Årsmelding Grønt regnskap

Transkript

1 Årsmelding 2014 Grønt regnskap

2 Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 SKI Telefon: Redaktør: Linn Marie Heimberg, klima- og miljøvernrådgiver Layout: Øivind Sørensen, Ski kommune Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet Bidragsytere: Energi 1, v/harald Stokkeland FolloRen, v/elling Lundesgaard Virksomhet Eiendom, v/arnold Bjerke og Harald Espenes Kommunalteknikk, v/knut Bjørnskau, Bjørnard Skau og Tom Schei Virksomhet Kultur, v/elin Buene Skogbestyrer Reidar Haugen Virksomhet Plan, byggesak og geodata, v/helge Klevengen, Arild Kristiansen og Erik Hovden Landbrukskontoret, v/stein Sæter Innkjøpsavdelingen, v/ulla Listerud Lokal Agenda 21, v/inge Utstumo Takk til alle som har bidratt til Grønt regnskap! Forsidefoto: Gråtrost. Foto: Magnus Reneflot. Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune så fremt ikke annet er angitt.

3 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1 Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2 Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3 Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4 Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. Ski kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt og har omlag 50 tiltak som skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra Ski-samfunnet og fra kommunale virksomheter. Flere av tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens en del er nye. Grønt regnskap vil være et verktøy for å se utviklingen, og dermed hvor det er viktig å iverksette tiltak. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden SKI KOMMUNE BÆREKRAFTIG UTVIKLING I SKI HANDLINGSPLAN E Helland Nilsen Ski, 21. mars 2015 Audun Fiskvik rådmann

4 Innhold Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Kommuneplanen Blir miljøtilstanden bedre? 9 Klima og energi 9 Klimagassutslipp i Ski-samfunnet 9 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet 10 Energiforbruk i Ski-samfunnet 10 Energiforbruk i kommunale bygg 12 Forbruk, avfall og gjenvinning 13 Husholdningsavfall 14 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg 14 Miljøvennlige innkjøp 16 Vannforbruk i kommunale bygg 16 Naturmangfold og friluftsliv 17 Biologisk mangfold 17 Fremmede invaderende arter 18 Friluftsliv, vilt og fiske 19 Stell pent med kommuneskogene 24 Ski kommune som skogeier 24 Miljøvennlig drift av kommuneskogen 24 Ulovlig dumpet søppel i skogene 26 Motorferdsel i utmark 27 Landbruk, jordvern og LNF-områder 28 Landbruk og vannmiljø 28 Miljøplaner 29 Kulturlandskapstiltak 29 Økologisk jordbruk 30 Jordvern 30 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 31 Kulturminner og kulturmiljø 32 Rene vassdrag 34 Vannkvalitet i vassdragene 34 Utslipp fra spredte avløp 38 Forurensning og forsøpling 40 Nedgravde oljetanker 40 Forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 41 Veisalting 42 Miljøsatsing i skolene og barnehagene 43 Miljøsertifisering 43 Miljøinformasjonsloven 44 Lokal Agenda 21-forumet 45 Ski kommunes miljøvernpris 45 4

5 Sammendrag Kommunen fortsetter å følge opp tiltakene i Klima- og energiplanen. Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med 2 % fra 2013 til Året 2014 var ekstremt mildt, ca. 11 % mildere enn foregående år, og 20 % mildere enn det som regnes som normalår (snitt av perioden ). Reduksjon i forbruk, skyldes i hovedsak det milde klimaet. Selv med økning av antall forbrukere/innbyggere og nye næringsbygg i løpet av året, har det milde klimaet mer enn kompensert for dette. Klimautslippene fra kommunal bilpark ser ut til å ha gått noe ned fra året før. FolloRen IKS melder at gjennvinningsgraden for husholdningsavfall var 98 % i 2014, noe som er en overoppfylling av målet på 85 %. Det har vært en nedgang i avfallsmengde per innbygger i Ski, den er redusert fra 632 kg til 521 kg per person. Andelen kildesortering fortsetter å minke. Sorteringen i kommunale bygg har gått fra 24 % i 2013 til 23 % i I sykehjem har andelen gått fra 28 % til 24 %, i barnehagene er sorteringsgraden uforandret på 19 %, i skolene har kildesorteringen gått ned fra 28 % i 2013 til 26 % i I anbudskonkurranser hvor det er relevant stiller Ski kommune miljøkrav til leverandør og det spesifikke produktet. I 2014 er 40,1% av Ski kommunes leverandører medlemmer av ordningen Grønt Punkt. De resterende trenger ikke eller er ikke medlemmer. Papirforbruket i Ski rådhus økte 11.2 % fra Vannforbruket er redusert med hele 47 % siden Etter en liten stagnasjon på begynnelsen av 2000-tallet, er forbruket nå i jevn nedgang. Kommunen har ikke registrert tap av biologisk mangfold i 2014 og fortsetter å følge opp arbeidet med forvaltning av naturtyper og arter etter naturmangfoldloven. Arbeidet med å bekjempe fremmede arter fortsetter. Arbeidet har vært konsentrert om Kjempebjørnekjeks, men i 2014 ble enkelte lokaliteter med Parkslirekne og Kjempespringfrø også bekjempet. Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 2014 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Hensynet til friluftslivet ble vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2014 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Men, fiskeinteressen står ikke i forhold til de fantastiske ressursene vi har. Viltforvaltningen melder at 2014 stort sett var et normalår. Ulvefamilien som etablerte seg i Østmarka i 2013 synes ikke å ha fått nye valper i 2014 men flere ulver er fortsatt i området. Elg- og rådyrstammen er 5

6 fortsatt litt lavere enn tidligere. Dyrelivet ble ellers godt ivaretatt i alle arealsaker og andre beslutninger. Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Stenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Ulovlig motorferdsel i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen ble anmeldt i Tre søknader om dispensasjon ble behandlet og to av disse ble godkjent. Jordbruket har i 2014 bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 48 % av åkerarealet på ca dekar overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. I Ski er det nå 21 fangdammer med en samlet vannflate på ca. 20 dekar. I de senere år er det etablert ca. 31 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker og ca. 4 km med permanent grasdekke i dråger. Fangdammer og vegetasjonssoner har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Jordbruket i Ski har fortsatt langt igjen når det gjelder nasjonale mål om økologisk landbruk. Jordvern: Også i 2014 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrbar mark til utbyggingsformål, men betydelig mindre enn året før, fra om lag 79 dekar til ca. 30 dekar. Årsaken til reduksjonen er at omdisponeringen i forbindelse med utbyggingen av E18 er ferdigstilt Arealplaner: I 2014 ble det gitt dispensasjon fra planog bygningsloven i 18 saker utenfor tettstedene. Kulturminnevern: I 2014 ble det registrert endringer på to SEFRAK registrerte bygg. Bygningene som ble revet i 2014 var begge uthus. Vannkvaliteten: Vannkvaliteten i innsjøene i øvre del av Langenvassdraget og nordre del av selve Langen har utviklet seg positivt. Vannkvaliteten viser i 2014 god økologisk tilstand (klasse 2). Årsaken til dette er bla at avløp fra spredt bebyggelse er blitt sanert. Også i Kråkstadelva er har vannkvaliteten forbedret seg i forhold til tidligere år. Det er de siste årene gjennomført en rekke tiltak i landbruket og spredt bebyggelse, men det er her fortsatt store utfordringer for å nå vedtatt mål. I de andre vassdragene ligger det også, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. med forurensning fra avløpsnettet i form av nok rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensing i vassdragene. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Kommunens mål er at alle avløpsanlegg skal oppgraderes til forskriftsmessige anlegg innen Forsøpling og ulovlig deponering er både skjemmende og kan utgjøre fare for både mennesker og miljø. For enkelte aktører kan det også gi stor økonomisk gevinst ved ikke å ivareta miljøkrav eller kvitte seg med avfall eller masse på ulovlig vis. Kommunen har derfor som mål å følge opp alle henvendelser for å forebygge og hindre skade på miljø eller person. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare og kommunen har derfor tatt et aktivt grep for å kartlegge og få fjernet gamle tanker. Kommunens mål er å ha et oppdatert tankregister som kan brukes for å spore lekkasjer og informere tankeier som selv står ansvarlig for å påse at tanken er tett og i godkjent stand. Veisaltingen av kommunale veier og idrettsanlegg er gått noe opp. 63 tonn ble brukt til å salte veier og 11 tonn brukt til å holde idrettsbanene myke. Til sammen 12 kommunale virksomheter er miljøsertifiserte. Det utgjør 37,5 % av virksomhetene. I tillegg er fem kommunale barnehager sertifisert som enten Grønt Flagg eller Miljøfyrtårn. Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider. Miljøkalenderen fokuserte på flotte steder for friluftsliv og naturmangfold i Ski. Miljøvernprisen for 2014 ble tildelt Stein Martinsen. Motto: Tenk stort, men feir de små seirer! 6

7 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Spesialrådgiveren for klima og miljø har så langt hatt det overordnede koordinerings- og pådriveransvaret for miljøarbeidet i kommunen, og hovedansvar for klima- og energiplanen, naturmangfold, fremmede arter, miljøsertifisering, miljøkommunikasjon og rapportering. Ski kommune er aktivt med i Follo-kommunenes to felles samarbeidsforum innen klima og miljø: Follo Klima- og energinettverk, og Follo Miljøverngruppe. Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si. (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Følgende virksomheter og enheter hadde i 2014 i tillegg et særlig ansvar for ulike miljørelaterte fagområder: Friluftsliv, vilt, fiske, miljøvennlig drift av kommuneskogene, kulturminner og kulturmiljø: Virksomhet Kultur og fritid/ Ski kommuneskoger Energiforbruk og avfallshåndtering i kommunale bygg: Virksomhet Eiendom Husholdningsavfall: FolloRen IKS Miljø i landbruket: Landbrukskontoret i Follo Arealdisponering og jordvern: Plan og Geodata Forurensning og forsøpling: Byggesak Vannkvalitet i vann og vassdrag: Kommunalteknikk Miljøstrategi for innkjøp: Økonomi og Fellestjenester/Innkjøp Våren bringer med seg den vakre blåveisen. Blåveisen trives best i tørr og kalkrik jord i løv- eller barskog. Foto: Britt Nordøy. Mål og strategier for miljøarbeidet Kommuneplanen Ski kommune vedtok i juni 2011 ny kommuneplan. Planen har en rekke mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen som bygger opp under en miljømessig god utvikling i kommunen. Ski kommune ønsker at kommuneplanen bl.a. skal - Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring - Bygge på regionale mål og strategier for en bærekraftig hovedstadsregion Kommunens mål er at: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grøntstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. De konkrete miljømålene går fram i innledningen til hvert tema i kapittelet «Blir miljøtilstanden bedre?» Et klokt utbyggingsmønster og en god arealforvaltning er særlig viktig for å redusere klimagassutslipp, stanse tap av naturmangfold, friluftsområder, matjord, kulturminner og kulturmiljøer og redusere forurensning i vann og vassdrag. 7

8 Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski 2014 Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø, Ski kommune 2012 Norske miljømål, Miljøverndepartementet 2011 Hovedplan for vann og avløp, Ski kommune, 2010 Klima- og energiplan for Ski kommune Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 2006, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 2006, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 2004 Kommunedelplan for vannmiljø, 2002 Kommunedelplan for områdene rundt nordre del av Langen, Ski kommune har flere områder hvor det foregår orrfuglleik. Foto: Magnus Reneflot.

9 Blir miljøtilstanden bedre? Nasjonalt strategisk mål Norge skal overoppfylle utslippsforpliktelsen sin med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå. I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Klima og energi Klimagassutslipp i Ski-samfunnet Mål i kommuneplanen: Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energiforbruk i kommunal virksomhet og i kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen Arbeidet med revidering av klima- og energiplanen har vært utsatt på grunn av arbeidet med sentrumsplanene, men er påbegynt i år. Klima- og energiplanens lokale hovedmål rettet mot samfunn og innbyggere: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med 0,1 tonn pr person i perioden Menneskeskapte klimaendringer er en av vårt tids største miljøutfordringer, og Ski kommune vil bidra til å redusere klimagassutslipp med de virkemidlene kommunen rår over. Storparten av Ski kommunes klimagassutslipp kommer fra veitrafikk, dernest stasjonær forbrenning (oppvarming av bygg). Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med 2 % fra 2013 til Statistisk Sentralbyrå (SSB) har frem til 2009 gitt ut tall på klimautslipp i kommunene, men har valgt å ikke videreføre dette før beregningsmetodene er forbedret. Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og SSB samarbeider om å utarbeide tall for klimagassutslipp på kommunenivå, med mål om å publisere de i år. På nasjonalt nivå har utslipp fra Norge gått ned med 0,3 % fra 2012 til Olje- og gassutvinning og industri er fremdeles kilde til de største utslippene. Ytterligere resultater knyttet til tiltakene i Klima- og energiplanen omtales nærmere bl.a. under temaene energi, miljøsertifisering, avfall og gjenvinning. Klimaendring. Foto: Magnus Reneflot. 9

10 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet Grønt regnskap 2014 Mål: Ski kommune skal redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til CO2 -utslipp fra kommunale kjøretøyer Samlet utslipp fra diesel og bensin ser ut til å ha gått noe ned fra året før, om lag 5,3 % reduksjon fra 2013 til 204. Med en estimert utslippsreduksjon på 17,9 % fra 2008 til 2014, kan det se ut som målet for 2013 er nådd. På grunn av feilkilder i noen av tallene kan ikke årets resultat sees på som endelig. CO 2 -utslipp (kg) Figuren viser samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste. Grunnlagstallene er hentet fra årsregnskapet og kan inneholde feilkilder fra 2008 og 2009 da artskonti var en samlebetegnelse for transport, og ikke separerte mellom bensin og diesel. Den kan også inneholde feilkilder i omregning fra bensinpriser til CO2- utslipp. Det var også forsinkelser i årets rapportering fra en av virksomhetene, noe som gjorde at Grønt Regnskap måtte trykkes før alle tall var på plass. Fjorårets tall er derfor benyttet på en liten del av beregningen. 10 Energiforbruk i Ski-samfunnet Energiforbruk Forbruk av energi til stasjonær bruk i Ski kommune gikk ned med 2 % fra 2013 til Året 2014 var ekstremt mildt, ca. 11 % mildere enn foregående år, og 20 % mildere enn det som regnes som normalår (snitt av perioden ). Reduksjon i forbruk, skyldes i hovedsak det milde klimaet. Selv med økning av antall forbrukere/innbyggere og nye næringsbygg i løpet av året, har det milde klimaet mer enn kompensert for dette. Ser man på energibruken i forhold til antall innbyggere, vil en se at energiforbruk per innbygger over tid har gått noe ned. Dette har sin årsak i bedre og mindre boliger, samt mer effektive husholdningsmaskiner og belysning. Elektrisitet er den dominerende energibærer til stasjonært forbruk i Ski kommune, og dekket i 2014 ca. 88 % av forbruket (økning på 2 % i forhold til 2013). Forbruk av ved/biobrensel har gått noe ned, dette har sammenheng med mildt klima. Forbruk av fyringsolje og parafin er også redusert. Dette har sin årsak i mildt klima, men vi ser også en overgang til varmepumper/elektrisitet. Gassforbruket i kommunen har gått betydelig ned i forhold til året Dette har sin årsak i at Follo Fjernvarme AS har redusert sitt forbruk av gass i sine varmesentraler, og bruker nå i hovedsak bare fornybare energikilder. I Ski kommune, brukes elektrisitet i meget stor grad til oppvarmingsformål, slik at variasjon i klimaet, er med på å variere forbruket i stor grad. Dette er uheldig, elektrisitet er en meget edel vare som kan brukes til alle formål, og bør prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. Installering av varmepumper i boliger har økt mye de senere år, slik at mer enn hver fjerde bolig nå har varmepumpe. Dette har som nevnt, redusert forbruket av parafin/fyringsolje og ved, men har samtidig medført øket elektrisitetsforbruk. Det bør være en prioritert oppgave i kommunen, ved informasjon og andre tiltak å arbeide for redusert forbruk av elektrisitet til oppvarmingsformål, og heller øke andelen av andre fornybare energikilder. Ved, pellets og solvarme er gode alternativer. Varmepumper henter energi fra alternative fornybare energikilder, men øker elektrisitetsforbruket. Plusskunder i Ski kommune Plusskunder, er eiere av boliger og yrkesbygg som er nettkunder hos det lokale nettselskapet, og i tillegg har egen kraftproduksjon (solcellepaneler, vindmøller eller annet). Det mest vanlige er solcellepaneler. Normalt er egen produksjonen mindre enn forbruket, men på solrike dager og om sommeren kan produksjonen være større enn forbruket. Kunden, eller «prosumenten» som han også kalles, mater da energi inn på det lokale strømnettet via timesmåler, som registrerer energiflyten begge veier. Den store antall av denne type kunder eller «prosumenter» er det ikke i Ski kommune i dag, men de kommer. Noen entusiaster er det som satser for fremtiden. 4 viktige momenter for mer effektiv energibruk kan kort summeres opp slik: Nye bygg bør bygges for meget lavt energibehov til drift og oppvarming. Det bør utarbeides gode løsninger for å redusere energibruk i eksisterende byggmasse. Energi til oppvarming og varmt tappevann bør komme fra lokale fornybare energikilder. Vi må arbeide med våre holdninger til energibruk, og bedre se miljøkonsekvensene av vårt forbruk.

11 Stasjonært energiforbruk i Ski kommune Ved og annet biobrensel Gass Fyringsolje og parafin Elektrisitet 500,0 400,0 GWh 300,0 200,0 100,0 0, Årstall Diagram 3-1 viser samlet stasjonært energiforbruk i Ski kommune for perioden fordelt på energikilder. (Andre energikilder enn el for årene , er basert på SSB sine nasjonale tall. Energistatistikk på kommunenivå er utgått. Stasjonært energiforbruk i Ski 5% 6% 1% Elektrisitet Fyringsolje og parafin Ved og annet biobrensel Gass 88% Diagram 3-2 viser stasjonært energiforbruk for 2014 som kakediagram fordelt på energikilder. Her vises tydelig hvor dominerende bruken av elektrisitet er i kommunen, og andelen har økt med 2 % i forhold til året (Kilde: Harald Stokkeland, Follo Energi AS). 11

12 Energiforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil. Mål i klima- og energiplanen: Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 10 % innen Øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i forhold til 2007-nivå. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsaklig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo fjernvarme som i dag leverer bl.a. til kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Fjernvarmen ble i 2014 i hovedsak produsert av elektrisitet, pellets, propan og varmepumper. Fremover vil mye av propanbruken bli erstattet av pellets. Forbruket per kvadratmeter i 2014 var 1,2 % lavere enn året før. Sett i forhold til året 2007, som er utgangspunktet for klima- og energiplanens mål om 10 % reduksjon, er forbruket redusert med 7,87 %. Nivået av fyringsolje er historisk lavt, mens andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Kommunestyret vedtok i 2009 at Oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO2-nøytral, bærekraftig bio-olje. Det er per tiden ikke tatt i bruk bio-olje fordi Eiendom ikke har funnet bio-olje med tilfredsstillende kvalitet. Gjennomsnittlig energiforbruk i kommunale bygg kwh/m Grunnvarme Fjernvarme Strøm Fyringsolje 50 0 Figuren viser gjennomsnittlig energibruk i kommunale bygg målt i kwh/m2 i perioden 1997 til Energibruken er fordelt på strøm, fyringsolje, fjernvarme og grunnvarme (varmepumper). 12

13 Forbruk, avfall og gjenvinning Husholdningsavfall Mål i klima- og energiplanen: Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 80 % av husholdningsavfallet i Follo innen 2010, deretter videre opptrapping til 85 %. Avfallsbehandlingen for husholdningene i Ski gjennomføres av FolloRen IKS. FolloRen eies av Ski, Oppegård, Ås, Frogn og Nesodden kommuner, og resultatene presenteres samlet for disse kommunene GJENVINNINGSGRAD I PROSENT AV TOTAL AVFALLSMENGDE HUSHOLDNINGER 2014 Tonn Ombruk Materialgjenvinning Forbrenning Deponi Deponering jord, stein, keramikk Restavf. hush Restavfall gjenvinningsstasjoner Trevirke Impregnert trevirke Papp/papir/drikkkartong Glass-/metallemballasje Plastemballasje Klær og sko Kompost Metall EE-avfall Hageavfall Bildekk Gips Materialgjenv./ombruk Farlig avfall Fordeling (Kilde Follo Ren) Deponi 1 % Ombruk 1 % Forbrenning med energiutnyttelse 57 % Materialgjenvinning 41 % 13

14 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg Grønt regnskap 2014 Mål i kommuneplanen : Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning. Den totale mengden avfall har økt betraktelig fra året før, samtidig som graden av gjenvinning har gått ned. Gjenvinningsgraden var 98 % i 2014, og målet er dermed mer enn oppfylt. Som figuren under viser inkluderer gjenvinning produksjon av energi ved forbrenning av avfall. Det har vært en nedgang i avfallsmengde per innbygger i Ski, den er redusert fra 632 kg til 521 kg per person. Forskjellen skyldes delvis at det ikke var noe overliggende lager fra 2013 til 2014, tørr vekstperiode i 2014 og delvis stengt mottak i Gropa i Frogn. Ny kontrakt i 2014 med endrede vilkår fra manuell oppmåling med volumberegning til vektmåling på hjullaster er også en årsak til de endrede avfallsmengdene. Andelen kildesortering fortsetter å minke. Sorteringen i kommunale bygg har gått fra 24 % i 2013 til 23 % i I sykehjem har andelen gått fra 28 % til 24 %, i barnehagene er sorteringsgraden uforandret på 19 %, i skolene har kildesorteringen gått ned fra 20 % i 2013 til 26 % i Kildesortering og gjenvinning er god butikk, både for miljøet og økonomien. (Kilde: Ragn-sells, Klima- og miljøvernrådgiveren) 14

15 Prosent utsorteringsgrad avfall komunale bygg Prosent kildesortering kontorbygg (Ski rådhus) % % , Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i Ski rådhus. Figuren viser resultatet fra kildesorteringen totalt i kommunale bygg. Antall kg avfall i kommunale bygg Prosent kildesortering, sykehjem og omsorgsboliger kg % Figuren viser avfallsmengden totalt i kommunale bygg. Prosent kildesortering barnehagene Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i sykehjem og omsorgsboliger. Papirforbruk, Ski rådhus % Antall ark Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i barnehagene Prosent kildesortering skolene (Kilde: Hustrykkeriet Ski rådhus) % Papirforbruk Forbruket av papir i Ski rådhus økte 11.2 % fra året før. Dette er til tross for at Rådhuset har fått installert nytt system for printing i avdelingene. Reduksjonen mellom 2012 og 2013 skyldes dokumenter til politiske møter nå overføres på Ipad istedenfor i papirformat Figuren viser resultatet fra kildesorteringen i skolene. 15

16 Miljøvennlige innkjøp I anbudskonkurranser hvor det er relevant stiller Ski kommune miljøkrav til leverandør og det spesifikke produktet. Dette er i tråd med kommunens miljøstrategi for Innkjøp (vedtatt 2010) Ski kommune er medlem av Grønt Punkt. Dette innebærer at det stilles som kontraktsvilkår at relevante rammeavtaleleverandører ved kontraktsinngåelse er medlem av ordningen. I 2014 er 40,1% av leverandørene medlemmer av ordningen. De resterende trenger ikke eller er ikke medlemmer. Til sammenligning er 37 % av rammeavtaleleverandørene miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, Emas eller ISO sertifiserte). Leverandører som ikke er miljøsertifiserte, har i sine tilbud dokumentert hvordan deres foretak ivaretar og jobber med miljø. Leverandørene følges opp på dette i årlige i statusmøter. I avtalene som har vært på anbud i 2014 har det ved flere tilfeller blitt stilt miljøkrav. Som eksempler bruker vi avtalen for byggevarer hvor det bl.a. ble stilt krav om svane- og CE merkede produkter, produktene skal heller ikke inneholde tropisk tømmer. For rørleggertjenester var kravet «Det er ønskelig i stor grad å bruke produkter som tilfredsstiller kriteriene til miljømerking (Svanen, Eu-blomsten eller tilsvarende)». Dette viser at det kan stilles miljøkrav både i vare- og tjenesteanskaffelser. For å møte fremtidens etterspørsel etter ladestasjoner for elbiler, var Ski kommune blant kommunene som sammen med Østfold Fylkeskommune inngikk en avtale om ladestasjoner. Tabellen under viser andel av innkjøpsvolum (i omsetning) som er brukt på miljømerkede produkter (rammeavtaler). (Kilde: Innkjøp) Kontorrekvisita 32,65 33,04 % 0,11 %** Kopipapir ,04 %** 97,85 % Renholdsprodukter 46,19 % 41,23 % 63,27%*** Mat (økologisk)* 0,11 % 0,2 % 0,85% *Baseres på matvareavtalen og meierivareavtalen kun en leverandør har levert tall. **2013 er justert til korrekte tall. ***Kun en leverandør har levert andel miljømerkede produkter, Vannforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket. Hovedårsakene til variasjoner i vannforbruket er lekkasjer i ledningsnettet. Antall lekkasjer har vært stabilt de siste årene mellom stk/år. Vannforbruket gikk ned fra 470 liter per m2 i 2012 til 430 l/m2 i Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. En rekke små lekkasjer er vanskelige å spore opp. Ved utskiftning av gamle rørsystemer vil disse lekkasjene forsvinne. Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2010, og kommunen følger nå opp denne i egen tiltaksplan. 16

17 Biologisk mangfold Grønt regnskap 2014 Naturmangfold og friluftsliv Mål i kommuneplanen Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Strategier Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter. Løpende oppdatere og kartfeste verdifulle naturtyper og viltområder. Fagansvaret for forvaltning av biologisk mangfold er i Ski kommune plassert hos rådgiver for klima- og miljøvern. I tillegg er det mye samarbeid og overlappende ansvarsområder med skogbestyreren i Ski kommuneskoger. I tillegg er alle statlig sikrede naturvernområder i Ski kommune forvaltet av Statens naturoppsyn. sikt over kommunens miljøverdier er en forutsetning for å kunne ivareta verdifulle planter, dyr, og naturtyper. Ski kommune har et godt registreringsgrunnlag for naturverdier i sitt område, kunnskapsgrunnlaget for administrasjonen er derfor godt. I tillegg til kjent informasjon, blir hensynet til biologisk mangfold vurdert spesielt ved alle plan- og utbyggingssaker. For oversikt over kommunens registrerte viktige naturområder, henvises det til Follokart. Her er alle områdene tegnet inn med unntak av registreringer som er unntatt offentlighet (eks. tiurleiker, reirplass for fiskeørn, hønsehauk m.m.) Kommunens egne registreringer blir også eksportert til nasjonale naturbaser. Forvaltning av alle verdifulle naturtyper og rødlistede arter i Ski kommune gjøres ved oppfølging av naturmangfoldloven i daglig virke. Formålene med naturmangfoldloven er å ta vare på naturen ved bærekraftig bruk og vern. Naturmangfoldloven forvaltes etter miljørettslige prinsipper som legges til grunn Vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper og effekten av påvirkning. Føre-var-prinsippet, ved tvilstilfeller. Økosystemtilnærming, hvor samlet belastning av flere tiltak mot et økosystem sees i sammenheng. En stor del av det daglige arbeidet er å følge opp naturmangfoldloven i utbyggingsprosjekter at utbygginger ikke skjer i områder eller på en måte som forringer naturkvaliteter, utvalgte naturtyper eller rødliste eller prioriterte arter. For å gjennomføre dette er det viktig å jevnlig oppdatere kartdatabaser med miljøinformasjon. Kart med all oppdatert naturinformasjon er lagt ut elektronisk lett tilgjengelig for offentligheten. Å ha over- Myrstjerneblom. Foto: Geir Arne Evje. Benevnelse Verdifulle naturtyper antall A-verdi - svært viktig antall B-verdi - viktig antall C-verdi lokalt viktig antall Viltlokaliteter* antall Rødlistearter*** antall 51 42** Lokaliteter med rødlistearter antall Tabellen viser naturregistreringer i Ski. * Trekkveier for elg og rådyr, leve- og yngleområder for salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm med mer. ** Inkluderer bare arter knyttet til bestemt lokalitet i motsetning til registreringen i *** Tall fra Artsdatabanken, kun funn med belegg. (Kilde: Klima- og miljøvernrådgiveren) 17

18 Ulovlig oppfylling av dam I januar 2014 ble en dam ulovlig oppfylt. Dammen var registrert som A-verdi naturområde, altså natur av nasjonal verdi fordi den var et viktig tilholdssted for den utrydningstruede storsalamanderen. Da gjenfyllingen ble oppdaget ble entreprenørfirmaet som sto for arbeidet gitt øyeblikkelig stoppordre. Grunneieren ble pålagt å gjenåpne dammen og restaurere området. Dette arbeidet pågår nå. Forholdet ble anmeldt etter plan- og bygningsloven, saken er enda ikke avsluttet. Dammen i første fase av restaureringsarbeidet. Foto: Leif Åge Strand Fremmede invaderende arter Strategi i kommuneplanen: Registrere og bekjempe utvalgte fremmede invaderende arter. Ski kommune har gjennomført følgende tiltak mot fremmede arter: Fra 2004 kartlagt, bekjempet og informert om kjempebjørnekjeks. Kartla i 2008 iberiaskogsnegl, laget brosjyre og informerte innbyggere. Fra 2008 kartlagt forvillede bestander av parkslirekne. Fjernet i 2007 og 2008 hybridgullregn fra et kommunalt friområde på Bøleråsen. Kjempespringfrø og Parkslirekne bekjempet på enkelte lokaliteter. Kjempebjørnekjeks Kjempebjørnekjeks er en fremmed, invaderende art som både kan medføre helseskader ved hudkontakt og miljøproblemer ved at den fortrenger naturlig vegetasjon. Arten er svartelistet i kategorien høy risiko av Artsdatabanken. Ski kommunes systematiske registrering og bekjempelse fra 2004 til 2014 gir resultater. Hele 60 % av kjente lokaliteter var i 2014 fri for kjempebjørnekjeksplanter. Det ble registrert 114 lokaliteter i Årsakene til at det stadig dukker opp nye lokaliteter er bl.a. spredning med forurensede jordmasser og med vannføring i bekker der det ligger frø oppstrøms. Et mål med bekjempelsen er at ingen kjempebjørnekjeksfrø skal få utvikle seg og medføre videre spredning. Kommunen er stadig avhengig av at publikum informerer om lokaliteter med fremmede arter for å fortsette bekjempelsen. Nasjonalt mål: Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført. Antall lokaliteter Kjempebjørnekjeks Figuren viser antall registrerte kjempebjørnekjekslokaliteter i Ski. Bekjempelsen må fortsette for å hindre at nye planter setter frø og spres til nye lokaliteter lokalitet uten forekomst ukjent status lokalitet med forekomst Kjempebjørnekjeks. Foto: Anita Myrmæl 18

19 Kjempespringfrø Det er flere lokaliteter med kjempespringfrø i Ski som bekjempes både med slåing og sprøyting. Likevel sprer den seg raskere enn kommunen klarer å bekjempe. Kjempespringfrø har en effektiv måte å spre frøene på; kapslene som frøene sitter i spennes opp av plantesaft til de sprekker. På denne måten kastes frøene opptil seks meter fra morplanten og kan ligge i bakken opptil 10 år. I tillegg er bekjempelse svært arbeids- og kostnadskrevende. Parkslirekne De 12 lokalitetene som var registrert i Ski fra før, ble bekjempet i Antall kjente lokaliteter er sannsynligvis høyere enn de 12 man kjenner til. Bekjempning skjer ved slått, oppriving av røtter og dekking med tett presenning. I tillegg har kommunen orientert på befaring entreprenøren som foretar kantklipping langs veiene i Ski om problemet med spredning. Det vil nå ikke bli klippet der det er parkslirekne fordi det bidrar til å spre planten. Øvrige fremmede arter Det er ikke gjort systematiske bekjempelsestiltak mot iberiaskogsnegl eller andre fremmede svartelistearter i 2014, men kommunen følger med på utviklingen i form av befaringer og informasjon fra publikum. Kanadagås ble i flere år bekjempet ved jakt og punktering av egg. Etter at bestanden gikk tilbake, holdes den nå under offentlig oppsyn. Det finnes store mengder kanadagullris og hagelupin i Ski kommune, men det har ikke vært kapasitet til å følge opp dette. (Kilde: Klima- og miljøvernrådgiveren) Parkslirekne. Foto: Anita Myrmæl Friluftsliv, vilt og fiske Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble i 2014 ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Hensynet til friluftslivet ble vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Mål i kommuneplanen: Alle innbyggerne i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Ski kommune utgjør de største og sentrale deler av friluftsområdet sør for Oslo som kalles Sørmarka. Sørmarka er det nærmeste turområdet for ca mennesker sør i Oslo og nord i Follo. Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form Nasjonale mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Allemannsretten skal holdes i hevd. Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige nærmiljø. av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av en flerårig driftsavtale med Skiforeningen (over 30 års samarbeid)- dagens avtale går fram til Ellers er også mange andre aktører aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner(lions, Kiwanis, Rotary), idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra kommunen bidrar flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. Kommuneskogene gjennomførte i 2014 flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hovedaktiviteten i 2014 var som tidligere år vedlikehold av eksisterende friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, 19

20 rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. Flere områder fikk en ansiktsløftning i 2014, med gode tilbakemeldinger fra publikum. Nesten halve Ski ligger innenfor markagrensa, og her er det byggeforbud og vektlegging av friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Ski kommune og Statens Naturoppsyn gjennomførte i 2014 flere tilsyn etter markalovens bestemmelser, bl.a. oppsyn/registrering/ rydding på Langen. Friluftsinteressene ble ivaretatt etter beste evne i alle arealsaker/utbyggingsplaner som ble behandlet i Ivaretakelse av friluftslivet er en svært viktig premiss i saksfremleggene og i den politiske prosessen. Fantastisk utsikt fra Tømmeråsen. (Kilde: Skogbestyreren) Kanoliv i Svartoren. I Ski kommune er det mange muligheter for bruk av kano og kajakk.. De mest populære vannene er Langen (9 km), Bråtetjern (3 km) og Svartoren (2,5 km). (Kilde: Skogbestyreren) 20

21 Fiskeforvaltningen Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2014 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Men, fiskeinteressen står ikke i forhold til de fantastiske ressursene vi har. Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de over 30 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter (ørret, abbor, gjedde, mort, sørv, laue, ørekyt, flire, brasme, karuss, lake, ål og gjørs). Tidligere undersøkelser har vist at fisken i Ski har svært god matkvalitet. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jegerog fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka, bl.a. Tretjern, Paddetjern, Abbortjern, Svartoren og Skjelbreia. Barn under 16 år slipper fiskekort i Norge (håndsnøre). Innen OFAs fiskekortområder slipper ungdom under 18 år fiskekort! Utenom Østmarka er det såkalt tålt stangfiske, dvs. ikke fiskekort. OFA`s fiskekort for Østmarka kan kjøpes via OFAs nettbutikk, Inatur, i enkelte sportsbutikker eller via SMS. I 2014 ble det satt ut mange ørretyngel og kalket ca. 12 tonn med helikopter i Skis del av Østmarka. I tillegg er det også faste kalkingsbrønner flere steder. Ett vassdrag har stedegen selvproduserende ørretstamme. Det populære Fiskekart for Ski kan som gjennom flere år er delt ut gratis til befolkningen ble «utsolgt» i Fiskekartet ligger imidlertid på kommunens hjemmesider, så det er fortsatt tilgjengelig. Settefisk, 1-åring ørret. (Kilde: Skogbestyreren) 21

22 Viltforvaltningen Viltforvaltningen melder at 2014 stort sett var et normalår. Ulvefamilien som etablerte seg i Østmarka i 2013 synes ikke å ha fått nye valper i 2014 men flere ulver er fortsatt i området. Elg- og rådyrstammen er fortsatt litt lavere enn tidligere. Dyrelivet ble ellers godt ivaretatt i alle arealsaker og andre beslutninger. Nasjonalt mål: Alle høstbare bestander av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet bærekraftig slik at artene opptrer i levedyktige bestander innenfor sitt naturlige utbredelsesområde innen Viltforvaltning i Ski utøves både fra det offentlige og fra private rettighetshavere. Kommunens rolle er å ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet og synliggjøre viltinteressene i beslutningsprosessene. I tillegg har kommunen mange lovbestemte forvaltningsoppgaver innen jakt, fallviltforvaltning, viltkart med mer. Rettighetshaverne har en viktig rolle i forvaltningen av utnyttbare viltressursene. Hovedtyngden av viltforvaltningens gjøremål dreier seg om lovpålagte oppgaver, og derfor får hjorteviltforvaltningen og fallviltforvaltningen en dominerende plass. Men også andre viltarter ble synliggjort og ivaretatt etter beste evne i den offentlige forvaltning i 2014, bl.a. våre rødlistede amfibier, rovfugler og viktige biotoper. Det politiske ansvar i viltforvaltning ligger hos Utvalg for teknikk og miljø, mens det administrative og operative skjøttes av skogbestyrer, Faggruppe viltforvaltningen i Ski og fallviltpersonell. Aksetittel Jakt og fallvilt elg og rådyr Jakt rådyr Fallvilt rådyr Jakt elg Fallvilt elg Figuren viser jakt- og fallviltstatistikk i Ski kommune Rådyr, elg og bever 2014 Utviklingen viser en kraftig nedgang i antall fallvilt og jaktutbytte på rådyr de siste 10 årene. Dette antas å skyldes nedgang i rådyrstammen på grunn av kalde og snørike vintre og predasjon av rev og gaupe. Det er også gjennomført flere forebyggende tiltak mot viltkollisjoner. Elgstammen har de siste 10 år vært noenlunde stabil stor. Men, de siste par årene kan en liten nedgang i elgstammen registreres i Ski. Reduksjon i jaktuttak er hovedsakelig i nord og øst i kommunen, der en ulvefamilie også har etablert seg. Elg er hovedføde for ulv. En nedgang i kalvevekten på elg i 2014 gir også grunn til spesiell oppmerksomhet i den videre forvaltning. I 2014 ble det felt 80 rådyr og 41 elg ved ordinær jakt. Beverjakta synes å svinge i takt med hvor mye skade beveren påfører jordbruket og fast eiendom. År med skadeomfang jaktes det mere. I 2014 ble det skutt 10 bever mot bare 5 i 2013 og 20 i Beverstammen vurderes å være stabilt stor i kommunen. Ulven har fortsatt tilhold i Ski I 2013 etablerte et ulvepar seg i Østmarka, der vestre deler av ulvereviret ligger i Ski. Dette paret fikk i 2013 valper (3-4 stk). I 2014 tyder mye på at alfa-tispa har forsvunnet, og at det ikke ble født nye valper i reviret, noe som de fleste hadde forventet. Men alfa-hannen og to valper født i 2013 er dokumentert fortsatt å være 22

23 i området (observasjoner av kadavre, avføringsprøver og bilder/videoopptak). Det har i 2014 vært en god del medieoppslag om ulven i Østmarka det er til dels sterke meninger både for og imot. Det er meldt flere udokumenterte synsobservasjoner av ulv nært flere tettsteder i Ski. For at forvaltningsmyndighetene skal kunne dokumentere at det virkelig er ulv i et terreng, må det samles inn avføringsprøver/hårprøver eller dokumenteres ved spor. Gode bilder/video kan også brukes. Hvordan ulvefamilien i Østmarka utvikler seg blir spennende å følge. Mindre gaupe i våre områder? Nedgang i antall familiegrupper av gaupe i rovviltregion 4 (Oslo, Akershus og Østfold)) gjorde at det ikke ble åpnet jakt på gaupe i Svingninger i gaupebestanden er ikke unormal ifølge gaupeforsker Jon Odden (NINA), og gaupesituasjonen i våre områder overvåkes nøye. Det er i 2014 meldt om svært få gaupeobservasjoner eller sportegn i Ski. Men, kanskje tar gaupebestanden seg opp igjen? Ski er rik på truede amfibier Amfibier får ofte stor oppmerksomhet i utbyggingssaker. Tilstedeværelse vanskeliggjør annen arealbruk uten spesielle tilpasninger. I Ski har vi registrert 20 storsalamanderlokaliteter, 72 steder med liten salamander og 10 steder med spissnutet frosk. Alle er rødlistearter. I 2014 ble dessverre en stor verneverdig storsalamanderdam ulovlig fylt igjen med jordmasser. Oppfyllingen var ikke omsøkt Ski kommune. Kommunen krevde, i tillegg til at forholdet ble anmeldt, at dammen snarlig ble reetablert med faglig veiledning fra amfibieekspert. Dette arbeidet er igangsatt og fullføres i Anmeldelsen er fortsatt til behandling hos politiet. Viltforvaltningen utgir egen årsrapport for sitt fagområde (se kommunens hjemmesider) (Kilde: Skogbestyreren) Ulv Ulven i Østmarka fikk mye oppmerksomhet i Foto: 23

24 Stell pent med kommuneskogene Regionale mål (Forskrift om skogbruk i Oslomarka): Formålet med denne forskrift er å sikre at utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning. Mål i kommuneplanen : Friluftsliv og vern skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Forvalte kommuneskogen i samsvar med vedtatt landskapsøkologisk plan. Nasjonale mål (skogbrukslova): Denne lova har til formål å fremme ei bærekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. Ski kommune som skogeier Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Strenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Kommunestyrevedtak 2. mai 2007: Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger, datert mai 2006, vedtas som et overordnet planverktøy for bruk og forvaltning av Ski kommuneskoger. En sprek skogeier på 102 år! Ski kommune er den største skogeieren i Ski med nesten dekar utmark. Dette utgjør ca. 25 % av skogarealet i kommunen. Store befolkningsgrupper både i Ski, Oppegård og Oslo syd har sitt nærfriluftslivsområde i kommuneskogene. Det er registrert mange viktige naturområder med sjeldne arter og viktige livsmiljø for bevaring av biologisk mangfold innenfor arealene. Både politisk, administrativt og ut fra tilbakemelding fra befolkningen oppleves det riktig at disse arealene blir forvaltet på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Ski kommune går foran med et godt eksempel på egne arealer, og bidrar til at kommunen kan kalle seg en miljøkommune. Kommuneskogene følger strenge retningslinjer i sin skogforvaltning. Av formelle rammevilkår for skogforvaltningen ligger skogbrukslova, forskrifter om bærekraftig skogbruk, markaforskriften for skogbruk i Oslomarka og Skogbrukets Miljøstandard for et bærekraftig skogbruk. Kommuneskogene er ISO miljøsertifisert ved å følge Norsk Skogstandard. Måten kommuneskogene skal forvalte arealene er beskrevet i Landskapsøkologisk plan for kommuneskogene vedtatt av kommunestyret i Skogbruksplan er også et viktig verktøy i forvaltningen. Miljøvennlig drift av kommuneskogen Kommuneskogene har de siste 20 årene tilpasset seg bærekraftig forvaltning i stadig sterkere grad, med bl.a. redusert hogstkvantum som en av følgene. Skogbruksplanen av 2010 viser at vi har gjort mye riktig, og at de siste års hogstkvantum er bærekraftig. Planen legger opp til en avvirkning på ca m3 pr. år. 7 % av skogarealet er nøkkelbiotoper (ikke hogst). 31 % av arealet anbefales forvaltet med utvidede miljøhensyn og resten etter generelle hensyn. Overskuddet fra tømmer- og vedsalg går bl.a. til planting av ny skog, ungskogpleie, tilrettelegging for friluftsliv, grunneierforvaltning, søppelrydding, oppsyn, administrasjon vilt- og fiskeforvaltningen med mer. Alle disse forhold ble ivaretatt etter beste evne i Kommuneskogene ivaretar Ski kommunes grunneieransvar overfor myndigheter, naboer, brukere m.m. Målsettinger, lovverk og kommunale vedtak legger lista for avgjørelser som fattes også i denne sammenheng. I 2014 var det som tidligere et jevnt sig med saker innefor grunneierforvaltningen, uten de store konfliktene. Mye av sakene gjelder skyggende trær til naboer (og de er det tusener av). Kommuneskogene føler å ha et godt omdømme i befolkningen. Men i 2014 ble det en del kritiske røster til en tynningshogst mellom Vevelstadåsen og Bøleråsen, der ca. halvparten av trærne ble tatt ut. Ut fra hensynet til bevaring av biologisk mangfold og opplevelsesverdi for friluftslivet er det oppfordret til bruk av lukkede hogster i skogbruket (ikke flatehogst). Gjennomhogster i eldre skog og tynning i middelaldrende skog er derfor mer og mer vanlig, i tillegg til at mye gammelskog får stå urørt (naturområder). Tynningshogster og gjennomhogster utgjorde i 2014 ca. 50 % av hogstkvantumet i kommuneskogene m3 lauvvirke ble solgt som ved. De økonomiske rammebetingelsene for skogbruksnæringen var i 2014 fortsatt svake i forhold til tidligere. En bedring er å spore i