Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: 18:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: TM-11/15 KONTROLLGEBYR PÅ PRIVATE PARKERINGSPLASSER TM-12/15 AVGIFTSPARKERING PÅ NYE AREALER I SENTRUM TM-13/15 ÅRSMELDING 2014 GRØNT REGNSKAP TM-14/15 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 Ski, Kurt Soltveit Leder

2 Saksbehandler: Terje Trovik Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 15/517-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 11/ Formannskapet / Kommunestyret / KONTROLLGEBYR PÅ PRIVATE PARKERINGSPLASSER Forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å utstede kontrollgebyr ved håndheving av parkeringsbestemmelser på kommunens private parkeringsarealer. Kontrollgebyret settes lik tilleggsavgiften på offentlige parkeringsplasser. Ingress/hovedbudskap: Kommunen har flere private parkeringsarealer som ikke omfattes av offentlig regelverk. For å sikre bruk av arealene i tråd med formålet anbefaler rådmannen at håndheving skjer i tråd med bransjestandard, med et kontrollgebyr som følger tilleggsavgiften på offentlige parkeringsplasser, for tiden kr 500. Saksopplysninger: I tillegg til de offentlige parkeringsplassene besitter kommunen flere mindre arealer som benyttes til parkering; typisk i umiddelbar nærhet til kommunale tjenestesteder. I perioder er det problematisk at arealene opptas av biler som ikke har ærend knyttet til tjenestestedet. Det fortrenger parkeringsmuligheten til de som har behov for lett tilgang til parkering. Problemstillingen er kjent fra både barnehager og skoler. Ofte brukes arealene til langtidsparkering av kjøretøy som normalt skal henvises til eiers egen parkeringsplass eller til parkering på offentlige plasser. For å sikre ønsket bruk av arealene er man avhengig av å kunne regulere og håndheve bruken av arealet. Det forutsetter også at arealene er godt skiltet og at det fremgår at overtredelse av rettigheter til parkering vil bli ilagt gebyrer. Kommunen er i dag medlem av bransjeorganisasjonen Norpark. Gjennom medlemskapet forplikter kommunen seg på å følge bransjestandard med hensyn til skilting og håndhevingspraksis. Det første virkemiddel som kan benyttes ved feilparkering på private plasser er utstedelse av kontrollgebyr. Kontrollgebyret anbefales å følge tilleggsavgiften som brukes på offentlige parkeringsplasser. Vurdering: Ski kommunestyre har ikke tidligere fattet vedtak om kontrollgebyr på kommunens private parkeringsplasser. Rådmannen vurderer at en slik ordning er nødvendig for å sikre at kommunens private parkeringsarealer brukes i tråd med forutsetningene. Uten bruk av kontrollgebyr som virkemiddel vil man fortsatt oppleve at biler uten tilknytning til tjenestesteder vanskeliggjør parkering og besøk ved tjenestesteder. Kontrollgebyr er etter rådmannens vurdering et nødvendig virkemiddel for å ivareta at privatrettslige parkeringsareal brukes som planlagt. Side 2

3 Økonomiske konsekvenser: Forslaget innebærer at eier av biler som parkerer i strid med forutsetningene for kommunens private parkeringsplasser kan ilegges kontrollgebyr. Gebyret settes til samme størrelse som tilleggsavgiften som brukes ved brudd på bestemmelsene for offentlige plasser. For tiden vil det bety et kontrollgebyr på kr 500. Utstedt kontrollgebyr kan påklages til parkeringsklagenemda. Sammenlignet med den totale parkeringsvirksomheten til kommunen vil inntektene fra kontrollgebyr på kommunens private plasser ikke ha effekt som gir budsjettmessige konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vedtaket i denne saken medfører ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det innføres kontrollgebyr slik at det kan håndheves overfor feilparkeringer på kommunens private parkeringsarealer. I tråd med bransjestandard anbefales det at gebyret følger den offentlige tilleggsavgiften, for tiden kr Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef

4 Saksbehandler: Terje Trovik Arkiv: 231 Q50 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 12/ Formannskapet / Kommunestyret / AVGIFTSPARKERING PÅ NYE AREALER I SENTRUM Forslag til vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette avgiftsbetaling for offentlige parkeringsplasser ved Brageveien 1. Takster settes lik de som gjelder for Rådhuset Øst. 2. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette avgiftsbetaling for offentlige parkeringsplasser ved Jernbaneveien 14. Takster settes lik de som gjelder for Torget. 3. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette avgiftsbetaling for offentlige parkeringsplasser ved i Idrettsveien 24 (krysset Idrettsveien/Skoleveien). Takster settes lik de som gjelder for Rådhuset Øst. Ingress/hovedbudskap: Kommunen besitter i dag parkeringsarealer i sentrum som ikke er avgiftsbelagt. For å sikre en helhet i kommunens avgiftsbelegging av parkeringsarealer i sentrum foreslås det å avgiftsbelegge kommunens parkeringsarealer v/brageveien 1, Jernbaneveien 14 og Idrettsveien 24. Saksopplysninger: Denne saken omhandler arealene ved Brageveien 1 (mellom rådhuset og Westgården), Jernbaneveien 14 (nedenfor Hageland Ski) og Idrettsveien 24 (ved krysset Idrettsveien/Skoleveien). Arealene eies av Ski kommune i dag, og er ikke fullt opparbeidet som offentlige plasser, eller er ikke avgiftsbelagt. Arealet ved Brageveien 1 er i dag delvis uregulert, og delvis private plasser for Westgaarden AS (som er heleid av Ski kommune). Inntekter fra de private plassene tilfaller i dag ekstern leverandør. Statens vegvesen har godkjent skiltplan for offentlig avgiftsregulering av plassene, samt tidsbegrensning på bruken av ladepunktene for el-bil som er etablert på adressen. Arealet ved Jernbaneveien 14 er i dag uregulert som parkeringsareal, men har fast dekke og brukes i dag som gratis parkeringsplass. Arealet ved Idrettsveien 24 er i dag opparbeidet som offentlig parkeringsplass med tidsbegrenset men gratis parkering. Vurdering: Sentrumsnære parkeringsplasser er et knapphetsgode og avgiftsregulering vurderes å være et fungerende virkemiddel for å sikre publikums tilgang til parkeringsplasser i sentrum. Samtidig er det ingen tvil om at tilgang til kostnadsfri parkering ikke virker dempende på trafikken i sentrum. Høyt belegg på de offentlige avgiftsbelagte plassene i Ski sentrum viser at det er betalingsvilje for å kunne parkere på gateplan i sentrum. Side 4

5 De aktuelle arealene skiller seg fra kommunens øvrige plasser i sentrum; ved enten å være avgiftsfrie, eller ved at inntektene fra kommunens grunn tilfaller eksterne. 5 Rådmannen vurderer at innføring av avgiftsparkering på de aktuelle arealene vil være hensiktsmessig for å gi et mer enhetlig parkeringstilbud på kommunens plasser i sentrum. I tillegg kommer at avgiftsparkering kan ha en viss trafikkdempende effekt i Ski sentrum. Økonomiske konsekvenser: De aktuelle arealene ligger i attraktive områder. Erfaringer fra sammenlignbare arealer i sentrum tilsier at innføring av parkeringsavgift vil være regningssvarende og vil styrke kommunens mulighet for budsjettbalanse på området. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Vedtaket i denne saken medfører ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen tilråder at det innføres avgiftsparkering på kommunens parkeringsarealer i Brageveien 1, Jernbaneveien 14 og Idrettsveien 24. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef

6 Saksbehandler: Linn Marie Heimberg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 13/ Kommunestyret / ÅRSMELDING 2014 GRØNT REGNSKAP Forslag til vedtak: 1. Årsmelding Grønt regnskap 2014 tas til etterretning. 2. Arbeidet med de ulike miljøtemaene fortsetter i samsvar med vedtatte mål og føringer slik de går fram av bl.a. Kommuneplanen , Klima- og energiplan , kommunedelplaner, tiltaksplaner, andre styringsdokumenter og vedtak i enkeltsaker. Ingress/hovedbudskap: Årsmelding Grønt regnskap gir en oversikt over miljøarbeidet i Ski kommune, og er et verktøy for å vise utviklingen i miljøtilstanden og å informere publikum om hvordan miljø-arbeidet i Ski kommune foregår. Beskrivelsen og framstillingen av de ulike temaene viser resultat i forhold til vedtatte mål der disse finnes. Resultatene gir et grunnlag for å vurdere på hvilke områder arbeidet går bra, hvor det er behov for økt innsats eller å endre strategi. Grønt regnskap har vært utgitt siden Saksopplysninger: Kommunen fortsetter å følge opp tiltakene i Klima- og energiplanen. Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med 2 % fra 2013 til Året 2014 var ekstremt mildt, ca. 11 % mildere enn foregående år, og 20 % mildere enn det som regnes som normalår (snitt av perioden ). Reduksjon i forbruk, skyldes i hovedsak det milde klimaet. Selv med økning av antall forbrukere/innbyggere og nye næringsbygg i løpet av året, har det milde klimaet mer enn kompensert for dette. Klimautslippene fra kommunal bilpark ser ut til å ha gått noe ned fra året før. FolloRen IKS melder at gjenvinningsgraden for husholdningsavfall var 98 % i 2014, noe som er over målet på 85 %. Det har vært en nedgang i avfallsmengde per innbygger i Ski, den er redusert fra 632 kg til 521 kg per person. Andelen kildesortering fortsetter å minke. Sorteringen i kommunale bygg har gått fra 24 % i 2013 til 23 % i I sykehjem har andelen gått fra 28 % til 24 %, i barnehagene er sorteringsgraden uforandret på 19 %, i skolene har kildesorteringen gått ned fra 28 % i 2013 til 26 % i I 2014 er 40,1 % av Ski kommunes leverandører medlemmer av ordningen Grønt Punkt. De resterende trenger ikke eller er ikke medlemmer. Papirforbruket i Ski rådhus økte 11.2 % fra 2013 til Vannforbruket er redusert med hele 47 % siden Etter en liten stagnasjon på begynnelsen av 2000-tallet, er forbruket nå i jevn nedgang. Side 6

7 7 Kommunen har ikke registrert tap av biologisk mangfold i 2014 og fortsetter å følge opp arbeidet med forvaltning av naturtyper og arter etter naturmangfoldloven. Arbeidet med å bekjempe fremmede arter fortsetter. Arbeidet har vært konsentrert om Kjempebjørnekjeks, men i 2014 ble enkelte lokaliteter med Parkslirekne og Kjempespringfrø også bekjempet. Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 2014 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Hensynet til friluftslivet ble vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2014 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Men, fiskeinteressen står ikke i forhold til de fantastiske ressursene vi har. Viltforvaltningen melder at 2014 stort sett var et normalår. Ulvefamilien som etablerte seg i Østmarka i 2013 synes ikke å ha fått nye valper i 2014 men flere ulver er fortsatt i området. Elgog rådyrstammen er fortsatt litt lavere enn tidligere. En storsalamander-lokalitet ble ødelagt i Dyrelivet ble ellers godt ivaretatt i alle arealsaker og andre beslutninger. Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Stenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Ulovlig motorferdsel i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen ble anmeldt i Tre søknader om dispensasjon ble behandlet og to av disse ble godkjent. Jordbruket har i 2014 bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 48 % av åkerarealet på ca dekar overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. I Ski er det nå 21 fangdammer med en samlet vannflate på ca. 20 dekar. I de senere år er det etablert ca. 31 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker og ca. 4 km med permanent gressdekke i dråger. Fangdammer og vegetasjonssoner har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Jordbruket i Ski har fortsatt langt igjen når det gjelder nasjonale mål om økologisk landbruk. Jordvern: Også i 2014 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrbar mark til utbyggingsformål, men betydelig mindre enn året før, fra om lag 79 dekar til ca. 30 dekar. Årsaken til reduksjonen er at omdisponeringen i forbindelse med utbyggingen av E18 er ferdigstilt Arealplaner: I 2014 ble det gitt dispensasjon fra plan- og bygningsloven i 18 saker utenfor tettstedene. Kulturminnevern: I 2014 ble det registrert endringer på to SEFRAK registrerte bygg. Bygningene, som ble revet, var begge uthus. Vannkvaliteten i innsjøene i øvre del av Langenvassdraget og nordre del av selve Langen har utviklet seg positivt. Vannkvaliteten viser i 2014 god økologisk tilstand (klasse 2). Årsaken til dette er bl.a. at avløp fra spredt bebyggelse er blitt sanert. Også i Kråkstadelva har vannkvaliteten forbedret seg i forhold til tidligere år. Det er de siste årene gjennomført en rekke tiltak i landbruket og spredt bebyggelse, men det er her fortsatt store utfordringer for å nå vedtatt mål. I de andre vassdragene ligger det også, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. med forurensning fra avløpsnettet i form av nok rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring.

8 Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensing i vassdragene. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Kommunens mål er at alle avløpsanlegg skal oppgraderes til forskriftsmessige anlegg innen Forsøpling og ulovlig deponering er både skjemmende og kan utgjøre fare for både mennesker og miljø. For enkelte aktører kan det også gi stor økonomisk gevinst ved ikke å ivareta miljøkrav eller kvitte seg med avfall eller masse på ulovlig vis. Kommunen har derfor som mål å følge opp alle henvendelser for å forebygge og hindre skade på miljø eller person. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare og kommunen har derfor tatt et aktivt grep for å kartlegge og få fjernet gamle tanker. Kommunens mål er å ha et oppdatert tankregister som kan brukes for å spore lekkasjer og informere tankeier som selv står ansvarlig for å påse at tanken er tett og i godkjent stand. Til sammen 12 kommunale virksomheter er miljøsertifiserte. Det utgjør 37,5 % av virksomhetene. I tillegg er fem kommunale barnehager sertifisert som enten Grønt Flagg eller Miljøfyrtårn. Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider. Miljøkalenderen fokuserte på flotte steder for friluftsliv og naturmangfold i Ski. Miljøvernprisen for 2014 ble tildelt Stein Martinsen. Revisjon av Klima- og energiplan. Nåværende plan hadde et tidsperspektiv fram til På grunn av ønsket om å ta miljøperspektivet inn i områdeplanleggingen ble revisjonen av planen utsatt. Arbeidet med ny plan igangsettes høsten 2015 og vil bli ferdigstilt før sommeren Vurdering: Årsmelding Grønt regnskap viser at Ski kommune har en omfattende aktivitet på miljø-området og god oversikt over miljøtilstanden. Kommunen har fortsatt utfordringer i det lang-siktige arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i vann og vassdrag, følge opp større utbyggingsprosjekter og å miljøsertifisere flere kommunale virksomheter. Økonomiske konsekvenser: Selve rapporteringen av Grønt Regnskap har ingen økonomiske konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Årsmeldingen Grønt Regnskap skal vise status og utvikling mot bærekraftighet for Ski kommune. Konklusjon: Arbeidet med de ulike miljøtemaene må fortsette i samsvar med vedtatte mål og føringer slik de går fram av bl.a. Kommuneplanen , Klima- og energiplan , kommunedelplaner, tiltaksplaner, andre styringsdokumenter og vedtak i enkeltsaker. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Grønt Regnskap 2014

9 Saksbehandler: Liv Marit Bølset Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 14/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 20/ Utvalg for omsorg og helse / Utvalg for oppvekst og kultur 22/ Plan og byggesaksutvalget 16/ Utvalg for teknikk og miljø 14/ Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 Forslag til vedtak: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Arbeidet innen utviklingsarbeidet trygge lokalsamfunn er godt kjent både for politikere, ansatte og innbyggere i Ski kommune. Fra og med 2014 er det laget et felles nasjonalt rammeverktøy for alle trygge lokalsamfunn i Norge. Ski kommune vil ta dette i bruk og første skritt er utformingen av årsrapporten for I årsrapporten for 2014 er det løftet fram 5 satsningsområder: Trafikksikkerhet, fallforebygging, brannvern 0-100, universell utforming og vold i nære relasjoner. Saksopplysninger: Årsrapporten synliggjør de viktigste satsningsområdene i I kriteriene for arbeidet er det også lagt føringer for at arbeidet skal involvere ulike grupper og at politikere og administrasjon skal ha et eierforhold til arbeidet og beslutninger som tas. Gjennom arbeidet med «Kunnskapsdokumentet - en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski» ble det enklere å presentere skadestatistikk for Ski kommune. Utvikling og svingninger blir synlig, og behovet for bedre lokal oversikt øker. Dette vil føre til økt fokus på forebyggende tiltak for å redusere antall skader og derigjennom redusere kostnader til behandling og menneskelig lidelse. Årsrapportene blir publisert på Ski kommunes nettsider og på Skadeforebyggende forum sine nettsider under Trygge lokalsamfunn. ( ) Dette bidrar til at arbeidet som gjøres i de enkelte kommuner blir mer tilgjengelig og kan inspirere andre kommuner til å arbeide med kriteriene for trygt lokalsamfunn. Vurdering: Når arbeidet blir mer synlig og tilgjengelig, blir det enklere å kunne påvirke og bidra til at arbeidet utvikler seg og blir mer systematisk og derigjennom gi bedre effekt. Side 9

10 10 Erfaringsutveksling mellom kommuner er også nyttig. Dette bidrar til økt kompetanse og bevisstgjøring. Forebygging av skader og ulykker er et omfattende og tidkrevende arbeid. Arbeidet må gjøres i alle virksomheter i Ski kommune og det er den samlede innsats som vil gi resultat på sikt. Satsningsområdene i 2014 er alle områder som krever systematisk arbeid over tid for å kunne gi effekt. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsrapport for Trygge lokalsamfunn i Ski kommune 2014

11 Årsmelding 2014 Grønt regnskap

12 Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI Telefon: Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout: Øivind Sørensen, Ski kommune Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet Bidragsytere: Energi 1, v/harald Stokkeland FolloRen, v/elling Lundesgaard Virksomhet Eiendom, v/arnold Bjerke og Harald Espenes Kommunalteknikk, v/knut Bjørnskau, Bjørnard Skau og Tom Schei Virksomhet Kultur, v/elin Buene Skogbestyrer Reidar Haugen Virksomhet Plan, byggesak og geodata, v/helge Klevengen, Arild Kristiansen og Erik Hovden Landbrukskontoret, v/stein Sæter Innkjøpsavdelingen, v/ulla Listerud Lokal Agenda 21, v/inge Utstumo Takk til alle som har bidratt til Grønt regnskap! Forsidefoto: Gråtrost. Foto: Magnus Reneflot. Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune så fremt ikke annet er angitt.

13 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1 Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2 Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3 Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4 Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. Ski kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt og har omlag 50 tiltak som skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra Ski-samfunnet og fra kommunale virksomheter. Flere av tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens en del er nye. Grønt regnskap vil være et verktøy for å se utviklingen, og dermed hvor det er viktig å iverksette tiltak. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden SKI KOMMUNE BÆREKRAFTIG UTVIKLING I SKI HANDLINGSPLAN E Helland Nilsen Ski, 21. mars 2015 Audun Fiskvik rådmann

14 Innhold Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Kommuneplanen Blir miljøtilstanden bedre? 9 Klima og energi 9 Klimagassutslipp i Ski-samfunnet 9 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet 10 Energiforbruk i Ski-samfunnet 10 Energiforbruk i kommunale bygg 12 Forbruk, avfall og gjenvinning 13 Husholdningsavfall 14 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg 14 Miljøvennlige innkjøp 16 Vannforbruk i kommunale bygg 16 Naturmangfold og friluftsliv 17 Biologisk mangfold 17 Fremmede invaderende arter 18 Friluftsliv, vilt og fiske 19 Stell pent med kommuneskogene 24 Ski kommune som skogeier 24 Miljøvennlig drift av kommuneskogen 24 Ulovlig dumpet søppel i skogene 26 Motorferdsel i utmark 27 Landbruk, jordvern og LNF-områder 28 Landbruk og vannmiljø 28 Miljøplaner 29 Kulturlandskapstiltak 29 Økologisk jordbruk 30 Jordvern 30 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 31 Kulturminner og kulturmiljø 32 Rene vassdrag 34 Vannkvalitet i vassdragene 34 Utslipp fra spredte avløp 38 Forurensning og forsøpling 40 Nedgravde oljetanker 40 Forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 41 Veisalting 42 Miljøsatsing i skolene og barnehagene 43 Miljøsertifisering 43 Miljøinformasjonsloven 44 Lokal Agenda 21-forumet 45 Ski kommunes miljøvernpris 45 4

15 Sammendrag Kommunen fortsetter å følge opp tiltakene i Klima- og energiplanen. Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med 2 % fra 2013 til Året 2014 var ekstremt mildt, ca. 11 % mildere enn foregående år, og 20 % mildere enn det som regnes som normalår (snitt av perioden ). Reduksjon i forbruk, skyldes i hovedsak det milde klimaet. Selv med økning av antall forbrukere/innbyggere og nye næringsbygg i løpet av året, har det milde klimaet mer enn kompensert for dette. Klimautslippene fra kommunal bilpark ser ut til å ha gått noe ned fra året før. FolloRen IKS melder at gjennvinningsgraden for husholdningsavfall var 98 % i 2014, noe som er en overoppfylling av målet på 85 %. Det har vært en nedgang i avfallsmengde per innbygger i Ski, den er redusert fra 632 kg til 521 kg per person. Andelen kildesortering fortsetter å minke. Sorteringen i kommunale bygg har gått fra 24 % i 2013 til 23 % i I sykehjem har andelen gått fra 28 % til 24 %, i barnehagene er sorteringsgraden uforandret på 19 %, i skolene har kildesorteringen gått ned fra 28 % i 2013 til 26 % i I anbudskonkurranser hvor det er relevant stiller Ski kommune miljøkrav til leverandør og det spesifikke produktet. I 2014 er 40,1% av Ski kommunes leverandører medlemmer av ordningen Grønt Punkt. De resterende trenger ikke eller er ikke medlemmer. Papirforbruket i Ski rådhus økte 11.2 % fra Vannforbruket er redusert med hele 47 % siden Etter en liten stagnasjon på begynnelsen av 2000-tallet, er forbruket nå i jevn nedgang. Kommunen har ikke registrert tap av biologisk mangfold i 2014 og fortsetter å følge opp arbeidet med forvaltning av naturtyper og arter etter naturmangfoldloven. Arbeidet med å bekjempe fremmede arter fortsetter. Arbeidet har vært konsentrert om Kjempebjørnekjeks, men i 2014 ble enkelte lokaliteter med Parkslirekne og Kjempespringfrø også bekjempet. Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 2014 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Hensynet til friluftslivet ble vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2014 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Men, fiskeinteressen står ikke i forhold til de fantastiske ressursene vi har. Viltforvaltningen melder at 2014 stort sett var et normalår. Ulvefamilien som etablerte seg i Østmarka i 2013 synes ikke å ha fått nye valper i 2014 men flere ulver er fortsatt i området. Elg- og rådyrstammen er 5

16 fortsatt litt lavere enn tidligere. Dyrelivet ble ellers godt ivaretatt i alle arealsaker og andre beslutninger. Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Stenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Ulovlig motorferdsel i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen ble anmeldt i Tre søknader om dispensasjon ble behandlet og to av disse ble godkjent. Jordbruket har i 2014 bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 48 % av åkerarealet på ca dekar overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. I Ski er det nå 21 fangdammer med en samlet vannflate på ca. 20 dekar. I de senere år er det etablert ca. 31 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker og ca. 4 km med permanent grasdekke i dråger. Fangdammer og vegetasjonssoner har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Jordbruket i Ski har fortsatt langt igjen når det gjelder nasjonale mål om økologisk landbruk. Jordvern: Også i 2014 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrbar mark til utbyggingsformål, men betydelig mindre enn året før, fra om lag 79 dekar til ca. 30 dekar. Årsaken til reduksjonen er at omdisponeringen i forbindelse med utbyggingen av E18 er ferdigstilt Arealplaner: I 2014 ble det gitt dispensasjon fra planog bygningsloven i 18 saker utenfor tettstedene. Kulturminnevern: I 2014 ble det registrert endringer på to SEFRAK registrerte bygg. Bygningene som ble revet i 2014 var begge uthus. Vannkvaliteten: Vannkvaliteten i innsjøene i øvre del av Langenvassdraget og nordre del av selve Langen har utviklet seg positivt. Vannkvaliteten viser i 2014 god økologisk tilstand (klasse 2). Årsaken til dette er bla at avløp fra spredt bebyggelse er blitt sanert. Også i Kråkstadelva er har vannkvaliteten forbedret seg i forhold til tidligere år. Det er de siste årene gjennomført en rekke tiltak i landbruket og spredt bebyggelse, men det er her fortsatt store utfordringer for å nå vedtatt mål. I de andre vassdragene ligger det også, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. med forurensning fra avløpsnettet i form av nok rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensing i vassdragene. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Kommunens mål er at alle avløpsanlegg skal oppgraderes til forskriftsmessige anlegg innen Forsøpling og ulovlig deponering er både skjemmende og kan utgjøre fare for både mennesker og miljø. For enkelte aktører kan det også gi stor økonomisk gevinst ved ikke å ivareta miljøkrav eller kvitte seg med avfall eller masse på ulovlig vis. Kommunen har derfor som mål å følge opp alle henvendelser for å forebygge og hindre skade på miljø eller person. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare og kommunen har derfor tatt et aktivt grep for å kartlegge og få fjernet gamle tanker. Kommunens mål er å ha et oppdatert tankregister som kan brukes for å spore lekkasjer og informere tankeier som selv står ansvarlig for å påse at tanken er tett og i godkjent stand. Veisaltingen av kommunale veier og idrettsanlegg er gått noe opp. 63 tonn ble brukt til å salte veier og 11 tonn brukt til å holde idrettsbanene myke. Til sammen 12 kommunale virksomheter er miljøsertifiserte. Det utgjør 37,5 % av virksomhetene. I tillegg er fem kommunale barnehager sertifisert som enten Grønt Flagg eller Miljøfyrtårn. Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider. Miljøkalenderen fokuserte på flotte steder for friluftsliv og naturmangfold i Ski. Miljøvernprisen for 2014 ble tildelt Stein Martinsen. Motto: Tenk stort, men feir de små seirer! 6

17 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Spesialrådgiveren for klima og miljø har så langt hatt det overordnede koordinerings- og pådriveransvaret for miljøarbeidet i kommunen, og hovedansvar for klima- og energiplanen, naturmangfold, fremmede arter, miljøsertifisering, miljøkommunikasjon og rapportering. Ski kommune er aktivt med i Follo-kommunenes to felles samarbeidsforum innen klima og miljø: Follo Klima- og energinettverk, og Follo Miljøverngruppe. Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si. (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Følgende virksomheter og enheter hadde i 2014 i tillegg et særlig ansvar for ulike miljørelaterte fagområder: Friluftsliv, vilt, fiske, miljøvennlig drift av kommuneskogene, kulturminner og kulturmiljø: Virksomhet Kultur og fritid/ Ski kommuneskoger Energiforbruk og avfallshåndtering i kommunale bygg: Virksomhet Eiendom Husholdningsavfall: FolloRen IKS Miljø i landbruket: Landbrukskontoret i Follo Arealdisponering og jordvern: Plan og Geodata Forurensning og forsøpling: Byggesak Vannkvalitet i vann og vassdrag: Kommunalteknikk Miljøstrategi for innkjøp: Økonomi og Fellestjenester/Innkjøp Våren bringer med seg den vakre blåveisen. Blåveisen trives best i tørr og kalkrik jord i løv- eller barskog. Foto: Britt Nordøy. Mål og strategier for miljøarbeidet Kommuneplanen Ski kommune vedtok i juni 2011 ny kommuneplan. Planen har en rekke mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen som bygger opp under en miljømessig god utvikling i kommunen. Ski kommune ønsker at kommuneplanen bl.a. skal - Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring - Bygge på regionale mål og strategier for en bærekraftig hovedstadsregion Kommunens mål er at: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grøntstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. De konkrete miljømålene går fram i innledningen til hvert tema i kapittelet «Blir miljøtilstanden bedre?» Et klokt utbyggingsmønster og en god arealforvaltning er særlig viktig for å redusere klimagassutslipp, stanse tap av naturmangfold, friluftsområder, matjord, kulturminner og kulturmiljøer og redusere forurensning i vann og vassdrag. 7

18 Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski 2014 Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø, Ski kommune 2012 Norske miljømål, Miljøverndepartementet 2011 Hovedplan for vann og avløp, Ski kommune, 2010 Klima- og energiplan for Ski kommune Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 2006, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 2006, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 2004 Kommunedelplan for vannmiljø, 2002 Kommunedelplan for områdene rundt nordre del av Langen, Ski kommune har flere områder hvor det foregår orrfuglleik. Foto: Magnus Reneflot.

19 Blir miljøtilstanden bedre? Nasjonalt strategisk mål Norge skal overoppfylle utslippsforpliktelsen sin med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå. I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Klima og energi Klimagassutslipp i Ski-samfunnet Mål i kommuneplanen: Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energiforbruk i kommunal virksomhet og i kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen Arbeidet med revidering av klima- og energiplanen har vært utsatt på grunn av arbeidet med sentrumsplanene, men er påbegynt i år. Klima- og energiplanens lokale hovedmål rettet mot samfunn og innbyggere: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med 0,1 tonn pr person i perioden Menneskeskapte klimaendringer er en av vårt tids største miljøutfordringer, og Ski kommune vil bidra til å redusere klimagassutslipp med de virkemidlene kommunen rår over. Storparten av Ski kommunes klimagassutslipp kommer fra veitrafikk, dernest stasjonær forbrenning (oppvarming av bygg). Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med 2 % fra 2013 til Statistisk Sentralbyrå (SSB) har frem til 2009 gitt ut tall på klimautslipp i kommunene, men har valgt å ikke videreføre dette før beregningsmetodene er forbedret. Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og SSB samarbeider om å utarbeide tall for klimagassutslipp på kommunenivå, med mål om å publisere de i år. På nasjonalt nivå har utslipp fra Norge gått ned med 0,3 % fra 2012 til Olje- og gassutvinning og industri er fremdeles kilde til de største utslippene. Ytterligere resultater knyttet til tiltakene i Klima- og energiplanen omtales nærmere bl.a. under temaene energi, miljøsertifisering, avfall og gjenvinning. Klimaendring. Foto: Magnus Reneflot. 9

20 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet Grønt regnskap 2014 Mål: Ski kommune skal redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til CO2 -utslipp fra kommunale kjøretøyer Samlet utslipp fra diesel og bensin ser ut til å ha gått noe ned fra året før, om lag 5,3 % reduksjon fra 2013 til 204. Med en estimert utslippsreduksjon på 17,9 % fra 2008 til 2014, kan det se ut som målet for 2013 er nådd. På grunn av feilkilder i noen av tallene kan ikke årets resultat sees på som endelig. CO 2 -utslipp (kg) Figuren viser samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste. Grunnlagstallene er hentet fra årsregnskapet og kan inneholde feilkilder fra 2008 og 2009 da artskonti var en samlebetegnelse for transport, og ikke separerte mellom bensin og diesel. Den kan også inneholde feilkilder i omregning fra bensinpriser til CO2- utslipp. Det var også forsinkelser i årets rapportering fra en av virksomhetene, noe som gjorde at Grønt Regnskap måtte trykkes før alle tall var på plass. Fjorårets tall er derfor benyttet på en liten del av beregningen. 10 Energiforbruk i Ski-samfunnet Energiforbruk Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med 2 % fra 2013 til Året 2014 var ekstremt mildt, ca. 11 % mildere enn foregående år, og 20 % mildere enn det som regnes som normalår (snitt av perioden ). Reduksjon i forbruk, skyldes i hovedsak det milde klimaet. Selv med økning av antall forbrukere/innbyggere og nye næringsbygg i løpet av året, har det milde klimaet mer enn kompensert for dette. Ser man på energibruken i forhold til antall innbyggere, vil en se at energiforbruk per innbygger over tid har gått noe ned. Dette har sin årsak i bedre og mindre boliger, samt mer effektive husholdningsmaskiner og belysning. Elektrisitet er den dominerende energibærer til stasjonært forbruk i Ski kommune, og dekket i 2014 ca. 88 % av forbruket (økning på 2 % i forhold til 2013). Forbruk av ved/biobrensel har gått noe ned, dette har sammenheng med mildt klima. Forbruk av fyringsolje og parafin er også redusert. Dette har sin årsak i mildt klima, men vi ser også en overgang til varmepumper/elektrisitet. Gassforbruket i kommunen har gått betydelig ned i forhold til året Dette har sin årsak i at Follo Fjernvarme AS har redusert sitt forbruk av gass i sine varmesentraler, og bruker nå i hovedsak bare fornybare energikilder. I Ski kommune, brukes elektrisitet i meget stor grad til oppvarmingsformål, slik at variasjon i klimaet, er med på å variere forbruket i stor grad. Dette er uheldig, elektrisitet er en meget edel vare som kan brukes til alle formål, og bør prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. Installering av varmepumper i boliger har økt mye de senere år, slik at mer enn hver fjerde bolig nå har varmepumpe. Dette har som nevnt, redusert forbruket av parafin/fyringsolje og ved, men har samtidig medført øket elektrisitetsforbruk. Det bør være en prioritert oppgave i kommunen, ved informasjon og andre tiltak å arbeide for redusert forbruk av elektrisitet til oppvarmingsformål, og heller øke andelen av andre fornybare energikilder. Ved, pellets og solvarme er gode alternativer. Varmepumper henter energi fra alternative fornybare energikilder, men øker elektrisitetsforbruket. Plusskunder i Ski kommune Plusskunder, er eiere av boliger og yrkesbygg som er nettkunder hos det lokale nettselskapet, og i tillegg har egen kraftproduksjon (solcellepaneler, vindmøller eller annet). Det mest vanlige er solcellepaneler. Normalt er egen produksjonen mindre enn forbruket, men på solrike dager og om sommeren kan produksjonen være større enn forbruket. Kunden, eller «prosumenten» som han også kalles, mater da energi inn på det lokale strømnettet via timesmåler, som registrerer energiflyten begge veier. Den store antall av denne type kunder eller «prosumenter» er det ikke i Ski kommune i dag, men de kommer. Noen entusiaster er det som satser for fremtiden. 4 viktige momenter for mer effektiv energibruk kan kort summeres opp slik: Nye bygg bør bygges for meget lavt energibehov til drift og oppvarming. Det bør utarbeides gode løsninger for å redusere energibruk i eksisterende byggmasse. Energi til oppvarming og varmt tappevann bør komme fra lokale fornybare energikilder. Vi må arbeide med våre holdninger til energibruk, og bedre se miljøkonsekvensene av vårt forbruk.

21 Stasjonært energiforbruk i Ski kommune Ved og annet biobrensel Gass Fyringsolje og parafin Elektrisitet 500,0 400,0 GWh 300,0 200,0 100,0 0, Årstall Diagram 3-1 viser samlet stasjonært energiforbruk i Ski kommune for perioden fordelt på energikilder. (Andre energikilder enn el for årene , er basert på SSB sine nasjonale tall. Energistatistikk på kommunenivå er utgått. Stasjonært energiforbruk i Ski 5% 6% 1% Elektrisitet Fyringsolje og parafin Ved og annet biobrensel Gass 88% Diagram 3-2 viser stasjonært energiforbruk for 2014 som kakediagram fordelt på energikilder. Her vises tydelig hvor dominerende bruken av elektrisitet er i kommunen, og andelen har økt med 2 % i forhold til året (Kilde: Harald Stokkeland, Follo Energi AS). 11

22 Energiforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil. Mål i klima- og energiplanen: Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 10 % innen Øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i forhold til 2007-nivå. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsaklig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo fjernvarme som i dag leverer bl.a. til kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Fjernvarmen ble i 2014 i hovedsak produsert av elektrisitet, pellets, propan og varmepumper. Fremover vil mye av propanbruken bli erstattet av pellets. Forbruket per kvadratmeter i 2014 var 1,2 % lavere enn året før. Sett i forhold til året 2007, som er utgangspunktet for klima- og energiplanens mål om 10 % reduksjon, er forbruket redusert med 7,87 %. Nivået av fyringsolje er historisk lavt, mens andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Kommunestyret vedtok i 2009 at Oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO2-nøytral, bærekraftig bio-olje. Det er per tiden ikke tatt i bruk bio-olje fordi Eiendom ikke har funnet bio-olje med tilfredsstillende kvalitet. Gjennomsnittlig energiforbruk i kommunale bygg kwh/m Grunnvarme Fjernvarme Strøm Fyringsolje 50 0 Figuren viser gjennomsnittlig energibruk i kommunale bygg målt i kwh/m2 i perioden 1997 til Energibruken er fordelt på strøm, fyringsolje, fjernvarme og grunnvarme (varmepumper). 12

23 Forbruk, avfall og gjenvinning Husholdningsavfall Mål i klima- og energiplanen: Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 80 % av husholdningsavfallet i Follo innen 2010, deretter videre opptrapping til 85 %. Avfallsbehandlingen for husholdningene i Ski gjennomføres av FolloRen IKS. FolloRen eies av Ski, Oppegård, Ås, Frogn og Nesodden kommuner, og resultatene presenteres samlet for disse kommunene GJENVINNINGSGRAD I PROSENT AV TOTAL AVFALLSMENGDE HUSHOLDNINGER 2014 Tonn Ombruk Materialgjenvinning Forbrenning Deponi Deponering jord, stein, keramikk Restavf. hush Restavfall gjenvinningsstasjoner Trevirke Impregnert trevirke Papp/papir/drikkkartong Glass-/metallemballasje Plastemballasje Klær og sko Kompost Metall EE-avfall Hageavfall Bildekk Gips Materialgjenv./ombruk Farlig avfall Fordeling (Kilde Follo Ren) Deponi 1 % Ombruk 1 % Forbrenning med energiutnyttelse 57 % Materialgjenvinning 41 % 13

24 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg Grønt regnskap 2014 Mål i kommuneplanen : Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning. Den totale mengden avfall har økt betraktelig fra året før, samtidig som graden av gjenvinning har gått ned. Gjenvinningsgraden var 98 % i 2014, og målet er dermed mer enn oppfylt. Som figuren under viser inkluderer gjenvinning produksjon av energi ved forbrenning av avfall. Det har vært en nedgang i avfallsmengde per innbygger i Ski, den er redusert fra 632 kg til 521 kg per person. Forskjellen skyldes delvis at det ikke var noe overliggende lager fra 2013 til 2014, tørr vekstperiode i 2014 og delvis stengt mottak i Gropa i Frogn. Ny kontrakt i 2014 med endrede vilkår fra manuell oppmåling med volumberegning til vektmåling på hjullaster er også en årsak til de endrede avfallsmengdene. Andelen kildesortering fortsetter å minke. Sorteringen i kommunale bygg har gått fra 24 % i 2013 til 23 % i I sykehjem har andelen gått fra 28 % til 24 %, i barnehagene er sorteringsgraden uforandret på 19 %, i skolene har kildesorteringen gått ned fra 20 % i 2013 til 26 % i Kildesortering og gjenvinning er god butikk, både for miljøet og økonomien. (Kilde: Ragn-sells, Klima- og miljøvernrådgiveren) 14

25 Prosent utsorteringsgrad avfall komunale bygg Prosent kildesortering kontorbygg (Ski rådhus) % % , Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i Ski rådhus. Figuren viser resultatet fra kildesorteringen totalt i kommunale bygg. Antall kg avfall i kommunale bygg Prosent kildesortering, sykehjem og omsorgsboliger kg % Figuren viser avfallsmengden totalt i kommunale bygg. Prosent kildesortering barnehagene Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i sykehjem og omsorgsboliger. Papirforbruk, Ski rådhus % Antall ark Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i barnehagene Prosent kildesortering skolene (Kilde: Hustrykkeriet Ski rådhus) % Papirforbruk Forbruket av papir i Ski rådhus økte 11.2 % fra året før. Dette er til tross for at Rådhuset har fått installert nytt system for printing i avdelingene. Reduksjonen mellom 2012 og 2013 skyldes dokumenter til politiske møter nå overføres på Ipad istedenfor i papirformat Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i skolene. 15

26 Miljøvennlige innkjøp I anbudskonkurranser hvor det er relevant stiller Ski kommune miljøkrav til leverandør og det spesifikke produktet. Dette er i tråd med kommunens miljøstrategi for Innkjøp (vedtatt 2010) Ski kommune er medlem av Grønt Punkt. Dette innebærer at det stilles som kontraktsvilkår at relevante rammeavtaleleverandører ved kontraktsinngåelse er medlem av ordningen. I 2014 er 40,1% av leverandørene medlemmer av ordningen. De resterende trenger ikke eller er ikke medlemmer. Til sammenligning er 37 % av rammeavtaleleverandørene miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, Emas eller ISO sertifiserte). Leverandører som ikke er miljøsertifiserte, har i sine tilbud dokumentert hvordan deres foretak ivaretar og jobber med miljø. Leverandørene følges opp på dette i årlige i statusmøter. I avtalene som har vært på anbud i 2014 har det ved flere tilfeller blitt stilt miljøkrav. Som eksempler bruker vi avtalen for byggevarer hvor det bl.a. ble stilt krav om svane- og CE merkede produkter, produktene skal heller ikke inneholde tropisk tømmer. For rørleggertjenester var kravet «Det er ønskelig i stor grad å bruke produkter som tilfredsstiller kriteriene til miljømerking (Svanen, Eu-blomsten eller tilsvarende)». Dette viser at det kan stilles miljøkrav både i vare- og tjenesteanskaffelser. For å møte fremtidens etterspørsel etter ladestasjoner for elbiler, var Ski kommune blant kommunene som sammen med Østfold Fylkeskommune inngikk en avtale om ladestasjoner. Tabellen under viser andel av innkjøpsvolum (i omsetning) som er brukt på miljømerkede produkter (rammeavtaler). (Kilde: Innkjøp) Kontorrekvisita 32,65 33,04 % 0,11 %** Kopipapir ,04 %** 97,85 % Renholdsprodukter 46,19 % 41,23 % 63,27%*** Mat (økologisk)* 0,11 % 0,2 % 0,85% *Baseres på matvareavtalen og meierivareavtalen kun en leverandør har levert tall. **2013 er justert til korrekte tall. ***Kun en leverandør har levert andel miljømerkede produkter, Vannforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket. Hovedårsakene til variasjoner i vannforbruket er lekkasjer i ledningsnettet. Antall lekkasjer har vært stabilt de siste årene mellom stk/år. Vannforbruket gikk ned fra 470 liter per m2 i 2012 til 430 l/m2 i Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. En rekke små lekkasjer er vanskelige å spore opp. Ved utskiftning av gamle rørsystemer vil disse lekkasjene forsvinne. Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2010, og kommunen følger nå opp denne i egen tiltaksplan. 16

27 Biologisk mangfold Grønt regnskap 2014 Naturmangfold og friluftsliv Mål i kommuneplanen Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Strategier Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter. Løpende oppdatere og kartfeste verdifulle naturtyper og viltområder. Fagansvaret for forvaltning av biologisk mangfold er i Ski kommune plassert hos rådgiver for klima- og miljøvern. I tillegg er det mye samarbeid og overlappende ansvarsområder med skogbestyreren i Ski kommuneskoger. I tillegg er alle statlig sikrede naturvernområder i Ski kommune forvaltet av Statens naturoppsyn. sikt over kommunens miljøverdier er en forutsetning for å kunne ivareta verdifulle planter, dyr, og naturtyper. Ski kommune har et godt registreringsgrunnlag for naturverdier i sitt område, kunnskapsgrunnlaget for administrasjonen er derfor godt. I tillegg til kjent informasjon, blir hensynet til biologisk mangfold vurdert spesielt ved alle plan- og utbyggingssaker. For oversikt over kommunens registrerte viktige naturområder, henvises det til Follokart. Her er alle områdene tegnet inn med unntak av registreringer som er unntatt offentlighet (eks. tiurleiker, reirplass for fiskeørn, hønsehauk m.m.) Kommunens egne registreringer blir også eksportert til nasjonale naturbaser. Forvaltning av alle verdifulle naturtyper og rødlistede arter i Ski kommune gjøres ved oppfølging av naturmangfoldloven i daglig virke. Formålene med naturmangfoldloven er å ta vare på naturen ved bærekraftig bruk og vern. Naturmangfoldloven forvaltes etter miljørettslige prinsipper som legges til grunn Vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper og effekten av påvirkning. Føre-var-prinsippet, ved tvilstilfeller. Økosystemtilnærming, hvor samlet belastning av flere tiltak mot et økosystem sees i sammenheng. En stor del av det daglige arbeidet er å følge opp naturmangfoldloven i utbyggingsprosjekter at utbygginger ikke skjer i områder eller på en måte som forringer naturkvaliteter, utvalgte naturtyper eller rødliste eller prioriterte arter. For å gjennomføre dette er det viktig å jevnlig oppdatere kartdatabaser med miljøinformasjon. Kart med all oppdatert naturinformasjon er lagt ut elektronisk lett tilgjengelig for offentligheten. Å ha over- Myrstjerneblom. Foto: Geir Arne Evje. Benevnelse Verdifulle naturtyper antall A-verdi - svært viktig antall B-verdi - viktig antall C-verdi lokalt viktig antall Viltlokaliteter* antall Rødlistearter*** antall 51 42** Lokaliteter med rødlistearter antall Tabellen viser naturregistreringer i Ski. * Trekkveier for elg og rådyr, leve- og yngleområder for salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm med mer. ** Inkluderer bare arter knyttet til bestemt lokalitet i motsetning til registreringen i *** Tall fra Artsdatabanken, kun funn med belegg. (Kilde: Klima- og miljøvernrådgiveren) 17

Årsmelding 2014. Grønt regnskap

Årsmelding 2014. Grønt regnskap Årsmelding 2014 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout: Øivind Sørensen,

Detaljer

Ski kommune. Årsmelding 2013. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2013. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 2013 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Maja Dinéh Sørheim, klima- og miljøvernrådgiver Layout:

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.04.2011 Møtetid:

Detaljer

Årsmelding 2015 Grønt regnskap

Årsmelding 2015 Grønt regnskap Årsmelding 2015 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 Ski postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør & layout: Maja Dinéh Sørheim Miljøvernrådgiver - naturforvaltning Trykk:

Detaljer

Ski kommune. Årsmelding 2012. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2012. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 2012 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout:

Detaljer

Ski kommune. Årsmelding 2011. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2011. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 211 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 Redaktør: Anita Myrmæl, senior miljørådgiver, Sweco Norge AS Layout: Øivind

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Ski skole Møtedato: 09.04.2014 Møtetid:

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: FolloTRYKK arena, møterom i 2. etg. Møtedato:

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 11.11.2009. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 11.11.2009. Sakliste. Protokoll Møteprotokoll Utvalg for samfunn og miljø 11.11.2009 SAM-41/09 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2010-2013 SAM-42/09 VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG Sakliste SAM-43/09 NAVNESAK - FORSLAG TIL NYTT VEINAVN PÅ KRÅKSTAD

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 6,6 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Årsmelding 2009. Grønt regnskap

Årsmelding 2009. Grønt regnskap Årsmelding 29 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 Redaktør: Anita Myrmæl Layout: Øivind Sørensen Trykk: Follotrykk AS Takk til alle som

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Kantina i Ski rådhus Møtedato: 30.10.2013 Møtetid:

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Nedre Eiker kommune - trygghet og samhold Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Foto: Tor Kjell Knudsen Innhold Innhold...2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Hensikt...3 2 Kommunens virkemidler...3 3

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst Møtedato: 24.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Kl. 18.00: Felles informasjon med hovedutval for helse og velferd

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Miljørapport - Nasta AS

Miljørapport - Nasta AS - Nasta AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning årsverk 213 75, Millioner kr. 78 796, Millioner kr. 73 NB! Omsetning ble

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.02.2012 Møtetid:

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Møtedato/sted: 13.06.2012 Gjensidige, Storgt 13 kl: 09.30 SAKLISTE:

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Handlingsplan for 2010 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: 5/11 11/219 REFERATER 2 6/11 11/13 FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION GLOMMA - HØRING PLANPROGRAM 3

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: 5/11 11/219 REFERATER 2 6/11 11/13 FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION GLOMMA - HØRING PLANPROGRAM 3 SKIPTVET KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK OG MILJØ Møtested: Herredshuset Møtedato: 30.03.2011 Tid: 18.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806000 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.03.2014 Møtetid:

Detaljer

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-1977/2003 ISBN 82-7655-221-8 Sammendrag SFTs miljøindikatorer for viser samlet sett mer variasjon enn tidligere år. Vi har registrert økt energiforbruk, flere

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 482,8 Millioner kr. 7 213 555,2 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Miljørapport - Voksenåsen AS

Miljørapport - Voksenåsen AS - Voksenåsen AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall gjestedøgn 2005 36,18 Millioner kr. 2006 34,78

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Utvalg for omsorg og helse. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Langhus bo og servicesenter, kantina Møtedato:

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post til: seko@gamvik.kommune.no

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post til: seko@gamvik.kommune.no Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lillesalen, Mehamn samfunnshus. Møtedato: 28.10.2011 Tid: 14:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post til: seko@gamvik.kommune.no

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014 Miljøingeniør Kristin Evju Miljøsertifisering etter ISO 14001 standarden Krav fra HOD: alle sykehus skal være sertifisert etter ISO 14001 innen

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 21.04.2010 Møtetid:

Detaljer