Follo landbrukskontor. Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård. Årsmelding 2015

Transkript

1 Follo landbrukskontor Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Årsmelding 2015 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 183 Skoleveien Ås

2 Innhold Innledning... 3 Koordinerende utvalg... 3 Målkart for Landbrukskontoret vedtatt av Koordinerende utvalg Samfunn Samarbeid og dialog... 5 Deltakelse i kommuneplanarbeid... 5 Ny E Veterinærvakt... 5 Viltforvaltning... 6 Uttalelser og medvirkning til saker etter plan- og bygningsloven... 6 Vannområdet Morsa (Vansjø- Hobøl- og Hølenvassdragene med kystområder)... 6 Vannområdet PURA (Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget)... 6 Vannområdeutvalg Indre Oslofjord Vest... 7 Andre myndigheter... 7 Forskningsmiljø og næringsliv Bærekraftig forvaltning av arealressurser... 7 Omdisponering av dyrket og dyrkbart areal... 7 Søknader om produksjonstilskudd i landbruket... 8 Regionalt miljøprogram (RMP) for landbruket i Oslo og Akershus... 9 SMIL og NMSK Økologisk landbruk Bakkeplanering / deponisaker Melding om mottak av slam (saksbehandling) Nydyrking Grøfting Floghavre Næringsutvikling i tilknytning til landbruket Skogbruk Skogfond Skogkulturtilskudd Foryngelse Skogbrukslovens markaforskrift Barkbiller Brukere Saksbehandling Antall behandlede lovsaker Tilgjengelig informasjon og god faglig veiledning til brukerne Økonomi Effektiv ressursbruk Økonomistyring Medarbeidere Medarbeidertilfredshet med arbeidsmiljø og ledelse Støttesystemer og verktøy Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 2 av 18

3 Innledning Follo landbrukskontor er felles kontor for kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård. Ås er vertskommune. Samarbeidet er basert på avtale mellom kommunene, jfr. Kommunelovens 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Ny avtale ble undertegnet i Avtalen er oppsigelig med 2 års oppsigelse. Målet for kontoret er å være et effektivt og faglig kompetent landbrukskontor for avtalepartnerne. Landbrukskontoret er et lokalt kompetansesenter for landbruket i de respektive kommunene. Den kommunale landbruksforvaltningen er av en slik karakter at oppgavene må løses i nært samarbeid med andre lokale etater og organisasjoner. Det faglige målet for kontoret er at det skal fremme en bærekraftig forvaltning av jordog skogressursene med sikte på verdiskapning, og sikring av produksjonsgrunnlaget, det biologiske mangfoldet, hensynet til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene. Administrasjon av den kommunale veterinærvaktordningen besørges av kontoret. Vaktområdet gjelder også Enebakk kommune. Koordinerende utvalg Rådmennene i de deltakende kommunene har oppnevnt et utvalg som skal koordinere virksomheten ved landbrukskontoret. Utvalget betegnes som «Det koordinerende utvalg for Follo landbrukskontor». Utvalget tar blant annet stilling til virksomhetsplaner og rapporter fra landbrukskontoret, og avgir uttalelser vedrørende budsjettforslag, årsmelding, regnskap etc. Ås kommune er vertskommune for landbrukskontoret og har ledervervet i utvalget. Utvalget hadde 4 møter i Sammensetning av det koordinerende utvalg for Landbrukskontoret i Follo i 2015: Kommune Fast representant Fast vara representant Ås Trine Christensen, leder Emil Schmidt Oppegård Silje Nesland, til Espen Dag Rydland Anne Holten, fra Nesodden Aslak Hovland Jakobsen Eva-Kristin Danielsen Frogn Eli Moe Ann-Mari Nylund Ski Hans Vestre Stein Engebretsen Vestby Nils Anders Søyland, til Hege Torjussen, fra Grete Torvund Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 3 av 18

4 Målkart for Landbrukskontoret vedtatt av Koordinerende utvalg Fokusområder Samfunn Brukere Økonomi Medarbeidere Hovedmål Hva vi vil oppnå? Kritiske suksessfaktore r (KSF) Hva må vi lykkes med? Måleindikatorer (MI) Hva skal vi måle? Legge til rette for livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder og en langsiktig ressursutnyttelse og matforsyning. S1 Samarbeid og dialog S2 Bærekraftig forvaltning av arealressursene og sikring av naturmiljø med fokus på jordvern og vannmiljø. S3 Næringsutvikling i tilknytning til landbruket. S1.1 Tilfredshet og gjennomslagskraft hos sentrale aktører. S1.2 Aktiv deltagelse kommuneplanleggin g og prosjekter, samt deltakelse i regionale grupper. S2.1 Dyrket og dyrkbart areal godkjent omdisponert etter jordloven. S2.2 Andel jordbruksarealer som ikke er høstpløyd. S2.3 Bruken av miljøtilskudd; SMIL og RMP i forhold til lokale og regionale målsettinger. S2.5 Resultater fra miljøovervåking i vassdrag. S3.1 Antall godkjente søknader for bygdeutvikling. (BU-midler). S3.2 Antall søknader om Landbrukskontorets brukere skal tilbys tjenester av nødvendig omfang og av høy kvalitet. B1 Saksbehandling skjer etter lover og forskrifter og innen gitte tidsfrister. B2 Tilgjengelig god informasjon og faglig veiledning til brukere. B3 Pådriver for næringsutvikling og bærekraftig forvaltning B1.1 Brukertilfredshet med tjenestene, kartlegges gjennom brukerundersøkelse r. B1.2 Statistikk for antall behandlede lovsaker. Antall klager og antall påklagde saker som tas til følge. B2.1 Antall og type informasjonstiltak. B3.1 Generell aktivitet rettet mot landbruket. Landbrukskontor et skal ha en økonomi som sikrer prioriterte tjenesteområder. Ø1 Effektiv ressursbruk og tjenesteproduksjo n Ø2 God økonomistyring Ø1.1 Netto driftsresultat. (Nullbudsjett) Ø2.1 Avvik i forhold til budsjett Landbrukskontoret skal ha kompetente medarbeidere og et godt arbeidsmiljø. M1 Godt arbeidsmiljø med kompetente medarbeidere og god ledelse. M2 Fleksibel organisasjon med effektive og anvendbare støttesystemer og verktøy. M1.1 Medarbeidertilfredsh et med arbeidsmiljø og ledelse. Kartlegges gjennom medarbeidersamtaler. M1.2 Antall og type tiltak for kompetanseutvikling. M1.3 Sykefravær M2.1 Fleksibel organisering i forhold til oppgaver M2.2 Tilfredshet med støttesystemer og verktøy Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 4 av 18

5 Fokusområder Samfunn Brukere Økonomi Medarbeidere produksjonstilskudd i landbruket. Årsmeldingen er inndelt etter disse 4 hovedområdene og det er gitt en tallmessig eller beskrivende rapportering på de ulike måleindikatorene. 1. Samfunn Mål: Landbrukskontoret skal bidra til å legge til rette for livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder og en langsiktig ressursutnyttelse og matforsyning. Dette målet skal landbrukskontoret bidra til å nå ved å fokusere på: - Samarbeid og dialog med kommunale og regionale myndigheter. - Bærekraftig forvaltning av jord- og skogressursene med sikte på verdiskapning, og sikring av produksjonsgrunnlaget, det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene. 1.1 Samarbeid og dialog Kontoret skal først og fremst være en fagetat i de samarbeidende kommunene, men har også en bred kontaktflate mot andre myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Samarbeidet med øvrig administrasjon i kommuner i Follo oppleves som godt, selv om det er en utfordring å ha løpende dialog med 6 kommuner. Det er delvis dialog fra sak til sak, og det er også en del faste møter, som f.eks. planforum i Ås. Landbrukskontoret er representert i Follorådets arbeidsgruppe for Areal og samferdsel og Miljøgruppa. Deltakelse i kommuneplanarbeid Kontoret deltar i utarbeidelse og rullering av kommuneplaner. I 2015 har kontoret deltatt i kommuneplanrullering i Ås. Viktige tema for landbrukskontoret er synliggjøring og sikring av produksjonsgrunnlaget for jordbruk og skogbruk, jordvern, biologisk mangfold og kulturlandskap. Ny E18 Landbrukskontoret deltar i prosessene rundt lokalisering av ny trase for E 18 gjennom Ås og Ski. Dette er ressurskrevende prosjekter, og det er brukt mye tid på disse prosjektene i Spesielt er vi engasjert i E18 Ny jord-prosjektet, der reguleringsplaner ble vedtatt av Ski og Ås kommuner sommer/høst Veterinærvakt Den kommunalt ledede veterinærvaktordningen kom i stand i Dette er en ordning som tidligere Mattilsynet hadde hånd om. Landbrukskontoret administrer ordningen for Follokommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård og Enebakk. Vaktordningen fungerte godt i Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 5 av 18

6 Viltforvaltning Landbrukskontoret tar seg av viltforvaltning etter avtale med Ås kommune. Dette godtgjøres med kr , i samsvar med aktuelt tidsforbruk. I 2015 tok Ås kommune initiativ til samarbeid med flere Follo-kommuner om viltforvaltning, spesielt om ettersøk av sykt og skadet hjortevilt. Prosess pågår sammen med Oppegård og Frogn kommuner med mål om felles ettersøksordning for sykt og skadet vilt fra sommeren Viltsaksbehandlerne i Follo-kommunene hadde 2 møter i 2015 der samarbeid og andre saker ble drøftet. Uttalelser og medvirkning til saker etter plan- og bygningsloven Kontoret deltar i vurdering av reguleringsplaner og avgir uttalelser til planer der landbruksinteresser blir berørt. I Ås er det etablert et fast Planforum hvor planer drøftes tverrfaglig. I de øvrige kommunene tas møter etter behov. Reguleringsplaner i tråd med kommuneplan er som regel kurante i forhold til landbruksinteresser. Kontoret gir for øvrig uttalelse til byggesaker etter plan- og bygningsloven. I 2015 ble det gitt uttalelse fra landbrukskontoret til 20 saker. Det er spesielt mye arbeid med saker som angår deponering av overskuddsmasser i landbruksområder. Stor byggevirksomhet i Follo og Osloområdet medfører et stort behov for å deponere jordog steinmasser. Landbrukssjefen har tatt initiativ til samarbeid om felles veileder for slike saker i Follo. Vannområdet Morsa (Vansjø- Hobøl- og Hølenvassdragene med kystområder) Kontoret er engasjert i Vannområdeutvalget Morsa, hvor overordnede mål er å forbedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget og kystområdene. Hovedutfordringen for oss er Kråkstadelva. Kontoret er representert i Temagruppe landbruk i dette vannområdet. Det var 3 møter i Temagruppe landbruk Morsa i Landbrukskontoret har avtale med en miljøplanlegger som har laget 4 miljøplaner i Morsa i Planene omfattet hydrotekniske tiltak for å redusere overflateerosjon og avrenning til vassdrag. I tillegg er 4 fangdammer blitt tømt og rensket. Follo landbrukskontor etablerte i 2015 et prosjekt for å starte miljørådgiving overfor landbruket i «Morsa 2», del av Morsa som ikke har vært prioritert i første tiltaksperiode for arbeidet med EU s vanndirektiv. Dette gjelder områder med avrenning til kystbekker i Vestby, Frogn sør for Drøbak og Ås sør for Drøbakveien og sør og øst for NMBU/Ås sentrum. Samt området ved Glennetjern i Ski. Hølenelva med sidebekker vil få spesielt fokus. Vannområdet PURA (Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget) Landbrukskontoret deltar i prosjektgruppe og temagruppe landbruk. Landbrukskontoret har gjennomført registrering og planlegging av miljøplaner på samtlige landbrukseiendommer i vannområdet. 178 landbrukseiendommer er miljøregistrert og 64 planer for hydrotekniske tiltak er utarbeidet. Landbrukssjefen er leder for Temagruppe landbruk, samt medlem av prosjektgruppen. I 2015 gjennomførte landbrukskontoret sammen med PURA prosjekt Østensjøvann. Alle bruk i nedslagsfeltet fikk miljørådgiving og tilbud om planlegging av hydrotekniske tiltak, det ble gitt gratis gjødslingsplaner med fosforberegninger fra Norsk Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 6 av 18

7 Landbruksrådgiving, og det ble satt fokus på erosjon i Skibekken i samarbeid med Ski kommune. Vannområdeutvalg Indre Oslofjord Vest Vannområdet dekker hovedsakelig områder på vestsiden av Oslofjorden, men også vestsiden av Nesoddlandet og nordre deler av Frogn kommune. Landbrukskontoret har ikke vært engasjert i dette vannområdet i Andre myndigheter Landbrukskontoret har et godt samarbeid med andre myndigheter; Fylkesmannens landbruksavdeling, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Landbruksdirektoratet, Jernbaneverket, Statens vegvesen, og Mattilsynet. Det er også et samarbeid med Fylkesmannen i Østfold i forbindelse med Vannområdeutvalget Morsa. Forskningsmiljø og næringsliv Landbrukskontoret har godt samarbeid og dialog med landbrukets interesseorganisasjoner og det lokale næringslivet. Landbrukskontoret har bl.a i løpet av 2015 vært på møter i lokale bondelag og holdt innlegg om dagsaktuelle saker innenfor landbruksforvaltningen. Kontoret har også konkret samarbeid og dialog med NMBU og NIBIO. 1.2 Bærekraftig forvaltning av arealressurser Den generelle landbrukspolitikken og de lover, forskrifter og tilskuddsordninger som landbrukskontoret forvalter, er innrettet mot en bærekraftig forvaltning. Det er her rapportert på noen utvalgte indikatorer. Omdisponering av dyrket og dyrkbart areal Det er et nasjonalt mål at omdisponeringen dyrka og dyrkbare marka skal være under 6000 dekar pr år. Omdisponeringen skjer hovedsakelig som følge av planer etter planog bygningsloven (PBL). Tabell 1. Omdisponering av landbruksareal 2015, dekar. Kilde: Kostra, Statistisk sentralbyrå. (SSB). Omdisp. dyrka jord etter jordloven Omdisp. dyrkbar jord etter jordloven Omdisp. dyrka jord etter PBL Omdisp. dyrkbar jord etter PBL Sum omdisp. dyrka og dyrkbar jord Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 7 av 18

8 Tabell 2. Omdisponert dyrka og dyrkbar jord , dekar. Kilde: Kostra, Statistisk sentralbyrå. (SSB) Vestby * Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård * Vestby kommune har ikke rapportert inn tall for 2010 til SSB. Tabell 3. Omdisponert dyrka jord , dekar. Kilde: Kostra, Statistisk sentralbyrå. (SSB) Vestby * Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård * Vestby kommune har ikke rapportert inn tall for 2010 til SSB. Det foregår en beskjeden omdisponering etter jordloven. Det er i forbindelse med planer etter plan- og bygningsloven det blir omdisponert mest dyrka og dyrkbar mark. Det nasjonale målet er ikke satt på kommunenivå. I årene ble det omdisponert i gjennomsnitt 2800 dekar dyrka og dyrkbar mark årlig i Oslo og Akershus. I tråd med nasjonal landbrukspolitikk har antall omdisponerte dekar gått betraktelig ned, det omdisponeres i dag årlig ca 500 daa dyrket og dyrkbar mark i Oslo og Akershus. Søknader om produksjonstilskudd i landbruket Kontoret behandlet og godkjente 314 søknader fra gårdbrukere om produksjonstilskudd i Det er 2 søknadsomganger. I januar søkes tilskudd til husdyrproduksjon, i august søkes tilskudd til planteproduksjon. Tabell 4: Produksjonstilskudd utbetalt i Kilde: Landbruksdirektoratet Produksjonstilskudd og avløsertilskudd 2015 i kroner. Januar. Netto utbetaling Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Produksjonstilskudd og avløsertilskudd 2015 i kroner. August. Netto utbetaling Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 8 av 18

9 Tabell 5. Antall godkjente søknader om produksjonstilskudd August. Kommune Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Rasjonalisering i korndyrkinga har ført til betydelig reduksjon i antall aktive bønder og landbruksforetak de siste 10-årene. Det er likevel stor interesse for å kjøpe eiendommer som er til salgs, og det skjer en viss nyrekruttering til landbruket. Det er et potensial i mindre eiendommer med hestehold, annet husdyrhold, frukt og bær, samt grønne tjenester. Avlingsskadeerstatning Erstatning kan gis til jord- og hagebruk med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot. Erstatning kan også gis for svikt i honningproduksjon og tap av bifolk var gunstig værmessig og det var ingen søknader etter denne ordningen i Regionalt miljøprogram (RMP) for landbruket i Oslo og Akershus Regionalt miljøprogram skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som oppnås med nasjonale ordninger, og det er et mål å synliggjøre miljøinnsatsen. De viktigste miljøtemaene er: Avrenning fra jordbruket til vassdrag og kyst Riktig bruk av plantevernmidler Kulturlandskap Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljøer Friluftsliv og tilgjengelighet Akershus fylke er blitt delt inn i prioriterte vannområder og andre områder. I Akershus er det fire vannområder som er valgt som prioriterte områder, hvorav to områder ligger i Follo. Disse er Vansjø-Hobølvassdraget (MORSA) og Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA). Jordbruksarealer i disse vannområdene har høyere tilskuddssatser for en del tiltak enn for arealer i resten av Follo. Vannområdene har også egne jordarbeidingsforskrifter. Tabell 6. RMP-resultater for 2015: TILTAK Vestby Ås Ski Frogn Nesodden Oppegård Arealer som ikke jord-arbeides om høsten stubb, eng m.v. Dekar Direktesådd høstkorn Lett høstharving Fangvekster Gras på erosjons- flomarealer Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 9 av 18

10 Ugrasharving Bygdenært (Innmarksbeite) Grasdekte vannveier meter Grasdekte vegetasjonssoner SUM redusert jordarbeiding SUM fulldyrket jord totalt Prosentandel redusert jordarbeiding Antall RMP-søkere Konklusjon: Antall søkere av RMP-tilskudd i Follo er ganske likt med foregående år, men det er en stor økning i dekar med redusert jordarbeiding i forhold til forrige år. Dette kan begrunnes med lite høstkorn på grunn av dårlig vær høsten Dermed ble mer åker liggende i stubb eller lett høstharvet i fjor høst. Tabell 7. Regionalt miljøprogram, tilskudd 2015 i kroner. Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum SMIL og NMSK Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er delegert til kommunene. De enkelte kommunene blir tildelt en pott som skal fordeles til aktuelle søkere som oppfyller forskriftens krav og som er i samsvar med den kommunale tiltaksstrategien. Tildelingen er blant annet basert på kommunenes tiltaksstrategier, kommunens areal og antall eiendommer, gjennomføringsgrad for tidligere tiltak, samt i hvilken grad viktige prioriteringer i landbruks- og miljøpolitikk kan oppfylles. I Follo tilsier tiltaksstrategiene at forurensingstiltakene har hovedprioritet, men at kulturlandskapstiltak også skal prioriteres. Statistikken for bruk av midlene viser godt samsvar med strategiene. Dette gjelder også for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Det ble vedtatt ny tiltaksstrategi i samarbeid med faglagene for perioden , med fokus på vannområdene. Landbrukskontoret har hatt møte med næringsorganisasjonene (bondelagene og skogeierlaget i Follo) for å drøfte prinsipper for tildeling av midlene for Det har skjedd en kraftig reduksjon av tildelte SMIL-midler for 2015 med nesten 40 % i forhold til tidligere år, noe landbrukskontoret finner uheldig. Tilskuddsmidlene brukes primært på forurensningstiltak i vannområder i Follo, og det er fortsatt mye å ta tak i enda. Follo landbrukskontor har forvaltet midlene samlet for de 6 kommunene, og har hatt anledning til å foreta omfordelinger mellom kommunene. Den totale tildelingen er disponert i samsvar med tiltaksstrategiene. Tabell 8. Tildelte midler, SMIL/NMSK KOMMUNE SMIL NMSK Vestby Ski Ås Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 10 av 18

11 Frogn Nesodden Oppegård SUM FOLLO Innvilget SMIL: Forurensningstiltak 28 søknader kr (94 %) Andre tiltak 6 søknader kr (6 %) Sum innvilget 34 søknader kr *) *) Sum innvilget større en tildelte midler på grunn av ekstramidler og inndratte midler som er overført. Innvilget NMSK: Ungskogpleie 49 søknader daa kr (99,7 %) Kunstig kvisting 1 søknader 21 daa kr 825 (0,3 %) Sum innvilget 50 søknader 1775 daa kr Økologisk landbruk Stortinget har vedtatt målsettinger for økologisk landbruk i Norge. Målet er at 15 % av produksjonen skal være økologisk. Interesse og omfang er lite i Follo. I 2015 var det 12 bruk som søkte produksjonstilskudd til økologisk drift. Økologisk kornareal var 1136 dekar, 1,03% av kornarealet i Follo. Det var kun 1 bruk med økologisk melkeproduksjon, 3 med økologisk storfekjøtt, 3 med økologisk sau og 1 med gris. Bakkeplanering / deponisaker Det er foretatt sluttgodkjenning av 1 bakkeplanering. Størsteparten av de saker som tidligere nesten bare ble behandlet etter forurensningsforskriftens kap. 4 (om bakkeplanering), omfattet tilkjøring av eksterne masser for å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Slik oppfylling med masser utenfra, er oftest i strid med LNF-formålet i kommuneplanen og kan ikke regnes som bakkeplanering. Søknader om masseoppfylling må derfor som hovedprinsipp behandles etter plan- og bygningsloven. Landbrukskontoret deltar aktivt i saksbehandlingen med uttalelser evt. vedtak i medhold av jordlovens bestemmelser. Det er etablert ei saksbehandlergruppe i Follo med målsetting om å få på plass felles veileder for slike saker i Follo. Follo landbrukskontor har ansvaret for framdrift. Melding om mottak av slam (saksbehandling) Til sammen 7 meldinger er blitt behandlet i samarbeid med de respektive kommuneleger i forhold til hygienisering (smitte) og stabilisering (lukt), samt mellomlagerplasser og spredemengder. Landbrukskontoret følger opp disse sakene med bl.a. kontroll ute av spredearealer og mellomlagerplasser. Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 11 av 18

12 Nydyrking Landbrukskontoret har i 2015 mottatt og godkjent 7 søknader om nydyrking med til sammen 77,5 dekar. Grøfting Landbrukskontoret har i 2015 mottatt og godkjent 11 søknader om tilskudd til grøfting. Dette omfattet til sammen 934,2 dekar og med samlet tilskudd på kr Det er stort behov for grøfting, og med høyere tilskuddssats ville større arealer blitt grøftet. Follo landbrukskontor tok derfor initiativ til en grøftedemonstrasjonsdag i september 2015, med meget stort oppmøte. Dette har medført stor økning i søknader om tilskudd til grøfting i ettertid. Floghavre Floghavre er et uønsket ugras som ofte har sterk oppblomstring der det drives ensidig kornproduksjon. Landbrukskontoret gjennomførte en risikobasert floghavrekontroll på 16 eiendommer i vekstsesongen Mange års systematisk arbeid fra landbrukskontorets side har gitt resultater og ugraset er i sterk tilbakegang i Follo. Landbrukskontoret vil utføre en begrenset, risikobasert kontroll også i Næringsutvikling i tilknytning til landbruket Landbrukskontoret driver på generell basis veiledning til brukere som ønsker å etablere ny produksjon eller virksomhet på sine gårder. Det være seg tradisjonelt landbruk eller tilleggsnæringer. Ved tilleggsnæringer skjer dette i samarbeid med Etablerertjenesten i Follo. I ulike sammenhenger bidrar landbrukskontoret med informasjon om kurs, aktuelle støtteordninger eller formidler kontakter. Landbrukskontoret er førstelinjetjeneste for Innovasjon Norge. Landbrukskontoret behandler søknader om bygdeutviklingsmidler. Dette kan være til tradisjonelt landbruk eller til ulike tilleggsnæringer. Vedtak gjøres av Innovasjon Norge/Fylkesmannen. Tabell 9. Antall søknader om BU-midler sendt til Innovasjon Norge fordelt på kommuner Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Temaer som det ble gitt tilskudd til i 2015 var etablererstipend for utredning av nye næringer, bygningsmessige investeringer ved generasjonsskifte, omlegging til økologisk eggproduksjon, ammekufjøs, bioenergi, lagerbygg for grønnsaker, besøksgård. Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 12 av 18

13 1.4 Skogbruk Skogfond Skogfondsregnskapet er ført fortløpende for alle 6 kommunene. I 2015 leverte 164 skogeiere tilsammen m3 tømmer med en salgsverdi kr. 41,0 mill. Innbetalt skogfond var kr. 6,8 mill. (17%), og utbetalt (investert) kr. 3,3 mill. fordelt på 135 utbetalinger med 210 tiltak/spesifiseringer. Ved årets slutt hadde 931 skogeiere i Follo stående til sammen kr. 26,8 mill. på skogfondskontoene. I skogfondsregnskapet ble det i Follo 2015 utbetalt kr. 2,7 mill. for skogkultur til 85 skogeiere. Av dette var kr. 1,4 mill. til planting (inkl. plantekjøp) av planter, vesentlig gran, og kr. 0,9 mill. til ungskogpleie. Skogkulturtilskudd Det ble totalt innvilget kr ,- i tilskudd til skogkultur, vesentlig 1764 dekar ungskogpleie, til 50 skogeiere. Dette var kr ,- mindre enn tildelt. Ikke brukte NMSK-midler blir trukket tilbake var første gang siden 2010 det ikke er tildelt ekstra NMSK-midler til Follo på slutten av året. Fylkesmannen gjennomførte i november 2015 kontroll av hvordan Follo landbrukskontor handterer kommunenes oppgaver knyttet til NMSK-ordningen (skogkulturtilskudd). Fylkesmannen fant grunn til å peke på tre forhold de anså som avvik (brudd på formelle krav til saksbehandlingen): 1) landbrukskontoret har behandlet NMSK-søknader som ikke er skrevet på Landbruksdirektoratets skjema SLF-909, 2) manglende dokumentasjon på kontroll av tiltak, og 3) landbrukskontoret har ikke sikret at alle søkere har fått melding om vedtak i NMSK-saker. Landbrukskontorets praksis og rutiner er endret i tråd med fylkesmannens påpekninger. Det ble i november og desember 2015 gjennomført kontroll i felt hos 8 skogeiere som hadde søkt ungskogpleietilskudd (16% av antall søkere i 2015). Kontrollene viste betydelig misforhold mellom søknad og utført arbeid i tre tilfeller, og grensetilfeller/tvil i ytterligere to. En søknad ble avkortet. Foryngelse Antall planter pr. omsatt m3 tømmer var 2,2. Forholdet bør som regel være mer enn 4 for å få god volum- og kvalitetsproduksjon på arealene. Med samme mål bør også ungskogpleieaktiviteten være vesentlig høyere. Det er et klart behov for skogbruksfaglig veiledning/rådgivning til mange skogeiere i Follo. Landbrukskontoret har liten kapasitet til slik rådgivningstjeneste. Landbrukskontoret søker gjennom samarbeid med Follo skogeierområde og næringsutøverne i regionen å bidra til mer og bedre veiledning til skogeierne, og høyere skogkulturaktivitet. Landbrukskontoret gjennomførte i 2015 Landbruksdirektoratets opplegg for resultatkontroll foryngelse/hogst på 13 felter og ekstra foryngelseskontroll (ikke registrert planting tre år etter hogst) med brev og spørsmål til 46 skogeiere. Begge kontrollene omhandlet arealer hogget i Resultatene underbygger at det investeres for lite i foryngelse etter hogst. Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 13 av 18

14 Med innleid arbeidskraft tilsvarende om lag 20% stilling gjorde landbrukskontoret i 2015 en grundig gjennomgang også av skogareal hogget i 2010 og 2011, med særlig vekt på hogstfelt som ikke var sjekket ut fra landbruksdirektoratets system for foryngelseskontrollene i 2013 og Gjennomgangen konkluderte blant annet med at mange felter forynges naturlig, oftest mest med bjørk, med antall over minste lovlige. Slik foryngelse kan gi tilfredsstillende skog forutsatt aktiv skogkultur i fortsettelsen. Mange skogeiere ble informert om tilstanden på hogstfeltene, og gitt råd om oppfølging. Tre skogeiere ble, med hjemmel i skogbrukslovens 6, pålagt å plante til sammen ca 167 dekar innen Rødhyll har hatt en eksplosjonsartet utbredelse mange steder i Norge, og er et betydelig problem for foryngelse av brukbare treslag på mange hogstfelt i Follo. Artsdatabanken har rødhyll i svartelista over fremmede arter i kategorien høy økologisk risiko. Follo landbrukskontor tok sammen med landbrukskontoret i Hobøl, Spydeberg og Askim i 2012 initiativ til, og har bidratt med kompetanse i, Bioforsk-prosjekt for effektiv bekjempelse av rødhyll. Sluttrapporten ble ferdig i 2015, og viser at bekjempelse med sprøytemiddelet glyfosat er langt mer effektivt enn kutting. Resultatene brukes i økende grad til å gi råd om rødhyllbekjempelse. Skogbrukslovens markaforskrift Det meste av skogen i Oppegård og om lag halve skogarealet i Ski omfattes av skogbrukslovens markaforskrift og meldeplikt for hogst. I 2015 behandlet landbrukskontoret meldinger om hogst fra 9 skogeiere i Ski og 5 i Oppegård for til sammen 59 hogstområder og dekar. Av dette ble 54 områder med til sammen dekar godkjent som flate- eller frøtrestillingshogst. Fire flatehogstenheter ble godkjent med størrelse dekar. Gjennomsnittlig flatestørrelse var 20 dekar. Resten var gjennomhogst med småflater opp til tre dekar (ikke medregnet i gjennomsnittlig flatestørrelse). Barkbiller Barkbillefeller blir årlig satt opp i grupper a fire i fire kommuner og tømt og målt fire ganger gjennom sommeren av landbrukskontoret. Dette er en oppgave staten pålegger kommunene. Resultatene blir meldt til Skog og landskap, som vurderer populasjonsutvikling til stor granbarkbille og eventuelle tiltak for å unngå masseformering. Fangsten i Follo var i 2015 i snitt ca biller pr. felle, 24% lavere enn i 2014, i samme størrelsesorden som de fleste årene på tross av kjølig sommer. Barkbillepopulasjonen, klimaendringer og skogtilstanden i Follo gir grunn til oppmerksomhet. 2. Brukere Mål: Landbrukskontorets brukere skal tilbys tjenester i nødvendig omfang og kvalitet. 2.1 Saksbehandling Kontoret tar seg av løpende saksbehandling i henhold til delegasjonsreglement fra kommunene, i forhold til pålegg fra overordnet forvaltningsmyndighet, og for øvrig de landbrukssaker som det er naturlig å legge til landbrukskontoret. Det er en stor grad av Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 14 av 18

15 delegering av de rene landbrukssakene til landbrukssjefen. Saker av prinsipiell karakter legges fram for politisk behandling. Antall behandlede lovsaker Landbrukskontoret behandler saker i henhold til delegasjonsreglementene. Dette gjelder særlig søknader om omdisponering av arealer eller deling av eiendommer etter jordloven. Myndighet etter konsesjonsloven er også delegert til landbrukssjefen, jfr delegasjonsreglementet. Tabell 10. Antall saker etter jordloven og konsesjonsloven 2015 Kommune Omdisponering og deling Konsesjon Sum tert 2.tert 3. tert 1.tert 2.tert 3.tert Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Sum Det er behandlet og fattet vedtak i 32 saker etter jordloven og 16 saker etter konsesjonsloven, alle vurdert som kurante. Det er også behandlet saker etter annet lovverk og etter forskrifter knyttet til slam, husdyrgjødsel, deponering av masser, floghavre m.fl. Det er behandlet 8 saker etter forskrift om landbruksveier. 2.2 Tilgjengelig informasjon og god faglig veiledning til brukerne Landbrukskontoret gjennomfører ulike informasjonstiltak og driver en del direkte veiledning til brukere. I tillegg gir vi informasjon via våre nettsider ( Follo landbrukskontor er også på Facebook 3. Økonomi Mål: Landbrukskontoret skal ha en økonomi som sikrer prioriterte tjenesteområder. Bidragene fra deltakerkommunene står for hoveddelen av finansieringen av kontoret. I tillegg er det budsjettert med inntekter fra gebyrer og refusjoner. Tabell 11. Tilskudd fra kommunene i Kommune % andel Kr. Vestby Ås Ski Frogn Nesodden Oppegård Sum Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 15 av 18

16 I forbindelse med ny avtale om felles landbrukskontor fra 2014 ble det vedtatt en justert kostnadsfordeling mellom deltakerkommunene. Koordinerende utvalg vedtok i 2014 økonomiplanen for Her ble kommunenes innskudd til Follo landbrukskontor for 2015 fastsatt til kr Effektiv ressursbruk Hoveddelen av budsjettet går til lønnskostnader. Landbrukskontoret har i alt 6 stillinger. I 2015 var en rådgiver i omsorgspermisjon, det ble satt inn vikar i 6 måneder i 50% stilling. Tabell 12. Hovedtall fra regnskapet 2015 Utgifter Godkjent budsjett 2015 Regnskap 2015 Sum lønn Kontordrift Husleie Adm. kostnader Ås Miljørådgiving* Veterinærvakt* Sum utgifter Inntekter Tilskudd fra kommunene Betaling for tjenester, prosjektinntekter etc Refusjon viltforvaltning Ås Refusjon, syke-, ferie-, fødselspenger Refusjon husleie PURA etc Refusjon miljøprosjekt Refusjon veterinærvakt Sum inntekter Balanse, overføres til driftsfond *Egne prosjektregnskap Prosjektregnskap, veterinærvaktordningen: Kostnader i hht lister fra veterinærer Refusjonsbeløp fra Staten Resultat +/ Landbrukskontorets driftsfond: Saldo Underforbruk regnskap Overføring miljøfond Overføring viltfond Saldo Landbrukskontorets miljøfond: Saldo Honorarer vannmiljørådgiving Tilskudd fra PURA Saldo Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 16 av 18

17 3.2 Økonomistyring Landbrukskontoret hadde i 2015 et underforbruk på ca 6% av budsjettet. Dette skyldes 3 forhold. Kontoret hadde en rådgiverstilling i permisjon hele året og fikk refundert fødselspenger fra Staten. Vikar ble brukt i kun 0,25 årsverk. En annen årsak til underforbruk er veterinærvaktordningen der det pga regnskapsmessige årsaker ble ført refusjon for 11 måneder, mens refusjon fra staten dekker 12 måneder. I 2014 ble det et overforbruk på veterinærordningen. En tredje årsak er miljørådgivingsprosjekt som har større inntekter enn utgifter i Detter gjelder et prosjekt som startet i 2014 med utgifter da, men ikke inntekter. Dermed er både landbrukskontorets driftsfond og miljøfond økt i Dette kommer godt med da vi i 2016 vil tilsette ny medarbeider i tråd med økonomiplanen, og vi starter miljørådgivingsprosjekt i Vestby og søndre deler av Ås og Frogn (Morsa2). 4. Medarbeidere Mål: Landbrukskontoret skal ha kompetente medarbeidere og et godt arbeidsmiljø. I 2015 har det vært 5,25 årsverk ved kontoret. I tillegg har det vært kjøpt inn konsulentbistand til miljøprosjekt, og det samarbeides med en rekke fagpersoner/fagmiljø. De ansatte har lang erfaring og har høy kompetanse. Gjennomsnittsalder ved kontoret er forholdsvis høy, og det er overvekt av mannlige medarbeidere. En ledig stilling skal besettes i I 2015 har kontoret hatt følgende bemanning: Landbrukssjef Skogbrukssjef Rådgiver Landbruksveileder Landbruksveileder Rådgiver Vikar 0,25 årsverk Lars Martin Julseth Morten Lysø Stein Sæter Tormod Solem Lene Thomas Ellen Hougsrud (fødselspermisjon fra , sa opp stillingen september 2015) Gard Mjaaland 4.1 Medarbeidertilfredshet med arbeidsmiljø og ledelse Arbeidsmiljøet ved landbrukskontoret er godt, med noe trekk for fysisk arbeidsmiljø. Lokalene er gamle og særlig ventilasjonen er utilstrekkelig. Utvendig vedlikehold medførte til dels svært belastende fysisk arbeidsmiljø høsten Sett bort fra dette er tilbakemeldingene klare på at medarbeiderne trives på jobben. Sykefravær Sykefraværet i 2015 var svært lavt, på tross av redusert arbeidsmiljø pga vedlikeholdsarbeider. Ingen langtidssykemeldinger, kun korte fravær med egenmelding. Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 17 av 18

18 Tabell 13. Sykefravær Sykefravær År Fraværs% Korttids% Langtids% , ,14 3, ,00 1, ,78 0,73 1, ,74 2,59 2, Støttesystemer og verktøy Landbrukskontoret benytter Ås kommunes elektroniske saks- og arkivsystem, 360, og har i tillegg noen spesielle programvarer. Opplæring og oppfølging fra arkiv- og ITavdeling i Ås kommune fungerer bra. Kontoret har stor nytte av de tjenester som tilbys gjennom Follo kartportal. Ås Lars Martin Julseth, landbrukssjef Follo landbrukskontor Årsmelding 2015 Side 18 av 18