Årsmelding Grønt regnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2009. Grønt regnskap"

Transkript

1 Årsmelding 29 Grønt regnskap

2 Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI Telefon: Redaktør: Anita Myrmæl Layout: Øivind Sørensen Trykk: Follotrykk AS Takk til alle som har bidratt til Grønt regnskap! Forsidefoto: Bekkeblom Caltha palustris ved vannet Tusse på Langhus. Trykket på resirkulert papir - Cocoon Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune så fremt ikke annet er angitt.

3 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1 Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2 Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmeding. 3 Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4 Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. Ski kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt og har omlag 5 tiltak som skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra Ski-samfunnet og fra kommunale virksomheter. Flere av tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens en del er nye. Som vedlegg i Grønt regnskap dette året følger en samlet oversikt over status på alle tiltakene i Klima- og energiplanen. Grønt regnskap vil være et verktøy for å se utviklingen, og dermed hvor det er viktig å iverksette tiltak. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden 21. Ski, 8. april 21 Audun Fiskvik rådmann Anita Myrmæl miljøvernrådgiver

4 Innhold Forord 3 Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Blir miljøtilstanden bedre? 9 Utslipp av klimagasser 9 Holdbar infrastruktur 11 Energiforbruk 11 Avfall og gjenvinning 12 Vannforbruk 15 Arealplanlegging med miljøhensyn 16 Biologisk mangfold 16 Friluftsliv, vilt og fiske 17 Fremmede arter 2 Landbruk 21 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 24 Kulturminner 25 Rene vassdrag 26 Vannkvalitet i vassdragene 26 Kommunalt ledningsnett og renseanlegg 31 Utslipp fra spredte avløp 31 Forurensning og forsøpling 33 Nedgravde oljetanker 33 Oljeutskillere 34 Forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 34 Gjenvinning av betong på Skiseng 35 Stell pent med kommuneskogene 36 Miljøvennlig drift av kommuneskogen 36 Ulovlig dumpet søppel i skogene 37 Motorferdsel i utmark 38 Andre tiltak knyttet til handlingsplanen 38 Miljøsatsing i skolene og barnehagene 38 Miljøsertifisering 39 Lokal agenda 21-forumet i Ski 4 Miljøinformasjon 41 Ski kommunes miljøvernpris 41 4 Vedlegg: Statusrapportering på tiltakene i Klima- og energiplanen

5 Sammendrag Ski kommune har i 29 videreutviklet Klima- og energiplan og gjennomført en rekke av de 5 tiltakene i planen. Forbruk av energi til stasjonær bruk økte med 2,8 % fra 28 til 29. Hovedårsaken til økningen er kaldere vær i 29. Elektrisitet dekket hele 83,9 % av forbruket, og kommunen har betydelig forbedringspotensiale når det gjelder bruk av fornybare energikilder. Energiforbruket i kommunale bygg fortsetter å synke som følge av målbevisst innsats, og fornybare energikilder tas i bruk i nye bygg. FolloRen IKS melder at gjenvinningsgraden for husholdningsavfall var 86 % i 29, og målet om 8 % er dermed mer enn oppfylt. Mengden avfall i kommunale bygg har gått litt ned fra 29, og dette er positivt. Kildesorteringen var imidlertid litt dårligere i 29 enn de to foregående årene. Vannforbruket i Ski-samfunnet har vært noenlunde stabilt helt siden 1985 med unntak av en større lekkasje i 26. Rørsystemet er gammelt og utett flere steder og medførte at hele 28 % av vannet lekket ut i 29. I kommunale bygg har vannforbruket sunket med 27 % de siste tolv årene som følge av systematisk og målrettet innsats for å tette lekkasjer. Kommunen har i 29 ikke registrert tap av viktige leveområder, endringer i arealbruk, forurensning, spredning av fremmede arter eller overbeskatning som har medført vesentlig tap av biologisk mangfold. Den fremmede arten kjempebjørnekjeks har i 29 hatt en betydelig tilbakegang etter systematisk bekjempelse siden 24. Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 29 ivaretatt gjennom vedlikehold og supplering av eksisterende friluftsanlegg, informasjon, guidede turer m.m. Tiltak i fiskeforvaltningen var i hovedsak knyttet til informasjon, kalking og utsetting av ørret. Selv om vinteren ble snørik og kald med innføring av ekstraordinær båndtvang viser statistikken over irregulær avgang av elg og rådyr en positiv trend. Kommuneskogene er blitt stelt godt med i 29. Strenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Jordbruket har i 29 bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 78 % av åkerarealet overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere Friluftsliv og vern er grunnlaget for forvaltningen av Ski kommuneskoger. Vinteren 29 var det mye snø og fine forhold for vinterfriluftsaktiviteter. Her fra Østmarka. 5

6 arealavrenning. To nye fangdamer og mer vegetasjonssoner langs bekker ble etablert i 29. I Ski er det nå 2 fangdammer og ca. 34 km med vegetasjonssoner. Det er fortsatt bra interesse for å gjennomføre kulturlandskapstiltak. Jordbruket i Ski har fortsatt langt igjen når det gjelder nasjonale mål om økologisk landbruk, men tre nye gårder la om til økologisk i 29. Kommunen har i stor grad vært tro mot vedtatte arealplaner. I 29 ble det gitt dispensasjon fra plan- og bygningsloven i 9 saker utenfor tettstedene. Det er fortsatt mange kulturminner som forsvinner hvert år. I 29 ble ytterligere 6 eldre bygninger revet. I kommunedelplan for vannmiljø er det vedtatt lokale miljømål for vannkvalitet og nødvendige tiltak. Hovedområdene for tiltak er landbruk, lekkasje fra kommunalt avløpsnett og utslipp fra spredt bebyggelse. Vannkvaliteten i øvre del av Langenvassdraget og innsjøen Langen har utviklet seg positivt. Også i Kråkstadelva er vannkvaliteten noe forbedret, men det er her fortsatt store utfordringer for å nå vedtatt mål. I de andre vassdragene ligger det også, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. i forhold til forurensning fra avløpsnettet, rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. Utskiftningen av spillvannsledninger var i 29 fire ganger høyere enn 26/27 og det ble sporet og utbedret feilkoblinger som har bidratt til å redusere forurensningen bl.a. til Finstadbekken. I 29 ble det utstedt fire pålegg om fjerning av skrot eller deponier. Ett av påleggene trenger videre oppfølging i 21. Det ble også oversendt ytterligere to saker til Fylkesmannens miljøvernavdeling for videre oppfølging av grunnforurensning. Fylkesmannen har ikke mottatt noen rapporter på unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning på Veolias betongdeponi på Skiseng. Kommunen har heller ikke registrert avvik i mottatt dokumentasjon. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare, og kommunen har tatt et aktivt grep for å kontrollere og fjerne gamle tanker. Det er registrert 116 nedgravde oljetanker. I 29 ble det sanert eller fjernet 38 oljetanker. Alle oljeutskillere skal oppgraderes til forskriftsmessige anlegg innen 211, i samsvar med nye og strengere krav fra 27. Kommunen kartla i 29 berørte virksomheter, og av 35 utskillere i drift hadde bare ett foretak dokumentasjon på at utskilleren klarte det nye utslippskravet. Dumping av ulovlig søppel i Ski kommuneskoger er fortsatt et problem som koster kommunen tid og penger i form av opprydding. Tilfellene blir imidlertid færre og færre. Sommeren 29 anmeldte kommunen 13 forhold om bruk av for stor motor på Langen. Kommunen mottok bare en søknad om dispensasjon etter motorferdselloven, og denne ble innvilget. Markalovens motorferdselsbestemmelser trådte i kraft , og det ble ikke lenger tillatt med 4 hk motorbåt i Langenvassdraget. Fellestrekk for miljøarbeidet i mange av barnehagene i Ski er aktiv kildesortering, kreativt gjenbruk, at de plukker søppel i nærmiljøet, bruker den nære naturen til opplevelser. Enkelte skoler jobber i tillegg med Gå til skolen - opplegg og å redusere tomgangskjøring. Ski rådhus og Vevelstadåsen barnehage ble miljøsertifisert i 29. I tillegg ble to private bedrifter miljøsertifisert med Ski kommune som sertifisør. Lokal agenda 21-forumet hadde også i 29 en rekke aktiviteter og innspill til aktuelle saker i samsvar med mandatet, bl.a. arrangementet Ut på tur aldri sur. I tråd med formålet i miljøinformasjonsloven informerte Ski kommune aktivt sine innbyggere om miljøsaker bl.a. gjennom å utgi miljøkalender, bruke lokale media og egne nettsider. Motto: Tenk stort, men feir de små seirer! 6

7 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Miljøvernrådgiveren har det overordnede koordineringsansvaret for miljøarbeidet i kommunen. Ski kommuneskoger har et særlig ansvar innen friluftsliv, vilt og fiske og bidrar ellers i mange av naturforvaltningssakene. Ski kommune opprettet allerede i 1995 en tverrsektoriell kontaktgruppe for miljøvern. Gruppen ble dannet på bakgrunn av vedtak K-sak 44/95 som bl.a. sa følgende Rådmannen bes om å sikre sektorenes deltakelse i miljøvernplanleggingen og styrke det tverrfaglige miljøvernsamarbeidet. Rådmannens tverrfaglige miljøgruppe er rådgivende og rapporterer til Rådmannen. I 28 og 29 har ulike tverrfaglige prosjektgrupper arbeidet med klima- og energiplanlegging og gjennomføring av tiltak. Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si. (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Mål og strategier for miljøarbeidet Det politiske fundamentet Planforutsetninger vedtatt av kommunestyret senest i august 27 sier følgende: Utviklingen i Ski skal settes inn i en global sammenheng, med større grad av økologisk bærekraft. Handlingsplanen for bærekraftig utvikling for Ski kommune skal være et grunnlag for kommunens satsing (Planforutsetning 3). Hovedmål i kommuneplanen Ski kommune skal være en miljøkommune hvor balanse mellom biologisk mangfold, friluftsmuligheter og nærings- og bofunksjoner ivaretas. Strategier Fra delmålene i Handlingsplanen for bærekraftig utvikling er følgende innsatsområder og strategier avledet: miljøvennlig drift i egen virksomhet bevaring av biologisk mangfold og andre miljøverdier arealeffektivitet og samordnet areal- og transportplanlegging miljøbevissthet hos barn og unge helse, trivsel og livskvalitet mobilisering av innbyggerne kompetanseoppbygging i kommuneorganisasjonen Foto: Magnus Reneflot 7

8 Kommuneplanens delmål Arealplanlegging med miljøhensyn: Universell utforming, biologisk mangfold, kulturminner, friluftsinteresser og landbruksinteresser skal vektlegges ved arealplanlegging til blant annet utbyggingsformål. Klimagassutslipp skal reduseres i tråd med nasjonale mål. Trygt og godt nærmiljø: I alle boområder skal det tilrettelegges for et godt og sikkert nærmiljø, herunder lokaliteter for kultur, lek og idrett/rekreasjon. Rene vassdrag: Vassdragene skal ha en vannkvalitet som er tilfredsstillende for å ivareta deres funksjon som rekreasjonsområder, leveområder for vassdragstilknyttede arter, samt drikkevannskilde der dette er relevant. Stell pent med kommuneskogene: Frilufts- og verneinteresser skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Holdbar infrastruktur: Kommunale bygg og anlegg skal ha en akseptabel standard som tilfredsstiller allmenne krav til helse, miljø og sikkerhet. Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune: Klima- og energiplan for Ski kommune St. prp. nr. 1 (28 29) for budsjettåret 29 Miljøverndepartementet Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 26, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 26, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport 26-5 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 24 Kommunedelplan for vannmiljø, 22 Kommunedelplan for områdene rundt nordre del av Langen, 1999 Tussetjern er viktig både for friluftsliv og biologisk mangfold. Her er det både badeplasser og registrerte, viktige naturtyper. I 29 opparbeidet Langhus velforening en tursti rundt vannet. 8

9 Blir miljøtilstanden bedre? I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Nasjonalt strategisk mål Konsentrasjonen av klimagassar skal stabiliserast på eit nivå som vil hindre farleg, menneskeskapt påverknad av klimasystemet i tråd med artikkel 2 i Klimakonvensjonen. Den globale temperaturen skal ikkje auke meir enn 2ºC. Utslipp av klimagasser Menneskeskapte klimaendringer er en av vårt tids største miljøutfordringer. Ski kommune har i 29 prioritert videreutvikling og gjennomføring av klimaog energiplanen som ble vedtatt i 28. Planen omfatter temaene transport og arealplanlegging, energi i bygninger m.m., forbruk og avfall, helhetsgrep og holdninger, informasjon og kommunikasjon, landbruk og klimatilpasning. Statusrapportering på alle tiltakene i planen ligger som vedlegg til denne årsmeldingen. Klima- og energiplanens lokale hovedmål rettet mot samfunn og innbyggere: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med,1 tonn pr person i perioden Utslipp av klimagasser tonn CO2-ekvivalenter Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Mobil forbrenning Figuren viser utslipp av klimagasser i Ski kommune Kilde SSB. Klimagassutslipp pr innbygger 1 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger 3,25 3,15 3,5 2,95 2,85 2,75 2,65 2,55 3,12 2,948 2,962 2,948 2,861 2, Figuren viser utslipp av klimagasser i Ski kommune pr innbygger. Kilde SSB 9

10 Utslippene pr innbygger gikk ifølge SSB ned med,17 tonn fra 27 til 28. De totale utslippene i Ski kommune var også noe lavere i 28 enn i 27, og særlig gjelder dette stasjonær forbrenning. Siden 1991 har imidlertid de totale klimagassutslippene i Ski kommune økt. Hovedårsakene er sterk vekst og økt folketall. (Tall fra SSB for 29 kommer først i februar 211.) Mål: Ski kommune skal redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 28 til 213. Samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste var i 817,9 tonn. (Tall tidligere hentet fra økonomiregnskapet 28 viser seg å innholde mer enn bare drivstoff og blir ikke sammenlignbare. Reduksjonsmålet vil derfor måtte relateres til 29.) De andre temaene i klima- og energiplanen bl.a. energiforbruk, avfall, landbruk, miljøsertifisering m.m. omtales som egne tema (se innholdsfortegnelsen) Kjøttproduksjon bidrar globalt til omlag 18 % av alle klimagassutslipp. Som ett av mange tiltak i klima- og energiplanen arrangerte Ski kommune derfor høsten 29 økologisk vegetarkurs for ansatte. 1

11 Holdbar infrastruktur Energiforbruk Grønt regnskap 29 Mål: Redusere innbyggeres og bedrifters energiforbruk og øke andelen fornybar energi i bygg i forhold til 27- nivå. Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune økte med 2,8 % fra 28 til 29. Året 29 var vesentlig kaldere enn foregående år, så dette er nok den største årsaken til økningen. Det meste av økningen ser ut til å være på elektrisitet som energibærer, og som i 29 dekket hele 83,9 % av det stasjonære forbruket. I Ski kommune brukes elektrisitet i svært stor grad til oppvarmingsformål, slik at klimaet er med på å variere forbruket. Dette er uheldig fordi elektrisitet er en meget edel vare som kan brukes til alle formål, og bør prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. Follo Fjernvarme leverte i 29 17,5 GWh (millioner kwh) varme til sine kunder i Ski sentrum, Ski vest og Drømtorp området. Fjernvarmen produseres imidlertid i hovedsak av gass som medfører betydelige CO 2 - utslipp. Stasjonært energiforbruk i Ski kommune Elektrisitet Ved og annet biobrensel Gass Fyringsolje og parafin GWh 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Årstall Diagrammet viser samlet stasjonært energiforbruk i Ski kommune for perioden fordelt på energikilder. (Andre energikilder enn el er stipulert for 28 og 29, da data fra SSB ikke er ferdig) 6,4 % 2,4 % Stasjonært energiforbruk i Ski 7,3 % 81,6 % Elektrisitet Fyringsolje og parafin Ved og annet biobrensel Gass Diagrammet viser stasjonært energiforbruk for 29 som kakediagram fordelt på energikilder. Her vises tydelig hvor dominerende bruken av elektrisitet er i kommunen, og andelen har gått litt opp i forhold til året 28. Forbruk av gass har økt vesentlig siden 26. Dette skyldes i hovedsak Follo Fjernvarme sin bruk av propan. (Kilde: Energi 1Kraft). 11

12 Energiforbruk i kommunale bygg Mål i klima- og energiplanen: Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 1 % innen 213. Øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i forhold til 27-nivå. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er foreløpig hovedsaklig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varme- pumper (grunnvarme). Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Kommunen inngikk i 26 intensjonsavtale om tilkobling av fjernvarme til eksisterende kommunale bygg innenfor området til Follo fjernvarme. Det er inngått leveringsavtale med Follo fjernvarme til bl.a. kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettsparken og Ski idrettshall på om lag 1 mill kwh. Gjennomsnittlig energiforbruk i kommunale bygg 25 2 Energi i kwh/ m Grunnvarme Fjernvarme Strøm Fyringsolje Figuren viser gjennomsnittlig energibruk i kommunale bygg målt i kwh/m2 i perioden 1997 til 29. Energibruken er fordelt på strøm, fyringsolje, fjernvarme og grunnvarme (varmepumper). Energiforbruket ble redusert med 2,3 % fra 28 til 29. Siden 1998 er imidlertid forbruket redusert med hele 2 %, og grunnvarme eller fjernvarme vurderes i alle nye byggeprosjekter. (Kilde: Eiendom) Avfall og gjenvinning Mål i klima- og energiplanen: Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 8 % av husholdningsavfallet i Follo innen 21, deretter videre opptrapping til 85 %. Avfallsbehandlingen for husholdningene i Ski gjennomføres av FolloRen IKS. FolloRen eies av Ski, Oppegård, Ås, Frogn og Nesodden kommuner, og resultatene presenteres samlet for for disse kommunene. Gjenvinningsgraden var 86 % i 29 og målet er dermed mer enn oppfylt. (Tallet inkluderer både materialgjenvinning og energigjenvinning.) 12

13 GJENVINNINGSGRAD I PROSENT AV TOTAL AVFALLSMENGDE HUSHOLDNINGER 29 Avfall Sluttbeh. Gjv. grad Tonn Tonn % Deponering jord, stein, glass Restavfall husholdninger Restavfall gjenvinningsstasjoner Trevirke Impregnert trevirke Papp/papir/drikkekartong Glass-/metallemballasje Plastemballasje Klær og sko ,3 Kompost Metall EE-avfall Hageavfall Bildekk 1 1 Gips Ombruk 3 1 Farlig avfall Total avfallsmengde/gjenvinningsgrad (Kilde Follo Ren) Avfall og gjenvinning i kommunale bygg Mengden avfall gått litt ned fra 28, og dette er positivt. Kildesorteringen var imidlertid litt dårligere i 29 enn de to foregående årene. Målene for kildesorteringen tilsvarer kravene som stilles for å bli miljøsertifisert etter miljøfyrtårnordningen. Resultatene viser at kommunen kan sortere mer. Imidlertid kan transportbehovet for å få hentet små mengder sortert avfall gjøre det uhensiktsmessig å sortere alle fraksjoner i alle bygg Prosent utsorteringsgrad avfall kommunale bygg Figuren viser resultatet fra kildesorteringen totalt i kommunale bygg kg 6 Antall kg avfall i kommunale bygg Figuren viser avfallsmengden totalt i kommunale bygg. 13

14 %kildesortering skolene %kildesortering sykehjem og omsorgsboliger % MÅL Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i skolene. Målet er 6 %. % %kildesortering barnehagene MÅL Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i barnehagene. Målet er 5 % MÅL Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i sykehjem og omsorgsboliger. Målet er 5 %. % %kildesortering kontorbygg (Ski rådhus) MÅL Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i kontorbygg. Målet er 75 %. (EE-avfall kommer i tillegg og gir en høyere sorteringsprosent i rådhuset enn resultatene fra avfallsselskapet viser.) God merking er en er en forutsetning for å kunne sortere i riktig beholder. (Kilde: Miljøvernrådgiveren)

15 Vannforbruk Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket. Hovedårsakene til variasjoner i vannforbruket er lekkasjer ledningsnettet. Antall lekkasjer har vært stabilt de siste årene mellom 15 2 stk/år. Rørsystemet er flere steder gammelt og utett og medførte at hele 28 % av vannet lekket ut i 29. Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. En rekke små lekkasjer er vanskelige å spore opp. Ved utskiftning av gamle rørsystemer vil disse lekkasjene forsvinne. Ny hovedplan for vann og avløp vil i løpet av 21 erstatte planen for vannforsyning fra Vannforbruk i 1 m Totalt vannforbruk i Ski Lekkasje Industriforbruk husholdning Figuren viser totalt vannforbruk i Ski kommune per år, målt i 1 m3. Forbruket er fordelt på hovedforbrukskildene. Lekkasjene på nettet er beregnet ved å trekke målt vannforbruk fra vann som importeres til Ski. Det tilsynelatende økte industriforbruket fra 26 skyldes at forbruksvann som ikke er gått over måler, slik som spylevann for rengjøring av ledningsnett, brannvann, vanning av idrettsanlegg, vann til islegging, rengjøring av veier m.m., er lagt inn i kategorien industriforbruk. Dette representerte 38 m3 i 29. (Kilde: Kommunalteknikk) Vannforbruk i kommunale bygg I kommunale bygg jobbes det systematisk med å redusere vannforbruket, og forbruk og lekkasjer er redusert med 27 % siden Dette kommer hovedsakelig av at det er drevet et målrettet arbeid med å rehabilitere tekniske anlegg, spesielt badeanlegg. I tillegg registreres vannforbruket hver uke i hver enkelt bygning. Lekkasjer oppdages tidlig, og feil kan utbedres raskt. Dette er også god økonomi fordi vannavgiften har lav minimumssats og forbruk utover dette betales per liter. Vannforbruk i kommunale bygg Vannforbruk i liter/m Figuren viser vannforbruk i liter/m2 i kommunale bygg. I 27 til 29 var det ingen større lekkasjer, og dette ga store besparelser i vannforbruket. (Kilde: Eiendom) 15

16 Arealplanlegging med miljøhensyn Delmål i kommuneplanen: Universell utforming, biologisk mangfold, kulturminner, friluftsinteresser og landbruksinteresser skal vektlegges blant arealplanlegging til blant annet utbyggingsformål. Biologisk mangfold Nasjonalt strategisk mål Naturen skal forvaltast slik at arter som finst naturleg blir sikra i levedyktige bestandar, og slik at variasjonen av naturtypar og landskap blir halden ved lag og gjer det mogleg å sikre at det biologiske mangfaldet får halde fram med å utvikle seg. Noreg har som mål å stanse tapet av det biologisk mangfaldet innan 21. Kommunestyret i Ski vedtok følgende: 1. Ski kommune slutter seg til Miljøverndepartementets oppfordring om at kommunene må være drahjelp for å nå målet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet innen Ski kommune undertegner deklarasjonen for den globale kampanjen Countdown 21 for å stanse tapet av det biologiske mangfoldet. 3. Ski kommune vil etter beste evne følge opp forpliktelsene om å nå målet i praktisk politikk. Kommunestyrevedtak er fortsatt like aktuelt: Kartleggingen av biologisk mangfold skal være premissgivende for framtidig arealplanlegging og naturforvaltning i kommunen. Det er i 29 ikke registrert tap av viktige leveområder, endringer i arealbruk, klimaendringer, forurensning, spredning av fremmede arter eller overbeskatning som har medført vesentlig tap av biologisk mangfold i Ski kommune. Snipetjern ved Taraldrud ble undersøkt i 29 som en del av kommuneplanarbeidet om Taraldrud/Åsland. Sumpskogen i nordenden har A-verdi og er derfor bevaringsverdig uansett utfall om fremtidig utbygging i området. I 29 har Stiftelsen Biofokus på oppdrag fra kommunen supplert kartleggingen av dammer i Kråkstadområdet. Resultatene vil først foreligge våren 21. Asplan Viak har i forbindelse med utredningen om kommunedelplan for Taraldrud/Åsland registrert fire nye verdifulle naturtyper og tre nye viltlokaliteter. Kart med all oppdatert naturinformasjon er lagt ut elektronisk lett tilgjengelig for offentligheten. Å ha oversikt over kommunens miljøverdier er en forutsetning for å kunne ivareta verdifulle planter, dyr og naturtyper. Kartinformasjonen brukes når kommunen skal lage kommuneplaner, reguleringsplaner og detaljplaner. Konfliktkart som viser miljøverdiene sammen med nye tiltak som for eksempel boligbygging, veier, næringsområder og skogbehandling, gjør det mulig å ta hensyn til miljøverdiene allerede i planleggingsfasen. 29 Benevnelse Verdifulle naturtyper antall A-verdi - svært viktig antall B-verdi - viktig antall C-verdi lokalt viktig antall Ikke verdivurdert antall 4 Viltlokaliteter* antall 198 Rødlistearter antall 51 42** Lokaliteter med rødlistearter antall 114 Viktige kantsoner langs vann og vassdrag*** km 63 Tabellen viser naturregistreringer i Ski. I 29 ble all naturtypedata kvalitetssikret av Biofokus. Flere lokaliteter fikk i 29 endret verdi som følge av nye kriterier fra Direktoratet for naturforvaltning. 16 * Trekkveier for elg og rådyr, leve- og yngleområder for salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm med mer. ** Inkluderer bare arter knyttet til bestemt lokalitet i motsetning til registreringen i 2. *** Områdene omfatter i hovedsak Langenvassdraget, Kråkstadelva og Dalsbekken. (Kilde: Miljøvernrådgiveren)

17 Friluftsliv, vilt og fiske Nasjonalt strategisk mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Delmål i kommuneplanen: Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Mål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. En viktig bakgrunn for Ski kommunes prioritering av friluftslivet er den helsemessige effekt friluftslivet representerer. Friluftsliv er forebyggende og reparerende for både fysiske og psykiske plager. Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres av Skiforeningens faste mannskap i Sørmarka. Ski kommune har flerårig driftsavtale med Skiforeningen. Det er videre hyggelig å registrere at humanitære organisasjoner som for eksempel Lions Langhus og Siggerud gjennom flere år har investert i tilrettelegging for friluftsliv. Hovedaktiviteten i 29 var som tidligere år vedlikehold av eksisterende friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon med mer. Flere områder fikk en ansiktsløftning i 29, med gode tilbakemeldinger fra publikum. Gjesteboka på Tømmeråsen er også solid dokumentasjon på at stadig flere setter pris på de flotte friluftslivsområdene i Ski. I Ski kommune har vi tre statlig sikra friluftsområder, Gjersenga, Ellingsrud og Solstua. I 29 foretok Fylkesmannen en full gjennomgang av disse og utarbeidet faktaark med forslag til tiltak. Lov om naturområder i Oslo og omkringliggende kommuner, også kalt Markaloven, trådte i kraft Markaloven lovfester markagrensa med bl.a. byggeforbud. Marka vurderes som uvurderlig verdi for friluftsliv, idrett og naturopplevelse. Både kommunene og Statens Naturoppsyn får oppgaver med tilsyn og oppsyn etter loven. Kommuneskogene gjennomførte 16 guidede turer/ arrangementer med ca. 5 deltagere fra skoler, lag, foreninger og offentlige etater i 29. En del av turene Ferga fra Ski til Enebakk har blitt en attraksjon i Østmarka og utgjør en viktig del av turløypenettet. I 29 ble det innført passasjerbegrensning pr. tur maks 3 personer! I Svartoren kan du også padle inn i villmarken 5 km tur/retur, og kanskje biter ørret på kiloen på! 17

18 var åpne for alle interesserte. Informasjon om natur og miljø, kulturminner, skogbruk, friluftsliv med mer er tema på turene. Det er også gledelig å registrere at de fleste skoler, barnehager og SFO i Ski i økende grad benytter den flotte utmarka vår til sine aktiviteter. De fleste har også etablert baser i skogen, lavvoer, gapahuker og bålplasser. Kunnskap om naturen gir miljøbeviste barn og unge! Barn under 16 år slipper fiskekort i Norge (håndsnøre). En gledelig nyhet i 29 for OFA`s fiskekortområder er at ungdom under 18 år slipper fiskekort! Utenom Østmarka er det også innført fiskekort for Midtsjøvann og Nærevann, men resten av vannene har såkalt tålt stangfiske, dvs. ikke fiskekort. Etter å ha gått tom for det populære Fiskekart for Ski kommune, ble nytt opplag trykt i 29. Friluftsinteressene ble ivaretatt etter beste evne i alle arealsaker som ble behandlet i 29. Av saker med stor medieoppmerksomhet må nevnes sakene om utbygging på Taraldrud og Q 4. I begge disse sakene er friluftslivet en av de viktigste premissene ved utforming av planene. Fiskeforvaltningen Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de omtrent 3 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jeger- og fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. Kalking, utsetting av ørret, vedlikehold av gytebekker, oppsyn og informasjon er de viktigste satsningsområder. Kommunen støttet OFA økonomisk med 7 kroner i 29. Vannene i Ski er proppfulle av god matfisk og det er plass til langt flere fiskere. Fritidsfiske er topp rekreasjon for både store og små, og gjeddekaker, sprøstekt abbor eller en kilosørret er vel heller ikke å forakte. God tur! Foto: Magnus Reneflot. Vann Ørretutsetting Kalking med helikopter Abbortjern 2 stk. 2-åringer,4 tonn Paddetjern 2 stk. 2-åringer,9 tonn Stutaue Hvileår Svartoren 75 stk. 3-åringer Tretjerna Hvileår 4,1 tonn Tømmerholtjern 2 stk. 2-åringer 1,8 tonn Griseputten 1 stk. 2-åringer 1,8 tonn Fjellfugleleiken Slutt mislykket Nasjonalt mål (Viltloven): Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjon høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Viltforvaltningen Viltforvaltning i Ski utøves både fra det offentlige og fra private rettighetshavere. Kommunens rolle er å ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet og synliggjøre viltinteressene i beslutningsprosessene. I tillegg har kommunen mange lovbestemte forvaltningsoppgaver innen jakt, fallviltforvaltning, viltkart med mer. Rettighetshaverne har en viktig rolle i forvaltningen av utnyttbare viltressursene. Ny organisering av den offentlige viltforvaltningen i Ski var på plass i 28 og politisk myndighet overført fra Viltnemnda til Utvalg for Samfunn og Miljø. På den administrative og utøvende siden ble det etablert en faggruppe på 5 personer som blir ledet av skogbestyreren (delegert fra rådmannen). Den nye organisasjonen har nå fungert i snart 2 år, og erfaringen for kommunen er svært positive. Ordningen skal evalueres i 21. Hovedtyngden av viltforvaltningens gjøremål dreier seg om lovpålagte oppgaver, og derfor får hjorteviltfor- 18

19 valtning og fallviltforvaltningen en dominerende plass. Men også de andre dyrene ble synliggjort og ivaretatt i planprosessene i 29, bl.a. våre rødlistede amfibier. Jakt og fallvilt Uttak og døde dyr pr. år Jakt rådyr Fallvilt rådyr Jakt elg Fallvilt elg Figuren viser jakt- og fallviltstatistikk i Ski kommune Fallviltstatistikken viser en gledelig nedgang for irregulær avgang av elg i 29. For rådyr fortsetter også samme trenden. Fallvilt skyldes i hovedsak påkjørsler av bil. Selv om Statens Vegvesen, kommunen og rettighetshaverne gjennomfører forebyggende tiltak synes det vanskelig å få bukt med problemet. Hensynsfulle og oppmerksomme bilførere kan bidra ytterligere. En rask og effektiv fallviltforvaltning gjorde de påkjørte dyrenes lidelser kortvarig. I tillegg ble flere påkjørte dyr også ettersøkt og friskmeldt. Ekstraordinær båndtvang ble innført i Ski kommune Hensikten var å skåne viltet mot å bli jaget av løse hunder. Mye snø, is og kulde gjorde hverdagen vanskelig for dyrene, spesielt for rådyrene. dyr av en kvote på 51. Av bever ble det felt 15 dyr av en kvote på 25. Ulike faktorer spiller inn for oppnådd fellingsprosent, men jaktkvotene er romslige. I 29 ble det gjennomført amfibieundersøkelse av alle dammer syd for E 18 og resultatet blir presentert for kommunen i april 21. Sluttrapport i Fylkesmannens storfuglundersøkelse ble presentert i tidligere kjente leiker i Ski var undersøkt. Tre leiker var intakte, tre var intakte men flyttet og en var utgått. Leikene hadde fra 2 til 1 tiurer på leiken. De nye opplysninger vil bli lagt inn i kommunens viltkart. Ved ordinær jakt ble det i 29 felt bare 73 rådyr av en kvote på 235. Elgjegerne felte imidlertid rekordhøye 48 Elgjakta er årets begivenhet for mange elgjegere i Ski. Her er et historisk bilde fra elgjakta i kommuneskogen i Da ble det felt bare et fåtall dyr i Ski, men i 29 ble det historisk rekord på 48 dyr. Over 6 tonn eksklusivt kjøtt havnet i fryseboksen til rettighetshaverne. Bilde: Lokalhistorisk bildearkiv i Ski. (Kilde: Skogbestyreren) 19

20 Fremmede arter Bekjempelse av kjempebjørnekjeks 12 Antall lokaliteter kjempebjørnekjeks Nasjonalt resultatmål: Menneskeskapt spreiing av organismar som ikkje høyrer heime i økosystema skal ikkje skade eller avgrense økosystema sin funksjon. Kjempebjørnekjeks er en fremmed, invaderende art som både kan medføre helseskader ved hudkontakt og miljøproblemer ved at den fortrenger naturlig vegetasjon. Arten er svartelistet i kategorien høyrisiko av Artsdatabanken. Ski kommunes systematiske registrering og bekjempelse fra 24 til 29 har nå gitt resultater. Det er registrert 18 lokaliteter i kommunen, og av disse ble åtte nye registrert i 29. I nesten 4% av de eldre lokalitetene var det imidlertid ingen kjempebjørnekjeksplanter i år. Inntrykket er også at en del av de store, eldre lokalitetene har merkbart færre planter enn i fjor som følge av årlig bekjempelse lokalitet uten forekomst ukjent status lokalitet med forekomst Figuren viser antall registrerte kjempebjørnekjekslokaliteter i Ski. Årlig bekjempelse siden 24 gir nå resultater. Bekjempelsen må fortsette for å hindre at nye planter setter frø og spres til nye lokaliteter. Iberiaskogsnegl Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) er en annen høyrisiko svartelisteart som er på sterk fremmarsj i Norge. Snegleproblemet ser ut til å være størst i Langhusområdet. Mindre forekomster er registrert i Ski tettsted og på Siggerud. Det ble i 29 sendt ut brev med kommunens informasjonsbrosjyre til et område med mye snegler langs Nordbyveien. Oppsynsmann Svein Gustavsen blir liten mot disse kjempebjørnekjekspalmene som ble oppdaget på Smerta sommeren 29. Parkslirekne Parkslirekne (Fallopia japonica) er en forvillet, stor hageplante som opprinnelig kommer fra Øst-Asia. Planten kan danne store bestander på få år og fortrenge naturlig vegetasjon. Pr 29 har kommunen registrert ti lokaliteter spredt over hele kommunen, den siste på et deponi ved Smerta golfbane. Kommunen holder lokalitetene under oppsikt, men bekjemper foreløpig ikke. (Kilde: Miljøvernrådgiveren) Iberiaskogsnegl. Foto: Bioforsk 2

VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag

VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag VANN, AVLØP OG VANNMILJØ I SKI Foredrag 14.03.2012 Vannforvaltning i Ski - tiltaksretter vannovervåking Program i mange år med bruk av både kjemiske og biologiske parametre Sentralt er biotilgjengelig

Detaljer

Ski kommune. Årsmelding 2012. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2012. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 2012 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout:

Detaljer

Ski kommune. Årsmelding 2011. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2011. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 211 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 31, 142 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 Redaktør: Anita Myrmæl, senior miljørådgiver, Sweco Norge AS Layout: Øivind

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Ski kommune. Årsmelding 2013. Grønt regnskap

Ski kommune. Årsmelding 2013. Grønt regnskap Ski kommune Årsmelding 2013 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Maja Dinéh Sørheim, klima- og miljøvernrådgiver Layout:

Detaljer

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Hva har vi som grunnlag for tiltaksanalysen og hva suppleres det med i 2008 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Tidligere arbeide Det foreligger

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Årsmelding 2014. Grønt regnskap

Årsmelding 2014. Grønt regnskap Årsmelding 2014 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout: Øivind Sørensen,

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø

Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Møteinnkalling Utvalg for teknikk og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 86 33 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 15.04.2015 Møtetid:

Detaljer

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen 30.03.2016 1 Lov om forvaltning av naturens mangfold 1. (lovens formål) Lovens formål er

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe.

Ha en aktiv rolle ved rullering av RMP (Regionalt miljøprogram), ved deltakelse fra Landbrukskontoret i arbeidsgruppe. Handlingsplan for PURA 2012 - Gjersjøvassdraget med vannforekomstene Gjersjøen, Kolbotnvann, Greverudbekken, Tussebekken/Tussetjern, Dalsbekken, Midtsjøvann og Nærevann Hovedmål: Oppnå og vedlikeholde

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: FolloTRYKK arena, møterom i 2. etg. Møtedato:

Detaljer

Erfaringer fra pilotperioden i vannområde PURA

Erfaringer fra pilotperioden i vannområde PURA Årungenelva. Foto: PURA PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Erfaringer fra pilotperioden i vannområde PURA Vannområde Glomma og Grensevassdragene 23.11.2016 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Follo

Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Follo Tiltaksstrategi for miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket i Follo 2015-2019 Innhold Innledning... 2 1. Utfordringer i landbruket i Follo... 2 2. Miljømål for landbruket... 5

Detaljer

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro! Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Velkommen til åpent møte om vannkvalitet i PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Velkommen til åpent møte om vannkvalitet i PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Velkommen til åpent møte om vannkvalitet i PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Oppegårdstjernet, Frogn Foto: Sommerseth Design kl tema innlegg ved rolle/representerer 19.00-19.10

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.04.2011 Møtetid:

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Årsmelding 2015 Grønt regnskap

Årsmelding 2015 Grønt regnskap Årsmelding 2015 Grønt regnskap Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 Ski postmottak@ski.kommune.no Telefon: 64 87 87 00 Redaktør & layout: Maja Dinéh Sørheim Miljøvernrådgiver - naturforvaltning Trykk:

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ski kommunestyre 11.02.2009 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Utvalg for samfunn og miljø, Ski kommune, 03.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås,

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA?

HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA? HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA? Landbrukskonferanse i Haugesund 12.03.2014 1 Kommuneplanen (samfunnsdelen) Av alle planer som blir laget i kommunen er kommuneplanen blant de

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Høring Vesentlige spørsmål 09. oktober 2012 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 11.10.2012 1 Vannregionene 11.10.2012 2 Planprosess 11.10.2012

Detaljer

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av Overvåking av vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? God folkehelse Gode rekreasjonsområder

Detaljer

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Strandsonen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Strandsonen Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/strandsonen/ Side 1 / 5 Strandsonen Publisert 18.06.2015 av Miljødirektoratet Det er ved kysten de fleste av oss bor og

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004

Detaljer

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»

Scenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015 Forvaltning av SMIL Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning Hydroteknikk vs drenering Bø Hotell 12. mai 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet SMIL HOVEDFORMÅL 2014 3 % 3 % Kulturlandskap

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Anette Søraas, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen KOLA-Viken 23.oktober

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 94/1 Arkivsaksnr.: 16/2775

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 94/1 Arkivsaksnr.: 16/2775 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 94/1 Arkivsaksnr.: 16/2775 SØKNAD OM DISP FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TO BOLIGTOMTER FRA ØVRE HOV GNR. 94 BNR. 1 Rådmannens

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Vannområdet Haldenvassdraget

Vannområdet Haldenvassdraget Vannområdet Haldenvassdraget Godkjente forvaltningsplaner - Tid for gjennomførlig Finn Grimsrud 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt (hovedstrengen) 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger

Detaljer

Masser på vandring/ massefyllinger

Masser på vandring/ massefyllinger Masser på vandring/ massefyllinger Utfordringer og muligheter i vår region Jostein Berger Meisdalen, Miljøvernavdelingen og Anette Søraas, Landbruksavdelingen Utfordringer i vår region 22 + 1 kommuner

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern

Detaljer

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus RegionaltMiljøProgram for landbruket i 2013-2016 Trond Løfsgaard Bærekraftig landbruk Bærekraft på flere nivåer, ikke bare miljø! Miljømessig bærekraft: Miljø- og ressursforvaltning Arealer, kulturlandskap,

Detaljer

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE

VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET - UTTALELSE SKI KOMMUNE Østfold fylkeskommune Vannregionsmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 Sarpsborg Vår ref.: 12/2182-6 22121/12 Deres ref.: Arknr.: / Dato: 27.12.2012 127 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSPØRSMÅL - PURA, VANNOMRÅDET

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond

Detaljer

Kurs i naturmangfoldsloven

Kurs i naturmangfoldsloven Kurs i naturmangfoldsloven 10.12.14 Sandnes kommune Forvaltning av miljøverdier i kommunen Eksempel på utredning av miljøhensyn i reguleringsplan på Dale Hans Ivar Sømme Miljøplan for Sandnes Miljøplan

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem, 3.12.2015 21.12.2015 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 I hvilke sammenhenger får landbrukskontoret spørsmål

Detaljer

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet.

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Vedlegg til temaplan landbruk 2017 2028 Lørenskog kommune Handlingsdel 2017 2018 4.1 HOVEDMÅLSETTNG FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål 4.1

Detaljer

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 200802804-/HDA Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Miljøverndepartementet viser til brev fra

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

SAKSFREMLEGG REVIDERING AV AVTALE - FELLES LANDBRUKSKONTOR

SAKSFREMLEGG REVIDERING AV AVTALE - FELLES LANDBRUKSKONTOR Behandles i: Formannskapet REVIDERING AV AVTALE - FELLES LANDBRUKSKONTOR Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Gjeldende avtale om interkommunalt landbrukskontor for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 114/3 Arkivsaksnr.: 16/3249

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 114/3 Arkivsaksnr.: 16/3249 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 114/3 Arkivsaksnr.: 16/3249 SØKNAD OM DISP FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA NEDRE ULBERG GNR. 114 BNR. 3 Rådmannens

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål

Detaljer

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer