OVERHALLA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2014

Transkript

1 OVERHALLA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2014 Kommunestyrets vedtak 16/

2 Innholdsfortegnelse: Årsbudsjettets formål Hovedtrekkene i budsjettet Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) Skatt på inntekt og formue/ ordinært rammetilskudd (1A drift) Skatt på eiendom (1A drift) Andre direkte eller indirekte skatter / Andre generelle statstilskudd (1A - drift) Netto finansutgift (1A drift) Bruk og avsetning til fond Overføring til investeringsbudsjettet (1A drift) Driftsbudsjettet (skjema 1B - drift) Tjenesteenhetene Interkommunale samarbeidsordninger Tilskudd Kirkelig Fellesråd Investeringstiltak Årets finansieringsbehov Sum finansiering Endring i drift Folkehelsetiltak Livsglede sykeheimen Endrede oppgaver Midtre Namdal samkommune Organisatoriske endringer Nye krav kommunal brann og redningsberedskap Kommunal vei Etter- og videreutdanning Rådmannen/Administrasjon Fagområde Oppvekst Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst Utdanning- og oppvekst sine oppgaver Vi tilbyr følgende tjenester: Lokale mål sett i forhold til de nasjonale prioriteringer Utdypende kommentarer innenfor utvalgte områder Fagområde Helse og omsorg Nasjonale mål og hovedprioriteringer Generelt Fagområde Kultur Oversikt over ansvars- og tjenesteområder Fagområde Teknisk Innledning Oversikt over ansvars- og tjenesteområder Endringer betalingssatser Endringer betalingssatser Teknisk avdeling Endringer betalingssatser Helse og sosial Endringer betalingssatser Oppvekst Betaling skolefritidsordning Betaling barnehage Betaling kulturskole VEDLEGG: Kommunalt avgifts regulativ ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING AV VANN OG AVLØP ÅRSGEBYR FOR VANN OG AVLØP SLAMTØMMINGSAVGIFT økning 5 % FEIEAVGIFT RENOVASJONSAVGIFT TILLEGG FOR HENTING AV AVFALL VED AVSTAND OVER 20 M FRA GODKJENT VEGFeil! Bokmerke er ikke definert. 5.2 HYTTERENOVASJON... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. LEIE AV SKOLELOKALER OG BASSENGET VED OBUS LEIE PÅ LOKALER PÅ ADMINISTRASJONSBYGGET LEIE AV GIMLE IDRETTSHALLEN

3 8.2 SAMFUNNSHUSET SKYTEBANE HUSLEIE KOMMUNALE BOLIGER LEIE AV KOMMUNAL BOLIG ER REGULERT GJENNOM SIGNERT LEIEKONTRAKT: EIENDOMSOPPLYSNINGER VED SALG AV EIENDOMMER GEBYRER FOR ARBEIDER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ( 33-1) TJENESTER SOM SKAL BETALES ETTER MEDGÅTT TID BEHANDLINGSGEBYR PLANSAKER (PBL 12-11) SØKNAD OM ENDRING AV REGULERINGSPLAN(PBL 12 14) SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN(PBL 19 1 OG 19-3) TILTAK SOM KREVER SØKNAD OG TILLATELSE OG SOM KAN FORESTÅS GODKJENNING AV FORETAK M.V. FOR ANSVARSRETT (PBL 22) DISPENSASJON (PBL OG 19-3) TILTAK SOM KREVER SØKNAD OG TILLATELSE (PBL. 20-1) OPPFØRING AV BOLIGBYGNING OG ANDRE BYGNINGER OPPFØRING AV BOLIGGARASJE OG UTHUS TILBYGGING, PÅBYGGING, UNDERBYGGING ELLER PLASSERING AV BYGNING, FASADEENDRING M.V. (PBL 20-1 BOKSTAV C) BRUKSENDRING M.V. (PBL 20-1 BOKSTAV D) OPPFØRING AV INNHEGNING MOT VEG, SKILT ELLER REKLAMEINNRETNING (PBL 20-1 BOKSTAV H) OG I) GEBYR FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN OPPRETTING AV MATRIKKELENHET GRUNNEIENDOM OG FESTEGRUNN OPPRETTING AV MATRIKKELENHET - PUNKTFESTE OPPRETTING AV MATRIKKELENHET UTEN FULLFØRT GRENSEJUSTERING AREALOVERFØRING KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE PARKERING VED UTFARTSOMRÅDER PARKERING VEDLEGG: Økonomiske oversikter drift og investering VEDLEGG: Detaljert årsbudsjett

4 Årsbudsjettets formål Formålet med årsbudsjettet er å gjennomføre økonomiplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Årsbudsjett 2014 er i hovedsak basert på den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er fortsatt usikker på hva endelig vedtak blir, men rådmannen har valgt å forholde seg forslaget. Kommunen praktiserer en budsjettprosess med presentasjon av økonomiplan (langtidsbudsjett med handlingsprogram i forhold til kommuneplanen) på vårparten og behandling av budsjett i desember. En revidering av økonomiplanen følger i tillegg behandlingen av årsbudsjettet. Årsbudsjettet er identisk med første år i økonomiplanen Økonomiplanen fokuserer på endringer og prioriteringer. Årsbudsjettet fokuserer på drift og gjennomføring. 1. Hovedtrekkene i budsjettet Overhalla positiv, frisk og framsynt! Med utgangspunkt i visjonen og målsettingene vedtatt i kommuneplan, foregår det en rekke prosesser i Overhalla kommune som tar sikte på å videreutvikle lokalsamfunnet og de kommunale tjenestene. Dette berører blant annet: ledelse/organisering/effektivisering av kommunen, etablering av gode styringssystemer og kvalitetssikring/utvikling av tjenestene, forbedringer av informasjons- og servicenivået ut mot publikum, samarbeid om tjenester med nabokommuner (Midtre Namdal Samkommune) og andre (NAV, rehabilitering, legevakt, m.v.), Overhalla kommune har dyktige medarbeidere som tar ansvar i hverdagen. De viser et stort engasjement i forhold til å yte best mulig tjenester ovenfor innbyggerne. I medarbeiderundersøkelse fra 2011 gir ansatte i stor grad uttrykk for at de er stolte over egen arbeidsplass i kommunen. Balansert målstyring Kommuneplanen skal følges opp i det daglige arbeidet som utføres i kommunen. For å sikre at det skjer, jobbes det med et styringssystem for resultatoppfølging (balansert målstyring). Her har vi fokus på oppfølging innen de 4 fokusområdene i kommuneplanen: lokalsamfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. For hver enkelt enhet utarbeides det et styringskort, som inneholder måleindikatorer med tilhørende opplysninger om status og ambisjonsnivå. Dette vil være et viktig og praktisk redskap både for politikerne, rådmannen og organisasjonen for øvrig. Styringskortene for enhetene følges opp med virksomhetsplaner med tiltak som skal bidra til måloppnåelse. Det rapporteres tertialvis til kommunestyret om oppnådde resultater i forhold til målsettingene. Systemet med styringskort m.v. er kontinuerlig under utvikling/forbedring. Overhalla en miljøkommune Miljøarbeid er i fokus i Overhalla kommune, og er fremhevet i kommuneplanen. Som en av få kommuner i landet ble Overhalla høsten 2007 miljøsertifisert i henhold til ISO-standarden Dette dokumenterer at vi har innarbeidet miljøarbeidet i vårt sentrale styringssystem, slik at vi sikrer en konkret og kvalitetsmessig god oppfølging av de mål og tiltak en setter seg på miljøområdet. Barnehagene og skolene har i en årrekke drevet godt miljøarbeid, dokumentert gjennom ordninger som bl.a. Grønt flagg og Miljøfyrtårn. I tråd med kommunens vedtatte mål var samtlige enheter i løpet av 2012 sertifisert som Miljøfyrtårn, i tillegg til overordnet ISOsertifisering. 4

5 I 2008 ble det gjennomført en omfattende prosess med utarbeiding av forslag til en klima- og energiplan, samt innarbeide oppfølging av denne i kommunens styringssystem. Etter en høringsrunde ble klima- og energiplanen vedtatt av kommunestyret i februar Dette er et viktig styringsdokument som skal sikre at Overhalla kommune på lokalt nivå gjennomfører konkrete tiltak som bidrag til de globale utfordringene verden står overfor. Det jobbes for tiden med en revidering av planen. Gjennom bred involvering av også eksterne parter i arbeidet med klima- og energiplanen, har kommunen etter hvert etablert et nært samarbeid på klima- og miljøområdet med det lokale næringslivet. Flere bedrifter er i 2011/2012 blitt miljøsertifisert etter ISO I 2012 er flere butikker også sertifisert som miljøfyrtårn. Kommunenes oppgaver knyttes i hovedsak til rollen som eier og driver av bygg og ansvaret for lokal og regional arealplanlegging. En har også et ansvar i for miljø- og klimahensyn i byggesaker, og skal føre tilsyn som sikrer at miljøkravet blir i varetatt. Vider er kommunen landbruksforvalter og tilrettelegger for avfallshåndtering. Og en har et ansvar som holdningsskaper overfor sine innbyggere, og kan blant annet forme holdninger gjennom miljøkrav ved innkjøp. Økonomiske rammer Arbeidet med årsbudsjett 2014 har vist at rammene fortsatt er stramme, men at tiltakene som er gjennomført med sikte på bedre ressursutnyttelse har fått effekt. Her kan nevnes endring i skolestruktur - kr 3,1 millioner, lavere rammer for helse, kultur og administrasjon - kr 1,3 millioner. I tillegg ble teknisk etat redusert med 50 % stilling. Årsbudsjettet for 2014 er i all hovedsak en videreføring aktiviteten i andre halvår av Det er ikke funnet dekning for vesentlig endring og nye tiltak. Overhalla ligger fortsatt lavt i ressursbruk i forhold til kommuner en har valgt å sammenlikne seg med. Til tross for dette mener rådmannen kvalitet er god på de aller fleste tjenestene. Med utgangspunkt i stramme rammer og begrenset tilgang til ressurser vil det være viktig å fokusere på hva en klarer å levere av tjenester. Her er det viktig å være kreativ, kunne se mulighetene og ha omstillingsevne og vilje (Positiv, frisk og framsynt). Når fokuset og energien brukes på de ressursene en ikke disponerer, vil dette fort kunne gå ut over kvaliteten på tjenestene en skal levere. Det er i flere år blitt jobbet med en ressurstildelingsmodell for grunnskolen. Modellene har tatt utgangspunkt i antall elever, klasser og ressurser til spesialundervisning. Videreutviklingen av modellen har fortsatt i Erfaringer med tidligere modeller har vist at de har inneholdt svakheter og ikke vært mulig å bruke uten korrigeringer. Tall fra foreløpig statsbudsjett viser at Overhalla får en nominell vekst fra 2013 på kr 6,8 millioner. Dette tilsvarer 3,5 % sammenliknet med oppgavekorrigerte tall fra 2013, og er i tråd med deflatoren som regjeringen har forutsatt i statsbudsjettet. Overføringen er i tråd med forventet inntekter og gir mulighet for å gjennomføre planlagt aktivitet i Rådmannen vil fremheve at økte inntekter er ikke nok for å sikre en god tjenesteproduksjon. Handlefrihet som gis i overføringene er også viktig for at en skal kunne prioritere ressursbruk på en god og effektiv, i tillegg til at en kan tilpasset lokale behov. I løpet av et år vil det oppstå uforutsette hendelser og en må endre og tilpasse tjenestene i forhold til behovene. 5

6 Solid kommuneøkonomi vil være en viktig forutsetning for å sikre en kontinuitet i et godt velferdstilbud til innbyggerne. Rådmannen har kontinuerlig fokus på at resursen blir forvaltet på best mulig måte slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av god kvalitet. Omstilling og effektivisering vil derfor alltid være i fokus. Netto driftsresultat er en indikator på hvor mye en har til styrking av fond for å møte fremtidige svingninger i økonomien. Driftsresultatet bør være 3 % av driftsinntektene over tid. I et normalår som 2014 burde en minimum kunnet avsatt dette. Årsbudsjettets tall viser at en avsetter 2,5 %. For at en skulle nådd anbefalingen burde en brukt kr 1,5 millioner mindre til drift i Driftsnivået ligger derfor fortsatt noe høyt. For at en skal kunne lykkes med gjennomføringen av de rammene som er lagt som en forutsetning for 2014 vil stram budsjettdisiplin være påkrevet. Det vil i liten grad være muligheter for å kunne øke rammene på noen enheter. 6

7 1.1. Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) Budsjettskjema 1A drift viser kommunens netto ramme til tjenesteproduksjon. For kommende år er rammen foreslått til kr 195,7 millioner og utgjør en økning fra opprinnelig budsjett 2013 på kr 8,7 millioner (5 %). Hadde en fulgt statens deflator (3,5 %) burde økningen vært kr 2,2 millioner lavere. Økningen skal dekke lønn- og prisvekst og endringer i tjenesteproduksjon. Til sammenlikning var økningen fra 2012 til 2013 ca kr 6 millioner. Under følger budsjettskjema 1A som videre er kommentert pr linje/ post i tabellen. Budsjettskjema 1A - drift (tall i kr 1000) Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Renter planlagte Investering Avdrag på lån Avdrag planlagte investeringer Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Resultat Skatt på inntekt og formue/ ordinært rammetilskudd (1A drift). Tallen for skatt på inntekt og formue/ rammetilskudd fremkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett hvor det er beregnet hva den enkelte kommune kan forvente av inntekter i kommende år. Dette er vårt utgangspunkt for budsjetteringen av postene. En har ingen mulighet for direkte påvirkning av denne inntekten, men påvirkes av bl.a antall innbyggere og alderssammensetningen. Skatt og rammetilskudd er frie midler og kan disponeres fritt så lenge en leverer lovpålagte tjenester innenfor gitte kravet. Som vi var inne på i innledningen øker skatt og rammetilskudd med kr 6,8 millioner når en oppgave korrigerer frie inntekter i De vesentligste økningene i rammetilskuddet knyttes til innbyggertilskudd på ca kr 5 millioner. Overhalla trekkes ellers i forhold til landsgjennomsnittet for færre 7

8 psykisk utviklingshemmede over 16 år, 9 færre barn 1 år uten kontantstøtte. På alderskriteriet får en samlet økning på kr 325,- pr innbygger. Økningen i 2-5 åringer utgjør det vesentligste i tillegg til antall 90 åringer. Det forventes en økning i inntekt av skatt på formue- og inntekt på kr 2,6 millioner. Elementene i rammeoverføringen har endret seg som følgende: (Tall i kr 1000) Endring Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer tilleggsproposisjonen 2014 (anslag KS) RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Skatt på eiendom (1A drift) Eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer ble innført i 2011 med 2. Økte videre til 3 i 2012 og 4 i For næringseiendommer, verker og bruk skrives det ut 7. Dette er den høyeste satsen en har anledning til å bruke. Samlet gir dette en inntekt fra eiendomsskatt på kr 6,2 mill. Hver ekstra promille i eiendomsskatten på boliger/fritidsboliger gir en økt inntekt på ca kr 1 mill. Eiendomskatt 2014 Grunnlag Eiendomskatt Boliger Fritidsboliger Næringseiendomer Verker og bruk Sum Eiendomsskatten er en inntekt som kommunestyret kan påvirke med å endre satsen. For Overhalla ville en med maksimal sats (7 ) på alle typer boliger kunne økt inntekten med kr 3,1 millioner fra foreslått nivå. Tabellen under viser konsekvensen av uendret sats for verker- og bruk og næringseiendommer, men en økning på bolig og fritidseiendommer. 8

9 1.4. Andre direkte eller indirekte skatter / Andre generelle statstilskudd (1A - drift) Andre direkte eller indirekte skatter som for Overhalla utgjør kr ,- for kommende år knytter seg i sin helhet til konsesjonsavgiften. Avgiften betales av kraftverkseiere og beregnes og fordeles av NVE ut i fra kraftgrunnlaget og en avgiftssats som ble satt når konsesjonen ble gitt. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert 5. år etter SSBs konsumprisindeks. Andre generelle statstilskudd fordeler seg som følgende: (Tall i kr 1000,-) Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Tilskudd veterinærordningen (Overhallas andel) Rentekompensasjon helse fra Husbanken Rentekompensasjon skole fra Husbanken Rentekompensasjons kirkebygg fra Husbanken Integreringstilskudd Netto finansutgift (1A drift) Renteinntekter og utbytte Posten knyttes til renteinntekter av kommunens ledige likviditet gjennom året, og renteinntekt av Startlån. Avkastningen på bankinnskudd er 3 mnd Nibor med tillegg på 0,6 %. En har forutsatt fortsatt lav Nibor og har budsjettert med en renteinntekt på kr ,-. Det vil bli inngått ny bankavtale fra 1. januar 2014, men valget er pr. d.d ikke tatt. Betingelsene for kommende år er derfor ikke kjent. Renteinntekten fra Startlån har vært forholdsvis stabil i senere år. Det forventes også for kommende år at det vil bli stor etterspørsel etter slike lån. Med utgangspunkt i dette forventes det at renteinntekten blir kr ,-. En har i investeringsbudsjettet foreslått at det lånes ut kr 6 millioner i Startlån. 9

10 En har i tabellen ovenfor framskrevet forventet gjeld til 2017 i hht vedtatt økonomiplan Tabellen viser en økning i kommunal gjeld. Når det gjelder Startlån er det i tabellen ikke forutsatt at gjelden blir uendret. Dette vil videre påvirke kommunens avdrags- og rentebelastning. Som en sammenlikning med gjeldsutviklingen er det i tabellen tatt inn brutto driftsinntekters utvikling siden Renteutg., provisjoner og andre fin. I beregningen for renteutgiftene for kommende år har en tatt høyde for en gjennomsnittlig renteoppgang på 0,75 %. Med dagens sammensetning av fast og flytende rente vil denne økningen gi en merkostnad på kr ,-. Kommunen hadde ved utgangen av august % av samlet gjeld knyttet til fastrente. Med dagens lave rente burde en ha benyttet anledningen til å styrke fondsbeholdningen. Dette for å være bedre rustet til å møte perioder hvor renta kan bli høyere. I takt med økt gjeld vil også renteutgiftene økt. Dette vil en ikke få vesentlig effekt av i 2014, men påfølgende år vil en få vesentlige økninger. Det er for 2014 år budsjettert med kr 9,7 millioner i renteutgifter. Dette er en økning på kr ,- fra Deler av kommunens gjeld knytter seg til selvkostområdene vann og avløp, hvor kapitalkostnadene dekkes av abonnentene og dermed ikke belaster budsjettbalansen i kommunebudsjettet. Avdrag på lån Kommunestyret har i flere år vedtatt at kommunen skal betale minste tillatte avdrag i hht kommunelovens bestemmelser. Nøyaktig beregning kan foretas når regnskapstallene for 2013 foreligger. Det er i budsjettet lagt opp til en økning på ca kr 1 millioner Bruk og avsetning til fond Overhalla har hatt fokus på styrking av fondsbeholdningen i senere år. Styrkingen har i hovedsak vært knyttet til lånefinansiert momskompensasjon fra investeringer og endring i regnskapsprinsipper (kr 3 millioner). I rådmannens forslag til årsbudsjett 2014 er styrkingen av disposisjonsfondet i hht til vedtatt økonomiplan for på kr ,-. I tillegg er salderingen av budsjettet blitt foretatt som en styrking av disposisjonsfondet med kr ,-. Med utgangspunkt i budsjett for 2013 og 2014 antas det at disposisjonsfondet vil passere kr 20 millioner i løpet av Dette utgjør ca 0,8 % av driftsinntektene. Ser en videre på hva disposisjonsfondet er bygget opp av er 34 % flyktningefondet. 10

11 Kommunens likviditet har i senere år vært dårlig og arbeidskapitalen har vært nedadgående. Hovedårsaken knyttes til at en har brukt mye av disposisjonsfondet, premieavviket (forskuddsbetaling av pensjon) har økt. I tillegg er det ikke anledning å ha ubrukte lånemidler stående i flere år. Som rådmannen har vært inne på tidligere vil det være viktig at en prioriterer styrking av egenkapitalen for å kunne levere gode og forutsigbare tjenester i kommende år. Disposisjonsfond (tall i kr 1000) Saldo pr 1/ Endring Saldo pr 31/ herav "flyktningefondet" Premieavvik Det er bre faglig enighet om at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene for kommunal sektor. For Overhalla vil avsettingen bli 2,5 % for 2014 og utgjør kr 6,8 millioner. Avsetningen burde vært 8,2 millioner, og muligens høyere i et normalår som en må kunne kalle Med utgangspunkt i dette burde en disponert kr 1,5 millioner mindre enn hva en har lagt opp til i årsbudsjettet for Bunde fond som er midler knyttet til øremerkede ordninger viser en total saldo ved inngangen av 2013 på kr 3,8 millioner. Framskrevet vil den ved utgangen av 2014 være kr 3,7 millioner. Selv om midlene er øremerket, vil de påvirke kommunens totale likviditet. For flere av VAR(FS) områdene har selvkostfondene vært oppbrukt/lave. En har en klar politikk på at en bør unngå å bygge opp for store fond, men ser behovet for å ha noe til justere svingninger i med. For 2014 er det fra rådmannen lagt opp til uendrede gebyrene innenfor vann, avløp, renovasjon og feiing. Området slamtømming har over år dratt med seg et underskudd, og en har ingen fondsmidler. Det er derfor foreslått en økning på 5 % for å sikre at inntektene skal kunne dekke utgiftene i kommende år. Rådmannen har i budsjettforslaget forutsatt selvkostfondene styrkes med ca kr 1 millioner i Dette knytter seg i hovedsak til avløpsområdet. Selvkostfondene har følgende prognose: Selvkostfond Akk. underskudd Budsjett 13 Budsjett Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing Sum Overføring til investeringsbudsjettet (1A drift) Det er ikke budsjettert med overføring av driftsmidler til finansiering av investeringer for

12 1.8. Driftsbudsjettet (skjema 1B - drift) Under punkt 2.1 Driftsbudsjettet (skjema 1A - drift) er det i rådmannens forslag til årsbudsjett for 2014 kr ,- til tjenesteproduksjon. Tallen i skjema 1B viser lønnsutgifter og sosiale utgifter. Kjøp av varer og tjenester. Overføringsutgifter og avskrivningskostnader. Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter og overføringer med krav til motytelser. Med andre ord alt av poster som ikke fremkommer i skjema 1A. I budsjettskjema 1B fremkommer rammene for hovedansvarsområdene. Dette er rammene som av kommunestyret tildeles rådmannen (administrasjonen). Skulle det vise seg at en får behov for flytte mellom rammene i løpet av budsjettåret skal dette behandles av kommunestyret. Innenfor rammene er administrasjonen delegert myndighet til budsjettjustering. Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Politiske styringsorganer Stabs- og støttefunksjoner Fagområde oppvekst Fagområde helse og omsorg Fagområde kultur Fagområde teknisk Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag Midtre Namdal Samkommune Sum Tjenesteenhetene Overhalla er organisert som en to nivå modell med tjenesteenheter. De er delegert budsjett og personal ansvar for sine virksomheter. De tildeles i forbindelse med behandling av årsbudsjettet en netto ramme av rådmannen. Under fremgår rammen til den enkelte enhet. Dette er i hht til rådmannens forslaget til årsbudsjett 12

13 Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Styrings-/kontrollorganer Rådmannen IKT-ansvarlig Servicesenteret Rektor Obus Rektor Hunn skole Rektor Øysletta skole Styrer Ranemsletta barnehage Styrer Skage barnehage Styrer Moamarka barnehage Fagsjef oppvekst Leder sosialkontor Overhalla sykeheim Hjemmetjenester Helse og familie Fagsjef helse Kultursjefen Teknisk sjef Feietjeneste Vannforsyning Avløp Avfallsbehandling Slambehandling Kommunal bygningsmasse Samferdselsformål Næringssjefen Landbruk/skog/natur/miljø Skatter, rammetilskudd Renter, avdrag m.v Politisk styring Administrasjon Samhandlingsreformen Skatteoppkreveren Informasjonsteknologi og kvalitet IT fagsystemer Kalkulerte renter og avskrivninger Sentralbord Lønn- og regnskapsavd PP-tjenesten Barnevern Legevakt Kommuneoverlegen NAV Utviklingsavdelingen Miljø- og landbruksforvaltningen

14 1.10. Interkommunale samarbeidsordninger Overhalla er tilsluttet mange samarbeidsordninger. Flere av ordningene er delegert myndighet til å utføre lovpålagte tjenesteproduksjon. Det meste av slike oppgaver er organisert i Midtre Namdal samkommune. Nytt for kommende år er at PPT er flyttet fra Namsos kommune som vertskommune samarbeid til Midtre Namdal samkommune. Tekst: (tall i kr 1000) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Ped.psyk tjeneste (PPT) Namsos Midtre Namdal avfallsselskap (MNA) Overhalla Skjenkekontroll i Namdal Namsos Legevaktsamarbeid i Namdal (LINA) Namsos vaktsentral for N-T Namsos Namdal rehabiliteringssenter Vertskommune: Høylandet MNS-samarbeid: Skatteoppkrever Namsos Kommuneoverlege MNS (inkl. folkeh.) Namsos Legevaktsambeid Namsos Miljø og landbruk Overhalla/Namdals eid Utviklingsavdelingen Namsos Barnevern Namsos Drift økonomisystem Namsos Drift profil (h/s-system) Namsos Sak/arkiv saksbehandlingssytem Namsos It infrastruktur Namsos Kartsamarbeid Namsos Adm samkommunen Namsos Politisk samkommunen Namsos Samhandlings-reformen Namsos Nav Namsos Sentralbord Namdalseid Lønn- og regnskapsavd. Namsos PPT Namsos 1573 Kalkulatoriske kostnader Sum alle samarbeidsordninger Tilskudd Kirkelig Fellesråd I tråd med vedtak av økonomiplan for er det gjennomført et kutt på kr ,-. Innsparingen er gjennomført og det overføres kr ,- for Fellesrådet har utredet følgende konsekvenser av reduksjonen av overføringen: Midtre Namdal kirkelig fellesråd gjorde i sitt møte den følgende vedtak: Midtre Namdal kirkelige fellesråd er kjent med at Overhalla kommune gjennom sin økonomiplan har vedtatt å redusere tilskuddet til kirkelig fellesråd med kr ,- fra og med Hvis vedtaket opprettholdes vil dette få følgende konsekvenser: 1. Ressurs knyttet til gospelkoret Salt utgår Årlig innsparing kr Reduksjon i åpningstiden ved Overhalla kirkekontor Årlig innsparing kr Reduksjon i avsetning midler til spleiselag - Årlig innsparing kr

15 Hva medfører en slik reduksjon rent konkret: 1. Gospelkoret mister sin dirigent og musikalske leder, samt at Ranem kirke ikke lengre vil være gospelkorets øvingslokale. Om dette i neste omgang vil medføre at gospelkoret nedlegges vites ikke. Gospelkoret har gjennom mange år levert masse flotte opplevelse både for aktørene og ikke minst tilhørere. Det vil bli et betydelig savn for svært mange hvis gospelkoret blir nedlagt. 2. Kirkekontoret vil bli åpen kun en dag i uka. Dette medfører dårligere tilgjengelighet for brukerne, samt at ressurs for soknepresten blir redusert. 3. En har masse erfaring med å løse forskjellige prosjekter gjennom spleiselag og nevner bl.a. nytt redskapshus på Ranem kirkegård, nytt lydanlegg og belysning i Ranem kirke og automatisk ringeanlegg i Ranem kirke. Dette er finansiert gjennom at menighetsråd og fellesråd har funnet en økonomisk fordeling slik at tiltakene kunne gjennomføres. Uten en slik kostnadsfordeling ville det ikke være mulig å få dette gjennomført alene for fellesrådet. Hvis fellesrådet nå får reduksjon i tilskuddet vil mulighetene for å møte slike spleiselag bli redusert. En vil presisere at de foreslåtte reduksjonene kommer til anvendelse såfremt kommunen opprettholder sitt vedtak om reduksjon i tilskuddet. Dette er å betrakte som et konkret signal til Overhalla kommune hvilke følger en evt. reduksjon vil få. 2. Investeringstiltak 2014 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter - Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Årets finansieringsbehov Investering i anleggsmidler I rådmannens forslag til kommende års investeringsbudsjett er den totale rammen på kr 74,2 millioner. Spesifiseringen av rammen fremkommer av regnskapsskjema 2B (se under). Utlån og forskutteringer Som medlem av Kommunenes landspensjon (KLP) er en forpliktet til å bidra til styrking av selskapets egenkapital. Dette for at de skal kunne møte framtidig vekst og generere nødvendig avkastning. Innbetalingen har i senere år vært årlig og vil for kommende år utgjøre kr ,- for Overhalla. Innskuddet skal bokføres i investeringsregnskapet slik at det ikke får driftseffekt. En har 15

16 videre ikke anledning til å finansiere innskuddet med bruk av lån. Rådmannen vil for 2014 foreslå at innskuddet dekkes med bruk av ubundne investeringsfond. Det registreres for tiden stor etterspørsel etter Startlån. Med utgangspunkt i opptak av slike lån i 2013 og prognosene for utlån. Rådmannen foreslår at det avsettes en ramme for utlån på kr 6 millioner. Utlånet finansieres med bruk av eksterne lånemidler. Låne tas opp i Husbanken med avdragsfritak i 10 år. Avdrag på lån 29 millioner av kommunens samlede gjeldsbelastning vil ved starten av 2014 være knyttet til Startlån. Avdrag for slike lån skal i hht kommuneloven bokføres i investeringsregnskapet. Siste låneopptakene er foretatt i Husbanken med avdragsfritak. Beregnet avdrag for kommende år er satt til kr ,-. Mottatte avdrag av Startlån skal avkortet benyttes til nedbetaling av gjeld. Beregning viser at en vil få et overskudd som innbetales som ekstraordinær nedbetaling. For 2014 er dette beregnet å utgjøre kr ,-. Avsetninger Posten gjelder avsetninger til fond og tilbakeføring av udekkede investeringer. For 2014 er det budsjettert med kr ,- i slik avsetning. Avsetningen knytter seg til tomtesalg som avsettes til ubundne investeringsfond. Fondet kan benyttes som egenfinansiering av fremtidige investeringer og kjøp av aksjer og andeler Sum finansiering Bruk av lån Ut fra planlagte investeringer og utlån er det totalt et lånebehov på kr ,-. Investeringsprosjekter skal slik som driftsregnskapet være årsavhengig. Inntekter fra slag av anleggsmidler Overhalla har i senere år investert en god del i nye tomtefelt da etterspørselen har vært stor. Det har vært en bevisst politikk at en til enhver tid skal ha byggeklare tomter. Prisen på tomtene varierer noe avhengig av beliggenhet. Med utgangspunkt i forespørsel om tomter og erfaringer fra 2013 antar en at en vil kunne selge 4 tomter i Tilskudd til investeringer Grong kommune er medeier i Rakdalåsen vannverk og skal i den forbindelse gitt et tilskudd til utskifting av membraner til vannbehandlingsanlegget. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner En har for 2014 budsjettert kr ,- i mottatte avdrag fra låntakere av Startlån. I tillegg har en erfart at en har mottatt en god del ekstraordinære nedbetalinger av slike lån i senere år. Ekstraordinære nedbetalinger skal kommunen uavkortet bruke til nedbetaling av lån. En har pr d.d. ingen signaler på slike nedbetalinger, og har derfor ikke budsjettert med det. Skulle det vise seg at en vil motta slike innbetalinger vil praksisen være at rådmannen legge fram forslag til budsjettendring ved tertialrapporteringene til kommunestyret. Overføring fra driftsregnskapet Det er ikke budsjettert med overføringer fra driftsregnskapet i

17 2 B - Investeringer Budsjett 2013 Budsjett 2014 Bygging av energief f ektivt leilighetsbygg Skage Ny barneskole OBUS Vegadressering Utbedring av veibelysning Namsengata og Haugveita 1079 Renovering gjennomgangsbolig Ranemsletta 1000 Ledningsnett Øysletta 750 Pumpestasjon Reinbakken 750 Kjøp av kommunale biler 2100 Ny bil f lyktningetjenesten 250 Kommunal veg - asf alt Skogmo industriområdet 1500 Gang- og sykkelbane Skageåsen - Skagedalen 800 HMS avvik 250 Forprosjekt "gamle barnehage tomt" Ny barnehage Skage Vegbelysning fv 17 - OCEM 700 Stedsutvikling - adm bygget 900 Elvef orebygging Avløpsbehandling Membraner Rakdalåsen vannbehandlingsanlegg 1215 Nødstrømsagregat 750 Parkeringsplass Skage kirke Parkeringsplass Ranem kirke Haugveitparken (v/ Naf gård) Tank bil brannvesenet 800 Ny gymsal Hunn skole Bilgarasje - helse og f amilie 150 Kommunal veg - adkomstveg OCEM 1000 Sum investering Ny barneskole OBUS Prosjektet gjennomføres i 2014 og 2015 med en total kostnadsramme på kr ,- eks mva. Skolen bygges for 230 elever i passivhusstandard. Fra 2014 skal momskompensasjonen av investeringer utelukkende brukes som finansiering av prosjektene. Dette medfører netto budsjettering av investeringsrammene. Bruttobudsjettering er tidligere benyttet. Vegadressering. Det er en nasjonal satsing, med siktemål å ha fullført en systematisk adressering av alle eiendommer. I dag er dette i flertallet av kommunene mangelfullt, også i Overhalla. Gjennomføres som et eget prosjekt og kommunen har tidligere signalisert til Statens kartverk en ambisjon om gjennomføring i 2012/2013. Kommunestyret har i sak 35/12 behandlet investeringen som har en ramme på kr ,- som lånefinansieres. Prosjektet ble ikke gjennomført i Rådmannen foreslår å flytte investeringen til Forprosjekt gamle barnehagetomt Ranemsletta. Gjennom boligsosial plan framkommer et behov for utvikling av den gamle barnehagetomta til helseformål (tomta hvor hovedbygget ligger). For å avklare og definere omfanget av utbygginga tilrås utarbeidet et forprosjekt. Dette utarbeides i henhold til arkitektbedriftenes ytelsesbeskrivelse og vil blant annet omfatte myndighetskrav, beskrivelse, funksjonsplan, tekniske løsninger (VVS, 17

18 elektro), tegninger (planløsning, fasader, situasjonsplan), brannvurdering, kalkyle, søkerfunksjon og en analyse av behovet for geoteknikk. Det ble vedtatt at arbeidet med en ramme på kr ,- skulle gjennomføres i Rådmannen foreslår at prosjektet forskyves til Skage barnehage Det foreslås bygging av ny barnehage på Skage. Rammen er i økonomiplan for satt til kr ,- inkl mva. Det budsjetteres med en netto ramme på kr ,- som fordels likt over 2014 og Rådmannen vil komme tilbake med sak til kommunestyre vedrørende investeringsprosjektet. Vegbelysning fylkesveg 17 Ocem I hht til trafikksikkerhetsplanen er fullføring vegbelysning fra fv. 17 til Ocem prioritert i Rammen er satt til kr ,-. Asfaltering av adkomstveg inn til Ocem I hht til Vegplan vedtatt av kommunestyret den er asfaltering av adkomstveg inn til Ocem prioritert. I økonomiplanen for var arbeidet planlagt gjennomført i Rådmannen foreslår at investeringen fremskyndes til Administrasjonsbygget Administrasjonsbygget trenger utvendig oppussing. Selv om en legger til grunn en minimumsløsning med maling og minst mulig av annet vedlikehold knytter det seg usikkerhet til kostnadsbildet. Dette fordi det må påregnes noe utskifting av materiell og sårlapping av betongvegger. I tillegg til en bygningsmessig heving må dette sees på som stedsutvikling da dette påvirker helhetsbilde av Ranemsletta sentrum. Kostnadsrammen settes til kr ,-. Vannforsyning Det er i 2014 planlagt utskifting av membraner ved Rakdalåsen vannbehandlingsanlegg. Kommunestyret behandlet investeringen i egen sak Rammen er satt til kr ,- hvorav kr ,- dekkes av Grong kommune som deleier av anlegg. Strømaggregat I forbindelse med behandling av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og oppfølingsplan ble det vedtatt å investere i nødstrømsaggregat ved sykeheimen og administrasjonsbygget. Total ramme ble satt til kr ,-. Tankbil brannvesenet Det er i lengre tid vært behov for utskifting av brannvesenets tankbil. Bilen begynner å bli gammel og det har vist seg at det er vanskelig å skaffe reserve deler. I økonomiplanen for er investeringen foreslått gjennomført i Rådmannen tilrår at investeringen fremskyndes og gjennomføres i Rammen er satt til kr ,-. Bilgarasje helse Helse og familie disponer 3 biler til bruk i den kommunale tjeneste produksjonen. Bilene står parker ut hele året. På vinterstid har en erfart at det er tungvint å starte arbeidsdagen i/ med en nediset bil. En carport vil kunne løse dette problemet. Den vil gi en effekt i forhold til å kunne spare både tid for ansatte og bilene. Bilene eies nå av Overhalla kommune, og det vil derfor være en gevinst for kommune hvis en klarer å ivareta de på best mulig måte. Videre planlegges det at en av bilene skal kunne brukes til uttrykning på kveld/natt/helg for akuttavdeling ved sykeheimen. Responstid vil da være viktig. Dette vil kunne bli ivaretatt på en bedre måte hvis bilene står i en garasje på vinters tid. Rådmannen tilrår at det avsettes kr ,- til formålet som lånefinansieres. 18

19 3. Endring i drift 3.1. Folkehelsetiltak Rådmannen har i årsbudsjettet for 2014 foreslått å avsette kr ,- til folkehelsetiltak. Det foreligger ingen konkrete forslag til tiltakene. Dette er noe en må jobbe med i Livsglede sykeheimen Overhalla sykeheim ønsker å delta i prosjektet Livsglede sykeheim. Rådmannen legger fram egen sak for kommunestyret i desember møte Kommunene bidrar med kr ,- som egenkapital i prosjektet. Bidraget finansieres med bruk av disposisjonsfond Endrede oppgaver Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune vil fra 2014 overta ansvaret for Psykologiske Pedagogiske tjeneste i Midtre Namdal. Namsos kommune har vært vertskommune for ordningen tidligere. Overhalla kommune har fra etableringen av MNS Miljø og Landbruk hatt arbeidsgiveransvaret for ordningen. Dette ansvaret vil for kommende år bli overført til samkommunen. Det samme gjelder kommunalt ansatte ved NAV og ansatt overflyttet Lønn og regnskapsavdelingen. Her har den enkelte kommune hatt arbeidsgiveransvaret for vært sitt kontor. Netto vil dette ikke få noen effekt på budsjettet, men påvirker brutto tallene Organisatoriske endringer Flyktningetjenesten har fra etableringen i 2010 vært underlagt Fagsjef oppvekst. Ansvaret for tjenesten ble flyttet til kulturavdelingen i forbindelse med ansettelse av ny leder. Biblioteket var frem til 2007 organisert under fagområdet kultur. Ansvaret ble i 2008 flyttet til servicetorget. Flyttet tilbake til kultur i Oppgaver med folkehelse har vært organisert under fagsjef helse. Oppgaven flyttes nå til kultursjefen Nye krav kommunal brann og redningsberedskap Det har kommet ny krav til utdanning av mannskap og ledelse ved brann- og redningstjenesten. Det legges derfor opp til en storstilt satsning på utdanning av mannskapet. Utdanningen vil kunne ta flere år. Det er for 2014 avsatt en ramme på kr ,- til slik utdanning. Overhalla er videre pr d.d uten en fast ordning for brannsjef. Det knytter seg pr d.d noe usikkerhet til hvordan en skal løse oppgaven. Det er satt i gang en utredning om felles brann og rednings tjeneste i Midtre Namdal / Namdalen. Det foreligger ingen konklusjon pr d.d. Rådmannen har valg å øke rammen for brannsjef med kr ,- da det er usikkert for hvilken løsning en vil velge Kommunal vei Det ble i vedtatt økonomiplan for forutsatt en økning av rammen for kommunal vei. Dette med utgangspunkt i det store etterslepet en har på vedlikehold og de begrensede rammene en har disponert. Den totale rammen for sommer og vintervedlikehold er kr 5,7 millioner etter økningen Etter- og videreutdanning Det er lagt til rette for etter og videreutdanning innfor grunnskole og den ordinære barnehagedriften. 19

20 For grunnskole bidrar kommunen med kr ,- hvor en i tillegg har ekstern finansiering på ,-. (total ramme på kr ,-). I tillegg er det i rammene for den ordinære grunnskoledriften lagt til rett for deltakelse i kurs. Rektorene prioriterer innenfor sine rammer. Når det gjelder barnehagene er det budsjettert med at et bidrar på kr ,- til utdanning av førskolelærere. I tillegg vil barnehagene bidra noe innenfor sine rammer. Det gjennomføres også etter og videreutdanning innenfor helse. Vi vises til kapitel Rådmannen/Administrasjon Dagens administrasjon består av ledergruppen på 5 personer. Rådmann, to fagsjefer, personalsjef og økonomisjef. Økonomiavdelingen består i tillegg til økonomisjefen av en contoller. Lønn og regnskap er organiser under Midtre Namdal samkommune fra Avdelingen utfører også oppgaver med utfakturering og innfordring. En samlet lønns- og regnskapsfunksjon i MNS er planlagt å medføre en reduksjon på totalt 2 årsverk i løpet av to år etter etableringen, jfr. samkommunens vedtatte økonomiplan. It-avdelingen består av 1,4 årsverk, hvorav 40 % leies av Midtre Namdal samkommune. It sjefen leies ut til samkommune med en 20 % stilling. Samkommunen har oppgavene med drift av felles datanettverk og servere. De fleste fagprogrammene som kommunen disponer er kjøpt inn i fellesskap i samkommunen. Servicesenteret har en bemanning på 4 årsverk. Avdelingen utfører oppgaver innenfor informasjon, post/arkiv, formannskapssekretær, merkantile oppgaver teknisk, merkantile oppgaver oppvekst mv. Sentralbordfunksjonen ivaretas av Midtre Namdal samkommune og har tilhold på Namdalseid. 5. Fagområde Oppvekst 5.1. Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst Utdanning - og oppvekst og kommunehelsetjenesten er de to største fagfeltene innenfor kommunal drift og service rettet mot kommunens innbyggere. Utdanning og oppvekst arbeider i hovedsak med grunnlag i følgende lovverk og forskrifter: Barnehageloven og tilhørende forskrifter Opplæringsloven med tilhørende forskrifter Læreplanene for grunnskolen Kunnskapsløftet 06 Forskrift om miljørettet helsevern Lov om voksenopplæring og rett til grunnskoleopplæring for voksne 5.2. Utdanning- og oppvekst sine oppgaver Legge til rette for foreldre som ønsker å benytte barnehagetilbud for sine barn i alderen 1-5 år, og som er tilpasset de behov innbyggerne har. Ansvar for grunnskoleopplæring for barn i alderen 6 15 år. Ansvar for å gi alle barn- og unge et best mulig tilpasset opplæringstilbud. Sørge for at barn- og unge med særskilte behov får best mulig opplæringstilbud. Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. 20