Et område fra Eidsbergveien til Kulturhuset og Gimmingkrysset, gnr/bnr 52/677 m. fl.

Transkript

1 Forslag til områderegulering ihht. pbl 12-2 PLANBESKRIVELSE med konsekvensutredning Et område fra Eidsbergveien til Kulturhuset og Gimmingkrysset, gnr/bnr 52/677 m. fl. Plan-ID: Planens dato: Vedtatt av Bystyret: Plankart, Vertikalnivå 2 Plankart, Vertikalnivå 1 1

2 REVIDERING Dato: Revidering består av: Utført av: 2

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN PLANOMRÅDETS LOKALISERING FORHOLDET TIL FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING PLANPROSESS MEDVIRKNING PLANSTATUS REGIONALE OG KOMMUNALE PLANER Nasjonale forventinger Fylkesplan Østfold mot Kommuneplanens samfunnsdel Visjonsplan Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for klima og energi Kommunedelplanen for kulturminner Plan for by- og sentrumsutvikling Gjeldende regulering ANNET RELEVANT PLANARBEID Hovednett for sykkel (rapport) Trans - In - Form Mobilitetsstrategi BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET AVGRENSING OG EIENDOMSFORHOLD AREALBRUK Dagens arealbruk Områdets historie Bebyggelse og anlegg Kulturminner og historiske anlegg LANDSKAP OG NATURFORHOLD REKREASJON OG BARNS INTERESSER TRAFIKALE FORHOLD TEKNISK INFRASTRUKTUR NÆROMRÅDET KONSEPTENE BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET RAMMER FOR UTVIKLINGEN Visjon for utvikling av Askim sentrum fra sentrumsplanen Mål for arbeidet med reguleringsplanen Utfordringer Identitet STRATEGI POTENSIAL FOR KONSENTRERT BYVEKST OVERORDNEDE RAMMER FOR UTVIKLING AV SENTRUM PLANLAGT AREALBRUK Planens hovedformål Plankart og arealoversikt Begrunnelse for valg av arealformål BEBYGGELSENS PLASSERING OG UTFORMING Boligbebyggelse blokkbebyggelse, felt BB Offentlig og privat tjenesteyting, felt OPT Kjøpesenter, felt KS Kombinert formål, felt AB

4 6.7 LEK OG UTEOPPHOLDSAREALER Strøks- og kvartalslek Uteoppholdsarealer TRAFIKKLØSNING Felt BB Felt OPT Felt KS og AB Felles parkeringsanlegg under grunnen, felt f-ph Parkeringsdekning for bil og sykkel Utforming av gater og veier MILJØHENSYN Klima Miljøgifter Forurenset grunn Støy TILKNYTNING TIL TEKNISK INFRASTRUKTUR AVFALLSHENTING OG VARELEVERING UNIVERSELL UTFORMING REKKEFØLGEBESTEMMELSER Opparbeidelse av vei, vann- og avløp, grønnstruktur og gatetun Opparbeidelse av parkeringsanlegg, uteoppholdsareal og støytiltak Opparbeidelse av rundkjøring i Gimmingkrysset FORDELING AV AREALVERDIER OG KOSTNADER ETAPPEVIS UTBYGGING KONSEKVENSUTREDNING ALTERNATIVET FORHOLDET TIL GJELDENDE PLANER OG MÅL Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Plan for by- og sentrumsutvikling «Sentrumsplanen» (kommunedelplan) Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø Kommunedelplan for klima og energi «Klimaplanen» Fylkesplanen for Østfold mot 2050 med arealstrategi «Fylkesplanen» VERNEHENSYN Solforhold Kulturminner og kulturmiljø Grønnstruktur FORURENSNING, RISIKO OG SÅRBARHET Forurenset grunn Støy Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) TRAFIKK Avvikling av fremtidig biltrafikk Bymiljø og klimahensyn (Mobilitetsstrategien) Kollektivtransport Trafikksikkerhet STEDSUTVIKLING, BEBYGGELSE OG BYROM Bebyggelsesmønster Nærvirkning Byrom, gatetun og parker Handel og service SAMFUNN Folkehelse Kriminalitetsforebygging Sosial infrastruktur

5 7.7.4 Barn og unges oppvekstvilkår Virkninger av planforslaget for berørte eiendommer Vedlegg FIGURLISTE Figur 1 Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet...10 Figur 2 Utsnitt av kommuneplanens arealdel...13 Figur 3 Utsnitt fra sentrumsplanens plankart...14 Figur 4 Utsnitt fra planbasen som viser gjeldende regulering innenfor planområdet...15 Figur 5 Oppsummering av anbefalinger i Trans In Form Figur 6 Eiendomsforhold...16 Figur 7 Ortofoto med angivelse av hovedfunksjoner i planområdet Figur 8 Flyfoto over Askim sentrum fra Figur 9 Kvartalsinndeling...19 Figur 10 Bystruktur i Askim sentrum Figur 11 Øvre del av Henstad Allé mot Gimmingkrysset...20 Figur 12 Boliger i Simen Hoels gate sett fra parkering ved Østfoldbadet (januar 2010) Figur 13 Henstad Allé 8 og 10 og Simens Hoels gt Figur 14 Simen Hoels gate 9 og Simen Hoels gate Figur 15 Simen Hoels gate 12 og Simens Hoels gate 14 B...21 Figur 16 Edwin Ruuds gate 1 og Edwin Ruuds gate 5 (nov 2010) Figur 17 Terrengforhold i sentrum og høydelagskart for planområdet Figur 18 Detaljkart som viser eksisterende grønnstruktur, pr mai Figur 19 Badeparken sett fra Henstad Allé Figur 20 Tuntreet ved Høyblokka...23 Figur 21 Trerekker langs Henstad Allé...24 Figur 22 Trafikktall ÅDT 2012 (kjt/døgn)...24 Figur 23 Gang- og sykkelvei / fortau i rødt Figur 24 Parkeringsplasser i planområdet...26 Figur 25 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel med planområdet i svart skravur Figur 26 Konseptet BIG...28 Figur 27 Konseptet URBAN...28 Figur 28 Skalaforskjeller i byen...31 Figur 29 Prinsippskisse for utforming av mobilitetsstrategi...34 Figur 30 Eksisterende og fremtidig kvartalsstruktur (kjerneområdet er vist i gult)...35 Figur 31 Viktige nye forbindelseslinjer i de tre områdereguleringene...36 Figur 32 Det «funksjonelle» sentrum (markert rødt) Figur 33 Den overordnede grønnstrukturen kobles mot grønnstruktur i sentrum...38 Figur 34 Vertikalnivå Figur 37 Plankart for vertikalnivå 1 (Under grunnen)...41 Figur 38 Illustrasjonsplan...45 Figur 39 Utsnitt av illustrasjonsplan...46 Figur 40 Utvidelse av kjøpesenter øst for P. M. Røwdes gate...47 Figur 41 Illustrasjon av kjøpesenter med gangbro...48 Figur 42 Prinsippskisse for minste felles uteoppholdsareal (MFUA) i felt BB...50 Figur 43 Tverrprofil for Eidsbergveien med regulerte bredder...52 Figur 44 Inndeling av fortau i soner (H 017). Illustrasjon av fortau i en bysituasjon...53 Figur 45 Eldre trær øverst i Henstad Allé ved Gimmingkrysset, okt Figur 46 Trær på den nedre delen av Henstad Allé, okt Figur 47 Tverrprofil for Henstad Allé...54 Figur 48 Planområdets ulike etapper/delområder...58 Figur 49 Solforhold 1. mai, kl. 09:00 og kl. 12: Figur 50 Sol forhold 1. mai kl. 15:00 og klokken 18: Figur 55 Konklusjoner i grønnstrukturanalyse, datert

6 Figur 56 Flyfoto fra Figur 57 Støykart. Alternativ BIG Figur 58 Fremskrevet ÅDT til 2030, og nygenerert trafikk som følge av planforslag Figur 59 Dagens situasjon og situasjon etter gjennomføring av planforslaget...75 Figur 60 Eksisterende situasjon sett fra rundkjøring i Eidsbergveien Figur 61 Møte med den nye bebyggelsen sett fra rundkjøringen i Eidsbergveien Figur 62 Eksisterende situasjon sett fra Henstad Allé øst for Gimmingkrysset...77 Figur 63 Møte med den nye bebyggelsen sett fra Henstad Allé øst for Gimmingkrysset Figur 64 Eksisterende situasjon i P. M. Røwdes gate sett fra Eidsbergveien...78 Figur 65 Fremtidig situasjon med bebyggelse øst for P. M. Røwdes gate...78 Figur 66 Offentlige og private byrom og fotgjengerforbindelser...79 Figur 67 Eksisterende og nye gang- og sykkelforbindelser gjennom planområdet...79 Tabell 1 Tema og hovedkonklusjoner... 7 Tabell 2 Eiendomsforhold innenfor planområdet...16 Tabell 3 Arealoversikt for vertikalnivå 2:...40 Tabell 4 Arealoversikt for vertikalnivå 1:...41 Tabell 5 Begrunnelse for valg av arealformål i vertikalnivå Tabell 6 Begrunnelse for arealformål i vertikalnivå Tabell 7 Påkrevd uteoppholdsareal for felt BB ihht forslag til planbestemmelser...49 Tabell 8 Fremskrevet trafikkmengde i trafikkanalyse fra 2010 og

7 1. SAMMENDRAG Planforslaget er utarbeidet av rådmannen legger til rette for at det etableres inntil m 2 bruksareal i ny bebyggelse innenfor planområdet. Parkeringskjelleren under KS og AB1 vil kunne få et totalt areal på m² ( m² i to etasjer). I den søndre delen av planområdet tillates høyder på opp mot 19 meter. Boligbebyggelsen i den nordre delen av planområdet tillates i høyde på opp mot 16 meter. Innenfor feltet som inneholder kulturhus og bad skal høyder begrenses til 12 meter. Byggehøyder skal varieres innenfor hvert felt for å skape variasjon og ta hensyn til solforhold i offentlige rom. For kjøpesenter er grad av utnytting %-BRA 400% og for kombinerte formål %-BRA 350%. Planforslaget åpner for en utvidelse av Askimtorget kjøpesenter på motsatt side av P. M. Røwdes gate. Det tillates gangbro mellom byggene for å ivareta den funksjonelle sammenhengen. Sett bort fra dette er formålet forretning begrenset innenfor planområdet. Hensikten er å sikre at handelstyngdepunktet ikke flyttes ytterligere østover i sentrum. Lengst øst i planområdet (langs Eidsbergveien og Edwin Ruuds gate) tillates offentlig og privat tjenesteyting, kontor, bensinstasjon, parkeringshus, forretning og bolig. Her er forretningsarealet begrenset til 1000 m² og inkluderer eventuell bensinstasjon. Eksisterende boligområde nordøst i planområdet forutsettes fortettet og er regulert til boligformål i form av blokkbebyggelse. Tillatt grad av utnytting er her satt til % BRA = 150%. Planforslaget legger til rette for utvidelse av Østfoldbadet og etablering av annen offentlig eller privat tjenesteyting på arealene som nå disponeres av Henstad barnehage. Feltet har formål offentlig og privat tjenesteyting som kan innebære en rekke ulike delformål. Det reguleres for øvrig arealer til nye byrom med ulike kvaliteter innenfor planområdet. Det sikres en rekke forbindelser for gående og syklende gjennom området. Badeparken reguleres til bevaring sammen med omkringliggende kulturmiljø. Planforslaget har et utbyggingspotensial på over m² og er derfor konsekvensutredet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger (For nr 855). Nedenfor er tema og hovedkonklusjoner i utredningen gjengitt. Tabell 1 Tema og hovedkonklusjoner Vurderingstema Forholdet til gjeldende planer og mål Solforhold Konklusjon i konsekvensutredning Planforslaget vurderes i hovedsak å være i samsvar med overordnede planer. Forutsetningen i sentrumsplanen om parkeringsplass på terreng øst for P. M. Røwdes gate blir ikke videreført i planforslaget. Hensynet til kulturhuset er i stedet ivaretatt gjennom regulering av den nye bebyggelsens plassering og høyde. De positive konsekvensene av den nye bebyggelsen for bystruktur og byrom vurderes å være større enn fordelene av fri sikt fra Eidsbergveien til kulturhuset. Sol-skygge i gater, parker og plasser Konsekvenser med hensyn til solforhold i offentlige gater, plasser og den planlagte parken o-prk1 vurderes som akseptabel til god. Det 7

8 er viktig å være oppmerksom på at avgrensningen av felt KS medfører skygge i den sentrale delen av park o-prk1 på ettermiddag og kveld. For å hindre at brukbarheten til parken ikke reduseres ytterligere er det viktig å sikre at solforholdene i parken blir så gode som mulig, og helst bedre enn det som er vist i solskyggeanalysen. Sol-skygge utenfor planområdet Planforslaget vil føre til noe dårligere solforhold på terrasse / uteoppholdsareal for boliger i Sira Sigurdsgate 6a til 6D og 8A til 8E. Boligene vil likevel få tilfredsstilt solkravet for uteoppholdsareal i kommuneplanens arealdel og i forslag til nye bestemmelser for boliger i sentrumsområdet. Konsekvensene med hensyn til sol og skygge utenfor planområdet vurderes derfor å være innenfor det som må forventes i et sentrumsnært område. Kulturminner- og kulturmiljø Grønnstruktur Forurenset grunn Støy ROS-analyse Trafikk Planforslagets har ikke konsekvenser for lokale kulturminner og kulturmiljø. Planforslaget vurderes å ha positiv konsekvens sett i forhold til målsettingen om å forsterke det grønne preget og å sikre sammenhengende grønne strukturer gjennom tettbebyggelsen. Forurensede masser i planområdet vil bli fjernet og håndtert i henhold til gjeldende forskrifter i den grad dette finnes i de områdene hvor utbygging og tiltak skal finne sted. Dette vurderes å være en positiv konsekvens av planforslaget. En utvikling av planområdet i samsvar med planforslaget vurderes å ha positiv effekt med hensyn til grad av støyplage for bosatte i planområdet forutsatt at planens bestemmelser vedrørende boligkvalitet, støydemping av fasade og støynivå på felles uteoppholdsareal blir ivaretatt. Planområdet fremstår med dagens utnyttelse som lite sårbart innen de fleste faretema. Gjennom en systematisk gjennomgang av planområdet aktuelle farer identifisert. 20 situasjoner/hendelser er vurdert, 12 med akseptabel risiko der risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig og 8 med akseptabel risiko der tiltak må vurderes. Ingen hendelser er vurdert til å ha uakseptabel risiko. Avvikling av fremtidig biltrafikk Trafikksystemet omkring planområdet vurderes å være rustet til å kunne avvikle den fremtidige biltrafikken som følge av planforslaget. Planforslaget vurderes ikke å føre til negative konsekvenser for trafikkavviklingen. Bymiljø- og klimahensyn (Mobilitetsstrategi) Planforslaget vurderes å være i samsvar med mobilitetsstrategien når det gjelder plasseringen av et større parkeringsanlegg i nær tilknytning til hovedveinettet. Planforslaget vurderes ikke å være i samsvar med mobilitetsstrategien når det gjelder parkeringskrav for formålene offentlige, allmennyttige bygg og anlegg, forsamlingslokaler og kjøpesenter. Kollektivtransport 8

9 Planforslaget vurderes å ha positiv konsekvens med hensyn til målsettingen om å øke andelen reisende som benytter kollektive transportmidler. Trafikksikkerhet Det antas at trafikksikkerheten for planområdet vil øke som en konsekvens av planforslaget, med unntak for strekning langs Eidsbergveien øst for innkjøring til parkeringskjeller. Bebyggelsesmønster Nærvirkning Byrom, gatetun og parker Handel og service Folkehelse Planforslaget åpner for ny bebyggelse med større volum enn bebyggelsen i den historiske sentrumskjernen i Askim. Det vurderes at dette kan ha en positiv effekt for en videreutvikling av byens identitet forutsatt at det sikres høy kvalitet i møtet mellom bygning og byrom. I området ved rundkjøringen i Eidsbergveien og ved krysset mellom Henstad Allé og Edwin Ruuds gate vurderes planforslaget å ha positiv konsekvens for opplevelsen av området, forutsatt at fasadene som er vendt mot de offentlige veiene gis spesielt arkitektonisk og materialmessig kvalitet. Planforslaget med planlagt gangbru på tvers av P. M. Røwdes gate vurderes å ha en negativ konsekvens for kvaliteten på byrommet som dannes av gatetunet o-gt1 og GT2. Gjennomføring av planforslaget vil bidra til etablering av nye og opprusting av eksisterende byrom og gangforbindelser og vurderes å ha positiv konsekvens for utviklingen av nye offentlige byrom. Planforslaget vurderes å ha positiv konsekvens for Askim som et regional handelssentrum. Bevaring av kvalitet og identitet, fokus på gode og sammenhengende byrom og framtidsrettete løsninger for trafikk er grunnleggende prinsipper for utvikling i sentrumsområdet i Askim som også ivaretar folkehelsen. Utvikling av et trafikksikkert nett av gang/sykkelveier som legger til rette for redusert bilbruk fremmer fysisk aktivitet. Kriminalitetsforebygging Krav til utforming av fasader til ny bebyggelse langs offentlige byrom og forbindelser skal bidra til å skape gode og trygge forhold for alle som beveger seg i området. Et variert tilbud av aktiviteter til ulike tider av døgnet og økt andel boliger integrert i planområdet bidrar til at det er aktivitet i gaterommet over en lang tidsperiode hver dag. Sosial infrastruktur Barn og unges oppvekstvilkår Det legges rammer for byrom og grønnstruktur som innbyr til rekreasjon og aktiviteter for hele befolkningen, uavhengig av alder, funksjonsnivå, økonomi og kulturell bakgrunn. Økt og variert boligtilbud skal gi flere innbyggergrupper muligheter til å bosette seg sentrumsnært og bidra til variasjon i befolkningssammensetningen. Planforslaget styrker gangforbindelsen mellom Edwin Ruuds gate og P. M. Røwdes gate og mellom Henstad allé og Eidsbergveien. Parken o-prk1 skal utformes med spesielt hensyn til unges lek og opphold i bysentrum. Gjennomføring av planforslaget vurderes å 9

10 positiv konsekvens for barn og unge. Virkninger av planforslaget for berørte eiendommer Virkninger for berørte eiendommer er beskrevet i kap INNLEDNING 2.1 BAKGRUNN Områdereguleringen er utarbeidet av Askim kommune, avdeling for byggesak og regulering. Arbeidet ble startet opp for å få vurdert muligheten for bygging av hotell ved Østfoldbadet og for å få en oppdatert reguleringsplan for området. Intensjonen med planforslaget er å legge til rette for en utvikling av Askim sentrum i samsvar med Askim kommunes overordnete målsettinger og planer. Det har vært eksterne bidragsytere til utarbeidelsen. Norconsult har bidratt med konseptutvikling, trafikk- og støyanalyse, vurdering av forurenset grunn, grunnundersøkelser og ROS-analyse. 2.2 PLANOMRÅDETS LOKALISERING Planområdet (rød skravur) ligger i Askim sentrum delvis innenfor sentrumsdelen av tettstedet (stiplet). Deler av de tidligere produksjonslokalene til gummivarefabrikken er inkludert i planområdet. Planområdet utgjør ca 60 dekar. Figur 1 Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet 2.3 FORHOLDET TIL FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING Planarbeidet er vurdert opp mot forskrift om konsekvensutredninger (For nr 855). Tiltaket faller innenfor 2 bkst f) og oppfangskriteriene i vedlegg I, pkt 1. Utbyggingspotensialet i planområdet er større enn m² og det er derfor lagt til grunn at planforslaget må konsekvensutredes i henhold til forskriften. Planprogram er fastsatt av bystyret den 6. juni

11 3. PLANPROSESS MEDVIRKNING Kunngjøring og varsling: Kunngjøring av oppstart av planarbeid med forslag til planprogram: 3. februar 2010, høringsfrist 19. mars Kunngjøring av utvidet planområde (hotelltomta) , høringsfrist Samråd og medvirkning: Åpent møte før vedtak av planprogram Møte med hjemmelshavere til boligeiendommer i området Møte med hjemmelshavere til næringseiendommer i området Møte med hjemmelshavere boligeiendommer Møte med hjemmelshavere næringsliv Åpent møte Møte med hjemmelshavere næringseiendommer Møte med hjemmelshavere boligeiendommer Møte med teknikk og beredskap, Askim kommune, Møte med Indre Østfold renovasjon, Tidligere politiske vedtak Planprogram vedtatt av Askim bystyre 6. mai 2010, sak 31/10. Innspill til planarbeidet ved varsel om planoppstart Det er kommet 14 skriftlige uttalelser til planarbeidet.: Fortum Distribution AS Trond Thomassen Fylkesmannen i Østfold Toril og Svein Olsen, Morten Lystad, Knut Berntzen, Annabeth Wolf Johansen og Signe Beate og Odd Jarle Skjelhaugen Statoil Norge AS Østfold Fylkeskommune Rønnaug Wergeland KroH Helge Knutsen, Bjørn Mørk og Eilif Skjørten Statens vegvesen, Region Øst Per Spjudvik, Askim Venstre Østre Linje Arkitekter AS pva Torget Eiendom AS v/ Odd Arne Torp Terje Sørby Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Ved varsel om utvidet planområde kom i tillegg merknader fra følgende: Fylkesmannen i østfold Østfold Fylkeskommune Statens Vegvesen Solveig og Per Fjeldaas Det faste utvalg for plansaker fikk forelagt et uferdig forslag til reguleringsplan den Utvalget vedtok enstemmig å utsette saken og det ble bedt om at oppgavene a- e i rådmannens innstilling skulle utføres før saken legges frem til ny behandling. Etter behandlingen har det kommet innspill til planarbeidet fra følgende parter: COOP Eiendom AS Torget Eiendom AS Askim Kulturhus AS 11

12 4. PLANSTATUS 4.1 REGIONALE OG KOMMUNALE PLANER Nasjonale forventinger Nasjonale målsettinger for arealutvikling i kommunene fokuserer på en rekke temaer. De mest sentrale målsettingene/temaene er: Utvikle attraktive og levedyktige by- og tettstedsområder, herunder fokus på Vern av verdifull natur og landskap Redusere støy, forurensning og vekst i energibruken Fremme folkehelse, trivsel og rekreasjon Barn og unges interesser skal ivaretas Universell utforming skal legges til grunn Sikre en forsvarlig samfunnssikkerhet og beredskap Det er utarbeidet retningslinjer, meldinger og veiledere som utdyper målsettingene Fylkesplan Østfold mot 2050 Følgende retningslinjer til Fylkesplanen er av særlig interesser for planarbeidet: Høy arealutnyttelse i form av fortetting og transformasjon innenfor tettbebyggelsen Minimum 50% av parkeringen i parkeringshus eller under bakken innenfor byene Handels- og næringsetableringer skal være tilpasset lokale eller regionale behov Lettere næringsvirksomhet skal lokaliseres innenfor by- og tettstedsområdene Kjøpesentra kan etableres i definerte bysentre, inkludert Askim Fylkesplanen medfører at det ikke kan reguleres frittliggende småhusbebyggelse (eneboliger) i sentrumsdelen av Askim. Aktuelle former for boligbebyggelse vil da være ulike former for tett småhusbebyggelse og blokkbebyggelse, eventuelt i kombinasjon Kommuneplanens samfunnsdel Visjonsplan Planen er kommuneplanens langsiktige strategiske del. Planen tar utgangspunkt i ti temaer, bl.a. ønsket om befolkningsvekst, Askims rolle som et regionalt senter, attraktivitet for næringsetablering og bosetting og at barn og unge skal være kommunens satsingsområde. Til hvert tema er det vedtatt en rekke "slik gjør vi det"-punkter, bl.a. legge til rette for boligområder sentrumsnært, flere boligtyper og boliger også for barnefamilier og ungdom i sentrum og sentrumsnære områder planlegge og gjennomføre teknisk og sosial infrastruktur samtidig med utbygging (skole, barnehage, trafikksikkerhet, grønne arealer mm) ha en god balanse mellom bolig og næring i sentrum utvikle et mangfold av byfunksjoner som gir kommunen et urbant preg legge til rette for høy utnyttelsesgrad på de mest sentrale arealene i sentrum og et bysentrum med urbant preg, som ikke går utover estetiske kvaliteter, tilgang til grønne arealer og muligheter for lys og luft. 12

13 4.1.4 Kommuneplanens arealdel Planområdet er avsatt til nåværende og fremtidige næringsområder, offentlig bebyggelse og boligformål i arealdelen. Den skråstilte skravuren viser hvilken del av området som defineres som sentrumsdelen av tettstedet. Innenfor sentrumsdelen skal det legges til rette for høyere tetthet enn 3 boliger pr dekar og det tillates kjøpesentra og varehus med bruksareal over 3.000m². Konkrete forutsetninger skal fastsettes i detaljplan. Eidsbergveien og Henstad Allé er vist som fremtidige miljøgater i kommuneplanens arealdel. Det er også vist en eksisterende gangvei fra Askimtorget kjøpesenter til Gimmingkrysset. Arealdelen inneholder konkrete bestemmelser om lekeplasser og uteopppholdsarealer. Det stilles også konkrete krav til dokumentasjon av en estetisk vurdering av ny bebyggelse. Figur 2 Utsnitt av kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for klima og energi Planens visjon er å gjøre Indre Østfold klimanøytral i løpet av Innenfor planens virketid skal klimagassutslippene og energiforbruket i regionen reduseres med 20 %. Delmålene omfatter at utslipp fra transport (mobile kilder) og utslipp fra energi til oppvarming (stasjonær forbrenning) skal reduseres med 20% fra 2007-nivå i Det pekes på at fremtidsrettet og miljøvennlig arealplanlegging skal redusere både innbyggernes og næringslivets transportbehov. Som viktig virkemiddel trekkes det fram velfungerende og sammenhengende grøntområder i tettsteder som legger til rette for et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Det er nevnt at Askim skal utredes nasjonalt i forhold til å utvikle byen som sykkelby. På nasjonalt nivå er målet at sykkeltrafikken skal dobles og at 80 % av alle barn og unge skal sykle fra og til skole. Parkeringspolitikken skal vurderes som virkemiddel for innstramming av bilbruk og støtte opp om miljøvennlig transport i forbindelse med en felles kommunal og regional parkeringspolitikk. Tilrettelegging for ladepunkter for el-biler er pekt på som et viktig tiltak. Kommunen skal videre forebygge ulykker ved ras, skred og flom gjennom et føre-var prinsipp i planleggingen og ved utbygging, og grøntområdene skal sikres slik at de kan tas vare på som bufferområder mot økte nedbørsmengder. 13

14 4.1.6 Kommunedelplanen for kulturminner Kulturminneplanen angir verneverdi for prioriterte kulturmiljøer og kulturminner i Askim kommune. For de kulturminnene som er prioritert er det forutsatt at bevaring og videre tiltak skal sikres gjennom fremtidig planlegging. I de fleste tilfelle gjelder at endelig avklaring om vern må foretas gjennom reguleringsplan. Følgende kulturminner/miljøer i og omkring planområdet er vurdert som lokalt viktige: Fyrhus med pipe (Vikingpipa) Østfoldbadet, Badeparken og Askim kulturhus Askim Gummivarefabrikk; vegg ut mot Eidsbergveien Solbergfosslinja Plan for by- og sentrumsutvikling Sentrumsplanens er vedtatt som en kommunedelplan med juridisk bindende kart og bestemmelser. Figur 3 Utsnitt fra sentrumsplanens plankart Gjeldende regulering Følgende vedtatte reguleringsplaner gjelder for området: Rundkjøring i krysset Eidsbergveien/Rv115, Vedtatt 2008 Eiendommen Delingsrud 53/10 m.fl., Vedtatt 1982 Område øst for P.M. Røwdes gate, langs Eidsbergveien, Vedtatt 1991 Kulturparken, Bad, kulturhus, barnehage og forretninger, Vedtatt 1999 Et område ved Viking, Vedtatt 1986 Området mellom Henstad Plass og Edwin Ruuds gate, Vedtatt 2002 Omlegging av E18, Askim sentrum, del 1, Vedtatt 1977 Et område mellom Henstad Alle og Trøgstadveien, Vedtatt

15 Figur 4 Utsnitt fra planbasen som viser gjeldende regulering innenfor planområdet 4.2 ANNET RELEVANT PLANARBEID Hovednett for sykkel (rapport) Planen bygger på følgende prinsipper: På strekninger prioriteres løsninger som gir god fremkommelig og trygghet. Det foreslås gang- og sykkelvei eller sykkelfelt på strekninger. I kryss prioriteres god trafikksikkerhet. Her anbefales sykkelfelt og blandet trafikk som gir god trafikksikkerhet, men lavere trygghetsfølelse. I kryss angis tilbaketrukket stopplinje, sykkelboks, farget oppmerking og midtstilt sykkelfelt som aktuelle tiltak. Bytte fra gang- og sykkelvei til sykkelfelt eller blandet trafikk, skal begrenses. Henstad Allé og Eidsbergveien inngår i framtidig hovednett for sykkel. Det foreslås ingen tiltak på de strekningene som inngår i planen Trans - In - Form 2010 Trans In Form pekte på en mulig grønn korridor og møteplasser i planområdet (gul stipling/gule felter). Figur 5 Oppsummering av anbefalinger i Trans In Form. 15

16 4.2.3 Mobilitetsstrategi Strategien skal bidra til lavere bilavhengighet og klimautslipp, samt opprettholde eller øke livskvalitet i bysentrum til tross for befolkningsveksten. Følgende anbefalinger/forutsetninger er av særlig betydning for planarbeidet: Utforming av byrom som gir gode forhold for gående og syklende i bysentrum. Etablering av et variert tilbud av sykkelparkering i sentrum. Parkeringsstrategi: Parkering skal hovedsakelig løses i parkeringshus/-kjeller i utkanten av sentrum og helst tilknyttet hovedveinettet. Parkering bør styres mot prioriterte grupper. Arbeidsplassparkering bør nedprioriteres. Nye parkeringsløsninger bør innebære en fleksibilitet som åpner for flerbruk og endringer over tid. Dette vil bidra til å påvirke etterspørselen slik at den harmonerer med parkeringskapasiteten. Tilrettelegging for kollektivtransport 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 5.1 AVGRENSING OG EIENDOMSFORHOLD Planområdet ligger sentralt i Askim og omfatter området mellom Askimtorget kjøpesenter i vest, Eidsbergveien i sør, Edwin Ruuds gate i øst og Henstad Alle i nord. I tillegg er et område omkring høyblokka i Torget 12 og fyrhuset omfattet av planen. Figur 6 Eiendomsforhold Tabell 2 Eiendomsforhold innenfor planområdet Eier Gnr/Bnr Areal m² Askim kommune 52/513, 254, 120, 522, 53/718 og 826, del av 53/90, del av 52/ (totalt 7643 m²) 16

17 Askim kulturhus as 52/678 og (totalt 3217 m²) Opplevelsessenteret Østfoldbadet 52/ m² Torvet Eiendom ANS (AS) 52/558, 53/827, 476, del av 52/47, 53/ (totalt m²) Askimtorget Holding AS 53/ m² Statoil Detaljhandel AS 53/10, m² Torget 6 og Torget 8 52/ m2 Privat eier 53/ m² Privat eier 53/ m² Privat eier 52/ m² Privat eier 52/ m² Privat eier 52/ 95 og m² (totalt m²) Privat eier 52/100, (totalt) 1552 m²) Privat eier 52/ m² Privat eier 52/ m² Privat eier 52/ m² Askim Næringspark KS 52/49 45 m² Privat eier 52/ m² Statens vegvesen del av 524/23 og 53/30 Ca 4136 m² Umatrikulert grunn 817 m² (del av Eidsbergveien) 5.2 AREALBRUK Dagens arealbruk Dagens bruk av planområdet er vist på kartet nedenfor. Figur 7 Ortofoto med angivelse av hovedfunksjoner i planområdet. 17

18 5.2.2 Områdets historie Planområdet hørte opprinnelig til de gamle gårdene Løken og Henstad. I 1852 ble 1/3 av nedre Henstad solgt til Askim kommune. Dette ble Klokkergården (Vestre Henstad) gnr 52 bnr 3. Askim kommune ble eier av betydelige arealer i sentrum. Tidlig på 1900-tallet ble Smaalenenes Elektriske Fabrikker etablert på verkstedtomta 52/47. Tomten ble delt fra kommunens eiendom 52/3. I 1919 gikk bedriften konkurs og tomten ble kjøpt av A/S Viking Gummivarefabrikk. I samme periode ble mange boligeiendommer i den østre delen av planområdet delt i fra. Gummivarefabrikken hadde en rask vekst. Det store antallet arbeidere bidro til at arbeidet med å få etablert et bad i Askim ble startet. Askim kommunale bad ble åpnet i mai 1931, mens svømmehallen åpnet i mai Badet ble bygd på kommunens eiendom 52/3, vest for misjonshuset Elim. I 1938 sto den nye kinoen ferdig ved siden av Badet. På denne tiden ble raviner i sentrum brukt som fyllplasser/søppelplasser. Den største lå øst for Gummivarefabrikken. I 1942 ble det vedtatt en reguleringsplan for Askim sentrum, den såkalte Prof. Pedersen planen. I denne planen foreslås området fra Badet og til Eidsbergveien utviklet som et kommunalt centrum med samling av flere offentlige bygninger. Etter at Kinoen sto ferdig ble P. M. Røwdes gate og Badeparken anlagt. Etter hvert ble det også opparbeidet en park sør og øst for kinoteateret, dvs. Kinoparken. Bekken som gikk i parkens østlige del ble lagt i rør og søppelfyllingen nedlagt. Etter 2. verdenskrig ønsket Viking Gummivarefabrikk å utvide med nytt fyrhus og bygninger for dekkproduksjon. Fabrikken hadde kjøpt opp store arealer nord for Henstad Alle. Etter press fra Gummivarefabrikken ble det fattet vedtak om å stenge Henstad Alle i Tunet på Nedre Henstad ble revet og det er i dag kun tuntreet som står igjen. Utover 1980-tallet snudde konjunkturene og Viking konsernet ble gradvis bygd ned og solgt. 1. januar 1992 ble driften ved Viking Dekk nedlagt. Orkla Eiendom og Askim Produksjonspark overtok lokalene. Orkla Eiendom etablerte Askimtorget kjøpesenter. Askim kommune kjøpte tilbake det gamle badet og kinoen. Det ble vedtatt at kinoen og badet skulle bevares. Den 16. desember 2000 ble Østfoldbadet åpnet. Det ble også vedtatt at gamlekinoen skulle ombygges til kulturhus. Dette ble innviet i Askimtorget er nå regionens største kjøpesenter med 45 butikker under samme tak. Fabrikkbygningene nord for Henstad Alle er delvis revet og delvis ombygget og rommer nå Askim Storhandel og et nybygg for Plantasjen. Samtidig med utviklingen av kjøpesenteret, badet og kulturhuset er parkeringen øst for P. M. Røwdes gate blitt utvidet. Det har ved flere anledninger blitt drøftet muligheten for bygging av friluftsbad i Askim. Området ved Badet er blitt foreslått som en aktuell plassering. Figur 8 Flyfoto over Askim sentrum fra

19 5.2.3 Bebyggelse og anlegg Den gamle delen av Askim sentrum er delt inn i forholdsvis små kvartaler. Sammenlignet med resten av sentrum er planområdet et stort kvartal. Det er ingen gjennomgående veier, men det fins flere uformelle forbindelser gjennom området, både nord-sør og øst-vest. Figur 9 Kvartalsinndeling Bebyggelsesstrukturen i sentrum er preget av to retninger. En tradisjonell langs Eidsbergveien med kvartaler vinkelrett på denne og en mer skråstilt struktur som følger Henstad Allé. Fabrikkbygningen og produksjonshallen forholder seg til den skråstilte strukturen langs Henstad Allé. Figur 10 Bystruktur i Askim sentrum. Pilene i figuren over viser bebyggelsens retning i forhold til hovedgaten. Eidsbergveien og Henstad Allé. Bebyggelsesstrukturen bør ligge til grunn for avgrensning av byrom og kvartaler Kulturminner og historiske anlegg I tillegg til Kulturhuset, det gamle Badet, Badeparken og fyrhuset med pipe som alle er verneformål omtalt i kulturminneplanen finnes følgende elementer innenfor planområdet som kan ha kulturell interesse: 19

20 Henstad allé er en gammel vei i Askim. Den er i dag unik ved at den er snorrett i 1380m lengde fra plassdannelsen utenfor Torget 12 til Lyveien. Henstad Allé ble etablert samtidig med at Askim ble etablert som tettsted og vurderes å være viktig for stedets identitet og særpreg. Strekningen fra Gimmingkrysset til Badeparken har i størst grad beholdt det gamle historiske preget. Rekkene med eldre trær og tilgrensende trehus med hager bidrar til dette. Figur 11 Øvre del av Henstad Allé mot Gimmingkrysset Trehusbebyggelsen øst for Henstad allé, i Sigurd Hoels gate og Edwin Ruuds gate ble etablert i første halvdel av 1900-tallet. Bebyggelsen har ulike varianter av sveitserstil og 1920-talls ny-klassisme som er typisk for flere områder i Askim. Figur 12 Boliger i Simen Hoels gate sett fra parkering ved Østfoldbadet (januar 2010). Bygningene i området er i varierende grad ombygd og endret. Bygningenes tilstand og vedlikehold utvendig er gjennomgående god. De fleste bygningene har på ulike måter fått endret fasaden slik at det opprinnelige preget ikke lenger er intakt. Det er derfor ingen av bygningene som har en slik karakter at de vurderes å ha kulturell interesse. Bebyggelsen som helhet fremstår som uensartet og vurderes ikke å ha kvaliteter som tilsier vern/bevaring. Figur 13 Henstad Allé 8 og 10 og Simens Hoels gt 11 20