

9 Blir miljøtilstanden bedre? Nasjonalt strategisk mål Norge skal overoppfylle utslippsforpliktelsen sin med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå. I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Klima og energi Klimagassutslipp i Ski-samfunnet Mål i kommuneplanen: Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energiforbruk i kommunal virksomhet og i kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen Klima- og energiplanens lokale hovedmål rettet mot samfunn og innbyggere: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med 0,1 tonn pr person i perioden Menneskeskapte klimaendringer er en av vårt tids største miljøutfordringer, og Ski kommune vil bidra til å redusere klimagassutslipp med de virkemidlene kommunen rår over. Storparten av Ski kommunes klimagassutslipp kommer fra veitrafikk, dernest stasjonær forbrenning (oppvarming av bygg). Energiforbruket i kommunale bygg er redusert med 6,2% lavere enn det var i 2007 og 22% lavere enn i toppåret Statistisk Sentralbyrå (SSB) har frem til 2009 gitt ut tall på klimautslipp i kommunene, men har valgt å ikke videreføre dette før beregningsmetodene er forbedret. På nasjonalt nivå har utslipp fra Norge gått ned med 2,1 % fra 2010 til Olje- og gassutvinning og industri er fremdeles kilde til de største utslippene. Veitrafikk har økt med 29,5% siden 1990, men er gått ned med 0.4% fra 2010 til Ytterligere resultater knyttet til tiltakene i Klima- og energiplanen er mer omtalt bl.a. under temaene energi, miljøsertifisering, avfall og gjenvinning. Langhus barnehage sto ferdig i 2012 og er et passivhus med svært lavt energibehov. 9

10 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet Grønt regnskap 2012 Mål: Ski kommune skal redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til fra året før. Årsaken er usikker, men kan skyldes både økt kjøring og aldrende bilpark. Samlet utslipp fra diesel og bensin ser ut til å ha økt CO2 -utslipp fra kommunale kjøretøyer CO2-utslipp Figuren viser samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste. Grunnlagstallene er hentet fra årsregnskapet og kan imidlertid inneholde feilkilder i 2008 og Årsaken er at kommunen da hadde en artskonto for transport (samlebetegnelse) og ikke egne artskonti for føring av diesel og bensin. Energiforbruk i Ski-samfunnet Energiforbruk Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune økte med 6,4 % fra 2011 til Ser man på energibruken i forhold til økning i antall innbyggere, vil en se at energiforbruk per innbygger over tid har gått noe ned. Året 2012 var kaldere enn foregående år (7 % ), slik at økningen i forbruk har sin bakgrunn i dette, og i økning av antall forbrukere/ innbyggere. Selv om året 2012 var kaldere enn foregående år, var året fortsatt 7,7 % mildere enn det som regnes som normalår (snitt av perioden ). Elektrisitet er den dominerende energibærer til stasjonært forbruk, og som i 2012 dekket hele 85 % av forbruket. I Ski kommune, brukes elektrisitet i meget stor grad til oppvarmingsformål, slik at variasjon i klimaet er med på å variere forbruket i stor grad. Dette er uheldig, elektrisitet er en meget edel vare som kan brukes til alle formål, og bør prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. Installering av varmepumper i boliger de senere år, har redusert forbruket av parafin/fyringsolje og ved noe, men har samtidig medført øket elektrisitetsforbruk. Follo Fjernvarme leverte i 2012, 18,91 GWh (millioner kwh) varme til sine kunder i Ski sentrum, Ski vest og Drømtorp området. Follo Fjernvarme er storforbruker av trepellets og gass (propan), og står for det meste av gassforbruket i Ski kommune. Vedforbruket ser ut til å gå noe tilbake, men kompenseres av Follo Fjernvarme sitt for bruk av pellets i sin varmesentral på Drømtorp. Det bør være en prioritert oppgave i kommunen, ved informasjon og andre tiltak å arbeide for redusert forbruk av elektrisitet til oppvarmingsformål, og heller øke andelen av andre fornybare energikilder. Ved, pellets og solvarme er gode alternativer. Varmepumper henter energi fra alternative fornybare energikilder, men øker elektrisitetsforbruket. 4 viktige momenter for mer effektiv energibruk kan kort summeres opp slik: Nye bygg bør bygges for meget lavt energibehov til drift og oppvarming. Det bør utarbeides gode løsninger for å redusere energibruk i eksisterende byggmasse. Energi til oppvarming og varmt tappevann bør komme fra lokale fornybare energikilder. Vi må arbeide med våre holdninger til energibruk, og bedre se konsekvensene av vår bruk. 10

11 Stasjonært energiforbruk i Ski kommune Elektrisitet Ved og annet biobrensel Gass Fyringsolje og parafin GWh 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, Årstall 2012 Figuren viser samlet stasjonært energiforbruk i Ski kommune for perioden fordelt på energikilder. (Andre energikilder enn el er stipulert for ( SSB har sluttet å lage energi-statistikk på kommunenivå) Stasjonært energiforbruk i Ski 6% 2% 6% Elektrisitet Fyringsolje og parafin Ved og annet biobrensel Gass 85% Figuren viser stasjonært energi-forbruk for 2012 som kakediagram fordelt på energikilder. Her vises tydelig hvor dominerende bruken av elektrisitet er i kommunen, og andelen har øket 1 % i forhold til året (Kilde: Stokkeland, Energi 1Kraft). 11

12 Energiforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil. Mål i klima- og energiplanen: Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 10 % innen Øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i forhold til 2007-nivå. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsaklig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo fjernvarme som i dag leverer bl.a. til kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fjernvarmen produseres i hovedsak av naturgass. Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Fjernvarmen produseres i all hovedsak av pellets/varmepumper (85%), resten er produsert av naturgass og elektrisitet. Forbruket pr kvadratmeter i 2012 var 1,76% lavere enn året før og 22 % lavere enn høyeste måling i Målingen var 6 % lavere enn året 2007 som er utgangspunktet for klima- og energiplanens mål om 10% reduksjon innen Andelen fornybar energi er ikke økt i forhold til 2007-nivå. Kommunestyret vedtok i 2009 at Oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje. Fyringsoljeforbruket var liter fyringsolje i 2012, og dette tilsvarer et CO 2 -utslipp på omlag 300 tonn, nærmere 500 tonn mindre enn i Det ble i 2010 og 2011 ikke tatt i bruk bio-olje fordi Eiendom ikke har funnet bio-olje med tilfredsstillende kvalitet. Gjennomsnittlig energiforbruk i kommunale bygg kwh/m2 100 Grunnvarme Fjernvarme 50 Strøm Fyringsolje 0 12 Figuren viser gjennomsnittlig energibruk i kommunale bygg målt i kwh/m 2 i perioden 1997 til Energibruken er fordelt på strøm, fyringsolje, fjernvarme og grunnvarme (varmepumper).

13 For å redusere behovet for og utgiftene til energi i bygg i fremtiden påbegynte kommunen i 2011 nytt bygg etter passivhusstandard på Siggerud skole og Langhus. Disse byggene er nå ferdigstilte og har vesentlig lavere energibehov enn kravet i teknisk byggteknisk forskrift i dag og vil gi vesentlige innsparinger i byggets levetid. Det er installert brønnpark ved Langhus barnehage og det blir i 2013 tatt i bruk brønnpark ved Siggerud skole og Siggerud barnehage. Dette vil ytterligere redusere energiforbruket og samtidig øke andelen fornybar energi. (Kilde: Eiendom) Ski kommune har i 2012 inngått en avtale med Norsk bioenergi om levering av fjernvarme til Haugjordet ungdomsskole, Follotrykk arena og Langhushallen. Dette er overskuddsenergi fra Lantmannen (pølsebrødbakeren). Varme fra baking og hurtigavkjøling av pølsebrødene ble tidligere ikke benyttet, men sluppet ut i luften. Det er snakk om betydelige mengder energi som nå skal gjenvinnes. Overskuddsenergien på om lag 1,1 mill kwh, blir nå brukt til oppvarming av nevnte bygg. Første trinn i tilkobling til fjernvarme ble gjennomført i uke Det forventes full drift på fjernvarmeanlegget fra og med fyringssesongen Kilde: Eiendom 13

14 Forbruk, avfall og gjenvinning Husholdningsavfall Mål i klima- og energiplanen: Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 80 % av husholdningsavfallet i Follo innen 2010, deretter videre opptrapping til 85 %. Avfallsbehandlingen for husholdningene i Ski gjennomføres av FolloRen IKS. FolloRen eies av Ski, Oppegård, Ås, Frogn og Nesodden kommuner, og resultatene presenteres samlet for disse kommunene. Gjenvinningsgraden var 95 % i 2012, og målet er dermed mer enn oppfylt. Som figuren under viser inkluderer gjenvinning produksjon av energi ved brenning av avfall. Det har derimot vært en økning av avfallsmengden fra innbyggere i Ski. Hver innbygger kastet 600 kg avfall, en økning på 13 kg fra året før og 50 kg mer enn i GJENVINNINGSGRAD I PROSENT AV TOTAL AVFALLSMENGDE HUSHOLDNINGER 2012 Fordeling (Kilde Follo Ren) Ombruk 1 % Deponi 5 % Forbrenning med energiutnyttelse 49 % Materialgjenvinning 45 % Avfall og gjenvinning i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning. Mengden avfall var i 2012 den høyeste siden kommunen startet rapportering i Kildesorteringen i 2012 har steget siden 2011 både i barnehager, skoler og sykehjem og omsorgsboliger, men har gått ned i Ski Rådhus. 14

15 Prosent utsorteringsgrad avfall kommunale bygg Prosent kildesortering skolene Figuren viser resultatet fra kildesorteringen totalt i kommunale bygg. Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i skolene. kg Antall kg avfall i kommunale bygg % Prosent kildesortering kontorbygg (Ski rådhus) Figuren viser avfallsmengden totalt i kommunale bygg. Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i kontorbygg. Prosent kildesortering barnehagene % Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i barnehagene. Kildesortering og gjenvinning er god butikk, både for miljøet og økonomien. (Kilde: Ragn-sells, Eiendom og spesialrådgiveren for klima og miljø) 15

16 Miljøvennlige innkjøp Ski kommune har i 2012, som i 2011, stilt krav til miljø i sine anbud i henhold til kommunens miljøstrategi for innkjøp. Miljøstrategi for innkjøp ble vedtatt 13. oktober Dette innebærer at miljøkrav både til leverandør og til det konkrete produkt er ivaretatt i de anbud der det er vurdert som relevant. Høsten 2012 ble Ski kommune kontrollmedlem i Grønt Punkt. Dette innebærer at alle våre rammeavtaleleverandører må ved kontraktsinngåelse være medlem av Grønt Punkt eller en tilsvarende returordning for avfall. Dette er et kontraktsvilkår. Øvrig informasjon: Antall rammeavtaleleverandører til Ski kommune som er miljøsertifiserte (miljøfyrtårn, EMAS eller ISO) er 37%. Leverandører som ikke er miljøsertifiserte har i sine tilbud dokumentert hvordan de ivaretar og jobber med miljø i sine foretak. I årlige statusmøter blir disse fulgt opp også på dette punkt. Til sammenligning er det samme antall leverandører medlem av Grønt punkt, dvs 37% av våre rammeavtaleleverandører har enten ordinært eller kontrollmedlemskap i Grønt Punkt. Andel av innkjøpsvolum som er brukt på miljømerkede produkter (rammeavtaler) Produktområde, miljømerkede eller tilsvarende produkters innkjøpsverdi i % av total innkjøpsverdi Kontor- og datarekvisista* 32,65% Kontorrekvisita 100% Renholdsprodukter 49,3% 46,19% Mat (økologisk) 0,11% 0,11% Kontor- og datarekvisita ble i 2012 splittet i 2 rammeavtaler Datarekvisita: Produktene skal til enhver tid oppfylle miljøkrav som følger av gjeldende lover og forskrifter. Produktene som tilbys skal oppfylle kravene i Prioritetslisten til SFT, over stoffer eller stoffgrupper som skal stanses, reduseres vesentlig eller fases ut innenfor gitte tidsfristen. Kontorrekvisita: Produkter som er miljømerket angis med respektive miljømerke. Produkter som ikke er miljømerket må være miljøvennlige og dokumentasjon på dette må vedlegges. (Kilde: Innkjøp) Vannforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket. Hovedårsakene til variasjoner i vannforbruket er lekkasjer i ledningsnettet. Antall lekkasjer har vært stabilt de siste årene mellom stk/år. Det var en liten økning i vannforbruket fra 2011 til 2012 fra liter per m 2. Dette skyldes hovedsakelig en uoppdaget lekkasje ved Finstad Skole. Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. En rekke små lekkasjer er vanskelige å spore opp. Ved utskiftning av gamle rørsystemer vil disse lekkasjene forsvinne. Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2010, og kommunen følger nå opp denne i egen tiltaksplan. 16

17 Biologisk mangfold Grønt regnskap 2012 Naturmangfold og friluftsliv Mål i kommuneplanen Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Strategier Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter. Løpende oppdatere og kartfeste verdifulle naturtyper og viltområder. Fagansvaret for forvaltning av biologisk mangfold er i Ski kommune plassert hos rådgiver for klima- og miljøvern. I tillegg er det mye samarbeid og overlappende ansvarsområder med skogbestyreren i Ski kommuneskoger. I tillegg er alle statlig sikrede naturvernområder i Ski kommune forvaltet av Statens naturoppsyn. Forvaltning av alle verdifulle naturtyper og rødlistede arter i Ski kommune gjøres ved oppfølging av naturmangfoldsloven i daglig virke. Formålene med naturmangfoldsloven er å ta vare på naturen ved bærekraftig bruk og vern. Naturmangfoldoven forvaltes etter miljørettslige prinsipper som legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Disse prinsippene sier at beslutninger skal bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper og effekten av påvirkning. Føre-var-prinsippet, ved tvilstilfeller. Økosystemtilnærming, hvor samlet belastning av flere tiltak mot et økosystem sees i sammenheng. En stor del av det daglige arbeidet er å følge opp naturmangfoldloven i forhold til utbyggingsprosjekter, at utbygginger ikke skjer i områder eller på en måte som forringer naturkvaliteter, utvalgte naturtyper eller rødliste eller prioriterte arter. For å gjennomføre dette er det viktig å jevnlig oppdatere kartdatabaser med miljøinformasjon. Kart med all oppdatert naturinformasjon er lagt ut elektronisk lett tilgjengelig for offentligheten. Å ha oversikt over kommunens miljøverdier er en forutsetning for å kunne ivareta verdifulle planter, dyr, og naturtyper. Ski kommune har et godt registreringsgrunnlag for naturverdier i sitt område, kunnskapsgrunnlaget for administrasjonen er derfor godt. I tillegg til kjent informasjon, blir hensynet til biologisk mangfold vurdert spesielt ved alle plan- og utbyggingssaker. For oversikt over kommunens registrerte viktige naturområder, henvises det til Follokart. Her er alle områdene tegnet inn med unntak av registreringer som er unntatt offentlighet (eks. tiurleiker, reirplass for fiskeørn, hønsehauk m.m.) Kommunens egne registreringer blir også eksportert til nasjonale naturbaser. Det er i 2012 ikke registrert tap av viktige leveområder, endringer i arealbruk, klimaendringer, forurensning, spredning av fremmede arter eller overbeskatning som har medført vesentlig tap av biologisk mangfold i Ski kommune. Ski kommune har et stort antall dammer og har derfor et særskilt ansvar for å ta vare på amfibier, spesielt salamandere som er en prioritert art. Her er en padde på svømmetur. Benevnelse Verdifulle naturtyper antall A-verdi - svært viktig antall B-verdi - viktig antall C-verdi lokalt viktig antall Viltlokaliteter* antall Rødlistearter antall 51 42** 41 Lokaliteter med rødlistearter antall 114 Viktige kantsoner langs vann og vassdrag*** km 63 Tabellen viser naturregistreringer i Ski. En A-verdi salamanderdam ble flyttet på i løpet av vinteren etter faglig forsvarlig måte i forbindelse med en utbygging. Resultatet vil undersøkes i løpet av sommeren * Trekkveier for elg og rådyr, leve- og yngleområder for salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm med mer. ** Inkluderer bare arter knyttet til bestemt lokalitet i motsetning til registreringen i *** Områdene omfatter i hovedsak Langenvassdraget, Kråkstadelva og Dalsbekken. (Kilde: Spesialrådgiveren for klima og miljø) 17

18 Fremmede invaderende arter Strategi i kommuneplanen: Registrere og bekjempe utvalgte fremmede invaderende arter. Ski kommune har gjennomført følgende tiltak mot fremmede arter: Fra 2004 kartlagt, bekjempet og informert om kjempebjørnekjeks. Kartla i 2008 iberiaskogsnegl, laget brosjyre og informerte innbyggere. Fra 2008 kartlagt forvillede bestander av parkslirekne. Fjernet i 2007 og 2008 hybridgullregn fra et kommunalt friområde på Bøleråsen. Kjempespringfrø og Parkslirekne bekjempet på enkelte lokasjoner. Kjempebjørnekjeks Kjempebjørnekjeks er en fremmed, invaderende art som både kan medføre helseskader ved hudkontakt og miljøproblemer ved at den fortrenger naturlig vegetasjon. Arten er svartelistet i kategorien høy risiko av Artsdatabanken. Ski kommunes systematiske registrering og bekjempelse fra 2004 til 2012 gir resultater. Nesten halvparten av de eldre lokalitetene var fri for kjempebjørnekjeksplanter i Det ble registrert 120 lokaliteter hvorav to nye i Årsakene til at det stadig dukker opp nye lokaliteter er bl.a. spredning med forurensede jordmasser og med vannføring i bekker der det ligger frø oppstrøms. Et mål med bekjempelsen er at ingen kjempebjørnekjeksfrø skal få utvikle seg og medføre videre spredning. En lokalitet innenfor Jernbaneverkets eiendom langs jernbanen nord for Ski stasjon hadde frønedfall denne sesongen. Nasjonalt mål: Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført Antall lokaliteter kjempebjørnekjeks Figuren viser antall registrerte kjempebjørnekjekslokaliteter i Ski. Bekjempelsen må fortsette for å hindre at nye planter setter frø og spres til nye lokaliteter lokalitet uten forekomst ukjent status lokalitet med forekomst Kjempebjørnekjeks vokser seg stor veldig raskt. Her er en forekomst ved Smerta. Riktig utstyr er viktig når den bekjempes da saften kan skade øyne og gi hudirritasjon. (Kilde: Skogbestyreren) 18

19 Kjempespringfrø Det ble oppdaget 5 nye lokaliteter av Kjempespringfrø i Kjempespringfrø har en effektiv måte å spre frøene på; kapslene som frøene sitter i spennes opp av plantesaft til de sprekker. På denne måten kastes frøene opptil seks meter fra morplanten. Den danner svært tette bestander, og skygger ut all annen undervegetasjon. Parkslirekne Fra tidligere er 6 lokaliteter registrert i Ski. I 2012 ble 4 nye bestander registrert dvs. 10 lokaliteter totalt, men her er det sikkert flere. To lokaliteter ble forsøkt bekjempet i 2012, ved slått, oppriving av røtter og dekking med tett presenning. I tillegg har kommunen orientert på befaring entreprenøren som foretar kantklipping langs veiene i Ski om problemet med spredning. Det vil nå ikke bli klippet der det er parkslirekne. Kjempespringfrø er en svartelistet hagerømling som sprer seg voldsomt der den får fotfeste. Her ved Siggerudveien nord for Bru. Øvrige fremmede arter Det er ikke gjort systematiske bekjempelsestiltak mot iberiaskogsnegl eller andre fremmede svartelistearter i 2012, men kommunen følger med på utviklingen i form av befaringer og informasjon fra publikum. (Kilde: Spesialrådgiveren for klima og miljø) Friluftsliv Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 2012 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Forvaltningsplaner for våre tre statlig sikrede friluftsområder ble i 2012 utarbeidet og godkjent av Fylkesmannen. Hensynet til friluftslivet ble også vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. Nasjonale mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Allemannsretten skal holdes i hevd. Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø. Mål i kommuneplanen: Alle innbyggerne i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av en flerårig driftsavtale med Skiforeningen (over 30 års samar- beide). Ellers er mange andre aktører svært aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner(lions, Kiwanis, Rotary) idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. Den loven som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. Kommuneskogene gjennomførte i 2012 flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hovedaktiviteten i 2012 var som tidligere år vedlikehold av eksisterende friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med 19

20 mer. Flere områder fikk en ansiktsløftning i 2012, med gode tilbakemeldinger fra publikum. Av større hendelser i 2012 kan nevnes belysning av skiløype / gang- og sykkelvei mellom Langhus og Siggerud. Med tilknytning til lysløypa på Siggerud er dette en av Norges lengste lysløyper, og på vår og høst en flott turvei også etter mørkets frambrudd. Deler av strekningen egner seg godt for både rullestol og barnevogner. Nevnes må også nye klopper ved Bukkestitjern og i Hebekkskogen, etablering av klatrejungel på Vevelstad og planering av lysløypa på Siggerud. Nesten halve Ski ligger innefor markagrensa, og her er det byggeforbud og vektlegging av friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Ski kommune og Statens Naturoppsyn gjennomførte i 2012 flere tilsyn og oppsyn etter markalovens bestemmelser. Friluftsinteressene ble ivaretatt etter beste evne i alle arealsaker som ble behandlet i Ivaretakelse av friluftslivet er en svært viktig premiss i saksfremleggene og i den politiske behandlingen, selv om omlegginger av for eksempel løypetraseer enkelte ganger blir nødvendig. Gigantutbyggingen på Fugleåsen ble ferdigstilt i 2012, og det nye og delvis endrede turveinettet (gangveier og skiløyper) ble godt mottatt av publikum. Ski kommune har tre statlig sikrede friluftsområder, Solstua, Gjersenga og Ellingsrudåsen. I 2012 utarbeidet Ski kommune forvaltningsplaner med forslag til tiltak for disse områdene. Planene ble godkjent av Fylkesmannen, og vil gi mulighet til statlig finansiering av mange flotte tiltak for friluftslivet. Solstua et av tre Statlig sikrede friluftsområder i Ski. Dette er et friluftsområde i tilknytning til Langen. I 2012 ble det er det utarbeidet forvaltningsplaner for alle tre områdene. Solstua friluftsområde vil i 2014 få en kraftig ansiktsløftning. (Kilde: Skogbestyreren) I Ski kommune er det et stort antall flotte rasteplasser i svært idylliske omgivelser. Her er rasteplassen i Malmen med utsikt til Rolandsjøen og det meste av Sørmarka. (Kilde: Skogbestyreren) 20

Ski kommune. Årsmelding 2013. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2013. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 2013 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Maja Dinéh Sørheim, klima- og miljøvernrådgiver Layout:

Detaljer

Ski kommune. Årsmelding 2011. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2011. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 211 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 Redaktør: Anita Myrmæl, senior miljørådgiver, Sweco Norge AS Layout: Øivind

Detaljer

Årsmelding 2014. Grønt regnskap

Årsmelding 2014. Grønt regnskap Årsmelding 2014 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout: Øivind Sørensen,

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 86 33 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 15.04.2015 Møtetid:

Detaljer

Årsmelding 2015 Grønt regnskap

Årsmelding 2015 Grønt regnskap Årsmelding 2015 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 Ski postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør & layout: Maja Dinéh Sørheim Miljøvernrådgiver - naturforvaltning Trykk:

Detaljer

Årsmelding 2009. Grønt regnskap

Årsmelding 2009. Grønt regnskap Årsmelding 29 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 Redaktør: Anita Myrmæl Layout: Øivind Sørensen Trykk: Follotrykk AS Takk til alle som

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Anette Søraas, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen KOLA-Viken 23.oktober

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Masser på vandring/ massefyllinger

Masser på vandring/ massefyllinger Masser på vandring/ massefyllinger Utfordringer og muligheter i vår region Jostein Berger Meisdalen, Miljøvernavdelingen og Anette Søraas, Landbruksavdelingen Utfordringer i vår region 22 + 1 kommuner

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: FolloTRYKK arena, møterom i 2. etg. Møtedato:

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.04.2011 Møtetid:

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013.

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013. Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013 Innhold i nr. 1 2013 Innhold Sommer på næringskontoret... 1 Tilskudd til grøfting... 2 Lurer du på saldoen på skogfondet ditt?... 3 Ikke

Detaljer

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018

Trøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget 10.03.2015 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020 Kommunedelplan for Næring og miljø 20-2020 Inkludert energi og klima Vedtatt i kommunestyret 18.06.20 I N N H O L D 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Innspill til diskusjon

Innspill til diskusjon Innspill til diskusjon Lokalisering 120 Flere områder: Vestsidavegen nord for Brårud Skogbygda Greniskogen Ålandsvegen Østadmo Torstuvegen Eidsvollveien Kjærnsmo På kartet vises dette som gule prikker.

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Nedre Eiker kommune - trygghet og samhold Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Foto: Tor Kjell Knudsen Innhold Innhold...2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Hensikt...3 2 Kommunens virkemidler...3 3

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2013-2016. Landbrukskontoret i Follo

ØKONOMIPLAN 2013-2016. Landbrukskontoret i Follo ØKONOMIPLAN 2013-2016 Landbrukskontoret i Follo 1.0 Ansvarsområde Landbrukskontoret i Follo er et interkommunalt landbrukskontor for Vestby, Ås, Ski, Frogn, Nesodden og Oppegård med ansvar for de kommunale

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/13 05.11.2013 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe:2013/6878-9 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til pelsdyrgård,

Detaljer

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Goavika båtforening / Merknad: Naturgrunnlag og biologisk mangfold Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Møterom 3 etg, Herredshuset Dato: 18.12.2008 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Magnus Tiller

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/3714-6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Ola Hage Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt

Detaljer