Vedlegg til sak 15/ Handlingsprogram styringsindikatorer

Transkript

1 Vedlegg til sak 15/ Handlingsprogram styringsindikatorer Innhold Samfunn... 2 Kommentarer til den enkelte indikator:... 3 Økonomi... 7 Kommentarer til den enkelte indikator:... 7 Oppvekst og (opp)læring... 9 Kommentarer til den enkelte indikator Helse og omsorg Kommentarer til den enkelte indikator Kirke, kultur, idretts- og friluftsliv Kommentarer til den enkelte indikator Medarbeidere Kommentarer til den enkelte indikator: Kommunikasjon og interne systemer Kommentarer til den enkelte indikator:

2 Samfunn Overordnede satsningsområder fra kommuneplanen: Klima og energi redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser Livskvalitet og folkehelse Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer Næringsutvikling og verdiskaping Mål Hva skal måles? Kommuneplan Måleindikatorer Målemetode Resultat/I dag Ønsket Godt nok Klima og energi Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991-nivå). KE 1 Tilfredshet med tilrettelegging for syklister KE 1 Innbyggerundersøkelse KE 2 KE 1 Under 4 se kommentar i tekstdel KE 2 KE 1 5 KE 2 KE 1 4 KE 2 KE 1 5 KE 2 Telling Livskvalitet og folkehelse Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy KE 2 Antall ladestasjoner i kommunen KE 3 Antall nye artikler/saker om klima og energi per år på nettsidene LF 1 Antall km merket kyststi LF 2 Tilfredshet med oppvekstsvilkår for barn og unge LF 3 Vedlikehold kr/m 2 på kommunale bygg KE 3 Telling LF 1 GIS - line LF 2 Innbyggerundersøkelse LF 3 KOSTRA KE 3 8 stk. LF 1 8,3 km LF LF 3 70 kr/m 2 KE 3 10 LF 1 9,3 L 1 5 LF kr/m 2 KE 3 8 LF 1 8,3 L 2 4 LF 3 70 kr/m 2 KE 4 36 LF 1 13,3 L 2 5 LF kr/m 2 Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø En by- og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier Næringsutvikling Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby. S 1 Andel av den årlige befolkningsveksten som bosetter seg tettbygd S 2 Tilfredshet med utviklingen av kommunesenteret N 1 Rangering på NHOs nærings-nm S 1 SSB S 2 Innbyggerundersøkelse N 1 NHOs undersøkelser S 1 85,6 % bor tettbygd per S 2 Kunne ikke måles grunnet manglende spørsmål i undersøkelse n. N 1 Plass 311, 2014 S % S 2 5 N 1 Plass 250 S 1 90 % S 2 4 N 1 Plass 288 S 1 95 % S 2 5 N 1 Plass 200 N 2 Tilfredshet med muligheten til å etablere virksomhet N 2 Innbyggerundersøkelse N 2 Under 4 se kommentar i tekstdel N 2 5 N 2 4 N 2 5 2

3 Kommentarer til den enkelte indikator: Klima og energi: Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991-nivå). KE 1: Tilfredshet med tilrettelegging for syklister Her beskrives gjennomført aktivitet som tilrettelegger for at det skal bli lettere å velge sykkel for flere ulike destinasjoner. Flere gode strekninger for trygg bruk av sykkel som alternativ. Uten at dette følges opp blir det for lite oppmerksomhet på nye sykkelmuligheter. Utviklingen bremser noe opp og informasjon og motivasjon til publikum blir vanskelig. Det vil være nødvendig med brukerundersøkelser for å oppnå utvikling der brukerne ferdes. Tiltak må treffe de behov og ønsker som dagens og nye brukere har. KE 2: Antall ladestasjoner i kommunen Tallene beskriver antall biler som kan lades samtidig. Dette er viktig da det er knyttet bruk opp mot bestemte tidspunkter på døgnet. Mest bruk rett etter arbeidstidens start, samt etter arbeidstid for tjenestebiler. Her måles kommunens evne til å tilrettelegge for ladning og bruk av el-biler til arbeidsformål. Uten å følge med på dette vil kommunen ikke få effektivisert sine energisparemål. Kommunens energieffektiviseringsmål krever oppfølging og tilrettelegging for korrekt antall brukere. Selve målingen går på telling av til enhver tid det antall ladestasjoner kommunen klarer å levere i forhold til behov og utvikling. Måltallene er valgt ut i fra de ressurser som kommunen råder over. I tillegg er utviklingen ved bruk av el-biler lagt til grunn. Enkelte steder har også kapasitet på strøm vært avgjørende. Sistnevnte utbedres fortløpende. KE 3: Antall nye artikler/saker om klima og energi per år på nettsidene Antall artikler beskriver aktivitetsnivået innen dette området. Dette for å vise omgivelsene at temaet er viktig. Dette beskriver utvikling som igjen skaper engasjement og entusiasme. Uten dette får kommunen ikke nødvendig og ønsket resultat. Denne informasjonskilden bidrar til å nå våre klimamål. Måling av antall saker på nettsiden. Jo flere saker jo større synergieffekt får kommunen. Måltallene er valg ut i fra det aktivitetsnivået som må forventes av kommunen. 3

4 Livskvalitet og folkehelse: Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy LF 1: Antall km merket kyststi Å tilrettelegge for at innbyggerne kan bruke naturen er viktig i et folkehelseperspektiv. Måltallene er satt ut i fra dagens merkede kyststi, med mål om å utvide med 5km mer merket kyststi i LF 2: Tilfredshet med oppvekstsvilkår for barn og unge Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, boog arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygdede. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Måltallene er basert på tidligere innbyggerundersøkelse. LF 3: Vedlikehold kr/m2 for kommunale bygg Denne indikatoren måler FDV (Forvaltning, Drift og vedlikehold) kostnader på kommunale bygg. Vi måler således hvordan vi tar vare på kommunens realkapital. Etterslep på vedlikehold er enormt i kommunal sektor. Dette går utover funksjon og helse for de som er brukere. På bakgrunn av en grov kartlegging anslår vi at kommunen har omtrent 135 mill etterslep på formålsbygg- det vil si skole, barnehage, rådhus og lignende. Noe handler om vedlikehold, noe om standard, og noe om nye behov i forhold til brukerne. Vi antar at 70 millioner av disse er helserelaterte for eksempel fukt i bygg, dårlig drenering, manglende lyddemping i klasserom, dårlig ventilasjon, usikre fasader og lignende. Dette er en viktig indikator for å sikre prioritering av tiltak på området. Det er en anbefalt standard for hvor mye penger det skal til for at ikke byggene eller anleggene skal forfalle. Tallene viser antall kroner pr. kvadratmeter. Statlige normer på området viser at det bør gå med 200 kroner pr. kvadratmeter for ikke å forringe realkapitalen samtidig som funksjonene er i henhold til dagens regelverk. 4

5 Stedsutvikling, bolig- og nærmiljø: En by- og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier S 1: Andel av den årlige befolkningsveksten som bosetter seg tettbygd I følge høringsutkastet til Areal- og transportplan for Oslo Akershus, skal veksten fremover i stor grad skje innenfor tettbebygd område og når vi bygger tett er det samtidig viktig at vi sikrer god bokvalitet. Kommuneplanen setter derfor krav som skal ta vare på folks behov for privat rom, sosialt liv og grønne lunger. Samtidig gjør en tett bebyggelse det lettere å gå og sykle i hverdagen. I følge kommuneplan skal vi ha et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov. Måltallene er satt med utgangspunkt i dagens nivå og med mål om at nye innbyggere kan bosette seg tettbygd frem mot 2019 S 2: Tilfredshet med utviklingen av kommunesenteret Indikatoren skal si noe om hvor fornøyd innbyggerne er med utviklingen av kommunesenteret i kommunen. Som høringsutkastet for plansamarbeidet sier skal kommunesenteret bli mer tydelig, men det skal også tas hensyn til innbyggernes behov. Det er derfor viktig at vi også har en indikator som måler tilfredsheten. Måltallene er basert på tilvarende resultater fra lignende undersøkelse. Næringsutvikling: Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby. N 1: Rangering på NHOs nærings-nm NHOs NæringsNM måler og sammenligner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetablering og næringslivets størrelse. I 2014 kom vi på plass nr. 311 (av 428) NæringsNM viser at virksomhetene i Frogn skårer relativt dårlig på lønnsomhet og vekst, men at vi har mange nyetableringer. Resultatene fra kommunenm viser at det skal være gode muligheter for å starte og drive næringsvirksomheten i Frogn. I 2014 ser vi at antallet konkurser øker, sammenlignet med utviklingen siden inngangen på Dette kan være et uttrykk for makroøkonomiske svingninger og kan bli et problem for folkehelse hvis det sammenfaller med økende arbeidsledighet. Måles av kommunenm som vurder demografi, kompetanse, kommuneøkonomi, lokal attraktivitet og arbeidsmarked. 5

6 Måltallene er satt på bakgrunn av tidligere resultater med mål om å bedre totalplasseringen. N 2: Tilfredshet med muligheten til å etablere virksomhet Hovedprinsippene følger av indikatoren over, men indikatoren måler mer konkret hvor tilfreds etablerte virksomheter og innbyggere som ønsker å starte virksomhet er med mulighetene for å etablere virksomhet i Frogn. Måltallene bygger på dagens resultater som vi ønsker å forbedre. 6

7 Økonomi Overordnet mål for Frogn kommunes digitaliseringsstrategi Frogn kommune leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringslivet et reelt digitalt førstevalg og bidrar til en effektiv tjenesteproduksjon. Mål Hva skal måles? Kommuneplan Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket Godt nok Ø 1 Ø 1.1 Ø 1.1 Netto driftsresultat på Netto KOSTRA Ø 1.1 Ø 1.1 Ø 1.1 Ø prosent, korrigert driftsresultat 2,3 3,0 1,75 3 for VAR Ø 2 Ø 2.1 Ø 2.1 Ø 2.1 Ø 2.1 Ø 2.1 Ø 2.1 Disposisjonsfond skal utgjøre minst 20 mill. kroner. Overskytende beløp Disposisjonsfond i mill. kroner Eget regnskap kan blant annet benyttes til finansiering av investeringer Ø 3 Ø 3.1 Ø 3.1 Ø 3.1 Ø 3.1 Ø 3.1 Ø 3.1 Redusere Avdragstid, Eget avdragstiden på lån antall år regnskap Godt nok er satt lavere enn 3 prosent med utgangspunkt i reviderte krav fra myndighetene. Kommentarer til den enkelte indikator: Ø 1.1: Netto driftsresultat Indikatorvalget er entydig i henhold til målet i kommuneplanen. Ønsket nivå på 3 prosent er satt i henhold til oppgitt målnivå i kommuneplanen. Godt nok er satt til 1,75 prosent i henhold til revidert krav til netto drift: «Fra og med 2014 er det foretatt en omlegging i regnskapsreglene for kommunene som innebærer at inntektsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har på dette grunnlag justert ned anbefalt 7

8 gjennomsnittlig nivå for på netto driftsresultat (for å sikre formuesbevaring) for kommunesektoren fra 3 til 1,75 pst.» Ø 2.1: Disposisjonsfond i mill. kroner Indikatorvalget er entydig i henhold til målet i kommuneplanen. Ønsket nivå på 100 millioner kroner er satt for å sikre tilstrekkelig likviditet og for å sikre at kommunestyret har fullt herredømme over ønskede egne disposisjoner i en mulig presset økonomisk situasjon. Ø 3.1: Avdragstid, antall år Indikatorvalget er entydig i henhold til målet i kommuneplanen. Godt nok er satt til dagens nivå da kommunestyret i HP ikke valgte å prioritere lavere avdragstid. Rådmannen har videreført dette nivået som godt nok. Ønsket er satt med 1 års reduksjon i avdragstiden pr år fram til 2019 som et moderat ambisjonsnivå. 8

9 Oppvekst og (opp)læring Overordnet mål fra kommuneplanen: Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår Mål Hva skal måles? Målemetode 2014 Resultat Kommuneplan Måleindikatorer O 1 O 1.1 O 1.1 O 1.1 Frognskolen er Grunnskole samlet Kommune- 39. pl. blant de 10 beste i barometeret landet faglig og sosialt O 1.2 Trivsel 7. trinn O 1.2 Kommune- Barometeret O pl. Ønsket O pl. O pl Godt nok O pl. O pl. O pl. O pl. O 2 Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før barneskolealder O 3 Veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010-nivå til 2020 O 1.3 Trivsel 10. trinn O 2.1 Andel nye saker meldt BUF i førskolealder i forhold til andel barn meldt i grunnskolealder. O 3.1 Prosentvis endring i antall unge uføre nivå = 100 % O 3.2 Prosentvis antall ungdom som føles ensom, veldig plaget O 1.3 Kommunebarometeret O 2.1 Intern kartlegging O 3.1 Tall fra NAV O 3.2 Score på ungdomsundersøkelse O pl. O 2.1 0,8 % lavere O 3.1 5% O 3.2 9% O pl. O 2.1 Andel førskolebarn 5% høyere enn andel grunnskolebarn O % O 3.2 O pl. O % høyere O % O 3.2 O pl. O % høyere O % O % O 4 Frafall i det videregående utdanningsløpet O 5 Nulltoleranse for mobbing O 3.3 Prosentvis antall ungdom som føler bekymringer, veldig plaget O 4.1 Tall fra Folkehelseinstituttet O 5.1 Gjennomsnitt av mobbetilfeller O 3.3 Score på ungdomsundersøkelse O 4.1 Statistikk O 5.1 Elevundersøkelse O % O ,4% O 5.1 1,25 O 3.3 O % O 5.1 1,0 O3.3 O % O 5.1 1,2 O % O % O 5.1 1,1 1.0 = Ingen tilfeller av mobbing Nulltoleranse for vold i nære relasjoner O 5.2 Redusere antall tilfeller vold rettet mot barn og unge i nære relasjoner O 5.2 UngDataundersøkelsen O 5.2 4,4 O 5.2 O 5.2 O

10 Ung Data-undersøkelsen viser at et for stort antall ungdommer opplever psykiske vansker og ensomhet i kommunen. Det skal arbeides med området slik at tallene ved neste ungdomsundersøkelse 2018 viser en forbedring. På elevundersøkelsen med spørsmål om mobbing viser tallene for 2013/14 og 2014/15: 1,2 på 7. trinnet og 1,3 på 10. trinnet begge årene, gj.sn. 1,25. Frognskolens visjon er 0 mobbing som i elevundersøkelsen vil vise seg som 1,0 da skalaen går fra 1,0 (null mobbing) - 3,0 (omfattende mobbing) UngData-undersøkelsen viser en økende tendens til vold i nære relasjoner. Det settes en 0-visjon på lik linje som mobbing på dette viktige problemområdet. Nære relasjoner er her definert som vold utført av foreldre og søsken. Kommentarer til den enkelte indikator O1.1 Grunnskole samlet Indikatoren er en måte å måle både kvalitet og trivsel på, sammenlignet med andre kommuner, og vil være retningsgivende for det videre arbeidet. For å kunne nå målet i kommuneplanen, er det nødvendig å vite hvordan Frognskolen skårer sammenlignet med andre kommuner. Dette vil være retningsgivende for et kontinuerlig forbedringsarbeid. Det vurderes at måltallene må settes slik at de er mulige å nå, men også innebærer at kommunen har noe å strekke seg etter. Det vil gjelde for alle måltall. På bakgrunn av dagens skår, vurderes måltallet for O1.1 som både realistisk og utfordrende. O 1.2 Trivsel 7. trinn Indikatoren er en måte å måle både kvalitet og trivsel på, sammenlignet med andre kommuner, og vil være retningsgivende for det videre arbeidet. For å kunne nå målet i kommuneplanen, er det nødvendig å vite hvordan Frognskolen skårer sammenlignet med andre kommuner. Dette vil være retningsgivende for et kontinuerlig forbedringsarbeid. Det vurderes at måltallene må settes slik at de er mulige å nå, men også innebærer at kommunen har noe å strekke seg etter. Det vil gjelde for alle måltall. På bakgrunn av dagens skår, vurderes måltallet for O1.2 som både realistisk og utfordrende. O 1.3 Trivsel 10. trinn Indikatoren er en måte å måle både kvalitet og trivsel på, sammenlignet med andre kommuner, og vil være retningsgivende for det videre arbeidet. For å kunne nå målet i kommuneplanen, er det nødvendig å vite hvordan Frognskolen skårer sammenlignet med andre kommuner. Dette vil være retningsgivende for et kontinuerlig forbedringsarbeid. Det vurderes at måltallene må settes slik at de er mulige å nå, men også innebærer at kommunen har noe å strekke seg etter. Det vil gjelde for alle måltall. På bakgrunn av dagens skår, vurderes måltallet for O1.3 som både realistisk og utfordrende. 10

11 O 2.1 Andel nye saker meldt BUF i førskolealder i forhold til andel barn meldt i grunnskolealder En måte å finne ut om vi når målet i kommuneplanen, er å registrere andelen av barnebefolkningen under og over skolepliktig alder som meldes/henvises BUF sine tjenester. Dersom andelen henviste barn under 6 år er større enn andelen over 6 år, er dette en indikasjon på om vi når målsettingen eller ei. Basert på resultatet fra 2014, vurderes en score på 10% høyere enn fjorårets resultat, som et realistisk mål O3.1 Prosentvis endring i antall unge uføre Antall personer som er unge uføre i Frogn er få. Små endringer i antallet gir derfor store prosentvise utslag, og kan gi et feilaktig bilde av situasjonen i den unge befolkningen. Det vurderes derfor at indikatorene i O 3.2 og O 3.3 gir et bedre bilde av barn og unges psykiske helse. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene til uførhet. Målet er at indikatoren ikke skal øke noe fra 2010-nivå. O3.2 Prosentvis endring i antall ungdom som føles ensom og er veldig plaget Kommunen har et ønske om å få ned antall unge uføre. En av hovedårsakene til uførhet er psykiske lidelser og det er derfor viktig å ha dette som innsatsområde for å begrense uførhet i befolkningen. Ungdomsundersøkelsene som gjennomføres hvert tredje år vil være en indikator på ungdommens psykiske helse i Frogn og på hvordan kommunen arbeider med dette problemområdet. Det vurderes at en halvering av måltallet over en periode på 3 år, er et realistisk men utfordrende mål. O3.3 Prosentvis endring i ungdom som føles bekymret og er veldig plaget Kommunen har et ønske om å få ned antall unge uføre. En av hovedårsakene til uførhet er psykiske lidelser og det er derfor viktig å ha dette som innsatsområde for å begrense uførhet i befolkningen. Ungdomsundersøkelsene som gjennomføres hvert tredje år vil være en indikator på ungdommens psykiske helse i Frogn og på hvordan kommunen arbeider med dette problemområdet. Det vurderes at en halvering av måltallet over en periode på 3 år, er et realistisk men utfordrende mål. O4.1 Tall fra FHI på frafall i det videregående utdanningsløpet For å kunne nå målet i kommuneplanen, er det nødvendig å ha indikatorer som gjør at kommunen har kunnskaper om frafallet i videregående skole for elever fra Frogn kommune. Dette gjør det mulig å følge med på om iverksatte tiltak har den ønskede virkningen. Basert på tall fra 2014, vurderes måltallet som realistisk og utfordrende 11

12 O5.1 Gjennomsnitt av mobbetilfeller For å kunne nå kommuneplanens mål om nulltoleranse for mobbing, er det nødvendig å ha indikator for om iverksatte tiltak virker eller ikke. Dette vurderes det at elevundersøkelsene og ungdomsundersøkelsene gir oss svar på. Basert på den kunnskap vi har om situasjonen i Frogn, vurderes måltallene som realistiske og utfordrende. O 5.2 Redusere antall tilfeller vold rettet mot barn og unge i nære relasjoner For å kunne nå kommuneplanens mål om nulltoleranse for vold i nære relasjoner, er det nødvendig å ha indikator for om iverksatte tiltak virker eller ikke. Dette vurderes det at elevundersøkelsene og ungdomsundersøkelsene gir oss svar på. Basert på nullvisjonen ønsker vi at målingen i 2018 skal vise en tydelig nedgang og målet er at det ikke forekommer vold i nære relasjoner. 12

13 Helse og omsorg Overordnet mål fra kommuneplanen: Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) Mål Hva skal måles? Kommuneplan Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok Mål H 1 Frogn kommune tilbyr helse- og H Venteliste på langtidsplass H Gerica Gjennomsnitt H ,4 H H H omsorgstjenester på H H H H beste effektive H omsorgsnivå (BEON) Gerica Ny H Antall klager på tjenester gitt på feil omsorgsnivå (vedtak) H Totalt antall klager til fylkesmannen H Antall medhold i klager til fylkesmannen H 1.2 Telling H Telling H Ny H Ny H H H H H H H Brukerundersøkelse H Pårørendeundersøkelse H Fornøydhetsskala (1-6) H Fornøydhetsskala (1-6) H ,3 H ,6 H ,2 H ,8 H ,0 H ,6 H ,5 H ,0 H Antall pasienter som mottar hverdagsrehabilitering årlig H Gerica H Ny H H H H Egen opplevelse av bedring H PSFS - skala fra Aggregerte tall fra nivå ved start og til avsluttet rehab. H Ny H H H H 2 Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er redusert med 20 % fra 2010-nivå til 2020 H 2.1 Antall henvisninger til frisklivsresept H 2.1 Bra mat kurs (antall deltakere) Extensor Antall deltakere H 2.1 Legemeldt sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser Tall fra NAV (%) ,8 H 2.1 Antall deltakere på kolsskole Telling Ny

14 Mål Hva skal måles? Kommuneplan Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok Mål H 3 Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske lidelser er redusert med 50 % fra 2010-nivå til 2020 H 3.1 Antall innførte nettbaserte løsninger til bruk for innbyggerne ved behov for kompetanseheving innen mestring av lettere psykiske plager H 3.1 Telling H 3.1 Ny H H H H 3.2 Antall deltakere på gruppetilbud til personer med psykiske plager som har behov for økt mestringsevne H 3.2 Antall deltakere H 3.2 Ikke tilgjengelig p.t. H H H H 4 Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer H 5 Innovasjon i helse og omsorg H 3.3 Nedgang i medisinforbruk H 4.1 Andel av vedtak hvor det er vurdert barn og unges mulighet til deltakelse i aktivitet H 5.1 Antall nye innovasjonsprosjekter H 3.3 Folkehelseprofilen H 4.1 Registrering av vedtak i fagsystem H 5.1 Telling H 3.3 Ny H 4.1 Ikke tilgjengelig p.t. H 5.1 Ikke tilgjengelig p.t. H 3.3 H % H H 3.3 H % H H 3.3 H % H Kommentarer til den enkelte indikator H1: Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå H 1.1 Venteliste på langtidsplass En indikator på om vi har riktig antall langtidsplasser i Frogn kommune. En bruker som er blitt vurdert til å ha behov for en langtidsplass, har samtidig blitt vurdert at han/hun er for dårlig til å kunne være hjemme med hjemmebasert omsorg eller på et lavere omsorgsnivå enn langtidsplass. Brukere som må vente hjemme på langtidsplass gir økt hjemmebasert ressursbruk. Ventetiden kan også medføre økt utrygghet hos brukere og økt arbeidsbelastning for pårørende. Målet er at innbyggerne skal få bo hjemme så lenge det er mulig, ønskelig og helsemessig- og økonomisk forsvarlig. Behovet for langtidsplasser kan variere fra dag til dag og må derfor vurderes over tid. Det er vurdert å være godt nok med langtidsplasser hvis antall på venteliste ikke overstiger 5. Målet er at ikke flere enn 3 personer er på venteliste til enhver tid. Flere personer enn 5 på venteliste over tid vil kreve en revurdering av tjenestesammensetning og kapasitet. H 1.2 Antall klager på tjenester gitt på feil omsorgsnivå. Indikatoren gir oss en oversikt over brukere som klager over at ha fått tjenester på feil omsorgsnivå. En god oversikt over venteliste til tjenester og klager på feil gitt omsorgsnivå/ tjeneste gir kommunen en pekepinn på hvor 14

15 det er nødvendig å endre/ revurdere den samlede tjenestesammensetningen. For eksempel kan en for lite utbygd hjemmesykepleie eller for få omsorgsboliger medføre at brukere må tildeles sykehjemsplass. Målet er å gi tjenester på rett omsorgsnivå hvor brukeren får nødvendige tjenester og samtidig har mulighet til å bruke de ressurser han/ hun selv innehar. Tilgang på tjenester og ressurser vil variere over tid og det i sin tur kan medføre at brukere gis tjenester på feil nivå i en periode. Likeledes kan brukeres funksjonsnivå endres raskt slik at det for en periode blir gitt tjenester på feil nivå. Det er vurdert at det er godt nok at 6 personer pr år er blitt gitt tjenester på feil nivå men målet er at det ikke er flere enn 3 personer pr. år. Måltallene er basert på erfaring av hva hjemmebaserte tjenester kan klare å ivareta av brukere som har behov for et høyere nivå, (langtidsplass) H 1.3 Totalt antall klager til fylkesmann Gir kommunen oversikt over hvor mange klager totalt som er videresendt til fylkesmann. Få klager kan bety at det gis tjenester på et for høyt nivå. Større antall klager kan bety at kommunen gir tjenester på et for lavt nivå. Måltallene er basert på at klagene skal gi oss grunnlag for å vurdere vår tjenesteyting, at vi har rett tjenester, på rett nivå og til rett tid. Det bør ikke være flere klager uten at en slik vurdering er gjort og praksis/ eller forventninger endres. H 1.4 Antall medhold på klager fra fylkesmannen Gir kommunen oversikt over klager som fylkesmannen gir medhold til kommunen eller ikke. Hvis kommunen får medhold på klage, har fylkesmann vurdert at kommunens vedtak er innenfor gjeldene lovverk. Hvis bruker får medhold på sin klage vil det medføre at kommunen må endre vedtaket og derav praksis, og dette kan medføre presedens for lignende saker. Det er nyttig å få fylkesmannens vurdering i saker for å sikre at vi er på rett nivå og innenfor gjeldende lovverk. Måltallene er basert på at klagene skal gi oss grunnlag for å vurdere vår tjenesteyting, at vi har rett tjenester, på rett nivå og til rett tid. Det bør ikke være flere klager uten at en slik vurdering er gjort og praksis/ eller forventninger endres. H 1.5 Brukerundersøkelser Brukeres og pasienters fornøydhet med gitte tjenester er viktig informasjon. Resultatene brukes til å videreutvikle tjenestene. Måltallene er basert på tidligere erfaring fra tilsvarende brukerundersøkelser. H 1.6 Pårørendeundersøkelser Pårørendes fornøydhet med gitte tjenester er viktig informasjon. Resultatene brukes til å videreutvikle tjenestene. Måltallene er basert på tidligere erfaring fra tilsvarende brukerundersøkelser. 15

16 H 1.7 Antall pasienter som mottar hverdagsrehabilitering årlig Hverdagsrehabilitering er under implementering og det er ønskelig å vite hvor mange pasienter som blir tilbudt denne tjenesten. Hverdagsrehabilitering vil kreve at ansatte endrer sin praksis, fra å gi tjenester, til at isteden understøtte brukers egne ressurser, motivere bruker til trening med mål om bedre mestring i hverdagslivets aktiviteter. Det krever kompetanse og praksis på «å klare å se» brukers rehabiliteringsmuligheter. Måltallene er basert på en faglig vurdering av hvor mange brukere vi mener vi kan gi tilbudet til i startfasen. H 1.8 Egen opplevelse av bedring etter gitt hverdagsrehabilitering. Resulterer i aggregerte tall på opplevd funkjsonsnivå ved start og slutt av hverdagsrehabilitering. Måltallene er basert på andre kommuners erfaringstall. Dvs god nok nivå, hvor bruker opplever bedring på to nivåer. I Frogn kommune er målet satt til en bedring med 3 nivåer da vi ønsker å strekke oss litt til. Kommuneplanmål: H 2 Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel og skjelettlidelser lidelser (livsstilssykdommer) Innledende tekst: Folkehelserapporten i Frogn viser at vi har en høyere andel innbyggere med muskel og skjelettlidelser og vi ønsker derfor å følge utviklingen over tid og følge med resultatene av HOV sine tiltak. Mål om en reduksjon på 20% er ambisiøst. For å nå dette målet kreves innstas fra hele lokalsamfunnet. Helse skapes der folk lever og bor på skolen, i arbeidslivet, i familien og i nærmiljøet. Lokalsamfunnet er derfor den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Lokalt folkehelsearbeid er en samlebetegnelse på det arbeidet lokalsamfunn og kommuner gjør for å fremme helse og forebygge sykdom. H 2.1 Antall henvisninger til frisklivsresept Frogn kommune har valgt å ha en frisklivssentral som tar imot innbyggere henvist bla fra lege, fysioterapeut NAV mm. Vi ønsker å følge med på antall henvisninger til frisklivssentral og sikre at den er godt nok kjent og brukt. Frisklivssentralen er markedsført hos viktige aktører i Frogn. Måltallene er basert på vurdert til kapasitet til frisklovskoordinator. H 2.2 Bra mat kurs (antall deltakere) i frikslivssentralens regi. Bra matkurs er et viktig tiltak i arbeidet med å redusere risikoen for utvikling og videreutvikling av livsstilssykdommer. Formålet med denne indikatoren er å ha oversikt over antall deltakere på kurset. Måltallene er basert på vurdert kapasitet til frisklovskoordinator. 16

17 H 2.3 Legemeldt sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser Indikatoren gir oss mulighet til å følge med i utviklingen av sykefraværet muskel- og skjelettlidelser. Den viser effekten av de samlede tiltak i Frogn kommune; innbyggernes egeninnsats, kommunens tilrettelegging for folkehelsetiltak og frivillig og private tiltak. Måltallene er basert på et ønske om en større reduksjon av muskel- og skjellet lidelser og oppfattes som meget ambisiøst. H 2.4 Antall deltakere på kolsskole Kolsskole er utviklet som et lærings-, mestrings- og treningskurs for pasienter med KOLS. KOLS er en av livsstilssykdommene i Frogn og vist til i folkehelserapporten. Kolsskole er et viktig tilbud i arbeidet med å bremse videreutvikling av KOLS samt lære seg å leve med KOLS. Formålet med denne indikatoren er å ha oversikt over antall deltakere på kurset. Effekt av kurset vil måles gjennom etterspørsel av selvopplevd effekt. Måltallene er basert på erfaring fra andre kommuner, som har hatt mellom 10 til 15 deltaker på kurset. Kommuneplanmål: H3 Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske lidelser Innledende tekst: Folkehelserapporten i Frogn viser at vi har en høyere andel innbyggere med psykiske lidelser enn resten av landet og vi ønsker derfor å følge utviklingen over tid. Mål om en reduksjon på 50 % er meget ambisiøst. For å nå dette målet kreves innsats fra hele lokalsamfunnet. Helse skapes der folk lever og bor på skolen, i arbeidslivet, i familien og i nærmiljøet. Lokalsamfunnet er derfor den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Lokalt folkehelsearbeid er en samlebetegnelse på det arbeidet lokalsamfunn og kommuner gjør for å fremme helse og forebygge sykdom. H 3.1 Antall innførte nettbaserte løsninger til bruk for innbyggerne ved behov for kompetanseheving innen mestring av lettere psykiske plager Tiltaket er nytt og det er ønskelig å ha oversikt over antallet nettbaserte løsninger som Frogn velger å innføre. De har vist seg at fler og fler ønsker at selv kunne innhente kompetanse for å mestre lettere psykiske lidelser. Frogn kommune ønsker å ha tilbud om løsninger som er vurdert å være virksomme. Vi har ennå ikke mulighet for å se hvor mange som bruker disse løsningene men vil kunne informere om at de finnes. Måltallene er basert på en faglig vurdering. H 3.2 Antall deltakere på gruppetilbud til personer med psykiske plager som har behov for økt mestringsevne. Tilbudet er ikke nytt men det er ønskelig å gi tilbudet til flere. Med denne indikatoren vil vi få oversikt over antall deltakere. Effekten av tilbudet vil også bli målt ut fra egen vurdering av bedring. 17

18 H 3.3 Nedgang i medisinforbruk i Frogn kommune Folkehelserapporten i Frogn viser at vi har et høyere medisinforbruk enn resten av landet. Det er gitt informasjon om forholdet til aktuelle aktører som kommuneoverlegen, NAV og fastlegene. Det er ønskelig å følge med utviklingen over tid. Det er ikke satt måltall enda. Kommuneplanmål H 4: Frogn kommune tilrettelegger for at alle gis muligheter til å delta på sosiale, idrettslige eller kulturelle arenaer Innledende tekst: Det arbeides for å redusere sosiale forskjeller I Frogn. Det er vanskelig for barn og unge som ikke kan delta på ulike areaer på lik linje som sine kamerater. Det har en negativ virkning på helsen. H 4.1 Andel av vedtak hvor det er vurdert barn og unges mulighet til deltakelse i aktivitet Det er viktig at barn og unges mulighet for å delta på ulike arenaer blir vurdert. Indikatoren setter fokus på temaet og vil sikre at vurderingen etterspørres. Måltallene er basert på en faglig vurdering. Et ambisiøst men gjennomførbart mål og det er ønskelig at flest mulig blir vurdert slik at gode tiltak kan settes. Kommuneplanmål H 5: Innovasjon i helse og omsorg H 5.1 Antall nye innovasjonsprosjekter Vi har en enkel indikator hvor vi kun teller antall innovative prosjekter, her telles både stort og smått. Målet er at vi har fokus på å forenkle, fornye og forbedre arbeidsprosesser i vårt daglige virke, samtidig med større prosjekter som innføring av hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi i nytt sykehjem. Måltallene er basert på dagens aktivitet, med mål om å øke aktiviteten frem mot

19 Kirke, kultur, idretts- og friluftsliv Overordnet mål fra kommuneplanen Frogn kommune legger til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter som tilfredsstiller behov til alle målgrupper i tråd med demografisk utvikling, og i et folkehelseperspektiv. Mål Hva skal måles? Kommuneplan K 1 Frogn kommune har trygge sosiale og kulturelle arenaer, og samarbeider godt med frivillige lag og foreninger Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket K 1.1 Brukertilfredshet Kulturskole K Antall elever K 1.1 Brukerundersøkelser K Cellus data K % K ,5 % av grunnskoleelevene K % K % Godt nok K % K % K % K % K 1.2 Besøkstall kino K 1.2 Billettsalg K K K K K 1.3 Utlånstall bibliotek K 1.3 Antall utlån per innbygger K 1.3 3,8 K 1.3 4,2 K 1.3 4,0 K 1.3 5,0 K 1.4 Besøkstall klubb K 1.4 Telling (KOSTRA) (følger skoleåret) K 2 Frogn kommune skal til enhver tid ha arenaer for idrett som utnyttes maksimalt og som motiverer til bredde i aktivitet og deltakelse K 3 Viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturlandskap er sikret og gjort tilgjengelige K 2.1 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger K 3.1 Lek- og rekreasjonsareal per 1000 innbygger K 2.1 KOSTRA K 3.1 KOSTRA K ,- K dekar K ,- K dekar K ,- K dekar K ,- K dekar Kommentarer til den enkelte indikator K 1.1 Brukertilfredshet kulturskole: Tallene er basert på brukerundersøkelser. Tallet 80% er nasjonale gjennomsnittstall, men Frogn ønsker som alle andre og ha 100% fornøyde elever og foreldre. 19

20 K Antall elever: Indikatoren måler hvor stor andel av grunnskoleelevene som er med i kulturskolen. Nasjonale tall ligger på ca 15 prosent. Til tross for synkende elevtall i frognskolen de siste årene har kulturskolen holdt seg på et stabilt nivå hva gjelder brukere. Økt boligbygging vil forhåpentligvis på sikt også øke tallet på barn- og unge i kommunen, som vil avspeiles gjennom økt brukertall i kulturskolen. Kommunene rundt oss ligger på tilsvarende nivå som oss, men vi ser at Ås skiller seg noe ut og har en større andel av elevene på kultur- og musikkskole. Vi ønsker å strekke oss mot dette og har et mål om 20 prosent i K 1.2 Besøkstall kino: Tallene på antall solgte billetter. Med synkende innbyggertall er det vanskelig for kinoen å øke mye. Styrket bruk av salen til flere formål samt større oppmerksomhet for egen kino ligger til grunn for måltallene. K 1.3 Utlånstall bibliotek: Indikatoren måler antall utlån per innbygger. Utlånstallene til ungdom går ned over hele landet. Bruken av biblioteket forandres fra ren utlåns-tjeneste til et mer sosialt møtested. Ny teknologi, økt åpningstid og nytenking hva gjelder innhold skal bidra til å styre besøkstallet. K 1.4 Besøkstall klubb: Indikatoren måler hvor mange som besøker kommunens ungdomsklubber. Ungdomskulturen er hele tiden i forandring. Ikke minst pga av bruken av sosiale medier. Nye tilbud til nye målgrupper, annen organisering av virksomheten og innovativ tenking hva gjelder innhold skal bidra til å opprettholde og øke antall brukere på sikt. Ombygging av Frognhallen og nytt flerbrukshus gir nye muligheter. K 2.1 Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger: Tallene er basert på KOSTRA tall og indikerer satsningen på idrett i kommunen. Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger indikerer noe av kommunens prioriteringer på området. Det er ikke et mål i seg selv at utgiftene skal øke, men med flere bygg og utvidelse av tilbudet kommunen gir øker også kostnadene. Skal anleggene utnyttes maksimalt kreves det en satsning fra kommunens side når det gjelder generelt vedlikehold, åpningstider og tilgjengelighet. Kommunal istandsetting av eksisterende anlegg samt nyetablering er utgangspunkt for tallene. Oppdatering av Seiersten idrettspark, flerbrukshus og ny kyststi er med på å styrke aktivitetstilbudet. K 3.1 Lek og rekreasjonsareal pr 1000 innbygger: Tallene for lek og rekreasjonsareal gjenspeiler om viktige områder for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturlandskap er sikret og gjort tilgjengelige for innbyggerne. Kulturenheten bidrar til ulike typer aktivitet i eksisterende friluftsområder. Nye friluftsområder og arenaer vil bidra til å styrke tilbudet. 20