Ordinær eksamen med sensorveiledning, MEDSEM10, grunnstudiet i medisin høsten 2007 Fredag 18. januar 2008, kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ordinær eksamen med sensorveiledning, MEDSEM10, grunnstudiet i medisin høsten 2007 Fredag 18. januar 2008, kl. 9.00-14.00"

Transkript

1 Ordinær eksamen med sensorveiledning, MEDSEM10, grunnstudiet i medisin høsten 2007 Fredag 18. januar 2008, kl Oppgavesettet består av 9 sider (pluss Legeerklæring om dødsfall skjema) Viktige opplysninger: Eksamen består av tre fagområder: Samfunnsmedisin (oppgave 1, 2 og 3 ) Rettsmedisin (oppgave 4, 5 og 6 til oppgave 4 skal det deles ut Legeerklæring om dødsfall skjema som studenten skal fylle ut) Allmennmedisin (oppgave 7, 8 og 9) Vi ber dere ta ett nytt ark for hver oppgave fordi det er flere personer som skal rette de ulike oppgavene. Hjelpemidler: Det er tillatt å bruke Lov om folketrygd (rød og blå bok), norsk rettskrivningsordbok og enkel kalkulator uten tilleggsprogram ved eksamen. Samfunnsmedisin Oppgave 1 I et lokalsamfunn går det rykter om at det i den senere tid har vært mange barn som har blitt født med misdannelser, og media har latt personer stå fram og si sin mening om årsakene til dette. Blant annet har forurensning fra en gammel søppelfylling vært foreslått som mulig årsak. Fastlegen som har praksis i området, har ikke oppfattet at det har vært noen økning og har så langt forholdt seg passiv, men behovet for å utrede saken vokser. a) Hvem har myndighet til å føre tilsyn med slike forhold og eventuelt å starte utredning i denne type saker? b) Hvilken lov og lovparagraf omtaler denne type saker? c) Sett opp en disposisjon med hovedpunkter for hvordan du vil gå fram hvis du skulle bli bedt om å lede en utredning av dette tilfellet av mulig opphopning av misdannelser i kommunen. d) Hvor ville det være naturlig å søke faglige råd i dette tilfellet? e) I tilfeller hvor en på forhånd vet at en har en opphopning av sykdom (et såkalt reaktivt cluster ) hevder mange at tradisjonell bruk av statistikk med testing av statistisk signifikant forskjell mellom forventet og observert forekomst av misdannelser er problematisk. Forklar kort hvorfor. f) Ved sammenligninger av observerte og forventete forekomster av sykdommer etc. aldersjusteres det ofte. Hvorfor gjøres dette? Side1 av 16

2 g) Hvorfor bør mors alder ved barnefødsel trekkes inn i denne utredningen? Side2 av 16

3 Oppgave 2 I hvilke tilfeller har du som lege meldeplikt og i hvilke tilfeller har du som lege opplysningsplikt til barneverntjenesten? Side3 av 16

4 Oppgave 3 a) Hva er en yrkesskade i Folketrygdlovens forstand? b) Hvordan melder du som behandlende lege en yrkesskade eller yrkessykdom, og hvilke myndigheter skal ha beskjed fra deg? c) Beskriv regler i Folketrygdloven som gjelder spesielt ved yrkesskade og yrkessykdom knyttet til stønad ved helsetjenester, sykmelding og uførepensjon. Side4 av 16

5 Rettsmedisin Oppgave 4 Du er lege ved en kirurgisk sykehusavdeling. En kveld du er på vakt kommer en voksen mann alene til akuttmottaket. Bakgrunnen for henvendelsen er at han har en blødende skuddskade i den ene foten. Han opplyser at skuddet gikk av ved et uhell mens han forberedte sin egen rifle før den forestående jaktsesongen. Mens du undersøker mannen ankommer to politibetjenter akuttmottaket. De beretter for vakthavende sykepleier at det nettopp har vært en skuddveksling mellom rivaliserende gjenger på stedet. En mann som tidligere er dømt for skyting på offentlig sted, og som politiet derfor vurderer som farlig, skal i denne forbindelse ha blitt skutt i benet. Politiet vil gjerne vite om denne mannen kan befinne seg på sykehuset. Sykepleieren oppsøker deg og spør om hvordan dere skal forholde dere til henvendelsen. a) Vil du fortelle polititjenestemennene om pasienten? Begrunn din avgjørelse med bakgrunn i gjeldende lovverk. Pasienten blir samme kveld operert for skuddskaden. Postoperativt utvikler han en dyp venetrombose i leggen. Det igangsettes behandling for denne tilstanden. Neste morgen finnes han død på toalettgulvet i tilknytning til pasientrommet. Det ses dødsflekker på lavereliggende deler av kroppen. Det er dødsstivhet kun i hals og kjeve. b) Du er fortsatt på vakt og konstaterer at døden har inntrådt. Fyll ut Legeerklæring om dødsfall fra feltet Opplysning om dødsårsaken og nedover. (Til eksamenskandidaten: Ikke undertegn med ditt eget navn!) c) Hvilke overveielser kan du gjøre angående dødstidspunktet? d) Seksjonsoverlegen på din avdeling mener det bør rekvireres sykehusobduksjon. Du mener dødsfallet bør meldes til politiet og argumenterer mot din overordnede. Hvordan er din argumentasjon? Begrunn ditt standpunkt med bakgrunn i gjeldende lovverk. e) Hva kjennetegner en innskuddsåpning, uavhengig av skuddavstand? Side5 av 16

6 Oppgave 5 Du er legevaktslege som har tatt hånd om en kvinne som angir at hun er blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Du har skrevet en vanlig medisinsk journal og en sporsikringsjournal som grunnlag for en sakkyndig rapport for bruk i et eventuelt rettsoppgjør. Kvinnen anmelder forholdet til politiet, og du blir stevnet som sakkyndig lege i rettssaken. a) Hvordan forholder du deg til taushetsplikten i dette tilfelle? b) Til hvilken sentral instans skal du sende kopi av den sakkyndige rapporten? Side6 av 16

7 Oppgave 6 Du er legevaktslege i et avsidesliggende distrikt. Politiet på stedet ber om din assistanse i forbindelse med at et hittil uidentifisert lik er funnet hengende i et tre. Liket henger med et tau omkring halsen. Det er ca. 60 grader bøy i knærne og fotsålene er i kontakt med underlaget. a) Gjør rede for vanlige dødstegn og skader ved en utvendig likundersøkelse etter en slik hengning. b) Hvem har ansvaret for identifisering av liket? c) Liket bringes til rettsmedisinsk obduksjon. Gjør kort rede for hvilke metoder man har for identifisering av liket. Side7 av 16

8 Allmennmedisin Oppgave 7 Gerda 80 år kommer til deg fordi hun har et utslett med vesikler i et belteformet område på høyre side av toraks. Hun har lett feber, føler seg slapp med nedsatt allmenntilstand. Du mener hun har herpes zoster. Bortsett fra gonartrose, er hun frisk. Hun bor alene og klarer seg selv. a) Hvilken behandling vil du gi henne mot sykdommen? Begrunn ditt valg. b) Gerda forteller at hun har det nokså vondt. Hvordan vil du behandle hennes smerter? c) Gi en skjematisk fremstilling av smertebehandlingstrappen - opplegg for smertebehandling ved økende grad av vedvarende smerte. Gerda kommer til ny time etter seks uker. Utslettet er nå borte, men hun har stadig sviende, brennende smerter der utslettet var. Hun har brukt paracetamol (Pinex) og ibuprofen (Ibux) som hun har kjøpt på apotek uten resept, men det hjelper lite. d) Hvilke medikamenttyper kan man overveie å gi i tillegg som smertebehandling? e) Angi minst to bivirkninger av NSAIDs (som ibuprofen). Side8 av 16

9 Oppgave 8 Du er en allmennlege som har fått besøk av en medisinstudent i din praksis. Nå vil du ta for deg hva som særpreger konsultasjonen i allmennmedisin i motsetning til medisin praktisert i andre sammenhenger som på sykehus eller i akuttmedisin. Nedenfor ber vi deg redegjøre for viktige temaer kort og konsist for studenten. a) Definer pasientsentrert medisin. (Maks tre setninger) b) Angi de fem konsultasjonsfasene med en beskrivelse av hver fase. c) For to av fasene drøft minst én vanlig feil som kan gjøres i denne fasen. d) Hva menes med åpne og lukkede spørsmål i en konsultasjon? e) Hvilke type spørsmål vil du innlede konsultasjonen med (gi kort begrunnelse)? f) Hva er et "dørklinkesymptom"? Hvorfor kommer dette opp, og hvordan skal det håndteres? Side9 av 16

10 Oppgave 9 Peder Ås på 40 år har nå vært plaget en stund med smerter og diffust ubehag i øvre del av abdomen. Han forteller at ubehaget har karakter av tidlig metthetsfølelse, oppblåsthet og kvalme. Du mistenker ulcus sykdom. På kontoret ditt har du en hurtigtest for Helicobacter Pylori. Denne har en sensitivitet på 90 % og en spesifisitet på 78 %. Regn ut positiv prediktiv verdi og negativ prediktiv verdi for testen når du antar at pretestsannsynligheten for sykdom er 40 %. Side10 av 16

11 Sensorveiledning ordinær eksamen 10. semester høst 2007 Samfunnsmedisin Oppgave 1 a. Kommunestyret eller kommunen ved kommunestyret. Kommunelegen er delvis riktig svar (Kommunestyrets myndighet eller myndighet delegert etter første ledd kan utøves av kommunelegen. Se for øvrig Lov om helsetjenesten i kommunene). b. Lov om helsetjenesten i kommunene. Kap. 4a. Miljørettet helsevern. (Se for øvrig Lov om helsetjenesten i kommunene) c Disposisjonseksempel Utredning av sykdoms -tilfellene (her misdannelser) Påvise sykdom /bekrefte diagnoser Skaffe oversikt over antall/forekomst Sammenligne observert med forventet forekomst hvis mulig Skaffe kunnskap om mulige årsaker til aktuell sykdom (her misdannelser) Eksponeringsutredning Skaffe kunnskap om hvilke eksponeringer som det kan tenkes kan påvirke risikoen for misdannelser Finnes slike eksponeringer i området? I tilfelle hvor mye eksponering er det snakk om og hvor utbredt er eksponeringen? Risikovurdering Kan det være en sammenheng mellom eksponering og sykdom i dette tilfellet? Hvor sterk er den eventuelle sammenhengen? Hvor mange kan ha vært eksponert? Hvor mange er eksponert nå? Konklusjon og tiltak (dette spørres det egentlig ikke om) Det forventes at besvarelsen skal vise forståelse av temaet og ikke at svaret må følge noen oppsatt mal. d. - Medisinsk Fødselsregister/Folkehelseinstituttet - ekspertise på medfødte misdannelser - ekspertise på helseeffekter av aktuelle miljøeksponeringer e. Statistiske tester er utviklet for å teste en på forhånd beskrevet (a priori) hypotese (dvs. en har ikke på forhånd kjennskap til hva en vil finne). I tifeller som dette vil den betingelsen ikke være oppfylt. Sannsynlighetsberegninger er av samme grunn til begrenset hjelp. Et annet (tilgrensende) moment er at valg av grensene for hvem opphopningen skal omfatte gjøres i etterkant. Det vil si at valg av nevner blir tilpasset tilfellene en har observert. Det kan også illustreres med eksemplet med å skyte en kule mot en vegg og så tegne en blink rundt treffpunktet og si at en traff blinken. Det bør legges vekt på om besvarelsen demonstrerer forståelse av dette viktige, men vaskelige tema, og i mindre grad på hvor velformulert svaret er. Side11 av 16

12 f. For mange sykdommer varierer forekomsten med alder. Å sammenligne forekomster for utvalg med forskjellig alder vil derfor ha begrenset verdi. Aldersjustering er å gjøre sammenligningene mellom sammenlignbare aldersgrupper. Det er ikke ment at det skal fremføres noen beskrivelse av hvordan en teknisk gjennomfører justeringer eller direkte eller indirekte aldersstandardiseringer. g. Misdannelsesrisikoen varierer med mors alder, så hvis aldersfordelingen blant mødrene skiller seg fra den forventede, så vil dette kunne påvirke den observerte forekomsten. Oppgave 2 Du har som lege (i medhold av lov om barneverntjenester) plikt til å melde til barneverntjenesten av eget initiativ hvis du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller hvis et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Du har også plikt til å gi opplysninger etter pålegg av barneverntjenesten i slike saker. Oppgave 3 a) Med yrkesskade forstås en legemsskade som er forårsaket av en ulykke på arbeidsplassen i arbeidstiden, dvs. en skade fra ytre påvirkning som er uventet eller uforutsett og temmelig plutselig. Definisjonen skal være temmelig presis, men variasjoner over de sentrale begrepene kan tillates. b) Yrkessykdom og yrkesskade meldes til NAV på regningskortet og på sykmeldingsblanketten, dessuten til Arbeidstilsynet på eget skjema. c) -Gratis helsetjeneste, som for eksempel fysioterapi, røntgen, laboratorie u.s. osv. (dvs. pasienten slipper å betale egenandel.) - Gratis medisiner ved legehjelp - Rett til sykepenger fra første dag i et nytt arbeidsforhold - Gunstigere beregning av uførepensjon Rettsmedisin Oppgave 4 Du er lege ved en kirurgisk sykehusavdeling. En kveld du er på vakt kommer en voksen mann alene til akuttmottaket. Bakgrunnen for henvendelsen er at han har en blødende skuddskade i den ene foten. Han opplyser at skuddet gikk av ved et uhell mens han forberedte sin egen rifle før den forestående jaktsesongen. Mens du undersøker mannen ankommer to politibetjenter akuttmottaket. De beretter for vakthavende sykepleier at det nettopp har vært en skuddveksling mellom rivaliserende gjenger på stedet. En mann som tidligere er dømt for skyting på offentlig sted, og som politiet derfor vurderer som farlig, skal i denne forbindelse ha blitt skutt i benet. Politiet vil gjerne vite om denne mannen kan befinne seg på sykehuset. Sykepleieren oppsøker deg og spør om hvordan dere skal forholde dere til henvendelsen. a) Vil du fortelle polititjenestemennene om pasienten? Begrunn din avgjørelse med bakgrunn i gjeldende lovverk. Side12 av 16

13 I tråd med bestemmelsene i Straffelovens 139 (se evt html#139) vil det kunne være legitimt å bryte taushetsplikten ved å fortelle politiet at mannen er på sykehuset til behandling. Dette for å kunne avverge alvorlige forbrytelser som alvorlig legemsbeskadigelse, drap mv. I flg Helsepersonellovens 23, nr 4 er taushetsplikten etter samme lovs 21 ikke til hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettsmessig å gi opplysninger videre. Pasienten blir samme kveld operert for skuddskaden. Postoperativt utvikler han en dyp venetrombose i leggen. Det igangsettes behandling for denne tilstanden. Neste morgen finnes han død på toalettgulvet i tilknytning til pasientrommet. Det ses dødsflekker på lavereliggende deler av kroppen. Det er dødsstivhet kun i hals og kjeve. b) Du er fortsatt på vakt og konstaterer at døden har inntrådt. Fyll ut 2 eksemplarer av vedlagte Legeerklæring om dødsfall fra feltet Opplysning om dødsårsaken og nedover. (Til eksamenskandidaten: Ikke undertegn med ditt eget navn!) Eksempel på diagnoseoppsett som vil være riktig her: Ia Ib Ic Lunge-emboli Dyp leggvenetrombose Skuddskade i fot (De øvrige rubrikker legger vi ikke vekt på i bedømmingen, men kandidaten bør ha undertegnet kun på venstre side og krysset av for at det er gitt melding til politiet på høyre side nedad på skjemaet). c) Hvilke overveielser kan du gjøre angående dødstidspunktet? -dødsflekkene kommer vanligvis til syne ½-2 timer etter døden. - dødsstivheten inntrer vanligvis 2 5 timer etter døden. Som regel kjennes den først i halsens muskler, brer seg til tyggemusklene og andre ansiktsmuskler, videre til kroppen, så til armene og sist til bena. d) Seksjonsoverlegen på din avdeling mener det bør rekvireres sykehusobduksjon. Du mener dødsfallet bør meldes til politiet og argumenterer mot din overordnede. Hvordan er din argumentasjon? Begrunn ditt standpunkt med bakgrunn i gjeldende lovverk. Selv om man her kan mistenke lunge-emboli som dødsårsak, så er dødsårsaken uviss og døden må antas å ha inntrådt plutselig og uventet. Videre kan dødsfallet settes i sammenheng med skuddskaden i foten, slik at man ikke kan se bort ifra at annen persons handling kan ha medvirket til dødsfallet. Endelig har dødsfallet skjedd under pågående medisinsk behandling. Det er således flere momenter som hver for seg gjør at dette er å betrakte som et unaturlig dødsfall. Plikten til å melde dødsfall som det er grunn til å anta er unaturlige er hjemlet i Helsepersonellovens 36 (se evt 007.html#36). Meldepliktige dødsfall er nærmere spesifisert i Forskrift om legers melding til politiet om unaturlige dødsfall ol av (se evt Side13 av 16

14 som harmonerer med Straffeprosesslovens 228 (se evt 030.html#228) og med påtaleinstruksen (se evt html) som instruerer politiet om når et unaturlig dødsfall skal føre, hhv bør føre til at rettsmedisinsk obduksjon utføres. e) Hva kjennetegner en innskuddsåpning, uavhengig av skuddavstand? Felles for alle innskuddsåpninger, uansett skuddavstand, er en kontusjonsring (en 1-3 mm bred sone som danner kanten av innskuddsåpningen, der huden er avskrapet, forbrent og ofte noe svertet). Oppgave 5 Du er legevaktslege som har tatt hånd om en kvinne som angir at hun er blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Du har skrevet en vanlig medisinsk journal og en sporsikringsjournal som grunnlag for en sakkyndig rapport for bruk i et eventuelt rettsoppgjør. Kvinnen anmelder forholdet til politiet og du blir stevnet som sakkyndig lege i rettssaken. c) Hvordan forholder du deg til taushetsplikten i dette tilfelle? I flg Helsepersonellovens 27 er taushetsplikten ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette. Av samme lovparagraf framgår videre at den som opptrer som sakkyndig skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer. Her framgår det ikke at kvinnen ble gjort kjent med at opplysninger fra konsultasjonen kunne bli brukt i en sakkyndig-erklæring. Hun må derfor gi sitt samtykke til at du benytter opplysningene som sakkyndig, jfr Helsepersonellovens 22. b)til hvilken sentral instans skal du sende kopi av den sakkyndige rapporten? I flg Straffeprosesslovens 147 skal enhver som tjenestegjør som sakkyndig i medisinske spørsmål straks sende Den rettsmedisinske kommisjon (i Justisdepartementet) avskrift av den skriftlige erklæring som vedkommende gir retten eller påtalemyndigheten. Oppgave 6 Du er legevaktslege i et avsidesliggende distrikt. Politiet på stedet ber om din assistanse i forbindelse med at et hittil uidentifisert lik er funnet hengende i et tre. Liket henger med et tau omkring halsen. Det er ca. 60 grader bøy i knærne og fotsålene er i kontakt med underlaget. a)gjør rede for vanlige dødstegn og skader ved en utvendig likundersøkelse etter en slik hengning. Dødstegn: Dødsflekker på nedre deler av kroppen samt for- og baktil på bena. Det kan være blødninger (vibices) i dødsflekkene. Avbleking av fotsålene, fordi de har vært i kontakt med underlaget. Side14 av 16

15 Skader: Dette er en inkomplett hengning (føttene berører underlaget). Man kan da se punktformige blødninger i øynenes bindehinner, ansiktshuden og munnslimhinnen. Videre finnes ofte en snørefure på halsen. Furen løper vanligvis oppover mot opphengningspunktet. Ved avgangsstedet for tauet til opphengningspunktet går tauet og derved furen oppover fra begge sider som en omvendt V. Hvis dette er i nakken, kalles hengningen typisk, ellers benevnes den atypisk. b)hvem har ansvaret for identifisering av liket? Politiet. KRIPOS har en egen identifiseringsgruppe som kan bistå politikamrene. c)liket bringes til rettsmedisinsk obduksjon. Gjør kort rede for hvilke metoder man har for identifisering av liket. Politiet kan bidra med kriminaltekniske undersøkelser (av klær, smykker mv). Legen kan ved den sakkyndige likundersøkelsen generelt bidra til identifiseringen ved å kartlegge følgende: - Er likrestene av et menneske? (Baseres på anatomi, evt DNAundersøkelse). - Hvilket kjønn er liket? (Baseres på anatomi, evt DNA-undersøkelse). - Hva var legemshøyden? (Baseres på måling av knokler). - Hva var levealder? (Baseres på anatomi). - Finnes spesielle kjennetegn? (Anomalier, arr, sykelige forandringer, proteser, tatoveringer, yrkesstigmata). Dersom det foreligger konkrete, pålitelige opplysninger om tennene hos en kjent saknet person kan en rettstannlege bidra til identifiseringen ved å sammenholde de framlagte opplysninger (tannkort/tannlegejournal) med likets tenner. Endelig kan en rettsgenetiker bidra med sammenliknende analyse av genetisk materiale (DNA-analyser) fra avdøde og nære slektninger,- en slik undersøkelse kan være identifiserende. Allmennmedisin Oppgave 7 a) Lokal antiseptisk behandling av såret for å hindre sekundærinfeksjon med bakterier. For personer over 65 år er antiviral behandling indisert for å redusere sjansen for postherpatisk smerte. b) Paracetamol eventuelt NSAIDS som ibuprofen. c) Smertetrapp Trinn1: Paracetamol, NSAIDs. Trinn 2: Svake opioider som kodein eventuelt i kombinasjon med paracetamol eller tramadol, gjerne med tilleggsbehandling (antidepressiva). Trinn 3: Sterke opioider som morfin i kombinasjon med paracetamol/nsaids. Trinn 4: Parenteral tilførsel av opioider, transdermalt, spinalt eller epiduralt. (Om ikke alle detaljene er på plass hos studenten, skal prinsippene vises) d) Antidepressiva i lav dose og/eller antiepileptika. e) Mavesmerte. Blødningsfare. Hudreaksjoner. Hodepine.Væskeretensjon. Side15 av 16

16 Oppgave 8 a) Legen skal forstå problemstillingene og kontaktårsak i pasientens perspektiv. Denne forståelse skal så forenes med adekvat medisinsk forståelse. Pasientperspektivet legges som grunnlag for konsultasjonen. b) Fase 1: åpningsfasen - etablere kontakt, kartlegge temaer, avtale videre gange i konsultasjonen. Fase 2: sonderingsfasen tanker pasienten har gjort seg om årsak, hva som skal komme ut av konsultasjonen, angst, sorg og bekymring knyttet til konsultasjonen, hvordan plagene virker inn på dagliglivet og pasientens funksjon. Fase 3 hypotesetesting: spesifikk anamnese og klinisk undersøkelse. Fase 4: Tiltaksfasen oppsummering med mulige tiltak, pasientens holdninger til tiltakene og om tiltakene som informasjon, forskrivning av medikamenter, utredninger. Fase 5: Avslutningsfasen - avtaler for eventuelt oppfølginger. c) Feil i fase 1 åpning: Kontaktårsaken ikke tilstrekkelig klarlagt - tar opp det minst viktige problem. Feil i fase 2 sondering: For kort fase med for tidlig spørsmål om symptomer. For lang fase med utflyting fordi legen ikke tar styring til hovedpoeng. Feil i fase 3: Anamnese og undersøkelse på feil hypotese. Rigid utspørring og ledende spørsmål. Ikke adekvat undersøkelse. Feil i fase 4 tiltaksfasen: Informasjonsfeil for lite (bivirkning av medisin) eller for mye eller om det som ikke er relevant. Iverksetter tiltak uten at pasienten forstår betydningen. Feil i fase 5 avslutning: fasen utelates. d) Åpne spørsmål: Bruker spørsmål hvor pasienten forteller - hvorfor kommer du til meg i dag., hva tror du selv er årsaken til plagene dine, hva vil du aller helst at jeg skal hjelpe deg med nå?. Lukkede spørsmål: Spørsmål som kan besvares konkret og knapt - ofte med ja eller nei. e) Bruke åpne spørsmål i sonderingsfasen og mer lukkede spørsmål i hypotesefasen. f) Dørklinkesymptom: Nye problemstillinger pasienten reiser når han/hun skal gå. Tillit kan være etablert under konsultasjonen slik at pasienten nå tørr ta dette opp, viktig at dette ikke avvises, men at man møter det positivt f. eks med forslag om ny time. Oppgave 9 Hp positiv Hp negativ Positiv test 360 (sens 90 %) 132 Negativ test (spes 78 %) 400 (40 % syke) Positiv prediktiv verdi= Reel positiv test (360) delt på alle positive tester ( )* 100 % = 73 % Negativ prediktiv verdi= Reelt negativ test (468) delt på alle negative tester (40+468)* 100 % = 92 % Side16 av 16

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre, Lysebu, 7. november Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Åshild Vege Avdeling for rettspatologi

Detaljer

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Side 1 av 26 MED4500-1_V17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_V17_ORD

Side 1 av 26 MED4500-1_V17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_V17_ORD Side 1 av 26 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_V17_ORD Side 23 av 26 Oppgave: MED4500-1_RETTSMEDISIN_V17_ORD Del 1: I straffesaker er det påtalemyndigheten som reiser tiltale Hvilket ledd i påtalemyndigheten

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Klinisk versus rettsmedisinsk obduksjon når er dette aktuelt? Åshild Vege prof dr med UiO/FHI

Klinisk versus rettsmedisinsk obduksjon når er dette aktuelt? Åshild Vege prof dr med UiO/FHI Klinisk versus rettsmedisinsk obduksjon når er dette aktuelt? Åshild Vege prof dr med UiO/FHI Medisinsk obduksjon versus rettsmedisinsk obduksjon Hva sier loven? Lov av 9. februar 1973 om transplantasjon,

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN KAPITTEL 5 OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN En orientering til helsepersonell Åshild Vege og Roger Bjugn Innledning Denne orienteringen er laget for at helsepersonell som kommer i kontakt med foreldre/pårørende

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente Bruk av reseptfrie smertestillende medisin Om deg: 0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 1.0 Hvilket år er du født? (angis med fire tall) 2.0 Er du: Gutt Jente Smertestillende

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring! Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Christian Lycke Ellingsen

Christian Lycke Ellingsen Christian Lycke Ellingsen Pårørende har en selvfølgelig rett til informasjon før og etter obduksjon Hvordan de pårørende møtes er en svært viktig (men ofte neglisjert) del av sykehusets ansikt utad Kan

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Hva sier jussen? Hva sier etikken? Oversikt over presentasjon Hva må vi varsle, hva bør vi varsle og hva kan vi varsle? Hvilke problemer står vi overfor?

Detaljer

Skadelidte Etternavn, fornavn

Skadelidte Etternavn, fornavn Skademeldingsskjema - Personskade Skjemaet må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig. Bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger i forbindelse med skadeoppgjøret kan medføre tap av enhver

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen

Treparts - samarbeidet mellom. Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen Treparts - samarbeidet mellom fastlege, sykmeldt og arbeidsgiver Jan Emil Kristoffersen Fastlege og leder av Allmennlegeforeningen g Utdanning i trygdemedisin for spesialister i allmennmedisin: EØS godkjent

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

VEILEDNING VED ALVORLIG SYKDOM - LENDO

VEILEDNING VED ALVORLIG SYKDOM - LENDO Trinn 1: Viktig informasjon VEILEDNING VED Viktig informasjon: Skademeldingsskjemaet må sendes inn senest 365 dager etter diagnosedato. Forsikringen dekker ikke sykdom som begynte før startdato på forsikringen.

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011

Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Utsatt eksamen, resepttest m/sensorveiledning MEDSEM9, grunnstudiet i medisin våren 2011 Fredag 10. juni 2011, kl. 9.00-10.00 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Emne 3: Legens rolle ved dødsfall

Emne 3: Legens rolle ved dødsfall Emne 3: Legens rolle ved dødsfall Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Professor i rettsmedisin, Instituttgruppe for anatomi, patologi og rettsmedisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Hvordan oppdage Barnemishandling?

Hvordan oppdage Barnemishandling? NAKOS Skandinavisk akuttmedisin Gardermoen 23.mars 2011 Hvordan oppdage Barnemishandling? Arne Stray-Pedersen Førsteamanuensis, lege Rettsmedisinsk institutt Barnemishandling i USA: 4,5 % av alle barn

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Meldeplikt til barnevernet

Meldeplikt til barnevernet Meldeplikt til barnevernet Kurs i helserett og saksbehandling Drammen november 2014 Linda Endrestad Meldeplikten til barnevernet Plikt til å gi opplysninger til barnevernet Helsepersonelloven 33 Barnevernloven

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle V/juridisk rådgiver Merete Jenssen og ass. fylkeslege Knut-Ivar Berglund, Fylkesmannen i Troms Omfang Befolkningsundersøkelser Norge og Sverige

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN)

SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program Pasientens navn 1 TOCTINO tilhører en klasse med legemidler som vi vet forårsaker

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Så begynner vi. Tie eller tale? Om taushetsplikt. Ja, hva med det? Kasus 1: Januar 2014, Mitt sykehusopphold. Kasus 1 illustrerer:

Så begynner vi. Tie eller tale? Om taushetsplikt. Ja, hva med det? Kasus 1: Januar 2014, Mitt sykehusopphold. Kasus 1 illustrerer: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Tie eller tale? Om taushetsplikt. Viktige begreper og praktiske hint Per Gunnar Hillesøy UiB Så begynner vi Jeg er jurist (UiB, 1990) Jeg har vært ansatt ved UiB

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer