Vedlegg til sak 15/ Handlingsprogram styringsindikatorer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg til sak 15/00472-3 Handlingsprogram 2016-2019 styringsindikatorer"

Transkript

1 Vedlegg til sak 15/ Handlingsprogram styringsindikatorer Innhold Samfunn... 2 Kommentarer til den enkelte indikator:... 3 Økonomi... 7 Kommentarer til den enkelte indikator:... 7 Oppvekst og (opp)læring... 9 Kommentarer til den enkelte indikator Helse og omsorg Kommentarer til den enkelte indikator Kirke, kultur, idretts- og friluftsliv Kommentarer til den enkelte indikator Medarbeidere Kommentarer til den enkelte indikator: Kommunikasjon og interne systemer Kommentarer til den enkelte indikator:

2 Samfunn Overordnede satsningsområder fra kommuneplanen: Klima og energi redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser Livskvalitet og folkehelse Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer Næringsutvikling og verdiskaping Mål Hva skal måles? Kommuneplan Måleindikatorer Målemetode Resultat/I dag Ønsket Godt nok Klima og energi Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991-nivå). KE 1 Tilfredshet med tilrettelegging for syklister KE 1 Innbyggerundersøkelse KE 2 KE 1 Under 4 se kommentar i tekstdel KE 2 KE 1 5 KE 2 KE 1 4 KE 2 KE 1 5 KE 2 Telling Livskvalitet og folkehelse Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy KE 2 Antall ladestasjoner i kommunen KE 3 Antall nye artikler/saker om klima og energi per år på nettsidene LF 1 Antall km merket kyststi LF 2 Tilfredshet med oppvekstsvilkår for barn og unge LF 3 Vedlikehold kr/m 2 på kommunale bygg KE 3 Telling LF 1 GIS - line LF 2 Innbyggerundersøkelse LF 3 KOSTRA KE 3 8 stk. LF 1 8,3 km LF LF 3 70 kr/m 2 KE 3 10 LF 1 9,3 L 1 5 LF kr/m 2 KE 3 8 LF 1 8,3 L 2 4 LF 3 70 kr/m 2 KE 4 36 LF 1 13,3 L 2 5 LF kr/m 2 Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø En by- og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier Næringsutvikling Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby. S 1 Andel av den årlige befolkningsveksten som bosetter seg tettbygd S 2 Tilfredshet med utviklingen av kommunesenteret N 1 Rangering på NHOs nærings-nm S 1 SSB S 2 Innbyggerundersøkelse N 1 NHOs undersøkelser S 1 85,6 % bor tettbygd per S 2 Kunne ikke måles grunnet manglende spørsmål i undersøkelse n. N 1 Plass 311, 2014 S % S 2 5 N 1 Plass 250 S 1 90 % S 2 4 N 1 Plass 288 S 1 95 % S 2 5 N 1 Plass 200 N 2 Tilfredshet med muligheten til å etablere virksomhet N 2 Innbyggerundersøkelse N 2 Under 4 se kommentar i tekstdel N 2 5 N 2 4 N 2 5 2

3 Kommentarer til den enkelte indikator: Klima og energi: Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991-nivå). KE 1: Tilfredshet med tilrettelegging for syklister Her beskrives gjennomført aktivitet som tilrettelegger for at det skal bli lettere å velge sykkel for flere ulike destinasjoner. Flere gode strekninger for trygg bruk av sykkel som alternativ. Uten at dette følges opp blir det for lite oppmerksomhet på nye sykkelmuligheter. Utviklingen bremser noe opp og informasjon og motivasjon til publikum blir vanskelig. Det vil være nødvendig med brukerundersøkelser for å oppnå utvikling der brukerne ferdes. Tiltak må treffe de behov og ønsker som dagens og nye brukere har. KE 2: Antall ladestasjoner i kommunen Tallene beskriver antall biler som kan lades samtidig. Dette er viktig da det er knyttet bruk opp mot bestemte tidspunkter på døgnet. Mest bruk rett etter arbeidstidens start, samt etter arbeidstid for tjenestebiler. Her måles kommunens evne til å tilrettelegge for ladning og bruk av el-biler til arbeidsformål. Uten å følge med på dette vil kommunen ikke få effektivisert sine energisparemål. Kommunens energieffektiviseringsmål krever oppfølging og tilrettelegging for korrekt antall brukere. Selve målingen går på telling av til enhver tid det antall ladestasjoner kommunen klarer å levere i forhold til behov og utvikling. Måltallene er valgt ut i fra de ressurser som kommunen råder over. I tillegg er utviklingen ved bruk av el-biler lagt til grunn. Enkelte steder har også kapasitet på strøm vært avgjørende. Sistnevnte utbedres fortløpende. KE 3: Antall nye artikler/saker om klima og energi per år på nettsidene Antall artikler beskriver aktivitetsnivået innen dette området. Dette for å vise omgivelsene at temaet er viktig. Dette beskriver utvikling som igjen skaper engasjement og entusiasme. Uten dette får kommunen ikke nødvendig og ønsket resultat. Denne informasjonskilden bidrar til å nå våre klimamål. Måling av antall saker på nettsiden. Jo flere saker jo større synergieffekt får kommunen. Måltallene er valg ut i fra det aktivitetsnivået som må forventes av kommunen. 3

4 Livskvalitet og folkehelse: Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy LF 1: Antall km merket kyststi Å tilrettelegge for at innbyggerne kan bruke naturen er viktig i et folkehelseperspektiv. Måltallene er satt ut i fra dagens merkede kyststi, med mål om å utvide med 5km mer merket kyststi i LF 2: Tilfredshet med oppvekstsvilkår for barn og unge Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, boog arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygdede. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Måltallene er basert på tidligere innbyggerundersøkelse. LF 3: Vedlikehold kr/m2 for kommunale bygg Denne indikatoren måler FDV (Forvaltning, Drift og vedlikehold) kostnader på kommunale bygg. Vi måler således hvordan vi tar vare på kommunens realkapital. Etterslep på vedlikehold er enormt i kommunal sektor. Dette går utover funksjon og helse for de som er brukere. På bakgrunn av en grov kartlegging anslår vi at kommunen har omtrent 135 mill etterslep på formålsbygg- det vil si skole, barnehage, rådhus og lignende. Noe handler om vedlikehold, noe om standard, og noe om nye behov i forhold til brukerne. Vi antar at 70 millioner av disse er helserelaterte for eksempel fukt i bygg, dårlig drenering, manglende lyddemping i klasserom, dårlig ventilasjon, usikre fasader og lignende. Dette er en viktig indikator for å sikre prioritering av tiltak på området. Det er en anbefalt standard for hvor mye penger det skal til for at ikke byggene eller anleggene skal forfalle. Tallene viser antall kroner pr. kvadratmeter. Statlige normer på området viser at det bør gå med 200 kroner pr. kvadratmeter for ikke å forringe realkapitalen samtidig som funksjonene er i henhold til dagens regelverk. 4

5 Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø: En by- og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier S 1: Andel av den årlige befolkningsveksten som bosetter seg tettbygd I følge høringsutkastet til Areal- og transportplan for Oslo Akershus, skal veksten fremover i stor grad skje innenfor tettbebygd område og når vi bygger tett er det samtidig viktig at vi sikrer god bokvalitet. Kommuneplanen setter derfor krav som skal ta vare på folks behov for privat rom, sosialt liv og grønne lunger. Samtidig gjør en tett bebyggelse det lettere å gå og sykle i hverdagen. I følge kommuneplan skal vi ha et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov. Måltallene er satt med utgangspunkt i dagens nivå og med mål om at nye innbyggere kan bosette seg tettbygd frem mot 2019 S 2: Tilfredshet med utviklingen av kommunesenteret Indikatoren skal si noe om hvor fornøyd innbyggerne er med utviklingen av kommunesenteret i kommunen. Som høringsutkastet for plansamarbeidet sier skal kommunesenteret bli mer tydelig, men det skal også tas hensyn til innbyggernes behov. Det er derfor viktig at vi også har en indikator som måler tilfredsheten. Måltallene er basert på tilvarende resultater fra lignende undersøkelse. Næringsutvikling: Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby. N 1: Rangering på NHOs nærings-nm NHOs NæringsNM måler og sammenligner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetablering og næringslivets størrelse. I 2014 kom vi på plass nr. 311 (av 428) NæringsNM viser at virksomhetene i Frogn skårer relativt dårlig på lønnsomhet og vekst, men at vi har mange nyetableringer. Resultatene fra kommunenm viser at det skal være gode muligheter for å starte og drive næringsvirksomheten i Frogn. I 2014 ser vi at antallet konkurser øker, sammenlignet med utviklingen siden inngangen på Dette kan være et uttrykk for makroøkonomiske svingninger og kan bli et problem for folkehelse hvis det sammenfaller med økende arbeidsledighet. Måles av kommunenm som vurder demografi, kompetanse, kommuneøkonomi, lokal attraktivitet og arbeidsmarked. 5

6 Måltallene er satt på bakgrunn av tidligere resultater med mål om å bedre totalplasseringen. N 2: Tilfredshet med muligheten til å etablere virksomhet Hovedprinsippene følger av indikatoren over, men indikatoren måler mer konkret hvor tilfreds etablerte virksomheter og innbyggere som ønsker å starte virksomhet er med mulighetene for å etablere virksomhet i Frogn. Måltallene bygger på dagens resultater som vi ønsker å forbedre. 6

7 Økonomi Overordnet mål for Frogn kommunes digitaliseringsstrategi Frogn kommune leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringslivet et reelt digitalt førstevalg og bidrar til en effektiv tjenesteproduksjon. Mål Hva skal måles? Kommuneplan Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket Godt nok Ø 1 Ø 1.1 Ø 1.1 Netto driftsresultat på Netto KOSTRA Ø 1.1 Ø 1.1 Ø 1.1 Ø prosent, korrigert driftsresultat 2,3 3,0 1,75 3 for VAR Ø 2 Ø 2.1 Ø 2.1 Ø 2.1 Ø 2.1 Ø 2.1 Ø 2.1 Disposisjonsfond skal utgjøre minst 20 mill. kroner. Overskytende beløp Disposisjonsfond i mill. kroner Eget regnskap kan blant annet benyttes til finansiering av investeringer Ø 3 Ø 3.1 Ø 3.1 Ø 3.1 Ø 3.1 Ø 3.1 Ø 3.1 Redusere Avdragstid, Eget avdragstiden på lån antall år regnskap Godt nok er satt lavere enn 3 prosent med utgangspunkt i reviderte krav fra myndighetene. Kommentarer til den enkelte indikator: Ø 1.1: Netto driftsresultat Indikatorvalget er entydig i henhold til målet i kommuneplanen. Ønsket nivå på 3 prosent er satt i henhold til oppgitt målnivå i kommuneplanen. Godt nok er satt til 1,75 prosent i henhold til revidert krav til netto drift: «Fra og med 2014 er det foretatt en omlegging i regnskapsreglene for kommunene som innebærer at inntektsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har på dette grunnlag justert ned anbefalt 7

8 gjennomsnittlig nivå for på netto driftsresultat (for å sikre formuesbevaring) for kommunesektoren fra 3 til 1,75 pst.» Ø 2.1: Disposisjonsfond i mill. kroner Indikatorvalget er entydig i henhold til målet i kommuneplanen. Ønsket nivå på 100 millioner kroner er satt for å sikre tilstrekkelig likviditet og for å sikre at kommunestyret har fullt herredømme over ønskede egne disposisjoner i en mulig presset økonomisk situasjon. Ø 3.1: Avdragstid, antall år Indikatorvalget er entydig i henhold til målet i kommuneplanen. Godt nok er satt til dagens nivå da kommunestyret i HP ikke valgte å prioritere lavere avdragstid. Rådmannen har videreført dette nivået som godt nok. Ønsket er satt med 1 års reduksjon i avdragstiden pr år fram til 2019 som et moderat ambisjonsnivå. 8

9 Oppvekst og (opp)læring Overordnet mål fra kommuneplanen: Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår Mål Hva skal måles? Målemetode 2014 Resultat Kommuneplan Måleindikatorer O 1 O 1.1 O 1.1 O 1.1 Frognskolen er Grunnskole samlet Kommune- 39. pl. blant de 10 beste i barometeret landet faglig og sosialt O 1.2 Trivsel 7. trinn O 1.2 Kommune- Barometeret O pl. Ønsket O pl. O pl Godt nok O pl. O pl. O pl. O pl. O 2 Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før barneskolealder O 3 Veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010-nivå til 2020 O 1.3 Trivsel 10. trinn O 2.1 Andel nye saker meldt BUF i førskolealder i forhold til andel barn meldt i grunnskolealder. O 3.1 Prosentvis endring i antall unge uføre nivå = 100 % O 3.2 Prosentvis antall ungdom som føles ensom, veldig plaget O 1.3 Kommunebarometeret O 2.1 Intern kartlegging O 3.1 Tall fra NAV O 3.2 Score på ungdomsundersøkelse O pl. O 2.1 0,8 % lavere O 3.1 5% O 3.2 9% O pl. O 2.1 Andel førskolebarn 5% høyere enn andel grunnskolebarn O % O 3.2 O pl. O % høyere O % O 3.2 O pl. O % høyere O % O % O 4 Frafall i det videregående utdanningsløpet O 5 Nulltoleranse for mobbing O 3.3 Prosentvis antall ungdom som føler bekymringer, veldig plaget O 4.1 Tall fra Folkehelseinstituttet O 5.1 Gjennomsnitt av mobbetilfeller O 3.3 Score på ungdomsundersøkelse O 4.1 Statistikk O 5.1 Elevundersøkelse O % O ,4% O 5.1 1,25 O 3.3 O % O 5.1 1,0 O3.3 O % O 5.1 1,2 O % O % O 5.1 1,1 1.0 = Ingen tilfeller av mobbing Nulltoleranse for vold i nære relasjoner O 5.2 Redusere antall tilfeller vold rettet mot barn og unge i nære relasjoner O 5.2 UngDataundersøkelsen O 5.2 4,4 O 5.2 O 5.2 O

10 Ung Data-undersøkelsen viser at et for stort antall ungdommer opplever psykiske vansker og ensomhet i kommunen. Det skal arbeides med området slik at tallene ved neste ungdomsundersøkelse 2018 viser en forbedring. På elevundersøkelsen med spørsmål om mobbing viser tallene for 2013/14 og 2014/15: 1,2 på 7. trinnet og 1,3 på 10. trinnet begge årene, gj.sn. 1,25. Frognskolens visjon er 0 mobbing som i elevundersøkelsen vil vise seg som 1,0 da skalaen går fra 1,0 (null mobbing) - 3,0 (omfattende mobbing) UngData-undersøkelsen viser en økende tendens til vold i nære relasjoner. Det settes en 0-visjon på lik linje som mobbing på dette viktige problemområdet. Nære relasjoner er her definert som vold utført av foreldre og søsken. Kommentarer til den enkelte indikator O1.1 Grunnskole samlet Indikatoren er en måte å måle både kvalitet og trivsel på, sammenlignet med andre kommuner, og vil være retningsgivende for det videre arbeidet. For å kunne nå målet i kommuneplanen, er det nødvendig å vite hvordan Frognskolen skårer sammenlignet med andre kommuner. Dette vil være retningsgivende for et kontinuerlig forbedringsarbeid. Det vurderes at måltallene må settes slik at de er mulige å nå, men også innebærer at kommunen har noe å strekke seg etter. Det vil gjelde for alle måltall. På bakgrunn av dagens skår, vurderes måltallet for O1.1 som både realistisk og utfordrende. O 1.2 Trivsel 7. trinn Indikatoren er en måte å måle både kvalitet og trivsel på, sammenlignet med andre kommuner, og vil være retningsgivende for det videre arbeidet. For å kunne nå målet i kommuneplanen, er det nødvendig å vite hvordan Frognskolen skårer sammenlignet med andre kommuner. Dette vil være retningsgivende for et kontinuerlig forbedringsarbeid. Det vurderes at måltallene må settes slik at de er mulige å nå, men også innebærer at kommunen har noe å strekke seg etter. Det vil gjelde for alle måltall. På bakgrunn av dagens skår, vurderes måltallet for O1.2 som både realistisk og utfordrende. O 1.3 Trivsel 10. trinn Indikatoren er en måte å måle både kvalitet og trivsel på, sammenlignet med andre kommuner, og vil være retningsgivende for det videre arbeidet. For å kunne nå målet i kommuneplanen, er det nødvendig å vite hvordan Frognskolen skårer sammenlignet med andre kommuner. Dette vil være retningsgivende for et kontinuerlig forbedringsarbeid. Det vurderes at måltallene må settes slik at de er mulige å nå, men også innebærer at kommunen har noe å strekke seg etter. Det vil gjelde for alle måltall. På bakgrunn av dagens skår, vurderes måltallet for O1.3 som både realistisk og utfordrende. 10

11 O 2.1 Andel nye saker meldt BUF i førskolealder i forhold til andel barn meldt i grunnskolealder En måte å finne ut om vi når målet i kommuneplanen, er å registrere andelen av barnebefolkningen under og over skolepliktig alder som meldes/henvises BUF sine tjenester. Dersom andelen henviste barn under 6 år er større enn andelen over 6 år, er dette en indikasjon på om vi når målsettingen eller ei. Basert på resultatet fra 2014, vurderes en score på 10% høyere enn fjorårets resultat, som et realistisk mål O3.1 Prosentvis endring i antall unge uføre Antall personer som er unge uføre i Frogn er få. Små endringer i antallet gir derfor store prosentvise utslag, og kan gi et feilaktig bilde av situasjonen i den unge befolkningen. Det vurderes derfor at indikatorene i O 3.2 og O 3.3 gir et bedre bilde av barn og unges psykiske helse. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene til uførhet. Målet er at indikatoren ikke skal øke noe fra 2010-nivå. O3.2 Prosentvis endring i antall ungdom som føles ensom og er veldig plaget Kommunen har et ønske om å få ned antall unge uføre. En av hovedårsakene til uførhet er psykiske lidelser og det er derfor viktig å ha dette som innsatsområde for å begrense uførhet i befolkningen. Ungdomsundersøkelsene som gjennomføres hvert tredje år vil være en indikator på ungdommens psykiske helse i Frogn og på hvordan kommunen arbeider med dette problemområdet. Det vurderes at en halvering av måltallet over en periode på 3 år, er et realistisk men utfordrende mål. O3.3 Prosentvis endring i ungdom som føles bekymret og er veldig plaget Kommunen har et ønske om å få ned antall unge uføre. En av hovedårsakene til uførhet er psykiske lidelser og det er derfor viktig å ha dette som innsatsområde for å begrense uførhet i befolkningen. Ungdomsundersøkelsene som gjennomføres hvert tredje år vil være en indikator på ungdommens psykiske helse i Frogn og på hvordan kommunen arbeider med dette problemområdet. Det vurderes at en halvering av måltallet over en periode på 3 år, er et realistisk men utfordrende mål. O4.1 Tall fra FHI på frafall i det videregående utdanningsløpet For å kunne nå målet i kommuneplanen, er det nødvendig å ha indikatorer som gjør at kommunen har kunnskaper om frafallet i videregående skole for elever fra Frogn kommune. Dette gjør det mulig å følge med på om iverksatte tiltak har den ønskede virkningen. Basert på tall fra 2014, vurderes måltallet som realistisk og utfordrende 11

12 O5.1 Gjennomsnitt av mobbetilfeller For å kunne nå kommuneplanens mål om nulltoleranse for mobbing, er det nødvendig å ha indikator for om iverksatte tiltak virker eller ikke. Dette vurderes det at elevundersøkelsene og ungdomsundersøkelsene gir oss svar på. Basert på den kunnskap vi har om situasjonen i Frogn, vurderes måltallene som realistiske og utfordrende. O 5.2 Redusere antall tilfeller vold rettet mot barn og unge i nære relasjoner For å kunne nå kommuneplanens mål om nulltoleranse for vold i nære relasjoner, er det nødvendig å ha indikator for om iverksatte tiltak virker eller ikke. Dette vurderes det at elevundersøkelsene og ungdomsundersøkelsene gir oss svar på. Basert på nullvisjonen ønsker vi at målingen i 2018 skal vise en tydelig nedgang og målet er at det ikke forekommer vold i nære relasjoner. 12

13 Helse og omsorg Overordnet mål fra kommuneplanen: Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) Mål Hva skal måles? Kommuneplan Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok Mål H 1 Frogn kommune tilbyr helse- og H Venteliste på langtidsplass H Gerica Gjennomsnitt H ,4 H H H omsorgstjenester på H H H H beste effektive H omsorgsnivå (BEON) Gerica Ny H Antall klager på tjenester gitt på feil omsorgsnivå (vedtak) H Totalt antall klager til fylkesmannen H Antall medhold i klager til fylkesmannen H 1.2 Telling H Telling H Ny H Ny H H H H H H H Brukerundersøkelse H Pårørendeundersøkelse H Fornøydhetsskala (1-6) H Fornøydhetsskala (1-6) H ,3 H ,6 H ,2 H ,8 H ,0 H ,6 H ,5 H ,0 H Antall pasienter som mottar hverdagsrehabilitering årlig H Gerica H Ny H H H H Egen opplevelse av bedring H PSFS - skala fra Aggregerte tall fra nivå ved start og til avsluttet rehab. H Ny H H H H 2 Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er redusert med 20 % fra 2010-nivå til 2020 H 2.1 Antall henvisninger til frisklivsresept H 2.1 Bra mat kurs (antall deltakere) Extensor Antall deltakere H 2.1 Legemeldt sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser Tall fra NAV (%) ,8 H 2.1 Antall deltakere på kolsskole Telling Ny

14 Mål Hva skal måles? Kommuneplan Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok Mål H 3 Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske lidelser er redusert med 50 % fra 2010-nivå til 2020 H 3.1 Antall innførte nettbaserte løsninger til bruk for innbyggerne ved behov for kompetanseheving innen mestring av lettere psykiske plager H 3.1 Telling H 3.1 Ny H H H H 3.2 Antall deltakere på gruppetilbud til personer med psykiske plager som har behov for økt mestringsevne H 3.2 Antall deltakere H 3.2 Ikke tilgjengelig p.t. H H H H 4 Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer H 5 Innovasjon i helse og omsorg H 3.3 Nedgang i medisinforbruk H 4.1 Andel av vedtak hvor det er vurdert barn og unges mulighet til deltakelse i aktivitet H 5.1 Antall nye innovasjonsprosjekter H 3.3 Folkehelseprofilen H 4.1 Registrering av vedtak i fagsystem H 5.1 Telling H 3.3 Ny H 4.1 Ikke tilgjengelig p.t. H 5.1 Ikke tilgjengelig p.t. H 3.3 H % H H 3.3 H % H H 3.3 H % H Kommentarer til den enkelte indikator H1: Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå H 1.1 Venteliste på langtidsplass En indikator på om vi har riktig antall langtidsplasser i Frogn kommune. En bruker som er blitt vurdert til å ha behov for en langtidsplass, har samtidig blitt vurdert at han/hun er for dårlig til å kunne være hjemme med hjemmebasert omsorg eller på et lavere omsorgsnivå enn langtidsplass. Brukere som må vente hjemme på langtidsplass gir økt hjemmebasert ressursbruk. Ventetiden kan også medføre økt utrygghet hos brukere og økt arbeidsbelastning for pårørende. Målet er at innbyggerne skal få bo hjemme så lenge det er mulig, ønskelig og helsemessig- og økonomisk forsvarlig. Behovet for langtidsplasser kan variere fra dag til dag og må derfor vurderes over tid. Det er vurdert å være godt nok med langtidsplasser hvis antall på venteliste ikke overstiger 5. Målet er at ikke flere enn 3 personer er på venteliste til enhver tid. Flere personer enn 5 på venteliste over tid vil kreve en revurdering av tjenestesammensetning og kapasitet. H 1.2 Antall klager på tjenester gitt på feil omsorgsnivå. Indikatoren gir oss en oversikt over brukere som klager over at ha fått tjenester på feil omsorgsnivå. En god oversikt over venteliste til tjenester og klager på feil gitt omsorgsnivå/ tjeneste gir kommunen en pekepinn på hvor 14

15 det er nødvendig å endre/ revurdere den samlede tjenestesammensetningen. For eksempel kan en for lite utbygd hjemmesykepleie eller for få omsorgsboliger medføre at brukere må tildeles sykehjemsplass. Målet er å gi tjenester på rett omsorgsnivå hvor brukeren får nødvendige tjenester og samtidig har mulighet til å bruke de ressurser han/ hun selv innehar. Tilgang på tjenester og ressurser vil variere over tid og det i sin tur kan medføre at brukere gis tjenester på feil nivå i en periode. Likeledes kan brukeres funksjonsnivå endres raskt slik at det for en periode blir gitt tjenester på feil nivå. Det er vurdert at det er godt nok at 6 personer pr år er blitt gitt tjenester på feil nivå men målet er at det ikke er flere enn 3 personer pr. år. Måltallene er basert på erfaring av hva hjemmebaserte tjenester kan klare å ivareta av brukere som har behov for et høyere nivå, (langtidsplass) H 1.3 Totalt antall klager til fylkesmann Gir kommunen oversikt over hvor mange klager totalt som er videresendt til fylkesmann. Få klager kan bety at det gis tjenester på et for høyt nivå. Større antall klager kan bety at kommunen gir tjenester på et for lavt nivå. Måltallene er basert på at klagene skal gi oss grunnlag for å vurdere vår tjenesteyting, at vi har rett tjenester, på rett nivå og til rett tid. Det bør ikke være flere klager uten at en slik vurdering er gjort og praksis/ eller forventninger endres. H 1.4 Antall medhold på klager fra fylkesmannen Gir kommunen oversikt over klager som fylkesmannen gir medhold til kommunen eller ikke. Hvis kommunen får medhold på klage, har fylkesmann vurdert at kommunens vedtak er innenfor gjeldene lovverk. Hvis bruker får medhold på sin klage vil det medføre at kommunen må endre vedtaket og derav praksis, og dette kan medføre presedens for lignende saker. Det er nyttig å få fylkesmannens vurdering i saker for å sikre at vi er på rett nivå og innenfor gjeldende lovverk. Måltallene er basert på at klagene skal gi oss grunnlag for å vurdere vår tjenesteyting, at vi har rett tjenester, på rett nivå og til rett tid. Det bør ikke være flere klager uten at en slik vurdering er gjort og praksis/ eller forventninger endres. H 1.5 Brukerundersøkelser Brukeres og pasienters fornøydhet med gitte tjenester er viktig informasjon. Resultatene brukes til å videreutvikle tjenestene. Måltallene er basert på tidligere erfaring fra tilsvarende brukerundersøkelser. H 1.6 Pårørendeundersøkelser Pårørendes fornøydhet med gitte tjenester er viktig informasjon. Resultatene brukes til å videreutvikle tjenestene. Måltallene er basert på tidligere erfaring fra tilsvarende brukerundersøkelser. 15

16 H 1.7 Antall pasienter som mottar hverdagsrehabilitering årlig Hverdagsrehabilitering er under implementering og det er ønskelig å vite hvor mange pasienter som blir tilbudt denne tjenesten. Hverdagsrehabilitering vil kreve at ansatte endrer sin praksis, fra å gi tjenester, til at isteden understøtte brukers egne ressurser, motivere bruker til trening med mål om bedre mestring i hverdagslivets aktiviteter. Det krever kompetanse og praksis på «å klare å se» brukers rehabiliteringsmuligheter. Måltallene er basert på en faglig vurdering av hvor mange brukere vi mener vi kan gi tilbudet til i startfasen. H 1.8 Egen opplevelse av bedring etter gitt hverdagsrehabilitering. Resulterer i aggregerte tall på opplevd funkjsonsnivå ved start og slutt av hverdagsrehabilitering. Måltallene er basert på andre kommuners erfaringstall. Dvs god nok nivå, hvor bruker opplever bedring på to nivåer. I Frogn kommune er målet satt til en bedring med 3 nivåer da vi ønsker å strekke oss litt til. Kommuneplanmål: H 2 Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel og skjelettlidelser lidelser (livsstilssykdommer) Innledende tekst: Folkehelserapporten i Frogn viser at vi har en høyere andel innbyggere med muskel og skjelettlidelser og vi ønsker derfor å følge utviklingen over tid og følge med resultatene av HOV sine tiltak. Mål om en reduksjon på 20% er ambisiøst. For å nå dette målet kreves innstas fra hele lokalsamfunnet. Helse skapes der folk lever og bor på skolen, i arbeidslivet, i familien og i nærmiljøet. Lokalsamfunnet er derfor den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Lokalt folkehelsearbeid er en samlebetegnelse på det arbeidet lokalsamfunn og kommuner gjør for å fremme helse og forebygge sykdom. H 2.1 Antall henvisninger til frisklivsresept Frogn kommune har valgt å ha en frisklivssentral som tar imot innbyggere henvist bla fra lege, fysioterapeut NAV mm. Vi ønsker å følge med på antall henvisninger til frisklivssentral og sikre at den er godt nok kjent og brukt. Frisklivssentralen er markedsført hos viktige aktører i Frogn. Måltallene er basert på vurdert til kapasitet til frisklovskoordinator. H 2.2 Bra mat kurs (antall deltakere) i frikslivssentralens regi. Bra matkurs er et viktig tiltak i arbeidet med å redusere risikoen for utvikling og videreutvikling av livsstilssykdommer. Formålet med denne indikatoren er å ha oversikt over antall deltakere på kurset. Måltallene er basert på vurdert kapasitet til frisklovskoordinator. 16

17 H 2.3 Legemeldt sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser Indikatoren gir oss mulighet til å følge med i utviklingen av sykefraværet muskel- og skjelettlidelser. Den viser effekten av de samlede tiltak i Frogn kommune; innbyggernes egeninnsats, kommunens tilrettelegging for folkehelsetiltak og frivillig og private tiltak. Måltallene er basert på et ønske om en større reduksjon av muskel- og skjellet lidelser og oppfattes som meget ambisiøst. H 2.4 Antall deltakere på kolsskole Kolsskole er utviklet som et lærings-, mestrings- og treningskurs for pasienter med KOLS. KOLS er en av livsstilssykdommene i Frogn og vist til i folkehelserapporten. Kolsskole er et viktig tilbud i arbeidet med å bremse videreutvikling av KOLS samt lære seg å leve med KOLS. Formålet med denne indikatoren er å ha oversikt over antall deltakere på kurset. Effekt av kurset vil måles gjennom etterspørsel av selvopplevd effekt. Måltallene er basert på erfaring fra andre kommuner, som har hatt mellom 10 til 15 deltaker på kurset. Kommuneplanmål: H3 Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske lidelser Innledende tekst: Folkehelserapporten i Frogn viser at vi har en høyere andel innbyggere med psykiske lidelser enn resten av landet og vi ønsker derfor å følge utviklingen over tid. Mål om en reduksjon på 50 % er meget ambisiøst. For å nå dette målet kreves innsats fra hele lokalsamfunnet. Helse skapes der folk lever og bor på skolen, i arbeidslivet, i familien og i nærmiljøet. Lokalsamfunnet er derfor den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Lokalt folkehelsearbeid er en samlebetegnelse på det arbeidet lokalsamfunn og kommuner gjør for å fremme helse og forebygge sykdom. H 3.1 Antall innførte nettbaserte løsninger til bruk for innbyggerne ved behov for kompetanseheving innen mestring av lettere psykiske plager Tiltaket er nytt og det er ønskelig å ha oversikt over antallet nettbaserte løsninger som Frogn velger å innføre. De har vist seg at fler og fler ønsker at selv kunne innhente kompetanse for å mestre lettere psykiske lidelser. Frogn kommune ønsker å ha tilbud om løsninger som er vurdert å være virksomme. Vi har ennå ikke mulighet for å se hvor mange som bruker disse løsningene men vil kunne informere om at de finnes. Måltallene er basert på en faglig vurdering. H 3.2 Antall deltakere på gruppetilbud til personer med psykiske plager som har behov for økt mestringsevne. Tilbudet er ikke nytt men det er ønskelig å gi tilbudet til flere. Med denne indikatoren vil vi få oversikt over antall deltakere. Effekten av tilbudet vil også bli målt ut fra egen vurdering av bedring. 17

18 H 3.3 Nedgang i medisinforbruk i Frogn kommune Folkehelserapporten i Frogn viser at vi har et høyere medisinforbruk enn resten av landet. Det er gitt informasjon om forholdet til aktuelle aktører som kommuneoverlegen, NAV og fastlegene. Det er ønskelig å følge med utviklingen over tid. Det er ikke satt måltall enda. Kommuneplanmål H 4: Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer Innledende tekst: Det arbeides for å redusere sosiale forskjeller I Frogn. Det er vanskelig for barn og unge som ikke kan delta på ulike areaer på lik linje som sine kamerater. Det har en negativ virkning på helsen. H 4.1 Andel av vedtak hvor det er vurdert barn og unges mulighet til deltakelse i aktivitet Det er viktig at barn og unges mulighet for å delta på ulike arenaer blir vurdert. Indikatoren setter fokus på temaet og vil sikre at vurderingen etterspørres. Måltallene er basert på en faglig vurdering. Et ambisiøst men gjennomførbart mål og det er ønskelig at flest mulig blir vurdert slik at gode tiltak kan settes. Kommuneplanmål H 5: Innovasjon i helse og omsorg H 5.1 Antall nye innovasjonsprosjekter Vi har en enkel indikator hvor vi kun teller antall innovative prosjekter, her telles både stort og smått. Målet er at vi har fokus på å forenkle, fornye og forbedre arbeidsprosesser i vårt daglige virke, samtidig med større prosjekter som innføring av hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi i nytt sykehjem. Måltallene er basert på dagens aktivitet, med mål om å øke aktiviteten frem mot

19 Kirke, kultur, idretts- og friluftsliv Overordnet mål fra kommuneplanen Frogn kommune legger til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter som tilfredsstiller behov til alle målgrupper i tråd med demografisk utvikling, og i et folkehelseperspektiv. Mål Hva skal måles? Kommuneplan K 1 Frogn kommune har trygge sosiale og kulturelle arenaer, og samarbeider godt med frivillige lag og foreninger Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket K 1.1 Brukertilfredshet Kulturskole K Antall elever K 1.1 Brukerundersøkelser K Cellus data K % K ,5 % av grunnskoleelevene K % K % Godt nok K % K % K % K % K 1.2 Besøkstall kino K 1.2 Billettsalg K K K K K 1.3 Utlånstall bibliotek K 1.3 Antall utlån per innbygger K 1.3 3,8 K 1.3 4,2 K 1.3 4,0 K 1.3 5,0 K 1.4 Besøkstall klubb K 1.4 Telling (KOSTRA) (følger skoleåret) K 2 Frogn kommune skal til enhver tid ha arenaer for idrett som utnyttes maksimalt og som motiverer til bredde i aktivitet og deltakelse K 3 Viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturlandskap er sikret og gjort tilgjengelige K 2.1 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger K 3.1 Lek- og rekreasjonsareal per 1000 innbygger K 2.1 KOSTRA K 3.1 KOSTRA K ,- K dekar K ,- K dekar K ,- K dekar K ,- K dekar Kommentarer til den enkelte indikator K 1.1 Brukertilfredshet kulturskole: Tallene er basert på brukerundersøkelser. Tallet 80% er nasjonale gjennomsnittstall, men Frogn ønsker som alle andre og ha 100% fornøyde elever og foreldre. 19

20 K Antall elever: Indikatoren måler hvor stor andel av grunnskoleelevene som er med i kulturskolen. Nasjonale tall ligger på ca 15 prosent. Til tross for synkende elevtall i frognskolen de siste årene har kulturskolen holdt seg på et stabilt nivå hva gjelder brukere. Økt boligbygging vil forhåpentligvis på sikt også øke tallet på barn- og unge i kommunen, som vil avspeiles gjennom økt brukertall i kulturskolen. Kommunene rundt oss ligger på tilsvarende nivå som oss, men vi ser at Ås skiller seg noe ut og har en større andel av elevene på kultur- og musikkskole. Vi ønsker å strekke oss mot dette og har et mål om 20 prosent i K 1.2 Besøkstall kino: Tallene på antall solgte billetter. Med synkende innbyggertall er det vanskelig for kinoen å øke mye. Styrket bruk av salen til flere formål samt større oppmerksomhet for egen kino ligger til grunn for måltallene. K 1.3 Utlånstall bibliotek: Indikatoren måler antall utlån per innbygger. Utlånstallene til ungdom går ned over hele landet. Bruken av biblioteket forandres fra ren utlåns-tjeneste til et mer sosialt møtested. Ny teknologi, økt åpningstid og nytenking hva gjelder innhold skal bidra til å styre besøkstallet. K 1.4 Besøkstall klubb: Indikatoren måler hvor mange som besøker kommunens ungdomsklubber. Ungdomskulturen er hele tiden i forandring. Ikke minst pga av bruken av sosiale medier. Nye tilbud til nye målgrupper, annen organisering av virksomheten og innovativ tenking hva gjelder innhold skal bidra til å opprettholde og øke antall brukere på sikt. Ombygging av Frognhallen og nytt flerbrukshus gir nye muligheter. K 2.1 Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger: Tallene er basert på KOSTRA tall og indikerer satsningen på idrett i kommunen. Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger indikerer noe av kommunens prioriteringer på området. Det er ikke et mål i seg selv at utgiftene skal øke, men med flere bygg og utvidelse av tilbudet kommunen gir øker også kostnadene. Skal anleggene utnyttes maksimalt kreves det en satsning fra kommunens side når det gjelder generelt vedlikehold, åpningstider og tilgjengelighet. Kommunal istandsetting av eksisterende anlegg samt nyetablering er utgangspunkt for tallene. Oppdatering av Seiersten idrettspark, flerbrukshus og ny kyststi er med på å styrke aktivitetstilbudet. K 3.1 Lek og rekreasjonsareal pr 1000 innbygger: Tallene for lek og rekreasjonsareal gjenspeiler om viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturlandskap er sikret og gjort tilgjengelige for innbyggerne. Kulturenheten bidrar til ulike typer aktivitet i eksisterende friluftsområder. Nye friluftsområder og arenaer vil bidra til å styrke tilbudet. 20

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

HP 2014-2017 - Oppvekst

HP 2014-2017 - Oppvekst HP 2014-2017 - Oppvekst Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2012 2014 2017 Kommuneplan 2012- Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste i landet

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

"Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring

Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere. Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring "Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage M ålstyrt Balansert Undring Innledning Målstyrt Balansert Undring De tre Hadelandskommunene startet opp i 2004 et arbeid

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget

VIRKSOMHETSPLAN Sakshaug skole Behandles i samarbeidsutvalget VIRKSOMHETSPLAN 2017 Sakshaug skole 16.09.2016 Behandles i samarbeidsutvalget 17.11.16 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

15 Tertialrapport nr. 1 1

15 Tertialrapport nr. 1 1 15 Tertialrapport nr. 1 1 Innhold 1 Innledning...3 2 Rådmannens kommentarer...3 2.1 Overordnet vurdering av status per 2. tertial 2014... 3 2.2 Nøkkeltall... 5 2.3 Tvistesaker... 8 3 Samfunn...9 3.1 Styringsindikatorer...

Detaljer

Gevinstrealisering i Andebu kommune

Gevinstrealisering i Andebu kommune Gevinstrealisering i Andebu kommune Kommuneplan Organisasjonssjef og prosjektleder Eirin Farmen Andebu kommune Prosjektlederkonferanse Trondheim 2.september 2014 Andebu kommune - 1 av 14 kommuner i Vestfold

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap"

Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap VEDLEGG 19 Gjennomgående målekart 2011 Miljø og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap" Fokusområde Kritiske suksessfaktorer Styrings-indikator Målemetode Frekvens

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Balansert målstyring. Edith Høgmoen. Henie Onstad Bo og Rehab

Balansert målstyring. Edith Høgmoen. Henie Onstad Bo og Rehab Balansert målstyring Edith Høgmoen Henie Onstad Seniorsenter og bo og rehab Vi utvikler og får til det vi vil med engasjement, fleksibilitet og humor Består av: Bolig med service (Omsorgsboliger) 0 boliger

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011

Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Del I, bilag 4 MÅLEKART ASKER KOMMUNE 2011 Gjennomgående målekart Unikt målekart Oppvekst Unikt målekart Helse og omsorg Unikt målekart Kultur, frivillighet og fritid Unikt målekart Teknikk og miljø Unikt

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Samspill mellom kommune og frivillighet

Samspill mellom kommune og frivillighet Samspill mellom kommune og frivillighet KS frivillighetskonferanse 26. november 2013 Lene W. Conradi Ordfører Demokratiets fundament Direkte sammenheng mellom grad av frivillig arbeid og tiltro til myndigheter

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god 12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser

Detaljer

Programmet består av sju temaområder:

Programmet består av sju temaområder: Program 2015-20192019 Gjerdrum Arbeiderparti Programmet består av sju temaområder: 1) Gjerdrum en god kommune å vokse opp i! 2) Gjerdrum gode helsetjenester når du trenger det! 3) Gjerdrum rik på kultur,

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Innovasjon i norske kommuner Hva skjer? og hva gjør gode innovasjonskommuner? Innlegg på SAFO-konferanse 28. januar 2017 Henrik D.

Innovasjon i norske kommuner Hva skjer? og hva gjør gode innovasjonskommuner? Innlegg på SAFO-konferanse 28. januar 2017 Henrik D. Innovasjon i norske kommuner Hva skjer? og hva gjør gode innovasjonskommuner? Innlegg på SAFO-konferanse 28. januar 2017 Henrik D. Finsrud, KS Denne presentasjonen Behovet for innovasjon Hva er innovasjon?

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-7 053 &14 PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Økonomi Ansatte Interne prosesser

Detaljer

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016

Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Plan- og bygningslovssamling Lillehammer og Gjøvikregionene 9. November 2016 Kommunen som planmyndighet rolle og ansvar med fokus på samfunssdelen kobling til økonomiplan og budsjett v/aslaug Dæhlen, rådmann

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

ENHET FOR STØTTEFUNKSJONER

ENHET FOR STØTTEFUNKSJONER RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2015 ENHET FOR STØTTEFUNKSJONER Versjon 1.1 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet Virksomhetsplan - Enhet for støttefunksjoner 2015 side 2

Detaljer

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/SBHG/IHA TJENESTERAPPORT SVANEM BARNEHAGE

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/SBHG/IHA TJENESTERAPPORT SVANEM BARNEHAGE Til: Svein Johny Forren Kopi til: 13/1716-6 053 &14 HK/SBHG/IHA 30.08.2013 TJENESTERAPPORT 2012 - SVANEM BARNEHAGE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM BARNEHAGE Interne prosesser Data fra

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/4250-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål

Detaljer

Årsrapport Lyngstad skole og barnehage

Årsrapport Lyngstad skole og barnehage Årsrapport 2013 Lyngstad skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Lyngstad skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder*

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Kilder til fakta og kunnskap om kommunen Denne presentasjonen handler ikke om hvor GOD Lillehammer kommune er Denne presentasjonen handler heller ikke om hvor

Detaljer

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61%

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61% Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret Fra: Rådmann Harald K.Hermansen Kopi: Dato: 12.03. Sak: 13/545 Arkivnr : A10 RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Høyres valgprogram 2015 Nord-Aurdal

Høyres valgprogram 2015 Nord-Aurdal Nord- Aurdal Høyres valgprogram 2015 Nord-Aurdal Ja, vi vil og vi kan! Høyres overordnede mål for kommunestyreperioden 2015-2019: Gode kommunale tjenester for alle Orden i økonomien Ryddig gjennomføring

Detaljer