ØKONOMIPLAN Landbrukskontoret i Follo

Transkript

1 ØKONOMIPLAN Landbrukskontoret i Follo 1.0 Ansvarsområde Landbrukskontoret i Follo er et interkommunalt landbrukskontor for Vestby, Ås, Ski, Frogn, Nesodden og Oppegård med ansvar for de kommunale tjenester og arbeidsområder i tilknytning til landbruket for deltakerkommunene. Virksomheten er organisert med en samarbeidsavtale, jfr kommunelovens 28b. Avtalen er gjeldende for en periode på 5-år, f.o.m t.o.m Landbrukskontoret ledes av Landbrukssjefen som rapporterer til Rådmannen i vertskommunen når det gjelder administrative forhold. Landbrukssjefen har delegert myndighet fra rådmennene i deltakerkommunene og kontoret er å betrakte som en del av kommunenes faglige administrasjon underlagt ledelsen i den enkelte kommune. Landbrukskontoret er lokalisert til Ås kommune. Oppgaver: Forvaltning av lover, forskrifter og tilskuddsordninger innen jord- og skogbruk. Gjennomføring av tiltak og målsettinger fra kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Deltakelse i kommuneplanarbeid og i andre kommunale planer. Generell fagetat for landbruks- og naturforvaltning. Deltakelse i prosjekter som er initiert av kommunene eller av kontoret selv. Landbruksforvaltningen i kommunen reflekterer også den regionale og statlige landbrukspolitikken. Det er mange arbeidsområder. Listen under er ikke uttømmende og angir ingen prioritering. Eiendomsspørsmål Forvaltning av jord- og konsesjonslovgiving Administrering av kart og eiendomsregister. Miljøforvaltning knyttet til landbruket Vannmiljøtiltak. Klima og energi. Kulturminner og biologisk mangfold, egne tilskuddsordninger i landbruket. Biologisk mangfold Nye vannområder Friluftsliv Forvaltning av markaområder, spesielt i forhold til skogbruket. Turstier og ridestier, allmenn ferdsel.

2 2 Kontoret deltar også aktivt i arbeidet med vannmiljø. Dette arbeidet er nå koordinert gjennom Vannområdeutvalgene for Morsa og for Årungen, Gjersjøen og Bunnefjorden (PURA) samt Indre Oslofjord vest. Det er også knyttet opp mot kommunale vannmiljøplaner og spesielle tiltaksplaner for Årungen. 1.1 Utfordringer fram mot 2016 Utfordringene er beskrevet i målekartet. Kontoret skal drive forvaltning, oppfølging av kommunale planer og vedtak, samt utviklingsarbeid innen et bredt spekter av fagområder. Dette krever kompetente medarbeidere, effektiv styring og tilfredsstillende økonomi. Viktige utfordringer: Forvaltning av lover og forskrifter, oppfølging av endringer i lovverket. Vannforvaltningsforskriften og forvaltningen av vannressursene i Follo. Arealbruk, jordvern, forvaltning av friluftsområder. Utvikling av nytt næringsliv i tilknytning til landbruket. Oppfølging av klima og energiplaner. Naturmangfoldloven Oppfølging av skogkulturprosjektet. Forvaltning av jord- og skogarealer, vann, vilt, kulturminner og kulturlandskap er sterkt knyttet til landbruket. Innføring av forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vanndirektivet) har medført nye forpliktelser og betydelig behov for tiltaksarbeid i landbruket. Dette arbeidet krever også mye ressurser ved landbrukskontoret. PURA og Morsa omfatter ikke hele Follo, men i 2010 ble de nye vannområdene Indre Oslofjord vest og Akershus ytre Oslofjord vedtatt. Dermed er alle Follo-kommunene omfattet av vannforskriften. I vannområdet PURA står landbruket for en vesentlig del av forurensingen til flere av vannforekomstene, som for eksempel Årungen. Landbrukskontoret er i ferd med å gjennomføre gårdsbesøk for gjennomføring av miljøtiltak på gårdene i PURAs område. Dette vil resultere i konkrete forbedringer. Landbrukssjefen har fått delegert betydelig ansvar. Det er viktig å ha tilstrekkelig god kompetanse og å ha en organisering som sikrer at oppgavene blir ivaretatt. Landbrukskontoret skal ha en aktiv rolle i rulleringen av kommuneplanene. 2. Mål for virksomheten Tabellen under viser målkartet til landbrukskontoret. Målkartet inneholder fokusområdene Samfunn, Brukere, Økonomi og Medarbeidere. Under hvert av disse fokusområdene er hovedmålene til landbrukskontoret plassert. De kritiske suksessfaktorene viser hvilke områder landbrukskontoret må lykkes med for å nå hovedmålene. Fokusområdet SAMFUNN omfatter landbrukskontoret som samfunnsaktør og pådriver for en god og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet.

3 3 Fokusområdet BRUKERE omfatter landbrukskontoret som leverandør av tjenester til grunneiere etc. Fokusområdet skal sikre riktig prioritering og ressursbruk i forhold til brukerne av tjenestene. God økonomistyring og optimal utnyttelse av ressurser er en forutsetning i en presset økonomisk virkelighet. Fokusområdet ØKONOMI skal sikre handlefrihet til å utvikle landbrukskontoret og sikre prioriterte tjenesteområder. Et godt arbeidsmiljø med engasjerte og kompetente medarbeidere er en forutsetning for et godt landbrukskontor. Fokusområde MEDARBEIDERE omfatter utviklingen av landbrukskontorets organisasjon og medarbeidere. Med bakgrunn i målkartet er landbrukskontoret i gang med en ny handlingsplan. Denne skal være gjeldende fra Målkart for Landbrukskontoret Nivå på målene\fokusområder Hovedmål Hva vi vil oppnå? Kritiske suksessfaktorer (KSF) Hva må vi lykkes med? Måleindikatorer (MI) Hva skal vi måle? Samfunn Brukere Økonomi Medarbeidere Legge til rette for livskraftige bygder, et bredt spekter av miljøog kulturgoder og en langsiktig ressursutnyttelse og matforsyning. S1 Samarbeid og dialog S2 Bærekraftig forvaltning av arealressursene og sikring av naturmiljø med fokus på jordvern og vannmiljø. S3 Næringsutvikling i tilknytning til landbruket. S1.1 Tilfredshet og gjennomslagskraft hos sentrale aktører S1.2 Aktiv deltagelse ved kommuneplanlegging og prosjekter, samt deltakelse i regionale grupper. S2.1 Dyrkbar og dyrket areal godkjent omdisponert etter jordloven. S2.2 Andel jordbruksarealer som ikke er høstpløyd. S2.3 Landbrukskontorets brukere skal tilbys tjenester av nødvendig omfang og av høy kvalitet. B1 Saksbehandling skjer etter lover og forskrifter og innen gitte tidsfrister. B2 Sørge for god informasjon og faglig veiledning til brukere. B3 Være pådriver for næringsutvikling og bærekraftig forvaltning B1.1 Brukertilfredshet med tjenestene, kartlegges gjennom brukerundersøkelser. B1.2 Statistikk for antall behandlede lovsaker. Antall klager og antall påklagde saker som tas til følge. B2.1 Antall og type informasjonstiltak B3.1 Generell aktivitet rettet mot Landbrukskontoret skal ha en økonomi som sikrer prioriterte tjenesteområder. Ø1 Effektiv ressursbruk og tjenesteproduksjon Ø2 God økonomistyring Ø1.1 Netto driftsresultat. Nullbudsjett Ø2.1 Avvik i forhold til budsjett Landbrukskontoret skal ha kompetente medarbeidere og et godt arbeidsmiljø. M1 Godt arbeidsmiljø med kompetente medarbeidere og god ledelse. M2 Fleksibel organisasjon med effektive og anvendbare støttestystemer og verktøy. M1.1 Medarbeidertilfredshet med arbeidsmiljø og ledelse. Kartlegges gjennom medarbeidersamtaler. M1.2 Antall og type tiltak for kompetanseutvikling M1.3 Sykefravær M2.1 Fleksibel organisering i forhold til oppgaver M2.2 Tilfredshet med støttesystemer og - verktøy

4 4 Nivå på målene\fokusområder Samfunn Brukere Økonomi Medarbeidere Bruken av miljøtilskudd; SMIL og RMP i forhold til lokale målsettinger S2.5 Resultater fra miljøovervåking i vassdrag landbruket S3.1 Antall godkjente søknader for bygdeutvikling. S3.2 Søknader om produksjonstilskudd i landbruket 3. Utviklingsrelaterte oppgaver For har/vil landbrukskontoret prioritere følgende utviklingsoppgaver i tillegg til driftsoppgavene: Planer som tar sikte på bedre vannmiljø. Delta i Vannområdene Morsa og PURA, samt nye vannområder. Tett samarbeid med UMB og Bioforsk innen bedring av vannmiljø. Energi og klima, medvirke til gjennomføring og oppfølging av energi- og klimaplaner. Landbruksbasert næringsutvikling. Aktiv deltagelse i forbindelse med ny trase for E18 samt Follobanen. Samarbeide med UMB med tanke på utvikling av masteroppgaver innenfor tilleggsnæringer i landbruket. Følge opp skogkulturprosjektet. 4. Konsekvensjustert budsjett Lønnskostnadene inklusive sosiale utgifter er anslått til kr for Dette beregnet etter faktisk lønn pr august 2012, årets lønnsoppgjør eksklusive. Det betyr at det man budsjetterer med for 2013 skal ta høyde for årets lønnsoppgjør, samt at neste års lønnsoppgjør også vil være med å tære på neste års budsjett. Det er budsjettert med en generell lønnsutvikling, i tråd med vertskommune Ås sine retningslinjer for lønnsutvikling. Det også satt en sum til overtid for Det er budsjettert nøkternt, dette med tanke på at landbrukskontoret har penger i fond grunnet overskudd i 2010 og Overskuddene skyldes i første rekke at flere stillinger stod vakante i perioder. Når det gjelder kontordrift er det også en økning, dette skyldes i første rekke indeksregulering av husleie/renhold og administrative kostnader. Dette ble vedtatt i koordinerende utvalg sitt møte den Dette har fått følgende konsekvenser: - Husleie, økt fra til Renhold, økt fra til Administrasjonskostnader, økt fra til

5 5 Dette medfører en økning på totalt , som i hovedsak forklarer økningen til kontordrift ved landbrukskontoret. Regnskapet for 2011 viste til kontordrift. Budsjetteringen for 2013 er på , for 2012 var det budsjettert med Dette er altså under regnskapstallene for Dette er gjort med tanke på at eventuelle merkostnader til kontordrift dekkes ved bruk av landbrukskontorets fond. (Om fondet se pkt 8). Den vesentlige inntektsposten er bidraget fra deltakerkommunene. I tillegg tas det inn gebyrer for planlegging og prosjektering av fangdammer og andre hydrotekniske anlegg, samt gjødselplaner for bøndene. Kontoret har som regel også andre mindre prosjekter, hovedsakelig finansiert av Fylkesmannen. Disse gir i liten grad netto bidrag. Det er også overført en sum fra Fylkesmannen for administrasjon av veterinærvakt i Follo. Utgifter og inntekter. Hovedposter, kr Utgifter Forslag Budsjett 2013 Regnskap 2011 Godkjent Budsjett 2012 Sum lønn Kontordrift Adm. Tilskudd til Ås Sum Inntekter Tilskudd fra kommunene Betaling for tjenester, prosjektinntekter, refusjoner og gebyrer Refusjon viltforvaltning Ås Veterinærvakt, administrasjon Momsrefusjon Sum Midlene som går til lønn til veterinærvakt er ikke tatt med i denne tabellen. Det føres på et eget prosjektregnskap. Utgiftene til veterinærvakten overføres i sin helhet fra Staten. Av dette er det er bare administrasjonstilskuddet på kr som er ført opp i tabellen, da det bokføres som en inntekt for landbrukskontoret. Tilskudd fra kommunene i 2012 og Kommune % andel Vestby Ås

6 6 Ski Frogn Nesodden Oppegård Sum Finansieringen av vannområde PURA PURA`s finansieringsmodell, fordelingen av kostnader mellom kommunal sektor og landbruket er synliggjort i økonomiplanen. Denne er en videreføring av tidligere finansieringsmodell fra 2008, det nye er at den synliggjør fordelingen mellom kommunal sektor og landbruket. Modellen er vedtatt av PURA` s styringsgruppe (rådmennene), og av de respektive kommunestyrene våren Leder av styringsgruppa i PURA, rådmannen i Ås, har bedt om at denne synliggjøres i landbrukskontorets økonomiplan. Finansieringsmodellen skal ikke belaste landbrukskontoret i Follo sitt driftsbudsjett. Ved etablering av PURA i 2008 la man til grunn finansieringsmodellen til vannområdet Morsa, Vansjø/Hobøl- og Hølenvassdragene med kystområder. Modellen gir en rettferdig fordeling av utgiftene kommunene i mellom ved at den legger til grunn andel innbyggere i vannområdet og totalt jordbruksareal i vannområdet. Ved å bruke antall innbyggere og jordbruksareal får en samtidig en finansieringsnøkkel som står i et riktig forhold til kommunens samlede belastning på vassdraget og brukerinteresser. Modellen ønskes derfor videreført. I PURA har man valgt følgende finansieringsnøkkel: Kr 15 pr innbygger i vannområdet og kr 3 pr daa jordbruksareal i vannområdet. Dette utgjør en årlig finansiering fra eierkommunene på kr En oversikt over jordbruksareal, befolkning og derav følgende finansiering er gitt i tabell Sparetiltak En eventuell reduksjon kan kun oppnås gjennom reduserte lønnskostnader, det vil si reduserte stillinger eller vakante stillinger, dersom det blir en oppsigelse. Landbrukskontoret har i flere år ikke fylt opp stillingshjemlene fullt.

7 7 7. Personalmessige rammer I henhold til avtale om felles landbrukskontor som ble inngått 2009, er det 7 stillingshjemler ved landbrukskontoret. For tiden er det 5,8 årsverk, da en medarbeidere har redusert stilling. Vurdering av innsparing av lønnsutgifter vil bli foretatt dersom dette blir aktuelt ved at personer slutter eller ønsker redusert stilling. 8. Bruk av fond Fondet var ved inngangen til 2012 på (Årsmelding for 2011). Fondets størrelse skyldes i stor grad vakante stillinger i 2010 og Av fondet går inntil kr til rydding i arkivet, ca har gått til indeksregulering av husleie/renhold/adm.kostnader. I og med at budsjettet for 2012 ble lagt før saken av , om Ås kommunes administrasjonskostnader knyttet til drift av landbrukskontoret, må man også bruke av fondet for å dekke disse merkostnadene for inneværende år. Alt dette som vedtatt i møte Ås, og Ole T. Eide Landbrukssjef