1. Forord Tidligere politiske vedtak Nye ønsker og behov Vurderinger som er gjort Organisering

Transkript

1 Flesberg Vurdering og anbefaling av konsept for skole, flerbrukshall svømmehall på Stevningsmogen og Forstudie 2013 Stevningsmogen Møteplass for læring,, bevegelse og opplevelser 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Forord Sammendrag med anbefalinger Gjennomføringen av forstudiet Innledende kartlegginger og innspill fra brukere Workshoper for ideutvikling Flesberg - en kommune i vekst Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Vurdering av prognosen som grunnlag for dimensjonering Endring av kommunestruktur og andre rammebetingelser Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Visjoner Scenarier Stevningsmogen i Avis-overskrifter fra Løsningskonsept Stevningsmogen Skisser til løsningskonsept Vurderinger mht. valg av tomt Areal og romprogram Klima og energitiltak/livsløpskostnader/arkitektur Uterom for bevegelse og læring Kostnadskalkyler og finansiering Vurdering av de to alternative løsningskonseptene Vurdering av etterbruk av eksisterende skolebygg Vurdering av tilstanden til eksisterende skolebygg To faser i vurdering av etterbruk Anbefalinger til videre arbeid Forprosjekt i Hovedprosjekt Vedlegg

3 1. Forord Tidligere politiske vedtak I 2007 ble det vedtatt at kommunen skulle bygge ny barneskole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Barneskolen på Lampeland skulle ev. bygges om til ungdomsskole. Dette ble lagt til grunn for gjennomføring av arkitektkonkurransen i 2008 der det ble kåret en vinner, forslaget Lysning, levert av Arkitektgruppen Lille Frøen. Rådmannen ble i økonomiplan og handlingsprogram for gitt i oppdrag å fortsette prosessen, og bl.a. oppdatere grunnlaget fra 2007/08 med nye befolknings- og elevtall samt nye behov. Se økonomiplan/handlingsprogram , s Den fasen av prosjektet som foreligger til behandling nå (denne rapporten) kalles forstudie. Forstudiet sitt formål er å vurdere overordende forutsetninger og prinsipper, vurdere alternative løsninger og konkludere med valg av løsningsalternativ. I neste fase av prosessen frem til realisering Forprosjektet detaljplanlegges de valg som er gjort i forstudien. Nye ønsker og behov Siden prosjektet i 2008 har kommunen endret skolestrukturen, slik at alle elever på samme trinn går på samme skole. Trinn 1-4 på Lampeland skole og trinn 5-10 på Flesberg skole. Erfaringene fra dette er gode. Lærere, foreldre og elever ønsker derfor ikke å gå tilbake til en tradisjonell inndeling i barneskole og ungdomsskole. Det har derfor vært ønskelig å få utredet om det er mulig å samle hele grunnskolen på ett sted og bygge en 1-10 skole med flerbrukshall på Stevningsmogen. I tillegg er det ønskelig å få utredet en ny svømmehall til erstatning for hallen i Flesberg. Hallen i Flesberg er gammel og ikke oppdatert iht. brukernes behov og dagens krav til bl.a. universell utforming. Utredning av svømmehall har kommet som en naturlig konsekvens av utredning om 1-10 skole på Stevningsmogen. Prosjektets mål har derfor vært å utrede et alternativt løsningskonsept ift. vedtaket fra Hvordan er det ev. mulig å realisere en samlet skole, med plass for flerbrukshall og svømmehall, inkl. framtidige utvidelsesmuligheter på Stevningsmogen? Vurderinger som er gjort Prognoser for utvikling av folketall og elevtall er oppdatert, det er gjort nye vurderinger av hvilke funksjoner som bør inngå, det er vurdert hvilke tomtealternativ som er best egnet, mulighetene for avkjøring og trafikkavvikling er vurdert, det er vurdert om prosjektet er mulig å realisere slik grendehus og barnehagen ligger, hvordan idretten ønsker å utvikle seg er kartlagt og hvilke aktiviteter som er viktige på uteområdene er vurdert. Organisering Prosjektansvarlig har vært rådmann Jon Gjæver Pedersen Prosjektleder har vært May Rostad i Kinei AS Prosjektgruppen har bestått av: Ragnhild V. Kaldestad oppvekst og kultursjef Jon Kåre Jonsson teknisk sjef Susanne Taalesen - rektor Anne Mette Aaby - rektor Birgitte Edvardsen tillitsvalgt Utdanningsforbundet Ole Johnny Krokmogen inspektør Flesberg ungdomsskole Svein Aannestad, Kinei AS, har vært utredningskonsulent i samarbeid med May Rostad. 3

4

5 2. Sammendrag med anbefalinger Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Det anbefales å bygge 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen. Utredningene som er utført i dette forstudiet har vist at det er tilstrekkelig plass på området mellom fotballbanen og barnehagen, også for framtidige utvidelser. Visjonen er at dette blir møteplassen for læring, bevegelse og opplevelser for alle i bygda, i alle aldre, til alle døgnets tider, året rundt! Sambruk, flerbruk og maksimal utnyttelse av arealene er et mål. Prognoser for befolkningsvekst og vekt i elevtallet En ny skole bør dimensjoneres for ca. 450 elever i første byggetrinn. Med en årlig befolkningsvekst på 1,5 % vil en få dette elevtallet i ca og et innbyggertall på Ved å bygge i to etasjer, kan skolen bygges ut med større læringsareal senere. Prognose for elevtall i 2040 er 550 og et innbyggertall på SSBs prognose for høy befolkningsvekst er lagt til grunn. Utviklingsprosjektet bør omfatte I tillegg til skole bør det bygges en flerbrukshall med mål tilsvarende en full håndballbane, med garderober og galleri med publikumsplasser. Hallen skal benyttes til både idrett og større kulturarrangement. Ved samling av hele grunnskolen på Lampeland, må skolen i Flesberg og svømmehallen legges ned. Det foreslås derfor å bygge en ny svømmehall på Stevningsmogen i direkte tilknytning til skole og flerbrukshall. Løsningsskissene som er laget viser at det er god plass til svømmehall også. Prosjektet kan realiseres uten at grendehuset og barnehagen berøres. Det er positivt at også barnehagen blir en del av dette oppvekstmiljøet og det gir mulighet for sambruk av uteareal med de minste barna på skolen. Frivillighetssentralen bør også flyttes til Stevningsmogen, der grendehuset er et aktuelt lokale. Den aktiviteten frivillighetssentralen skaper vil berike område, spesielt ved at den eldre generasjonen vil holde til på samme området som barn i barnehage og skole. Dette gir muligheter for samarbeid og samkvem som gir positive verdier for begge grupper. Siden dugnadsånd og frivillighet er/skal være et viktig kjennetegn ved Flesberg, vil dette bygge opp om dette. Det foreslås også at Folkebiblioteket flyttes fra Flesbergtunet til Stevningsmogen slik at det blir et felles skole- og folkebibliotek. Dette kan være et viktig grep for å fornye bibliotekets funksjon og øke utnyttelsen av bibliotekets kompetanse i læringsarbeidet, i utviklingen av nye tilbud og opplevelser knyttet til leseglede, litteratur og kulturopplevelser. Foreliggende løsningskonsept innebærer en utbygging på totalt 6100 m2: Skolens læringsareal/klasserom, første byggetrinn for 450 elever, 1870 m2 Møteplass/kantine, auditorium, bibliotek, spesialrom og tekniske rom, 1570 m2 Flerbrukshall 1670 m2 Svømmehall 1000 m2 Kostnader og finansiering Basert på et grovt kostnadsestimat innebærer foreliggende løsningskonsept en investering på 166 mill. kr. Estimert egenkapital og statlig tilskudd til flerbrukshall og svømmehall er 36 mill. kr. Dette gir et lånebehov på i størrelsesorden 130 mill. kr. I kostnadskalkylen er det lagt til grunn serielån med avdragstid på 40 år. Rentekostnadene med lånet er beregnet alternativt med 4 % og 5 % i kostnadskalkylene. Totale årskostnader med dagens løsning, med 1-4 skole på Lampeland og 5-10 skole i Flesberg, er beregnet til 37,4 mill. kr. 5

6 Totale årskostnader for ny 1-10 skole, ny flerbrukshall og ny svømmehall på 1000 m2, blir 42,4 mill. kr. med 4 % rente og 43,7 mill. kr. med 5 % rente (årskostnad i år 1). Dette utgjør henholdsvis 5,0 og 6,3 mill. kr. mer pr. år enn kostnadene med dagens løsning. Øke kommunens attraktivitet Realiseringen av dette konseptet er ikke bare bygging av ny skole og idrettshaller. Prosjektet må defineres som et bredt samfunnsutviklingsprosjekt som vil øke kommunens attraktivitet. Økt kvalitet som bosted for dagens og framtidens innbyggere og fritidsinnbyggere, samt økt kvalitet på kommunens tjenestetilbud på skole, folkehelse, idrett og kultur er viktige mål. Full samling av alle disse funksjonene på ett sted kan også gi positive synergier for næringsutvikling og øke attraktiviteten mht. å skaffe kompetansearbeidskraft. Hvor raskt kan prosjektet realiseres Utformingen av dagens skolebygg er begrensende i forhold til ønskede arbeidsformer i skolen og dagens krav til arbeidsmiljø og universell utforming. Prosjektet bør derfor realiseres så raskt som mulig. Byggestart vil tidligst være mulig i 2015 og anleggene kan tidligst tas i bruk fra skoleåret Mer realistisk er at en ny skole kan tas i bruk høsten Alt nødvendig planarbeid må starte opp umiddelbart etter politisk prinsippvedtak for hvilket alternativ som ønskes realisert. Forslag til planleggingsarbeid i 2014 Reguleringsplan for området Prosessen med regulering/omregulering av det aktuelle området på Stevningsmogen med nødvendige tilstøtende områder må startes opp så raskt som mulig. Avklaringer mht. avkjøring fra hovedvei med Veivesenet vil være en viktig del av denne reguleringsplanen. Oppdatering av sektorplaner som er viktig for å søke tilskudd Det må sjekkes ut og eventuelt besørges at mulige sektorplaner som blir berørt av utbyggingen er ajourført, godkjent og tilfredsstiller eventuelle krav. Felles skole- og folkebibliotek Folkebiblioteket må avklare sin framtidige situasjon. Nødvendige utredninger og formelle avklaringer som grunnlag for ev. vedtak om flytting fra Flesbergtunet må derfor iverksettes umiddelbart. Arealbehovet for et felles skole- og folkebibliotek må vurderes ut fra mål og planer for funksjon og aktiviteter samt vurdering av mulighetene for sambruk av areal og personell på skolen. Planlegging av arbeidsformer m.m. i skolen livslang og smart læring I den videre prosessen skal funksjonskrav m.m. for den nye skolen utarbeides mer detaljert. Skoleledelsen må planlegge dette i lys av visjonene for en ny skolehverdag på Stevningsmogen. Forprosjekt utbyggingsprosjekt, fase 1. Valg av entrepriseform. Valg av entrepriseform er svært viktig for hvordan hovedprosjektet skal gjennomføres og for hvordan kravspesifikasjonen skal formuleres. Valg av entrepriseform kan være vesentlig for kostnadene for utbyggingsprosjektet. Et annet viktig forhold som må vurderes er byggherrens kompetanse og kapasitet til å gjennomføre de aktuelle entrepriseformene som kan være aktuelle. Det foreslås derfor at valg av entrepriseform utredes for å se på fordeler og ulemper med de ulike valgene. 6

7 Forprosjekt utbyggingsprosjekt, fase 2. Kravspesifikasjon for anskaffelsen Detaljeringsgraden og spesifisering av prosjektet fra byggherres side avhenger av valg av entrepriseform. I denne fasen må brukerne være aktive med i detaljeringen av krav; enten det er spesifikt på utforming eller om det skal være på funksjonskravnivå. For å ha et best mulig grunnlag for denne jobben er det viktig å ha gjennomført oppdatering av sektorplanene som omtalt over. Infrastrukturtiltak som har indirekte betydning for framdrift og realisering Kommunens innbyggervekst, boligutbyggingsplaner med forskyvningen i folketallet mellom tettstedene i kommunen, krever at grunnleggende infrastruktur som vann og avløp, samt energiforsyning er dimensjonert og bygd ut for å takle dette. Oppdaterte hovedplaner for dette må utarbeides og vedtas snarest mulig, slik at nødvendig utbygging kommer i gang. Videre arbeid relatert til etterbruk av gamle skolebygg Som følge av kommunens prinsippvedtak av løsningskonsept, må utredning av etterbruken av de ledige skolebyggene startes. Det er gjort en grov vurdering av muligheten for etterbruk i dette prosjektet som er omtalt i kapittel 9. Det anbefales følgende videre arbeid som neste fase: 1. Det må utredes og vurderes nærmere om kommunen skal bruke ledige skolebygg eller tomter til egne formål eller der kommunen har en tilretteleggerfunksjon for å få statlige tilskudd. 2. Ved eventuelt salg av ledige skolebygg/tomter, bør kommunen ta stilling til aktuelle/ønskede bruksområder og regulere til slike formål før eventuelt salg. Nærmere utredninger og vurderinger må skje i neste fase av prosjektet. 7

8 3. Gjennomføringen av forstudiet 3.1 Innledende kartlegginger og innspill fra brukere Det er som innledning til prosjektet holdt følgende møter: Felles FAU møte på Lampeland FAU møte om skolebygg Resolusjon fra Utdanningsforbundet av Møte med representanter fra idretten Videre er det foretatt en fornyet vurdering av funksjonskrav til læringsarealer og lærerarbeidsplasser i regi av rektorene med bred deltakelse fra ansatte og tillitsvalgte. Innleide prosjektledere har kartlagt følgende temaer som bakgrunnsmateriale for arbeidet i prosjektgruppen og på workshopene: Krav og trender for utforming av skoleanlegg Informasjon om tilsvarende gjennomførte prosjekter de siste årene Utvikling av skolesystemet utvidet bruk av IKT nye læringsformer Klima- og energitiltak, livsløpskostnader og arkitektur Prosjektet vurdert også i en næringsutviklingssammenheng samt til profilering Arbeidet er rapportert i et prosjektnotat med forslag til videre arbeid med ideutvikling for høsten Dette notatet inngår i en egen Vedleggsrapport, som er utarbeidet i prosjektet. 3.2 Workshoper for ideutvikling Høsten 2013 er det gjennomført 4 workshoper med følgende innhold/tema: 1. Utarbeide fakta og forutsetninger som alle involveres i og som danner grunnlaget for prosjektet. Vurdering av de aktuelle tomtealternativene 2. Tenke helhet og se brede sammenhenger, hvilke positive konsekvenser kan en ny skole og flerbrukshall ha utover primærfunksjonene? Lage Scenarier/- fremtidsfortellinger - slik Stevningsmogen oppleves av brukere i Fysisk planlegging finne alternative konseptløsninger for plassering av bygg og utforming/bruk av uteområdene 4. Oppsummering konklusjoner - tilrådinger Resultatene fra hver workshop er sammenfattet i referater og danner grunnlag for presentasjonene i denne sluttrapporten. Referatene, samt fagstoff som ble benyttet som innledninger på workshopene, er også samlet i Vedleggsrapporten. Deltakere på workshoper: Jon Gjæver Pedersen - rådmann Ragnhild V. Kaldestad oppvekst og kultursjef Jon Kåre Jonsson teknisk sjef Susanne Taalesen - rektor Anne Mette Aaby - rektor Birgitte Edvardsen tillitsvalgt Utdanningsforbundet Ole Johnny Krokmogen inspektør Flesberg ungdomsskole Thomas Fosen ordfører 8

9 Erik Hole ass. driftssjef Pål Fløtaker leder av Idrettsrådet Ruth Une Helgestad leder av FAU Lampeland Roger Rustand leder av driftsstyret for Stevningsmogen Stein Sole arkitektfirmaet Lille Frøen Marianne Steifetten arkitektfirmaet Lille Frøen May Rostad og Svein Aannestad stod for forberedelser, prosessledelse og bearbeiding av resultatene fra gruppenes arbeid. Biblioteksjef Anneline Mjøseng og Folkehelsekoordinator Frøydis Lislevatn har også vært bidragsytere på en av workshopene. Stein Sole og Marianne Steifetten fra arkitektfirmaet Lille Frøen har i tillegg til å være deltakere på workshopene også bidratt med arealprogram, kartgrunnlag, sjablonger for bygg og anlegg til fysisk planlegging på workshopene samt for utarbeiding av løsningsskisser for de mest aktuelle konseptløsningene. De har også bidratt med vurdering av nøkkeltall for byggekostnader. Skolekonferanse Ole Johny Krokmogen og prosjektlederne deltok på en skolekonferanse om skolebygg og sammenhengen mellom skolebygg og nye undervisningsformer i Oslo. Konferansen ga nyttige innspill som er brukt i prosjektet. Befaring Representanter fra idretten, administrasjonen og skolene har vært og sett på flerbrukshaller i henholdsvis Attrå, Bingen og Rollag. 9

10 4. Flesberg - en kommune i vekst 4.1 Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Prognoser for utvikling av innbyggertall og antall elever skal danne grunnlag for dimensjonering av skolebygget. Flesberg kommune har hatt en faktisk årlig vekst i folketallet på 1,1 % i perioden Ved utgangen av 2012 var innbyggertallet 2657, se tabell 3 SSBs befolkningsprognoser etter høyeste alternativ (høy nasjonal vekst, HNV) viser en årlig vekst i folketallet på 1,4 % i perioden , med et innbyggertall på ca i Ved å runde av oppover til et innbyggertall på 4000 i 2040, tilsvarer det en årlig vekst på ca. 1,5 % SSBs prognose (HNV) for utvikling elevtall i klasse viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,6 %, som gir et samlet elevtall i 2040 på 546 elever. Dersom en runder av oppover til 600 elever i 2040, tilsvarer det en årlig vekst på 2 % SSBs prognose for utvikling av elevtallet viser at veksten kommer etter 2020 Prognosene for utvikling av elevtall og innbyggertall er vist i tabell 2 Tabell 1: SSB prognose for høy nasjonal vekst for Flesberg fram mot 2040 Prognoser SSB HNV Endring Antall år Sum 1 4 klasse Sum 5 7 klasse Sum 8 10 klasse Sum 1 10 klasse Sum 1 7 klasse Elever/trinn Antall pr. "klasse" Gj.snitt årlig vekst antall % vekst i elevtallet 3 % 35 % 18 % 55 % Gj.snitt årlig vekst i % 1,6 % Antall innbyggere Endring i antall Gj.snitt årlig vekst % vekst i innbyggere 10 % 16 % 14 % 46 % % årlig vekst innbyggere 1,4 % 1,5 % 1,4 % 1,4 % Elever % av innb. 13 % 12 % 14 % 14 % 14 % 10

11 Tabell 2: Befolkningsvekst i Flesberg kommune Faktisk innbyggertall Endring Antall innbyggere % endring pr. år 1,3 % 0,5 % 1,8 % 0,7 % 1,1 % 4.2 Vurdering av prognosen som grunnlag for dimensjonering Kommunen antar at veksten både i folketall og elevtall blir større for perioden enn prognosen viser. Dette på grunn av ferdigstilling og tilbud om salg av 65 tomter på Lampeland og 45 tomter i Svene i denne perioden Som dimensjoneringsgrunnlag for skolebygg bør det derfor legges til grunn en lineær vekst i innbyggertall og elevtall for perioden fram mot 2040, dvs. en årlig vekst i elevtallet på 1,6 % I neste punkt drøftes ev. endringer som kan skje som kan gi et trendbrudd i elevtallsutviklingen, dvs. gi en annen utvikling enn prognoser som bygger på framskrivning av dagens trender Tabell 3: Elevtallsprognose for dimensjonering av skole Prognose grunnlag Endring dimensjonering skole Sum 1 10 klasse Elever/trinn Antall pr. "klasse" Gj.snitt årlig vekst antall % vekst i elevtallet 12 % 18 % 17 % 55 % Gj.snitt årlig vekst i % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,6 % % vekst i elevtallet 12 % 18 % 17 % 55 % Gj.snitt årlig vekst i % 1,6 % 11

12 600 Prognoser for elevtall og innbyggervekst Sum 1 4 klasse Sum 5 7 klasse Sum 8 10 klasse Antall innbyggere Antall elever Antall innbyggere Figur 1. Grafisk framstilling av elevtallsutvikling og befolkningsvekt 4.3 Endring av kommunestruktur og andre rammebetingelser Med regjeringsskiftet er det mer sannsynlig enn på lenge at det kan skje endringer i dagens kommunestruktur. Hvilke endringer i kommunestrukturen er de mest sannsynlige og hvordan det kan få betydning for skolestruktur og elevtallsutviklingen? Reformer i skolesektoren som åpner for fritt skolevalg og større innslag av private skoler, kan også påvirke utviklingen. a. Pågående prosesser knyttet til endring av kommunestruktur: Helt i starten på en prosess om mulig sammenslåing av de tre kommunene i Numedal. Det er ikke gitt at det er de tre kommunene som ender opp med å slå seg sammen. Det er foreløpig ingen konkrete prosesser på gang med vurdering av kommunesammenslåing med Kongsberg, men dette vil også være et aktuelt alternativ dersom det blir iverksatt en større forvaltningsreform med større kommuner, nedleggelse av fylkeskommunene m.m. b. Vurdering av konsekvenser for skolestruktur og elevtall Ved en eventuell sammenslåing med Rollag, kan det være aktuelt at elever på ungdomstrinnet går på samme skole, dvs. i Flesberg. Vil i så fall øke elevtallet med ca. 10 elever på hvert trinn 12

13 Ved en eventuell sammenslåing med Kongsberg, kan det skje endringer i skolestrukturen som gjør at søndre deler av dagens Flesberg får sitt tilbud i Kongsberg Dersom det blir fritt skolevalg og etablering av flere private skoler/friskoler, vil det bli en konkurranse mellom skolene om elevene. Dette vil derfor være både en trussel og en mulighet. Den beste skolen/med beste totalkonsept for utvikling og læring kan vinne elever Det er sannsynlig at slike endringer vil skje i perioden fram mot 2020/25, men det er ikke mulig å spå om hva som vil skje. Kommunen må derfor ha en strategi for hvordan situasjonen ev. skal takles dersom den oppstår c. Aktuell strategi Skolen må uansett planlegges for utvidelser av hjemmeområdene for klassene (hall, amfi, kantine, spesialrom, administrasjon og øvrige felles lærings- og bruksareal påvirkes ikke av elevtallet). Eventuelle endringer i elevtallet i den ene eller andre retningen, som ikke er forutsatt i prognosene, kan derfor takles ved å forsere eller utsette utvidelser/utbygging 13

14 5. Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser 5.1 Visjoner Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Skolebyggene, idrettsanlegg og andre aktivitetsområder ute og inne, utgjør en infrastruktur og møteplasser for folk i alle aldre som fremmer læring og utvikling, fysisk aktivitet på ulike nivå samt kulturelle og andre gode opplevelser. Fullt av positiv energi døgnet rundt I sentrum for hele området er bygdas store «HJERTE». På denne møteplassen med kantine med sunn mat, kafébord, sofagrupper, utstillinger og auditorium er det et pulserende liv døgnet rundt. I hele anlegget møtes folk for å hygge seg, for å utføre jobben sin, for å lære mer, for å trene og trimme, for å drive med fritidsaktiviteter, for å oppleve kultur og for å bidra med dugnad og frivillig arbeid. Nesten ingen brukere har helt egne rom og anlegg, brukerne skifter over døgnet og gjennom året. Flesberg kommune bruker MOT i sitt arbeid med barn og unge for å bidra til et trygt og inkluderende oppvekstmiljø. MOT-verdiene; mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å ta egne valg, preger Flesbergsamfunnet. Livslang og smart læring I et moderne kunnskapssamfunn trenger vi å lære hele livet og tilgangen til kunnskap er ubegrenset fra hele verden via nettet. Det viktigste den enkelte må kunne er «å lære å lære», og at elevene er sine egne lærere. Læringslivet på Stevningsmogen kjennetegnes av læringsvillige elever i alle aldre, som bruker digitale læringsmidler og samarbeider med hverandre i løsningen av oppgaver og prosjekter. Læringsarenaene er også overalt, på nett, på Stevningsmogen ute og inne, i lokalsamfunnet og i samarbeid med næringslivet. Slik er læringen praksisnær. Lærernes viktigste rolle er å forstå hva som er den enkelte elevens nivå, gi formative tilbakemeldinger og bistå med valg av undervisningsmateriell og oppgaver som er tilpasset dette. Bygg og anlegg som inviterer til bevegelse og aktivitet Idrettsanleggene ute, flerbrukshall og svømmehall tett sammen med skolen fremmer økt deltakelse i både ute- og inne-idretter. I tillegg tilbyr uteområdene stor mulighet for mer leikpregede fysiske aktiviteter eller en litt utfordrende tur. Det er ingen i Flesberg som ikke har funnet et sted eller en aktivitet som ikke passer. Alle er i bevegelse fra barnehagen til 100 åringen. Arkitektur og energi Byggene på Stevningsmogen har moderne og tiltalende arkitektur og design, samtidig som de har et lokalt uttrykk. Det er lagt stor vekt på at byggene er areal- og energieffektive og at de tåler hard bruk. Brukerne er medansvarlige for å ta vare på utstyr og anlegg både holdningsmessig i bruken, og ved deltakelse i opprydning og vedlikeholdsoppgaver. Byggene er også fleksible i utformingen slik at det enkelt kan bygges om ved endringer i behovet og behov for utvidelser. Byggene er bygd som passivhus, som gir svært lavt energiforbruk og materialer er valgt med omhu ift. miljø. Smart teknologi for styring av driften av bygget i kombinasjon med lokal energiproduksjon, senker totalforbruk og utslipp ytterligere. Teknologiløsningene og utformingen av bygget er i seg selv et viktig tema i læringen på skolen i mange fag. 14

15 5.2 Scenarier Stevningsmogen i 2025 Scenarier kan forklares som fremtidsbilder der hovedpoenget er å formidle fremtiden gjennom et sett av forskjellige historier bygget på analyser, ønsker og vurderinger. Scenariene i dette tilfellet forteller om hvordan brukere opplever Stevningsmogen i 2025 relatert til følgende tre personer: Trym elev i 10. klasse på skolen (det pedagogiske opplegget) Eva bosatt i Flesberg, 77 år og pensjonist (innbyggeres bruk av Stevningsmogen) Njål 52 år, har hytte på Blefjell (næringsutvikling) Ord og setninger merket med rødt forteller noe om det faktiske anlegget eller aktivitetene på Stevningsmogen, de muligheter det gir og hva som det er ønskelig å oppnå. Trym 16 år - Flesbergskolen Trym er strålende fornøyd! Han har nettopp vært på skoleavslutning med utdeling av vitnemål. Avslutningsarrangementet foregikk ute i det flotte amfiet på Stevningsmogen. Vitnemålet er knallbra, og Trym regner med å komme inn på Miljø- og energilinjen på NTNU. Det forutsetter gode karakterer, og det har Trym. Trym og hans foreldre feirer vitemålet med en god middag, samtidig som de reflekterer over hvordan Trym sin skolegang på Stevningsmogen har vært. Trym begynte i 3. klasse på den nye fine skolen på Stevningsmogen i Han var det første kullet med heldagsskole, som Flesberg kommune innførte som en av de første kommunene. Jeg er glad vi slapp alt styret med SFO og den oppdelte dagen det innebar, sier mor Trym. Hverdagen til familien ble mer sammenhengende og ikke så stressende og oppjaget. Du var jo ikke helt utladet når du kom hjem heller, sier far Trym. Dette takket være matordningen som ble innført med den nye skolen med et varmt og næringsrikt måltid til lunsj i den flotte kantinen. Ettermiddagene til familien Trym har vært rolige og harmoniske. På den nye skolen ble det fra starten av innført en times fysisk aktivitet hver dag. Dette har bidratt til at elevene blir mer rolige, samtidig som konsentrasjonsevnen bedres. Tiltaket har også bidratt til det gode og positive miljøet på skolen og styrket samholdet blant elevene. Det er fokusert sterkt på verdiene i MOT, som kombinert med fysisk aktivitet og stolthet over skolen de går på, har medført at mobbing er fraværende og at skolemiljøet er inkluderende for alle. Leksefri ble innført som en del av heldagsskolen. Trym gjorde seg stort sett ferdig med leksene på skolen. Far Trym sjekket status mot ukeplanen et par ganger i uken for å sjekke at Trym gjorde det han skulle. Etter en rolig middag hjemme, har ettermiddagene stort sett brukt til fritidsaktiviteter, som oftest med å reise tilbake til Stevningsmogen og delta i både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Hva er så årsakene til at Trym har hatt en så harmonisk og god til på den nye skolen på Stevningsmogen? I tillegg til den flotte skolebygningen, uteområdene og engasjerte, faglærte lærere, må det pedagogiske opplegget i Flesberg-skolen tilskrives mye æren. Flesberg er blant landets fremste kommuner når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. Alt foregår på nettet: Lærebøker, oppgaver, dialog lærer/elev og dialog skole/foreldre. Læreren har fått en annen rolle enn å formidle kunnskap. Trym har hatt tilgang til lærestoff, oppgaver, lærervideoer og lignende på nettet, så læreren har mer fungert som en veileder og 15

16 tilrettelegger for at Trym skal gjennomføre ukeplanen og oppnå så gode resultater som han har gjort. Undervisningen har foregått mange andre steder enn i klasserommet. Uteskolen har blitt et begrep, der de flotte uteområdene blir brukt aktivt i undervisningen. Vaktmester og representanter fra næringslivet blir brukt aktivt i undervisningen, ofte relatert til praktiske oppgaver. Det er også laget noen faste innretninger på uteområdene som bl.a. brukes i matematikkundervisningen. Trym har hatt stor glede av kontakten med de mange pensjonistene som har daglige aktiviteter og samkvem i Grendehuset. Det har bidratt til økt forståelse for de eldre i samfunnet, samtidig som pensjonistene også har bidratt ved aktiviteter og undervisning i skolen. Dugnadsarbeid er noe Trym og familien er flasket opp med. Hele bygda, store og små er i aktivitet med nye prosjekter hele tiden! Skolehelsetjenesten og skoletannlegen er også lokalisert på området, noe som har bidratt til gode helsetjenester. Særlig har helsesøster sitt nærvær bidratt til at den veiledning de kan bidra med til mange vanskelige spørsmål, har blitt ufarliggjort og brukt aktivt av elevene. Som nevnt har Trym fremtidsplanene klare. Han har fått god hjelp fra skolens rådgiver til å foreta riktige valget. Det er satset på at rådgivningstjenesten skal bistå elevene i med kvalifisert informasjon som bakgrunn for de mange og viktige valg Trym har tatt stilling til! «Du har vært heldig som har gått på en så god og fremtidsrettet skole som vi har på Stevningsmogen, sier mor Trym. Det har bidratt til en god og harmonisk oppvekst for deg preget av trygghet og harmoni, noe som også har bidratt til gode og trivelige forhold i heimen, og således også kommet oss som foreldre til gode», sier far Trym! Eva 77 år og pensjonist i Flesberg Dette er moro, og slitsomt, sier Eva, hun har nettopp avsluttet breakdance-timen for pensjonister! Hver uke er det pensjonist-breakdance i den flotte flerbrukshallen. Etter trimmingen er det bespisning i den flotte kantinen på skolen. I tillegg til trimmen er dette veldig sosialt, sier Eva. Hun bor hjemme med god hjelp til praktiske ting fra hjemmehjelpen. Etter at hun ble enke, betyr det sosiale på Stevningsmogen mye for Eva. Hun er der flere ganger i uken på ulike aktiviteter og sosiale sammenkomster. Eva er medlem av malerkubben, maler litt selv og er med å arrangere utstillinger i skolens foaje. De samarbeider med Galleri Vike på Kongsberg, og siste utstilling var med Per Kleiva. Break-dance er artig, men jeg holder nå en knapp på vals og tango, Sier Eva. Hun får praktisert sin danselyst på dansekveldene for pensjonister. Mannfolk er treige, det stiller jo ikke opp mange nok til å matche damene, sukker Eva. Da danser damene med hverandre, smiler Eva. Dårlige knær er en utfordring, men den ukentlige svømmetreningen i det flotte badeanlegget gjør underverker. Jeg må styrke knærne for å kunne danse, sier Eva, og da er svømming ypperlig trening. Eva har også behov for fysioterapi for den høyre skulderen. Det kombinerer jeg med break-dancen, sier Eva, siden fysioterapeuten holder til i flerbrukshallen. Eva er sportsidiot, og følger særlig vinteridrettene tett på TV. Etter at vi fikk lysløype med snøkanonanlegg på Stevningsmogen blir det arrangert på kretsrenn og landsrenn der i både langrenn og skiskyting. Da er jeg tilskuer, sier Eva, særlig når det er skiskyting. Odin fra Lidgrenda, 15 år, ble kretsmester i skiskyting fjor og satser på å bli den nye Ole Einar Bjørndalen. De vil sette Flesberg på verdenskartet, sier Eva, og det fortjener både Odin og det flotte anlegget her! 16

17 Eva deltar også på den ukentlige sosiale sammenkomsten på det nye flotte biblioteket. Her praktiseres det og veiledes i bruk av data, og da særlig sosiale medier. Eva har en sønn og barnebarn i USA, og har mye kontakt både via skype og facebook. Dette hadde jeg aldri klart uten hjelpen fra biblioteket, sier Eva. Hos frivillighetssentralen, som holder til på området, er det mulig å få kjøpt ferdige middagsporsjoner som kan tas med hjem. Jeg benytter meg av det tilbudet, sier Eva, da det er litt stusselig å lage mat alene til bare seg selv. I tillegg er de middagsporsjonene jeg kjøper både gode og næringsrike, sier Eva, som trenger mye energi til sitt høye aktivitetsnivå. Stevningsmogen har blitt stedet for både aktivitet og et sosialt liv for Eva. Jeg må si vi hadde noen fremsynte politikere i Flesberg som satset på det flotte anlegget vi har fått på Stevningsmogen, sier Eva med glød i stemmen og tårer i øynene. Ja, det har virkelig bidratt til å gi meg en aktiv og god pensjonisttilværelse i Flesberg! Njål 52 år, hytte på Blefjell, selvstendig næringsdrivende Da jeg så fasadene reise seg på den nye skolen og flerbrukshallen da jeg kjørte forbi ble jeg nysgjerrig, sier Njål, da jeg umiddelbart skjønte at dette blir spenstige greier! Njål, som er 52 år gammel, bor i Oslo er selvstendig næringsdrivende, gjorde seg disse tankene da han kjørte forbi Stevningsmogen i 2015 på vei til en kamerat som har hytte på Blefjell. De nye bygningene på Stevningsmogen i tillegg til det allerede flotte idrettsanlegget, gjorde Njål nysgjerrig både på fasilitetene på Stevningsmogen, men også på satsingen til Flesberg kommune. Etter å ha vurdert fremtidsutsiktene i Flesberg med en rivende utvikling og stor økning i folketallet, kjøpte Njål seg hyttetomt og bygde en flott, moderne hytte på Blefjell. Men sin frie stilling som selvstendig næringsdrivende, la han opp til å arbeide nokså mye fra den nye hytte på Ble. Bredbånd ble installert, og Njål hadde samme arbeidsmuligheter på Blefjell som på kontoret i Oslo. Ja, han avviklet faktisk kontoret i Oslo. Etter hvert som de nye bygningene tok form, ble Njål mektig imponert over den spenstige fasaden mot veien, som belyst med led-lys ble det nye landemerket for Flesberg. Dette kombinert med passivhus-standard kombinert med innovative og fremtidsrettede miljø- og energiløsninger, gjør hele Stevningsmogen til et utstillingsvindu for fremtidsrettede, miljø- og ressursvennlige bygg! Men Njål nøyde seg ikke med bare å være passiv tilskuer av området og fasilitetene, nei han ble en aktiv bruker av hele området i tillegg til å være aktiv i driftsstyret for idrettsanleggene. Njål er gammel langrennsløper og var inntil nylig trener for yngre juniorer i en klubb i Oslo. De dro stadig til Geilo for å oppleve gode løyper, tidlig sesong med kunstsnø også i langrennsløypene og gode innkvarteringsmuligheter. Geilo er nå forlatt til fordel for Stevningsmogen. Det er mye kortere til Lampeland enn Geilo, det er rimeligere muligheter for kost og losji og ikke minst: God kvalitet og god plass i løypene! Lysløypa er utvidet med en ny sløyfe nordover (Lidgrenda is the limit!) slik at det tidlig på høsten, med hjelp av snøkanonanlegget, nå kan tilbys en lysløype på hele 12 km! Og ikke nok med det: Treningsmulighetene i flerbrukshallen gjør det mulig med barmarks styrke og kondisjonstrening både før og under skisesongen. Dette bidrar til å gjøre Stevningsmogen ekstra attraktiv. Og som hyggelig avslutning på en vellykket treningssamling: Vannpolo i svømmehallen! Skiskytterne er også hyppige brukere av det flotte anlegget, med den supermoderne skyte-arenaen som et lokalt firma bruker til å prøve ut nye innovative løsninger når det gjelder opplegg rundt selve skytingen. Njål er stolt av alt Flesbergingene er i stand til å få til, han inklusive. 17

18 Hotellet huser deltakerne både på treningssamlinger og ved konkurranser, og har utvidet sin overnattingskapasitet med 40 senger. De kan nå huse inntil 200 deltakere på ulike former for aktiviteter i Stevningsmogen. Det er ingen andre tilvarende arenaer som kan tilby en slik overnattingskapasitet. Antall ansatte på hotellet er utvidet med 14 nye personer som en direkte konsekvens av aktivitetene på Stevningsmogen! Lampeland Hotell er kjent for sin gode mat, selvlaget og ofte med lokale matprodukter. Dette er videreutviklet etter at regjeringen Solberg i 2014 satset stort på utvikling av lokal kortreist mat. Dette har skutt fart gjennom en videreutvikling av det allerede matsamarbeidet som er etablert i Numedal. Det er etablert nytt vilt-slakteri i Flesberg, det produseres kortreiste produkter i hovedsak basert på vilt og bær. Ja, plukking av bær har blitt en stor aktivitet og næring for enkelte, og da ikke bar multer. Blåbær med sine antioksidanter og tyttebær som tilbehør til vilt, er blitt en stor suksess for Lampeland Hotell. Ja, det har faktisk blitt så populært at det er etablert en egen avdeling hos Kiwi med lokale kortreiset matprodukter. Dette har blitt svært populært, og det er fullt av hyttekunder (i tillegg til de lokale) både fredag og søndag. Njål bor nå på hytta nesten halve året. Selv om Njål liker seg svært godt på hytta på Blefjell, kan det bli litt stusselig å jobbe derfra helt alene. Han har derfor leid seg plass i det felles kontorlandskapet som er etablert på den gamle skoletomten på Lampeland. Her treffer Njål hyggelige kolleger og sosialt samkvem. Det har etter hvert utviklet seg til et kontorfellesskap med inntil 12 stykker av fremstår i dag som en næringshage og inkubator. Ja, Njål har faktisk knyttet til seg forretningsforbindelser gjennom kontorfellesskapet på Lampeland. Njål har utstrakt firma- og kundekontakter gjennom sin forretningsvirksomhet. og har lagt firmasamlinger og kundetreff til Lampeland. Gjestene bor på Lampeland Hotell, mens alle aktiviteter er lokalisert til Stevningsmogen, både inne og ute. Kunder og forretningsforbindelser synes det er veldig trivelig å ha samlinger på Lampeland. Gode og rimelige fasiliteter både inne og ute i forhold til i Oslo-området kombinert med hyggelige mennesker og vakker natur er en uslåelig kombinasjon, sier Njål med stor innlevelse og begeistring. Alene på hytta en høstkveld i 20025, reflekterer Njål litt over hva som har skjedd for han personlig, men også for Flesberg kommune de siste 10 årene: Kjøreturen forbi Stevningsmogen i 2018 da jeg besøkte kameraten på Blefjell, ble en skjebnetur for meg, humrer Njål for seg selv i høstmørket. Det har endret mitt og familiens liv fullstendig og det bare til det positive! Dette hadde aldri skjedd uten at Flesberg kommune bestemte seg for virkelig å satse på Stevningsmogen. Og da ikke bare som et skole- og idrettsanlegg, men som et spenstig og innovativt område på alle måter med sterkt fokus også på profilering og næringsutvikling! En kan jo spørre seg hvordan situasjonen til Flesberg kommune hadde vært i dag uten satsingen på Stevningsmogen! Jeg skal ikke utgi meg for å være noen stor spåmann, men kan med sikkerhet si at Flesberg kommune ikke hadde hatt den positive utviklingen de siste 10 årene samt kjempespennende og gode framtidsutsikter, filosoferer Njål for seg selv før han sier god natt til fullmånen over Bletoppen og går til sengs! 18

19 5.3 Avis-overskrifter fra

20 Det lille stedet som løftet i flokk og skapte storee resultater! : Intervju med den kvinnelige Ordføreren ved journalist j Erik Hole. Ordføreren er oppvokst og bosatt på Lampeland, tettstedet medd den arkitektoniske perlen av en skole, kjent for gode elevresultater og et idrettslag som fostrer den ene toppidrettsutøveren etter den andre. Og nå viser altså den ferske landsomfattende KTMS- og styrke. Det er kun noen få tettsteder og byer som får godkjent på dennee nye og testen, at Lampeland er best der også. KTMS står som kjent for kondisjon, trivsel, motorikk landsomfattende store testen, og tettstedet Lampeland troner suverent s på topp. Hva er hemmeligheten Ordfører, bak alle de gode resultatene som er oppnådd i lokalsamfunnet på Lampeland? Det er nok ingen hemmeligheter, snareree god planlegging og god medvirkning i alle ledd. Men Lampeland blir vel ikke best i KTMS-undersøkelsen bare pga. god planlegging? Når vi har et tettsted som er best av de beste så er det selvfølgelig lov å være såpass ydmyk () og si at det er små nyanser som avgjør pallplasserin ngen. Men for å nå dett nivået som Lampeland oppnådde i KTMS-testen n så er det avgjørendee med god planlegging og god gjennomføringsevne. Og det har dere tydeligvis fått til på Lampeland. Fortell! Jeg trorr mye av hemmeligheten som duu etterlyser, var noe som ble påstartet for 15 år siden. Lampeland ble satt på kartet da den velkjentee dugnadenn med å etablere nye Stevningsmogen ble gjennomført. Det skapte en ny giv og et veldig godt samhold i bygda. Dernest var det en veldig god planprosess på ny skolestruktur og o etablering av den nye skolen på Stevningsmogen i Det ble satt ned en rekke målsetningerr med hva vi ønsket å få til med skoleutbyggingen.. Vi forstod at skoleutbyggingen ville ha stor betydning for videre utvikling av det som den gang var Flesberg kommune. Vi V var også litt heldige med at Lampeland allerede var et utpekt sentrum for Flesberg kommune, så vi unngikk problemene som andre kommuner sliter med, å bli enige om hvilken av tettstedene somm det måtte satses på. For øvrig så forstod vi at for å få ønsket effekt ut av skoleutbyggingen så var vi avhengig av felles forståelsee med bred lokal l enighet, langsiktighet og en godt styrt prosess. Hva gjorde dere da? Vi gjorde alvor av å sikre en langsiktig god prosess. Hvis man har h et mål om å oppnå noe så må man definere hva man vil oppnå, og man må ha en klar forståelse på hva som kreves for å nå målet. Verre er det ikke. Men samtidig er det her hemmeligheten ligger. Vi klarte å bli enig i lokalsamfunnet om felles målsetninger og hva som måttee ligge til grunn for å nå målene. Kan du nevne noen av disse målsetningene? Da vi jobbet med planene for utbyggingenn av Stevningsmogen så prøvde vi å forutse hvilke fellesutfordringer vi ville møte i årene fremover. Vi ønsket å ha særlig fokus på den type utfordringer som man må mestre uavhengig av alder, kjønn, jobb, rolle, interesse eller kompetanse. Noe av det som skilte seg klarest ut var utfordringene i tilleggg til læring var kosthold og helse. Vi forstod at dette var utfordringer som vi ville møte både lokalt og nasjonalt. Vi forstod også at vi som lokalsamfunn ville bli sett påå som attraktive hvis vi klarte å være gode på disse utfordringene. Det var også lett å tenke seg s at hvis vi ble gode på kosthold og helse så ville det i tillegg til en individuell effekt, også gi en rekke positive effekter for lokalsamfunnet. Med dettee utgangspunktet så valgte vi å definere satsningsområder innenfor 3 hovedområder: 20

21 Den organiserte idretten: Vi ble enige om at forholdene skulle legges særskilt til rette for langrenn, skiskyting og fotball. Det betød ikke at andre aktiviteter ble glemt, men det ble enklere å prioritere. I tillegg oppnådde vi en god effekt med at det ble utstrakt samarbeid med andre tettsteder og idrettslag, både innenfor de definerte satsningsområdene og ved andre type aktiviteter eks. friidrett, sykling, svømming ++. Allmenaktivitet: Forholdene skulle legges særskilt til rette for utvikling av motorikk og basis styrke. Det var på dette grunnlaget at svømmehallen kom på plass. Vi hadde heller ikke fått på plass klatreparken og det flotte og populære uteområdet til skolen uten de forhåndsdefinerte satsningsområdene. Kosthold: Forholdene skulle legges særskilt til rette for at innbyggerne i Flesberg etablerte gode rutiner for et sunt kosthold. Vi la planer for kurs, medvirkning, undervisning, samarbeid med det lokale næringslivet + mye mer. Det er jo artig å se at de tilbudene og det konseptet som vi utviklet med Kiwi og Lampeland Hotell har blitt en slik suksess. Ikke bare har konseptet spredt deg utover i Buskerudregionen. Forrige uke fikk vi faktisk tilbakemelding om at McDonalds nå vil putte inn deler av vår helsekostprofil på sin meny. Det at dere definerte satsningsområder, hadde det noen effekt på tilflyttingen? Jeg tør ikke gi et antall på hvor mange innflyttere vi har fått som direkte følge av satsningsområdene, men det er i alle fall flere som sier at satsningen hadde avgjørende betydning for at de valgte Lampeland som bosted. Vi hadde for øvrig en ganske frisk prognose for økt tilflytting, men denne viste seg likevel å være for lav. Vi opplevde også at det flyttet hit mange ressurssterke mennesker med sterk interesse for å utvikle et lokalmiljø med sunne interesser og gode holdninger. Men hva med alle de som ikke driver med organisert idrett? Har de flyttet ut av kommunen? Nei, tvert i mot. Mange av tilflytterne er barnefamilier, men det er langt i fra alle som er aktive utøvere i den organiserte idretten. Jeg tror at mange liker den forutsigbarheten vi har klart å synliggjøre, mht hvordan vi ønsker å utvikle Lampeland som lokalsamfunn. La meg ta et eksempel: Vi har jo en svømmehall på Stevningsmogen. Svømming er definert som et viktig tilbud, basert på de hovedmålene vi har innenfor kosthold og helse. Men merk at svømming er synliggjort som et satsningsområde opp mot våre målsetninger på trivsel, basis styrke og motorikk. Svømmetilbudet er altså basert på et trivselstilbud med positiv helseeffekt, og ikke som et idrettstilbud. Når du ser resultatene vi har oppnådd i KTMStesten, særlig på trivsel og basis styrke, så er det opplagt at vi har gjort mye riktig. Noe som er artig å merke seg er at vi i tillegg til jevn og god allmenaktivitet i svømmehallen, nå har en rekke aktive svømmere med bostedsadresse i nedre Numedal. Og det har vi klart på tross av, eller skal jeg kanskje heller si fordi, at vi har vært tydelige på at vi ikke skal ha noen egen svømmeklubb. Vi skal ha tilbudet om svømming ja, men svømmeklubb har vi på Kongsberg. Vi har vært bevisst på at vi ikke bør konkurrere om de aktive svømmerne og de samme ressurspersonene. Ved heller å samarbeide med svømmeklubben på Kongsberg så har de som ønsker å satse fått et ennå bedre tilbud i et større og bredere miljø, og vi har fått utbytte av at lokale ressurspersoner bidrar på de definerte satsningsområdene innenfor fortrinnsvis skiskyting, langrenn og fotball. Dette gir en vinn-vinn situasjon som kommer som følge av planlegging, forutsigbarhet og godt samspill. Er Lampeland et Kardemommeby, eller har det også vært noen vanskeligheter? Det er klart at vi møter på de samme utfordringene som i alle andre kommuner. Det at vi har vært tydelige på hvilken retning vi ønsker å gå og hva vi ønsker å oppnå gir både fordeler og ulemper. Den store fordelen er at vi er tydelige og at det er lett å forstå hvor vi vil. Det jeg synes er vanskeligst er å si nei til prosjekter og ønsker, som i seg selv er positive og som ville fått gjennomslag tilbake i Da blir det selvfølgelig noe støy. Vi sier ikke nei fordi vi 21

22 er i mot den aktuelle saken eller tilbudet, men av og til må vi si nei fordi forespørselen ikke passer ift våre satsningsområder. Det samme kan skje dersom et tilbud allerede eksisterer på et nabotettsted. Da velger vi av og til å si nei fordi vi mener at a det totalee tilbudet blir bedre ved at vi samarbeider istedenfor å konkurrere med nærliggende e tettsteder.. I slike tilfeller kan selvfølgelig oppstå politisk uenighet, menn vi har vært veldig bevisst at vi må ta noen upopulære avgjørelser for å nå de målene vi har satt oss. Hva er du mest stolt av? Jeg kunne selvfølgelig pekt på enkeltprestasjonene innen toppidretten, de er jo så lette å se og vi ER også veldig stolte av disse prestasjonene til lokale utøvere. Men i det store bildet så er det faktisk ikke enkeltprestasjonene påå toppnivå som betyr mest. m Jeg err desidert mest stolt av at vi har et skoletilbud, hvor bådee prestasjoner og barnaa selv bekrefter at de har gjort sitt beste og fått brukt sitt potensiale. De føler seg klare for livett videre etter ungdomsskolen. Og jeg er fryktelig stolt av at vi i nedre Numedal, stikk motsatt av a resten avv landet, kan vise til veldig positive resultater på KTMS-testenn og i tilleggg en positiv BMI-utvikling. Er ikke det fantastisk? Mens vi mennesker sakte men sikkert blir kraftigeree og mer inaktive, så err det motsatt tendens for ungdommen i nedre Numedal. De blir stadig sunnere, sterkere, smidigere og flinkere. Er det rart at jeg err stolt av å bo på Lampeland? ID:KUSK IDrettKUlturSKole ved Ruth Une Helgestad Snøen har drysset ned det siste døgnet, og i det vi svinger av riksvei 40 ogg inn i lyset som denne kvelden flommer ut over et stort idrettsanleggg - er første tanken somm slår oss at dette er kanskje et av de største klubbhusene som finnes ift. innbyggerantallet på bare 4000 mennesker. Bygget er i klar sammenhen ng med et idrettsanleggg og idrettslag som harr vist seg svært aktivt de siste årene. Fotballbanen ligger tett opp til et e flatt og mildt tilpasset bygg med utendørs tribuner imellom. Vi kan nesten mistenke fotballbanen for å strekke seg inn i bygget gjennom det smale, lange glassfeltet eller bare speilerr den seg? Grunnen til at vi har valgt et besøk nettopp her er at ingen har tidligere t klart å se sammenhengen mellom idrett, kultur og skole i så stor grad somm nettopp i Flesberg. Et lite sted så lik mange andre små steder i landet. For det er ikke bare et idrettsanlegg med flerbrukshall vi akkurat har kommet til, men Flesberg skole det forklarer bedre størrelsen til bygget. Flesberg Skole ligger 20 minutter biltur fra Kongsberg. Vi har spist middagg på Lampeland Hotell og snakket med overnattingsgjester som akkurat er på vei ut fra resepsjonen. De forteller r at de skal bort til Stevningsmogen for å benytte seg av fasilitetenee med Squash og svømmehall. Det som har fanget vår oppmerksomhet er at i denne kommunen har fysisk aktivitet blitt en svært viktig del av skoledagen. Det har gitt begrepet heldagsskole et helt nytt innhold. Siden heldagsskole har blitt pålagt fra i fjor 2022, har Flesberg sin heldagsskoleh e har vært et foregangsprosjekt i denne sammenheng.. Det ble i Flesberg vedtatt å gjennomføre denne reformen allerede i En rekke r aktiviteter har blitt lagt til skoledagen. Et eksempel på dette er et aktivt korps som øver midt på dagen i skolens midtøkt. Frivillighetssentralen er sterkt inne som tilretteleggere for de som ikke ønsker drive medd verken idrett eller musikk i 22

23 Det er ingen tvil om at ungdommen fra Flesberg er godt vant med m å ta ansvar for egen læring, sier Peder A. Gogg fra næringslivet på Kongsberg. «I Flesbergskolen som nærmest har blitt et begrep - ble det gjort g strukturelle endringer for noen år siden og det bærer frukter i dag. Det ble satt ekstra fokus på skolen i forbindelse med planlegging av nytt bygg,, der både lærerrollen og elevrollen ble sett på med nye øyne. Sannheten er så enkel som att skolen valgte å satse på det de allerede a varr gode på i dobbelt forstand, sier inspektøren ved Flesbergskolen. Vi satset på IKTT og det elevene er gode på til enhver tid. Elevenee er alltid utgangpunktet IKT er verktøyet.den gangen visste vi allerede noe om den retningen vi ønsket å gå. I ettertid ser vi at det nok var med påå å forankre prosjektet hos hver og en som arbeidet med og innenfor skolen. Vi har dratt i samme retning. En felle mange går i er at man søker å gjøre store forandringer. Vi satset på våre kvaliteter og det vi var gode på. I alle årr har vi værtt langt framme innenfor IKT til sammenligningg med andre. Verktøyet var der alle våre elever har hatt egen skole-ppotensialett som lå der. Vi hadde allerede fra 1.klasse de siste 15 årene. Vi kunne bare sette i gang med å utnytte det verktøyene på plass. Det krevde at vi lente oss godt fram for her ble det litt nybrottsarbeid. Det har vært krevende, men vi har også spart oss for mye arbeid. I halvparten av fagene slipper lærerne å rette bøker og oppgaver. I for eksempel mattematikk, er undervisning gen lagt opp etter samme prinsippp som de store spillplattformene. For å komme videre til neste nivå må du rett og slett fullføre det nivået du er på. Videre er vi opptatt av at elevene skal vise og forklare innholdet til sine medelever slik at de err nødt å videreformidle/ /bearbeide og dermed får en dypere forståelse for de ulike temaene. De må også jobbe på ulike måter med de samme temaene før de selv evaluerer arbeidet sitt og krysser av for oppnådd mål. Vi har fått motivertee elever ved å jobbe påå denne måten uten tvil. Neste utfordring kommer helt i takt med når eleven trykker seg fram til neste nivå og er klar for nye utfordringer. De lærer mye bedre av hverandree og lærerne, eller veilederne somm vi kaller det nå, bruker tiden til nettopp å veiledee for egen læring. Nybrottsarbeidet bestod i at a vi måtte teste helt nye nettbaserte læringsplattformer, og vi har jobbet systematisk gjennom pilotprosjektet - IKT i Flesbergskolen. Dette kommer det mer om i neste utgave av A-magasinet». denne midtøkten på nesten 2 timer. Det er mye som skal skje i disse 2 timene, men hovedfokuset i midtøkten er mat, bevegelse, pause fra 2 gode konsentrasjk jons- og arbeids- på at økter. Vi kan på en litt enkel måte si at dette er valgfagtimen, der det legges stor vekt dette er lystbetont og interessant for den enkelte elev. Mange av a aktivitetene er i denne perioden av dagen er elevstyrt, og skolenn bruker bevisst elevene selv somm ledere av gruppene. Det gir godt samhold på tvers av aldersgrupper. Når vi kommer inn i selve hjertet av bygget et lyst rom med svært god takhøyde, skjønner vi at det foregår øvelser i ei eatergruppe. Det er lagt til øvelser også på kveldstid nå rett r før jul, da det planlegges en forestilling. Det skal også være med flere foreldre, så en del av øvingenn må legges til ettermiddag og kvelder. Arbeidstakerne nærings slivet ønsker r seg! ved Ruth Une Helgestad 23

24 6. Løsningskonsept Stevningsmogen 6.1 Skisser til løsningskonseptt Basert på arbeidet i workshopene er det utarbeidet skisser til løsningskonsept som utgangspunkt for det videre arbeidet. Skissene er laget «nøytrale» uten spesiell arkitektur, men viser et realistisk bilde av det arealet de ulike byggene vil beslagleggeb e på området. 24 Figur 2. Illustrasjon utbygging av området

25 Figur 3. Illustrasjon av inngangsparti Figur 4. Alternativ 1: Lokalisering av bygg, utvidelsesmuligheter og trafikkløsninger 25

26 Figur 5. Alternativ 2: Lokalisering av bygg, utvidelsesmuligheterr og trafikkløsninger 6.2 Vurderinger mht. valg av tomt Krav til tomta dimensjonering mht.: Bygningsvolumer Adkomst trafikk Parkering Logistikk, varer og mennesker Sambruk mellom skole, flerbrukshall, idrettsanlegg og uteområder Etter befaring på området, ble det konkludert med følgende prioriterte rekkefølge for tomt t for ny skole, flerbrukshall og svømmehall mest mulig konsentrert og o med mulighet for senere utvidelser: 1. Tomten fra prosjektet i 2008, dvs. bakk Grendehuset og sør for den nyee fotballbanen 2. Området ut mot Fv. 40 nord for krysset inn til Foss gård. Det forutsettes at mulig lokalisering i dette området ikke kommer i konflikt med dagens løyper og traseer i området og mulig utvidelsee av disse 3. Området på vestsiden av Fv. 40 rett over for Grendehuset 26

27 6.3 Areal og romprogram Tabell 4. Oppdatert areal og romprogram for skole og flerbrukshall. Grunnlag for vurdering av kostnader og arealbehov for konseptvalg. Arealbehov første og andre byggetrinn. AREALER Elevtall iht. prognose 2030 Areal m2/elev Areal sum m2 Avdeling m2 Elevtall iht. prognose 2040 Areal m2/elev Areal sum m2 Avdeling m2 LÆRINGSAREALER m m Læringsareal 1. og 2. klasse 96 4, ,1 450 Læringsareal 3. og 4. klasse 96 3, ,6 395 Læringsareal og 7. klasse 129 3, ,5 578 Læringsareal og 10. klasse 129 3, ,5 578 Ekstra areal til SFO/aktivitetskole SUM 450 3, , FELLESAREALER ( HJERTE ) Auditorium, plass til Vestibyle, kantine, garderober 250 Bibliotek (bosamling og mediatek) 110 Heimkunnskap, serveringskj.og lager 140 Musikk/drama 90 Kunst/Håndtverk inkl. verksted/lager 100 Natur/miljø/teknologi/matematikk 120 Galleri 2. etasje/tribune til hallen 100 ADMINISTRASJON TEKNISKE ROM FLERBRUKSHALL SUM NETTO AREAL SKOLE Brutto/Netto faktor 1,1 1,1 SUM BRUTTOAREAL SKOLE Funksjonsønsker til læringsarealer, spesialrom og flerbrukshall ble utarbeidet i forkant av arkitektkonkurransen i Spesifikasjonen for skolen er oppdatert våren 2013 iht. endret ønske om 1-10 skole og ikke 1-7 skole, som var planen i Arbeidet med oppdatert kravspesifikasjon er ledet av oppvekstsjef og der rektorer, lærere og FAU på Flesberg og Lampeland har bidratt. Klasser, lærere og teamarbeid roller, opplegg og pedagogiske løsninger har betydning for utforming av skolen. I forbindelse med detaljplanleggingen i den neste fasen (2014) blir dette helt sentrale tema. I denne fasen må vi uttrykke behovet ved at skolen må planlegges, bygges og kunne driftes med stor fleksibilitet når det gjelder romstørrelser og fleksibilitet i bruk av tilgjengelige rom og areal slik at det blir m2 pr. elev og lærer som blir nøkkeltema. Av hensyn til både bygge- og driftskostnader er areal en sentral faktor. Kostnader er i stor grad proporsjonal med arealet. I all planlegging blir derfor arealeffektive løsninger et overordnet hensyn som må utfordre kreativiteten mht. hvordan en kan bruke hele anleggets areal for aktivitet og læring. Dagens skoler er snart i taket mht. kapasiteten. Det er derfor viktig å komme i gang med bygging av første byggetrinn så fort det lar seg gjøre. Tabell 4 viser følgende dimensjonering av læringsarealene/klasserom inkl. lærerarbeidsplasser: 27

28 Læringsareal i 1. byggetrinn, som dekker antall elver med 450 fremm til år 2030, utgjør m2 (nettoareal). Ved 550 elever i 2040 må dette utvides med 300m2 til m2 (nettoareal) Øvrige rom og arealer i første byggetrinn dekker også utvidelsen avv nye læringsarealer i 2040 For læringsarealer er det lagt til grunn enn arealnorm på 3,8 m2 pr. elev, som er tilsvarende Oslo kommunes vedtatte arealnorm. 6.4 Klima og energitiltak/livsløpskostnader/arkitektur Menneskeskapte klimaendringer er en avv de største utfordringene vi står overfor, og våre utslipp av klimagasser må reduseres dramatisk. Dette får store konsekvenser for byutviking og arkitektur. Ved planleggingg og realisering av nye (skole)byggg i Flesbergg kommune bør det legges vekt på følgende: Høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet og bidra til et godt g og robust miljø med god livskvalitet Minimum 50 % redusert klimagassutslipp totalt, fra transport, energi- og materialbruk Prosjektenee skal være nyskapende, dvs. utvikle innovative løsninger når det gjelder: Klimagassreduksjoner Energiløsninger Materialbruk Transportløsninger Arkitektur Arbeidsmåter 6.5 Uterom for bevegelse og læring På workshop 3 ble det gjennomført gruppearbeid med utvikling av ideer for bruk av uteområdene på den aktuelle tomta til uteaktiviteter; leik, fysisk aktivitet ogg læring. Dette er viktig, siden området både skal brukes til fritids- og idrettsaktiviteter samt legge til rette for at det kan praktiseress uteskole, dvs. leggess undervisningen til uteområdet ogg fysiske innretninger anlagt i området. Ideer til uteaktiviteter/innretninger 28

29 Kunstgressbane - Basketkurv - Sandvolleyball Klatreanlegg - Benker i uteområde Drivhus vinterhage ( mat og helse) Skolehage, veksthus, naturfag Uteskole (energikampen) - Akebakke - Sandkasseleik Bålplass Fiskeplass - Padling påå elva - Utvikle elvebredden 29

30 Tarzanløype: Hinderløype, taljer, taubane - Skileik for småskolen s Leik tilknyttet elevinnganger - Utee læringsamfier Universell utforming: Barnevogn, rullestolløype, rullator På sikt bør også området vest for r veien kunne tas i brukk - Ny bru over elva mot øst. 30