Notodden Kommune. Mulighetsstudie Hydroparken. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Mulighetsstudie Hydroparken Utgave: 1 Dato:

2 Mulighetsstudie Hydroparken 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mulighetsstudie Hydroparken Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Rapport Oppdrag: Notodden kommunedelplan Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Bjørg Wethal Fag: Plan og urbanisme Tema Hydroparken Leveranse: Mulighetsstudie Skrevet av: Skisser: Kvalitetskontroll: Bjørg Wethal Åse Marit Rudlang Flesseberg Sissel Mjølsnes

3 Mulighetsstudie Hydroparken 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Notodden kommune for å lage en Handelsanalyse for Notodden sentrum. Harald Sandvik har vært kontaktperson for oppdraget. Arbeidet er gjort i tett dialog med Notodden kommune og Hydroparken. Bjørg Wethal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Åse Marit Rudlang Flesseberg har vært en sentral medarbeider i prosjektet. Skien, Bjørg Wethal Oppdragsleder Sissel Mjølsnes Kvalitetssikrer

4 Mulighetsstudie Hydroparken 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Gjeldende sentrumsplan Ny vurdering av sentrumsavgrensning Historikk Befolkningsgrunnlag Føringer Planprogram Kommunedelplan for sentrum UNESCOs verdensarvliste Hydroparken Fremtidsrettet utvikling Analyse av dagens situasjon Mulighetsstudie Vurdering av adkomst og forbindelseslinjer Vurdering av boliger Vurdering av skole / offentlig og privat tjenesteyting Forslag til avgresning av handelssentrum Nærings- og reisemålsutvikling Anbefaling...25

5 Mulighetsstudie Hydroparken 5 1 BAKGRUNN Notodden kommune har startet en prosess med å revidere kommunedelplan for Notodden sentrum. Planområdet følger samme utstrekning som nåværende plan. Sentrumsavgrensning og utvikling av Hydroparkområdet er to viktige temaer som skal belyses i planarbeidet. Handelsanalyse for Notodden sentrum vil være grunnlaget for vurdering av ny avgrensning av handelssentrum. 1.1 Gjeldende sentrumsplan Gjeldende kommuneplan for området er Kommunedelplan for sentrum vedtatt Planen er framstilt på to kart: Et med bestemmelser, plankart 1 og et med retningslinjer for videre planlegging, plankart 2. Gjeldende sentrumsavgrensning fremgår av plankart 2, vist med blå stiplet linje. Sentrum omfatter tidligere Prix i nord strekker seg mot Heddalsvatnet i sør og langs Heddalsvegen mot vest. Sentrumsplanen forutsetter at videre utvikling av detaljvarehandelen skal skje i Notodden sentrum, mens utvikling av handel med plasskrevende varegrupper skal skje i Tuvenområdet. Figur 1 Plankart 2 kommunedelplan for sentrum «Retningslinjekartet» 1.2 Ny vurdering av sentrumsavgrensning Hovedformålet er å legge til rette for en videre utvikling av Notodden sentrum i tråd med overordnede mål og retningslinjer som gir en bedre styring av utviklingen enn gjeldende plan (vedtatt ). Det er spesielt et mål å se på muligheten for å innlemme Hydroparken som en del av sentrum.

6 Mulighetsstudie Hydroparken Historikk Notodden har røtter tilbake som en typisk industriby, men fikk bystatus først i Utgangspunktet var Tinnelva med fløting og vannkraft. Det vokste fram sagbruk og treforedling som gav grunnlag for den første byveksten. Vassdraget fra Skien til Heddalvannet ble kanalisert i 1861 og gav nye transportmuligheter. I 1894 så Tinfos Jernverk dagens lys. Neste trinn i utviklingen kom med Norsk Hydro som i 1905 startet salpeterproduksjon og kraftutbygging. Notodden er Hydros vugge. Landets første plastbedrift, Norsk Extruding, så også dagens lys på Notodden. Figur 2 Byjubileum Befolkningsgrunnlag Notodden kommune med innbyggere fremstår i dag først og fremst som et handelssenter for Øst-Telemark med industri og skolesenter. I selve Notodden byområde bor det ca innbyggere.

7 Mulighetsstudie Hydroparken 7 2 FØRINGER 2.1 Planprogram Kommunedelplan for sentrum Planprogram for kommunedelplan sentrum ble vedtatt i teknisk utvalg Planen skal være styrende men fleksibel og vurderes i et 12-års perspektiv. Notoddens status som søker til verdensarvstatus kan gi nye vinklinger på hva som bør bevares for ettertiden av bestående anlegg og bygninger. Problematikken gjelder spesielt forhold i og omkring Hydroparken. Gjeldende bevaringsområder innenfor planområdet må vurderes i lys av den nye verdensarvsøknaden med tanke på om det bør gjøres endringer i forhold til gjeldende bevaringsstatus. Se tidligere delrapport bolig, DIVE- rapporten, fargeplan og konsekvensvurdering ved forrige behandling. Før ny sentrumsavgrensning tas opp til vurdering skal leietakerne i Hydroparken konfereres og de enkelte leietakernes synspunkter gjøres kjent for kommunepolitikerne. Relevante problemstillinger er bl.a.: Lokalenes egnethet Ideer til bruk av tom bygningsmasse Optimal bruk av uteområdene Adkomst/tilførselsveier Nærhet til boliger Nærhet til publikumsretta aktiviteter Adgangskontroll og inngjerding Rammebetingelsenes innvirkning på virksomhetens framtid og utviklingsmuligheter Vurdering av det nåværende handelstilbudet i sentrum og beregnet potensiale for vekst i planperioden. Vurdering angående arealer for detaljvarehandelssentrum / område for kjøpesenterutvikling i sentrum. Herunder avgrensing av områder for slike funksjoner. Det framgår av kommunestyrevedtaket at det skal konkret ses på muligheten for å innlemme Hydroparken som en del av sentrum. Temaet vil måtte vurderes i lys av rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging og andre relevante målsettinger. Se tidligere delrapport bolig, sentrumsavgrensning forretning og delrapport turisme og konsekvensvurdering ved forrige behandling. Bakgrunnsmateriale/ Fagrapporter: Delutredning 11 Turisme i sentrum Delutredning 10 Bolig Delutredning 9 Sentrums-avgrensning forretninger Rapport jernbaneterminalen Hovedrapport «Pilotarbeid for miljøvennlige byer. Byomforming, sentrumsutvikling, miljøvennlige arbeidsreiser, miljøsoner». Miljøverndepartementet

8 Mulighetsstudie Hydroparken UNESCOs verdensarvliste Det foreligger følgende dokumenter som vil være førende for utredningen: Kulturhistorisk stedsanalyse for Tinn og Notodden kommuner Delrapport Notodden (DIVE-analyse) Pågående fredning av Hydroparken og Tinnosbanen, Notat TFK Andersen Søknad Verdensarvlista Fargeplan m/oppriss Telemark fylkeskommune har siden 2010 arbeidet sammen med Riksantikvaren, Tinn kommune og Notodden kommune med en nominasjonssøknad for å få Rjukan og Notodden inn på UNESCOs verdensarvliste. Målet er å ha en søknad klar ved utgangen av Da vil en beslutning om innskriving på verdensarvlisten trolig gjøres av Verdensarv-komiteen sommeren Figur 3 Hydroparken sett fra Grønnebyen Søknaden om verdensarvstatus bygger på fire pilarer knyttet til perioden : 1. Kraftproduksjonen. Dette omfatter dammer, tuneller, kraftlinjer og kraftstasjoner fra Møsvann til Notodden, der vannkraft ble til elektrisk kraft. 2. Fabrikkområdene. Dette omfatter Hydroparkene på Rjukan og Notodden med sin bygningsmasse, og maskinelt utstyr som lysbueovner og elektrolysører. Fabrikkanleggene sørget for produksjon av kunstgjødsel og en del biprodukter. 3. Transportåren. Dette omfatter Rjukanbanen, Tinnsjøfergene, Tinnosbanen og utskipningspunkter for industriproduktet kunstgjødsel, som ble fraktet med tog og båt ut i verden. 4. Industrisamfunnet. Dette omfatter Rjukan som såkalt company town en hel by bygd av Norsk Hydro. Det gjelder boliger, institusjoner, næringsbygg, veier, parker osv. som var nødvendige for at industriaksen Rjukan-Notodden fungerte som samfunn.

9 Mulighetsstudie Hydroparken 9 Riksantikvaren mener Rjukan-Notodden har world wide outstanding value, noe som er en forutsetning for å komme på Unescos verdensarvliste. Rjukan/Notodden fremstår som et sterkt eksempel på den moderne industrireisningen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet og er starten på det moderne norske velferdssamfunnet. Vannkraft ble gjort om til elektrisk kraft noe som gjorde det mulig å realisere den elektrokjemiske industrien. Dette skapte mange arbeidsplasser og kunstgjødsel ble helt avgjørende for å brødfø verdens befolkning. Rjukan/Notodden er spesielle industristeder fordi de ligger midt inne i landet de fleste andre lå ved havet. Rjukan/Notodden er også spesielle i den forstand at de ble tilnærmet bygget opp fra grunnen. Denne helheten er fortsatt i stor grad intakt både i Rjukan og på Notodden. Figur 4Hydroparken. Foto: Bjørg Wethal Kilde:

10 Mulighetsstudie Hydroparken 10 Telemark fylkeskommune har foreslått å frede Hydroparken i medhold av lov om kulturminner. Formålet med fredningen er å bevare et pioner- og forsøksanlegg fra starten på den elektrokjemiske industrien i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Fredningen skal sikre og dokumentere produksjonslinjene og strukturene i anlegget fra perioden med lysbueovn og ammoniakkprosessen (Haber-Bosch-metoden) for framstilling av kunstgjødsel, samt eksempler på viktige støttefunksjoner til disse. Fredningen skal ivareta de teknologiske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdier knyttet til produksjonslinjene som ligger i bygninger, objekter og omgivelser. Forslag til fredning omfatter følgende: 1. Ovnshus A, bygg Lysbueovn utenfor bygg To krukker salpetersyre utenfor bygg Tårnhus A, bygg Kalksalpeterfabrikken, bygg Emballasjefabrikken, bygg Lagerhus, bygg Forsøksfabrikk og ovnshus C, bygg Forsøksfabrikk og elektrisk verkstad, bygg Forsøksfabrikk og smie, bygg Laboratorium og verkstad, bygg Hydrogenfabrikken, bygg Nitrogenfarikk og renseanlegg, bygg Minareten, bygg Kompressor- og synteseanlegg, bygg Forniklingen, bygg 160 Den gamle stasjonsbygningen, Tinnosbanen og Notodden stasjon er allerede fredet. Figur 5 Oversikt over fredningsområdet. Asplan Viak

11 Mulighetsstudie Hydroparken 11 3 HYDROPARKEN Hydroparken ble etablert allerede i 1905 av Norsk Hydro, eller som det het den gangen; Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof Aktieselskab. De to nordmennene Sam Eyde og Christian Birkeland hadde utviklet en metode som kunne fremstille syntetisk salpetergjødning fra nitrogen. I årene etter den første industriutbyggingen og nesten opp mot 2.verdenskrig opplevde byen en økonomisk stagnasjon, og etter hvert nedgang. Mye av produksjonen ble nå flyttet enten nærmere de store fossene (Rjukan), eller nærmere markedet. (Grenland og Herøya). Dessuten tok nye metoder innenfor kunstgjødsel (den mindre energikrevende Haber-Boschprosessen) over for Birkeland-Eyde-prosessen. Norsk Hydro fant etter krigen andre bruksområder for bygningsmassen på Notodden. Blant annet ble det startet en egen sekkefabrikk, som sørget for mange arbeidsplasser. I toppåret 1960 forsørget arbeidere fra Tinfos og Norsk Hydro for 38 % av Notoddens befolkning. Tinfos Jernverk ble nedlagt i 1987 et par tiår etter at Norsk Hydros arbeidsplasser på Notodden var rasjonalisert bort, eller flyttet fra byen. Dette betydde slutten på Notodden som en tradisjonell industriby. De siste årene har en ny æra banet seg vei. 3.1 Fremtidsrettet utvikling Etter 100-år med industriutvikling er Hydroparken i dag et område med mange innovative, fremtidsrettede bedrifter innenfor ulike bransjer og nisjer eksempelvis industri, håndverksfirmaer, helsetjenester, kunstnere, servering med mer. Hydroparken på Notodden har en fantastisk fin beliggenhet mellom Notodden sentrum og Heddalsvatnet. Det er totalt m 2 tomt som har en bygningsmasse på ca m 2 fordelt på 35 bygninger. Hydroparken kan i dag tilby et spekter av ulike lokaler tilpasset ulike formål og behov. For eksempel er bygg 90 (tidligere ammoniakkfabrikk oppført i 1914) totalrenovert og pusset opp til flotte og moderne kontorlokaler. Her holder bl.a. Ernst & Young til samt Notodden Utvikling AS, Telemarksforskning og Gnisten Inkubator. Målet for Bryn Eiendom, som nå står som eier av området, er å fylle de gamle industrilokalene med ny og fremtidsrettet virksomhet samtidig som de har fokus på bevaring av historiske bygninger og identitet. Hydroparken har i dag over 60 leietagere, men har god plass til flere. Figur 6 Brosjyre utarbeidet av Hydroparken

12 Mulighetsstudie Hydroparken 12 Figur 7 Hydroparken. Kilde: Figur 8 Nummer på hvert enkelt bygg i Hydroparken. Kilde:

13 Mulighetsstudie Hydroparken Analyse av dagens situasjon Virksomheter Det er i dag funksjoner i de fleste bygg, og selv om Hydro er borte er det fortsatt industri og produksjon som preger Hydroparken, jf. kartskisse. Store asfalterte flater er med på å understreke det industrielle preget. Figur 9 Virksomheter. Analyse av dagens situasjon. Asplan Viak Hydroparken har en fantastisk beliggenhet ved Heddalsvatnet og den verneverdige bebyggelsen med sitt varierte uttrykk og fargesetting ligger godt til rette for etablering av ny fremtidsrettet virksomhet. Figur 10 Hydroparken sett fra Heddalsvatnet. Kilde:

14 Mulighetsstudie Hydroparken 14 Adkomst og tverrforbindelser Adkomst til området skjer i dag fra vest ved rundkjøring med E134. Så tar den krapt til venstre og tråkler seg gjennom ny forretnings- boligbebyggelse, bok- og blueshuset, videregående skole og inn i industriområdet og ender til slutt brått i et skilt midt på en parkeringsplass. Det finnes en gammel adkomstvei i øst, men denne er ikke i bruk. Rom Eiendom som eier områdene helt vest i Hydroparken ser på en mulig tilkomst og gangforbindelse under jernbanen som også skal kunne fungere som flomveg. Figur 11 Adkomst. Analyse av dagens situasjon. Asplan Viak Det er få gjennomgående tverrforbindelser som knytter området sammen, og den ene langsgående forbindelsen som er vist i skissen over har en klar høydebegrensning. Figur 12 En av de få tverrforbindelsene i Hydroparkområdet. Foto: Bjørg Wethal

15 Mulighetsstudie Hydroparken 15 4 MULIGHETSSTUDIE Hydroparken har med en bygningsmasse på ca m 2 fordelt på 35 bygninger en utfordring i forhold til å få full aktivitet i alle bygg. Det er derfor nødvendig å se på forskjellig tilnærmingsmåter for å finne en fornuftig bruk av eksisterende bygg. Det er slik Asplan Viak vurderer det lite aktuelt å ta i bruk nye områder for utbygging før en har kommet fram til en god løsning med hensyn på utnyttelse av dagens volumer. Det kan være fristende å etablere nye bygg på store ledige flater for å oppnå kortsiktig gevinst, men det er sentralt å se på ledig tomteareal som en ressurs for fremtidig utvikling. Området avsatt til utbyggingsområde innenfor Hydroparken i gjeldende kommunedelplan for sentrum har en unik beliggenhet og utgjør et stort fremtidig potensiale. Dette tilsier at området bør ligge ubebygd inntil det er avklart hva som er mest formålstjenlig bruk av området. 4.1 Vurdering av adkomst og forbindelseslinjer I gjeldende kommunedelplan for sentrum er bygg 2 foreslått revet for å gi ny adkomst til området, jf. kartutsnitt. Figur 13 Utsnitt av gjeldende kommunedelplan for sentrum som viser adkomst og arealbruk. Asplan Viak er enig at det er behov for en oppstramming og tydeliggjøring av adkomsten, men mener det er en bedre løsning å legge kjørevegen i ytterkant av Hydroparkområdet, jf. skisse. Omlegging av adkomstvegen vil: Bedre linjeføringen og styrke lesbarheten Redusere preget av gjennomgangstrafikk Gi videregående skole en fin forplass I tillegg ser vi behov for å tydeliggjøre og forbedre gangforbindelsen fra sentrumskjernen til Jernverkstomta og Hydroparkområdet i samsvar med gjeldende kommunedelplan. Gangforbindelsen må tilfredsstille kravet til universell utforming og bør tydeliggjøres ved bruk av for eksempel ensidig treplanting. Det er videre viktig å opprettholde den visuelle kontakten mellom sentrumskjernen og Heddalsvatnet ved følgende forbindelseslinjer: Kommunikasjonsaksen adkomst til området Grønn akse ned mot Heddalsvatnet gangforbindelse Visuell kontakt mellom sentrumskjernen og videregående skole og Hydroparkområdet

16 Mulighetsstudie Hydroparken 16 Figur 14 Forslag til ny adkomst og tydeliggjøring av forbindelseslinjer. Asplan Viak Figur 15 Storgata har god kontakt med Heddalsvatnet. Forbindelsen blir mer utydelig når en nærmer seg bånn av bakken og arealene flyter ut med en stor rundkjøring og store åpne flater.

17 Mulighetsstudie Hydroparken Vurdering av boliger Asplan Viak har gjort en overordnet vurdering av hvilke bygg det er mulig/rasjonelt å bygge om til bolig innenfor Hydroparken. Det er sett på de enkelte byggene, deres planløsning, akseavstander, vindusplassering, etasjehøyde mm. Flere av byggene er uegnet til ombygging til bolig pga. store bygningsbredder, og krav til dagslys/vindusflater. Bygg som det er mulig å ta i bruk til bolig ut fra kriteriene over er vist i skisse. Slik det fremgår av skissen ligger de aktuelle byggene spredt i anlegget, og danner ikke et samlet og enhetlig miljø. Figur 16 Bygg det er mulig å ta i bruk som boliger ut fra vurdering av planløsning, akseavstander, vindusplassering, etasjehøyder mv. Asplan Viak Det er også andre forhold som vil være vesentlig for vurderingen av om det er aktuelt å transformere eksisterende bebyggelse til boligformål: Vegtrafikkstøy og støy fra eksisterende bedrifter i området Dagens virksomheter og eksisterende bruk av bygninger Krav til uteareal Krav til parkering Trafikk på E134 utgjør en ÅDT på vest for rundkjøring og øst for rundkjøringen. Trafikken generer støy som ligger i rød og gul støysone. Støysonekartet viser at flere av bygningene i Hydroparken ligger innenfor rød og gul støysone. Det er videre enkelte av virksomhetene i Hydroparken som avgir støy til omgivelsene. Det er ikke foretatt målinger i området, men ved en befaring i området er det registrert to virksomheter som avgir støy til omgivelsene. Dette gjør at områdene rundt er mindre egnet til bolig. Elektrifisering av jernbanen vil også kunne innvirke på hvilke bygg som kan tas i bruk til bolig.

18 Mulighetsstudie Hydroparken 18 Figur 17 Støysonekart for E134, fv. 360 og fv. 601 Det er viktig at det ved vurdering av transformasjon av området til andre formål tas hensyn til eksisterende virksomheter og mulighet for å videreutvikle eksisterende virksomheter og etablering av nye virksomheter som støtter opp under allerede etablerte virksomheter. I denne sammenheng er det viktig å ta med i vurderingen at enkelte av byggene kan være vanskelig å ta i bruk til andre formål ut fra fredningsbestemmelsene og ønske om verdensarvstatus. Dette gjelder for eksempel Tårnhuset hvor det er foreslått fredning av både interiør og eksteriør. Varmesentralen som er etablert i bygget er en funksjon som er godt egnet både i forhold til bygget og fredningen. Dette er rett funksjon på rett sted. I gjeldende kommunedelplan for sentrum er det i bestemmelsene til planen stilt krav om minste uteoppholdsareal (MUA) på 25m² pr enhet som egner seg for lek. I et område som fremdeles er preget av produksjonsvirksomhet sammenholdt med et ønske om å opprettholde det industrielle preget kan det være problematisk å finne tilfredsstillende utearealer. Innenfor Hydroparken er videre fasadehøyden mange ganger høyere enn gatebredden. Dette er med å understreke det industrielle preget i området. I forhold til en menneskelig målestokk bør forholdet mellom gatebredde og fasadehøyde ligge omkring 5:3 for at det skal oppfattes som et harmonisk og godt definert gateløp. I forhold til transformasjon til boliger må det videre legges til rette for 1,25 parkeringsplasser pr boenhet. Dette vil være en utfordring i området. Dagens bruk med kontorer og produksjonsarealer har langt mindre krav til parkering. Det må videre tas hensyn til at stor sett hele Hydroparken ligger innenfor flomutsatt område.

19 Mulighetsstudie Hydroparken 19 Alle forhold tatt i betraktning mener Asplan Viak likevel det er mulig å legge til rette for en boligutvikling på arealene som ligger lengst vest i Hydroparken i områdene opp mot sentrum og i områdene ned mot sjøen. Det vil ved etablering av boliger i området være viktig å unngå privatisering. Boligene må ikke bli en barriere for offentlig tilang Heddalsvatnet, Hydroparken og områdene langs vannfronten. For å unngå privatisering av arealene bør det derfor forutsettes at arealene på gateplan langs hovedadkomsten tilrettelgges for publikumsrettet virksomhet. Figur 18 Forslag til områder for boligutvikling. Asplan Viak I forhold til etablering av boliger er det viktig å ta vare på eksisterende grønne lunger og samtidig legge til rette for nye sentrale grøntområder for eksempel ved å fjerne bygget utenfor bygg 55 og 60 som ikke inngår i fredningen. Figur 19 Parkområde mellom bygg 55, Hydrogenfabrikken og den freda stasjonsbygningen.

20 Mulighetsstudie Hydroparken Vurdering av skole / offentlig og privat tjenesteyting Høgskolen i Telemark avdeling Notodden, med over studentplasser, har flott beliggenhet på Sætre i østre bydel. Notodden videregående skole ligger på nedre Tinfos i oppussede, gamle industrilokaler, mens avdeling Tinnes holder til i nybygg i øvre del av Storgaten. Det foreligger en utredning i forhold til etablering av ny ungdomsskole på henholdsvis Sætre og Hydroparken. Ut fra tidligere vurderinger med hensyn på byutvikling er Hydroparken trukket fram som det beste alternativet. Asplan Viak støtter at det ligger godt til rette for etablering av ny ungdomsskole i Hydroparken ut fra flere forhold: Tar i bruk eksisterende bygningsmasse i Hydroparken og gir en langsiktig bruk av byggene som også vil medføre mulighet for annen bruk i form av ulike aktiviteter utenfor skoletid Knytter skolen tett opp mot industrihistorien og kulturarven på Notodden og gjør deler av industribebyggelsen offentlig tilgjengelig for Notoddens innbyggere Nærhet til videregående skole og Bok- og Blueshus gir sambrukseffekt Nærhet til sentrum Nærhet til kollektivterminal Viste plangrep med fjerning av deler av eksisterende bygningsmasse, som ikke er underlagt fredning, vil kunne gi gode og sikre uteoppholdsarealer både for eksisterende videregående skole og ny ungdomsskole Ligger i tilknytning til turvei langs Heddalsvannet og Tinnåa med forbindelse til Idrettsparken og Telemark kunstgalleri. Figur 20 Skisse som viser forslag til ny ungdomsskole i Hydroparken. Asplan Viak mener det er viktig å rendyrke områdene i større grad og foreslår derfor at bebyggelse som ikke er vurdert til skoleformål tas i bruk til annen privat og offentlig tjenesteyting som bygger opp under skolemiljøet. Det ligger bl.a. veldig godt til rette for etablering av kunnskapspark/ forskningssenter i området.

21 Mulighetsstudie Hydroparken 21 Figur 21 Forslag til område for skole og privat /offentlig tjenesteyting Asplan Viak Illustrasjonen viser kombinasjon av dagens bruk med en eventuell fremtidig skole. Områdene er sammenhengende og enhetlige med plass for etablering av gode uterom. Figur 22 Skole og privat /offentlig tjenesteyting kombinert med eksisterende virksomhet. Asplan Viak Det presiseres at Asplan Viak ikke har gjort en tilsvarende vurdering av Sætre. Det presieres videre at det nå foreligger et vedtak om at ny ungdomsskole skal etableres på Sætre. Asplan Viak mener likevel det er riktig å synliggjøre hvilke vurderinger som har vært gjort i løpet av prosessen.

22 Mulighetsstudie Hydroparken Forslag til avgresning av handelssentrum I rapporten Sentrumsutvikling. Handelsanalyse og avgresning av handelssentrum foreslår Asplan Viak med bakgrunn i de foreliggende analyser og vurderinger å snevre inn handelssentrum, fremfor å utvide handelssentrum til å omfatte områder i Hydroparken. Dette betyr en styrking og konsentrasjon av faghandel og detaljhandel. Forslag til avgrensning fremgår av skisse. Figur 23 Forslag til avgresning av handelssentrum, tykk svart strek. Asplan Viak Asplan Viak konkluderer i rapporten med at det bør ikke legges opp til utvikling av varehandel på Jernverkstomta eller i Hydroparken utover det som er forutsatt i allerede godkjente rammesøknader. Dette for å hindre at handelssentrum gradvis forskyves mot Heddalsvatnet og at det historiske sentrum forvitres og at enda flere butikklokaler blir stående tomme mens bygningsmassen forfaller. Det vises for øvrig til foreliggende rapport «Sentrumsutvikling. Handelsanalyse og avgresning av handelssentrum» utarbeidet av Asplan Viak. Asplan Viak anbefaler at det i Hydroparken legges opp til virksomhet som støtter opp under handelssentrum og bidrar til et styrket Notodden sentrum og et styrket næringsliv. Hydroparkområdet egner seg godt til kontorer, skoleområde kombinert med annen privat og offentlig tjenesteyting, boliger kombinert med dagens næringsvirksomhet. I tillegg ser vi et stort potensiale innenfor nærings- og reisemålsutvikling. Dette kan for eksempel være hotell, kunnskapspark/ forskningssenter/ informasjonssenter, servicevirksomheter slik som restaurant, pub, kafeer mv.

23 Mulighetsstudie Hydroparken Nærings- og reisemålsutvikling Notodden er det ledende handelsstedet i øvre Telemark. Kommunen har et næringsliv med god spredning innenfor mange ulike bransjer. Mange nyetableringer har blitt gjennomført de siste årene, blant annet innenfor tjenesteytende næring. Den største veksten ligger innen teknologi og moderne industri hvor Hydroparken og Teknologiparken har en sentral rolle. Notodden er en by i utvikling og er allerede i gang med realisering av en rekke prosjekter som vil gi byen et betydelig løft inn i fremtiden. Notodden har de grunnleggende komponenter som skal til for å kunne lykkes med en nærings- og reisemålsutvikling: Naturgitte og kulturgitte forutsetninger (fysiske; stedskvaliteter, naturomgivelser, bygningsmiljøer, værforhold) Sosiale arenaer og møteplasser, fremtidsrettet næringsutvikling (sosiale; interaksjon, veiledning, andre kunder/gjester, møte lokalbefolkning) Attraksjoner og planlagte utviklingsprosjekter (sosiokulturelle; gi mening for turisten, vise kulturverdier og møte forventninger) Notodden bør ha de beste forutsetninger for å lykkes med nærings- og reisemålsutvikling. Utfordringen vil være å knytte de ulike reisemålene (destinasjonene) sammen slik at de inngår i en større helhet. Det vil bla være behov for å opprette et kunnskaps- og informasjonssenter i tilknytning til Hydroparken. Det vises for øvrig til foreliggende rapport «Sentrumsutvikling. Handelsanalyse og avgresning av handelssentrum» utarbeidet av Asplan Viak. Figur 24 Hydroparken. Foto: Bjørg Wethal

24 Mulighetsstudie Hydroparken 24 Figur 25 Kart viser områder som inngår i søknad til UNESCOs verdensarvsliste og oppsluttende verdier (Jugendbyen). Viktige siktlinjer og gangforbindelser som bidrar til å knytte områdene sammen visuelt og fysisk er tatt med i kartet. De kolla lindetrærne er et særmerke som går igjen i gatebildet i Grønnebyen og Villamoen. Asplan Viak Kartkilde: og sentrumsplanen.

25 Mulighetsstudie Hydroparken 25 5 ANBEFALING Hydroparkener har fremdeles stor verdi som industriområde. Det er viktig å legge til rette for at eksisterende virksomheter kan utvikle seg samtidig som det legges opp til enn gradvis oppmykning av områdene nærmest sentrum og Heddalsvatnet, jf skisse. Figur 26 Gradvis utvikling og oppmykning av Hydroparken. Asplan Viak Asplan Viak anbefaler en rendyrking av områdene for å unngå interessekonflikter. Arealene som henvender seg mot sentrum er ut fra vår vurdering velegnet til privat- og offentlig tjenesteyting herunder skole. Dette vil være med og understøtte den offentlige virksomheten og kontorfunksjoner som allerede finnes i Hydroparken og på Jernverkstomta. Dette understøttes også av nærheten til ny kollektivterminal. Bolig kan også være en aktuell bruk av områdene som henvender seg mot sentrum. De verdifulle arealene ned mot Heddalsvatnet bør ligge som en arealreserve i forhold til reisemålsutvikling. Informasjon og formidling av verdensarvverdiene er en viktig del av forpliktelsene som følger av verdensarvkonvensjonen. Det er viktig med en arena eller et senter der man kan formidle god informasjon til alle besøkende. Det er også behov for lokale «motorer» i arbeidet med å ta vare på verdensarven, og som kan bidra til å oppfylle konvensjonens oppfordring om at lokalsamfunnet skal spille en rolle i arbeidet med verdensarven. En slik arena eller senter vil kunne fungere som et diskusjonstorg eller samlingssted til inspirasjon for lokalbefolkningen og samtidig støtte verdensarvrådet i arbeidet. Dette harmonerer videre godt med Bryn Eiendoms sine tanker om opprettelse av en kunnskapspark/ forskningssenter/ informasjonssenter i Hydroparken. Overnatting og servering (restauranter, pub, kafeer) og andre servicevirksomheter er videre viktig i forhold til reisemålsutvikling. Områdene og eksisterende bebyggelse ned mot Heddalsvatnet egner seg godt for denne type virksomhet. Kort veg til kollektivterminal og sentrum med ulike handelstilbud bidrar til å øke attraktiviteten. Det bør ikke legges til rette for detaljvarehandel på området.

26 Mulighetsstudie Hydroparken 26 Oversikt bedrifter Hydroparkområdet Vedlegg 1 AlfaCare AS ble stiftet i november Nedriften har 9 ansatte som hjelper deg med produkter til forebygging og lindring av muskel- og leddplager, idrettsskader og velvære. Mange av våre produkter brukes profesjonelt på Fysikalske Institutt, Sykehus, Institusjoner, så vel som på arbeidsplassen, privat og av toppidrettsutøvere. Vi samarbeider tett med fysioterapeuter, naprapater og kiropraktorer og er opptatt av at våre produkter skal holde et høyt kvalitetsnivå. AlfaCare AS, Heddalsveien 11, Bygg 140, 3674 Notodden Tlf Mail: post@alfacare.no Web: Ernst & Young Region Agder & Telemark har totalt 120 medarbeidere innenfor Revisjon, Rådgivning, Skatt & Avgift og Administrasjon. Med en egen Skatte- og avgiftsavdeling under stadig vekst tilbyr vi med dette et bredt spekter av tjenester for det lokale næringslivet. Epost: gisle.haukvik@no.ey.com, tlf / Epost: odd.ingar.liane@no.ey.com, tlf / Daglig leder: Magnvor Lunåshaug Telefon: E-post: magnvor@funkle.no Hjemmeside: Funkle AS ble etablert på Notodden i mars Designer og produserer tekstilprodukter Funkle jobber under mottoet "Storytelling through textiles" Hjelp24 HMS er Norges største fagmiljø innen bedriftshelsetjeneste og helse. Telefon: eller E-epost: trine.heggeli@hjelp24.no Hjemmeside: