På vei mot et fossilfritt Akershus i 2050

Transkript

1 På vei mot et fossilfritt Akershus i 2050 Planprogram for Regional plan for klima og energi i Akershus Vedtatt av fylkesutvalget 6. juni

2 Innhold 1. Innledning Formål Oppdaterte klimamål Strategier og tiltak for å nå klimamålene Føringer og rammer Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Klimapolitiske forutsetninger Satsingsområdene Satsingsområder for direkte klimagassutslipp To satsingsområder for reduksjon av CO 2 -utslipp To satsingsområder for reduksjon av metan- og lystgass-utslipp Satsingsområde Indirekte utslipp Satsingsområde Samarbeid og kompetanse Klimatilpasning som satsingsområde? Utredningsbehov Prosess og medvirkning Organisering Tidsplan... 13

3 1. Innledning Akershus fylkeskommune har arbeidet med klimaplanlegging i mer enn 15 år. De første ti årene hadde Akershus et samarbeid med Oslo kommune og Buskerud fylkeskommune med et ambisiøst mål om regionalt å gjennomføre Norges klimamål i Kyotoprotokollen. Målet ble oppnådd for to av de tre tiltaksområdene stasjonær energibruk og avfallshåndtering men ikke for transport. Trepartssamarbeidet førte til Klima- og energistrategi for Osloregionen (vedtatt 2002), Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (vedtatt 2005) og Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen (behandlet 2009). Fra 2011 fikk Akershus sin egen temaplan for klima og energi, Klima- og energiplan Akershus , som nå avløses av en regional plan. Regional plan for klima og energi er en oppfølging av Regional planstrategi for Akershus fylkeskommune , og erstatter som nevnt Klima- og energiplan Akershus Gjeldende klimamål for Akershus er innen 2030 å redusere klimagassutslippet med 50 prosent i forhold til 1991-utslippet, samt å være klimagassnøytral innen Fylkeskommunen har fra sitt klimastrategi-vedtak i 2002 beholdt ambisjonen om at fylket skal framstå som en klimapolitisk foregangsregion, både i nasjonal og internasjonal målestokk. Akershus og hovedstadsregionen er i vekst. I løpet av de siste 30 årene har befolkningen i Akershus økt med 50 prosent. Nåværende framskriving viser forventet vekst for hovedstadsregionen med ca innbyggere mot En slik samfunnsutvikling vil bidra til økte utslipp av klimagasser. Å redusere det totale utslippet vil kreve målrettet bruk av virkemidler. Hensikten med den regionale planen er å utforme langsiktige mål og strategier for den regionale klima- og energipolitikken i fylket. Det skal føre til betydelig reduserte utslipp av klimagasser i Akershus, og på lang sikt føre til et klimagassnøytralt fylke. En regional plan skal utforme en politikk for regionen slik at stat, fylke, kommuner og aktører i privat sektor bedre kan samarbeide og prioritere regionalt ut fra de virkemidlene som står til rådighet. Planen skal bidra til å utløse potensialet som ligger i regionalt samarbeid, og som ellers ikke ville blitt utløst eller utført av de enkelte aktørene. Et planprogram beskriver arbeidsprosessen fram til ferdig plan; hvordan planarbeidet skal gjennomføres for å sikre en koordinert, forutsigbar prosess og gjennomføring. Planprogrammet gjør rede for: Formålet med planarbeidet Rammer og prioriteringer i planarbeidet Behov for utredninger Planprosessen med frister og medvirkning 2. Formål 2.1 Oppdaterte klimamål I gjeldende temaplan er ambisjonen å være et klimapolitisk foregangsfylke og en internasjonal foregangsregion med langsiktig bærekraft. For å innfri ambisjonen skal Akershus redusere sine klimagassutslipp med 50 prosent sammenlignet med 1991 innen Det er satt tre delmål for dette arbeidet: Utslipp fra transportsektoren skal reduseres med 20 prosent innen Utslipp fra sektorene stasjonær forbrenning og avfallshåndtering skal hver reduseres med 80 prosent innen

4 Planarbeidet vil avdekke om målene bør endres på grunn av endrede føringer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, eller endret kunnskap om mulig måloppnåelse. 2.2 Strategier og tiltak for å nå klimamålene Den regionale planen skal bidra til å tydeliggjøre klima- og energihensyn som premiss overordnet fylkeskommunens planer for ulike sektorer. Gjennom planprosessen skal det utvikles strategier for å nå planens mål. Planen skal bidra til å utløse potensialer gjennom regionalt samarbeid, og som uten planen ikke ville blitt utført av enkeltaktørene hver for seg. Det vil derfor være hensiktsmessig å gi planen en struktur (inndeling i satsingsområder) som så godt som mulig reflekterer de kommunale klima- og energiplanene. Videre skal planen samspille med relaterte regionale planer og synliggjøre tiltak i disse planene, som bidrar til klimagassreduksjon og bærekraftig energibruk. Til den regionale planen skal det utarbeides årlige handlingsprogram som skal synliggjøre tiltak og ansvar. Her skal samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer tydelig framgå. Også tiltak som får konsekvenser for andre miljø- og samfunnsinteresser, skal her synliggjøres. Tiltakene skal bidra til å fremme samarbeid og styrke gjennomføringen av Akershus-kommunenes klima- og energiplaner. Fylkeskommunen opprettet i 2009 et miljøfond som et virkemiddel for å realisere klimatiltak. Utvikling av kriterier for dette fondet vil være blant arbeidsoppgavene i planarbeidet, slik at det best mulig kobles til tiltakene i handlingsprogrammet i den regionale planen. Satsingsområdene skal konkretiseres i tiltak som gir en best mulig klimaeffekt. Et problem for kommunene og fylkeskommunen har vært at SSB i noen år ikke beregnet klimagassutslipp fra kommuner. Fra 2016 har SSB igjen utslippsberegninger på fylkes- og kommunenivå og Miljødirektoratet har publisert de kommunefordelte utslippene 1. Stortinget har bedt regjeringen om å sikre fortsatt årlig statistikk for kommunal sektor. Fordi statistikk-grunnlaget er lagt om, vil det være nødvendig å gjennomføre nye beregninger for å avgjøre om fylkeskommuner og kommuner har nådd sine klimamål i forhold til referanseåret. 3. Føringer og rammer 3.1 Nasjonale føringer Kyotoprotokollen For å forhindre global oppvarming ble Kyotoprotokollen vedtatt i Her forpliktet 37 industriland seg til innen 2012 å redusere sine klimagassutslipp 2. Norge ratifiserte protokollen i 2002 og forpliktet seg til å begrense sine utslipp i perioden til maksimalt 1 prosent over utslippsnivået i Paris-avtalen Paris-avtalen ble vedtatt desember 2015 og gjelder fra Det overordnede målet er å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader i forhold til 1990-nivået, og helst ikke mer enn 1,5 grader. Verdens nasjoner har et felles mål om å være klimanøytrale innen

5 Klimaforliket Stortinget har i klimaforliket St.meld. 21 ( ) vedtatt klimamål om kutt av klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 i forhold til 1990 og å oppnå karbonnøytralitet innen I mars 2015 vedtok Stortinget at Norge slutter seg til EUs klimamål om å kutte klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990 (St.meld.13 ( )). Nasjonale forventninger Regjeringen forventer at kommuner og fylkeskommuner bidrar til reduserte klimagassutslipp og til energiomlegging/energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. Det forventes også at det tas hensyn til klimaendringer, risiko og sårbarhet i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Statlige retningslinjer Statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging legger vekt på at kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide planer med ambisiøse klimamål og at økonomiplanen tar høyde for tiltak for å nå målene 5. Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging legger spesiell vekt på fortettingspolitikk og boligbygging. 6 Landbrukets rolle Landbrukets rolle knyttet til klimautfordringene er spesielt vurdert i St.meld.nr. 39 ( ) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. «Det grønne skiftet» Som en del av regjeringsplattformen til dagens regjering ble begrepet «det grønne skiftet» introdusert. Dette er sentralt i regjeringens forståelse av hvordan lavutslippssamfunnet i 2050 skal nås. En del av det grønne skiftet innebærer å finne «virkemidler som stimulerer til klimavennlig omstilling i norsk næringsliv». I 2016 la regjeringen frem et forslag, Prop. 51 L ( ). Forslaget inneholder en ny miljøbestemmelse som vil bidra til å styrke klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, som et viktig bidrag til det grønne skiftet. 7. Regjeringen har meldt at den vil legge frem en energimelding, en hydrogenstrategi og en bioøkonomistrategi i løpet av Dette vil også gi føringer for fylkeskommunens klima- og energiplan og valg av tiltak. 3.2 Regionale føringer En regional plan for klima og energi må «kommunisere» godt med andre regionale planer som bidrar til regionens klima-måloppnåelse, dette for å oppnå synergieffekt og unngå overlapping. Her er Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (ATP) særlig viktig. Regional plan for areal og transport i Akershus Denne regionale planen ble vedtatt høsten I planen er det tatt utgangspunkt i dagens befolkningssentra i Oslo og Akershus. Målene i ATP er at: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa;

6 utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur; transportsystemet på en rasjonell måte skal knytte regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle, og med lavest mulig behov for biltransport. Planen vil inkludere klimatiltak for å redusere bruken av transportmidler, mens klima- og energiplanen vil fokusere på overgang til utslippsfrie og klimanøytrale drivstoff i transportsektoren. Den vil bli fulgt opp i kommunenes arealplaner og i et mobilitetsprogram i regi av fylkeskommunen. Andre relevante planer Regional plan for masseforvaltning i Akershus er under utarbeiding. Den vil gi føringer for framtidig uttak og mottak av byggeråstoff og overskuddsmasser i fylket. Reduksjon av transport i den sammenhengen er viktig. Regional plan for innovasjon og nyskaping er teknologinøytral, men støtter opp om klynge-initiativ for grønn innovasjon. Klimagassreduserende tiltak som utvikling og bruk av fornybar energi (f.eks. samarbeidsfora for solenergi og bio-økonomi) vil være en del av handlingsprogrammet for denne planen. Satsingsområder i klima- og energiplanen bør ses i sammenheng med regionens næringspolitiske utvikling. Regional plan for handel, senter og servicestruktur bygger opp under regional plan for areal og transport. Den skal bidra til å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning, til effektiv arealbruk og til miljøvennlige transportvalg. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal ses i sammenheng med mål og strategier i regional plan for areal og transport. Den følges opp med tiltak som skal stimulere til økt fysisk aktivitet, og utvikling/bruk av friluftsområder knyttet til by- og tettstedsutvikling. Regional plan for vannforvaltning skal sikre en helhetlig beskyttelse, god miljøtilstand og bærekraftig bruk av alle vannforekomster i Glomma vannregion. Arbeid for klimatilpasning og håndtering av overvann er relevant i denne sammenheng. Samferdselsplan for Akershus (med handlingsprogram ) er fylkeskommunens strategi- og måldokument for samferdsel i Akershus. Den omhandler fylkesveger, kollektivtransport, TT-tjenester, skoleskyss, drosjer og kollektivterminaler i Akershus. Til grunn for handlingsprogrammet ligger også Sykkelstrategi for Akershus fylkeskommune Framtidens skolestruktur: Det forventes en betydelig vekst i elevtallet i videregående skoler i Akershus. Derfor er det vedtatt en ny struktur for videregående skoler i tråd med regional plan for areal og transport. Den nye strukturen er i samsvar med samfunnets kompetansebehov og med søkermønsteret i fylket. Strategier Strategi for tidlig innfasing av hydrogen-drivstoff i Oslo og Akershus ( ) har som mål at Oslo og Akershus skal være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport, basert på fossilfri drivstoffproduksjon. Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo prioriterer tiltaksområdene trebruk, infrastruktur og skogproduksjon. Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo skal bidra til at flest mulig kan ta buss og bane, og særlig for innbyggere i spredtbygde områder med dårlig kollektivdekning. 5

7 Oslo kommune har nylig utarbeidet Det grønne skiftet - Klima- og energistrategi for Oslo, som vil være retningsgivende for samarbeid om klimatiltak i Osloregionen. Kollektivselskapet Ruter vedtok i 2015 Ruters miljøstrategi i dialog med sine eiere, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Strategien har blant annet mål om fossilfri drivstoffbruk innen Politiske vedtak Ved den politiske behandlingen av planprogrammets høringsforslag ble det ( ) gjort vedtak om at det i arbeidet med den regionale planen skal kartfestes soner hvor vindkraft og småkraft ikke tillates; videre at torvutvinning gis en vurdering. Også oversikt over fossilfritt drivstoff i fylket ble etterspurt. I vedtak av eksisterende klima- og energiplan ( ) påpekte fylkestinget betydningen av et godt klimarelatert samarbeid innen Osloregionen, og ba om at dette ble fulgt opp. 3.3 Kommunale føringer Viktig for den regionale planen er å legge til rette for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen, og å støtte kommunenes i arbeidet med egne klima- og energiplaner. To utredninger 8 har vurdert utfordringer og behov kommunene har i sitt arbeid med klima og energi. Det er viktig at den regionale planen av kommunene oppleves som et nyttig verktøy for å samordne og effektivisere arbeidet. Hovedutfordringer de to utredningene peker på er å: styrke arbeidet med konkretisering/gjennomføring av klima- og energitiltak styrke samarbeid om tiltak og planarbeid, ut over at en lærer av hverandre bedre måleverktøyene og å tydeliggjøre forventninger styrker nettverksbygging og bistand for å samordne regionale klimatiltak bedre koordinering av kommunal veiledning mellom ansvarlige sektormyndigheter 4. Klimapolitiske forutsetninger Regional plan for klima og energi skal danne grunnlag for hvordan vi tar oss fra dagens nåsituasjon til et fossilfritt lavutslippssamfunn i Akershus i For å nå dette målet, skal det i planprosessen utarbeides ulike strategier. Strategiene for å redusere klimagassutslippene for de ulike satsingsområdene/sektorene (jf kap.5) vil være en kombinasjon av følgende forutsetninger eller tilnærminger: Økt lavkarbon energiforsyning og energibruk; det vil si økt produksjon av klimavennlig, fornybar energi og økt omlegging til fornybare energikilder Økt energieffektivisering; det vil si redusert energibruk som er mer klima-smart Økt karbonlagring; det vil si i større grad å hindre/forsinke at karbon slippes ut i atmosfæren Redusert klimafotavtrykk; det vil si mer klima-smart forbruk Samarbeid og kompetanse; det vil si utvikling av samarbeid og kompetanse for å nå de klimapolitiske målene for Akershus; og også i planprosessen fram til regional plan Det vil i planprosessen vurderes om, eventuelt i hvilken grad, klimatilpasning skal være en del av den regionale klima- og energiplanen. 8 Civitas 2010 og Vista Analyse

8 Figur 1. Oversikt over ulike tilnærminger/forutsetninger for å redusere klimagassutslipp (Basert på utslippsalternativer skissert i McKinsey s rapport Pathways to a Low Carbon Economy:11) 5. Satsingsområdene Det er her foreslått seks satsingsområder mens et sjuende foreslås vurdert i planprosessen. Fire av satsingsområdene er knyttet opp mot de tre dominerende utslippsgassene i fylket. 5.1 Satsingsområder for direkte klimagassutslipp Planen skal ta for seg de kildene som bidrar til de største klimagassutslippene i fylket. De viktigste klimagassene er karbondioksid, metangass og lystgass som vist i figur 2. Gassene har ulik klimaeffekt. Mens metan har mer enn 20 ganger sterkere drivhuseffekt enn karbondioksid, har lystgass om lag 300 ganger så sterk virkning. Utslipp fra ett lystgassmolekyl gir følgelig en drivhuseffekt tilsvarende 300 CO 2 -ekvivalenter. 7

9 Figur 2. Utslippsregnskapet (2012) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at klimagass-utslippet i Akershus i hovedsak skyldes karbondioksid (CO 2 ), metangass (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Totalt utslipp: tonn CO 2 - ekvivalenter. Kilde: SSB Utslipp fra transport er den største kilden til direkte klimagassutslipp i fylket. Tabell 1 viser at utslipp fra veitrafikk i 2013 utgjorde 72,3 prosent av det totale klimagassutslippet, mens fossile drivstoff i alt sto for 76,4 prosent av utslippet. Andre kilder som er viktig å ta med i denne sammenhengen er: Utslipp fra jordbruk: 7,0 prosent Utslipp fra avløp og deponigass: 6,6 prosent Utslipp fra stasjonær forbrenning: 10,4 prosent Tabell 1. Klimagassutslipp etter kilde i Akershus 2009, 2011 og 2013, antall 1000 tonn CO2-ekvivalenter, prosentfordeling i Kilde % fordeling 2013 Veitrafikk: Veitrafikk - lette kjøretøy ,0 Veitrafikk - tunge kjøretøy ,3 Dieseldrevne motorredskaper: Dieseldrevne motorredskaper ,1 Stasjonær forbrenning: Oppvarming i andre næringer og husholdninger Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Energiforsyning Industri og bergverk - prosessutslipp ,4 Jordbruk: Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk ,7 Deponigass og avløp: Avløp og avløpsrensing Avfallsdeponigass ,6 Sum totalt ,0 Kilde: SSB, tabell 10608, og Akershusstatistikk

10 5.1.1 To satsingsområder for reduksjon av CO2-utslipp Satsingsområde Transport Figur 3 viser at fossile drivstoff bidro med nesten 90 prosent av CO 2 -utslippet i 2012 (60 prosent fra personbiltrafikk, 23 prosent fra tunge kjøretøyer og 6 prosent fra dieseldrevne motorredskaper). Transport vil følgelig fortsatt måtte være et hovedsatsingsområde i den regionale klimapolitikken. Energieffektivisering er en mulig tilnærming for å redusere CO 2 -utslipp fra transportsektoren. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (ATP) legger regionale føringer for hvordan bilbruken kan reduseres gjennom blant annet fortetting, økt bruk av sykkel og gange, og bedre kollektivtransport. Den andre viktige tilnærmingen for å redusere CO 2 fra transportsektoren, er å legge til rette for overgang fra fossile drivstoff til fornybare drivstoff. Lavutslippsteknologi for veitrafikken. Akershus har en betydelig hydrogensatsing fram til Tilrettelegging av ladeinfrastruktur for el-biler har også lenge vært en viktig oppgave for fylkeskommunen. For tungtransport har det i Osloregionen til nå vært fokus på økt bruk av biogass, produsert fra avfall. Kollektivtransport. Fra 2020 har Ruter mål om at egen kollektivtransport skal være fri for fossile drivstoff. I tillegg arbeider Ruter med å redusere energiforbruket pr personkilometer. CO 2 Figur 3. Sektorfordelt utslipp av karbondioksid i Akershus Totalt utslipp: tonn CO 2. Kilde: SSB Satsingsområde Stasjonær energi Utslipp av CO 2 fra stasjonær energi utgjorde i prosent, se figur 3, av dette utgjorde oppvarming hoveddelen. Sentrale tilnærminger overfor byggsektoren er: Energieffektivisering i husholdninger, offentlige bygg og næringsbygg Omlegging fra fossile energikilder til fornybar energi (f.eks. fra olje til bioenergi) Produksjon av fornybar energi knyttet til bygg (f.eks. vind- og solenergi) Karbonlagring i byggematerialet 9

11 Energisektoren kan bidra med å øke andelen fornybar elektrisitet med produksjon av vind- og småkraft. I fylket har det på 2000-tallet vært en stor satsing på biobasert fjernvarme. Også geotermisk varmeutvinning har økt. Som del av planprosessen skal det vurderes å kartlegge «nei-soner» for vindkraft og småkraft i Akershus To satsingsområder for reduksjon av metan- og lystgass-utslipp Utslipp av metan- og lystgass utgjør 16 prosent av klimagassutslippene i Akershus, jf figur 2. Satsingsområde Avfall og avløp Hovedkilden til utslipp av metangass er utslipp fra avfallsdeponier, se figur 4. Avfallssektoren har gjennom mange år hatt reduserte utslipp av klimagasser fra deponier, men fortsatt står sektoren for over halvparten av metangassutslippene i fylket. Klimagassutslipp fra avfallsdeponier kan reduseres med følgende tilnærminger: Energieffektivisering: Forbruke og kaste mindre for å redusere mengden avfall Fornybar energiproduksjon: Produksjon av biogass og bio-gjødsel/kompost Rense og energi-gjenvinne gassutslipp fra deponier CH 4 N 2 O Utslipp av metangass Utslipp av lystgass Figur 4. Sektorfordelt utslipp av metangass (totalt utslipp: tonn CO 2 -ekv.) og lystgass (totalt utslipp: tonn CO 2 -ekv.) i Akershus Kilde: SSB Satsingsområde Landbruk Utfordringene for jordbruk og skogbruk er forskjellige. For jordbruk er det sentralt å redusere utslipp av metan og lystgass. Hovedutslippet av metan kommer fra husdyrgjødsel, se figur 5. En tilnærming for å redusere dette utslippet er å produsere fornybar energi (biogass) basert på husdyrgjødsel. Det største utslippet av lystgass kommer primært fra kunstgjødsel og matproduksjon, jf figur 5. Skogbrukssektoren har langt lavere klimagassutslipp, men har potensial for større opptak og lagring av karbon i skog, og økt produksjon av skogbasert brensel. 5.2 Satsingsområde Indirekte utslipp I planprosessen vil det bli drøftet hvordan man kan etablere et samarbeid om å beregne og å redusere klimafotavtrykket fra kommunal sektor og fra Akershus-samfunnet. Et viktig 10

12 virkemiddel for å redusere indirekte klimagassutslipp i offentlig virksomhet, er samarbeid om «grønne innkjøpsordninger» og bruk av miljøkrav i planlegging og overfor utbyggere. 5.3 Satsingsområde Samarbeid og kompetanse Akershus fylkeskommune støtter kunnskapsformidling knyttet til Akershus EnergiPark, og har med sitt ansvar for fylkets videregående skoler mulighet til å øke oppmerksomhet og interesse gjennom kunnskapsformidling om klima og energi i skolen. For å fremme innføring av klimavennlig teknologi, kan fylkeskommunen utvikle kompetanse innen fagopplæringen på aktuelle fagområder (som bygg med massivtre, «smarte» strømnett, drift av elbiler og hydrogenkjøretøyer m.m.). Innen feltet klima/energi skjer det en rask næringsutvikling som Akershus-samfunnet i større grad kan dra nytte av. Det er i dag flere næringsnettverk for å fremme kompetansedeling. Styrking av tverrsektorielle klima- og miljønettverk må vurderes i planen, dessuten tilrettelegging for interkommunalt samarbeid om klima- og energiplanlegging, gjennomføring av tiltak og evaluering; dette for å bidra til felles føringer for Akershus som et lavutslippssamfunn i I planprosessen må det videre vurderes effektive tiltak for kompetansebygging/formidling rettet mot Akershus-samfunnet, som bidrag til å redusere fylkets klimagassutslipp og klimafotavtrykk. Økt kompetanse og kunnskap om klimagasser og reduksjonsmuligheter er et virkemiddel for å endre holdning og dermed atferd. 5.4 Klimatilpasning som satsingsområde? Det blir stadig mer oppmerksomhet om samfunnsutfordringer på grunn av et klima i endring. I planprosessen vil det være viktig å oppdatere kunnskapsgrunnlaget slik at fylkeskommunen kan ta stilling til sin rolle, og hvordan klimatilpasning på best mulig måte kan integreres i planleggingen. Dette arbeidet må ses i sammenheng med kommunenes, Fylkesmannens og regionale sektormyndigheters arbeid og med nasjonal politikk. 6. Utredningsbehov For å nå målene om utslippsreduksjoner og et lavutslippssamfunn i 2050, må det iverksettes effektive tiltak på områder der fylket møter klima-utfordringer, og der potensialet for utslippsreduksjoner og energieffektivisering er størst. For å få tilstrekkelig kunnskap, er det i utredningsarbeidet behov for å vektlegge: Statistikk som beskriver nåsituasjon for klimagassutslipp Statistikk som viser sektorvis framskriving av klimagassutslipp Evaluering av Klima og energiplan Akershus Vurdering av kommunenes klima- og energiplaner med vekt på tiltak og måloppnåelse samt områder som må løses på regionalt nivå Potensialet for tiltak innen: o Transport o Stasjonær energi o Landbruk o Produksjon av fornybar energi o Karbonlagring o Indirekte forbruk o Klimatilpasning 11

13 Sammenstilling av tiltak og vurdering av effekt frem mot 2030 og Dette inkluderer tiltak i ATP og andre relevante planer Vurdering av aktuell virkemiddelbruk (økonomiske virkemidler, retningslinjer o.l.) Vurdering av verktøy som kan måle effekt av tiltak og måloppnåelse Utredning om vindkraft og småkraft Utredning om torvutvinning Utredning om tilgang på/potensial for fossilfritt drivstoff i Akershus Det må tas høyde for at ovennevnte utredningsbehov vil endre seg underveis i planprosessen. 7. Prosess og medvirkning 7.1 Organisering Planprogrammet til regional plan vedtas av fylkesutvalget i Akershus fylkeskommune. Hovedutvalg for plan, næring og miljø vil bli involvert ved milepæler i prosessen hvor det foretas veivalg og vurderinger av prinsipiell art. Det legges opp til tre korte underveisseminarer i regi av hovedutvalget, åpent for hele fylkestinget. Det foreslås en administrativ styringsgruppe for planprosessen, ledet av fylkesrådmann eller den han bemyndiger, med representanter fra fylkets delregioner på rådmannsnivå. Styringsgruppen har ansvar for veivalg og prosess og påser at planarbeidet har god politisk forankring i fylket. Fylkeskommunens avdeling for plan, næring og miljø vil ha sekretariatsfunksjon og prosjektledelse. Til prosjektledelsen knyttes en prosjektgruppe med representanter fra fylkeskommunen, Akershus delregioner og Fylkesmannen, som et minimum. Figur 5: Prosjektorganiseringen av arbeider med Regional plan for klima og energi i Akershus. 12

14 I planprosessen skal det legges til rette for dialog med og medvirkning fra Akershuskommunene, Oslo kommune, næringslivet, aktuelle organisasjoner og regional stat. Det tas sikte på å gjennomføre et sentralt dialogseminar i planperioden. En oppsummering av seminaret rapporteres til hovedutvalget. I planprosessen kan det være aktuelt å etablere sektorielle og tverrsektorielle ressursgrupper som innkalles ved behov. Sektorielle ressursgrupper vil kunne gi viktige faglige bidrag til planen, og er aktuelle for temaer som transport, bygg, landbruk og avfall. Slike grupper vil dessuten bidra til å sikre forankring og eierskap til planen, og til relevant kompetanse ved plangjennomføring. Aktuelle gruppedeltakere vil være representanter fra relevante kommunale fagnettverk, Oslo kommune, næringslivet, regional stat og frivillig sektor. Et utvidet regionalt perspektiv der nabofylker ut over Oslo inviteres med i prosessen, vil bli vurdert. Forslag til regional plan for klima og energi vil bli sendt ut på høring med tilstrekkelig høringsfrist for alle parter, med vekt på kommunenes behov. 7.2 Tidsplan Etter vedtatt planprogram legges det opp til en utredningsfase parallelt med dialogfasen og med utarbeidelse av planforslaget. Tre fylkeskommunale halvdagsseminarer i september, desember og mars vil sikre god politisk dialog gjennom skrivefasen. Styringsgruppa avgjør tid for det sentrale dialogseminaret. Tabell 2. Tidsplan for utarbeidelse av Regional plan for klima og energi i Akershus Vedtatt planprogram Organisere arbeidet Utredningsfase Utforming av planforslag Dialog med private og offentlige interessenter Politisk og adm. dialog med delregionene Fylkeskommunal seminarserie Vedtak om høring av regional plan Høringsfase Møter med regionrådene Konklusjonsfase Vedtak regional plan Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Høringsdokumentet planlegges vedtatt april 2017, med en høringsperiode på uker. Tidlig i høringsperioden gis regionrådene en orientering om høringsutkastet. På forespørsel vil også kommuner gis tilbud om orientering i høringsperioden. I konklusjonsfasen innarbeides aktuelle momenter fra høringsuttalelsene, før den endelige planen behandles av fylkestinget i desember

15 FOTO Forside: Istockphoto OMSLAGSDESIGN Frode Åkenes-Johnsen, Grafisk senter, Akershus fylkeskommune 2016

16 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: