1. Forord Tidligere politiske vedtak Nye ønsker og behov Vurderinger som er gjort Organisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Forord Tidligere politiske vedtak Nye ønsker og behov Vurderinger som er gjort Organisering"

Transkript

1 Flesberg Vurdering og anbefaling av konsept for skole, flerbrukshall svømmehall på Stevningsmogen og Forstudie 2013 Stevningsmogen Møteplass for læring,, bevegelse og opplevelser 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Forord Sammendrag med anbefalinger Gjennomføringen av forstudiet Innledende kartlegginger og innspill fra brukere Workshoper for ideutvikling Flesberg - en kommune i vekst Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Vurdering av prognosen som grunnlag for dimensjonering Endring av kommunestruktur og andre rammebetingelser Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Visjoner Scenarier Stevningsmogen i Avis-overskrifter fra Løsningskonsept Stevningsmogen Skisser til løsningskonsept Vurderinger mht. valg av tomt Areal og romprogram Klima og energitiltak/livsløpskostnader/arkitektur Uterom for bevegelse og læring Kostnadskalkyler og finansiering Vurdering av de to alternative løsningskonseptene Vurdering av etterbruk av eksisterende skolebygg Vurdering av tilstanden til eksisterende skolebygg To faser i vurdering av etterbruk Anbefalinger til videre arbeid Forprosjekt i Hovedprosjekt Vedlegg

3 1. Forord Tidligere politiske vedtak I 2007 ble det vedtatt at kommunen skulle bygge ny barneskole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Barneskolen på Lampeland skulle ev. bygges om til ungdomsskole. Dette ble lagt til grunn for gjennomføring av arkitektkonkurransen i 2008 der det ble kåret en vinner, forslaget Lysning, levert av Arkitektgruppen Lille Frøen. Rådmannen ble i økonomiplan og handlingsprogram for gitt i oppdrag å fortsette prosessen, og bl.a. oppdatere grunnlaget fra 2007/08 med nye befolknings- og elevtall samt nye behov. Se økonomiplan/handlingsprogram , s Den fasen av prosjektet som foreligger til behandling nå (denne rapporten) kalles forstudie. Forstudiet sitt formål er å vurdere overordende forutsetninger og prinsipper, vurdere alternative løsninger og konkludere med valg av løsningsalternativ. I neste fase av prosessen frem til realisering Forprosjektet detaljplanlegges de valg som er gjort i forstudien. Nye ønsker og behov Siden prosjektet i 2008 har kommunen endret skolestrukturen, slik at alle elever på samme trinn går på samme skole. Trinn 1-4 på Lampeland skole og trinn 5-10 på Flesberg skole. Erfaringene fra dette er gode. Lærere, foreldre og elever ønsker derfor ikke å gå tilbake til en tradisjonell inndeling i barneskole og ungdomsskole. Det har derfor vært ønskelig å få utredet om det er mulig å samle hele grunnskolen på ett sted og bygge en 1-10 skole med flerbrukshall på Stevningsmogen. I tillegg er det ønskelig å få utredet en ny svømmehall til erstatning for hallen i Flesberg. Hallen i Flesberg er gammel og ikke oppdatert iht. brukernes behov og dagens krav til bl.a. universell utforming. Utredning av svømmehall har kommet som en naturlig konsekvens av utredning om 1-10 skole på Stevningsmogen. Prosjektets mål har derfor vært å utrede et alternativt løsningskonsept ift. vedtaket fra Hvordan er det ev. mulig å realisere en samlet skole, med plass for flerbrukshall og svømmehall, inkl. framtidige utvidelsesmuligheter på Stevningsmogen? Vurderinger som er gjort Prognoser for utvikling av folketall og elevtall er oppdatert, det er gjort nye vurderinger av hvilke funksjoner som bør inngå, det er vurdert hvilke tomtealternativ som er best egnet, mulighetene for avkjøring og trafikkavvikling er vurdert, det er vurdert om prosjektet er mulig å realisere slik grendehus og barnehagen ligger, hvordan idretten ønsker å utvikle seg er kartlagt og hvilke aktiviteter som er viktige på uteområdene er vurdert. Organisering Prosjektansvarlig har vært rådmann Jon Gjæver Pedersen Prosjektleder har vært May Rostad i Kinei AS Prosjektgruppen har bestått av: Ragnhild V. Kaldestad oppvekst og kultursjef Jon Kåre Jonsson teknisk sjef Susanne Taalesen - rektor Anne Mette Aaby - rektor Birgitte Edvardsen tillitsvalgt Utdanningsforbundet Ole Johnny Krokmogen inspektør Flesberg ungdomsskole Svein Aannestad, Kinei AS, har vært utredningskonsulent i samarbeid med May Rostad. 3

4

5 2. Sammendrag med anbefalinger Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Det anbefales å bygge 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen. Utredningene som er utført i dette forstudiet har vist at det er tilstrekkelig plass på området mellom fotballbanen og barnehagen, også for framtidige utvidelser. Visjonen er at dette blir møteplassen for læring, bevegelse og opplevelser for alle i bygda, i alle aldre, til alle døgnets tider, året rundt! Sambruk, flerbruk og maksimal utnyttelse av arealene er et mål. Prognoser for befolkningsvekst og vekt i elevtallet En ny skole bør dimensjoneres for ca. 450 elever i første byggetrinn. Med en årlig befolkningsvekst på 1,5 % vil en få dette elevtallet i ca og et innbyggertall på Ved å bygge i to etasjer, kan skolen bygges ut med større læringsareal senere. Prognose for elevtall i 2040 er 550 og et innbyggertall på SSBs prognose for høy befolkningsvekst er lagt til grunn. Utviklingsprosjektet bør omfatte I tillegg til skole bør det bygges en flerbrukshall med mål tilsvarende en full håndballbane, med garderober og galleri med publikumsplasser. Hallen skal benyttes til både idrett og større kulturarrangement. Ved samling av hele grunnskolen på Lampeland, må skolen i Flesberg og svømmehallen legges ned. Det foreslås derfor å bygge en ny svømmehall på Stevningsmogen i direkte tilknytning til skole og flerbrukshall. Løsningsskissene som er laget viser at det er god plass til svømmehall også. Prosjektet kan realiseres uten at grendehuset og barnehagen berøres. Det er positivt at også barnehagen blir en del av dette oppvekstmiljøet og det gir mulighet for sambruk av uteareal med de minste barna på skolen. Frivillighetssentralen bør også flyttes til Stevningsmogen, der grendehuset er et aktuelt lokale. Den aktiviteten frivillighetssentralen skaper vil berike område, spesielt ved at den eldre generasjonen vil holde til på samme området som barn i barnehage og skole. Dette gir muligheter for samarbeid og samkvem som gir positive verdier for begge grupper. Siden dugnadsånd og frivillighet er/skal være et viktig kjennetegn ved Flesberg, vil dette bygge opp om dette. Det foreslås også at Folkebiblioteket flyttes fra Flesbergtunet til Stevningsmogen slik at det blir et felles skole- og folkebibliotek. Dette kan være et viktig grep for å fornye bibliotekets funksjon og øke utnyttelsen av bibliotekets kompetanse i læringsarbeidet, i utviklingen av nye tilbud og opplevelser knyttet til leseglede, litteratur og kulturopplevelser. Foreliggende løsningskonsept innebærer en utbygging på totalt 6100 m2: Skolens læringsareal/klasserom, første byggetrinn for 450 elever, 1870 m2 Møteplass/kantine, auditorium, bibliotek, spesialrom og tekniske rom, 1570 m2 Flerbrukshall 1670 m2 Svømmehall 1000 m2 Kostnader og finansiering Basert på et grovt kostnadsestimat innebærer foreliggende løsningskonsept en investering på 166 mill. kr. Estimert egenkapital og statlig tilskudd til flerbrukshall og svømmehall er 36 mill. kr. Dette gir et lånebehov på i størrelsesorden 130 mill. kr. I kostnadskalkylen er det lagt til grunn serielån med avdragstid på 40 år. Rentekostnadene med lånet er beregnet alternativt med 4 % og 5 % i kostnadskalkylene. Totale årskostnader med dagens løsning, med 1-4 skole på Lampeland og 5-10 skole i Flesberg, er beregnet til 37,4 mill. kr. 5

6 Totale årskostnader for ny 1-10 skole, ny flerbrukshall og ny svømmehall på 1000 m2, blir 42,4 mill. kr. med 4 % rente og 43,7 mill. kr. med 5 % rente (årskostnad i år 1). Dette utgjør henholdsvis 5,0 og 6,3 mill. kr. mer pr. år enn kostnadene med dagens løsning. Øke kommunens attraktivitet Realiseringen av dette konseptet er ikke bare bygging av ny skole og idrettshaller. Prosjektet må defineres som et bredt samfunnsutviklingsprosjekt som vil øke kommunens attraktivitet. Økt kvalitet som bosted for dagens og framtidens innbyggere og fritidsinnbyggere, samt økt kvalitet på kommunens tjenestetilbud på skole, folkehelse, idrett og kultur er viktige mål. Full samling av alle disse funksjonene på ett sted kan også gi positive synergier for næringsutvikling og øke attraktiviteten mht. å skaffe kompetansearbeidskraft. Hvor raskt kan prosjektet realiseres Utformingen av dagens skolebygg er begrensende i forhold til ønskede arbeidsformer i skolen og dagens krav til arbeidsmiljø og universell utforming. Prosjektet bør derfor realiseres så raskt som mulig. Byggestart vil tidligst være mulig i 2015 og anleggene kan tidligst tas i bruk fra skoleåret Mer realistisk er at en ny skole kan tas i bruk høsten Alt nødvendig planarbeid må starte opp umiddelbart etter politisk prinsippvedtak for hvilket alternativ som ønskes realisert. Forslag til planleggingsarbeid i 2014 Reguleringsplan for området Prosessen med regulering/omregulering av det aktuelle området på Stevningsmogen med nødvendige tilstøtende områder må startes opp så raskt som mulig. Avklaringer mht. avkjøring fra hovedvei med Veivesenet vil være en viktig del av denne reguleringsplanen. Oppdatering av sektorplaner som er viktig for å søke tilskudd Det må sjekkes ut og eventuelt besørges at mulige sektorplaner som blir berørt av utbyggingen er ajourført, godkjent og tilfredsstiller eventuelle krav. Felles skole- og folkebibliotek Folkebiblioteket må avklare sin framtidige situasjon. Nødvendige utredninger og formelle avklaringer som grunnlag for ev. vedtak om flytting fra Flesbergtunet må derfor iverksettes umiddelbart. Arealbehovet for et felles skole- og folkebibliotek må vurderes ut fra mål og planer for funksjon og aktiviteter samt vurdering av mulighetene for sambruk av areal og personell på skolen. Planlegging av arbeidsformer m.m. i skolen livslang og smart læring I den videre prosessen skal funksjonskrav m.m. for den nye skolen utarbeides mer detaljert. Skoleledelsen må planlegge dette i lys av visjonene for en ny skolehverdag på Stevningsmogen. Forprosjekt utbyggingsprosjekt, fase 1. Valg av entrepriseform. Valg av entrepriseform er svært viktig for hvordan hovedprosjektet skal gjennomføres og for hvordan kravspesifikasjonen skal formuleres. Valg av entrepriseform kan være vesentlig for kostnadene for utbyggingsprosjektet. Et annet viktig forhold som må vurderes er byggherrens kompetanse og kapasitet til å gjennomføre de aktuelle entrepriseformene som kan være aktuelle. Det foreslås derfor at valg av entrepriseform utredes for å se på fordeler og ulemper med de ulike valgene. 6

7 Forprosjekt utbyggingsprosjekt, fase 2. Kravspesifikasjon for anskaffelsen Detaljeringsgraden og spesifisering av prosjektet fra byggherres side avhenger av valg av entrepriseform. I denne fasen må brukerne være aktive med i detaljeringen av krav; enten det er spesifikt på utforming eller om det skal være på funksjonskravnivå. For å ha et best mulig grunnlag for denne jobben er det viktig å ha gjennomført oppdatering av sektorplanene som omtalt over. Infrastrukturtiltak som har indirekte betydning for framdrift og realisering Kommunens innbyggervekst, boligutbyggingsplaner med forskyvningen i folketallet mellom tettstedene i kommunen, krever at grunnleggende infrastruktur som vann og avløp, samt energiforsyning er dimensjonert og bygd ut for å takle dette. Oppdaterte hovedplaner for dette må utarbeides og vedtas snarest mulig, slik at nødvendig utbygging kommer i gang. Videre arbeid relatert til etterbruk av gamle skolebygg Som følge av kommunens prinsippvedtak av løsningskonsept, må utredning av etterbruken av de ledige skolebyggene startes. Det er gjort en grov vurdering av muligheten for etterbruk i dette prosjektet som er omtalt i kapittel 9. Det anbefales følgende videre arbeid som neste fase: 1. Det må utredes og vurderes nærmere om kommunen skal bruke ledige skolebygg eller tomter til egne formål eller der kommunen har en tilretteleggerfunksjon for å få statlige tilskudd. 2. Ved eventuelt salg av ledige skolebygg/tomter, bør kommunen ta stilling til aktuelle/ønskede bruksområder og regulere til slike formål før eventuelt salg. Nærmere utredninger og vurderinger må skje i neste fase av prosjektet. 7

8 3. Gjennomføringen av forstudiet 3.1 Innledende kartlegginger og innspill fra brukere Det er som innledning til prosjektet holdt følgende møter: Felles FAU møte på Lampeland FAU møte om skolebygg Resolusjon fra Utdanningsforbundet av Møte med representanter fra idretten Videre er det foretatt en fornyet vurdering av funksjonskrav til læringsarealer og lærerarbeidsplasser i regi av rektorene med bred deltakelse fra ansatte og tillitsvalgte. Innleide prosjektledere har kartlagt følgende temaer som bakgrunnsmateriale for arbeidet i prosjektgruppen og på workshopene: Krav og trender for utforming av skoleanlegg Informasjon om tilsvarende gjennomførte prosjekter de siste årene Utvikling av skolesystemet utvidet bruk av IKT nye læringsformer Klima- og energitiltak, livsløpskostnader og arkitektur Prosjektet vurdert også i en næringsutviklingssammenheng samt til profilering Arbeidet er rapportert i et prosjektnotat med forslag til videre arbeid med ideutvikling for høsten Dette notatet inngår i en egen Vedleggsrapport, som er utarbeidet i prosjektet. 3.2 Workshoper for ideutvikling Høsten 2013 er det gjennomført 4 workshoper med følgende innhold/tema: 1. Utarbeide fakta og forutsetninger som alle involveres i og som danner grunnlaget for prosjektet. Vurdering av de aktuelle tomtealternativene 2. Tenke helhet og se brede sammenhenger, hvilke positive konsekvenser kan en ny skole og flerbrukshall ha utover primærfunksjonene? Lage Scenarier/- fremtidsfortellinger - slik Stevningsmogen oppleves av brukere i Fysisk planlegging finne alternative konseptløsninger for plassering av bygg og utforming/bruk av uteområdene 4. Oppsummering konklusjoner - tilrådinger Resultatene fra hver workshop er sammenfattet i referater og danner grunnlag for presentasjonene i denne sluttrapporten. Referatene, samt fagstoff som ble benyttet som innledninger på workshopene, er også samlet i Vedleggsrapporten. Deltakere på workshoper: Jon Gjæver Pedersen - rådmann Ragnhild V. Kaldestad oppvekst og kultursjef Jon Kåre Jonsson teknisk sjef Susanne Taalesen - rektor Anne Mette Aaby - rektor Birgitte Edvardsen tillitsvalgt Utdanningsforbundet Ole Johnny Krokmogen inspektør Flesberg ungdomsskole Thomas Fosen ordfører 8

9 Erik Hole ass. driftssjef Pål Fløtaker leder av Idrettsrådet Ruth Une Helgestad leder av FAU Lampeland Roger Rustand leder av driftsstyret for Stevningsmogen Stein Sole arkitektfirmaet Lille Frøen Marianne Steifetten arkitektfirmaet Lille Frøen May Rostad og Svein Aannestad stod for forberedelser, prosessledelse og bearbeiding av resultatene fra gruppenes arbeid. Biblioteksjef Anneline Mjøseng og Folkehelsekoordinator Frøydis Lislevatn har også vært bidragsytere på en av workshopene. Stein Sole og Marianne Steifetten fra arkitektfirmaet Lille Frøen har i tillegg til å være deltakere på workshopene også bidratt med arealprogram, kartgrunnlag, sjablonger for bygg og anlegg til fysisk planlegging på workshopene samt for utarbeiding av løsningsskisser for de mest aktuelle konseptløsningene. De har også bidratt med vurdering av nøkkeltall for byggekostnader. Skolekonferanse Ole Johny Krokmogen og prosjektlederne deltok på en skolekonferanse om skolebygg og sammenhengen mellom skolebygg og nye undervisningsformer i Oslo. Konferansen ga nyttige innspill som er brukt i prosjektet. Befaring Representanter fra idretten, administrasjonen og skolene har vært og sett på flerbrukshaller i henholdsvis Attrå, Bingen og Rollag. 9

10 4. Flesberg - en kommune i vekst 4.1 Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Prognoser for utvikling av innbyggertall og antall elever skal danne grunnlag for dimensjonering av skolebygget. Flesberg kommune har hatt en faktisk årlig vekst i folketallet på 1,1 % i perioden Ved utgangen av 2012 var innbyggertallet 2657, se tabell 3 SSBs befolkningsprognoser etter høyeste alternativ (høy nasjonal vekst, HNV) viser en årlig vekst i folketallet på 1,4 % i perioden , med et innbyggertall på ca i Ved å runde av oppover til et innbyggertall på 4000 i 2040, tilsvarer det en årlig vekst på ca. 1,5 % SSBs prognose (HNV) for utvikling elevtall i klasse viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,6 %, som gir et samlet elevtall i 2040 på 546 elever. Dersom en runder av oppover til 600 elever i 2040, tilsvarer det en årlig vekst på 2 % SSBs prognose for utvikling av elevtallet viser at veksten kommer etter 2020 Prognosene for utvikling av elevtall og innbyggertall er vist i tabell 2 Tabell 1: SSB prognose for høy nasjonal vekst for Flesberg fram mot 2040 Prognoser SSB HNV Endring Antall år Sum 1 4 klasse Sum 5 7 klasse Sum 8 10 klasse Sum 1 10 klasse Sum 1 7 klasse Elever/trinn Antall pr. "klasse" Gj.snitt årlig vekst antall % vekst i elevtallet 3 % 35 % 18 % 55 % Gj.snitt årlig vekst i % 1,6 % Antall innbyggere Endring i antall Gj.snitt årlig vekst % vekst i innbyggere 10 % 16 % 14 % 46 % % årlig vekst innbyggere 1,4 % 1,5 % 1,4 % 1,4 % Elever % av innb. 13 % 12 % 14 % 14 % 14 % 10

11 Tabell 2: Befolkningsvekst i Flesberg kommune Faktisk innbyggertall Endring Antall innbyggere % endring pr. år 1,3 % 0,5 % 1,8 % 0,7 % 1,1 % 4.2 Vurdering av prognosen som grunnlag for dimensjonering Kommunen antar at veksten både i folketall og elevtall blir større for perioden enn prognosen viser. Dette på grunn av ferdigstilling og tilbud om salg av 65 tomter på Lampeland og 45 tomter i Svene i denne perioden Som dimensjoneringsgrunnlag for skolebygg bør det derfor legges til grunn en lineær vekst i innbyggertall og elevtall for perioden fram mot 2040, dvs. en årlig vekst i elevtallet på 1,6 % I neste punkt drøftes ev. endringer som kan skje som kan gi et trendbrudd i elevtallsutviklingen, dvs. gi en annen utvikling enn prognoser som bygger på framskrivning av dagens trender Tabell 3: Elevtallsprognose for dimensjonering av skole Prognose grunnlag Endring dimensjonering skole Sum 1 10 klasse Elever/trinn Antall pr. "klasse" Gj.snitt årlig vekst antall % vekst i elevtallet 12 % 18 % 17 % 55 % Gj.snitt årlig vekst i % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,6 % % vekst i elevtallet 12 % 18 % 17 % 55 % Gj.snitt årlig vekst i % 1,6 % 11

12 600 Prognoser for elevtall og innbyggervekst Sum 1 4 klasse Sum 5 7 klasse Sum 8 10 klasse Antall innbyggere Antall elever Antall innbyggere Figur 1. Grafisk framstilling av elevtallsutvikling og befolkningsvekt 4.3 Endring av kommunestruktur og andre rammebetingelser Med regjeringsskiftet er det mer sannsynlig enn på lenge at det kan skje endringer i dagens kommunestruktur. Hvilke endringer i kommunestrukturen er de mest sannsynlige og hvordan det kan få betydning for skolestruktur og elevtallsutviklingen? Reformer i skolesektoren som åpner for fritt skolevalg og større innslag av private skoler, kan også påvirke utviklingen. a. Pågående prosesser knyttet til endring av kommunestruktur: Helt i starten på en prosess om mulig sammenslåing av de tre kommunene i Numedal. Det er ikke gitt at det er de tre kommunene som ender opp med å slå seg sammen. Det er foreløpig ingen konkrete prosesser på gang med vurdering av kommunesammenslåing med Kongsberg, men dette vil også være et aktuelt alternativ dersom det blir iverksatt en større forvaltningsreform med større kommuner, nedleggelse av fylkeskommunene m.m. b. Vurdering av konsekvenser for skolestruktur og elevtall Ved en eventuell sammenslåing med Rollag, kan det være aktuelt at elever på ungdomstrinnet går på samme skole, dvs. i Flesberg. Vil i så fall øke elevtallet med ca. 10 elever på hvert trinn 12

13 Ved en eventuell sammenslåing med Kongsberg, kan det skje endringer i skolestrukturen som gjør at søndre deler av dagens Flesberg får sitt tilbud i Kongsberg Dersom det blir fritt skolevalg og etablering av flere private skoler/friskoler, vil det bli en konkurranse mellom skolene om elevene. Dette vil derfor være både en trussel og en mulighet. Den beste skolen/med beste totalkonsept for utvikling og læring kan vinne elever Det er sannsynlig at slike endringer vil skje i perioden fram mot 2020/25, men det er ikke mulig å spå om hva som vil skje. Kommunen må derfor ha en strategi for hvordan situasjonen ev. skal takles dersom den oppstår c. Aktuell strategi Skolen må uansett planlegges for utvidelser av hjemmeområdene for klassene (hall, amfi, kantine, spesialrom, administrasjon og øvrige felles lærings- og bruksareal påvirkes ikke av elevtallet). Eventuelle endringer i elevtallet i den ene eller andre retningen, som ikke er forutsatt i prognosene, kan derfor takles ved å forsere eller utsette utvidelser/utbygging 13

14 5. Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser 5.1 Visjoner Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Skolebyggene, idrettsanlegg og andre aktivitetsområder ute og inne, utgjør en infrastruktur og møteplasser for folk i alle aldre som fremmer læring og utvikling, fysisk aktivitet på ulike nivå samt kulturelle og andre gode opplevelser. Fullt av positiv energi døgnet rundt I sentrum for hele området er bygdas store «HJERTE». På denne møteplassen med kantine med sunn mat, kafébord, sofagrupper, utstillinger og auditorium er det et pulserende liv døgnet rundt. I hele anlegget møtes folk for å hygge seg, for å utføre jobben sin, for å lære mer, for å trene og trimme, for å drive med fritidsaktiviteter, for å oppleve kultur og for å bidra med dugnad og frivillig arbeid. Nesten ingen brukere har helt egne rom og anlegg, brukerne skifter over døgnet og gjennom året. Flesberg kommune bruker MOT i sitt arbeid med barn og unge for å bidra til et trygt og inkluderende oppvekstmiljø. MOT-verdiene; mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å ta egne valg, preger Flesbergsamfunnet. Livslang og smart læring I et moderne kunnskapssamfunn trenger vi å lære hele livet og tilgangen til kunnskap er ubegrenset fra hele verden via nettet. Det viktigste den enkelte må kunne er «å lære å lære», og at elevene er sine egne lærere. Læringslivet på Stevningsmogen kjennetegnes av læringsvillige elever i alle aldre, som bruker digitale læringsmidler og samarbeider med hverandre i løsningen av oppgaver og prosjekter. Læringsarenaene er også overalt, på nett, på Stevningsmogen ute og inne, i lokalsamfunnet og i samarbeid med næringslivet. Slik er læringen praksisnær. Lærernes viktigste rolle er å forstå hva som er den enkelte elevens nivå, gi formative tilbakemeldinger og bistå med valg av undervisningsmateriell og oppgaver som er tilpasset dette. Bygg og anlegg som inviterer til bevegelse og aktivitet Idrettsanleggene ute, flerbrukshall og svømmehall tett sammen med skolen fremmer økt deltakelse i både ute- og inne-idretter. I tillegg tilbyr uteområdene stor mulighet for mer leikpregede fysiske aktiviteter eller en litt utfordrende tur. Det er ingen i Flesberg som ikke har funnet et sted eller en aktivitet som ikke passer. Alle er i bevegelse fra barnehagen til 100 åringen. Arkitektur og energi Byggene på Stevningsmogen har moderne og tiltalende arkitektur og design, samtidig som de har et lokalt uttrykk. Det er lagt stor vekt på at byggene er areal- og energieffektive og at de tåler hard bruk. Brukerne er medansvarlige for å ta vare på utstyr og anlegg både holdningsmessig i bruken, og ved deltakelse i opprydning og vedlikeholdsoppgaver. Byggene er også fleksible i utformingen slik at det enkelt kan bygges om ved endringer i behovet og behov for utvidelser. Byggene er bygd som passivhus, som gir svært lavt energiforbruk og materialer er valgt med omhu ift. miljø. Smart teknologi for styring av driften av bygget i kombinasjon med lokal energiproduksjon, senker totalforbruk og utslipp ytterligere. Teknologiløsningene og utformingen av bygget er i seg selv et viktig tema i læringen på skolen i mange fag. 14

15 5.2 Scenarier Stevningsmogen i 2025 Scenarier kan forklares som fremtidsbilder der hovedpoenget er å formidle fremtiden gjennom et sett av forskjellige historier bygget på analyser, ønsker og vurderinger. Scenariene i dette tilfellet forteller om hvordan brukere opplever Stevningsmogen i 2025 relatert til følgende tre personer: Trym elev i 10. klasse på skolen (det pedagogiske opplegget) Eva bosatt i Flesberg, 77 år og pensjonist (innbyggeres bruk av Stevningsmogen) Njål 52 år, har hytte på Blefjell (næringsutvikling) Ord og setninger merket med rødt forteller noe om det faktiske anlegget eller aktivitetene på Stevningsmogen, de muligheter det gir og hva som det er ønskelig å oppnå. Trym 16 år - Flesbergskolen Trym er strålende fornøyd! Han har nettopp vært på skoleavslutning med utdeling av vitnemål. Avslutningsarrangementet foregikk ute i det flotte amfiet på Stevningsmogen. Vitnemålet er knallbra, og Trym regner med å komme inn på Miljø- og energilinjen på NTNU. Det forutsetter gode karakterer, og det har Trym. Trym og hans foreldre feirer vitemålet med en god middag, samtidig som de reflekterer over hvordan Trym sin skolegang på Stevningsmogen har vært. Trym begynte i 3. klasse på den nye fine skolen på Stevningsmogen i Han var det første kullet med heldagsskole, som Flesberg kommune innførte som en av de første kommunene. Jeg er glad vi slapp alt styret med SFO og den oppdelte dagen det innebar, sier mor Trym. Hverdagen til familien ble mer sammenhengende og ikke så stressende og oppjaget. Du var jo ikke helt utladet når du kom hjem heller, sier far Trym. Dette takket være matordningen som ble innført med den nye skolen med et varmt og næringsrikt måltid til lunsj i den flotte kantinen. Ettermiddagene til familien Trym har vært rolige og harmoniske. På den nye skolen ble det fra starten av innført en times fysisk aktivitet hver dag. Dette har bidratt til at elevene blir mer rolige, samtidig som konsentrasjonsevnen bedres. Tiltaket har også bidratt til det gode og positive miljøet på skolen og styrket samholdet blant elevene. Det er fokusert sterkt på verdiene i MOT, som kombinert med fysisk aktivitet og stolthet over skolen de går på, har medført at mobbing er fraværende og at skolemiljøet er inkluderende for alle. Leksefri ble innført som en del av heldagsskolen. Trym gjorde seg stort sett ferdig med leksene på skolen. Far Trym sjekket status mot ukeplanen et par ganger i uken for å sjekke at Trym gjorde det han skulle. Etter en rolig middag hjemme, har ettermiddagene stort sett brukt til fritidsaktiviteter, som oftest med å reise tilbake til Stevningsmogen og delta i både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Hva er så årsakene til at Trym har hatt en så harmonisk og god til på den nye skolen på Stevningsmogen? I tillegg til den flotte skolebygningen, uteområdene og engasjerte, faglærte lærere, må det pedagogiske opplegget i Flesberg-skolen tilskrives mye æren. Flesberg er blant landets fremste kommuner når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. Alt foregår på nettet: Lærebøker, oppgaver, dialog lærer/elev og dialog skole/foreldre. Læreren har fått en annen rolle enn å formidle kunnskap. Trym har hatt tilgang til lærestoff, oppgaver, lærervideoer og lignende på nettet, så læreren har mer fungert som en veileder og 15

16 tilrettelegger for at Trym skal gjennomføre ukeplanen og oppnå så gode resultater som han har gjort. Undervisningen har foregått mange andre steder enn i klasserommet. Uteskolen har blitt et begrep, der de flotte uteområdene blir brukt aktivt i undervisningen. Vaktmester og representanter fra næringslivet blir brukt aktivt i undervisningen, ofte relatert til praktiske oppgaver. Det er også laget noen faste innretninger på uteområdene som bl.a. brukes i matematikkundervisningen. Trym har hatt stor glede av kontakten med de mange pensjonistene som har daglige aktiviteter og samkvem i Grendehuset. Det har bidratt til økt forståelse for de eldre i samfunnet, samtidig som pensjonistene også har bidratt ved aktiviteter og undervisning i skolen. Dugnadsarbeid er noe Trym og familien er flasket opp med. Hele bygda, store og små er i aktivitet med nye prosjekter hele tiden! Skolehelsetjenesten og skoletannlegen er også lokalisert på området, noe som har bidratt til gode helsetjenester. Særlig har helsesøster sitt nærvær bidratt til at den veiledning de kan bidra med til mange vanskelige spørsmål, har blitt ufarliggjort og brukt aktivt av elevene. Som nevnt har Trym fremtidsplanene klare. Han har fått god hjelp fra skolens rådgiver til å foreta riktige valget. Det er satset på at rådgivningstjenesten skal bistå elevene i med kvalifisert informasjon som bakgrunn for de mange og viktige valg Trym har tatt stilling til! «Du har vært heldig som har gått på en så god og fremtidsrettet skole som vi har på Stevningsmogen, sier mor Trym. Det har bidratt til en god og harmonisk oppvekst for deg preget av trygghet og harmoni, noe som også har bidratt til gode og trivelige forhold i heimen, og således også kommet oss som foreldre til gode», sier far Trym! Eva 77 år og pensjonist i Flesberg Dette er moro, og slitsomt, sier Eva, hun har nettopp avsluttet breakdance-timen for pensjonister! Hver uke er det pensjonist-breakdance i den flotte flerbrukshallen. Etter trimmingen er det bespisning i den flotte kantinen på skolen. I tillegg til trimmen er dette veldig sosialt, sier Eva. Hun bor hjemme med god hjelp til praktiske ting fra hjemmehjelpen. Etter at hun ble enke, betyr det sosiale på Stevningsmogen mye for Eva. Hun er der flere ganger i uken på ulike aktiviteter og sosiale sammenkomster. Eva er medlem av malerkubben, maler litt selv og er med å arrangere utstillinger i skolens foaje. De samarbeider med Galleri Vike på Kongsberg, og siste utstilling var med Per Kleiva. Break-dance er artig, men jeg holder nå en knapp på vals og tango, Sier Eva. Hun får praktisert sin danselyst på dansekveldene for pensjonister. Mannfolk er treige, det stiller jo ikke opp mange nok til å matche damene, sukker Eva. Da danser damene med hverandre, smiler Eva. Dårlige knær er en utfordring, men den ukentlige svømmetreningen i det flotte badeanlegget gjør underverker. Jeg må styrke knærne for å kunne danse, sier Eva, og da er svømming ypperlig trening. Eva har også behov for fysioterapi for den høyre skulderen. Det kombinerer jeg med break-dancen, sier Eva, siden fysioterapeuten holder til i flerbrukshallen. Eva er sportsidiot, og følger særlig vinteridrettene tett på TV. Etter at vi fikk lysløype med snøkanonanlegg på Stevningsmogen blir det arrangert på kretsrenn og landsrenn der i både langrenn og skiskyting. Da er jeg tilskuer, sier Eva, særlig når det er skiskyting. Odin fra Lidgrenda, 15 år, ble kretsmester i skiskyting fjor og satser på å bli den nye Ole Einar Bjørndalen. De vil sette Flesberg på verdenskartet, sier Eva, og det fortjener både Odin og det flotte anlegget her! 16

17 Eva deltar også på den ukentlige sosiale sammenkomsten på det nye flotte biblioteket. Her praktiseres det og veiledes i bruk av data, og da særlig sosiale medier. Eva har en sønn og barnebarn i USA, og har mye kontakt både via skype og facebook. Dette hadde jeg aldri klart uten hjelpen fra biblioteket, sier Eva. Hos frivillighetssentralen, som holder til på området, er det mulig å få kjøpt ferdige middagsporsjoner som kan tas med hjem. Jeg benytter meg av det tilbudet, sier Eva, da det er litt stusselig å lage mat alene til bare seg selv. I tillegg er de middagsporsjonene jeg kjøper både gode og næringsrike, sier Eva, som trenger mye energi til sitt høye aktivitetsnivå. Stevningsmogen har blitt stedet for både aktivitet og et sosialt liv for Eva. Jeg må si vi hadde noen fremsynte politikere i Flesberg som satset på det flotte anlegget vi har fått på Stevningsmogen, sier Eva med glød i stemmen og tårer i øynene. Ja, det har virkelig bidratt til å gi meg en aktiv og god pensjonisttilværelse i Flesberg! Njål 52 år, hytte på Blefjell, selvstendig næringsdrivende Da jeg så fasadene reise seg på den nye skolen og flerbrukshallen da jeg kjørte forbi ble jeg nysgjerrig, sier Njål, da jeg umiddelbart skjønte at dette blir spenstige greier! Njål, som er 52 år gammel, bor i Oslo er selvstendig næringsdrivende, gjorde seg disse tankene da han kjørte forbi Stevningsmogen i 2015 på vei til en kamerat som har hytte på Blefjell. De nye bygningene på Stevningsmogen i tillegg til det allerede flotte idrettsanlegget, gjorde Njål nysgjerrig både på fasilitetene på Stevningsmogen, men også på satsingen til Flesberg kommune. Etter å ha vurdert fremtidsutsiktene i Flesberg med en rivende utvikling og stor økning i folketallet, kjøpte Njål seg hyttetomt og bygde en flott, moderne hytte på Blefjell. Men sin frie stilling som selvstendig næringsdrivende, la han opp til å arbeide nokså mye fra den nye hytte på Ble. Bredbånd ble installert, og Njål hadde samme arbeidsmuligheter på Blefjell som på kontoret i Oslo. Ja, han avviklet faktisk kontoret i Oslo. Etter hvert som de nye bygningene tok form, ble Njål mektig imponert over den spenstige fasaden mot veien, som belyst med led-lys ble det nye landemerket for Flesberg. Dette kombinert med passivhus-standard kombinert med innovative og fremtidsrettede miljø- og energiløsninger, gjør hele Stevningsmogen til et utstillingsvindu for fremtidsrettede, miljø- og ressursvennlige bygg! Men Njål nøyde seg ikke med bare å være passiv tilskuer av området og fasilitetene, nei han ble en aktiv bruker av hele området i tillegg til å være aktiv i driftsstyret for idrettsanleggene. Njål er gammel langrennsløper og var inntil nylig trener for yngre juniorer i en klubb i Oslo. De dro stadig til Geilo for å oppleve gode løyper, tidlig sesong med kunstsnø også i langrennsløypene og gode innkvarteringsmuligheter. Geilo er nå forlatt til fordel for Stevningsmogen. Det er mye kortere til Lampeland enn Geilo, det er rimeligere muligheter for kost og losji og ikke minst: God kvalitet og god plass i løypene! Lysløypa er utvidet med en ny sløyfe nordover (Lidgrenda is the limit!) slik at det tidlig på høsten, med hjelp av snøkanonanlegget, nå kan tilbys en lysløype på hele 12 km! Og ikke nok med det: Treningsmulighetene i flerbrukshallen gjør det mulig med barmarks styrke og kondisjonstrening både før og under skisesongen. Dette bidrar til å gjøre Stevningsmogen ekstra attraktiv. Og som hyggelig avslutning på en vellykket treningssamling: Vannpolo i svømmehallen! Skiskytterne er også hyppige brukere av det flotte anlegget, med den supermoderne skyte-arenaen som et lokalt firma bruker til å prøve ut nye innovative løsninger når det gjelder opplegg rundt selve skytingen. Njål er stolt av alt Flesbergingene er i stand til å få til, han inklusive. 17

18 Hotellet huser deltakerne både på treningssamlinger og ved konkurranser, og har utvidet sin overnattingskapasitet med 40 senger. De kan nå huse inntil 200 deltakere på ulike former for aktiviteter i Stevningsmogen. Det er ingen andre tilvarende arenaer som kan tilby en slik overnattingskapasitet. Antall ansatte på hotellet er utvidet med 14 nye personer som en direkte konsekvens av aktivitetene på Stevningsmogen! Lampeland Hotell er kjent for sin gode mat, selvlaget og ofte med lokale matprodukter. Dette er videreutviklet etter at regjeringen Solberg i 2014 satset stort på utvikling av lokal kortreist mat. Dette har skutt fart gjennom en videreutvikling av det allerede matsamarbeidet som er etablert i Numedal. Det er etablert nytt vilt-slakteri i Flesberg, det produseres kortreiste produkter i hovedsak basert på vilt og bær. Ja, plukking av bær har blitt en stor aktivitet og næring for enkelte, og da ikke bar multer. Blåbær med sine antioksidanter og tyttebær som tilbehør til vilt, er blitt en stor suksess for Lampeland Hotell. Ja, det har faktisk blitt så populært at det er etablert en egen avdeling hos Kiwi med lokale kortreiset matprodukter. Dette har blitt svært populært, og det er fullt av hyttekunder (i tillegg til de lokale) både fredag og søndag. Njål bor nå på hytta nesten halve året. Selv om Njål liker seg svært godt på hytta på Blefjell, kan det bli litt stusselig å jobbe derfra helt alene. Han har derfor leid seg plass i det felles kontorlandskapet som er etablert på den gamle skoletomten på Lampeland. Her treffer Njål hyggelige kolleger og sosialt samkvem. Det har etter hvert utviklet seg til et kontorfellesskap med inntil 12 stykker av fremstår i dag som en næringshage og inkubator. Ja, Njål har faktisk knyttet til seg forretningsforbindelser gjennom kontorfellesskapet på Lampeland. Njål har utstrakt firma- og kundekontakter gjennom sin forretningsvirksomhet. og har lagt firmasamlinger og kundetreff til Lampeland. Gjestene bor på Lampeland Hotell, mens alle aktiviteter er lokalisert til Stevningsmogen, både inne og ute. Kunder og forretningsforbindelser synes det er veldig trivelig å ha samlinger på Lampeland. Gode og rimelige fasiliteter både inne og ute i forhold til i Oslo-området kombinert med hyggelige mennesker og vakker natur er en uslåelig kombinasjon, sier Njål med stor innlevelse og begeistring. Alene på hytta en høstkveld i 20025, reflekterer Njål litt over hva som har skjedd for han personlig, men også for Flesberg kommune de siste 10 årene: Kjøreturen forbi Stevningsmogen i 2018 da jeg besøkte kameraten på Blefjell, ble en skjebnetur for meg, humrer Njål for seg selv i høstmørket. Det har endret mitt og familiens liv fullstendig og det bare til det positive! Dette hadde aldri skjedd uten at Flesberg kommune bestemte seg for virkelig å satse på Stevningsmogen. Og da ikke bare som et skole- og idrettsanlegg, men som et spenstig og innovativt område på alle måter med sterkt fokus også på profilering og næringsutvikling! En kan jo spørre seg hvordan situasjonen til Flesberg kommune hadde vært i dag uten satsingen på Stevningsmogen! Jeg skal ikke utgi meg for å være noen stor spåmann, men kan med sikkerhet si at Flesberg kommune ikke hadde hatt den positive utviklingen de siste 10 årene samt kjempespennende og gode framtidsutsikter, filosoferer Njål for seg selv før han sier god natt til fullmånen over Bletoppen og går til sengs! 18

19 5.3 Avis-overskrifter fra

20 Det lille stedet som løftet i flokk og skapte storee resultater! : Intervju med den kvinnelige Ordføreren ved journalist j Erik Hole. Ordføreren er oppvokst og bosatt på Lampeland, tettstedet medd den arkitektoniske perlen av en skole, kjent for gode elevresultater og et idrettslag som fostrer den ene toppidrettsutøveren etter den andre. Og nå viser altså den ferske landsomfattende KTMS- og styrke. Det er kun noen få tettsteder og byer som får godkjent på dennee nye og testen, at Lampeland er best der også. KTMS står som kjent for kondisjon, trivsel, motorikk landsomfattende store testen, og tettstedet Lampeland troner suverent s på topp. Hva er hemmeligheten Ordfører, bak alle de gode resultatene som er oppnådd i lokalsamfunnet på Lampeland? Det er nok ingen hemmeligheter, snareree god planlegging og god medvirkning i alle ledd. Men Lampeland blir vel ikke best i KTMS-undersøkelsen bare pga. god planlegging? Når vi har et tettsted som er best av de beste så er det selvfølgelig lov å være såpass ydmyk () og si at det er små nyanser som avgjør pallplasserin ngen. Men for å nå dett nivået som Lampeland oppnådde i KTMS-testen n så er det avgjørendee med god planlegging og god gjennomføringsevne. Og det har dere tydeligvis fått til på Lampeland. Fortell! Jeg trorr mye av hemmeligheten som duu etterlyser, var noe som ble påstartet for 15 år siden. Lampeland ble satt på kartet da den velkjentee dugnadenn med å etablere nye Stevningsmogen ble gjennomført. Det skapte en ny giv og et veldig godt samhold i bygda. Dernest var det en veldig god planprosess på ny skolestruktur og o etablering av den nye skolen på Stevningsmogen i Det ble satt ned en rekke målsetningerr med hva vi ønsket å få til med skoleutbyggingen.. Vi forstod at skoleutbyggingen ville ha stor betydning for videre utvikling av det som den gang var r Flesberg kommune. Vi V var også litt heldige med at Lampeland allerede var et utpekt sentrum for Flesberg kommune, så vi unngikk problemene som andre kommuner sliter med, å bli enige om hvilken av tettstedene somm det måtte satses på. For øvrig så forstod vi at for å få ønsket effekt ut av skoleutbyggingen så var vi avhengig av felles forståelsee med bred lokal l enighet, langsiktighet og en godt styrt prosess. Hva gjorde dere da? Vi gjorde alvor av å sikre en langsiktig god prosess. Hvis man har h et mål om å oppnå noe så må man definere hva man vil oppnå, og man må ha en klar forståelse på hva som kreves for å nå målet. Verre er det ikke. Men samtidig er det her hemmeligheten ligger. Vi klarte å bli enig i lokalsamfunnet om felles målsetninger og hva som måttee ligge til grunn for å nå målene. Kan du nevne noen av disse målsetningene? Da vi jobbet med planene for utbyggingenn av Stevningsmogen så prøvde vi å forutse hvilke fellesutfordringer vi ville møte i årene fremover. Vi ønsket å ha særlig fokus på den type utfordringer som man må mestre uavhengig av alder, kjønn, jobb, rolle, interesse eller kompetanse. Noe av det som skilte seg klarest ut var utfordringene i tilleggg til læring var kosthold og helse. Vi forstod at dette var utfordringer som vi ville møte både lokalt og nasjonalt. Vi forstod også at vi som lokalsamfunn ville bli sett påå som attraktive hvis vi klarte å være gode på disse utfordringene. Det var også lett å tenke seg s at hvis vi ble gode på kosthold og helse så ville det i tillegg til en individuell effekt, også gi en rekke positive effekter for lokalsamfunnet. Med dettee utgangspunktet så valgte vi å definere satsningsområder innenfor 3 hovedområder: 20

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: TORSDAG 20.03.2014 kl. 13:00 Rådmann og økonomisjef: Gjennomgang av årsregnskap for 2013, inkludert investeringer, redegjørelse

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027.

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027. Fra: Jørn Scholz Sendt: 1. mars 2016 17:02 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: NUS-FAU-Høringsuttalelse-skolebehovsplan.pdf Hei! Her er FAU

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF Saksfremlegg Saksnr.: 12/1052-1 Arkiv: A22 &10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SFO MED FOTBALL - SAMARBEID MED ALTA IF Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Rådmannens innstilling:

Detaljer

STRUKTURPROSJEKTET FRA 2 TIL 1

STRUKTURPROSJEKTET FRA 2 TIL 1 STRUKTURPROSJEKTET FRA 2 TIL 1 Møte i prosjektgruppa 19. og 20. jan 2009 kl 08.30 15.30 på Rollag kommunehus Tilstede: Ottar Vist og Møyfrid Hallset fra RO, Bjørn Malmo (rektor), Wenche Torvund (Utdanningsforbundet),

Detaljer

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE

VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE VELKOMMEN FOLKEMØTE SKOLE PRESENTASJON Skoleutfordringer. I et langsiktig perspektiv for Fauske. Rådmannen, mai 2012. INTENSJON FOR AVVIKLING AV MØTE 1. Dette er ikke et politisk møte, men et informasjonsmøte.

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012

Sak 24/12. Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 Side 2 Sak 24/12 Sakstittel: MELDINGER - FORMANNSKAPET 06.09.2012 BEHANDLING: Enhetsleder Elisabeth Høyem og h.adv. John Olav Engelsen orienterte om de ulike sakene som angår Saltnessand. Nye meldinger:

Detaljer

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut Fysisk aktivitet Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole Ved rektor Kjell J Braut Min bakgrunn Lærer i 10 år ved Aune barneskole med ansvar for kroppsøving og fysak. Drev

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010

Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Anbefaling av skoletomt for Leikvang. Endelig vurdering og konklusjon. 09.02.2010 Vurderingene bygger på tidligere vurderinger, samt snitt og reviderte alternative skisser/studier i des. 09 og jan. 10.

Detaljer

Raumnes & Årnes IL Hovedlaget Vedlegg til sak 8

Raumnes & Årnes IL Hovedlaget Vedlegg til sak 8 Raumnes & Årnes IL Hovedlaget Vedlegg til sak 8 Konklusjon Campus Flytting av idrettsanlegget til Kjuushagen R&Å IL ser det som urealistisk å flytte idrettsanlegget til Kjuushagen. R&Å Idrettslag har ikke

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forstudie

Prosjektbeskrivelse forstudie Prosjektbeskrivelse forstudie Planlagt startdato: 01.02.13 Planlagt sluttdato: 30.06.13 Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Versjon 1.5 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme...

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Forslag til vedtak Saksordfører anbefaler komite for teknikk, kultur og fritid å fatte slikt vedtak:

Forslag til vedtak Saksordfører anbefaler komite for teknikk, kultur og fritid å fatte slikt vedtak: Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv: Dato: Ingrid Drivenes S15/1606 C21 23.01.2015 L4318/15 Saksfremlegg Askermodellen; retningslinjer for fordeling av toppidrettstimer (Saksordfører Karin Norlie Moksness,

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Formannskapsalen Dato: 20.03.2014 Tidspunkt: kl. 13:00 17:00 Følgende medlemmer møtte: Thomas Fosen Jon Olav Berget Eilev

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Velkommen til IL Skrim

Velkommen til IL Skrim Velkommen til IL Skrim Er du aktiv eller vanlig mosjonist? Eller vil du være med i støtteapparatet vårt? Uansett aktivitets og ambisjonsnivå er du velkommen i IL Skrim. Hos oss skal alle trives og finne

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen

Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen FOLKEMØTE FOLLAFOSS 14. OKTOBER 2010 BAKGRUNN FOR VEDTAK OM VURDERING AV FREMTIDIG SKOLESTRUKTUR I VERRAN. INFORMASJON OG FAKTAGRUNNLAG DIALOG Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen 1. Hel renovering av bestående

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hvorfor......Steinerskolen?

Hvorfor......Steinerskolen? Hvorfor......Steinerskolen? ...læring oppstår i samspill mellom mennesker... Steinerskolen - en helhetlig skole Steinerskolen har som mål å utvikle hele mennesket. Skolens pedagogiske idé tar hensyn til

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Overhalla kommune 27. mars 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport. Kommunalt FAU v/stine L. Bjerklund, Skjelfossveien 57, 1827 Hobøl Mob 90572523 e- post: stine@bjerklund.com Hobøl kommune Hobøl, 10.april 2014 Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopa Ås ungdomsskole sdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf Valgfag 8. og 9. trinn ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghj

Detaljer

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Idrettsrådskonferansen 2015 Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Charlottenlund Sportsklubb V/ Per Bj. Valstad Hvem er CSK Charlottenlund Sportsklubb er et av Midt-Norges største Idrettslag med over 2000

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 4 2 ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektledelse... 4

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst. Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst

Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst. Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst Idrettsanlegg på Berskaug/Marienlyst Idrett: - Multifunksjonshall på Marienlyst - Nye idrettsanlegg på Berskaug - Campus Marienlyst Bystyrekomitè for Kultur, idrett og byliv 11.11.2014 Forutsetninger:

Detaljer

Innspill til kommuneplan 2015-2027

Innspill til kommuneplan 2015-2027 Ås, 10.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

50 meter svømmebasseng med eget stupbasseng

50 meter svømmebasseng med eget stupbasseng 50 meter svømmebasseng med eget stupbasseng I Bergen Svømmeidrettens hovedanlegg Idrettsrådet i Bergen 13. november 2003 - MP Historikk Idrettsmeldingen 1992 Her er 50 meter svømmebasseng og storhall satt

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb - trivsel - trygghet - tilhørighet - Lille blå Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb Tromsø svømmeklubb - TSK er Nord-Norges største svømmeklubb har 634 medlemmer. Av disse er 354 aktive medlemmer og

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK. Innlandskonferansen 2009

ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK. Innlandskonferansen 2009 ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK Innlandskonferansen 2009 arrangeres i Kongsvinger og Eidskog kommuner 20. og 21. oktober Sentrum videregående skole Eidskog ungdomsskole Kongsvinger kommune Velkommen til årets

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Vedtatt planprogram: Kommunedelplan for skolesektoren. Undertittel

Vedtatt planprogram: Kommunedelplan for skolesektoren. Undertittel Vedtatt planprogram: Kommunedelplan for skolesektoren 2014 2018 Vedtatt 18.06.2014 Undertittel Innhold 1 Innledning 3 1.1 Planprosess og formelle rammer 3 1.2 Planens tidsperspektiv 3 1.3 Referansegruppe

Detaljer

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012 Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Hvem er jeg? Min erfaring: 4 år som lærer i barneskolen 9 år som lærer i ungdomsskolen 7 år som rektor på en mindre

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Prosjekt Lyderhall. Klubb- og treningslokaler for Lyderhorn Karateklubb og Olsvik Idrettslag. For barn, ungdom og nærmiljøet

Prosjekt Lyderhall. Klubb- og treningslokaler for Lyderhorn Karateklubb og Olsvik Idrettslag. For barn, ungdom og nærmiljøet Prosjekt Lyderhall Klubb- og treningslokaler for Lyderhorn Karateklubb og Olsvik Idrettslag For barn, ungdom og nærmiljøet Prosjektbeskrivelse Lyderhall Bakgrunn Lyderhorn Karateklubb og Olsvik Idrettslag

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

Reglement for fordeling av treningstid til idrett

Reglement for fordeling av treningstid til idrett Reglement for fordeling av treningstid til idrett - herunder «Askermodellen» Vedtatt av Asker kommunestyre [1.april 2014] Innhold 1.0 Askermodellen prinsipper... 2 1.1 Virkeområde... 2 1.2 Hvem Askermodellen

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer