Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Follo
|
|
- Simen Sivertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Follo Innhold Innledning Utfordringer i landbruket i Follo Miljømål for landbruket Strategier Tiltak Behov for midler
2 Innledning Kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård samarbeider om felles landbruksforvaltning, Follo landbrukskontor. Tiltaksstrategiene gjelder for disse 6 kommunene og omfatter strategier for bruk av miljøvirkemidler rettet mot jordbruket, og nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Spesielt er strategiene tilpasset ordningene knyttet til disse forskriftene: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Tiltaksstrategiene vil også ligge til grunn for forvaltning av øvrige miljøvirkemidler, som blant annet forvaltes etter disse forskriftene: Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Oslo og Akershus Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord 1. Utfordringer i landbruket i Follo Utfordringer som er relevante for miljø- og skogvirkemidlene i landbruket: Arealavrenning fra jordbruksarealer Fører til eutrofiering og dårlig vannkvalitet i vann og vassdrag. Kulturlandskap og kulturminner Det finnes svært mange kulturminner i landbruksområdene. Landskapet er i stor grad preget av landbruksdrift. Biologisk mangfold Det finnes områder med rikt biologisk mangfold både i jordbrukslandskapet og i skogene. Friluftsliv Skogområdene, kystområdene og kulturlandskapet er viktige for friluftsliv. Punktkilder Deponier, lekkasjer, avfall. Skogkulturtiltak Skogkulturtiltak øker verdien av skogen i framtiden, både økonomisk og miljømessig. 2
3 Arealavrenning Avrenning av partikler og plantenæringsstoffer fra jordbruksarealene utgjør et betydelig bidrag til den samlede forurensingsbelastningen i vann og vassdrag. Jordpartikler, organiske stoffer, nitrogen, fosfor og rester av plantevernmidler, fører til dårlig vannkvalitet i vann og vassdrag. I områder med stor andel åpen åker, vil landbruket bidra relativt mye i forhold til andre forurensningskilder. Follo er et stort og viktig landbruksområde i Akershus. I dette området finner vi også viktige drikkevannskilder som Gjersjøen og andre innsjøer og vassdrag som er viktige for natur, friluftsliv og biologisk mangfold. Årungenvassdraget, Hølensvassdraget og Kråkstadelva er viktige vassdrag som alle er sterkt belastet med avrenning fra landbruket. Oslofjorden er også belastet med avrenning som lokalt påvirker vannkvaliteten. Kommunene prioriterer vannmiljø høyt, og stiller krav til landbruket om ytterligere reduksjon i arealavrenningen. I tråd med EU s vanndirektiv er det startet vannmiljøprosjekter i flere vannområder. I Follo har vi vannområde for Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen (PURA), vannområde Morsa (Vansjø- Hobøl- og hølenvassdragene merd kystområder), og disse vannområdene har vært prioritert når det gjelder tiltak for å oppnå ønskede vannkvalitetsmål. Nordvestre del av Frogn samt vestsiden av Nesodden tilhører vannområdet Indre Oslofjord Vest. Søndre deler av Ås og Frogn kommuner samt Vestby med Hølenvassdraget er nå blitt en del av vannområdet Morsa kalt Morsa 2. Disse områdene er med i forvaltningsplanen for neste planperiode fra og med 2016, og skal da prioriteres for miljøvirkemidler. Landbruket er pålagt strenge miljøkrav i noen vannområder slik som PURA og Morsa, og det gjøres en betydelig innsats for å tilpasse driftsmetoder i miljøvennlig retning. Jordarbeidingsmetoder, tidspunkt for jordarbeiding, plantevalg, vekstskifte og gjødsling er viktige stikkord. I tillegg er det avgjørende at de hydrotekniske anlegg på eiendommene fungerer tilfredsstillende. Dette betyr fokus bl.a. på åpne avskjæringsgrøfter, kummer og rørgater. 3
4 Tilskudd gis blant annet til bygging og rensk av fangdammer, nye kummer, rørgater, åpne avskjæringsgrøfter og sikring av bekkeløp. Kulturlandskap og kulturminner Follo har vært bosatt i mange tusen år. Landbruket har en lang historie i området. Kommunene er preget av jordbrukslandskapet. Det er et stort antall registrerte fornminner og SEFRAK-registrerte bygninger i distriktet. Flere av kommunene har målsettinger om kulturlandskap nedfelt i kommuneplanene. Enkelte områder er av nasjonal betydning. Antall aktive landbruksforetak reduseres raskt. Denne utviklingen skjer ved at jordbruksarealene blir leid bort, men også ved at hele eiendommer blir bortforpaktet. Jordbruksarealene holdes fortsatt i drift, og de enkelte eiendommer blir i liten grad nedlagt eller sammenføyd. Dette betyr i praksis at færre bønder får et langt større areal å skjøtte. Det store antall landbrukseiendommer som ikke er i aktiv drift, representerer en viktig kulturhistorie, og er en viktig del av landskapet. Kantsoner mellom jordbruksareal og skog og store, frittstående trær er sentrale elementer i Follos jordbrukslandskap. Det satses på tilskudd og økt innsats i skjøtsel av kantsoner mellom dyrket mark og skog. Tilskudd gis ellers til restaurering av gamle bygninger, til skjøtsel av kulturminner som gravhauger, til restaurering av gamle steingjerder m.m. Tilskudd gis også til å rydde og ta i bruk gamle beitemarker. Biologisk mangfold, naturtyper Det har vært store endringer i jordbruksdrifta i Follo i løpet av de siste 50 år. Arealene brukes nå hovedsakelig til dyrking av korn, og mange vil oppfatte dette som ensidig. Det er derfor viktig å ta vare på rester av annen jordbruksmark, som gamle beiter og slåtteenger. Biologisk mangfold i Follo er ellers i stor grad knyttet til dammer, edelløvskog og kantsoner. Det er aktuelt å gi tilskudd til rydding/istandsetting av gamle beiter som er ute av bruk, restaurering av gamle slåtteenger og opprensking av gårdsdammer. Friluftsliv Hverdagsfriluftslivet - et viktig element for helse og trivsel - stiller krav til tilrettelegging av bolignære turområder. Mange av tettstedene og boligområdene i vårt område ligger omkranset av jordbruksområder. Dette gjør det spesielt viktig å ta vare på de grønne korridorene (grøntstrukturen) som kan skape forbindelseslinjer mellom bebyggelsen og de større turområdene. En slik grøntstruktur har betydning ikke bare for menneskers ferdsel, men også som spredningskorridorer og tilholdssted for dyre- og planteliv. 4
5 Hestesport og riding er svært utbredt i Follo, og det er økning i antall hester. Hest er viktig som del av ungdomsaktiviteter og friluftsliv, og det er viktig å legge til rette for bruk av hest for å unngå konflikter.. Det kan gis tilskudd til tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, herunder sti- og turveinett. Punktkilder Det finnes fortsatt en del punktkilder som fører til forurensing. Dette kan være deponier, avfallsfyllinger eller ulike former for konkrete og påviselige lekkasjer fra driftsbygninger eller andre anlegg. Slike kilder til forurensing vurderes først og fremst i forhold til forurensingsloven og plan- bygningsloven. Utilstrekkelige eller defekte hydrotekniske anlegg i jordbruket, representerer en annen type punktkilder. Tendens til våtere klima, gjør at de hydrotekniske anlegg har behov for mer vedlikehold og oppgradering. Vi ser et klart behov for økt innsats på dette området. Skogkulturtiltak Skogene i Follo har relativt ofte god bonitet og er dominert av gran. For å få bra tilvekst og kvalitet må det etter hogst sørges for tilfredsstillende foryngelse og stell av ungskogen. 2. Miljømål for landbruket Viktige miljømål for landbruksforvaltningen i Follo: Bedre vannkvalitet i vann og vassdrag Opprettholde et vakkert kulturlandskap og skoglandskap Ta vare på viktige kulturminner Bevare viktige områder for biologisk mangfold Sikre at viktige områder for friluftsliv fortsatt skal være tilgjengelige Bidra til økt skogkulturaktivitet, særlig foryngelse og ungskogpleie 5
6 3. Strategier Målene må først og fremst nås gjennom bruk av kommunale planer og forvaltningen av aktuelle lover og forskrifter. Miljøtilskudd i landbruket er et lite, men viktig bidrag for å nå målene. I det følgende beskrives strategier for bruken av disse miljøtilskuddene. Kommunene skal benytte Follo landbrukskontor til å følge opp forvaltningen av disse midlene Kommunenes myndighet knyttet til miljøtilskudd jamfør jordloven, skogbruksloven og tilhørende forskrifter er delegert til landbrukssjefen. Det er gjort et arbeid gjennom mange år hvor bruken av disse midlene er innarbeidet og etter hvert godt kjent blant bøndene. Det foreligger flerårige planer som fortsatt trenger finansiering. Når det gjelder utarbeiding av strategier og prioritering av søknader, skal Follo landbrukskontoret samarbeide med representanter for landbruksnæringen. Landbrukskontoret skal være en viktig deltaker i arbeidet med Vannforskriften. Dette gjelder spesielt i vannområdene PURA og Morsa og etter hvert Morsa 2. Kommunen skal informere aktivt til alle eiere av landbrukseiendommer, sammenstille miljødata og gjøre dem tilgjengelige for grunneiere, forvaltning og interesseorganisasjoner Kommunene og Follo landbrukskontor skal sørge for å ha tilgang på alle viktige miljødata i sitt GIS-verktøy. Internett er en viktig kilde for formidling etter at disse opplysningene har blitt tilgjengelige via for eksempel Follokart-portalen. Landbrukskontoret skal informere aktivt via sin egen internettside og ved deltakelse på fagmøter. Kommunene skal samarbeide for å oppnå miljømål av felles interesse. Dette gjelder særlig i forhold til vassdragene. Midler som er fordelt skal kunne brukes fleksibelt i forhold til kommunegrenser. Dette gjelder for eksempel vannområde som ligger i flere kommuner. Tilskuddsmidlene skal prioriteres i samsvar med tiltaksplaner for Vannområdet Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen (PURA) og Vannområdet Vansjø- Hobølvassdraget (Morsa). Tilskuddsordninger gjennom Regionalt miljøprogram og SMIL-ordningen skal samkjøres for å oppnå best mulig effekt. 4. Tiltak Grunnlag for prioritering av tiltak ligger allerede i flere vedtatte planer og utredninger. Tiltaksanalyser for Vannområdene Kommuneplaner med spesielle områder for kulturlandskap Landbruksplaner for Vestby, Frogn, Ås og Ski Kartlegging av biologisk mangfold, vilt- og miljøregistreringer i skog Kulturminneplaner Forurensingstiltak Tiltak mot forurensning fra landbruket har høyest prioritet i alle kommunene. 6
7 Prioriteringen samsvarer med kommunale planer. Hydrotekniske anlegg og økologiske rensetiltak (fangdammer) er de viktigste tiltakene. Her er Follo landbrukskontor aktiv pådriver for å få gjennomført tiltakene. Dette skjer bl.a. ved bruk av miljøplanleggere som drar rundt på gårdsbruk i de prioriterte vannområdene og lager miljøplaner. Det er viktig at det er samsvar mellom de prioriterte tiltakene i tiltaksstrategien, de prioriterte tiltakene i vannområdene og prioriteringene i RMP. Bygningstekniske tiltak Det er få husdyrholdere i Follo, og det er derfor viktig å stimulere til videre drift. For å hindre punktutslipp fra eksisterende eller nye gjødselanlegg, så kan det være aktuelt å stimulere til bygningsmessige tiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg. Dette kan gjelde utvidelse av husdyrgjødsellager til 12 måneders lagring, nye gjødselporter og nye gjødselkummer. Kulturlandskapstiltak For Nesodden og Oppegård er kulturlandskapstiltak viktige. Kommunene har verdifulle kulturlandskapsområder, men lite landbruksareal. Tildeling av SMIL-midler baseres i hovedsak på arealkriterier, og for disse to kommunene vil derfor bli lite midler til rådighet. Det er derfor viktig å prioritere slike tiltak i disse kommunene. Det er for eksempel aktuelt å bruke midler til å rydde gamle beiter, da det er mye hestehold i kommunene. Kulturminner og tiltak for å fremme ferdsel er også svært aktuelt. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Miljørådgiving med miljøplanregistreringer i utvalgte vassdrag er eksempel på slike tiltak som er gjennomført i PURA og Morsa. Det er nå startet et nytt prosjekt for områder som kommer inn under Morsa2 (Vestby og søndre deler av Ås og Frogn). Disse prosjektene er vesentlig finansiert av kommunene selv med støtte fra regionale midler til informasjons-, klima- og miljøtiltak i landbruket. 7
8 Skog Skogbruk er en langsiktig næring. Skogkulturtiltak tidlig i omløpet, i særlig grad planting og ungskogpleie, har stor betydning for skogens videre utvikling verdi- og miljømessig. Skogkultur kan ha stor betydning i klimasammenheng, både for binding av CO2 og for tilpasning til klimaendringer. Tilskudd til ungskogpleie bør ha høyeste prioritet i perioden. Dersom tildelte skogtilskuddsmidler fra staten tillater det, kan det være ønskelig med tilskudd også til planting, antakelig i første omgang til suppleringsplanting. MiS-registreringer ble i Follokommunene gjennomført , og det ble i perioden bevilget ekstra NMSK-midler fra staten for tilskudd til 10-årige ikkehogst-avtaler. Staten tildeler ikke lengre ekstra midler til nye tilsvarende avtaler. Tilskudd til nye 10-årsavtaler bør ikke prioriteres over tilskudd til skogkultur. Det bør være aktuelt å gjennomføre en ny vurdering av MiS-nøkkelbiotoper i Follo. Det ønskes imidlertid å kunne gi tilskudd til skjøtselstiltak i MiS-lokaliteter av hagemarks- og edelløvskog. Tømmerbilene har blitt større og mange tidligere etablerte snuplasser må oppgraderes for å kunne brukes. Det er mange steder trafikksikkerhetsmessig behov for å etablere avkjøring fra offentlig vei til velteplasser. Prioritering av skogtiltak for hele perioden: 1. Skogkultur (1. ungskogpleie, stammekvisting og markberedning, og 2. planting) 2. Skjøtsel av MiS-lokaliteter 3. Oppgradering og nybygging av snu- og velteplasser 5. Behov for midler Det gjøres et anslag for hva det er behov for av midler årlig. Dette er basert på erfaring fra tidligere år, i tillegg til ambisjoner og videre prosjekter. EU sitt rammedirektiv for vann medfører at Follo landbrukskontor har to vannområder innenfor sitt område i første planperiode. Dette er Morsa (Vansjø-/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget). Etter hvert kommer to nye områder med i rammedirektivets andre planperiode fra og med Dette vil medføre en økning i behovet for tilskuddsmidler de nærmeste årene. Etter dette anføres følgende behov for SMIL-midler i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård kommuner) for perioden : Kr Follo landbrukskontor
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket 2009 2013
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket 2009 2013 Strategier og planer gjelder for bruk av midler knyttet til Forskrift om
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017
RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017 SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) i Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård for 2017 Innhold SMIL spesielle miljøtiltak i
DetaljerTiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015
Retningslinjer for SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK-midler (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2015 Innhold
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2014
Retningslinjer for SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK-midler (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2014 Innhold
DetaljerAntall bønder og jordbruksareal i Follo. Sum Follo
Landbruket i Follo Antall bønder og jordbruksareal i Follo Sum Follo 130 329 314 129423 313 130796 324 131015 338 Hva dyrker bøndene i Follo? Sum Follo 15194 95 112396 264 351 9 1374 14 513 15 % av areal
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy
Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009
Retningslinjer for SMIL midler (Spesielle miljøtiltak i jordbr ukets kulturlandskap) og NMSK midler (Nærings og miljøtiltak i skogbr uket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2009 SMIL...
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt i Formannskapet 08.05.2018 2018 2021 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET...
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2018
RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2018 - SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) i Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård for 2018 Innhold SMIL spesielle miljøtiltak
DetaljerFollo landbrukskontor
Follo landbrukskontor TERTIALRAPPORT 2017-2 Innledning Follo landbrukskontor utfører kommunal landbruksforvaltning for kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård. Samarbeidet er organisert
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen
DetaljerFollo landbrukskontor
Follo landbrukskontor TERTIALRAPPORT 2017-1 Innledning Follo landbrukskontor utfører kommunal landbruksforvaltning for kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård. Samarbeidet er organisert
DetaljerForvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015
Forvaltning av SMIL Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning Hydroteknikk vs drenering Bø Hotell 12. mai 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet SMIL HOVEDFORMÅL 2014 3 % 3 % Kulturlandskap
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2019
- SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) i Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård for 2019 Innhold SMIL spesielle miljøtiltak i jordbruket... 2 Saksgang, prosjektstart og
DetaljerUNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug
UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerTILTAKSSTRATEGIER
TILTAKSSTRATEGIER 2013-2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). - Skogkulturtiltak - Tynningstilskudd - Andre nærings og miljøtiltak Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). - Forurensingstiltak
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
DetaljerLandbrukskontoret som vannforvalter
Landbrukskontoret som vannforvalter Av Svein Skøien Svein Skøyen er seniorrådgiveri Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 14. mars 2012. Landbruksdrift
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
DetaljerMiljøtiltak i landbruket
Miljøtiltak i landbruket Retningslinjer for SMILog NMSK-tilskudd 2012 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket For kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim Januar 2012 LANDBRUKSKONTORET
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO
Versjon 19.03.2012 Retningslinjer for SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK-midler (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og
DetaljerMILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
DetaljerSMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet
SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004
DetaljerTiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
DetaljerHa en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.
Handlingsplan for PURA 2012 - Gjersjøvassdraget med vannforekomstene Gjersjøen, Kolbotnvann, Greverudbekken, Tussebekken/Tussetjern, Dalsbekken, Midtsjøvann og Nærevann Hovedmål: Oppnå og vedlikeholde
DetaljerTILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerErfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?
Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,
DetaljerÅrsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011
Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til utdrift av skogsvirke
DetaljerTrøgstad kommune. Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018
Trøgstad kommune Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2015-2018 Vedtatt i Teknikk- og naturutvalget 10.03.2015 Trøgstad kommune Side 2 Innhold Innledning...
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1
DetaljerÅrsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018
Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018 Kontaktperson Dato Per Rudi 15.11.2017 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak (prosjekter) Vegbygging, nyanlegg
DetaljerPresentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune
Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerHandlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerLandbruket og vannforskriften
Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til forvaltningsplan vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord - EUs vannrammedirektiv
Ås kommune Høringsuttalelse - Utkast til forvaltningsplan 2016-2021 vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord - EUs vannrammedirektiv Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 13/05915-3 Behandlingsrekkefølge
DetaljerKommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune
Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern
DetaljerPlan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler
Sør-Aurdal kommune Plan næring utbygging og kultur Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler 2014-2017 Dragehode på Spangerudberget med Bagn sentrum i bakgrunn. Foto: Geir Høytomt. Innhold: 1. Rammer..
DetaljerLokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016
Lokal tiltaksstrategi for Eidsberg kommune 2013 2016 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL- midler) og Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK- midler) Eidsberg kommune 2013 Vedtatt: 1 1. Innledning:
DetaljerTiltak mot avrenning fra jordbruket
Tiltak mot avrenning fra jordbruket Manus Svein Skøien Tore Krogstad Bilder Svein Skøien Landbrukskontoret i Follo www.follolandbruk.no Postboks 183 1430 Ås Landbrukskontoret i Follo arbeider aktivt for
DetaljerFollo landbrukskontor
Follo landbrukskontor TERTIALRAPPORT 2018-2 Innledning Follo landbrukskontor utfører kommunal landbruksforvaltning for kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård. Samarbeidet er organisert
DetaljerSpesielle Miljøtiltak I Landbruket
Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere
DetaljerOverordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland 2014-2017
Arkivsaksnr.: 14/862-1 Arkivnr.: Saksbehandler: konsulent ved Landbrukskontoret for Hadeland, Jens Olerud Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
DetaljerScenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»
Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik
DetaljerRetningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013
Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013 For Hobøl, Spydeberg og Askim Mars 2013 Retningslinjer for miljøtiltak i landbruket 2013 Retningslinjene gjelder for kommunene
DetaljerJordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!
Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000
DetaljerMål og strategier for miljøtiltak i landbruket og næringstiltak i skogbruket for
Mål og strategier for miljøtiltak i landbruket og næringstiltak i skogbruket for 2009-2012 For Hobøl, Spydeberg og Askim kommuner - Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. SMIL-forskriften - Forskrift
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013
Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å
DetaljerØKONOMIPLAN 2013-2016. Landbrukskontoret i Follo
ØKONOMIPLAN 2013-2016 Landbrukskontoret i Follo 1.0 Ansvarsområde Landbrukskontoret i Follo er et interkommunalt landbrukskontor for Vestby, Ås, Ski, Frogn, Nesodden og Oppegård med ansvar for de kommunale
DetaljerSpesielle miljøtiltak i
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Retningslinjer og prioriteringer for bruken av tilskudd 2018-2022 Tingvoll kommune Vedtatt i utviklingsutvalget 8.februar 2018 Side 2 Foto: Heine Schjølberg Innholdsfortegnelse
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av landbruksfagmidler. Halden kommune 2013 2016
Tiltaksstrategier for bruk av landbruksfagmidler Halden kommune 2013 2016 1 Politisk behandling Tiltaksstrategien ble.. vedtatt i hovedutvalg for plan, miljø og landbruk, den 16. januar 2013, sak: 2013/.
DetaljerMaten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa
Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond
DetaljerTILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:
TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Lokale retningslinjer, Lierne Kommune Vedtatt dato: 10.04.19 Innholdsfortegnelse 1. Formål, virkeområde og vilkår... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Virkeområde...
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerMiljøplan. Grendemøter 2013
Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL
DetaljerFaktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 BARDU KOMMUNE Dette er en tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune vedtatt i Formannskapet
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerKommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for 2014-2016 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2014-2016 ble vedtatt
DetaljerRetningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL NMSK Tilbakeførte inndregne midlar Kr. 21.262
DetaljerTemagruppe landbruk PURA
Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,
DetaljerForventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning
Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi
DetaljerÅrsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011
Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Per Rudi 09.11.2010 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015.
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2012-2015. Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Balsfjord kommune. Planen er utarbeidet i samarbeid
DetaljerTEMATISK UNDERLAGSNOTAT SAMFUNNSDELEN LANDBRUK
TEMATISK UNDERLAGSNOTAT SAMFUNNSDELEN 2018-2030 LANDBRUK APRIL 2018 LANDBRUKSAREALENE Arealene i Frogn, dekar og % (NIBIO, AR5 2016) dekar % Dyrka jord 15 194 17,9 Beite 230 0,3 Produktiv skog* 44 586
Detaljer4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet
4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet Delmål 4.1 A: Sikre et sterkt jordvern I Sikre jordbruksarealet Sikre jordbruksarealet til matproduksjon
DetaljerRetningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket
Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket 1.0 Midlar til disposisjon SMIL Overforbruk frå 2014 Kr 4.382,- NMSK Nye midlar
DetaljerTilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013
Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo Akershus 2013 Informasjon om tilskudd søking til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo Akershus Søknadsfrist 21. oktober Rett miljøtiltak på
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket -NMSK. Alminnelige bestemmelser Utfordringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken (Meld.
DetaljerPURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Årungenelva. Foto: PURA PURA vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Akershus fylkeskommune Avdeling for plan, næring og miljø 07.06.2017 Anita Borge vannområdeleder PURA Hovedpunkter:
DetaljerVannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene
Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene «Drenering og tiltak i vannveier på landbrukseiendommer» Sole hotell 25.10.2016 Per Rønneberg Hauge Seniorrådgiver Planens hovedinnhold Planen gjelder
DetaljerVESTBY KOMMUNEPLAN BAKGRUNNSNOTAT LANDBRUK
VESTBY KOMMUNEPLAN BAKGRUNNSNOTAT LANDBRUK LANDBRUKSAREALENE Arealene i Vestby, dekar og % (NIBIO, AR5 2016) dekar % Dyrka jord 34 900 26,2 Beite 650 0,5 Produktiv skog 75 826 56,7 Uproduktiv skog 3 996
DetaljerVERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 211 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER
Detaljerjordbruket
Kommunal tiltaksstrategi for SMIL tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 2017-2020 Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017-2020 ble vedtatt i Plan-
Detaljer4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet.
Vedlegg til temaplan landbruk 2017 2028 Lørenskog kommune Handlingsdel 2017 2018 4.1 HOVEDMÅLSETTNG FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål 4.1
DetaljerLandbruk og vannforvaltningsarbeidet
Landbruk og vannforvaltningsarbeidet Hver sektor sitt ansvar Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavd. N-T Hvordan jobber landbrukssektoren i Trøndelag Juridiske virkemidler (PT, Gjødselvareforskr.
DetaljerLandbrukets ansvar for godt vannmiljø
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Høring Vesentlige spørsmål 09. oktober 2012 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 11.10.2012 1 Vannregionene 11.10.2012 2 Planprosess 11.10.2012
DetaljerTiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2010-2012. BARDU KOMMUNE Dette er tiltaksstrategiplan for spesielle miljøtiltak i jordbruket i Bardu kommune. Planen er utarbeidet
DetaljerKommunenes oppgaver på landbruksområdet
Kommunenes oppgaver på landbruksområdet v/ Lars Martin Julseth, landbrukssjef Felles landbrukskontor for 6 Follokommuner «området Oslo Moss» Gjennomføring av landbrukspolitikken i Norge Landbruks- og matdepartementet
DetaljerInformasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!
Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede
DetaljerRegionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv
Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv 1. Miljøtiltak i landbruket historien 2. RMP hva er det? 3. Oppslutning om miljøtiltakene 4. Tilpasning til EU
DetaljerSpesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014
Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets
DetaljerSaksframlegg. Spesielle miljømidler i jordbruket og næringmidler i skogbruket - orientering. Arkivsaksnr.: 07/9171
Saksframlegg Spesielle miljømidler i jordbruket og næringmidler i skogbruket - orientering. Arkivsaksnr.: 07/9171 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar til etterretning forvaltningen av landbrukets
DetaljerInfoskriv fra Regionkontor landbruk for Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo
Foto: Regionkontor landbruk Nr. 1 februar 2016 Infoskriv fra Regionkontor landbruk for Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo - Skogfond kontoutskrifter - Tilskuddsordninger i skogbruket - Støtte
DetaljerFelles landbrukskontor for Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås - Ny samarbeidsavtale. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.
Ås kommune Felles landbrukskontor for Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås - Ny samarbeidsavtale Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/00472-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg
DetaljerVannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget
Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Organisering av arbeidet så langt videre utfordringer 19. November 2007 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Medlemskommuner Frogn, Nesodden,
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerNMSK strategi
NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere
DetaljerSAKSFREMLEGG REVIDERING AV AVTALE - FELLES LANDBRUKSKONTOR
Behandles i: Formannskapet REVIDERING AV AVTALE - FELLES LANDBRUKSKONTOR Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Gjeldende avtale om interkommunalt landbrukskontor for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård
DetaljerKompetansesamling SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien. Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1
Kompetansesamling 03.02.2015 SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1 PROGRAM 08.45 Kaffe og kake 09:00 09:45 Produksjonstilskudd Ny forskrift gjennomgang av endringer v/ingrid
DetaljerTana, Nesseby og Berlevåg kommuner
Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) 2008 til 2012 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Smil tiltaksplan 2008-2012 1. Innledning
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx
MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak
Detaljer