Overvåkingsprosedyre

Transkript

1 Innhold Innledning Formål... 2 Overvåkingsprosedyre Mål... 3 Fremgangsmåte... 3 Deltaking... 3 Overvåkingsperiode... 3 Hva skal overvåkes...3 Organisering... 5 Overvåkingsdatabase... 6 Diagnostisering av postoperative sårinfeksjoner... 6 Rapportering til Folkehelseinstituttet... 7 Presentasjon av data fra Folkehelseinstituttet... 7 Kvalitetskrav og validering av data... 8 Metoder for å sikre kvaliteten av overvåkingssystemet... 8 Overføring av data... 9 Konfidensialitet... 9 Avidentifisering... 9 Retningslinjer for publisering... 9 Dataoppbevaring og juridiske forhold... 9 Vedlegg 1. Beskrivelse av variabler 2. Pasientinformasjon og brev for oppfølging etter utskrivelse 3. Enhetsnummer 4. Record beskrivelse 5. Kodeliste over mikroorganismer 6. Overføringsbrev 7. Kortversjon av malen 8. Styrkeberegning og presentasjon 1

2 Innledning Med den nye Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS-registerforskriften) er det skapt hjemmel for innsamling av data fra sykehusenes overvåking av sykehusinfeksjoner til et nasjonalt register. NOIS er bygd opp med såkalte overvåkingsperioder (vanligvis 3 måneder lange) der visse pasientgrupper følges opp under og etter oppholdet for å se om de utvikler en sykehusinfeksjon. Det kan for eksempel være alle pasienter som gjennomgår keisersnitt eller alle pasienter som blir innlagt ved øyeavdelinger. Etter at perioden er over, sendes data samlet fra alle deltakende sykehus til NOIS ved Folkehelseinstituttet for utarbeiding av statistikk og for forskning. I samråd med sykehusene og de sykehushygieniske fagmiljøene vil første overvåkingsperiode (NOIS-1) dreie seg om infeksjoner etter kirurgiske inngrep. Postoperative sårinfeksjoner er en av de tre vanligste infeksjonstyper i sykehus og fører til økt sykelighet og dødelighet. Denne protokollen beskriver en nasjonal mal for prospektiv overvåking av postoperative sårinfeksjoner. Malen bygger på og er forenlig med den endelige protokollen fra det europeiske samarbeidsprosjektet for overvåking av sykehusinfeksjoner; Hospital In Europe Link for Infection Control through Surveillance (HELICS). Data vil i første omgang inngå i en nasjonal database. Dersom en europeisk database blir etablert, vil avidentifiserte data kunne overføres til denne for å bidra til europeiske referanseverdier. Overvåking av sykehusinfeksjoner er forankret i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) og Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Formål Formålet med NOIS, og dermed for overvåkingen av postoperative sårinfeksjoner i første overvåkingsperiode (NOIS-1) er å drive en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av infeksjoner i virksomhetene og legge grunnlaget for å: 1. beskrive forekomsten av infeksjoner i virksomhetene over tid og etter kjennetegn ved pasientene, behandlingen deres og virksomhetene, 2. gi råd til helsepersonell, virksomheter og forvaltning om smitteverntiltak, 3. evaluere virkninger av smitteverntiltak i virksomhetene, 4. oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer, 5. bidra med data til en europeisk database og 6. drive, fremme og gi grunnlag for forskning om utbredelsen av infeksjoner i sykehus og dagkirurgiske klinikker, dets årsaker og kostnader. 2

3 Overvåkingsprosedyre Mål Prosedyren har til hensikt å sikre mest mulig lik framgangsmåte, slik at det oppnås data som er sammenliknbare mellom sykehus. I første omgang inkluderes enkelte utvalgte operasjonstyper og bare få variabler registreres. Erfaringer fra overvåkingen kan gi grunnlag for videreutvikling av malen eller endring av hvilke inngrep eller infeksjonstyper som skal omfattes av overvåkingen. Overvåkingssystemet vil bli evaluert innen Fremgangsmåte Deltaking Alle sykehus som utfører de operasjoner som skal overvåkes (gitt ved utvalgte NOMESCOkoder) skal delta i overvåkingssystemet dersom de ikke er fritatt for deltaking. For å sikre god datakvalitet, vil det bli stilt en del kvalitetskrav. Disse kravene er beskrevet på side 9 i dette dokumentet. Overvåkingsperiode Første overvåkingsperiode i NOIS blir 1. september 30. november I tillegg kommer oppfølgingstiden etter utskrivelse. Minimumskravet er overvåkingsdata fra tre hele kalendermåneder. Det enkelte sykehus anbefales imidlertid å ha kontinuerlig overvåking av postoperative sårinfeksjoner. Hva skal overvåkes Kirurgiske prosedyrer Hvilke NOMESCO-koder som skal overvåkes er fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet. Sykehus som deltar i overvåkingen kan velge å følge opp en eller flere av operasjonene beskrevet i listen nedenfor. Der kun hovedkoden i NOMESCO-systemet er gitt, skal alle underkoder til disse inngå i overvåkingen. For å få et stort nok volum til å få meningsfull data har vi satt opp en prioritert liste over hvilke inngrep som skal overvåkes. 1. Keisersnitt, nedre uterinsegment (MCA 10) 2. Innsetting av proteser i hofteledd (NFB og NFC) 3. Appendektomi (JEA) 4. Kolecystektomi (JKA 20 og 21) 5. Aortokoronar bypass (FNA, FNB, FNC og FNE) Alle sykehus som har prosedyren keisersnitt, overvåker dette inngrepet. Hvis sykehuset ikke utfører dette inngrepet, kan sykehuset velge neste inngrep på listen og så videre. Sykehuset kan velge å overvåke flere inngrep, men altså i prioritert rekkefølge fra 1 til 4. Aortokoronar bypassoperasjoner utføres kun ved sju helseforetak. Vi oppfordrer alle disse sju helseforetakene til å overvåke disse inngrepene. 3

4 Inngrepene er valgt ut fra følgende kriterier: Operasjonsvolum, infeksjonsrisiko, forebyggingspotensiale, hvor alvorlige konsekvenser infeksjonen kan ha og hva som er prioritert i det europeiske HELICS-systemet. Senere overvåkingsperioder kan inkludere andre NOMESCO-koder. Pasienter Når ledelsen ved helseforetaket i samråd med fagmiljøet har valgt hvilke av de prioriterte kirurgiske prosedyrene som skal overvåkes, skal alle pasienter som gjennomgår disse prosedyrene inngå i overvåkingen. Infeksjonstyper Kun postoperative sårinfeksjoner registreres. Ved Aortokoronar bypass er det kun infeksjoner i thoraxområdet og dets underliggende organer eller hulrom og ikke i graftområdet som skal registreres og meldes til Folkehelseinstituttet. Det skal registreres om pasienten har: Ingen infeksjon, Overflatisk postoperativ sårinfeksjon, Dyp postoperativ sårinfeksjon, eller Postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom. For inngrep uten innsetting av fremmedlegeme registreres infeksjonsstatus ved Utskriving og 30 dager etter operasjonen For inngrep hvor fremmedlegeme settes inn dvs. ved innsetting av hofteproteser, registreres infeksjonsstatus ved Utskriving, 30 dager og Ett år etter operasjonen Hvis en pasient ved registreringstidspunktet har flere typer postoperative sårinfeksjoner, registreres den alvorligste infeksjonstypen. Infeksjoner som oppstår etter at de 30 dagene (ett år ved implantatkirurgi) har forløpt, skal ikke tas med. Merk at det er infeksjonsstatus ved 30 dager (ett år) som skal registreres. Hvis registreringen skjer etter disse tidspunktene må det sannsynliggjøres at det er infeksjonsstatus 30 dager (ett år) postoperativt som registreres. Variabler For hver pasient som inngår i overvåkingen, skal følgende variabler registreres: Navn på sykehus Pasientidentitet Kjønn Alder Innleggelsesdato Antibiotikaprofylakse Primær operasjonskode Operasjonsdato Akutt eller elektivt inngrep 4

5 Om pasienten ble reoperert og årsak til reoperasjon Utskrivningsdato Siste oppfølgingsdato Inngrepets renhetsgrad Operasjonsvarighet (knivtid) ASA- klassifikasjon Infeksjon Infeksjonstype Infeksjonsdato Reinnleggelse pga infeksjon Reoperasjon pga infeksjon Dato for død (hvis pasient dør under oppfølgingsperioden) Se Vedlegg 1 for nærmere definisjon og beskrivelse av variablene. For intern bruk til forskning eller kvalitetssikring kan det registreres flere variabler enn det som kreves som et minimum ved nasjonal overvåking, for eksempel identifikasjon av kirurg slik at den enkelte kirurg kan få tilbakemelding om sin insidensandel. Kun de variabler som er nevnt ovenfor vil bli inkludert i den nasjonale databasen nå. En eventuell senere utvidelse av variabler som registreres vil skje i samråd med fagmiljøenes anbefalinger. Organisering Hvem som registrerer og deres grad av opplæring og interesse kan innvirke på registreringskvaliteten. Insidensovervåking er ressurskrevende. Ledelsen ved det enkelte helseforetak eller sykehus er ansvarlig for overvåkingen og skal i henhold til Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner og departementets bestillerdokument til til de regionale helseforetakene vurdere behovet for og sette av tilstrekkelig ressurser til overvåkingssystemet. Vi anbefaler at sykehusets/helseforetakets ledelse fastsetter hvilke av de foreslåtte NOMESCO-koder som skal overvåkes og utpeker hygienesykepleier eller smittevernkoordinerende lege til å være ansvarlig for koordinering av overvåkingen. Den utpekte personen er ansvarlig for innsamling av registrert informasjon, kvalitetssikring og overføring av data til Folkehelseinstituttet. Overvåking av postoperative sårinfeksjoner er en del av det kirurgiske kvalitetssikringsarbeidet. Det daglige ansvaret for selve overvåkingen og oppfølging av pasienter etter utskrivelse bør derfor ligge hos avdelingsledelsen i de kirurgiske avdelinger. Det er nødvendig at arbeidet med infeksjonsovervåking innarbeides i det daglige arbeid i sykehusene. Likevel vil det være avgjørende for suksess at enkeltmedarbeidere innen ulike faggrupper har et spesielt ansvar for gjennomføringen, så som, smittevernperson, kirurg, ITmedarbeider og kontoransatt. Ansvaret for å diagnostisere postoperative sårinfeksjoner i sykehus ligger hos den enkelte kirurg, mens smittevernpersonell bør være ansvarlig for kvalitetssjekk. Det anbefales at det oppnevnes en lege med ansvar for opplæring og rådgiving for å sikre at diagnosesetting skjer i henhold til definisjonene (Vedlegg 1). Opererte pasienter skal følges opp 30 dager etter operasjonen (og i tillegg 1 år ved implantatkirurgi). Et system for oppfølging av og purring på egenerklæringer fra pasienter etter utskrivelse må etableres. 5

6 Sykehuset må etablere en rutine for å overvåke postoperative sårinfeksjoner blant pasienter som inngår i overvåkingen, som bør fange opp reinnleggelser så vel som polikliniske kontroller Overvåkingsdatabase Det enkelte sykehuset eller foretaket er ansvarlig for etablering og drift av database til bruk for innsamling av data på institusjonen. Disse dataene omfattes av journalforskriften. Det er opptil ledelsen ved institusjonen å utarbeide eller kjøpe systemer for å levere overvåkningsdataene til den nasjonale registreringen. For institusjoner som ikke har denne type system tilgjengelig, stilles gratis til disposisjon et enkelt registreringsprogram fra firmaet Webport AS, via Folkehelseinstituttet. Dette programmet kan evt tilpasses lokalt. Mange regioner har valgt felles dataløsninger for alle helseforetakene i regionen. Dersom data skal sammenstilles regionalt, kan dette utløse krav om konsesjon fra Datatilsynet. Det er imidlertid anledning til å gjøre anonyme uttrekk uten konsesjonsbehandling forutsatt at en følger personvernlovgivningen. Diagnostisering av postoperative sårinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner diagnostiseres av leger i henhold til epidemiologiske kriterier utarbeidet av CDC (se Vedlegg 1, punkt 29). Det er viktig at leger som er involvert i diagnosesetting kjenner de epidemiologiske kriterier og i hvilken grad disse eventuelt avviker fra kliniske, diagnostiske kriterier. Infeksjoner diagnostiseres i sykehuset ved direkte og jevnlig observasjon av kliniske tegn i og rundt operasjonssåret. Leger skal diagnostisere postoperative sårinfeksjoner oppstått på sykehuset. Pasienter oppfordres til, men kan ikke pålegges, å kontakte lege ved tegn på overflatiske postoperative sårinfeksjoner oppstått etter utskrivelse. Pasienters egenerklæring om puss (verk) fra såret godtas derfor som overflatisk postoperativ sårinfeksjon. For å sikre best mulig datakvalitet registreres overflatiske postoperative sårinfeksjoner diagnostisert etter utskrivelse av pasienten eller av legen hver for seg. Ved dyp postoperativ sårinfeksjon eller postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom godtas kun infeksjon diagnostisert av lege. Vi er interessert i å registrere de alvorligste infeksjonene. Hvis sårinfeksjonen var overflatisk ved første registreringstidspunkt (utskrivelse) og utviklet seg til dyp ved neste registreringstidspunkt (30 dager etter operasjonen), registreres dette som overflatisk infeksjon ved utskrivelse og dyp ved 30 dager. Hvis begge infeksjonstypene ble utviklet innen samme registreringstidsrom (for eksempel etter utskrivelse og innen 30 dager etter operasjonen), registreres kun den alvorligste typen (dyp). Oppfølgingstid av pasienter (endpoints) Sluttpunkt for overvåking er 30 dager etter operasjonen (1 år ved implantatkirurgi), uavhengig av om pasienten fortsatt er innlagt i institusjonen eller er utskrevet. Også pasienter som utvikler en overflatisk eller dyp infeksjon før oppfølgingstiden er omme, skal følges opp i 30 dager (1 år), for å se om de utvikler en alvorligere infeksjon. Data fra pasienter som følges opp i mindre enn 30 dager (1 år), inkluderes i den nasjonale datasamlingen, men data merkes som ufullstendige. Disse pasientene vil bli fanget opp i systemet ved at siste oppfølgingsdag er før 30 dager eller 1 år ved implantatkirurgi, uten at de har utviklet den alvorligste infeksjonstypen (infeksjon i organ eller hulrom). 6

7 Hvis en pasient dør eller utvikler den alvorligste infeksjonstypen (infeksjon i organ eller hulrom) før oppfølgingstiden er omme, vil dødsdato eller infeksjonsdato være siste oppfølgingsdato og oppfølgingen vil bli regnet som fullstendig. Ansvar for oppfølging Sykehuset der pasienten er operert er ansvarlig for registrering av data og oppfølging etter utskrivelse. Dette gjelder også i tilfeller hvor pasienten overføres til annen institusjon. Metode for oppfølging av pasienter etter utskrivelse fra sykehuset For alle pasienter skal infeksjonsstatus registreres 30 dager (1 år ved implantatkirurgi) etter operasjonen. Pasienter som ikke er innlagt eller kontrolleres poliklinisk ved dette tidspunktet, skal fylle ut et eget registreringsskjema, eventuelt i samarbeid med egen lege. Slikt registreringsskjema kan enten sendes med pasienten hjem ved utskrivelse eller ettersendes 3-4 uker etter operasjon. På skjemaet registrerer pasienten om såret har grodd uten komplikasjoner, eventuelt om det har vært puss i operasjonssåret. Han eller hun oppfordres til å kontakte lege dersom såret ikke har grodd normalt. Fordelen med å la pasienten få med skjemaet ved utskrivelsen, er at han eller hun kan ta dette med til lege hvis en sårinfeksjon oppstår. Enkelte har imidlertid erfart at svarprosenten blir høyere hvis oppfølgingsskjema sendes pasienten 3-4 uker etter operasjon. Uansett valg av metode for oppfølging må det presiseres at endelig utfylling av infeksjonsstatus og retur av skjema ikke skal skje før 30 dager (1 år) postoperativt. Brev som er besvart etter denne tid kan inkluderes, så lenge vurderingen av operasjonsområdet er basert på status ved 30 dager (1 år). Det må etableres et system for å purre på svarskjema. Purring kan skje per telefon (pasienten svarer da på spørsmålene på brevet) eller ved at det sendes et nytt brev. Det bør være et system for å unngå å sende brev til personer som dør i oppfølgingstiden. Rapportering til Folkehelseinstituttet Ved endt overvåkingsperiode skal sykehuset sende overvåkingsdata på individnivå samlet til Folkehelseinstituttet. Data sendes som diskett eller CD-ROM og standardisert format brukes (se Vedlegg 4). Det enkelte sykehus er ansvarlig for validering av data og at data sendes på et format som er forenlig med databasen ved Folkehelseinstituttet (se gå til smittsomme sykdommer/ sykehushygiene/ insidensovervåking). Presentasjon av data fra Folkehelseinstituttet Hver institusjon som sender inn data vil få en oversikt over sin infeksjonsforekomst sammenliknet med et nasjonalt gjennomsnitt. Det tas sikte på at tilbakemelding skjer raskt etter hver overvåkingsperiode. Insidensandel (også kalt kumulativ insidens eller insidensrisk) ved utskrivelse og 30 dager (1 år) postoperativt vil bli presentert på Internett. Med insidensandel menes antall postoperative sårinfeksjoner innen en operasjonskode delt på antall gjennomførte inngrep innen samme operasjonskode og ganget med 100 for å få et 7

8 prosenttall. Insidensandeler for grupper klassifisert etter risikovariabler og infeksjonstyper for hver operasjon vil også bli presentert (se også Vedlegg 8). Insidensen vil også kunne bli presentert som insidensrate d.v.s. antall infeksjoner per person og observasjonsdøgn. Den enkelte institusjon er ansvarlig for å reagere på høy infeksjonsandel og iverksetting av tiltak. Det enkelte helseforetak eier sine egne data og kan fritt publisere egne resultater. Kvalitetskrav og validering av data Det stilles kvalitetskrav til de data som legges inn i den nasjonale databasen. I tillegg til at metoden for datasamling beskrevet i denne malen benyttes, vil det kreves at minst 80% av de opererte er fulgt opp i 30 dager (1 år) etter operasjonen. Dette gjøres for å unngå seleksjonsskjevhet. Sykehus som ikke tilfredsstiller disse kravene, for eksempel de som har lavere oppfølgingsandel enn 80%, skal sende inn sine data, men disse vil bli behandlet separat og vil ikke inngå i alle analyser. Sammenlikning med data fra sykehus med svarprosent over 80% vil kun skje med forbehold. Det skal også være et system for å sikre at kvaliteten av data i overvåkingssystemet er god. Ved oversendelse av data vedlegges et følgebrev hvor det bekreftes at metoden for registrering og kvalitetssikring av data er fulgt. Metoder for å sikre kvaliteten av overvåkingssystemet Identifisering av opererte (nevner) For å sikre at alle operative inngrep inngår i insidensovervåkingen: skal den endelige oversikten over gjennomførte operasjoner brukes som utgangspunkt for å identifisere opererte pasienter Identifisering av postoperative sårinfeksjoner under sykehusoppholdet (teller) Postoperative sårinfeksjoner registrert før utskrivelsen skal diagnostiseres av lege ved direkte observasjon av operasjonsområdet og klassifiseres i henhold til CDC-kriteriene. I tillegg bør smittevernpersonell sjekke at det er samsvar mellom registrerte data og minst en av de følgende datakildene: pasientens journal antibiotikaforskrivningsrapporter laboratoriesvar røntgenbeskrivelser 8

9 Identifisering av postoperative sårinfeksjoner etter utskrivelse alle dype postoperative sårinfeksjoner og postoperative infeksjoner i indre organ eller hulrom skal bekreftes av lege Overføring av data Følgende skal sjekkes før og etter overføring av data internt i sykehuset og fra sykehuset til Folkehelseinstituttet: at data er fullstendig og korrekt utfylt (alle felter merket med * er fylt ut (se Vedlegg 1)), at data er konsistente (for eksempel at keisersnitt bare er utført på kvinner), at ekstreme verdier er riktige (for eksempel at uventet lang eller kort operasjonstid er korrekt) og at riktig dataformat benyttes Det foretrekkes at det brukes programvare som avviser feilstaving og ukjente og ekstreme verdier. Konfidensialitet Avidentisering Det er ikke mulig å identifisere enkeltpasienter i Folkehelseinstituttets database. Overvåkingsdata sendes avidentifisert, det vil si kodet, slik at ansvarlige i sykehuset evt kan spore data tilbake til enkeltpasienter. Rapportering til Folkehelseinstituttet på individnivå er nødvendig for å kunne nå målene med overvåkingssystemet, både nasjonalt og i europeisk sammenheng. Nasjonal innsamling av individuelle data gjør det mulig å korrigere og stratifisere data for risikovariabler og gi kunnskap om postoperative sårinfeksjoners utbredelse, årsak, kostnader og forebyggingspotensiale. Det er også en forutsetning forr å bidra til oppbygging av en felles europeisk database for overvåking av postoperative sårinfeksjoner. Retningslinjer for publisering Data vil bli brukt til å generere årlige rapporter om forekomst av postoperative sårinfeksjoner, som vil bli lagt ut på Internett. Overvåkingssystemet vil også gi grunnlag for forskning med publisering av vitenskapelige artikler. Forfatterskap vil bli avgjort i henhold til de retningslinjer som legges til grunn i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Minst en fra hver region vil bli invitert til å være med på publikasjoner utarbeidet ved Folkehelseinstituttet. Det enkelte helseforetak kan fritt publisere egne data. Dataoppbevaring og juridiske forhold Data vil bli oppbevart på Folkehelseinstituttet på en måte som forhindrer uautorisert tilgang og som er sikret mot tap. Det er innhentet nødvendige tillatelser for å samle inn og oppbevare data nasjonalt. 9

10 Vedlegg 1 Beskrivelse av variabler Nedenfor beskrives variabler som er vanlig å inkludere i overvåking. De variabler som er merket med *, må inngå i de data som skal overføres til Folkehelseinstituttet. Med unntak av NOMESCO-kode, operasjonsdato, siste oppfølgingsdato og infeksjonsstatus godtas det at det oppgis ukjent verdi for de andre variablene som skal overføres til Folkehelseinstituttet. En pasientregistrering med ukjente verdier skal derfor oversendes til Folkehelseinstituttet, men den vil bli behandlet spesielt i analysen. Vi oppfordrer alle til å unngå å oppgi ukjent verdi. Merk at en nøyaktig record-beskrivelse med format og koding er gitt i Vedlegg 4 1. Sykehus * Sykehusets enhetssnummer fylles ut på data som overføres til Folkehelseinstituttet (se Vedlegg 3 for Enhetsnummer). Pasient 2. Fødselsdato For identifikasjon av pasient internt i sykehuset brukes fødselsnummer. For data som overføres til Folkehelseinstituttet, brukes pasientidentitetkode. 3. Pasientidentitet * Ved utsendelse av data fra sykehuset avidentifiseres pasientopplysninger ved at hver pasient blir registrert med et unikt løpenummer (første pasient som registreres kan for eksempel gis nummer 1, neste 2 o.s.v.). Dette unike pasientnummeret knyttes mot sykehusets unike enhetsnummer i databasen ved Folkehelseinstituttet. Dermed blir hver pasient avidentifisert og unik. Disse unike numrene gjør det mulig å tilbakespore pasientopplysninger i sykehusene for kvalitetssikring, mens pasientens identitet forblir ukjent utenfor institusjonen. 4. Kjønn * Opplysninger om kjønn framkommer av tredje siffer i personnummeret, oddetall = mann, partall = kvinne. 5. Alder (i år) * Antall fylte år på operasjonsdagen. Spedbarn er 0 år før ettårsdagen. Opplysninger om alder framkommer av fødselsdato opp mot operasjonsdato. 10

11 Operasjon og datoer Operasjon forstås her som ett operativt inngrep som faller inn under de utvalgte NOMESCOkoder. Reoperasjoner er viktige. Se punkt 25 for hvordan disse inngrepene registreres. 6. Innleggelsesdato * Datoen pasienten ble innlagt i helseforetaket hvor operasjonen gjennomføres. 7. Primær operasjonskode * Her benyttes den NOMESCO-kode som pasienten er inkludert i overvåkingen med. Alle underkoder i de gitte NOMESCO-koder inngår i overvåkingen. 1. Keisersnitt, nedre uterinsegment (MCA 10) 2. Innsetting av proteser i hofteledd (NFB og NFC) 3. Appendektomi (JEA) 4. Kolecystektomi (JKA 20 og 21) 5. Aortokoronar bypass (FNA, FNB, FNC og FNE) 8. Endoskopisk prosedyre * Hvis inngrepet foretas endoskopisk skal det registreres. Variabelen endoskopisk prosedyre kommer automatisk med NOMESCO-koden. 9. Operasjonsdato * Dato pasienten ble operert. Hvis operasjonen passerer midnatt, oppgi dato for operasjonsstart. 10. Operasjonsstart Klokkeslettet operasjonen begynte, dvs. tidspunktet for første snitt i hud. Denne variabelen må registreres lokalt for å utregne operasjonsvarighet. Data om operasjonsvarighet skal sendes til Folkehelseinstituttet, se nr Operasjonsstopp Klokkeslettet operasjonen endte, dvs. tidspunktet for avslutning av lukking av hud. Denne variabelen må registreres lokalt for å utregne operasjonsvarighet. Data om operasjonsvarighet skal sendes til Folkehelseinstituttet, se nr Utskrivningsdato * Datoen pasienten utskrives fra helseforetaket hvor operasjonen ble utført. Dersom pasienten er inneliggende mer enn 30 dager brukes denne datoen, dvs 30 dager. 13. Siste oppfølgingsdato * Dato for siste oppfølgingskontakt med pasienten. Med siste oppfølgingskontakt forstås dato pasienten fylte ut spørreskjemaet, dato for telefonisk kontakt med pasient, dato for poliklinisk kontroll eller dato for død. Dersom siste kontakt er senere enn 30 dager (1 år ved implantatkirurgi) brukes denne datoen, dvs 30 dager (1 år). 11

12 Hvis siste oppfølgingskontakt er mindre enn 30 dager (1 år ved implantatkirurgi) etter operasjon, anses data som ufullstendige. Også ufullstendige data skal sendes til Folkehelseinstituttet, men denne informasjonen vil bli behandlet separat i den nasjonale databasen. 14. Operatør Kode for operatør (er). Risikovariabler Med risikovariabler menes faktorer som antas å øke risikoen for postoperativ infeksjon. 15. Inngrepets renhetsgrad* 1. Rene sår inkluderer ikke-infiserte operasjonssår uten tegn til betennelsesreaksjon, og hvor verken luftveier, gastrointestinal-, urogenitaltractus eller nese-svelgkaviteten er berørt. I tillegg er de lukket primært, og om nødvendig drenert med lukket drenasje. Operasjonssår etter inngrep pga. ikke-penetrerende (stumpe) traumer bør plasseres i denne kategorien. 2. Rene-kontaminerte sår inkluderer operasjonssår hvor luftveier, gastrointestinal- eller urogenitaltraktus er berørt under kontrollerte betingelser og uten uvanlig forurensing. Spesielt operasjoner i galleveier, appendix, vagina og svelg kan plasseres i denne kategori, dersom det ikke er tegn til infeksjon eller det har oppstått større svikt i teknikken. 3. Kontaminerte sår inkluderer åpne, friske, traumatiske sår; operasjoner med stor svikt i den aseptiske teknikk eller med mye søl fra mage-tarmtraktus og sår hvor det viser seg at man finner akutt ikke-purulent betennelsesreaksjon. 4. Urene og infiserte sår inkluderer gamle traumatiske sår med rester av devitalisert vev og alle sår med klinisk manifest infeksjon, eller perforerte innvoller. Denne definisjonen peker på at mikroorganismene som forårsaker den postoperative sårinfeksjonen, var til stede i operasjonsområdet før operasjonen. (Norsk oversettelse er hentet fra: Nosokomiale infeksjoner. Retningslinjer for forebygging og kontroll av postoperative sårinfeksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 1985;105:41-46, men korrigert i henhold til HELICS' protokoll) 16. Operasjonsvarighet i minutter* Defineres ut fra differansen mellom tidspunkt for operasjonsstart og operasjonsstopp. Hvis summen er høyere enn 75-persentilen normert for varighet av den gjennomførte operasjonen, gis et risikopoeng (se nedenfor).. T-75 persentiler for de ulike inngrep vil bli lagt ut på Folkehelseinstituttets hjemmesider: 12

13 17. ASA-klassifikasjon * 1. Frisk pasient. Ingen organisk, fysiologisk, biokjemisk eller psykiatrisk forstyrrelse. Aktuelle lidelse er lokalisert og gir ikke generelle systemforstyrrelser. Røker mindre enn 5 sigaretter per dag. Alder under 80 år. Eksempel: Frisk 50 åring, ikke-røyker, til variseoperasjon. 2. Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forårsaker funksjonelle begrensninger, men som kan medføre spesielle forholdsregler eller anestesitekniske tiltak. Lidelsen(e) kan enten være forårsaket av den aktuelle sykdom pas. Skal opereres for, eller annen patologisk prosess. Alder over 80 år og nyfødte under 3 mnd. Røyker mer enn 5 sigaretter per dag. Eksempel: Lett organisk hjertesykdom. Ukomplisert diabetes (type 1 og 2). Benign ukomplisert hypertensjon. Frisk 20-åring med kjeveleddsperre. 3. Alvorlig organisk sykdom eller forstyrrelse som gir definerte funksjonelle begrensninger. Eksempler: Diabetes med organkomplikasjoner. Invalidiserende hjertesykdom. Moderat til alvorlig lungesykdom. Angina pectoris. Gjennomgått hjerteinfarkt (over 6 mnd siden). 4. Livstruende organisk sykdom som ikke behøver å være relatert til den aktuelle kirurgiske lidelse eller - som ikke alltid bedres ved det kirurgiske inngrep. Eksempler: Malign hypertensjon. Nylig (mindre enn 6 mnd) gjennomgått hjerteinfarkt. Sterkt fremskreden lever, nyre, lunge eller endokrin dysfunksjon. Manifest hjertesvikt. Ustabil angina pectoris. Subaraknoidalblødning, våken - somnolent pasient. 5. Moribund pasient som ikke forventes å overleve 24 timer uten kirurgi. Eksempler: Pasient med aortaaneurisme i sjokk. Dypt komatøs pasient med intrakraniell blødning. (Vedlegg til Standard for anestesi i Norge etter American Society of Anaesthesiologists) 18. Risikopoeng En risikoindeks fra USA (NNIS) vil bli brukt for å stratifisere pasienter i henhold til utvalgte faktorer som antas å øke risikoen for postoperativ sårinfeksjon. Risikostratifisering medvirker til forbedring i sammenlikningsgrunnlaget av insidens mellom ulike sykehus. Variabler som inngår i NNIS risikoindeks er variabel nummer 8, 15, 16 og 17. Antallet risikopoeng regnes ut etter følgende tabell: Tabell. Risikopoeng for de tre variablene i risikoindeksen Stratifiseringsvariabel Risikoindeks Risikopoeng ASA score > 2 1 Operasjonstid > 75 persentilen 1 Renhetsgrad av operasjonssår Renhetsgrad > 2 1 Endoskopisk prosedyre* -1 * I NNIS gis det ett minuspoeng ved kolecystektomi og colonopersjoner foretatt med endoskopi. Ved appendektomi og ventrikkeloperasjoner gis det bare ett minuspoeng hvis pasienten i utgangspunktet er i riskoklasse 0. 13

14 Antall risikopoeng summeres. Dermed kan fem risikonivåer defineres: -1, 0, 1, 2 eller Perioperativ antibiotikaprofylakse* Perioperativ systemisk administrasjon av antibiotika som gis ved første snitt i hud eller innen to timer før operasjonen, med det formål å hindre infeksjon i operasjonsområdet. Ved keisersnitt gis antibiotikaprofylakse etter kutting av navlestreng. 20. Antibiotikatype Opplisting av hvilke(t) antibiotika som ble gitt profylaktisk. Dersom denne variabelen registreres, bør ATC-klassifikasjonssystemet benyttes. Inntil tre antibiotikatyper kan registreres. 21. Elektiv operasjon* Kryss av ja hvis operasjonen var elektiv, dvs. var planlagt minst 24 timer før selve inngrepet. 22. Narkose Her krysses det av hvis det blitt gitt narkose under inngrepet. 23. Traume (ulykke) Kryss av hvis inngrepet er forårsaket av akutt traume (ulykke). 24. Multiple prosedyrer Kryss av hvis det under operasjonen ble foretatt flere typer inngrep. 25. Reoperasjon pga infeksjon* Med reoperasjon forstås at det er mindre enn 30 dager (1 år ved protese) mellom primæroperasjon og nytt inngrep i samme operasjonsområde. Det er uhensiktsmessig at en pasient følges opp for flere inngrep samtidig fordi det lett kan oppstå misforståelser om hvilket inngrep eventuell komplikasjon skal tilskrives. Reoperasjon er derfor definert slik at en skal minske risikoen for å få overlappende oppfølgingsperioder. Kryss av for at det er reoperasjon pga infeksjon hvis aktuell inngrep utføres for å diagnostisere eller behandle infeksjon etter tidligere inngrep. 26. Reoperasjon av annen årsak enn infeksjon* Kryss av for årsak til reoperasjon når årsak ikke er infeksjon. Evt annen årsak til reoperasjon kan være blødning, mekaniske misforhold eller annet. 27. Antall prosedyrer siste 30 dager Hvor mange kirurgiske prosedyrer er det foretatt siste 30 dager før gjeldende inngrep (antall NOMESCO-koder). 14

15 Utfallsvariabler , 34 Infeksjon * Kryss av hvis pasienten har fått en postoperativ sårinfeksjon. Infeksjon diagnostiseres i henhold til CDC-kriterier (se nedenfor). Dette registreres både ved utskrivelse, 30 dager etter operasjonen og også etter 1 år hvis implantatkirurgi , 35 Infeksjonsdato* Benytt den dato som første fremkommer av dato for første kliniske tegn eller dato for mikrobiologisk prøvetaking til den aktuelle postoperative sårinfeksjon , 36 Infeksjonstype * Infeksjonstyper diagnostiseres i henhold til CDC-kriterier (se nedenfor) Dersom en pasient har en overflatisk postoperativ sårinfeksjon, godtas egenrapportering fra pasienten etter utskrivelse (ulik kode gis til infeksjon diagnostisert av pasienter og lege). Følgende koder benyttes: IN= ingen infeksjon PS= overflatisk postoperativ sårinfeksjon (diagnostisert av pasienten) SI= overflatisk postoperativ sårinfeksjon (diagnostisert av lege) DI= Dyp postoperativ sårinfeksjon (må diagnostiseres av lege) OS= postoperativ sårinfeksjon i organ eller hulrom (må diagnostiseres av lege) Dersom pasienten har en dyp postoperativ sårinfeksjon eller en postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom, kreves det at diagnosen stilles av en lege. Overflatisk postoperativ sårinfeksjon: Infeksjon som oppstår på incisjonsstedet innen 30 dager etter operasjonen og som bare involverer hud og subkutant vev og der minst ett av følgende symptomer eller funn finnes: a. Purulent sekresjon fra såret. b. Isolering av patogen mikroorganisme i prøve tatt fra såret med aseptisk teknikk. c. Når kirurg åpner såret på grunn av minst ett av de følgende symptomer eller tegn på infeksjon: - smerte eller ømhet - lokalisert hevelse, rødme eller varme med mindre dyrkning av innhold er negativt d. Lege har stilt diagnosen overflatisk sårinfeksjon. Overflatisk postoperativ sårinfeksjon. Diagnose av pasienten: Hvis pasienten i egenerklæringen krysser av ja på at det var puss (verk) fra såret, regnes dette som en overflatisk postoperativ sårinfeksjon. Hvis det ikke er krysset av for at det var puss (verk) fra såret, regnes det ikke som en infeksjon, selv om pasienten har krysset av ja i andre rubrikker det spørres om i brevet. Dersom pasienten har vært på poliklinisk kontroll, undersøkt av lege eller at det er tatt prøve av såret, bør disse forholdene følges opp for å kartlegge infeksjonsstatus. 15

16 Dyp postoperativ sårinfeksjon Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjoner uten innsetting av fremmedlegemer, eller inntil 1 år etter operasjoner der det blir satt inn et fremmedlegeme, når infeksjonen synes å ha sammenheng med inngrepet og involverer dypt bløtvev omkring insisjonen (fascie og muskellag). En dyp sårinfeksjon må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier: a. Purulent sekresjon fra såret, uten at det er påvist infeksjon i dypereliggende organer eller kroppshulrom. b. Spontan ruptur som involverer sårets dypere lag (fascie eller muskulatur), eller nødvendig kirurgisk åpning av såret og pasienten har minst ett av følgende symptomer eller funn: - feber (>38ºC) - lokalisert smerte eller ømhet med mindre dyrkning av innhold er negativt. c. Klinisk undersøkelse, reoperasjon, ultralydundersøkelse, radiologisk eller histopatologisk undersøkelse viser en abscess eller andre tegn på infeksjon som involverer sårets dypere lag (fascie eller muskulatur). d. Lege har stilt diagnosen dyp sårinfeksjon. Postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom Postoperative infeksjoner utenom hud, fascie og muskulatur defineres som infeksjon i indre organ eller hulrom dersom organet eller hulrommet har vært åpnet eller manipulert under operasjonen. Infeksjonen regnes som postoperativ når den oppstår innen 30 dager etter operasjoner uten innsetting av fremmedlegemer, eller inntil 1 år etter operasjoner der det blir satt inn et fremmedlegeme, når infeksjonen synes å ha sammenheng med inngrepet. En infeksjon i organ eller hulrom må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier: a. Purulent drenasje fra dren lagt inn gjennom et separat innstikksted og inn i et organ eller hulrom. b. Isolasjon av mikroorganisme i en prøve tatt med aseptisk teknikk fra det aktuelle organ eller hulrom. c. Klinisk undersøkelse, reoperasjon, ultralyd, radiologisk eller histopatologisk undersøkelse viser en abscess eller andre tegn på infeksjon som involverer organet. d. Lege har stilt diagnosen infeksjon i indre organ eller hulrom. (Den norske oversettelsen er i all hovedsak hentet fra: Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner. IK Oslo: Statens helsetilsyn, 1996) Mikrobiologisk funn Angir hvilke funn som ble gjort ved prøvetaking fra operasjonssåret. Inntil tre mikrober kan oppgis. Se vedlegg 5 for kodeliste over mikroorgansimer. 40. Reinnleggelse pga infeksjon* Kryss av hvis det vurderes at pasienten ble reinnlagt i sykehus som følge av sin postoperative sårinfeksjon. Om en reinnleggelse er forbundet med den aktuelle postoperative sårinfeksjon avgjøres av en lege. 16

17 41. Reoperert pga infeksjon* Kryss av hvis det vurderes at pasienten ble reoperert som følge av sin postoperative sårinfeksjon. Om en reoperasjon er forbundet med den aktuelle postoperative sårinfeksjon avgjøres av en lege. 42. Antibiotika Kryss av hvis det vurderes at pasienten fikk systemisk antibiotika som følge av sin postoperative sårinfeksjon. Om antibiotika er gitt for den aktuelle postoperative sårinfeksjon avgjøres av en lege. 43. Dato for eventuelt dødsfall* Hvis pasienten dør under oppfølgingstiden (30 dager (1 år) postoperativt), oppgis dato for dødsfall. 44. Død* Kryss av hvis det vurderes at pasienten døde som følge av sin postoperative sårinfeksjon. Om pasientens død er forbundet med den aktuelle postoperative sårinfeksjon avgjøres av en lege. 17

18 Vedlegg 2 Brev til pasient. (Må tilpasses lokalt. Brev som sendes etter 1 år må lages lokalt (bytt ut 30 dager med 1 år)). Etter et kirurgisk inngrep kan det oppstå en infeksjon i eller nær operasjonssåret. Slike sårinfeksjoner utvikles ofte etter at en er kommet hjem fra sykehuset. Vi ønsker å finne ut hvor mange pasienter som får problem med betennelse i operasjonssåret og hvilken følge det får for den enkelte. Vi ønsker at alle, også de som utviklet en sårinfeksjon mens de var innlagt på sykehuset, besvarer spørsmålene nedenfor. Informasjonen hjelper oss å kontrollere kvaliteten på det arbeidet vi gjør og lærer oss bedre hvordan slike infeksjoner kan forhindres. Vi håper derfor at du vil være med i undersøkelsen ved å fylle ut skjemaet og sende det til oss i vedlagt konvolutt. Skjemaet skal fylles ut for infeksjonsstatus 30 dager etter operasjonen selv om det ikke oppstår en infeksjon. Del 2 i skjemaet skal fylles ut av lege, hvis du får en infeksjon. Beskrivelse av hvordan såret etter operasjonen normalt utvikler seg Smerter og ømhet i arret avtar gradvis Hevelsen går tilbake Huden får etter hvert normal farge Det er normalt ikke væsking fra såret Tegn på sårinfeksjon kan være: Puss (verk) eller væske som siver fra såret Hevelse, varme, rødhet i eller rundt såret Smerte i arret eller omliggende områder Hvis du tror du har en infeksjon, anbefaler vi at du kontakter lege. Hvis det er noe du lurer på kan du kontakte oss på tlf. XXXXXXXX (kirurgisk avdeling) På forhånd takk. Hilsen Avdelingsleder, Kirurgisk avdeling 18

19 Fylles ut for infeksjonsstatus 30 dager etter operasjonen og returneres til sykehuset Del 1. Navn, adresse, fødsels- og telefonnummer Skjemaet fylles ut for om du innen 30 dager etter operasjonen har eller ikke har hatt en infeksjon. Skjemaet returneres til sykehuset. Du ble operert den (dato) Del 1 er fylt ut.(dato) av..(navn og evt. relasjon til pasient) Hvordan har operasjonssåret ditt vært etter utskrivelse fra sykehuset? Har såret ditt grodd uten ytterligere komplikasjoner? Ja Nei Hvis nei, har du hatt noen av de følgende problemene med operasjonssåret? Klar væske som siver fra såret? Ja Nei, Hvis ja når. (dato) Puss (verk) som siver fra såret? Ja Nei, Hvis ja når. (dato) Er det tatt prøve av såret som påviste bakterier? Ja Nei, Hvis ja når. (dato) Har en lege undersøkt såret? Ja Nei, Hvis ja navn på lege.. og arbeidssted til legen. Hvis du har en infeksjon eller annen komplikasjon, anbefaler vi at du kontakter lege. Bring dette skjemaet med til legen eller til poliklinisk kontroll. Del 2. Denne rubrikken skal kun fylles ut av en lege. Har det oppstått en postoperativ sårinfeksjon Ja Nei, Infeksjonsdato.. Hvis ja, svar også på det følgende:hvilken type postoperativ sårinfeksjon (se definisjon på baksiden): Overflatisk sårinfeksjon Dyp sårinfeksjon Infeksjon i organ eller hulrom Resultat av bakteriologisk prøve: Ikke tatt Ingen vekst Dato for prøvetaking.. Vekst av: Signatur:.. (stilling) Klinisk vurdering av sårinfeksjonen og kort oppsummering av behandling. Navn e-post på lege og legekontor, Telefonnummer Dato for utfylling av skjema 19

20 Definisjoner av postoperative sårinfeksjoner Overflatisk postoperativ sårinfeksjon: Infeksjon som oppstår på: insisjonsstedet innen 30 dager etter operasjonen og som bare involverer hud og subkutant vev og der minst ett av følgende symptomer eller funn finnes: a. Purulent sekresjon fra såret b. Isolasjon av patogen mikroorganisme i prøve tatt fra såret med aseptisk teknikk c. Når kirurg åpner såret på grunn av minst ett av de følgende symptomer eller tegn på infeksjon: - smerte eller ømhet - lokalisert hevelse, rødme eller varme med mindre dyrkning av innhold er negativt d. Lege har stilt diagnosen overflatisk sårinfeksjon. Dyp postoperativ sårinfeksjon Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjoner uten innsetting av fremmedlegemer, eller inntil 1 år etter operasjoner der det blir satt inn et fremmedlegeme, når infeksjonen synes å ha sammenheng med inngrepet og involverer dypt bløtvev omkring insisjonen (fascie og muskellag). En dyp sårinfeksjon må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier: a. Purulent sekresjon fra såret, uten at det er påvist infeksjon i dypereliggende organer eller kroppshulrom. b. Spontan ruptur som involverer sårets dypere lag (fascie, muskulatur), eller nødvendig kirurgisk åpning av såret og pasienten har minst ett av følgende symptomer eller funn: - feber (>38ºC) - lokalisert smerte eller ømhet med mindre dyrkning av innhold er negativt c. Klinisk undersøkelse, reoperasjon, ultralydundersøkelse, radiologisk eller histopatologisk undersøkelse viser en abscess eller andre tegn på infeksjon som involverer sårets dypere lag (fascie, muskulatur). d. Lege har stilt diagnosen dyp sårinfeksjon. Postoperativ infeksjon i indre organ eller hulrom Postoperative infeksjoner utenom hud, fascie og muskulatur defineres som infeksjon i indre organ eller hulrom dersom organet eller hulrommet har vært åpnet eller manipulert under operasjonen. Infeksjonen regnes som postoperativ når den oppstår innen 30 dager etter operasjoner uten innsetting av fremmedlegemer, eller inntil 1 år etter operasjoner der det blir satt inn et fremmedlegeme, når infeksjonen synes å ha sammenheng med inngrepet. En infeksjon i organ eller hulrom må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier: a. Purulent drenasje fra dren lagt inn gjennom et separat innstikksted og inn i et organ eller hulrom b. Isolasjon av mikroorganisme i en prøve tatt med aseptisk teknikk fra det aktuelle organ eller hulrom c. Klinisk undersøkelse, reoperasjon, ultralyd, radiologisk eller histopatologisk undersøkelse viser en abscess eller andre tegn på infeksjon som involverer organet d. Lege har stilt diagnosen infeksjon i indre organ eller hulrom. Den norske oversettelsen av CDC definisjoner er i all hovedsak hentet fra: Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner. IK Oslo: Statens helsetilsyn,

21 Vedlegg 3 Enhetsnummer Sykehus Nummer Aker universitetssykehus Akershus universitetssykehus Axess Sykehus og Spesialistklinikk Betanien hospital Skien Blefjell Sykehus Rjukan Blefjell sykehus Kongsberg Blefjell sykehus Notodden Bærum sykehus Det Norske Radiumhospital Diakonhjemmets sykehus Drammen Private Sykehus Feiringklinikken Førde Sentralsjukehus Glittreklinikken Granheim lungesenter Hallingdal sjukestugu Haraldsplass Diakonale sykehus Revmatisme sykehuset i Haugesund Haugesund sjukehus Haukeland Universitetssykehus Haukeland Universitetssykehus, avd. Kysthospitalet i Hagevik Helgelandssykehuset Mosjøen Helgelandssykehuset Rana Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helse Finnmark, Hammerfest Helse Finnmark, Kirkenes Hjertesenteret i Oslo Hålogalandssykehuset Harstad Hålogalandssykehuset Narvik Hålogalandssykehuset Stokmarknes Klinikk Stokkan Kongsgård sykehus Kristiansund sykehus Kysthospitalet Lillehammer sanitetsforenings revmatismesykehus Lovisenberg diakonale sykehus Lærdal sjukehus Martina Hansens hosp Medi Molde sjukehus Nordfjord sjukehus Nordlandssykehuset Bodø Nordlandssykehuset Lofoten Odda sjukehus Omnia Sykehuset i Oslo Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus Rikshospitalet Ringerike sykehus Ringvoll Klinikken Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR)

22 Ski sykehus Spesialsykehuset for epilepsi St. Olavs Hospital Stensby sykehus Stiftelsen Montebellosenteret Stord sjukehus Sunnaas sykehus Sykehuset Buskerud Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Sykehuset i Vestfold, Larvik Sykehuset i Vestfold, Sandefjord Sykehuset i Vestfold, Horten Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik Sykehuset Innlandet HF, Elverum-Hamar Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer Sykehuset Innlandet HF, Sanderud Sykehuset Innlandet HF, Tynset Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Sykehuset Telemark HF, Kragerø Sykehuset Telemark HF, Skien Sykehuset Østfold Sykehuset Østfold, Fredrikstad Sykehuset Østfold, Sarpsborg Sykehuset Østfold, Moss Sykehuset Østfold, Halden Sykehuset Østfold, Askim Sørlandet Sykehus HF Sørlandet Sykehus HF Sørlandet Sykehus HF Sørlandet Sykehus HF Ullevål universitetssykehus Universitetssykehuset i Nord-Norge Volda sjukehus Volvat medisinske senter, Bergen Volvat medisinske senter, Oslo Voss sjukehus Ålesund sjukehus

23 Vedlegg 4: Record-beskrivelse Variabler Nasjonalt Sykehus Variabeltype Format Ukjent verdi 1. Sykehus X Enhetsnummer ########### Ikke mulig Pasientdata 2. Fødselsdato X dd/mm/åååå 3. Pasientidentitet X Tall (løpenummer) ##### Ikke mulig 4. Kjønn X Bokstav M/K/U U=ukjent 5. Alder (i år) X Tall ### 999 Operasjonsvariabler 6. Innleggelsesdato X Dato dd/mm/åååå Blank 7. Primær operasjonskode X NOMESCO-kode AAA.## Ikke mulig 8. Endoskopisk prosedyre X Ja/Nei Y/N Ikke mulig 9. Operasjonsdato X Dato dd/mm/åååå Ikke mulig 10. Operasjonsstart X Klokkeslett tt/mm 11. Operasjonsstopp X Klokkeslett tt/mm 12. Utskrivningsdato X Dato dd/mm/åååå Ikke mulig 13. Siste oppfølgingsdato X Dato dd/mm/åååå Ikke mulig 14. Operatør X Tallkode ### Risikovariabler 15. Sårkontaminasjon X Tall (1 4) # 9=ukjent 16. Operasjonsvarighet X Minutter ### 999= ukjent 17. ASA klassifikasjon X Tall (1 5 ) # 9=ukjent 18. Risikopoeng X Tall (-1 3) # 9=ukjent 19. Perioperativ. ab.profylakse X Ja/Nei/Ukjent Y/N/U U= ukjent 20a Antibiotikatype X ATC-kode A##A A## 20b Antibiotikatype X ATC-kode A##A A## 20c Antibiotikatype X ATC-kode A##A A## 21. Elektiv operasjon X Ja/Nei/Ukjent Y/N/U U= ukjent 22. Narkose X Ja/Nei Y/N 23. Traume (ulykke) X Ja/Nei Y/N 24. Multiple prosedyrer X Ja/Nei Y/N 25. Reoperasjon X Ja/Nei/Ukjent Y/N/U U= ukjent 26. Reoperasjon av annen årsak X B/M/A/U/I U= ukjent enn infeksjon* 27. Antall prosedyrer siste 30 dager Blødning (B), mekaniske (M), annet (A), ukjent (UU), ikke aktuelt (I) X Tall ## Utfallsvariabler 28. Infeksjon (utskrivelse) X Ja/Nei Y/N Ikke mulig 29. Infeksjonsdato (utskrivelse) X Dato dd/mm/åååå Blank 30. Infeksjonstype (utskrivelse) X IN/PS/SI/DI/OS* AA Ikke mulig 31. Infeksjon (30 dager) X Ja/Nei Y/N Ikke mulig 32. Infeksjonsdato (30 dager) X Dato dd/mm/åååå Blank 33. Infeksjonstype (30 dager) X IN/PS/SI/DI/OS* AA Ikke mulig 34. Infeksjon (1 år) X Ja/Nei Y/N Ikke mulig 35. Infeksjonsdato (1 år) X Dato dd/mm/åååå Blank 23

24 Variabler Nasjonalt Sykehus Variabeltype Format Ukjent verdi 36. Infeksjonstype (1 år) X IN/PS/SI/DI/OS* AA Ikke mulig 37. Mikrobiologisk funn 1 X WHO-care-kode AAAAAA 38. Mikrobiologisk funn 2 X WHO-care-kode AAAAAA 39. Mikrobiologisk funn 3 X WHO-care-kode AAAAAA 40. Reinnleggelse pga infeksjon X Ja/Nei Y/N/U U=ukjent 41. Reoperasjon pga infeksjon X Ja/Nei Y/N/U U=ukjent 42. Antibiotika X Ja/Nei Y/N 43. Dato hvis død X Dato dd/mm/åååå Ikke mulig 44. Død assosiert med infeksjon X Ja/Nei Y/N/U U=ukjent For å bli inkludert i analysen må variabler krysset av i kolonnen Nasjonalt være fylt ut. IN= ingen infeksjon, PS= overflatisk postoperativ sårinfeksjon (diagnostisert av pasienten), SI= overflatisk postoperativ sårinfeksjon (diagnostisert av lege), DI= Dyp postoperativ sårinfeksjon, OS= postoperativ sårinfeksjon i organ eller hulrom 24

25 Vedlegg 5 Kodeliste over mikroorganismer Denne kodelisten er tilpasset det originale WHOCARE systemet. De inkluderte mikroorganismer er valgt på bakgrunn av at de forårsaker nosokomiale infeksjoner og at de har en folkehelsebetydning. Minimumskoden representerer minimumsnivået for informasjon som rapporteres. Gram + cocci Mikroorganisme Kode Minimumskode Staphylococcus aureus STAAUR STAAUR Staphylococcus epidermidis STAEPI Staphylococcus haemolyticus STAHAE STACNS Other coagulase-negative staphylococci STAOTH (CNS) STANSP GPCOTH Staphylococcus sp., not specified Streptococcus pneumoniae STRPNE Streptococcus agalactiae (B) STRAGA Streptococcus pyogenes (A) STRPYO STRSPP Other haemol. Streptococcae (C, G) STRHCG Streptococcus sp., other STROTH Streptococcus sp., not specified STRNSP Enterococcus faecalis ENCFAE Enterococcus faeciu ENCFAC ENCSPP Enterococcus sp., other ENCOTH Enterococcus sp., not specified ENCNSP Other Gram-positive cocci GPCOTH GPCOTH Gram - cocci Moraxella catharralis MORCAT Moraxella sp., other MOROTH Moraxella sp., not specified MORNSP Neisseria meningitidis NEIMEN GNCTOT Neisseria sp., other NEIOTH Neisseria sp., not specified NEINSP Other Gram-negative cocci GNCOTH Gram + bacilli Enterobakter ier Corynebacterium sp. CORSPP Bacillus sp. BACSPP Lactobacillus sp. LACSPP GPBTOT Listeria monocytogenes LISMON Other Gram-positive bacilli GPBOTH Citrobacter freundii CITFRE Citrobacter koseri (e.g. diversus) CITDIV CITSPP Citrobacter sp., other CITOTH Citrobacter sp., not specified CITNSP Enterobacter cloacae ENBCLO 25