Årsmelding 2015 Grønt regnskap

Transkript

1 Årsmelding 2015 Grønt regnskap

2 Utgiver: Ski kommune Postboks 3010, 1402 Ski Telefon: Redaktør & layout: Maja Dinéh Sørheim Miljøvernrådgiver - naturforvaltning Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet Bidragsytere: Follo Nett, v/ Per Gunnar Rækken FolloRen, v/ Elling Lundesgaard Stena Recycling RagnSells Virksomhet Eiendom, v/ Arnold Bjerke Kommunalteknikk, v/ Knut Bjørnskau, Tom Schei, Bjørnard Skau og Jane Mostue Virksomhet Kultur, v/ Elin Buene Skogbestyrer Reidar Haugen Virksomhet Plan, byggesak og geodata, v/ Helge Klevengen, Erik Hovden, Arild Kristiansen og Hans Vestre. Landbrukskontoret, v/ Stein Sæter Innkjøpsavdelingen, v/ Heidi Glomvik Kjøretøykontoret, v/ Bjørn Torp Trykkeriet, v/ Øivind Sørensen Lokal Agenda 21, v/ Inge Utstumo Takk til alle som har bidratt til Grønt Regnskap! Forsidefoto: Hekkende sangsvaner i Ski kommune Dette er svært sjeldent så langt sør i landet. Foto: Christian Olsen Alle bildene i Grønt regnskap er tatt av ansatte i Ski kommune såfremt ikke annet er angitt.

3 Forord I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1. Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2. Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3. Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4. Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. I 2015 begynte arbeidet med å rullere Ski kommunes klima- og energiplan. Hovedsatsingsområdene er innen transport og arealplanlegging, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, helhetsgrep og holdninger, landbruk samt klimatilpasning. Flere av de foreslåtte tiltakene gjelder energi, avfall og andre tema som kommunen har rapportert på i mange år, mens noen er nye. Ferdig plan vedtas og iverksettes i Grønt regnskap vil fortsette å være et viktig verktøy for å se utviklingen innen mange miljøfaktorer, sammen med den årlige handlingsplanen for klima og energi. Grønt regnskap for Ski kommune har vært utgitt siden Ski, 6. mai 2016 Audun Fiskvik rådmann

4 Innhold Sammendrag 5 Organisering av miljøarbeidet i kommunen 7 Mål og strategier for miljøarbeidet 7 Kommuneplanen Blir miljøtilstanden bedre? 9 Klima og energi 9 Klimagassutslipp i Ski-samfunnet 9 Klimagassutslipp i kommunal virksomhet 10 Energiforbruk i Ski-samfunnet 11 Energiforbruk i kommunale bygg 12 Forbruk, avfall og gjenvinning 13 Husholdningsavfall 14 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg 14 Miljøvennlige innkjøp 16 Vannforbruk i kommunale bygg 16 Naturmangfold og friluftsliv 17 Biologisk mangfold 17 Fremmede invaderende arter 18 Friluftsliv, vilt og fiske 19 Stell pent med kommuneskogene 24 Ski kommune som skogeier 24 Miljøvennlig drift av kommuneskogen 24 Ulovlig dumpet søppel i skogene 26 Motorferdsel i utmark 27 Landbruk, jordvern og LNF-områder 28 Landbruk og vannmiljø 28 Miljøplaner 29 Kulturlandskapstiltak 29 Økologisk jordbruk 30 Jordvern 30 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder 31 Kulturminner og kulturmiljø 32 Rene vassdrag 34 Vannkvalitet i vassdragene 34 Utslipp fra spredte avløp 38 Forurensning og forsøpling 40 Nedgravde oljetanker 40 Forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger 41 Veisalting 42 Miljøsatsing i skolene og barnehagene 43 Miljøsertifisering 43 Miljøinformasjonsloven 44 Lokal Agenda 21-forumet 45 Ski kommunes miljøvernpris 45 4

5 Grønt regnskap 2015 Sammendrag Kommunen fortsetter å følge opp arbeidet innen klima, energi og miljø. Ny klima- og energiplan er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt før sommeren Forbruk av elektrisitet i Ski kommune gikk noe ned fra 2014 til Reduksjon i forbruk skyldes i hovedsak det milde klimaet. Selv med økning av antall forbrukere/innbyggere og nye næringsbygg i løpet av året, har det milde klimaet mer enn kompensert for dette. Direkte klimautslipp fra kommunal bilpark ser ut til å ha gått noe opp, med en økning på om lag 14% sammenliknet med Av kommunens totalt 139 kjøretøy i 2015, var 10% elbiler og 7% hybridbiler. I 2015 hadde kommunen 20 ladepunkter for elkjøretøy. FolloRen IKS melder at gjenvinningsgraden for husholdningsavfall var 93 % i Det har vært ytterligere nedgang i avfallsmengde per innbygger i Ski, som nå er 510 kg per person. Det er det laveste nivået siden Den totale mengden avfall fra kommunale bygg har økt noe fra året før, men graden av gjenvinning har gått opp. Andelen kildesortering har gått noe opp, fra 23 % til 30 %, men er fremdeles veldig lav. I sykehjem/ omsorgsboliger har andelen gått fra 24 % til 27 %, i barnehagene har andelen gått fra 19 % til 21 %, i skolene har kildesorteringen gått opp fra 26 % i 2013 til 27 % i I rådhuset har imidlertid sorteringsandelen gått ned med ett prosentpoeng, fra 44 % til 43 %. I anbudskonkurranser hvor det er relevant stiller Ski kommune miljøkrav til leverandør og det spesifikke produktet. I 2015 var 46% av leverandørene medlemmer av Grønt Punkt-ordningen. De resterende trenger ikke å være eller er ikke medlemmer. 28,5% av rammeavtaleleverandørene var miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, Emas eller ISO-sertifiserte). Leverandører som ikke er miljøsertifiserte, har i sine tilbud dokumentert hvordan deres foretak ivaretar og jobber med miljø. Papirforbruket i Ski rådhus gikk ned med 5 % fra Vannforbruket gikk ned fra 430 liter per m 2 i 2014 til 398 l/m2 i Etter en liten stagnasjon på begynnelsen av 2000-tallet, er forbruket fremdeles i jevn nedgang. Sangsvaneungene på forsidebildet har vokst seg store (september). Foto: Christian Olsen 5

6 Kommunen har ikke registrert tap av biologisk mangfold i 2015 og fortsetter å følge opp arbeidet med forvaltning av naturtyper og arter etter naturmangfoldloven. Arbeidet med å bekjempe fremmede arter fortsetter. Arbeidet har vært konsentrert om kjempebjørnekjeks, men i 2015 ble enkelte lokaliteter med Parkslirekne og Kjempespringfrø også bekjempet. «Friluftslivets år 2015» ble markert med flere vellykkede arrangement i Ski. Kommunens satsing på helsebringende friluftsliv ble, som vanlig, ivaretatt bl.a. gjennom vedlikehold og supplering av friluftslivsanleggene, informasjon og guidede turer. Hensynet til friluftslivet ble vurdert i alle arealsaker som ble behandlet. Det må fremheves de mange lag, foreninger, kommunale avdelinger og enkeltpersoner som gjør en stor innsats for friluftslivet i kommunen. Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2015 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Fisken ble også ivaretatt i flere arealsaker, bl.a. Ny Follobane, ny E 18. Viltforvaltningen melder at 2015 stort sett var et normalår. Ulvefamilien i Østmarka som fikk valper både i 2013 og 2015 er i hardt vær, og får fortsatt mye medieoppmerksomhet. En liten oppgang i både elg og rådyrstammen kan registreres. Dyrelivet ble ellers godt ivaretatt i alle arealsaker. Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Stenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Ulovlig motorferdsel i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen saker anmeldt i Fire søknader om dispensasjon ble behandlet og alle ble godkjent. Jordbruket har i 2015 bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 57 % av åkerarealet på ca dekar overvintret i stubb eller som lett høstharvet, noe som har god effekt for å redusere arealavrenning. I Ski er det nå 21 fangdammer med en samlet vannflate på ca. 20 dekar. I de senere år er det etablert ca. 36 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker og ca. 5,4 km med permanent grasdekke i dråger. Fangdammer og vegetasjonssoner har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Jordbruket i Ski har fortsatt langt igjen når det gjelder nasjonale mål om økologisk landbruk. Kulturminnevern: I 2015 er det registrert to tapte bygg. Det ene, en garasje har vært revet for flere år siden, men ble først registrert i matrikkelen i 2015 etter en opprydding i kartgrunnlaget. Det er derfor i realiteten kun en bygning som er revet i Vannkvaliteten i øvre del av Langenvassdraget og innsjøen Langen har utviklet seg positivt. I de andre vassdragene ligger det, med enkelte unntak, fortsatt store utfordringer, bl.a. forurensning fra avløpsnettet, rehabilitering av kommunalt nett, og at tiltak i landbruket ikke har god nok effekt. Endrede klimatiske forhold med mer ekstremnedbør er også en utfordring. Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensing i vassdragene. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare og kommunen har derfor tatt et aktivt grep for å kartlegge og få fjernet gamle tanker. Kommunens mål er å ha et oppdatert tankregister som kan brukes for å spore lekkasjer og informere tankeier som selv står ansvarlig for å påse at tanken er tett og i godkjent stand. Forsøpling og ulovlig deponering er både skjemmende og kan utgjøre fare for både mennesker og miljø. For enkelte aktører kan det også gi stor økonomisk gevinst ved ikke å ivareta miljøkrav eller kvitte seg med avfall eller masse på ulovlig vis. Kommunen har derfor som mål å følge opp alle henvendelser for å forebygge og hindre skade på miljø eller person. Saltforbruket på kommunale veier har økt sammenliknet med 2014, og utgjorde i ,5 tonn. Økningen skyldes værforhold. På idrettsbaner ble det brukt 8 tonn og til støvdemping 5 tonn. Totalt var 11 av 32 (34%) kommunale virksomheter miljøsertifisert. Kommunale barnehager er én virksomhet, og de tre som er Grønt Flagg er derfor ikke medregnet. Ingen nye kommunale virksomheter ble sertifisert i Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider, og nye registreringer og kartlegginger er lagt ut på FolloKart. Miljøvernprisen for 2015 ble tildelt Magnus Reneflot. Jordvern: Også i 2015 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrbar mark, totalt 29,1 dekar. Dette er 1,4% mindre enn i Det meste ble omdisponert til henholdsvis samferdsel/teknisk infrastruktur og grønnstruktur. til utbyggingsformål. Arealplaner: I 2015 ble det gitt dispensasjon fra planog bygningsloven i 21 saker utenfor tettstedene. 6

7 Organisering av miljøarbeidet i kommunen Alle virksomheter i kommunen skal ha et selvstendig ansvar for at miljø blir en integrert del av arbeidet. Klima- og miljøvernrådgiveren har så langt hatt det overordnede koordinerings- og pådriveransvaret for miljøarbeidet i kommunen, og hovedansvar for klima- og energiplanen, naturmangfold, fremmede arter, miljøsertifisering, miljøkommunikasjon og rapportering. I 2015 ble det vedtatt å opprette ytterligere en miljøvernrådgiverstilling. «Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si.» (sitat fra St. pr. nr for Miljøverndepartementet) Ski kommune er aktivt med i Follo-kommunenes to felles samarbeidsforum innen klima og miljø: Follo Klima- og energinettverk, og Follo Miljøverngruppe. Følgende virksomheter og enheter hadde i 2015 i tillegg et særlig ansvar for ulike miljørelaterte fagområder: Friluftsliv, vilt, fiske, miljøvennlig drift av kommuneskogene, kulturminner og kulturmiljø: Virksomhet Kultur og fritid/ Ski kommuneskoger Energiforbruk og avfallshåndtering i kommunale bygg: Virksomhet Eiendom Husholdningsavfall: FolloRen IKS Miljø i landbruket: Landbrukskontoret i Follo Arealdisponering og jordvern: Plan og Geodata Forurensning og forsøpling: Byggesak Vannkvalitet i vann og vassdrag: Kommunalteknikk Miljøstrategi for innkjøp: Økonomi og Fellestjenester/ Innkjøp Hvitveis - et vakkert og sikkert vårtegn. Mål og strategier for miljøarbeidet Kommuneplanen Ski kommune vedtok i juni 2011 ny kommuneplan. Planen har en rekke mål og strategier for samfunns-, areal- og tjenesteutviklingen som bygger opp under en miljømessig god utvikling i kommunen. Ski kommune ønsker at kommuneplanen bl.a. skal Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring. Bygge på regionale mål og strategier for en bærekraftig hovedstadsregion. Kommunens mål er at: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende, basert på prinsippene om en flerkjernet regional utvikling, bevaring av overordnet grøntstruktur og en næringslokalisering som skaper minst mulig biltrafikk. De konkrete miljømålene går fram i innledningen til hvert tema i kapittelet «Blir miljøtilstanden bedre?» Et klokt utbyggingsmønster og en god arealforvaltning er særlig viktig for å redusere klimagassutslipp, stanse tap av naturmangfold, friluftsområder, matjord, kulturminner og kulturmiljøer og redusere forurensning i vann og vassdrag. 7

8 Andre viktige dokumenter som legger føringer for miljøarbeidet i Ski kommune Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune, 2014 Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski, 2014 Tiltaksplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø, Ski kommune 2012 Norske miljømål, Miljøverndepartementet 2011 Hovedplan for vann og avløp, Ski kommune, 2010 Klima- og energiplan for Ski kommune Statusrapport, natur og miljø, Ski kommune 2006, Siste sjanse rapport - 3 Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger 2006, Siste sjanse rapport - 4 Kartlegging av kantsoner til vassdrag i Ski kommune, Siste sjanse rapport Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan kulturminner, 2004 Kommunedelplan for vannmiljø, 2002 Figuren viser beregnet klimafotavtrykk av utvalgte funksjonsområder og innkjøpskategorier som til sammen representerer mer enn 90 % av klimafotavtrykket fra kommunal virksomhet i Ski 2014, tonn CO 2 -e/år. Kilde: 8

9 Blir miljøtilstanden bedre? Nasjonalt strategisk mål: Norge skal overoppfylle utslippsforpliktelsen sin med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå. I det følgende beskrives resultatene av de aktivitetene som til sammen bidrar til å oppfylle lokale, regionale eller nasjonale miljømål. Klima og energi Klimagassutslipp i Ski-samfunnet Menneskeskapte klimaendringer er en av vårt tids største miljøutfordringer, og Ski kommune vil bidra til å redusere klimagassutslipp med de virkemidlene kommunen rår over. Mål i kommuneplanen: Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energiforbruk i kommunal virksomhet og i kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen Arbeidet med revidering av klima- og energiplanen ble utsatt på grunn av arbeidet med sentrumsplanene, men ble påbegynt i Klima- og energiplanen s lokale hovedmål rettet mot samfunn og innbyggere: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med 0,1 tonn pr person i perioden I perioden , da mange norske kommuner begynte sitt arbeid med klima- og energiplaner, ble det svært ofte benyttet kommunefordelte utslipps- og energidata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som utgangspunkt. Disse tallene var imidlertid helt uegnet til å måle effekter av virkemidler og tiltak på kommunalt nivå, og det er derfor umulig å si om klima- og energiplanen s hovedmål er nådd. I forbindelse med revidering av klima- og energiplanen, ble det beregnet et klimafotavtrykk for Ski kommunes egen virksomhet (figur på motsatt side). Dersom foreslått klima- og energiplan vedtas, skal fotavtrykket beregnes årlig. Det er viktig huske på at utslipp knyttet til investeringer belastes klimafotavtrykket det året investeringene gjennomføres. (De fordeles altså ikke over mange år, slik som det gjøres med avskrivninger i et økonomisk regnskap.) Et godt bilde av klimafotavtrykket for et gitt år og utviklingen over flere år, forutsetter altså informasjon om investeringsprosjektene. I løpet av de siste årene har det blitt investert om lag 200 millioner kroner i utvidet kapasitet ved Finstadtunet sykehjem. Dette er med på å forklare en av de høye grønne søylene i figuren (krysningspunktet Bygg # Pleie og omsorg). De driftsmessige konsekvensene av utvidelsen vil på sikt gi være en mer effektiv drift, men i investeringsperioden registrerer vi altså et betydelig bidrag til utslippene. Det samme gjelder den høyeste blå søylen i figuren (krysningspunktet Bygg #VAR), der Kommunalteknikk gjør store investeringer i infrastrukturen i Ski kommune. Disse gjennomføres for å tilrettelegge for fremtidig utvikling i kommunen. Investeringene gjøres med et 100-års perspektiv, og selv om utslippseffektene i investeringsperioden er betydelige, gir det ikke grunnlag for å vurdere om dette er gode eller dårlige tiltak i et klimaperspektiv. Sammen med virksomhetsvise redegjørelser for resultatene, vil et årlig klimafotavtrykkregnskap gi god kontroll på utviklingen og effekter av igangsatte tiltak. Grønt regnskap for 2016 vil omarbeides til denne tilnærmingen. I denne utgaven av Grønt regnskap vil ytterligere resultater være knyttet til tiltakene i Klimaog energiplanen , og omtales nærmere bl.a. under temaene energi, miljøsertifisering, avfall og gjenvinning. Summen av direkte og indirekte utslipp for kommunal virksomhet 2014: ca tonn CO 2 -e. 9

10 Klimagassutslipp fra kommunale kjøretøy Mål i klima- og energiplanen : Ski kommune skal redusere CO 2 -utslippet fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til Samlet utslipp fra diesel og bensin ser ut til å ha gått noe opp, med en økning på om lag 14% sammenliknet med Ved beregning av utslipp for 2014 ble det delvis benyttet estimat fra året før, da noe av tallgrunnlaget manglet. På grunn av dette kan ikke resultatet for 2014 sees på som endelig er derfor benyttet som sammenlikningsgrunnlag. Totalt hadde kommunal virksomhet 139 kjøretøy i var registrert hos kjøretøykontoret, hvorav 14 var elbiler og 10 hybridbiler. 51 tilhører kommunalteknikk, hvorav ingen el/hybrid. I 2015 hadde kommunen 20 ladepunkter for elkjøretøy. Figuren viser fordelingen av drivstoff blant kommunale kjøretøy. Figuren viser samlet utslipp fra diesel og bensin fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste. Grunnlagstallene er hentet fra årsregnskapet og kan inneholde feilkilder for 2008 og 2009, da artskonti var en samlebetegnelse for transport, og ikke separerte mellom bensin og diesel. Den kan også inneholde feilkilder i omregning fra bensinpriser til CO 2 -utslipp. 10% av de kommunale kjøretøyene i 2015 var elbiler. 10

11 Energiforbruk i Ski-samfunnet Energiforbruk Statistisk Sentralbyrå (SSB) lagde frem til 2009 energistatistikk på kommunenivå. På samme måte som med tallgrunnlaget for den kommunefordelte klimastatistikken (problematisert i forslag til klima- og energiplan ), ble det også i energistatistikken benyttet metoder som på flere punkter hadde betydelige svakheter. SSB sluttet derfor å utgi energistatistikk på kommunenivå i Follo Nett kan imidlertid levere tall på energiforbruket, og dette videreføres her. Elektrisitet er fortsatt den dominerende energibærer til stasjonært forbruk i Ski kommune, og brukes i meget stor grad til oppvarmingsformål. Variasjon i klimaet er dermed med på å variere forbruket i stor grad. Dette er uheldig; elektrisitet er en meget edel vare som kan brukes til alle formål, og bør prioriteres brukt til andre formål enn oppvarming. Det bør være en prioritert oppgave i kommunen, ved informasjon og andre tiltak å arbeide for redusert forbruk av elektrisitet til oppvarmingsformål, og heller øke andelen av andre fornybare energikilder. Plusskunder i Ski kommune Plusskunder er eiere av boliger og yrkesbygg som er nettkunder hos det lokale nettselskapet, og i tillegg har egen kraftproduksjon (solcellepaneler, vindmøller eller annet). Det mest vanlige er solcellepaneler. Normalt er egen produksjonen mindre enn forbruket, men på solrike dager og om sommeren kan produksjonen være større enn forbruket. Kunden, eller «prosumenten» som han også kalles, mater da energi inn på det lokale strømnettet via timesmåler, som registrerer energiflyten begge veier. Den store antall av denne type kunder eller «prosumenter» er det ikke i Ski kommune i dag, men de kommer. Noen entusiaster er det som satser for fremtiden. 4 viktige momenter for mer effektiv energibruk kan kort summeres opp slik: Nye bygg bør bygges for meget lavt energibehov til drift og oppvarming. Det bør utarbeides gode løsninger for å redusere energibruk i eksisterende bygningsmasse. Energi til oppvarming og varmt tappevann bør komme fra lokale, fornybare energikilder. Vi må arbeide med våre holdninger til energibruk, og bedre se miljøkonsekvensene av vårt forbruk. Figuren viser utviklingen av elektrisitetsforbruket i Ski kommune i perioden

12 Energiforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Eiendomsforvaltningen i Ski kommune skal ha en tydelig miljøprofil. Mål i klima- og energiplanen : Redusere energiforbruket i kommunale bygg med minst 10 % innen Øke andelen fornybar energi i kommunale bygg i forhold til 2007-nivå. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsakelig elektrisitet. Langhus skole og barnehage, Smedsrud barnehage, Skotbu skole og barnehage, Bøleråsen skole og Finstadtunet har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo fjernvarme som i dag leverer bl.a. til kommunalteknisk driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettsparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fyringsolje brukes i noen grad under de kaldeste vinterdagene. Forbruket per kvadratmeter i 2015 var 0,61 % lavere enn året før. Sett i forhold til året 2007, som er utgangspunktet for klima- og energiplanen s mål om 10 % reduksjon, er forbruket redusert med 8,43 %. Nivået av fyringsolje er historisk lavt, mens andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Kommunestyret vedtok i 2009 at oljekjeler i kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje. Det har tatt tid å finne bio-olje med tilfredsstillende kvalitet, men fossil fyringsolje skal erstattes med bio-olje i løpet av Figuren viser gjennomsnittlig energibruk i kommunale bygg målt i kwh/m 2 i perioden 1997 til Energibruken er fordelt på strøm, fyringsolje, fjernvarme og grunnvarme (varmepumper). 12

13 Forbruk, avfall og gjenvinning Husholdningsavfall Mål i klima- og energiplanen : Redusere klimagassutslipp ved å gjenvinne 80 % av husholdningsavfallet i Follo innen 2010, deretter videre opptrapping til 85 %. Avfallsbehandlingen for husholdningene i Ski gjennomføres av FolloRen IKS. FolloRen eies av Ski, Oppegård, Ås, Frogn og Nesodden kommuner, og resultatene presenteres samlet for disse kommunene. Gjenvinningsgraden for husholdningsavfall var 93 % i 2015, medregnet forbrenning med energiutnyttelse. 35% av avfallet gikk til materialgjenvinning og ombruk. Det har vært ytterligere nedgang i avfallsmengde per innbygger i Ski, som nå er 510 kg per person. Det er det laveste nivået siden Ombruk Materialgjenvinning Forbrenning Deponi Totalt Deponering jord, stein, keramikk Restavfall, hush Restavfall, gjenvinningsstasjoner Trevirke Impregnert trevirke Papp/papir/drikkekartong Glass-/metallemballasje Plastemballasje Klær og sko Kompost Metall EE-avfall Hageavfall Bildekk Gips Materialgjenv./ombruk Farlig avfall Totalt Tabellen viser gjenvinningsgrad i prosent av total avfallsmengde fra husholdninger. 13

14 Avfall og gjenvinning i kommunale bygg Grønt regnskap 2015 Mål i kommuneplanen : Redusert avfallsmengde og økt satsing på ombruk og materialgjenvinning. Den totale mengden avfall har økt noe fra året før, men graden av gjenvinning har gått opp. Andelen kildesortering har gått noe opp, fra 23 % til 30 %, men er fremdeles veldig lav. I sykehjem/ omsorgsboliger har andelen gått fra 24 % til 27 %, i barnehagene har andelen gått fra 19 % til 21 %, i skolene har kildesorteringen gått opp fra 26 % i 2013 til 27 % i I rådhuset har imidlertid sorteringsandelen gått ned med ett prosentpoeng, fra 44 % til 43 %. Figuren viser total avfallsmengde i kommunale bygg. Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale bygg samlet. Papirforbruk Forbruket av papir i Ski rådhus gikk ned med 5 % fra året før. Reduksjonen mellom 2012 og 2013 skyldes at dokumenter til politiske møter nå overleveres på ipad istedenfor i papirformat. Figuren viser papirforbruket i rådhuset, målt i antall ark. 14

15 Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale skoler Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale barnehager. Figuren viser gjennomsnittlig andel kildesortering for alle kommunale sykehjem og omsorgsboliger. Figuren viser andel kildesortering for Ski rådhus. 15

16 Miljøvennlige innkjøp I anbudskonkurranser hvor det er relevant stiller Ski kommune miljøkrav til leverandør og det spesifikke produktet. Dette er i tråd med kommunens miljøstrategi for Innkjøp (vedtatt 2010). Ski kommune er medlem av Grønt Punkt. Dette innebærer at det stilles som kontraktsvilkår at relevante rammeavtaleleverandører ved kontraktsinngåelse er medlem av ordningen. I 2015 er 46% av leverandørene medlemmer av ordningen. De resterende trenger ikke å være eller er ikke medlemmer. Til sammenligning er 28,5% av rammeavtaleleverandørene miljøsertifiserte (Miljøfyrtårn, Emas eller ISOsertifiserte). Leverandører som ikke er miljøsertifiserte, har i sine tilbud dokumentert hvordan deres foretak ivaretar og jobber med miljø. Leverandørene følges opp på dette årlig i statusmøter. For å møte fremtidens etterspørsel etter ladestasjoner for elbiler, var Ski kommune blant kommunene som sammen med Østfold Fylkeskommune inngikk en avtale om ladestasjoner. Konkurransen ble gjennomført i Kommunen har en rammeavtale på leasing av biler. I 2015 ble det leaset 40 nye biler hvorav 11 var elbiler, dette er biler som er leaset av kjøretøykontoret. Det vil i løpet av 2016 komme en revidering av Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Innkjøpsavdelingen vil avvente til denne revideringen foreligger for å se på videre føringer i henhold til miljø i anskaffelser. Tabellen under viser andel av innkjøpsvolum (i omsetning) som er brukt på miljømerkede produkter (rammeavtaler) Kontorrekvisita ,35% 0,11%** *** Kopipapir ,04% 97, *** Renholdsprodukter 46,19% 41,23% 63,27** *** Mat (økologisk) * 0,11% 0,2% 0,85% 2,52% *Baseres på matvareavtalen og meierivareavtalen. **Kun én leverandør har levert tall. ***Ingen leverandører har levert tall. Vannforbruk i kommunale bygg Mål i kommuneplanen : Driftssikker vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet uten lekkasjer og brudd. Globalt er ferskvann kanskje den viktigste ressursen mennesket er avhengig av. Kunnskap om hva vi bruker vann til, og hvor mye vi trenger, blir derfor viktigere og viktigere i framtiden. Kommunen fører daglig kontroll med vannforbruket. Hovedårsakene til variasjoner i vannforbruket er lekkasjer i ledningsnettet. Antall lekkasjer har vært stabilt de siste årene mellom stk./år. Vannforbruket gikk ned fra 430 liter per m 2 i 2014 til 398 l/m 2 i Er forbruket unormalt høyt på deler av ledningsnettet, leter kommunen opp feilen ved hjelp av moderne lytteutstyr, og lekkasjen repareres. En rekke små lekkasjer er vanskelige å spore opp. Ved utskiftning av gamle rørsystemer vil disse lekkasjene forsvinne. Ny hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2010, og kommunen følger nå opp denne i egen tiltaksplan 16

17 Naturmangfold og friluftsliv Biologisk mangfold Mål i kommuneplanen Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Strategier Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter. Løpende oppdatere og kartfeste verdifulle naturtyper og viltområder. Fagansvaret for forvaltning av biologisk mangfold i Ski kommune er plassert hos miljøvernrådgiver. I tillegg er det mye samarbeid og overlappende ansvarsområder med skogbestyreren i Ski kommuneskoger. Alle statlig sikrede naturvernområder i Ski kommune forvaltet av Statens naturoppsyn. Forvaltning av alle verdifulle naturtyper og rødlistede arter i Ski kommune gjøres ved oppfølging av naturmangfoldloven i daglig virke. Formålene med naturmangfoldloven er å ta vare på naturen ved bærekraftig bruk og vern. Naturmangfoldloven forvaltes etter miljørettslige prinsipper som legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Disse prinsippene sier at beslutninger skal bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper og effekten av påvirkning. Føre-var-prinsippet, ved tvilstilfeller. Økosystemtilnærming, hvor samlet belastning av flere tiltak mot et økosystem sees i sammenheng. En stor del av det daglige arbeidet er å følge opp naturmangfoldloven i utbyggingsprosjekter at utbygginger ikke skjer i områder eller på en måte som forringer naturkvaliteter, utvalgte naturtyper eller rødliste eller prioriterte arter. For å gjennomføre dette er det viktig å jevnlig oppdatere kartdatabaser med miljøinformasjon. Kart med all oppdatert naturinformasjon er lagt ut elektronisk lett tilgjengelig for offentligheten. Å ha oversikt over kommunens miljøverdier er en forutsetning for å kunne ivareta verdifulle planter, dyr, og naturtyper. Ski kommune har et godt registreringsgrunnlag for naturverdier i sitt område, kunnskapsgrunnlaget for administrasjonen er derfor godt. I tillegg til kjent informasjon, blir hensynet til biologisk mangfold vurdert spesielt ved alle plan- og utbyggingssaker. For oversikt over kommunens registrerte viktige naturområder, henvises det til Follokart. Her er alle områdene tegnet inn med unntak av registreringer som er unntatt offentlighet (eks. tiurleiker, reirplass for fiskeørn, hønsehauk m.m.) Kommunens egne registreringer blir også eksportert til nasjonale databaser. antall Verdifulle naturtyper lokaliteter A (svært viktig) lokaliteter B (viktig) lokaliteter C (lokalt viktig) lokaliteter Viltlokaliteter* lokaliteter Rødlistearter** arter 86 CR Kritisk truet lokaliteter 8 EN sterkt truet lokaliteter 15 NT Nær truet lokaliteter 63 VU Sårbar lokaliteter 130 DD - Datamangel lokaliteter 7 *Trekkveier for elg og rådyr, leve- og yngleområder for salamander, bever, rovfugl, rev, hoggorm m.m. **Tall fra Artsdatabanken, kun funn med belegg. Tall for tidligere år er ikke sammenliknbare og derfor ikke presentert. 17

18 Ulovlig oppfylling av dam Gjenåpningen av den nasjonalt viktige salamanderdammen som i januar 2014 ble ulovlig oppfylt, ble ferdigstilt i løpet av Både stor- og småsalamander ynglet i dammen i 2015 og i nøddammen som ble anlagt i Den restaurerte dammen har blitt beplantet i to omganger og kantvegetasjonen viser svært positiv utvikling. Forholdet ble i 2014 anmeldt etter naturmangfoldloven samt plan- og bygningsloven. Både grunneier og entreprenør ble ilagt forelegg på ,- for brudd på naturmangfoldloven. Kantvegetasjon under re-etablering. Fremmede invaderende arter Strategi i kommuneplanen: Registrere og bekjempe utvalgte fremmede invaderende arter. Ski kommune har gjennomført følgende tiltak mot fremmede arter: Fra 2004 kartlagt, bekjempet og informert om kjempebjørnekjeks. Kartla i 2008 iberiaskogsnegl, laget brosjyre og informerte innbyggere. Fra 2008 kartlagt forvillede bestander av parkslirekne. Fjernet i 2007 og 2008 hybridgullregn fra et kommunalt friområde på Bøleråsen. Kjempespringfrø og parkslirekne bekjempet på enkelte lokaliteter. Kanadagås har blitt bekjempet tidligere, og holdes nå under oppsyn. Nasjonalt mål: Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført. Per 2015 er det kun kjempebjørnekjeks man har tilnærmet komplett kartlegging av. Det arbeides med å få en god kartlegging og oversikt også over kjempespringfrø, parkslirekne, kanadagullris, brunskogsnegl, hagelupin, russekål, gravmyrt og fagerfredløs. Kjempebjørnekjeks Kjempebjørnekjeks er en fremmed, invaderende art som både kan medføre helseskader ved hudkontakt og miljøproblemer ved at den fortrenger naturlig vegetasjon. Arten er svartelistet i kategorien høy risiko av Artsdatabanken. Ski kommunes systematiske registrering og bekjempelse fra 2004 til 2015 gir resultater. I 2015 var 32 % av alle kjente lokaliteter fri for kjempebjørnekjeksplanter, mens 39 % har ukjent status (av kapasitetsårsaker sesongen 2015). Det var totalt registrert 118 lokaliteter i Årsakene til at det stadig dukker opp nye lokaliteter er bl.a. spredning med forurensede jordmasser og med vannføring i bekker der det ligger frø oppstrøms. Et mål med bekjempelsen er at ingen kjempebjørnekjeksfrø skal få utvikle seg og medføre videre spredning. Kommunen er stadig avhengig av at publikum informerer om lokaliteter med fremmede arter for å fortsette bekjempelsen. 18

19 Kjempespringfrø Det er flere lokaliteter med kjempespringfrø i Ski som bekjempes både med slåing og sprøyting. Likevel sprer den seg raskere enn kommunen klarer å bekjempe. Kjempespringfrø har en effektiv måte å spre frøene på; kapslene som frøene sitter i spennes opp av plantesaft til de sprekker. På denne måten kastes frøene opptil seks meter fra morplanten og kan ligge i bakken opptil 10 år. I tillegg er bekjempelse svært arbeids- og kostnadskrevende. Øvrige fremmede arter Det er ikke gjort systematiske bekjempelsestiltak mot iberiaskogsnegl eller andre fremmede svartelistearter i 2015, men kommunen følger med på utviklingen i form av befaringer og informasjon fra publikum. Kanadagås ble i flere år bekjempet ved jakt og punktering av egg. Etter at bestanden gikk tilbake, holdes den nå under offentlig oppsyn. Det finnes store mengder kanadagullris og hagelupin i Ski kommune, men det har ikke vært kapasitet til å følge opp dette. Parkslirekne Enkelte av de 12 lokalitetene som var registrert i Ski fra før, ble bekjempet i Antall kjente lokaliteter er sannsynligvis høyere enn de 12 man kjenner til. Bekjempning skjer ved slått, oppriving av røtter og dekking med tett presenning. I tillegg har kommunen orientert på befaring entreprenøren som foretar kantklipping langs veiene i Ski om problemet med spredning. Det vil nå ikke bli klippet der det er parkslirekne fordi det bidrar til å spre planten. Oppsynsmann Svein Gustavsen i en skog av kjempespringfrø. Friluftsliv, vilt og fiske Friluftsliv Mål i kommuneplanen: Alle innbyggere i Ski skal ha lett og sikker tilgang til grøntstruktur for rekreasjon, naturopplevelser og friluftsliv. Frilufts- og verneinteressene skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Delmål: Enkel, naturvennlig tilrettelegging med høy standard på merking, skilting, informasjon, framkommelighet og skånsom skogbehandling. Ski kommune utgjør de største og sentrale deler av friluftsområdet sør for Oslo som kalles Sørmarka. Sørmarka er det nærmeste turområdet for ca mennesker sør i Oslo og nord i Follo. Nasjonale mål: Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Allemannsretten skal holdes i hevd Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å fremme et aktivt friluftsliv og skape helsefremmende, trivselskapande og miljøvennlige nærmiljø Tilrettelegging av friluftsliv i Ski kommune foregår i nært samarbeid mellom offentlige og private organisasjoner. Mye av den fysiske tilretteleggingen i form av skiløyper, sykkelstier, skilting, snøproduksjon med mer gjennomføres som en del av en flerårig driftsavtale ( ) med Skiforeningen (over 30 års samarbeid). Ellers er også mange andre aktører aktive innen fysisk tilrettelegging, for eksempel humanitære organisasjoner (Lions, Kiwanis, Rotary), idrettslag, DNT Oslo og omegn, Ski JFF, Oslomarka fiskeadministrasjon, Foreningen ØX m.fl. Fra kommunen bidrar kommuneskogens medarbeidere, skolene, barnehagene og flere virksomheter for å oppnå målsettingene. De lovene som har størst betydning for å ivareta friluftsinteressene er Plan- og bygningsloven, Friluftsloven og Markaloven. Kommuneskogene gjennomførte i 2015 flere guidede turer, der informasjon om natur, miljø, kulturminner, skogbruk og friluftsliv var tema. Hovedaktiviteten i 2015 var som tidligere år vedlikehold av eksisterende friluftsanlegg i form av restaurering av rasteplasser, rydding, skilting/merking av stier og løyper, legging av nye klopper over fuktige partier, informasjon, med mer. 19

20 Grønt regnskap 2015 Flere områder fikk en ansiktsløftning i 2015, med gode tilbakemeldinger fra publikum. samarbeid med Skimt og en fotoutstilling med gamle friluftslivbilder på biblioteket. Friluftslivets år 2015 ble markert ved flere arrangement i Ski kommune. Av arrangement kommunen sto som arrangør av kan nevnes: Fredsmarsjen 10. mai i samarbeid med Ski Historielag og Ski og omegn Forsvarsforening der over 100 deltagere fikk både naturopplevelse og besøk på tre «Milorg»-plasser i skauen, hovedarrangementet 6. september der 15 organisasjoner presenterte sine friluftsaktiviteter langs en skogsløype for flere hundre besøkende, åpning av «stolpejakt» i Friluftsinteressene ble ellers ivaretatt etter beste evne i alle arealsaker som ble behandlet i Ivaretakelse av friluftslivet er en viktig premiss i saksfremleggene i den politiske prosessen. Sørmarka er en perle vinterstid. 20

21 Vakre Assurtjern Fiskeforvaltningen Tiltak i fiskeforvaltningen var i 2015 i hovedsak knyttet til oppsyn, informasjon, kalking, utsetting av ørret og betjening av henvendelser fra publikum. Fisken ble også ivaretatt i flere arealsaker, bl.a. Ny Follobane, ny E 18. Fiskeforvaltningen i Ski bygger på god kunnskap om fisken i de over 30 innsjøene med tilhørende bekkesystemer. Fiskeressursene, som kunne vært mye bedre utnyttet, består av 13 ulike fiskearter (ørret, abbor, gjedde, mort, sørv, laue, ørekyt, flire, brasme, karuss, lake, ål og gjørs). Undersøkelser har vist at fisken i Ski har svært god matkvalitet. De fleste vannene steller seg selv, men i Krokholmarka er det et aktivt fiskestell. Her er det Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) i samarbeid med Ski jeger- og fiskerforening som i mange år har jobbet for å bedre fritidsfisket etter ørret. I dag har vi flere gode ørretvann i Krokholmarka (husk å løse fiskekort). I resten av Ski kreves det ikke fiskekort. I 2015 ble det satt ut mange ørretyngel og kalket med helikopter i tre vann i Skis del av Østmarka. Det populære Fiskekart for Ski ligger nå bare på kommunens hjemmesider, men nytt opplag av papirutgave for utdeling er planlagt. Her får du full oversikt over fisketilbudet i Ski. 21

22 Viltforvaltningen Viltforvaltningen melder at 2015 stort sett var et normalår. Ulvefamilien i Østmarka som fikk valper både i 2013 og 2015 er i hardt vær, og får fortsatt mye medieoppmerksomhet. En liten oppgang i både elg og rådyrstammen kan registreres. Dyrelivet ble ellers godt ivaretatt i alle arealsaker. Viltforvaltning i Ski utøves både fra det offentlige og fra private rettighetshavere. Kommunens rolle er å ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet og synliggjøre viltinteressene i beslutningsprosessene. I tillegg har kommunen mange lovbestemte forvaltningsoppgaver innen jakt, fallviltforvaltning, viltkart med mer. Rettighetshaverne har en viktig rolle i forvaltningen av utnyttbare viltressursene. Hovedtyngden av viltforvaltningens gjøremål dreier seg om lovpålagte oppgaver, og derfor får hjorteviltforvaltningen og fallviltforvaltningen en dominerende plass. Men også andre viltarter ble synliggjort og ivaretatt etter beste evne i den offentlige forvaltning i 2015, bl.a. våre rødlistede amfibier, rovfugler og viktige biotoper. Det politiske ansvar i viltforvaltning ligger hos Utvalg for teknikk og miljø, mens det administrative og operative skjøttes av rådmannen/skogbestyrer, Faggruppe viltforvaltningen i Ski og fallviltpersonell. Nasjonalt mål: Alle høstbare bestander av planter og dyr skal være forvaltet økosystembasert og høstet bærekraftig, slik at artene opptrer i levedyktige bestander innenfor sitt naturlige utbredelsesområde innen Figuren viser jakt- og fallviltstatistikk i Ski kommune Elg på saltstein fanget på viltkamera i Sørmarka. 22

23 Rådyr, elg og bever 2015 Utviklingen viser en kraftig nedgang i antall fallvilt og jaktutbytte på rådyr de siste 10 årene. Dette antas å skyldes nedgang i rådyrstammen på grunn av kalde og snørike vintre og predasjon av rev og gaupe. Det er også gjennomført flere forebyggende tiltak mot viltkollisjoner. Men i 2015 kan det registreres en forsiktig oppgang i rådyrstammen. Elgstammen har de siste 10 år vært noenlunde stabil stor. De siste årenes lille reduksjon av elgstammen synes å ha snudd i Reduksjon i jaktuttak er hovedsakelig i nord og øst i kommunen, der ulven har etablert seg. Elg er hovedføde for ulv. En nedgang i kalvevekten på elg både i 2014 og 2015 gir også grunn til spesiell oppmerksomhet i den videre forvaltning. I 2015 ble det felt 89 rådyr og 43 elg ved ordinær jakt. Beverjakta synes å svinge i takt med hvor mye skade beveren påfører jordbruket og fast eiendom. År med skadeomfang jaktes det mere. I 2015 ble det skutt 5 bever mot bare 10 i Beverstammen vurderes fortsatt å være stabilt stor i kommunen. Ulven har fortsatt tilhold i Østmarka I 2013 etablerte et ulvepar seg i Østmarka, der vestre deler av ulvereviret ligger i Ski. Dette paret fikk i 2013 tre-fire valper. I 2014 forsvant ulvetispa i løpet av sommeren, og det ble ikke registrert yngling. I 2015 paret alfahannen seg med en av sine døtre fra 2013-kullet og fikk 3 valper. Den nye alfatispa ble skutt i nødverge ved Losby i oktober Nå var bare alfa-hannen og de tre valpene igjen. I januar 2016 ble også alfahannen skutt i Enebakk, etter at den var dødelig syk av skabb. På starten av 2016 er det bare tre valper igjen. Hva som nå skjer med ulvereviret får framtiden vise. Gaupe fortsatt på besøk i Ski Gaupebestanden i Sørmarka overvåkes nøye av NINA med radiomerking og et 20-talls viltkamera. En liten oppgang i gaupebesøk i våre områder kan registreres i 2015, men ikke så mye som for få år tilbake. «Våre» gauper deler vi med et stort område fra Lørenskog til Spydeberg. Ski er rik på truede amfibier Amfibier får ofte stor oppmerksomhet i utbyggingssaker og tilstedeværelse vanskeliggjør ofte annen arealbruk uten spesielle tilpasninger. I Ski har vi registrert 20 storsalamanderlokaliteter, 72 steder med liten salamander og 10 steder med spisssnutet frosk. Alle er rødlistearter. I 2015 falt dommen for grunneieren og entreprenøren som planerte bort en stor salamanderdam i Ski. Begge ble bøtelagt pluss at dammen måtte reetableres. Dette arbeidet ble sluttført i 2015, med svært godt resultat. Ellers ble en dam med liten salamander i fokus på et utbyggingsområde på Langhus, og her blir det trolig bygd en erstatningsdam før utbygging. Viltforvaltningen utgir også egen årsrapport for sitt fagområde (se kommunens hjemmesider). Bevergnag på Gjersenga, oktober

24 Stell pent med kommuneskogene Regionale mål (Forskrift om skogbruk i Oslomarka): Formålet med denne forskrift er å sikre at utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning. Mål i kommuneplanen: Frilufts- og verneinteresser skal være det bærende grunnlag i forvaltningen av Ski kommuneskoger. Skogen skal forvaltes i samsvar med vedtatt landskapsøkologisk plan Nasjonale mål (Skogbrukslova): Denne lova har til formål å fremme ei bærekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen Ski kommune som skogeier Kommuneskogene er blitt stelt godt med i Stenge forvaltningsprinsipper og lovverk sikrer både det biologiske mangfoldet og friluftslivet i tillegg til inntekter fra tømmersalg. Kommunestyrevedtak 2. mai 2007: Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger, datert mai 2006, vedtas som et overordnet planverktøy for bruk og forvaltning av Ski kommuneskoger. En sprek skogeier på 103 år! Ski kommune er den største skogeieren i Ski med nesten dekar utmark. Dette utgjør ca. 25 % av skogarealet i kommunen. Store befolkningsgrupper både i Ski, Oppegård og Oslo syd har sitt nærfriluftslivsområde i kommuneskogene. Det er registrert mange viktige naturområder med sjeldne arter og viktige livsmiljø for bevaring av biologisk mangfold innenfor arealene. Både politisk, administrativt og ut fra tilbakemelding fra befolkningen oppleves det riktig at disse arealene blir forvaltet på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Ski kommune går foran med et godt eksempel på egne arealer, og bidrar til at kommunen kan kalle seg en miljøkommune. Kommuneskogene følger strenge retningslinjer i sin skogforvaltning. Av formelle rammevilkår for skogforvaltningen ligger skogbrukslova, forskrifter om bærekraftig skogbruk, Markaforskriften for skogbruk i Oslomarka og Skogbrukets Miljøstandard for et bærekraftig skogbruk. Kommuneskogene er ISO miljøsertifisert ved å følge PEFC Norsk Skogstandard. Måten kommuneskogene skal forvalte arealene er beskrevet i Landskapsøkologisk plan for kommuneskogene vedtatt av kommunestyret i Skogbruksplan er også et viktig verktøy i forvaltningen. Miljøvennlig drift av kommuneskogene Kommuneskogene har de siste 20 årene tilpasset seg bærekraftig forvaltning i stadig sterkere grad, med bl.a. redusert hogstkvantum som en av følgene. Skogbruksplanen av 2010 viser at vi har gjort mye riktig, og at de siste års hogstkvantum er bærekraftig. Planen legger opp til en avvirkning på ca m3 pr. år. 7 % av skogarealet er nøkkelbiotoper (ikke hogst). 31 % av arealet anbefales forvaltet med utvidede miljøhensyn og resten etter generelle hensyn. Kommuneskogene ivaretar Ski kommunes grunneieransvar overfor myndigheter, naboer, brukere m.m. Målsettinger, lovverk og kommunale vedtak legger lista for avgjørelser som fattes også i denne sammenheng. I 2015 var det som tidligere et jevnt sig med saker innenfor grunneierforvaltningen, uten de store konfliktene. Mye av sakene gjelder skyggende trær til naboer (og de er det tusener av). Kommuneskogene føler å ha et godt omdømme i befolkningen. Ut fra hensynet til bevaring av biologisk mangfold og opplevelsesverdi for friluftslivet er det oppfordret til bruk av lukkede hogster i skogbruket (ikke flatehogst). Gjennomhogster i eldre skog og tynning i middelaldrende skog er derfor mer og mer vanlig, i tillegg til at mye gammelskog får stå urørt (naturområder). Tynningshogster og gjennomhogster utgjorde i 2015 ca. 40 % av hogstkvantumet i kommuneskogene m3 lauvvirke ble solgt som ved. De økonomiske rammebetingelsene for skogbruksnæringen var i 2015 fortsatt svake i forhold til tidligere. 24

25 Avvirkningen i kommuneskogene har vært stabil omkring 3000 m3 siden Dette er i tråd med vedtatte planer. Den markante nedgangen i hogstkvantum fra 1984 til 1996 skyldes økt hensyntagen til verneverdier og friluftsliv. Nedgangen i 2014 skyldes dårlige driftsforhold. Tømmertransport i Ski kommuneskoger Guidet tur i kommuneskogene v/ skogbestyrer Reidar Haugen. 25

26 Ulovlig dumpet søppel i skogene Antall miljøsyndere som dumper søppel på stikkveger og veikanter i Ski-skogene synes fortsatt å være minkende. Spesielt merkes en nedgang i dumping av hvitevarer, TV og lignende, mens rivningsavfall, anleggsavfall og annet restavfall fortsatt dumpes. Ulovlig dumping av kvist og hageavfall ute i skogen er fortsatt et stort problem. Selv om dette avfallet etter hvert blir til jord, er det skjemmende i 6-10 år, samt at det ofte medfører spredning av hageplanter til skogen. Innbyggerne i kommunen har nå gode mottakssteder for avfallet sitt, med publikumsvennlige åpningstider. Holdningsskapende informasjon om temaet må fortsette. Enkelte steder i kommunen har utviklet seg til faste dumpingsteder, og flere av disse er fysisk stengt med bommer, steiner eller kjetting. I 2015 måtte kommuneskogene kjøre bort ca. ett tonn med søppel. Søppel på utfarts P-plasser og ved stier er også et stort irritasjonsmoment for turgåerne og det tar tid og koster penger for kommunen å rydde opp. Ett forhold ble anmeldt i 2015, og kommunen holder nær kontakt med politiet i slike saker. Dette søppelet ble tømt på Stallerud velteplass 19. eller 20. november Ulovlig dumpet søppel ved Sandbakkenveien, juni

27 Motorferdsel i utmark Ulovlig motorferdsel i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen saker anmeldt i Fire søknader om dispensasjon ble behandlet og alle ble godkjent. Motorferdsel i utmark reguleres av lov og forskrifter om motorferdsel i utmark og vassdrag. I Oslomarka reguleres motorferdsel av markalovens motorferdselsbestemmelser. Halve Ski kommune ligger innenfor markalovens virkeområde. Motorferdsel i utmark er som hovedregel forbudt. De strenge reglene er laget for at utmarka skal være fri for støy og forstyrrelser fra motorisert ferdsel, og for å beskytte naturen mot andre skader, som skade på plantelivet og merker og sår i terrenget. Kommunen kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra bestemmelsene når det foreligger særlige behov, og skadevirkningene vurderes minimale. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmenne interesser. Nasjonalt mål: Nasjonale mål for friluftsliv og biologisk mangfold er nært knyttet opp mot temaet motorferdsel i utmark, og skal være førende for forvaltningen av dette. I 2015 ble det behandlet fire dispensasjonssøknader, og tillatelser ble gitt alle. Sakene gjaldt brøyting av skøytebane på Syverudtjern og Rolandsjøen, en søknad om motorferdsel Langen og en for motorbåt på Frambu/Setertjern. Det blir alltid satt spesielle vilkår ved gitte dispensasjoner, bl.a. tidsbegrensning og avgrenset område. Ellers har Skiforeningen en generell tillatelse til løypepreparering av skiløyper i Ski kommune. Grunneiere under utøvelse av næring (skogbruk) har også kjøretillatelse i utmark. Ulovlig kjøring i utmark er et svært lite problem i Ski. Ingen ble anmeldt i Figuren viser antall dispensasjoner fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Brøyting av skøytebane med ATV på Syverudtjern. Foto: Sørmarka kurs- og konferansesenter 27

28 Landbruk, jordvern og LNF-områder Landbruk og vannmiljø Landbruket spiller en sentral rolle i miljøarbeidet i Ski. Det drives landbruk på store deler av arealene i kommunen. Det aller meste av jordarealene (ca da) i Ski er klassifisert som Norges beste når det gjelder jordkvalitet. Vi har derfor et særskilt ansvar for å ivareta jordbruksarealene til matproduksjon. Bort fra høstpløying Det meste av åkerarealet i Ski benyttes til kornproduksjon. Den vanlige dyrkingen har bestått av hovedsakelig vårkorn, og det har vært vanlig å pløye alt vårkornareal om høsten. Pløying om høsten fører til jorderosjon. Gården taper jord, og vann og vassdrag forurenses av slam og plantenæringsstoffer, som igjen fører til gjengroing. Tabellen nedenfor viser at jordbruket i 2015 har bidratt med flere jordarbeidingstiltak for å redusere forurensning og jorderosjon. Ca. 57 % av åkerarealet overvintret i stubb eller som lett høstharvet. I 2014 var tilsvarende tall ca. 48 %. Siden år 2007 har åkerareal omfattet av endret jordarbeiding (ikke høstpløying) ligget over målsettingen i kommunedelplanen for vannmiljø. Effekten av disse tiltakene er meget stor. MORSA Ca. 72 % (ca da) av dyrka jorda i Ski ligger inn under vannområdet Morsa. Herav drener ca. 94 % til Vannsjø og ca. 6 % til Hølenselva som renner ut ved Son. Til disse arealene har fylkesmannen nå i flere år stilt krav til jordarbeidingsrutiner. Dråg/erosjonsutsatte vannveier og flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. Det skal være varig vegetasjon langs vassdrag (gras, busker eller trær på minimum 6 meters bredde), eller areal i stubb på minimum 20 meters Miljømål for jordbruket i kommunedelplanen for vannmiljø gjelder fortsatt. Mål for jordbrukstiltak i andel av jordbruksarealet innen 2010: Åker i stubb: 40 % Høstkorn: 25 % Lett høstharving: 10 % Grasmark: 9 % I tillegg det et mål å få etablert 22 fangdammer bredde. Videre skal det skal ikke jordarbeides om høsten på arealer med høy risiko for erosjon (erosjonsklasse 3 og 4). Mellom ble det også stilt krav om at minst 60 % av gårdens fulldyrka areal skulle overvintre i stubb eller gras. Fylkesmannen opphevet denne 60 % regelen fra og med Areal med åker i stubb har gått noe ned etter at 60 % regelen ble tatt bort. PURA Vannområdet PURA omfatter Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Ca. 28 % (ca da) av dyrka jorda i Ski kommune drenerer til PURA. Målet er at ferskvann innenfor vannområdet skal få god kjemisk og økologisk vannkvalitet. For å nå målet må det gjøres tiltak innen kommunalteknikk, overvann, spredt bebyggelse og landbruk. Som et ledd i å nå målene på landbrukssiden stiller Fylkesmannen samme krav til jordarbeidingsrutiner i PURA som i Morsa. Figuren viser ulike former for jordarbeiding i Ski kommune i dekar av åkerarealet (34000 dekar) i perioden

29 Miljøplaner Det gis statlige tilskudd til tiltak for å redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp for å redusere forurensende utslipp. Dette kan være hydrotekniske tiltak som eksempelvis avskjæringsgrøfter mot utmark, utbedring eller nye inntakskummer, utbedring av tidligere bekkelukkinger og større grøfter. Andre tiltak kan være miljøplantinger og økologiske rensetiltak som vegetasjonssoner langs bekker og fangdammer. Fangdammer og vegetasjonssoner har som oppgave å samle opp jordpartikler og næringsstoffer i vann som renner av landbruksarealer. Arbeidet med slike tiltak er godt i gang både innenfor PURA og Morsa og det er for tiden engasjert miljøplanleggere ved landbrukskontoret som reiser rundt på gårdene for å utarbeide miljøplaner. I 2015 ble det utarbeidet miljøplaner på 20 gårdsbruk i Ski kommune. I Ski var det pr etablert ca. 36 km med vegetasjonssoner av gras på dyrka mark langs bekker. Dette er en økning på ca. 5 km fra Grasstripene har en bredde på minimum 6 meter. Disse har god renseeffekt for både jord og næringsstoffer. Videre er det etablert permanent grasdekke i dråger med en samlet lengde på ca. 5,4 km. Også her har var det noe økning (ca. 1,5 km) fra forrige år. Dråger er erosjonsutsatte forsenkninger hvor det det kan forekomme betydelig jorderosjon om arealet ikke har et grasdekke som holder på jorda. Antall fangdammer i Ski er nå 21 stk, hvorav 14 i Morsa- området og 7 i PURA-området. Dette er dammer som anlegges i bekker. Samlet vannoverflate på dammene er ca.20 dekar. Det ble anlagt nye fangdammer i dammer ble tømt for oppsamlet jord, noe som må gjøres regelmessig for at de skal fungere optimalt. Figuren viser antall miljøplaner/miljøregisteringer på gårdsbruk i Ski i perioden Eksempel på dråg/erosjonsutsatt vannvei som er tilsådd med varig grasdekke. Grasdekket er et effektivt tiltak for å hindre jorderosjon i dråga. Foto: Tormod Solem. Kulturlandskapstiltak Landbruket har lang historie i Norge. Gammelt kulturlandskap, kulturminner og eldre bygninger finnes ofte midt iblant moderne landbruksdrift. For å kunne ivareta kultur- og naturhistorien kan bønder søke om støtte til restaurering og skjøtsel. Landbrukskontoret vurderer tiltakene og avgjør hvem som får støtte. Eksempler på tiltak: Skjøtsel av gravhaugområder, turstier, rydding og skjøtsel av tidligere beiter, skjøtsel av gammel slåtteeng, rensk av gårdsdammer, restaurering av; bryggerhus, stabbur, smier m.m. I 2015 ble det innvilget tilskudd til kulturlandskapstiltak på 3 gårder: rensk av gårdsdam, rydding/inngjerding av gammelt beite og skjøtsel av gravhauger. Eksempel på skjøtsel av gravhaug beliggende på Kråkstad prestegård. Kratt og annen uønsket vegetasjon er fjernet for å få fremhevet gravhaugen. Foto: Stein Sæter. 29

30 Figuren viser hvor mange gårder som har foretatt kulturlandskapstiltak eller restaurering av verneverdige bygninger i Ski kommune i perioden Økologisk landbruk Økologisk landbruk defineres som selvbærende og vedvarende landbruksproduksjon i god balanse, som baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser hvor kunstgjødsel og plantevernmidler ikke benyttes. Det drives økologisk produksjon på 5 landbrukseiendommer i Ski. Samla omlagt areal til økologisk i 2015 var 516 dekar. Økologisk areal utgjør i underkant av 2 % av jordbruksarealet i Ski. Dette ligger langt unna den nasjonale målsetting om at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Jordvern Strategi i kommuneplanen: Jordbruksarealer i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrket jord. Innenfor fremtidig fastsatt byggegrense skal dyrket mark ikke utbygges før potensialet for fortetting og transformasjon er utnyttet. Også i 2015 ble det omdisponert arealer med dyrket og dyrbar mark, totalt 29,1 dekar. Dette er 1,4% mindre enn i Det meste ble omdisponert til henholdsvis samferdsel/teknisk infrastruktur og grønnstruktur. til utbyggingsformål. Figuren viser antall dekar dyrket og dyrkbar jord i Ski kommune som er omdisponert til andre formål etter plan- og bygningsloven. Ski kommune Kommunens samlede areal 165,5 km 2 165,5 km 2 Herav areal innenfor markalovens virkeområde 77,9 km 2 77,9 km 2 Arealene er fordelt slik: Sum produktivt jordbruksareal dekar dekar Sum skogbruksareal dekar dekar Sum bebygd areal og samferdsel dekar dekar Sum andre arealer som myr, vann og åpen fastmark dekar dekar Av ovenstående areal utgjør: Sum grønnstruktur og friområder dekar dekar Sum idrettsanlegg dekar dekar Tabellen viser en oversikt over arealbruken i Ski kommune. 30

31 Dispensasjonssaker utenfor tettsteder Grønt regnskap 2015 I 2015 ble det behandlet 22 søknader om dispensasjon fra plan- og bygningsloven i landbruks-, natur og friluftsområder (LNF), både utenfor og innenfor Markagrensen. Mål: Antall dispensasjonssaker skal holdes så lavt som mulig. Ski kommune har i stor grad vært tro mot vedtatte arealplaner. Det er stort samsvar mellom de arealene som ble avsatt til utbyggingsformål for over 35 år siden, og dagens utbyggings-områder. Tidlig på 70-tallet ble store deler av Ski kommune regulert til landbruksformål. Dette har hindret spredt boligbygging. Konsentrert vekst rundt tettstedene har gjort at store sammen- -hengende landbruksarealer har blitt bevart, til tross for at befolkningsveksten har vært stor i denne perioden. I kommuneplanens arealdel er det vedtatt bestemmelser for saksbehandling i LNF-områder. Alle søknader om dispensasjon vurderes etter disse bestemmelsene, og alle tiltakshavere blir informert om dem. Dermed unngår man de fleste søknader som vil ende opp med avslag. Alle tiltak i Marka og i sårbarhetsbeltet langs Langen, selv i samsvar med de vedtatte bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, krever dispensasjon. Det er sett på hvilke saker det faktisk er søkt om, og hvilke det er gitt dispensasjon for i Bare søknader om tiltak utenfor områder regulert til bebyggelse er gjennomgått. Dette for å synliggjøre hvilke unntak fra regulerte landbruksområder og kommuneplanens arealdel som er gjort. Boliger og uthus som er nødvendige for drift av landbrukseiendommer er i samsvar med plan, og er derfor ikke avhengig av dispensasjon. I 2015 er det utenfor kommunens tettsteder gitt dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-1 i 21 tilfeller. Disse sakene fordeler seg slik: Regulerte landbruksområder I 2015 ble det behandlet 3 søknader i disse områdene, en basestasjon/mobilmast, ett tilbygg til enebolig og en ny enebolig til erstatning for en gammel. Alle ble imøte -kommet. Uregulerte LNF-områder i kommuneplanen / Marka I 2015 kom det inn 20 søknader om dispensasjon i uregulerte LNF-områder i Marka. Det ble søkt om én erstatningsbolig, 7 tilbygg til enebolig, 2 fasadeendring på bolig, én erstatningshytte, et tilbygg til hytte, én bruksendring fra garasje til boligrom, 4 bod/uthus, ett skateanlegg samt én fradeling av tilleggsareal. Alle disse ble imøtekommet. Én søknad om bruksendring fra hytte til enebolig ble avslått. 7 av de godkjente søknadene gjaldt tiltak i 100- metersbeltet mot vassdrag, hvorav 2 i det regulerte naturvernbeltet langs Langen. Regulerte LNF-områder i Marka Markaloven trådte i kraft i 2009, og tilsidesatte da flere nyere reguleringsplaner i Ski kommune (Sørmarka kurs- og konferansesenter og hyttekolonien Roland). Ski søkte om å få endret Markagrensen i samsvar med disse planene, men denne søknaden ble ikke imøtekommet. Kommunen vil i det kommende år arbeide for å få disse planene godkjent innenfor Marka. Det er i 2015 behandlet 4 søknader om dispensasjon fra Markaloven i disse områdene, i samsvar med reguleringsplanene. Det ble søkt om 3 erstatningsboder samt én erstatningshytte på Roland. Disse ble imøtekommet. Det kom inn 2 søknader om tiltak i det regulerte sårbarhetsbeltet langs Langen. Dette beltet er regulert til LNF-områder i Marka. Det ble søkt om én erstatningsbolig i Vellumstadvika og ett tilbygg til bolig på Klemma. Begge ble imøtekommet. 31

32 Kulturminner og kulturmiljø Bevaring av bygningsarven innebærer fornuftig gjenbruk av verdifulle ressurser. Ved å finne ny bruk for gamle bygninger i stedet for å rive dem, og reparere i stedet for å skifte ut bygningsdeler, er vi med på å opprettholde en bærekraftig utvikling. Ressursregnskapet for SEFRAK-registrerte kulturminner viser at tapet av disse kulturminnene var relativt lavt i Mål i kommuneplanen: Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Skis identitet. Hensynet til kulturminner og kulturmiljø er en viktig premiss i saksbehandlingen i plan- og byggesaker. Kulturminneinteressene ble ivaretatt etter beste evne i alle saker som ble behandlet i I store arealplansaker som områderegulering av Ski sentrum, kommunedelplan Ski Vest og kommunedelplan Ski Øst har kommunen fulgt opp tett i planarbeidet i forholdet til kulturminner og kulturmiljø. Forvaltningen av kulturminner bygger på godt samarbeid mellom kulturavdelingen, fylkeskommunen, frivillige organisasjoner, private grunneiere og utbyggere, samt plan-,bygg- og geodataavdelingen. God kunnskap om lokale kulturminner, lokal tradisjon og byggeskikk er nødvendig. Enkelte kulturminner er underlagt et særskilt vern gjennom kulturminneloven. Kulturminner som er eldre enn 1537 er fredet (automatisk fredet etter kulturminneloven). Slike kulturminner finnes det en del av i Ski, som for eksempel gravhauger, gravrøyser, bygdeborg, og spor etter boplasser fra steinalderen. Kulturminner fra den nyere tiden, altså etter 1537, kan også være fredet. Bygninger i Ski som er fredet av Riksantikvaren gjennom vedtak, er: Hovedbygningen på Kråkstad prestegård, telthuset i Kråkstad og vognmagasinene i Nasjonalt mål: Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5 % innen Ski magasinleir som er vedtaksfredet. Ski kirke og Kråkstad kirke er automatisk fredet, og i tillegg er Siggerud kirke oppført i liste over kirker med særskilt vern. Kommunen kan også sikre bevaringsverdige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap ved hjelp av plan og bygningsloven, for eksempel ved bruk av hensynssoner i kommuneplan eller reguleringsplaner. Betegnelsen bevaringsverdige kulturminner brukes om bygninger, miljøer og andre kulturminner som vi anser som viktige lokalt, regionalt eller nasjonalt, selv om det ikke er fattet et formelt vernevedtak. I kommuneplanen er det avsatt 36 områder (hensynssoner) i arealplan der formålet er å bevare kulturminner og kulturmiljø. I tillegg er det markert områder i arealplan der vi har sammenhengende større kulturlandskap som er registrert med nasjonal og/eller regional verdi. Oversikt over alle registrerte kulturminner er tilgjengelig på kommunens kartportal. En annet viktig arbeid i å bevare kulturarven er å innhente ny kunnskap, tolke og formidle verdiene kulturminnene har som ressurs. I 2015 ble det gjennomført analyse av landskap, hvor landbrukslandskap og annet kulturlandskap inngår. Analysen tok for seg området øst for jernbanen i Ski sentrum. I analyserapporten På høydedraget øst for Roås og Endsjø i Ski har det bodd mennesker for over år siden. Kulturhistorisk museum har funnet pilspisser, økser og kniver av flint der Follobanen skal bygges, og viser det fram til skolebarn i Ski. Ski magasinleir ble etablert som depot for Feltartilleriregiment nr.1 i 1890 årene. De to vognmagasinene fra 1897 og ekserserplassen er fredet 32

33 Oversikt over tapte SEFRAK-registrerte kulturminner Antall registrerte Type bygning Bolighus Stabbur Driftsbygning 99 Bryggerhus 44-1 Ruin/mur 42 Uthus Potetkjeller Smie 16 Drengestue 13 Grisehus 13 Vognskjul 11-1 Fjøs Vedskjul 10 Låve Melkebu 7 Garasje Andre bygg 87-1 Antall bygg Antall tapt /år Totalt ant. tapte Tabellen viser antall SEFRAK-registrerte bygninger fordelt på ulike typer bygg (verdi ikke vurdert). er viktige landskaps og kulturhistoriske områder i sentrum kartfestet og gitt verdier. I forbindelse med forarbeider og planlegging av ny E18 og Follobanen har arkeologene oppdaget nye spor fra den første bosetningen i kommunen. Bærekraftig utvikling vil si å tilfredsstille dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine. Det er en rettighet for kommende generasjoner å kunne råde over de samme ressursene som vi. Et berettiget krav for dem som kommer etter oss, er retten til å ha en historie. I et slikt perspektiv er kulturminnene en viktig ressurs som vi har plikt til å overlevere. Bevaring av bygningsarven forbindes med fornuftig gjenbruk av verdifulle ressurser. Ved å finne ny bruk for gamle bygninger i stedet for å rive dem, og reparere i stedet for å skifte ut bygningsdeler, er vi med på å opprettholde en bærekraftig utvikling. Selv om forvaltningen hele tiden jobber for å ta vare på kulturminnene på beste måte, vil det hele tiden skje utvikling og endringer i landskapet og samfunnet som påvirker kulturminner og kulturmiljøet. Ski kommune er et pressområde i Osloregionen og arealressursene er knappe. Fortetting i sentrumsområder, nye veier, endringer i landbruket og manglende bruk og forfall er noen av de viktigste årsakene til at kulturminner forsvinner. Våningshus, husmannsplasser, utløer og uthus som ikke lenger oppfyller dagens krav er svært utsatt for forfall. Resultatet kan bli at bygningene rives. I det grønne regnskapet har Kultur og fritid hvert år fulgt utviklingen av antall kulturminner som blir fjernet. Oversikten er begrenset til SEFRAK registeret (som er bygninger bygget før 1900). I 2003 ble det funnet ut at hele 60 SEFRAK registrerte kulturminner var forsvunnet, revet eller brent etter at registreringen av kulturminnene ble gjort på 1980-tallet. Ressursregnskapet viser at tapet av SEFRAK-registrerte kulturminner var høyt i 2009, men har gått ned og holdt seg relativt lavt etter dette. 33

34 Rene vassdrag Nasjonalt mål: Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand eller godt økologisk potensiale der dette er relevant i løpet av Vannkvalitet i vassdragene Mål i kommuneplanen: Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Vannforekomster skal forvaltes i tråd med mål i EUs vanndirektiv om god økologisk og kjemisk vannkvalitet. Vassdragene i Ski brukes bl.a. til bading, fiske, jordvanning og drikkevann (Gjersjøen og grunnvann/ brønner). I tillegg er mange dyr og planter avhengige av dette viktige økosystemet. Flere av vassdragene er betydelig forurenset. Kommunen jobber derfor systematisk med å redusere tilførslene. Hovedforurensningskildene i Ski er transportsystem for avløp (kloakk), avløp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruket. Sentralt i dette arbeidet er tiltaksrettet vannkvalitetsovervåkning med bruk av både kjemiske og biologiske parametere som i flere år har fungert i kommunen. Ski kommune ved virksomhet kommunalteknikk har egne mannskaper som foretar prøvetaking. Vannområdet PURA med det andre kommunen benytter i sin overvåking seg av disse mannskapene og Ski kommunes kompetanse. Kommunen har nå tatt i bruk nytt klassifiseringssystem til EUs vanndirektiv); Klassifisering av miljøtilstand i vann (veileder 2: 2013) økologisk tilstand. Vannområdet Morsa har som pilotområdet tidligere tatt i bruk dette systemet. Vannområdet PURA har for 2012 også tatt nytt system i bruk. Det nye klassifiseringssystemet viser en noe bedre tilstand enn det gamle SFTsystemet. Vassdrag i Ski overvåkes av kommunen/ kommunalteknisk virksomhet på rekke lokale målestasjoner, og det rapporteres fra hvert enkelt nedbørsfelt. I tillegg drives det omfattende kildesporing av forurensning. med i første tiltaksperiode i vanndirektivet som gikk fram til Tiltakene er bl.a. synliggjort i ny hovedplan for vann og avløp for Ski og nylig vedtatt revidert tiltaksplan ; vannforsyning, avløp og vannmiljø. Erfaringene viser at det for begge vannområdene ikke nås god økologisk vannkvalitet i første tiltaksperiode. Det er utarbeidet ny forvaltningsplan med videre tiltak for perioden innen vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord hvor vannområdene Morsa og PURA inngår. Forvaltningsplanen blir endelig sentralt politisk vedtatt våren Figurene på s. 36 og 37 viser beregnede tilførsler av biotilgjengelig fosfor BAP (kg P/år) som følge av forurensning fra de ulike kildene. Mål 2015 viser beregnede tilførsler om alle tiltak i vannmiljøplanen blir gjennomført som forutsatt. Det vil være et avvik mellom teoretisk beregnet mengde fosfor i vassdraget og det som måles. Når det gjelder beregning av avrenning fra landbruk 2015 er det gjort et estimat for vannforekomstene/vassdragene da nytt elektronisk system hos landbrukskontoret så langt bare får beregnet total avrenning for hele kommunen. Estimatet er bl.a. gjort utfra målt vannkvalitet og tidligere beregninger av landbruksavrenning. Kartet (motsatt side) viser vannkvalitet i Mål om god økologisk vannkvalitet tilsier klasse 2 eller bedre. Til tross for at det er gjennomført en rekke tiltak som er synliggjort ved teoretisk beregnet tilførsel som samsvarer med mål, er ikke effekten ved målt vannkvalitet i vassdragene nådd. Vannområdet PURA har bla hatt et prosjekt for å sammenligne 4 forskjellige modeller for beregning av tilførsler fra landbruket. Dette prosjektet har resultert i at vannområdene nå bruker samme modell. Tilførsel beregnet for landbruket i Ski har så langt ikke samsvart med målte verdier i bekkene og har således ikke den effekt som er forutsatt. EUs rammedirektiv for vann forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion 1 Glomma/indre Oslofjord ble høsten 2009 vedtatt av Fylkestingene hvor vannområdet Vannsjø/Hobølvassdraget (Morsa) og vannområdet Bunnefjorden med Årungenvassdraget og Gjersjøvassdraget (PURA) inngår. Forvaltningsplanen ble endelig godkjent i kongelig resolusjon. For nærmere informasjon vises det til vannportalen.no og hjemmesidene til vannområdene Morsa og PURA. Kommunedelplan for vannmiljø i Ski er vurdert opp mot utfordringen som nå ligger i EUs vanndirektiv. Arbeidet med ytterligere tiltak for å nå mål om god kjemisk og økologisk vannkvalitet i henhold til vanndirektivet videreføres. Vannområdene Morsa og PURA var 34

35 35

36 Langenvassdraget Vannkvaliteten i innsjøene i øvre del av Langenvassdraget og nordre del av selve Langen har utviklet seg positivt. Vannkvaliteten viser i 2015 god økologisk tilstand (klasse 2). Det har i perioden bare vært kortvarige oppblomstringer av problemalger. Det er gjennomført betydelige tiltak med sanering av separate avløpsanlegg ved fremføring av offentlig nett og overføring til nordre Follo renseanlegg med utslipp til Bunnefjorden. Grønt regnskap 2015 Kråkstadvassdraget Kråkstadelva overvåkes på 9 forskjellige stasjoner, og hadde i 2015 moderat til svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 3 5). På noen av stasjonene har det vært en forverring. Det bemerkes at tilstanden over tid har ligget og vippet mellom klasser. Hovedkilden til forurensning er avrenning fra landbruksområder og noe avløp fra spredt bebyggelse og kommunalt ledningsnett. Vannkvaliteten har likevel forbedret seg i forhold til tidligere år. Det er de siste årene gjennomført en rekke tiltak i landbruket og spredt bebyggelse. Hobølvassdraget Helt sydøst i Ski kommune ligger et mindre vassdragsområde som drenerer direkte til Hobølelva i Østfold. Forurensningskilder er avrenning fra landbruksområder og spredt bebyggelse. Bergerbekken (BER1) hadde svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 5). Det er i de siste årene gjennomført en rekke tiltak i landbruket og spredt bebyggelse. Gjersjøvassdraget Dalsbekken hadde i 2015 tilstand moderat til dårlig (vannkvalitet 3 4). Øverst ligger Blåveis-bekken som drenerer deler av Ski sentrum. Denne bekken hadde moderat tilstand dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 3-4). Dette skyldes bla anleggsarbeider ved rehabilitering av kommunalt ledningsnett. Kommunen har tidligere gjennomført flere rehabiliteringsprosjekter på Hebekk som gir positiv effekt. Det skal videre de nærmeste årene gjennomføres flere store rehabiliteringstiltak. Økt utbygging fører til at belastningen har økt betydelig. Kommunen har derfor utfordringer for å nå de vedtatte målsettingene. Som et tiltak for å bedre vannkvaliteten er det bygget en rensepark som sto ferdig i Parken er anlagt i Blåveisbekken ved utløpet fra kulvert ved Hebekk skole. Parken er i 2014/2015 ombygd for å få økt fordrøyningskapasitet. I tillegg er det i 2015 i samme området bygget flere dammer i samarbeid med Jernbaneverket. Området har derfor fått en helhetlig utforming med blågrønn struktur. Midtsjøvann og Nærevann hadde moderat tilstand (vannkvalitet klasse 3) i I Nærevann ble det ikke registrert oppblomstring av blågrønnalger i Roåsbekken nederst i Midtsjøvannvassdraget 36

37 som drenerer til Dalsbekken hadde moderat til dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 3-4). Tussebekken hadde i 2015 mindre god tilstand (vannkvalitet klasse 3). I Tussetjern var tilstanden god (vannkvalitet klasse 2). Årungenvassdraget Finstadbekken som drenerer til Østensjøvann blant annet fra Ski sentrum, hadde i 2015 dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 4). 18 års overvåkning tilsier imidlertid en klar trend mot forbedring. Det ligger også her utfordringer i forhold til forurensning fra avløpsnettet. I tillegg har utbygging i Ski sentrum ført til at belastningen har økt betydelig. Det skal bygges ny avskjærende hovedledning i forbindelse med etablering av nye Ski stasjon som vil medføre betydelig avlastning av forurensningstilførsel til Finstadbekken/ Østensjøvann. Gjennomført rehabilitering av kommunale VA-ledninger i Eikeliveien og på Finstad har bidratt til reduksjon. Østensjøvann, som ligger i Ås kommune, hadde moderat tilstand (vannkvalitet klasse 3). Vannområdet PURA vurderer å gjennomføre et innsjørestaurende tiltak ved utfiske for å få ned fosforkonsentrasjonen. Tiltaket er basert på prøvefiske/rapport som ble gjennomført av NMBU (universitet i Ås) i For at tiltaket skal ha varig effekt må forurensningstilførsel først ytterligere reduseres (forurensningskildene; bla landbruk og kommunalt ledningsnett.) Årungen, som er hovedresipienten i Årungenvassdraget, har fått en markert forbedret vannkvalitet i perioden Det meste av forbedringen skjedde før Tilstanden var i 2015 moderat (vannkvalitet klasse 3). Hølenvassdraget Kroerbekken øverst i Hølenvassdraget hadde i 2015 svært dårlig tilstand (vannkvalitet klasse 5). Det har ikke vært noe forbedring i bekken de 16 siste årene. Hovedkilde til forurensning er landbruket. Badeplassene i kommunen Badeplassene i kommunen viste gjennomgående god kvalitet i

38 Utslipp fra separate avløpsanlegg Opprydding av separate avløpsanlegg Kommunen er både konsesjons- og forurensningsmyndighet for mindre separate avløpsanlegg under 50 pe. (personekvivalent). Ski kommune er delt i 2 vannområder, som er PURA (vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget) og Morsa (Vansjø-, Hobøl- og Hølenvassdragene med kystområder). Det er et nasjonalt mål at alle vannforekomster skal ha god kjemisk tilstand eller godt økologisk potensiale der dette er relevant i løpet av For å kunne få til dette er det nødvendig å påse at separate avløpsanlegg blir oppgradert slik at de tilfredsstiller dagens rensekrav. Avløpsanlegg i vannområde Morsa I nedbørsfeltene Kråkstadelva, Hobølelva, Langenvassdraget og Hølenvassdraget som ligger i vannområde Morsa, ble det i 2003 igangsatt opprydding av avløp fra opprinnelig 860 hus og hytter som ikke var tilknyttet kommunal kloakkledning. I dette nedbørsfeltet har man i dag 485 avløpsanlegg. Det er fortsatt noen anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav, men de fleste av disse er det gitt midlertidig utslippstillatelse i påvente av fremføring av kommunal avløpsledning i forbindelse med nedleggelse av Skotbu og Kråkstad renseanlegg. Flesteparten av disse avløpsanleggene består kun av en gammel septikløsning som har svært liten renseeffekt og enkelte må betraktes som direkteutslipp. Arbeidet med å nedlegge Skotbu og Kråkstad renseanlegg har blitt utsatt i flere omganger. Avløpsanlegg i vannområde PURA I Ski kommune er det nedbørsfeltene Årungen og Gjersjøen som tilhører vannområde PURA. Man har delt opp nedbørsfeltet Gjersjøen i mindre vannforekomster som er: Tussebekken, Greverudbekken, Nærevann, Midsjøvann og Dalsbekken. Det er i dag 194 avløpsanlegg i nedbørsfeltet. Det gjenstår fortsatt oppgradering av 25 % av anleggene. Hoveddelen av disse har fått midlertidig utslippstillatelse grunnet boforhold, uavklart planstatus eller avklaring om mulig fremtidig tilknytning til kommunalt avløp. Tilsyn med avløpsanlegg Kommunen gjennomførte i 2013 funksjonstesting av til sammen 310 minirenseanlegg. Arbeidet ble utført av Driftsassistansen i Østfold IKS og avdekket vesentlig dårligere tilstander enn det som var forventet. Alle anlegg ble besøkt, men det var bare 246 anlegg og man klarte å få tatt ut vannprøver. Resultatet fra tilsynet viser at det var kun 18 % som klarte utslippskravet, 24 % hadde mindre driftsproblemer, mens 58 % av anleggene hadde alvorlige driftsproblemer. Resultatene ble overlevert til leverandørene som fikk i oppgave å dokumentere årsaken til driftsproblemene. Rapportene fra leverandørene ble ferdig i løpet sommer-høst På en anleggstype ble det oppdaget systematisk produktfeil som leverandøren nå har rettet. Det ble også dokumentert driftsproblemer på de fleste eldre anlegg som ikke lenger er forskriftsmessig godkjent. I samråd med leverandørene ble det i 2015 utstedt pålegg om utskifting eller oppgradering av i alt 76 eldre minirenseanlegg. Fristen for ferdigstillelse er satt til ett år, men det må påberegnes utsettelser. Dette skyldes blant annet begrenset kapasitet hos leverandør. Siden Ski er en av landets første kommuner som pålegger utskifting eller oppgradering av eldre minirenseanlegg som ikke lenger er forskriftsmessig, har det vært lite erfaring å innhente fra andre kommuner. Det har derfor vært viktig med et godt samarbeid med leverandørene for å dokumentere hvilke anlegg som må skiftes ut og hvilke anlegg kan oppgraderes. Det er viktig å understreke at minirenseanlegg er et godt alternativ i områder der det ikke er mulig å etablere et naturbasert avløpsanlegg. Men siden det er mange årsaker til at minirenseanlegg ikke fungerer som forventet, er det viktig at både kommunen, leverandør og anleggseier bidrar med å sikre at minirenseanlegget fungerer best mulig. 38

39 Diagrammet viser hvilken belastning hvert anlegg har på miljøet. Målet er at alle anlegg skal ha middels til meget lav miljøbelastning. 39

40 Grønt regnskap 2015 Forurensning og forsøpling Nedgravde oljetanker Mål: Nedgravde oljetanker representerer en betydelig forurensningsfare og kommunen har derfor tatt et aktivt grep for å kartlegge og få fjernet gamle tanker. Kommunens mål er å ha et oppdatert tankregister som kan brukes for å spore lekkasjer og informere tankeier som selv står ansvarlig for å påse at tanken er tett og i godkjent stand. Da kommunen overtok ansvaret for tilsyn med nedgravde oljetanker fra Nordre Follo Brannvesen i 2006, ble tankene delt inn i 3 hovedgrupper: Enkeltbunnete ståltanker, glassfibertanker (GUP) og tanker der vi mangler opplysning om typen. Med bakgrunn i forurensningsfare har ståltanker og tanker hvor det mangler opplysning om tanktype blitt prioritert med krav om kontroll. nedgravde tanker. Dette fører til kommunens tankregister blir stadig mer komplett. I 2015 ble det kun rapportert inn en mindre lekkasje fra en nedgravd tank. Man ser en økning i antall tankeiere som ønsker å fjerne tanken og konvertere til andre energikilder. I løpet av fjoråret ble det funnet 18 uregistrerte tanker og 61 tanker ble tatt ut av bruk. Hovedproblemet med nedgravde oljetanker er at en bolig kan skifte eier flere ganger, og i mange tilfeller vet nåværende huseier svært lite om tankens størrelse og hva slags materiale den er laget av. Det antas derfor å være fortsatt mange ståltanker som kommunen ikke kjenner til og som kan beskrives som tikkende miljøbomber. Grunnet stor forurensningsfare fra ståltanker som er eldre enn 15 år, skal disse kontrolleres hvert 5 år. Det har blitt et større fokus på forurensningsfaren fra nedgravde oljetanker. Huseiere, takstmenn og eiendomsmeglere gjør ofte henvendelser til kommunen for å få informasjon eller informere om Status på antall fra tankregister Enkeltbunnete ståltanker Tanker med manglende opplysninger Glassfibertanker (GUP) Tanker tatt ut av bruk Total antall i bruk En glassfibertank som lå vanskelig til for oppgraving. Eier søkte og fikk tillatelse til å rense tanken og fylle den igjen med sand. 40

41 Grønt regnskap 2015 Forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger Mål: Forsøpling og ulovlig deponering er både skjemmende og kan utgjøre fare for både mennesker og miljø. For enkelte aktører kan det også gi stor økonomisk gevinst ved ikke å ivareta miljøkrav eller kvitte seg med avfall eller masse på ulovlig vis. Kommunen har derfor som mål å følge opp alle henvendelser for å forebygge og hindre skade på miljø eller person. Turgåere er flinke til å varsle om ulovlige avfallsfyllinger, og naboer tar gjerne kontakt når noen brenner avfall eller forsøpler på egen eller andres eiendom, eller når det er bygninger eller lagring som utgjør fare for miljø eller mennesker. For disse vil fremdriften være mer avhengig av byggesaksavdelingens kapasitet. I 2015 ble det mottatt 10 henvendelser om forsøpling eller ulovlige miljøtiltak på private eiendommer. De aller fleste ble løst, men noen krever videre oppfølging i Kommune valgte i 2014 å anmelde to forhold som gjaldt gårdsfylling og igjenfylling av dam med registrert verneverdi som svært viktig. Anmeldelsene førte til forelegg i begge sakene. Oppfølging av slike ulovligheter kan være både konfliktfylte og komplekse, og kan kreve mye ressurser som går utover andre viktige arbeidsoppgaver. Man ser at oppfølging av slike saker har også stor preventiv virkning. Det er derfor viktig å følge opp alle henvendelser, men må prioritere tiltak som innebærer fare for person eller miljø fremfor saker av estetiske hensyn. Ulovlig gårdsfylling som ble politianmeldt. 41

42 Veisalting Kommunestyret behandlet 2. desember 2011 et innbyggerinitiativ om veisalting og gjorde følgende vedtak: 1. Ski kommune er kjent med at veisalting kan gi miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidra til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader. 2. Ski kommune vil ha som mål å utfase veisaltingen på kommunale veier og erstatte veisaltingen med et mer miljøvennlig alternativ innen Ski kommunes årlige forbruk av veisalt skal rapporteres i Årsmelding Grønt regnskap. 4. Ski kommune vil rette en henstilling til Statens Vegvesen og Akershus fylkeskommune som har ansvaret for E6, E18, riks- og fylkesveiene i vår kommune, om følgende: a. Ski kommune ser at veisaltingen i Norge har økt dramatisk de siste årene, og mener at denne utviklingen ikke kan fortsette. b. Kommunen ber om at veisaltingen utfases og erstattes med et mer miljøvennlig alternativ. c. Ski kommune oppfordrer Statens vegvesen om å utrede samfunns- og miljømessige kostnader av dagens veisalting. Figuren viser mengden salt som er brukt i kommunal virksomhet i 2015 Saltforbruket på kommunale veier i 2015 utgjorde 74,5 tonn. Økningen fra året før skyldes værforhold. På idrettsbaner ble det brukt 8 tonn og til støvdemping 5 tonn. I dag finnes det produkter som er like gode som veisalt, men prisen for disse produktene vil øke kostnadene til vintervedlikehold med 4 til 5 ganger. Kommunen avventer foreløpig å bytte produkt til kostnaden blir lavere. 42

43 Miljøsatsing i skolene og barnehagene Fellestrekk for miljøarbeidet i mange av barnehagene i Ski er at de arbeider aktivt med kildesortering og kreativ gjenbruk. bruker den nære naturen til opplevelser og aktivitet. Enkelte skoler jobber i tillegg med «Gå til skolen»-opplegg og å redusere tomgangskjøring. Flere skoler og barnehager er miljøsertifisert. Knoppsvane under take-off. Miljøsertifisering Miljøfyrtårn er en av Ski kommunes miljøsatsinger mot næringslivet og egne kommunale virksomheter. Å være et miljøfyrtårn vil si å gå foran med et godt eksempel ved å oppfylle miljøkrav som er utarbeidet spesielt for hver bransje. Grønt flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot skoler og barnehager der det legges større vekt på pedagogikk. 33 bedrifter var per Miljøfyrtårnsertifisert hvorav syv ble sertifisert i løpet av 2014: Interfrukt AS Eugen Johansen AS Eurofrukt AS Økern Engros AS A. Nilsson & Co. AS OBOS Eiendomsforvaltning AS, avd. Follo Johansen & Co Produksjon AS I 2015 var følgende kommunale virksomheter Miljøfyrtårnsertifiserte: Ski Rådhus alle virksomheter Dagsentre i Ski kommune NAV Ski Følgende er sertifiserte som Grønt Flagg: Bøleråsen skole Kråkstad barnehage Vevelstadåsen barnehage Vevelstadåsen skole Bøleråsen barnehage Totalt var 11 av 32 (34%) kommunale virksomheter miljøsertifisert. Kommunale barnehager er én virksomhet, og de tre som er Grønt Flagg er derfor ikke medregnet. Ingen nye kommunale virksomheter ble sertifisert i

44 Figuren viser totalt antall miljøfyrtårn, både private og kommunale (Ski rådhus er her registrert som ett fyrtårn). Figuren viser prosentandel av kommunale virksomheter som er miljøsertifisert, både som Miljøfyrtårn og Grønt Flagg. Ski rådhus regnes i denne sammenheng som åtte virksomheter. Andre miljøtiltak Miljøinformasjonsloven Miljø, natur og friluftsliv er viet spesiell plass med egne fokusområder på Ski kommunes internettsider. Alle registrerte miljøverdier, naturtyper, vilt, friluftsliv, kulturminner med mer er lagt ut på digitalt kart som er tilgjengelig for allmennheten. Kommunens medarbeidere bruker lokale media aktivt for å informere om aktuelle miljøsaker. Videre legges det vekt på rask og faglig god besvarelse på henvendelser fra publikum. Som ledd i oppfølging av miljøinformasjonsloven har mange miljøsaker blitt publisert på kommunens nettsider, og nye registreringer og kartlegginger er lagt ut på FolloKart. Nasjonalt mål (miljøinformasjonsloven): Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. 44

45 Lokal Agenda 21-forumet i Ski LA21-forumet i Ski ble i 1998 etablert som et verktøy i dialogen mellom innbyggere, politikere, næringsliv og administrasjon i Ski kommune. Her samles frivillige krefter for å gjøre noe for miljøet. Motto: Tenke globalt handle lokalt LA21-forumets oppgaver har vært å: spre kunnskap og skape debatt om bærekraftig utvikling skape bevissthet om behovet for å ta miljøhensyn i lokalsamfunnet fremme konkrete forslag til løsninger for å redusere miljøproblemene I 2015har LA21 deltatt med stand og aktivitet under: Musikkens dag, Aktivitetsdag Langhus, Friluftslivets dag, Ut på tur Hebekkskogen Stuene. Arrangert: Vårblomst-tur i Svartskog, Villblomstens dag ved Strevoppbråten. LA21 har også gitt høringsuttalelser i saker: Kommunedelplan Ski øst Områderegulering Ski vest Områderegulering Ski sentrum Områderegulering Langhus Berghagan Taraldrud Furumo LA21-forumets leder sitter også i juryen for Ski kommunes miljøvernpris. Ski kommunes miljøvernpris Kommunestyrevedtak : 1. Ski kommune oppretter en miljøvernpris 2. Tildelingen av prisen skjer i henhold til vedlagte statutter. Miljøprisen består av et innrammet diplom. Miljøvernprisen i 2015 ble tildelt Magnus Reneflot for sin innsats for naturen og miljøet og for naturfoto som kunst- og formidlingsform. Faksimile fra Østlandets Blad 7. mai