Innledning Overvåkingsprosedyre Vedlegg 1 Beskrivelse av variabler 12

Transkript

1 Innhold Innledning 2 Endringer 2 Formål 3 Overvåkingsprosedyre 4 Mål 4 Fremgangsmåte 4 Deltaking 4 Overvåkingsperiode 4 Hva skal overvåkes 4 Organisering 6 Overvåkingsdatabase 7 Diagnostisering av postoperative sårinfeksjoner 7 Rapportering til Folkehelseinstituttet 9 Presentasjon av data fra Folkehelseinstituttet 9 Kvalitetskrav og validering av data 9 Metoder for å sikre kvaliteten av overvåkingssystemet 9 Konfidensialitet 10 Avidentifisering 10 Retningslinjer for publisering 10 Dataoppbevaring og juridiske forhold 11 Vedlegg 1 Beskrivelse av variabler 12 Pasient 12 Operasjon og datoer 12 Risikovariabler 14 Utfallsvariabler 16 Vedlegg 2 - Definisjon av infeksjoner 18 Vedlegg 3 - Brev til pasient 20 Vedlegg 4 - Recordbeskrivelse 22 Vedlegg 5 - Overføringsbrev, overvåking av postoperative sårinfeksjoner 25 Vedlegg 6 - CDC-kriterier for postoperative sårinfeksjoner 27 Vedlegg 7 - Styrkeberegning og presentasjon 28 Vedlegg 8 - Enhetsnummer 30 Vedlegg 9 Kodeliste over mikroorganismer 32 Vedlegg 10 - Kortversjon av mal for overvåking av postoperative sårinfeksjoner 35 1

2 Innledning Med Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS-registerforskriften) er det skapt hjemmel for innsamling av data fra sykehusenes overvåking av sykehusinfeksjoner til et nasjonalt register. NOIS er i første omgang bygd opp med 3 måneder lange overvåkingsperioder. Referansegruppen for NOIS anbefaler at det jobbes for at overvåkingen blir kontinuerlig og sykehus oppfordres allerede nå til å ha kontinuerlig overvåking. Overvåkingssystemet innebærer at visse pasientgrupper følges opp under og etter oppholdet for å se om de utvikler en sykehusinfeksjon. Etter at overvåkingsperioden er over, sendes data fra alle deltakende sykehus til NOIS ved Folkehelseinstituttet for utarbeiding av statistikk og for forskning. Sosial- og helsedirektoratet har med hjemmel i NOIS-registerforskriften 2-3 bestemt at NOIS-2 overvåkingsperioden skal være fra til (oppfølgingstiden kommer i tillegg) og omfatte de samme inngrep som NOIS-1. Følgende inngrep overvåkes derfor også i NOIS-2: keisersnitt (MCA 10), innsetting av proteser i hofteledd (NFB og NFC), appendektomi (JEA), kolecystektomi (JKA 20 og 21) og aortakoronar bypass (FNA, FNB, FNC, og FNE). I de tilfeller hvor underkoder ikke er spesifisert, overvåkes alle underkoder. Postoperative sårinfeksjoner er en av de tre vanligste infeksjonstyper i sykehus og fører til økt sykelighet og dødelighet. Denne protokollen er en nasjonal mal for prospektiv overvåking av postoperative sårinfeksjoner. Malen bygger på og er forenlig med den endelige protokollen fra det europeiske samarbeidsprosjektet for overvåking av sykehusinfeksjoner; Improving Patient Safety in Europe (IPSE). Data vil i første omgang inngå i en nasjonal database og avidentifiserte data kan overføres til den europeiske databasen som driftes av IPSE, for å bidra til europeiske referanseverdier. Overvåking av sykehusinfeksjoner er forankret i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) og Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Endringer NOIS-2 er en videreføring av NOIS-1. Erfaringene med NOIS-1 har gjort det nødvendig å gjøre noen endringer og presiseringer i NOIS-2 malen. Endringer/presiseringer i malen: 1. Oppfølging av pasienter etter utskrivelse: Alle sykehus bør tilstrebe å bruke samme metode På brev som sendes til pasienten må alle spørsmål som er på skjemaet i Vedlegg 3 - Brev til pasient inkluderes Brev sendes hjem til pasienten ca 3 uker etter operasjonen Purring skjer ved å sende et nytt brev 5 uker etter operasjonen De sykehus som ikke oppnår over 80% oppfølging ved hjelp av brev, må vurdere å kontakte pasienter per telefon og stille de samme spørsmålene som er på brevet 2. De to siste sifrene i NOMESCO-kodene skal være inkludert i data som sendes til Folkehelseinstituttet 3. Siste oppfølgingsdato og reoperasjon klargjøring av begrepene 4. Også infeksjoner på høstestedet skal registreres ved aortokoronar bypass 2

3 Formål Formålet med NOIS, og dermed for overvåkingen av postoperative sårinfeksjoner er å drive en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av infeksjoner i virksomhetene og legge grunnlaget for å: 1. beskrive forekomsten av infeksjoner over tid og etter pasientkategori, behandling og virksomhet, 2. gi råd til helsepersonell, virksomheter og forvaltning om smitteverntiltak, 3. evaluere virkninger av smitteverntiltak i virksomhetene, 4. oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer, 5. bidra med data til en europeisk database og 6. drive og fremme forskning om utbredelse, årsaker og kostnader av infeksjoner i sykehus og dagkirurgiske klinikker. 3

4 Overvåkingsprosedyre Mål Prosedyren har til hensikt å sikre mest mulig lik framgangsmåte, slik at det oppnås data som er sammenliknbare mellom sykehus. I første omgang inkluderes enkelte utvalgte operasjonstyper og bare få variabler registreres. Erfaringer fra overvåkingen kan gi grunnlag for videreutvikling av malen eller endring av hvilke inngrep eller infeksjonstyper som skal omfattes av overvåkingen. Overvåkingssystemet vil bli evaluert innen Fremgangsmåte Deltaking Alle sykehus som utfører de operasjoner som skal overvåkes (gitt ved utvalgte NOMESCOkoder) skal delta i overvåkingssystemet. I spesielle tilfeller kan det søkes om fritak. Overvåkingsperiode NOIS-2 overvåkingsperioden skal være fra til (oppfølgingstiden kommer i tillegg). Minimumskravet er overvåkingsdata fra tre hele kalendermåneder. Det enkelte sykehus anbefales imidlertid å ha kontinuerlig overvåking av postoperative sårinfeksjoner. Hva skal overvåkes Kirurgiske prosedyrer Hvilke NOMESCO-koder som skal overvåkes er fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet. Sykehus som deltar i overvåkingen kan velge å følge opp en eller flere av operasjonene beskrevet i listen nedenfor. Der kun hovedkoden i NOMESCO-systemet er gitt, skal alle underkoder til disse inngå i overvåkingen. MERK at det er viktig å inkludere de to sifrene som følger etter bokstavkoden i data som overføres til Folkehelseinstituttet. For keisersnitt og kolecystektomi er det kun MCA 10 og JKA 20 og 21 som overvåkes og ikke noen av de andre underkodene. For å få et stort nok operasjonsvolum til å få meningsfulle resultater har vi satt opp en prioritert liste over hvilke inngrep som skal overvåkes. 1. Keisersnitt, nedre uterinsegment (MCA 10) 2. Innsetting av proteser i hofteledd (NFB og NFC) 3. Appendektomi (JEA) 4. Kolecystektomi (JKA 20 og 21) 5. Aortokoronar bypass (FNA, FNB, FNC og FNE) Alle sykehus som har prosedyren keisersnitt, overvåker dette inngrepet. Hvis sykehuset ikke utfører dette inngrepet, kan sykehuset velge neste inngrep på listen og så videre. Sykehuset kan velge å overvåke flere inngrep, men altså i prioritert rekkefølge fra 1 til 5. 4

5 Aortokoronar bypassoperasjoner utføres kun ved sju helseforetak. Vi oppfordrer alle disse sju helseforetakene til å overvåke disse inngrepene. Inngrepene er valgt ut fra følgende kriterier: Operasjonsvolum, infeksjonsrisiko, forebyggingspotensial, hvor alvorlige konsekvenser infeksjonen kan ha og hva som er prioritert i det europeiske IPSE-systemet. Senere overvåkingsperioder kan inkludere andre NOMESCO-koder. Pasienter Når ledelsen ved helseforetaket i samråd med fagmiljøet har valgt hvilke av de prioriterte kirurgiske prosedyrene som skal overvåkes, skal alle pasienter som gjennomgår disse prosedyrene inngå i overvåkingen. Infeksjonstyper Det skal registreres om pasienten har: ingen infeksjon overflatisk postoperativ sårinfeksjon dyp postoperativ sårinfeksjon postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom Kun postoperative sårinfeksjoner registreres. Infeksjoner defineres i henhold til CDCkriteriene (Vedlegg 6 - CDC-kriterier for postoperative sårinfeksjoner). Ved Aortokoronar bypass skal både infeksjoner i thoraxområdet og dets underliggende organer eller hulrom og i høstestedet registreres og meldes til Folkehelseinstituttet. For inngrep uten innsetting av fremmedlegeme følges pasienten opp i 30 dager etter inngrepet. Det registreres hvorvidt pasienten har hatt infeksjon i perioden etter inngrepet men innen utskriving og etter utskriving men innen 30 dager etter operasjonen For inngrep hvor fremmedlegeme settes inn dvs. ved innsetting av hofteproteser, følges pasienten opp i ett år etter inngrepet. Det registreres hvorvidt pasienten har hatt infeksjon i perioden etter inngrepet men innen utskriving, etter utskriving men innen 30 dager og etter 30 dager men innen ett år etter operasjonen Hvis en pasient ved registreringstidspunktet har hatt flere typer postoperative sårinfeksjoner, registreres den alvorligste infeksjonstypen. Infeksjoner som oppstår etter at de 30 dagene (ett år ved implantatkirurgi) har forløpt, skal ikke tas med. Merk at det er infeksjoner som har oppstått innen 30 dager (ett år) som skal registreres. Hvis registreringen skjer etter disse tidspunktene må det sannsynliggjøres at det er infeksjonsstatus innen 30 dager (ett år) postoperativt som registreres. Variabler For hver pasient som inngår i overvåkingen, skal følgende variabler registreres: Navn på sykehus Pasientidentitet Kjønn Alder 5

6 Innleggelsesdato Antibiotikaprofylakse Primær operasjonskode Operasjonsdato Akutt eller elektivt inngrep Overvåkingsinngrepet er en reoperasjon og årsak til reoperasjon Utskrivningsdato Siste oppfølgingsdato Inngrepets renhetsgrad Operasjonsvarighet (knivtid) ASA- klassifikasjon Infeksjonstype Infeksjonsdato Reinnleggelse og/eller reoperasjon pga infeksjon Dato for død (hvis pasient dør under oppfølgingsperioden) Se Vedlegg 1 Beskrivelse av variabler for nærmere definisjon og beskrivelse av variablene. For intern bruk til forskning eller kvalitetssikring kan det registreres flere variabler enn det som kreves som et minimum ved nasjonal overvåking, for eksempel identifikasjon av kirurg slik at den enkelte kirurg kan få tilbakemelding om sin insidensandel. Kun de variabler som er nevnt ovenfor vil bli inkludert i den nasjonale databasen nå. En eventuell senere utvidelse av variabler som registreres vil skje i samråd med Referansegruppen for NOIS. Risikoindeks Risikoindeksen er utarbeidet som et system for å stratifisere pasienter i henhold til utvalgte faktorer som antas å øke risikoen for postoperativ sårinfeksjon. Risikostratifisering medvirker til forbedring i sammenlikningsgrunnlaget av insidens mellom ulike sykehus. Metoden som benyttes er en risikoindeks fra USA (NNIS). Variablene ASA-klassifikasjon, operasjonsvarighet, renhetsgrad av sårene og om prosedyren var gjennomført endoskopisk (gitt ved NOMESCO-koden), inngår i risikoindeksen. Antallet risikopoeng regnes ut etter følgende tabell: Risikopoeng for de tre variablene i risikoindeksen Stratifiseringsvariabel Risikoindeks Risikopoeng ASA score > 2 1 Operasjonstid > 75 persentilen 1 Renhetsgrad av operasjonssår Renhetsgrad > 2 1 Endoskopisk prosedyre* -1 * I NNIS gis det ett minuspoeng ved kolecystektomi og colonoperasjoner foretatt med endoskopi. Ved appendektomi og ventrikkeloperasjoner gis det bare ett minuspoeng hvis pasienten i utgangspunktet er i risikoklasse 0. Antall risikopoeng summeres. Dermed kan fem risikonivåer defineres: -1, 0, 1, 2 eller 3. Organisering Hvem som registrerer og deres grad av opplæring og interesse kan innvirke på registreringskvaliteten. Insidensovervåking er ressurskrevende. Ledelsen ved det enkelte helseforetak eller sykehus er ansvarlig for overvåkingen og skal i henhold til Handlingsplan 6

7 for å forebygge sykehusinfeksjoner og departementets bestillerdokument til de regionale helseforetakene vurdere behovet for å sette av tilstrekkelig ressurser til overvåkingssystemet. Vi anbefaler at foretaksledelsen fastsetter hvilke av de foreslåtte NOMESCO-koder som skal overvåkes og utpeker smittevernpersonell (hygienesykepleier eller smittevernkoordinerende lege) til å være ansvarlig for koordinering av overvåkingen. Den utpekte personen er ansvarlig for innsamling, kvalitetssikring og overføring av data til Folkehelseinstituttet. Overvåking av postoperative sårinfeksjoner er en del av det kirurgiske kvalitetssikringsarbeidet. Det daglige ansvaret for selve overvåkingen og oppfølging av pasienter etter utskrivelse bør derfor ligge hos avdelingsledelsen i de kirurgiske avdelinger. Det er nødvendig at arbeidet med infeksjonsovervåking innarbeides i det daglige arbeid i sykehusene. Det er viktig at ulike faggrupper deltar (smittevernperson, kirurg, IT-medarbeider og kontoransatt). Ansvaret for å diagnostisere postoperative sårinfeksjoner i sykehus ligger hos den enkelte kirurg, mens smittevernpersonell bør være ansvarlig for kvalitetssjekk. Det anbefales at det oppnevnes en lege med ansvar for opplæring og rådgiving for å sikre at diagnosesetting skjer i henhold til definisjonene (Vedlegg 1 Beskrivelse av variabler). Overvåkingsdatabase Det enkelte sykehuset eller foretaket er ansvarlig for etablering og drift av database til bruk for innsamling av data på institusjonen. Disse dataene omfattes av journalforskriften. Foretaksledelsen skal sørge for systemer for å levere data til den nasjonale overvåkingen. For institusjoner som ikke har denne type system tilgjengelig stilles et enkelt registreringsprogram fra firmaet Webport AS gratis til disposisjon via Folkehelseinstituttet. Dette programmet kan eventuelt tilpasses lokalt. Mange regioner har valgt felles dataløsninger for alle helseforetakene i regionen. Dersom data skal sammenstilles regionalt, kan dette utløse krav om konsesjon fra Datatilsynet. Det er imidlertid anledning til å gjøre anonyme uttrekk uten konsesjonsbehandling forutsatt at en følger personvernlovgivningen. Diagnostisering av postoperative sårinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner diagnostiseres av leger i henhold til epidemiologiske kriterier utarbeidet av CDC (Vedlegg 2 - Definisjon av infeksjoner). Det er viktig at leger som er involvert i diagnosesetting kjenner de epidemiologiske kriterier og i hvilken grad disse eventuelt avviker fra kliniske, diagnostiske kriterier. Infeksjoner diagnostiseres i sykehuset ved direkte og jevnlig observasjon av kliniske tegn i og rundt operasjonssåret. Leger skal diagnostisere postoperative sårinfeksjoner oppstått på sykehuset. Pasienter oppfordres til, men kan ikke pålegges, å kontakte lege ved tegn på overflatiske postoperative sårinfeksjoner oppstått etter utskrivelse. Pasienters egenerklæring om puss (verk) fra såret godtas derfor som overflatisk postoperativ sårinfeksjon. For å sikre best mulig datakvalitet registreres overflatiske postoperative sårinfeksjoner diagnostisert etter utskrivelse av pasienten eller av legen hver for seg. Ved dyp postoperativ sårinfeksjon eller postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom godtas kun infeksjon diagnostisert av lege. Målsettingen er å registrere de alvorligste infeksjonene: 7

8 Hvis sårinfeksjonen var overflatisk i løpet av perioden før utskrivelse og utviklet seg til dyp i løpet av neste oppfølgingsperiode (30 dager etter operasjonen), registreres dette som overflatisk infeksjon ved utskrivelse og dyp ved 30 dager. Hvis begge infeksjonstypene ble utviklet innen samme registreringstidsrom (for eksempel etter utskrivelse og innen 30 dager etter operasjonen), registreres kun den alvorligste typen (dyp). Oppfølgingstid av pasienter (endpoints) Sykehuset må etablere en rutine for å overvåke postoperative sårinfeksjoner som oppstår etter utskrivelse. Det bør være et system for å fange opp reinnleggelser så vel som polikliniske kontroller. Sykehuset der pasienten er operert er ansvarlig for registrering av data og oppfølging etter utskrivelse. Dette gjelder også i tilfeller hvor pasienten overføres til annen institusjon. Sluttpunkt for overvåking er 30 dager etter operasjonen (ett år ved implantatkirurgi), uavhengig av om pasienten fortsatt er innlagt i institusjonen eller er utskrevet. Også pasienter som utvikler en overflatisk eller dyp infeksjon før oppfølgingstiden er omme, skal følges opp i 30 dager (ett år), for å se om de utvikler en alvorligere infeksjon. Data fra pasienter som følges opp i mindre enn 30 dager (ett år), inkluderes i den nasjonale datasamlingen, men data merkes som ufullstendige. Disse pasientene vil bli fanget opp i systemet ved at siste oppfølgingsdag er før 30 dager (ett år ved implantatkirurgi), uten at de har utviklet den alvorligste infeksjonstypen (infeksjon i organ eller hulrom). Merk at hvis en pasient dør eller utvikler den alvorligste infeksjonstypen (infeksjon i organ eller hulrom) før oppfølgingstiden er omme, vil dødsdato eller infeksjonsdato være siste oppfølgingsdato og oppfølgingen vil bli regnet som fullstendig. Metode for oppfølging av pasienter etter utskrivelse fra sykehuset Infeksjonsstatus skal registreres 30 dager (ett år ved implantatkirurgi) etter operasjonen for alle pasienter. Pasienter som ikke er innlagt eller kontrolleres poliklinisk ved dette tidspunktet, skal fylle ut et eget skjema, eventuelt i samarbeid med egen lege. Oppfølgingsrevet skal følge malen i Vedlegg 3 - Brev til pasient. Brevet bør være på ett ark (tosidig). I tillegg skal definisjoner for postoperative sårinfeksjoner legges ved. Brevet sendes hjem til pasienten ca 3 uker etter operasjonen. På skjemaet registrerer pasienten om såret har grodd uten komplikasjoner, eventuelt om det har vært puss i operasjonssåret. Pasienten oppfordres til å kontakte lege dersom såret ikke har grodd normalt. På brevet presiseres det at endelig utfylling av infeksjonsstatus og retur av skjema ikke skal skje før 30 dager (ett år) postoperativt. Brev som er besvart etter denne tid kan inkluderes, så lenge vurderingen av operasjonsområdet er basert på status ved 30 dager (ett år). Det må etableres et system for purring. Purring skjer ved utsendelse av et nytt brev ca 5 uker etter operasjonen. Hvis man ikke oppnår kravet om 80% oppfølging ved hjelp av purrebrevet, må en vurdere å ringe til pasientene. Pasientene blir da stilt de samme spørsmål som finnes på skjemaet over telefon. Det bør være et system for å unngå å sende brev til personer som dør i oppfølgingstiden. Oppfølgingsbrevet og spørreskjemaet er oversatt til arabisk, engelsk, russisk og urdu. Disse kan lastes ned fra våre hjemmesider ( 8

9 Rapportering til Folkehelseinstituttet Ved endt overvåkingsperiode skal sykehuset sende overvåkingsdata på individnivå samlet til Folkehelseinstituttet. Data sendes som diskett eller CD-ROM, eller det kan sendes på e-post i en kryptert fil (WinZip). Standardisert format brukes (Vedlegg 4 - Recordbeskrivelse). Det enkelte sykehus er ansvarlig for validering av data og at data sendes på et format som er forenlig med databasen ved Folkehelseinstituttet CSV, XML, XLS (Excel regneark). Flere detaljer og oppdaterte opplysninger finnes på vårt nettsted Presentasjon av data fra Folkehelseinstituttet Hver institusjon som sender inn data vil få en oversikt over sin infeksjonsforekomst sammenliknet med et nasjonalt gjennomsnitt. Det tas sikte på at tilbakemelding skjer raskt etter hver overvåkingsperiode. Insidensandel (også kalt kumulativ insidens eller insidensrisk) ved utskrivelse og 30 dager (ett år) postoperativt vil bli presentert på Internett. Med insidensandel menes antall postoperative sårinfeksjoner innen en operasjonskode delt på antall gjennomførte inngrep innen samme operasjonskode og ganget med 100 for å få et prosenttall. Insidensandeler for grupper klassifisert etter risikovariabler og infeksjonstyper for hver operasjon vil også bli presentert (Vedlegg 7 - Styrkeberegning og presentasjon). Insidensen vil også kunne bli presentert som insidensrate dvs. antall infeksjoner per person og observasjonsdøgn. Den enkelte institusjon er ansvarlig for å reagere på høy infeksjonsandel og iverksetting av tiltak. Det enkelte helseforetak eier sine egne data og kan fritt publisere egne resultater. Kvalitetskrav og validering av data Det stilles kvalitetskrav til de data som legges inn i den nasjonale databasen. I tillegg til at metoden for datasamling beskrevet i denne malen benyttes, vil det kreves at minst 80% av de opererte er fulgt opp i 30 dager (ett år) etter operasjonen. Dette gjøres for å unngå seleksjonsskjevhet. Sykehus som ikke tilfredsstiller disse kravene, for eksempel de som har lavere oppfølgingsandel enn 80%, skal sende inn sine data, men disse vil bli behandlet separat og vil ikke inngå i alle analyser. Sammenlikning med data fra sykehus med svarprosent over 80% vil kun skje med forbehold. Det skal også være et system for å sikre at kvaliteten av data i overvåkingssystemet er god. Ved oversendelse av data vedlegges et følgebrev hvor det bekreftes at metoden for registrering og kvalitetssikring av data er fulgt. Metoder for å sikre kvaliteten av overvåkingssystemet Identifisering av opererte (nevner) For å sikre at alle operative inngrep inngår i insidensovervåkingen skal den endelige oversikten over gjennomførte operasjoner brukes som utgangspunkt for å identifisere opererte pasienter. Identifisering av postoperative sårinfeksjoner under sykehusoppholdet (teller) Postoperative sårinfeksjoner registrert før utskrivelsen skal: 9

10 diagnostiseres av lege ved direkte observasjon av operasjonsområdet og klassifiseres i henhold til CDC-kriteriene I tillegg bør smittevernpersonell sjekke at det er samsvar mellom registrerte data og minst én av de følgende datakildene: pasientens journal antibiotikaforskrivningsrapporter laboratoriesvar røntgenbeskrivelser Identifisering av postoperative sårinfeksjoner etter utskrivelse Alle dype postoperative sårinfeksjoner og postoperative infeksjoner i indre organ eller hulrom skal bekreftes av lege Overføring av data Følgende skal sjekkes før og etter overføring av data internt i sykehuset og fra sykehuset til Folkehelseinstituttet: at data er fullstendig og korrekt utfylt (alle felter merket med * er fylt ut (Vedlegg 1 Beskrivelse av variabler)), at data er konsistente (for eksempel at keisersnitt bare er utført på kvinner), at ekstreme verdier er riktige (for eksempel at uventet lang eller kort operasjonstid er korrekt) og at riktig dataformat benyttes Det foretrekkes at det brukes programvare som avviser feilstaving og ukjente og ekstreme verdier. Det legges ut en oversikt over hvilke logiske kontroller som bør utføres på dataene før overføring på Folkehelseinstituttets Internettsider. Konfidensialitet Avidentifisering Det er ikke mulig å identifisere enkeltpasienter i Folkehelseinstituttets database. Overvåkingsdata sendes avidentifisert, det vil si kodet, slik at ansvarlige i sykehuset kan spore data tilbake til enkeltpasienter. Rapportering til Folkehelseinstituttet på individnivå er nødvendig for å kunne nå målene med overvåkingssystemet, både nasjonalt og i europeisk sammenheng. Nasjonal innsamling av individuelle data gjør det mulig å korrigere og stratifisere data for risikovariabler og gi kunnskap om postoperative sårinfeksjoners utbredelse, årsak, kostnader og forebyggingspotensial. Det er også en forutsetning for å bidra til oppbygging av en felles europeisk database for overvåking av postoperative sårinfeksjoner. Retningslinjer for publisering Data vil bli brukt til å generere årlige rapporter om forekomst av postoperative sårinfeksjoner som vil bli lagt ut på Internett. Overvåkingssystemet vil også gi grunnlag for forskning med publisering av vitenskapelige artikler. Forfatterskap vil bli avgjort i henhold til de retningslinjer som legges til grunn i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Minst én fra hver region vil bli invitert til å være med på publikasjoner utarbeidet ved Folkehelseinstituttet. Det enkelte helseforetak kan fritt publisere egne data. 10

11 Dataoppbevaring og juridiske forhold Folkehelseinstituttet har ansvar for å oppbevare data på en sikker måte. Det er innhentet nødvendige tillatelser for å samle inn og oppbevare data nasjonalt. 11

12 Vedlegg 1 Beskrivelse av variabler Nedenfor beskrives variabler som er vanlig å inkludere i overvåking. De variabler som er merket med *, må inngå i de data som overføres til Folkehelseinstituttet. Med unntak av NOMESCO-kode, operasjonsdato, siste oppfølgingsdato og infeksjonsstatus godtas det at det oppgis ukjent verdi for de andre variablene som skal overføres til Folkehelseinstituttet. En pasientregistrering med ukjente verdier skal derfor oversendes til Folkehelseinstituttet, men den vil bli behandlet spesielt i analysen. Vi oppfordrer alle til å unngå å oppgi ukjent verdi, eller å la felter være tomme. Merk at en nøyaktig record-beskrivelse med format og koding er gitt i Vedlegg 4 - Recordbeskrivelse. 1. Sykehus * Sykehusets enhetsnummer fylles ut på data som overføres til Folkehelseinstituttet (Vedlegg 8 - Enhetsnummer). Pasient 2. Fødselsdato For identifikasjon av pasient internt i sykehuset brukes fødselsnummer. For data som overføres til Folkehelseinstituttet, brukes pasientidentitetkode. 3. Pasientidentitet * Ved utsendelse av data fra sykehuset avidentifiseres pasientopplysninger ved at hver pasient blir registrert med et unikt løpenummer (første pasient som registreres kan for eksempel gis nummer 1, neste 2, osv). Dette unike pasientnummeret knyttes mot sykehusets unike enhetsnummer i databasen ved Folkehelseinstituttet. Dermed blir hver pasient avidentifisert og unik. Disse unike numrene gjør det mulig å tilbakespore pasientopplysninger i sykehusene for kvalitetssikring, mens pasientens identitet forblir ukjent utenfor institusjonen. 4. Kjønn* Opplysninger om kjønn framkommer av tredje siffer i personnummeret, oddetall = mann, partall = kvinne. 5. Alder (i år) * Antall fylte år på operasjonsdagen. Spedbarn er 0 år før ettårsdagen. Opplysninger om alder framkommer av fødselsdato opp mot operasjonsdato. Operasjon og datoer Operasjon forstås her som ett operativt inngrep som faller inn under de utvalgte NOMESCOkoder. Reoperasjoner er viktige. Se punkt 25 for hvordan disse inngrepene registreres. 6. Innleggelsesdato * Datoen pasienten ble innlagt på sykehuset hvor operasjonen gjennomføres. 12

13 7. Primær operasjonskode * Her benyttes den NOMESCO-kode som pasienten er inkludert i overvåkingen med. Alle underkoder i de gitte NOMESCO-koder inngår og oppgis i data som overføres til Folkehelseinstituttet, unntak er MCA og JKA hvor kun MCA 10 og JKA 20 og 21 inkluderes. 1. Keisersnitt, nedre uterinsegment (MCA 10) 2. Innsetting av proteser i hofteledd (NFB og NFC) 3. Appendektomi (JEA) 4. Kolecystektomi (JKA 20 og 21) 5. Aortokoronar bypass (FNA, FNB, FNC og FNE) 8. Endoskopisk prosedyre * Hvis inngrepet foretas endoskopisk skal det registreres. Variabelen endoskopisk prosedyre kommer automatisk med NOMESCO-koden. 9. Operasjonsdato * Dato pasienten ble operert. Hvis operasjonen passerer midnatt, oppgi dato for operasjonsstart. 10. Operasjonsstart Klokkeslettet operasjonen begynte, dvs. tidspunktet for første snitt i hud. Denne variabelen må registreres lokalt for å utregne operasjonsvarighet. Data om operasjonsvarighet skal sendes til Folkehelseinstituttet, se nr Operasjonsstopp Klokkeslettet operasjonen endte, dvs. tidspunktet for avslutning av lukking av hud. Denne variabelen må registreres lokalt for å utregne operasjonsvarighet. Data om operasjonsvarighet skal sendes til Folkehelseinstituttet, se variabel nr Utskrivningsdato * Datoen pasienten utskrives fra helseforetaket hvor operasjonen ble utført. Dersom pasienten er inneliggende mer enn 30 dager brukes denne datoen, dvs 30 dager. 13. Siste oppfølgingsdato * Med dato for siste oppfølgingskontakt med pasienten menes den dato hvor infeksjonsstatus sist ble evaluert. Dette er den dato som sist fremkommer av: dato pasienten svarte på brev dato for poliklinisk kontroll dato for død (se nedenfor) datoen pasienten utviklet organ/hulrom infeksjon Dersom siste kontakt er senere enn 30 dager (ett år ved implantatkirurgi) brukes denne datoen, dvs 30 dager (ett år). Hvis siste oppfølgingskontakt er mindre enn 30 dager (ett år ved implantatkirurgi) etter operasjon, anses data som ufullstendige. Også ufullstendige data skal sendes til Folkehelseinstituttet, men denne informasjonen vil bli behandlet separat i den nasjonale databasen. I tilfeller hvor pasienten dør i løpet av oppfølgingsperioden, hvor man ikke kjenner infeksjonsstatus ved død og hvor det er vanskelig å følge opp, benyttes sist kjente evalueringstidspunkt (for eksempel infeksjonsstatus ved utskriving). 13

14 14. Operatør Kode for operatør(er). Risikovariabler Med risikovariabler menes faktorer som antas å øke risikoen for postoperativ infeksjon. 15. Inngrepets renhetsgrad* 1. Rene sår inkluderer ikke-infiserte operasjonssår uten tegn til betennelsesreaksjon, og hvor verken luftveier, gastrointestinal-, urogenitaltractus eller nese-svelgkaviteten er berørt. I tillegg er de lukket primært, og om nødvendig drenert med lukket drenasje. Operasjonssår etter inngrep pga. ikke-penetrerende (stumpe) traumer bør plasseres i denne kategorien. 2. Rene-kontaminerte sår inkluderer operasjonssår hvor luftveier, gastrointestinal- eller urogenitaltraktus er berørt under kontrollerte betingelser og uten uvanlig forurensing. Spesielt operasjoner i galleveier, appendix, vagina og svelg kan plasseres i denne kategori, dersom det ikke er tegn til infeksjon eller det har oppstått større svikt i teknikken. 3. Kontaminerte sår inkluderer åpne, friske, traumatiske sår; operasjoner med stor svikt i den aseptiske teknikk eller med mye søl fra mage-tarmtraktus og sår hvor det viser seg at man finner akutt ikke-purulent betennelsesreaksjon. 4. Urene og infiserte sår inkluderer gamle traumatiske sår med rester av devitalisert vev og alle sår med klinisk manifest infeksjon, eller perforerte innvoller. Denne definisjonen peker på at mikroorganismene som forårsaker den postoperative sårinfeksjonen, var til stede i operasjonsområdet før operasjonen. (Norsk oversettelse er hentet fra: Nosokomiale infeksjoner. Retningslinjer for forebygging og kontroll av postoperative sårinfeksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 1985;105:41-46, men korrigert i henhold til IPSEs protokoll) 16. Operasjonsvarighet i minutter* Defineres ut fra differansen mellom tidspunkt for operasjonsstart og operasjonsstopp (knivtid). 75-persentilen normert for varighet av den gjennomførte operasjonen benyttes for å beregne risikopoeng. (se punkt 18. Risikopoeng).. Folkehelseinstituttet vil beregne egne T-75 persentiler på grunnlag av mottatte NOIS-data. Disse vil bli lagt ut på Folkehelseinstituttets hjemmesider ( 17. ASA-klassifikasjon * 1. Frisk pasient. Ingen organisk, fysiologisk, biokjemisk eller psykiatrisk forstyrrelse. Aktuelle lidelse er lokalisert og gir ikke generelle systemforstyrrelser. Røker mindre enn 5 sigaretter per dag. Alder under 80 år. Eksempel: Frisk 50 åring, ikke-røyker, til variceoperasjon. 2. Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forårsaker funksjonelle begrensninger, men som kan medføre spesielle forholdsregler eller anestesitekniske tiltak. Lidelsen(e) kan enten være forårsaket av den aktuelle sykdom pas. Skal opereres for, eller annen patologisk prosess. Alder over 80 år og nyfødte under 3 mnd. Røyker mer enn 5 14

15 sigaretter per dag. Eksempel: Lett organisk hjertesykdom. Ukomplisert diabetes (type 1 og 2). Benign ukomplisert hypertensjon. Frisk 20-åring med kjeveleddsperre. 3. Alvorlig organisk sykdom eller forstyrrelse som gir definerte funksjonelle begrensninger. Eksempler: Diabetes med organkomplikasjoner. Invalidiserende hjertesykdom. Moderat til alvorlig lungesykdom. Angina pectoris. Gjennomgått hjerteinfarkt (over 6 mnd siden). 4. Livstruende organisk sykdom som ikke behøver å være relatert til den aktuelle kirurgiske lidelse eller - som ikke alltid bedres ved det kirurgiske inngrep. Eksempler: Malign hypertensjon. Nylig (mindre enn 6 mnd) gjennomgått hjerteinfarkt. Sterkt fremskreden lever, nyre, lunge eller endokrin dysfunksjon. Manifest hjertesvikt. Ustabil angina pectoris. Subaraknoidalblødning, våken - somnolent pasient. 5. Moribund pasient som ikke forventes å overleve 24 timer uten kirurgi. Eksempler: Pasient med aortaaneurisme i sjokk. Dypt komatøs pasient med intrakraniell blødning. (Vedlegg til Standard for anestesi i Norge etter American Society of Anaesthesiologists) 18. Risikopoeng Risikopoeng vil beregnes automatisk i Folkehelseinstituttets datasystem. Dette behøver derfor ikke institusjonene å beregne selv for innsendelse. Vi anbefaler likevel at institusjonene beregner risikopoeng til eget bruk, da det er svært nyttig å kunne risikostratifisere egne inngrep. Metoden som brukes for utregning er beskrevet på side Perioperativ antibiotikaprofylakse* Perioperativ systemisk administrasjon av antibiotika som gis ved første snitt i hud eller innen to timer før operasjonen, med det formål å hindre infeksjon i operasjonsområdet. Ved keisersnitt gis antibiotikaprofylakse etter kutting av navlestreng. 20. Antibiotikatype Opplisting av hvilke(t) antibiotika som ble gitt profylaktisk. Dersom denne variabelen registreres, bør ATC-klassifikasjonssystemet benyttes. Inntil tre antibiotikatyper kan registreres. 21. Elektiv operasjon* Kryss av ja hvis operasjonen var elektiv, dvs. var planlagt minst 24 timer før selve inngrepet. 22. Narkose Her krysses det av hvis det er blitt gitt narkose under inngrepet. 23. Traume (ulykke) Kryss av hvis inngrepet er forårsaket av akutt traume (ulykke). 24. Multiple prosedyrer Kryss av hvis det under operasjonen ble foretatt flere typer inngrep. 15

16 25. Reoperasjon pga infeksjon* Kryss av for at det er reoperasjon pga infeksjon hvis aktuelt inngrep utføres for å diagnostisere eller behandle infeksjon etter tidligere inngrep. Med reoperasjon forstås at det er mindre enn 30 dager mellom et tidligere inngrep og overvåkingsinngrepet i samme operasjonsområde. For de fleste inngrepstypene vil det komme fram i NOMESCO-koden om det aktuelle inngrep er en reoperasjon. Det er likevel valgt å spesifisere dette som egen variabel. Forskjell mellom variable 25, 26 og 41 Dersom pasienten for eksempel legges inn og har vært operert tidligere (for eksempel før overvåkingsperioden), skal det indikeres her og vurderes som en mulig risikovariabel (bruk variabel 25 hvis reoperasjon var pga infeksjon og 26 hvis annen årsak til reoperasjonen). Variabel 41 har med utfallet av det inngrepet som overvåkes å gjøre. Klargjøring Hvis det ble gjennomført et annet inngrep i samme område før overvåkingsinngrepet, inkluderes da reoperasjonen i overvåkingssystemet og følges opp i 30 dager (ett år) og det krysses av i denne variabelen for at det er en reoperasjon som er inkludert. Hvis det blir nødvendig med en reoperasjon av et inngrep som er inkludert i overvåkingssystemet, markeres dette ved å fylle ut variabel 41 og kun overvåkingsinngrepet følges opp i 30 dager. Dersom pasienten gjennomgår to inngrep med mer enn 30 dagers mellomrom (ett år), regnes dette som to uavhengige inngrep og begge følges opp i 30 dager (ett år). 26. Reoperasjon av annen årsak enn infeksjon* Kryss av for årsak til reoperasjon når årsak ikke er infeksjon. Eventuell annen årsak til reoperasjon kan være blødning, mekaniske misforhold eller annet. Se ovenfor (variabel 25) for klargjøring rundt reoperasjoner. 27. Antall prosedyrer siste 30 dager Hvor mange kirurgiske prosedyrer er det foretatt siste 30 dager før gjeldende inngrep (antall NOMESCO-koder, alle typer inngrep). Utfallsvariabler , 34 Infeksjon Utgår som nasjonal variabel , 35 Infeksjonsdato* Benytt den dato som første fremkommer av dato for første kliniske tegn eller dato for mikrobiologisk prøvetaking til den aktuelle postoperative sårinfeksjon , 36, 45 Infeksjonstype * Infeksjonstyper diagnostiseres i henhold til CDC-kriterier (Vedlegg 2 - Definisjon av infeksjoner) Dersom en pasient har en overflatisk postoperativ sårinfeksjon, godtas egenrapportering fra pasienten etter utskrivelse (ulik kode gis til infeksjon diagnostisert av pasienter og lege). Følgende koder benyttes: IN = ingen infeksjon 16

17 PS = overflatisk postoperativ sårinfeksjon (diagnostisert av pasienten) SI = overflatisk postoperativ sårinfeksjon (diagnostisert av lege) DI = dyp postoperativ sårinfeksjon (må diagnostiseres av lege) OS = postoperativ sårinfeksjon i organ eller hulrom (må diagnostiseres av lege) UK = ukjent IA = ikke aktuell (brukes hvis pasienten fortsatt er inneliggende etter 30 dager) Dersom pasienten har en dyp postoperativ sårinfeksjon eller en postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom, kreves det at diagnosen stilles av en lege Mikrobiologisk funn Angir hvilke funn som ble gjort ved prøvetaking fra operasjonssåret. Inntil tre mikrober kan oppgis. Se Vedlegg 9 Kodeliste over mikroorganismer. 40. Reinnleggelse pga infeksjon* Kryss av hvis det vurderes at pasienten ble reinnlagt i sykehus som følge av sin postoperative sårinfeksjon. Om en reinnleggelse er forbundet med den aktuelle postoperative sårinfeksjon avgjøres av en lege. 41. Reoperert pga infeksjon* Kryss av hvis det vurderes at pasienten ble reoperert som følge av sin postoperative sårinfeksjon. Om en reoperasjon er forbundet med den aktuelle postoperative sårinfeksjon avgjøres av en lege. Se beskrivelse under punkt 25 for avklaring av forskjellen mellom disse to variablene. 42. Antibiotika Kryss av hvis det vurderes at pasienten fikk systemisk antibiotika som følge av sin postoperative sårinfeksjon. Om antibiotika er gitt for den aktuelle postoperative sårinfeksjon avgjøres av en lege. 43. Dato for eventuelt dødsfall* Hvis pasienten dør under oppfølgingstiden (30 dager (ett år) postoperativt), oppgis dato for dødsfall. 44. Død Kryss av hvis det vurderes at pasienten døde som følge av sin postoperative sårinfeksjon. Om pasientens død er forbundet med den aktuelle postoperative sårinfeksjon avgjøres av en lege. 45. Infeksjonsdato høstested* Gjelder kun ved aortokoronar bypass. Benytt den dato som første fremkommer av dato for første kliniske tegn eller dato for mikrobiologisk prøvetaking til den aktuelle postoperative sårinfeksjon. 46. Infeksjonstype høstested* Gjelder kun ved aortokoronar bypass. Samme definisjoner og koder benyttes som ved andre infeksjoner (jf pkt , 36, 45 Infeksjonstype *). 17

18 Vedlegg 2 - Definisjon av infeksjoner Overflatisk postoperativ sårinfeksjon: Infeksjon som oppstår på incisjonsstedet innen 30 dager etter operasjonen og som bare involverer hud og subkutant vev og der minst ett av følgende symptomer eller funn finnes: a. Purulent sekresjon fra såret. b. Isolering av patogen mikroorganisme i prøve tatt fra såret med aseptisk teknikk. c. Når kirurg åpner såret på grunn av minst ett av de følgende symptomer eller tegn på infeksjon: - smerte eller ømhet - lokalisert hevelse, rødme eller varme med mindre dyrkning av innhold er negativt d. Lege har stilt diagnosen overflatisk sårinfeksjon. Overflatisk postoperativ sårinfeksjon. Diagnose av pasienten: Hvis pasienten i egenerklæringen krysser av ja på at det var puss (verk) fra såret, regnes dette som en overflatisk postoperativ sårinfeksjon. Hvis det ikke er krysset av for at det var puss (verk) fra såret, regnes det ikke som en infeksjon, selv om pasienten har krysset av ja i andre rubrikker det spørres om i brevet. Dersom pasienten har vært på poliklinisk kontroll, undersøkt av lege eller at det er tatt prøve av såret, bør disse forholdene følges opp for å kartlegge infeksjonsstatus. Dyp postoperativ sårinfeksjon Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjoner uten innsetting av fremmedlegemer, eller inntil ett år etter operasjoner der det blir satt inn et fremmedlegeme, når infeksjonen synes å ha sammenheng med inngrepet og involverer dypt bløtvev omkring incisjonen (fascie og muskellag). En dyp sårinfeksjon må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier: a. Purulent sekresjon fra såret, uten at det er påvist infeksjon i dypereliggende organer eller kroppshulrom. b. Spontan ruptur som involverer sårets dypere lag (fascie eller muskulatur), eller nødvendig kirurgisk åpning av såret og pasienten har minst ett av følgende symptomer eller funn: - feber (>38 ºC) - lokalisert smerte eller ømhet med mindre dyrkning av innhold er negativt. c. Klinisk undersøkelse, reoperasjon, ultralydundersøkelse, radiologisk eller histopatologisk undersøkelse viser en abscess eller andre tegn på infeksjon som involverer sårets dypere lag (fascie eller muskulatur). d. Lege har stilt diagnosen dyp sårinfeksjon. Postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom Postoperative infeksjoner utenom hud, fascie og muskulatur defineres som infeksjon i indre organ eller hulrom dersom organet eller hulrommet har vært åpnet eller manipulert under operasjonen. Infeksjonen regnes som postoperativ når den oppstår innen 30 dager etter operasjoner uten innsetting av fremmedlegemer, eller inntil ett år etter operasjoner der det blir satt inn et fremmedlegeme, når infeksjonen synes å ha sammenheng med inngrepet. 18

19 En infeksjon i organ eller hulrom må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier: a. Purulent drenasje fra dren lagt inn gjennom et separat innstikksted og inn i et organ eller hulrom. b. Isolasjon av mikroorganisme i en prøve tatt med aseptisk teknikk fra det aktuelle organ eller hulrom. c. Klinisk undersøkelse, reoperasjon, ultralyd, radiologisk eller histopatologisk undersøkelse viser en abscess eller andre tegn på infeksjon som involverer organet. d. Lege har stilt diagnosen infeksjon i indre organ eller hulrom. (Den norske oversettelsen er i all hovedsak hentet fra: Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner. IK Oslo: Statens helsetilsyn, 1996). 19

20 Vedlegg 3 - Brev til pasient Kan tilpasses lokalt. NB: Brev som sendes etter ett år må lages lokalt (bytt ut 30 dager med ett år)). Ved aortokoronar bypass operasjoner må det også føres opp et spørsmål om infeksjon er i thoraxområdet eller i høstestedet. Etter et kirurgisk inngrep kan det oppstå en infeksjon i eller nær operasjonssåret. Slike sårinfeksjoner kan utvikles etter at en er kommet hjem fra sykehuset. Vi ønsker å finne ut hvor mange pasienter som får problem med betennelse i operasjonssåret og hvilken følge det får for den enkelte. Vi ønsker at alle, også de som utviklet en sårinfeksjon mens de var innlagt på sykehuset, besvarer spørsmålene nedenfor. Informasjonen hjelper oss å kontrollere kvaliteten på det arbeidet vi gjør og lærer oss bedre hvordan slike infeksjoner kan forhindres. Vi håper derfor at du vil være med i undersøkelsen ved å fylle ut skjemaet og sende det til oss i vedlagt konvolutt. Skjemaet skal fylles ut for infeksjonsstatus 30 dager etter operasjonen selv om det ikke oppstår en infeksjon. Del 2 i skjemaet skal fylles ut av lege, hvis du får en infeksjon. Beskrivelse av hvordan såret etter operasjonen normalt utvikler seg Smerter og ømhet i arret avtar gradvis Hevelsen går tilbake Huden får etter hvert normal farge Det er normalt ikke væsking fra såret Tegn på sårinfeksjon kan være: Puss (verk) eller væske som siver fra såret Hevelse, varme, rødhet i eller rundt såret Smerte i arret eller omliggende områder Hvis du tror du har en infeksjon, anbefaler vi at du kontakter lege. Hvis det er noe du lurer på kan du kontakte oss på tlf. XXXXXXXX (kirurgisk avdeling) På forhånd takk. Hilsen Avdelingsleder, Kirurgisk avdeling 20

21 Fylles ut for infeksjonsstatus 30 dager etter operasjonen og returneres til sykehuset Navn, adresse, fødsels- og telefonnummer Skjemaet fylles ut for om du innen 30 dager etter operasjonen har eller ikke har hatt en infeksjon. Skjemaet returneres til sykehuset. Du ble operert den (dato) Del 1. Del 1 er fylt ut.(dato) av..(navn og evt. relasjon til pasient) Hvordan har operasjonssåret ditt vært etter utskrivelse fra sykehuset? Har såret ditt grodd uten ytterligere komplikasjoner? Ja Nei Hvis nei, har du hatt noen av de følgende problemene med operasjonssåret? Klar væske som siver fra såret? Ja Nei, Hvis ja når. (dato) Puss (verk) som siver fra såret? Ja Nei, Hvis ja når. (dato) Er det tatt prøve av såret som påviste bakterier? Ja Nei, Hvis ja når. (dato) Har en lege undersøkt såret? Ja Nei, Hvis ja navn på lege.. og arbeidssted til legen. Hvis du har en infeksjon eller annen komplikasjon, anbefaler vi at du kontakter lege. Bring dette skjemaet med til legen eller til poliklinisk kontroll. Del 2. Denne rubrikken skal kun fylles ut av en lege. Har det oppstått en postoperativ sårinfeksjon Ja Nei, Infeksjonsdato.. Hvis ja, svar også på det følgende:hvilken type postoperativ sårinfeksjon (se definisjon på baksiden): Overflatisk sårinfeksjon Dyp sårinfeksjon Infeksjon i organ eller hulrom Resultat av bakteriologisk prøve: Ikke tatt Ingen vekst Dato for prøvetaking.. Vekst av: Signatur:.. (stilling) Klinisk vurdering av sårinfeksjonen og kort oppsummering av behandling. Navn e-post på lege og legekontor, Telefonnummer Dato for utfylling av skjema 21

22 Vedlegg 4 - Recordbeskrivelse Variabler Nasjonalt Sykehus Variabeltype Format Ukjent verdi 1. Sykehus X Enhetsnummer ########### Ikke mulig Pasientdata 2. Fødselsdato X dd/mm/åååå 3. Pasientidentitet X Tall (løpenummer) ##### Ikke mulig 4. Kjønn X Bokstav M/K/U U=ukjent 5. Alder (i år) X Tall ### 999 Operasjonsvariabler 6. Innleggelsesdato X Dato dd/mm/åååå Blank 7. Primær operasjonskode X NOMESCO-kode AAA.## Ikke mulig 8. Endoskopisk prosedyre X Ja/Nei Y/N Ikke mulig 9. Operasjonsdato X Dato dd/mm/åååå Ikke mulig 10. Operasjonsstart X Klokkeslett tt/mm 11. Operasjonsstopp X Klokkeslett tt/mm 12. Utskrivningsdato X Dato dd/mm/åååå Ikke mulig 13. Siste oppfølgingsdato X Dato dd/mm/åååå Ikke mulig 14. Operatør X Tallkode ### Risikovariabler 15. Sårkontaminasjon X Tall (1 4) # 9=ukjent 16. Operasjonsvarighet X Minutter ### 999= ukjent 17. ASA klassifikasjon X Tall (1 5 ) # 9=ukjent 18. Risikopoeng X Tall (-1 3) # 9=ukjent 19. Perioperativ. ab.profylakse X Ja/Nei/Ukjent Y/N/U U= ukjent 20a Antibiotikatype X ATC-kode A##A A## 20b Antibiotikatype X ATC-kode A##A A## 20c Antibiotikatype X ATC-kode A##A A## 21. Elektiv operasjon X Ja/Nei/Ukjent Y/N/U U= ukjent 22. Narkose X Ja/Nei Y/N 23. Traume (ulykke) X Ja/Nei Y/N 24. Multiple prosedyrer X Ja/Nei Y/N 25. Overvåkingsinngrepet er en reoperasjon på grunn av X Ja/Nei/Ukjent Y/N/U U= ukjent infeksjon 26. Overvåkingsinngrepet er en reoperasjon av annen årsak enn infeksjon* X Blødning (B), mekaniske B/M/A/U/I (M), annet (A), ukjent (UU), ikke aktuelt (I) X Tall ## U= ukjent 27. Antall prosedyrer siste 30 dager Utfallsvariabler 28. Infeksjon (utskrivelse) X Ja/Nei Y/N Ikke mulig 29. Infeksjonsdato (utskrivelse) X Dato dd/mm/åååå Blank 30. Infeksjonstype (utskrivelse) X IN/PS/SI/DI/OS/IA* AA Ikke mulig 31. Infeksjon (30 dager) X Ja/Nei/ Y/N Ikke mulig 32. Infeksjonsdato (30 dager) X Dato dd/mm/åååå Blank 33. Infeksjonstype (30 dager) X IN/PS/SI/DI/OS/IA* AA Ikke mulig 34. Infeksjon (1 år) X Ja/Nei Y/N Ikke mulig 35. Infeksjonsdato (1 år) X Dato dd/mm/åååå Blank 22

23 Variabler Nasjonalt Sykehus Variabeltype Format Ukjent verdi 36. Infeksjonstype (1 år) X Blank hvis ikke IN/PS/SI/DI/OS/IA* AA oppfulgt i ett år 37. Mikrobiologisk funn 1 X WHO-care-kode AAAAAA 38. Mikrobiologisk funn 2 X WHO-care-kode AAAAAA 39. Mikrobiologisk funn 3 X WHO-care-kode AAAAAA 40. Reinnlagt pga infeksjon X Ja/Nei Y/N/U U=ukjent 41. Reoperert pga infeksjon X Ja/Nei Y/N/U U=ukjent 42. Antibiotika X Ja/Nei Y/N 43. Dato hvis død X Dato dd/mm/åååå Ikke mulig 44. Død assosiert med infeksjon X Ja/Nei Y/N/U U= ukjent 45. Infeksjonsdato høstested X Blank= ikke Dato dd/mm/åååå Gjelder kun ved aortokoronar bypass. aktuell 46. Infeksjonstype høstested Gjelder kun ved aortokoronar bypass. X IN/PS/SI/DI/OS/UK/IA* AA UK= ukjent For å bli inkludert i analysen må variabler krysset av i kolonnen Nasjonalt være fylt ut. * IN= ingen infeksjon, PS= overflatisk postoperativ sårinfeksjon (diagnostisert av pasienten), SI= overflatisk postoperativ sårinfeksjon (diagnostisert av lege), DI= Dyp postoperativ sårinfeksjon, OS= postoperativ sårinfeksjon i organ eller hulrom, UK= ukjent, IA=ikke aktuell 23

24 24

25 Vedlegg 5 - Overføringsbrev, overvåking av postoperative sårinfeksjoner Vedlagt denne forsendelsen er en cd/ diskett eller data er sendt elektronisk med overvåkingsdata fra... (sykehus) Filen inneholder data om.. (antall) operasjoner. Det var..... (antall) personer som gjennomgikk NOMESCO kode Av disse ble..(antall) fulgt opp i 30 dager (ett år ved implantatkirurgi). Det var..... (antall) personer som gjennomgikk NOMESCO kode Av disse ble..(antall) fulgt opp i 30 dager (ett år ved implantatkirurgi). Det var..... (antall) personer som gjennomgikk NOMESCO kode Av disse ble..(antall) fulgt opp i 30 dager (ett år ved implantatkirurgi). Det var.... (antall) personer som gjennomgikk NOMESCO kode Av disse ble..(antall) fulgt opp i 30 dager (ett år ved implantatkirurgi). Vi bekrefter at data er innsamlet i henhold til metoden beskrevet i den nasjonale malen. De kvalitetskrav beskrevet i malen er fulgt. Hilsen.. Telefonnummer:.. E-post adresse:. 25

26 26

27 Vedlegg 6 - CDC-kriterier for postoperative sårinfeksjoner Dersom en pasient har en overflatisk postoperativ sårinfeksjon, godtas egenrapportering fra pasienten etter utskrivelse (ulik kode gis til infeksjon diagnostisert av pasienter og lege). Dersom pasienten har en dyp postoperativ sårinfeksjon eller en postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom, kreves det at diagnosen stilles av en lege. Overflatisk postoperativ sårinfeksjon: Infeksjon som oppstår på insisjonsstedet innen 30 dager etter operasjonen og som bare involverer hud og subkutant vev og der minst ett av følgende symptomer eller funn finnes: Purulent sekresjon fra såret. Isolering av patogen mikroorganisme i prøve tatt fra såret med aseptisk teknikk. Når kirurg åpner såret på grunn av minst ett av de følgende symptomer eller tegn på infeksjon: - smerte eller ømhet - lokalisert hevelse, rødme eller varme med mindre dyrkning av innhold er negativt Lege har stilt diagnosen overflatisk sårinfeksjon. Overflatisk postoperativ sårinfeksjon. Diagnose av pasienten: Hvis pasienten i egenerklæringen krysser av ja på at det var puss (verk) fra såret, regnes dette som en overflatisk postoperativ sårinfeksjon. Dyp postoperativ sårinfeksjon Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjoner uten innsetting av fremmedlegemer, eller inntil ett år etter operasjoner der det blir satt inn et fremmedlegeme, når infeksjonen synes å ha sammenheng med inngrepet og involverer dypt bløtvev omkring insisjonen (fascie og muskellag). En dyp sårinfeksjon må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier: Purulent sekresjon fra såret, uten at det er påvist infeksjon i dypereliggende organer eller kroppshulrom. Spontan ruptur som involverer sårets dypere lag (fascie eller muskulatur), eller nødvendig kirurgisk åpning av såret og pasienten har minst ett av følgende symptomer eller funn: - feber (>38ºC) - lokalisert smerte eller ømhet med mindre dyrkning av innhold er negativt. Klinisk undersøkelse, reoperasjon, ultralydundersøkelse, radiologisk eller histopatologisk undersøkelse viser en abscess eller andre tegn på infeksjon som involverer sårets dypere lag (fascie eller muskulatur). Lege har stilt diagnosen dyp sårinfeksjon. Postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom Postoperative infeksjoner utenom hud, fascie og muskulatur defineres som infeksjon i indre organ eller hulrom dersom organet eller hulrommet har vært åpnet eller manipulert under operasjonen. Infeksjonen regnes som postoperativ når den oppstår innen 30 dager etter operasjoner uten innsetting av fremmedlegemer, eller inntil ett år etter operasjoner der det blir satt inn et fremmedlegeme, når infeksjonen synes å ha sammenheng med inngrepet. En infeksjon i organ eller hulrom må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier: Purulent drenasje fra dren lagt inn gjennom et separat innstikksted og inn i et organ eller hulrom. Isolasjon av mikroorganisme i en prøve tatt med aseptisk teknikk fra det aktuelle organ eller hulrom. Klinisk undersøkelse, reoperasjon, ultralyd, radiologisk eller histopatologisk undersøkelse viser en abscess eller andre tegn på infeksjon som involverer organet. Lege har stilt diagnosen infeksjon i indre organ eller hulrom. Den norske oversettelsen er i all hovedsak hentet fra: Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner. IK Oslo: Statens helsetilsyn,