Arkivering av utenlandske e-ressurser

Transkript

1 Arkivering av utenlandske e-ressurser Prosjektrapport Siv Hunstad, BRODD

2 Innhold Innhold Introduksjon Prosjektet Trykte publikasjoner i bibliotekene E-ressurser i bibliotekene Et paradigmeskifte Hvem har ansvaret? Utfordringer Arkivering av e-ressurser viktige begrep Pay per view og Big deal Digitale tidsskriftarkiver Dark Archives Programvare for lokal lagring - LOCKSS og EJOS Status Norden Innledning Danmark Finland Island Sverige Norge Internasjonale retningslinjer Innledning LIBER JISC EBLIDA IFLA ICOLC Standardkontrakter ABM-utviklings konsortieavtaler Innledning Generelt om arkivtilgang i ABM-utviklings konsortieavtaler Blackwell Publishing Cambridge University Press Emerald Elsevier Institute of Physics Nature Publishing NetLibrary ProQuest Springer Nasjonalbibliotekenes tiltak

3 7. Forslag til videre arbeid Forutsetninger Lokal lagring Arkivtilgang på leverandørens plattform Depot hos tiltrodd tredjepart Nasjonalbibliotekene og pliktavlevering Norsk eller nordisk depot Tilgang hvor og når? Norsk eller nordisk arkiv komponenter Overordnet beskrivelse Estimerte kostnader ved opprettelse av lokalt arkiv Noter

4 1 Introduksjon 1.1 Prosjektet Prosjektet skal komme med forslag til hvordan arkivering av utenlandske e-ressurser kan tilrettelegges slik at disse er tilgjengelig for norske bibliotek. Prosjektet har følgende oppgaver: Utarbeide en behovsanalyse for arkivering av utenlandske elektroniske ressurser i Norge. Utarbeide en anbefaling til hvordan disse kan lagres og gjøres tilgjengelig. Utarbeide en kostnadsanalyse for norsk arkivering av denne typen materiale. Videre er det en forutsetning at analysene og anbefalingene så langt som råd er harmonisert med tilsvarende initiativer i regi av Nasjonalbiblioteket som angår arkivering av norske e-ressurser som omfattes av lov om pliktavlevering. BIBSYS har tatt initiativ til å få prosjektet gjennomført. ABM-utvikling har finansiert prosjektet. Følgende personer har deltatt: Rune Brandshaug (BIBSYS), Frode Falstad (NB), Margareta Grahn (ABM-utvikling), Anita Hagen (NTNU), Siv Hunstad (Brodd), Roger Mathisen (NB) og Sigrid Tollefsen (ABMutvikling). Sigrid Tollefsen fikk sommeren 2005 permisjon fra ABM-utvikling og har ikke deltatt i prosjektets aktiviteter etter 1. juli Margareta Grahn har deltatt i arbeidet på vegne av ABM-utvikling fra og med medio juni Prosjektet har hatt begrensede ressurser. Det har ikke vært mulig å gjennomføre en grundig behandling av arkivering av utenlandske e-ressurser i sin fulle bredde. Det var nødvendig å begrense prosjektets omfang. E-ressurser er generelt sett i hovedsak definert som elektroniske tidsskrifter. Elektroniske bøker er bare helt sporadisk behandlet. Andre e-ressurser som referansedatabaser, lokale produksjoner, institusjonsarkiver og andre nettdokumenter er ikke inkludert i prosjektet. Vi har i første rekke konsentrert oss om den tradisjonelle publiseringsmodellen med kommersielle leverandører. Nye modeller som Open Access er ikke behandlet. I juni gjennomførte prosjektet et studiebesøk til det nederlandske nasjonalbiblioteket for lære mer om satsing på arkivering av e-ressurser. 1.2 Trykte publikasjoner i bibliotekene Bibliotekenes innkjøp og tilgjengeliggjøring av trykte publikasjoner, som bøker, tidsskrifter, rapporter og aviser, er etablerte ordninger som er kjente og aksepterte av aktørene i bransjen for slike publikasjoner. Utlån og annen bruk av publikasjonene er avklart i forholdet til rettighetshaverne. Blant annet regulerer Lov om bibliotekvederlag utbetaling av vederlag til rettighetshavere for bibliotekenes utlån av dokumenter. 4

5 Biblioteket bestiller en publikasjon, mottar den og betaler for den. Den blir katalogisert, klassifisert og på annen måte klargjort for bruk som en del av bibliotekets samlinger. Den er en del av samlingen så lenge biblioteket finner det nødvendig. Så fremt ikke publikasjonen går tapt eller i stykker, kan biblioteket oppbevare og bruke sitt eksemplar for all fremtid, om biblioteket så ønsker. Mange bibliotek kjøper dessuten inn de samme publikasjonene. Dette betyr at flere eksemplarer av hver publikasjon er tilgjengelige gjennom bibliotekene. Man kan altså være ganske sikre på at fremtidige studenter, forskere og andre lesere vil få adgang til publikasjonen, enten fra eget bibliotek eller gjennom innlån fra et annet bibliotek. Adgangen til slikt materialet begrenses i noen grad av de restriksjoner i utlånsbetingelser som bibliotekene praktiserer, men normalt vil dette ikke hindre noen i å få tilgang til ønsket dokument. I markedet for trykte publikasjoner kjenner aktørene hverandre. Roller og oppgaver er avklart. Man har kommet frem til ordninger som gjør det mulig for bibliotekene å ivareta sin samfunnsoppgave, å sikre tilgang til litteraturen på kort og lang sikt. 1.3 E-ressurser i bibliotekene Trykt materiale er varer som kan kjøpes, produkter som man kan holde, ta og føle på, og plassere på hylla. Anskaffelse av e-ressurser til et bibliotek er helt forskjellig fra det å kjøpe inn trykte bøker og tidsskrifter. Selv når det dreier seg om kjøp, behandles dette i stor grad analogt til abonnement på en tjeneste. Biblioteket får tilgang til dokumentasjon og informasjon som er lagret i en database, og betaler for denne adgangen. Databasen er lagret hos leverandøren og er tilgjengelig for brukerne over Internett. Mange andre bibliotek har tilgang til den samme informasjonsmengden, uten at det hindrer de øvriges tilgang. Biblioteket mottar ikke en gjenstand som de kan beholde og selv styre bruken av. De er avhengig av leverandørens tilrettelegging hver gang de skal benytte seg av sin rett til tilgang. Noen leverandører utgir papirutgaven og e-ressursen som parallelle utgivelser, og bibliotekene får bare tilgang til e-ressursen gjennom å abonnere på papirutgaven. Dette tyder på at disse leverandørene er usikre på hvordan e-ressursene påvirker markedet, og ønsker å sikre inntjening på samme nivå som tidligere. Dersom biblioteket sier opp abonnementet, har de fortsatt papirutgaven, og kan oppbevare denne i henhold til eget ønske. Det blir stadig vanligere at biblioteket får bruksrett til publikasjonene mot betaling av en årlig lisensavgift uten noe krav om kjøp av papirutgave. Dette er tilfelle for de fleste av de store fulltekstressursene som gir samlet tilgang til et stort antall tidsskrifter De bibliotek som velger å si opp abonnementet, kan risikere at de ikke har noe igjen etter endt abonnementsforhold, avhengig av hvilke avtalevilkår den aktuelle leverandøren tilbyr. Det vanligste er at leverandørene gir biblioteket rett til å beholde tilgang til det materialet som ble publisert i den tidsperioden biblioteket var abonnent. Slik praksis kalles arkivrettighet. Bibliotekene ønsker å ha slik arkivrettighet som et standardvilkår i alle abonnementsavtalene som inngås. Leverandørene tilbyr ulike løsninger når det gjelder gjennomføring av arkivrettigheter. Den løsningen bibliotekene fortrekker er å ha fortsatt tilgang til leverandørens plattform for det materialet som ble publisert i abonnementsperioden. En del leverandører tilbyr dette. En slik 5

6 løsning innebærer at leverandøren fortsetter å levere en tjeneste til et bibliotek som har avsluttet et abonnement. Leveransen medfører kostnader for leverandøren. Dersom biblioteket ikke er villig til å betale noe for slik fortsatt tilgang, er dette et problem. Leverandøren kan i lengden ikke levere på slike vilkår. Leverandøren må som minimum få dekket de kostnadene slik tilgang etter endt abonnement medfører. Noen leverandører tilbyr å levere det aktuelle materialet på CD-ROM, eller som filoverføring, etter oppsigelse, mot en mindre kontraktsfestet kostnad eller eventuelt gratis. Bibliotekene får slik kopi av det som er publisert i abonnementsperioden. Det er imidlertid vanskelig for bibliotekene å utnytte dette kopierte materialet på en fornuftig måte. Norske bibliotek har til nå liten praktisk erfaring med oppsigelse av abonnement på tilgang til e- ressurser, men de er bekymret for konsekvensene slike oppsigelser vil medføre. Dette kommer klart frem i den kartleggingen som ABM-utvikling fikk gjennomført vinteren 2004/2005. Usikkerhet når det gjaldt arkivrettigheter er den viktigste årsaken til at mange norske bibliotek fortsatt beholder papirutgavene de egentlig ønsket å kvitte seg med. Bibliotekenes oppfatning er at det må, for alle avtaler, etableres ordninger som gjør det mulig å beholde tilgang til de deler av publikasjonsmengden som de mener de allerede har kjøpt og har eierrettigheter til gjennom sitt abonnement. Endringer i leverandørens forhold kan skape situasjoner som gjør det vanskelig eller umulig for leverandøren å fortsatt opprettholde et arkiv for de e-ressurser vedkommende har vært ansvarlig for. Utgivelse av en publikasjon kan flyttes fra en leverandør til en annen, publikasjoner kan slåes sammen, en publikasjon kan avsluttes og selve virksomheten kan bli nedlagt på grunn av konkurs eller andre forhold. Alle disse forholdene resulterer i ødeleggelse av det økonomiske fundamentet som må være der for at leverandøren skal kunne levere tjenester, enten det gjelder publisering av nytt materiell eller tilgang til arkiv for eldre e-ressurser. Ser en dette i et langsiktig perspektiv er det ikke tale om at noe skjer med leverandørens forhold, men når det kommer til å skje. Arkivtilgang på leverandørens plattform er en god løsning i det tidsperspektiv hvor leverandøren fortsatt leverer tjenesten, men ivaretar ikke det samfunnsmessige behovet for langtidslagring av e- ressurser. 1.4 Et paradigmeskifte Det blir stadig vanligere at bibliotekene går over til e-only abonnement og sier opp de trykte versjonene. Dette bidrar til å forsterke trenden som alt er der om at stadig flere publikasjoner bare er tilgjengelige som e-ressurs. Dette skjer til tross for usikkerheten omkring arkivrettighetene. Mange bibliotek ser seg dessuten nødt til å kassere eldre årganger av tidsskrifter på grunn av strammere økonomi og plassmangel. Dette paradigmeskiftet, hvor abonnement på e-ressurser i alt større utstrekning har tatt over for kjøp av trykt materiale, blir av mange referert til som eierskaps- kontra tilgangsmodellen ( ownership vs. access ) 1. Utlån av publikasjoner fra bibliotekenes hyller har i løpet av det siste tiåret, i alt større utstrekning, blitt erstattet av digitale tjenester, hvor ikke bare gjenfinningen, men også selve dokumentet er i digital form. Bibliotekene er i ferd med å endre seg fra lagerhus til inngangsportaler. Mange prosjekter er igangsatt for å tette arkivhullene som dette paradigmeskifte kan føre til. En metode for å sikre fremtidig tilgang er å beholde abonnement på den trykte utgaven, for å på 6

7 den måten sikre egen fremtidig tilgang. I Hellas har organisasjonen, HEAL-Link 2, som forhandler frem konsortieavtaler for greske akademiske universitet, valgt denne metoden. HEAL-Link forlanger levering av trykte hefter tilsvarende alle lisenser som de signerer på vegne av de greske bibliotekene. I USA, går mange konsortier sammen om å etablere arkiv for papirutgaver av publikasjoner som inngår i de store forlagspakkene. Konsortiet for universitetsbibliotek i Florida og det for California har begge valgt å opprettholde abonnement på den trykte versjonen til samtlige titler som finnes i de forlagspakkene de har avtale om Hvem har ansvaret? Bibliotekenes rolle har vært, og er, å samle, systematisere, oppbevare og gi tilgang til publikasjoner. Slik tar de vare på kulturarven og kunnskapskildene, for dagens og fremtidens brukere. Oppgaven har blitt vanskeligere i den nettbaserte verden. Bibliotekenes overgang til e- only sammen med økt kassasjon av trykte utgaver gjør det nødvendig å finne frem til en holdbar arkivløsning for e-ressurser. Bibliotekene har ikke lengre publikasjonene fysisk i biblioteket, og har i dagens situasjon begrenset kontroll over hva som skjer. Flere nasjonalbibliotek er i gang med å ta vare på e-ressurser som en del av det som er publisert i landet. Arbeidet med å lagre slik dokumentasjon er kommet i gang, men nasjonalbibliotekene har i dag enten ikke mulighet, eller i hvert fall svært begrenset mulighet, til å gi tilgang til materialet. I noen land er lovverket når det gjelder pliktavlevering et hinder for dette arbeidet, fordi nasjonalbiblioteket ikke kan kreve materialet innlevert. Leverandørene har ikke tradisjoner for, og kanskje heller ikke kunnskap og teknologiske løsninger til å påta seg langtidsoppbevaring av e-ressurser på egen hånd. Det finnes de som mener at det ikke er sannsynlig at leverandørene vil lage, gi adgang til og opprettholde arkiver, da dette ville gå ut over leverandørenes muligheter til profitt 4. En studie gjennomført i 2003, sponset av The Association of Learned and Professional Society Publishers, viser at når det gjelder vitenskapelig publisering, hadde 52 % av de kommersielle og 45 % av de ikke-kommersielle forlagene satt i gang tiltak rettet mot arkivering av e-ressurser. Dette inkluderer deltakelse i tredjepartsarkiver som for eksempel JSTOR og OCLC. 5 The International Council for Scientific and Technical Information (ICSTI) and CENDI (U.S. Federal Information Managers Group) sponset i 1999 rapporten Digital Preservation and Permanent Access to Scientific Information: The State of the Practice. Rapporten ble oppdatert i 2004 og har fokus på operasjonelle digitale arkiver rettet mot elektronisk materiale innen naturvitenskap og teknologi, blant annet for elektroniske tidsskrifter. Den har et internasjonalt og et tverrsektorielt perspektiv. Rapporten beskriver noen utvalgte prosjekter som er igangsatt for å identifisere trender og finne frem til områder innen fagfeltet som fortsatt trenger innsats. Undersøkelsen viser at de mest framgangsrike løsningene for arkivering av e-ressurser som frem til i dag har blitt laget er bygd på samarbeid mellom forskjellige typer aktører. Særlig har samarbeid mellom leverandører av biblioteksystemer, universiteter, universitetsbibliotek, nasjonalbibliotek og kommersielle aktører gitt gode resultater 6 : In addition to ensuring some measure of comprehensiveness over the wide spectrum of scientific information in digital form, partnerships have the benefit of providing some measure of redundancy, sustainability and sharing of the cost for preservation which is likely to exceed the revenues that can be made on the reuse of any particular object. 7 7

8 Rapporten viser at infrastrukturen til fremtidens arkiver for e-ressurser kan komme til å bygge på samarbeid. Leverandører av publikasjoner, bibliotek, arkiv, forskningsinstitusjoner og tredjepartsinstitusjoner har alle oppgaver å ivareta. Aktiv støtte fra myndigheter og berørte organisasjoner er nødvendig. Brukermiljøene og forfatterorganisasjonene må også ha fokus på dette gjennom hele livssyklusen til materialet som skal bevares. Sentrale juridiske, sosiale, politiske og økonomiske spørsmål er fortsatt uavklart. Det er her de store utfordringene ligger. Bevaring av e-ressurser er også et spørsmål om finansiering. Hvem skal betale for utvikling og vedlikehold av løsningene som må til for å sikre disse ressursene? Dette er spørsmål som angår oss alle. 1.6 Utfordringer I en rapport om nasjonale initiativ for arkivering av e-ressurser slår forfatteren Neil Beagrie fast at arbeidet med slik arkivering fortsatt er et nytt felt med mye ugjort arbeid, og at tiltak for langtidsoppbevaring ble identifisert og iverksatt relativt sent. 8 Beagrie mener også at disse spørsmålene har forblitt usynlige for allmennheten, myndigheter og andre sentrale interessenter. Rapporten presiserer at de mest fremgangsrike institusjoner er de som har arbeidet med strategier og praktiske implementeringer innenfor dette feltet og tilgrensende felt over flere år. Beagrie trekker blant annet frem følgende underliggende tendenser: Fra trykt til elektronisk. Det blir vanligere at institusjoner lisensierer tilgang til elektronisk materiale, isteden for å kjøpe og oppbevare trykte versjoner. Tidsperspektiv for bevaring av e-ressurser. E-ressurser og annet digitalt materiale krever jevnlig vedlikehold for å sikre god nok bevaring. Tekniske løsninger må på plass som kan håndtere dette. Juridisk grunnlag. Ingen av deltakerlandene i kartleggingen hadde lovgivning som tilrettela for arkivering, langtidsoppbevaring og tilgjengeliggjøring av e-ressurser. Det er i dag mye fokus på copyrightspørsmål, særlig i forbindelse med ulike former for digital publisering. Publisering av e-ressurser er ikke noe unntak. Kommersielle hensyn har hatt lett for å overskygge samfunnets behov for å sikre kulturarven. Lovgiverne har ikke sett behovet for å lage et juridisk grunnlag for bevaring. Informasjonsflommen. Den dramatiske økningen av tilgjengelig informasjon stiller høyere krav til bibliotekets evne til å filtrere informasjonsstrømmen og til økt bevisstgjøring og arbeid i forhold til hva man skal oppbevare. Økt globalisering. Tilgang på informasjon følger ikke nasjonale avgrensninger. Spørsmålet om arkivering av e-ressurser må løses på et internasjonalt nivå. Arkivering av e-ressurser krever mer enn de fleste bibliotek kan takle alene. Nasjonale overordnede tiltak og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å få til løsninger som kan fungere over tid. Det er nødvendig med innsats på flere fronter. British Library har gjennom lengre tid arbeidet med digitale arkiver for forskjellige typer materiale. I Nederland har nasjonalbiblioteket avtaler med mange av de store forlagene, også noen som ikke er hjemmehørende i Nederland, om langtidsoppbevaring av e-ressurser. Nasjonalbiblioteket i Australia er også engasjert i arbeid med arkivering av elektroniske publikasjoner siden midten av nittitallet. 8

9 International Federation of Library Associations (IFLA) og Institutions and International Publishers Association (IPA), har i en felles uttalelse fra 2002 formulert at arkivering av e- ressurser er en oppgave som nasjonalbibliotek bør ta ansvar for. Uttalelsen slår fast at nasjonalbibliotek til alle tider har hatt hovedansvaret for akkvisisjon og oppbevaring av den nasjonale kulturarven, og dermed har de også ansvar for digitale publikasjoner som e-ressurser. Av den grunn bør disse institusjonene sammen med andre sentrale aktører i bibliotekmiljøet bære hovedansvaret for denne type prosjekter. 9 En rapport fra 2003 utarbeidet på oppdrag av Joint Information Systems Committee (JISC), Archiving E-Journals Consultancy, hvor man undersøkte hvilke fremgangsmåter 19 institusjoner innen høyere utdannings brukte for å sikre arkivering av e-tidsskrifter, oppgir kun én av disse 19 institusjonene at de stilte krav om arkivrettigheter i samband med lisensiering av elektroniske fulltekstressurser. De øvrige 18 gjorde det ikke grunnet en kombinasjon av pragmatisme og press 10. De spurte mente at arkivklausulene i avtalene var for uklare for å kunne sikre tilgang etter oppsigelse, at arkivtilgang ble tilbudt i problematiske formater, for eksempel på CD-ROM. De mente også at en ikke kan stole på at leverandørene kommer til å kunne levere lovet arkiv. Leverandørene går ofte konkurs, noe som ville gjøre eventuelle arkivrettigheter verdiløse. En helt fersk undersøkelse, You Get What You Pay for? Archival Access to Electronic Journals, beskriver policyer og praksiser til noen utvalgte leverandører og biblioteker i forhold til digital arkivering. 11 Artikkelen er delvis basert på en uformell spørreundersøkelse som forfatteren foretok på forskjellige postlister som omhandler lisensiering av elektroniske fulltekstressurser 12. Svarene hun fikk tilsier at arkivspørsmålet er noe som opptar folk i miljøet, men at det likevel ikke var utslagsgivende ved valg av ressurser eller hvordan lisensene til disse ble forhandlet frem. Dessuten oppgav flere at man ikke var bekymret for den fortsatte tilgangen for såkalte core titles (sentrale titler innen et visst fag) da man ikke kunne forestille seg å noensinne si opp disse. Arbeidet med arkivrettigheter for e-ressurser må sette fokus på to viktige spørsmål. Det ene er bibliotekets rett til det materialet som er publisert i løpet av den perioden biblioteket har hatt abonnement i den situasjonen at biblioteket senere har sagt opp abonnementet. Det andre er hvordan permanent tilgang til dette materialet skal ivaretas på en for biblioteket akseptabel måte. Dette må løses gjennom forhandlinger hvor en kommer frem til avtaleordninger som både leverandørene og bibliotekene finner akseptable og som også er praktisk gjennomførbare. De tekniske utfordringer er også store, særlig dersom en ser dette i et langsiktig perspektiv. Nasjonalbibliotekene og andre fagmiljøer har gjennom flere år jobbet med langtidsoppbevaring av digitale publikasjoner, også e-ressurser, og har kommet frem til metoder som gir en rimelig grad av sikkerhet, gitt at man ikke er for ambisiøse i forhold til hvilke egenskaper ved de opprinnelige publikasjonene som skal videreføres og være tilgjengelig i fremtiden. 9

10 2 Arkivering av e-ressurser viktige begrep 2.1 Pay per view og Big deal Flertallet av de tidsskriftleverandørene som ABM-utvikling har konsortieavtale med, tillater kjøp av enkeltartikler, såkalt pay-per-view. Dette betyr at man betaler en gitt stykkpris for hver artikkel som lastes ned. Man kan enten betale en fast sum for et gitt antall artikler til nedlasting, ha en forhåndsbetalt konto eller betale løpende for konsumet. Dette er en forholdsvis dyr tjeneste og bruk av pay-per-view gjør det vanskelig for biblioteket å forutsi de endelige kostnadene. Dessuten kan en pay-per-view -ordning resultere i at en begrenser bruken av ressursen. For bibliotek som ikke har behov for omfattende tilgang til en ressurs kan pay-per-view derimot være en god og kostnadseffektiv tjeneste. Dersom bibliotekene får tilgang til alle titlene en leverandør gjør tilgjengelig til en pris som er betydelig lavere enn summen av prisen for enkeltabonnement for hver tittel, kalles dette for Big deal avtaler. Simply put, the Big Deal is an online aggregation of journals that publishers offer as a one-price, one size fits all package. In the Big Deal, libraries agree to buy electronic access to all of a commercial publisher's journals for a price based on current payments to that publisher, plus some increment. Under the terms of the contract, annual price increases are capped for a number of years. The Big Deal usually allows the library to cancel paper subscriptions at some savings or purchase additional paper copies at discounted prices. But the content is, henceforth, "bundled" so that individual journal subscriptions can no longer be cancelled in their electronic format Digitale tidsskriftarkiver Det finnes flere digitale tidsskriftarkiv. Det mest kjente er JSTOR 14 som startet som et prosjekt i 1994 finansiert av The Andrew W. Mellon Foundation med hensikt å undersøke om bruken av eldre materiale ville øke hvis man digitaliserte dette, samtidig som man sikret oppbevaringen av materialet. Digitalisering av tidsskrifter leder også til at man kan spare omfattende hylleplass i bibliotekene. Dette var også et viktig insitament til prosjektet. Til å begynne med inneholdt JSTOR i hovedsak akademiske tidsskrifter innen økonomi og historie, men i dag tilbyr JSTOR både tverrfaglige og fagspesifikke tidsskrifter fra mange forskjellige fagområder. Tidskriftårganger skannes inn, registreres og gjøres tilgjengelig for søking og fremhenting. JSTOR gjør med andre ord papirutgavene tilgjengelig gjennom en e-ressurs. Per i dag har man 773 titler totalt i sin portefølje. Flertallet av disse er digitalisert fra første volum og første hefte. JSTOR opererer med en såkalt moving wall. Dette betyr at de siste årene ikke er tilgjengelige, selv om de er lagret i databasen. JSTOR har ca kunder verden rundt. Mange av disse har enten flyttet samlingene som motsvarer innholdet i JSTOR til fjernmagasiner eller de har kassert disse. 15 Dette til tross for at biblioteket mister tilgangen og ikke har arkivrettigheter ved oppsigelse. På spørsmålet om hvordan man håndterer trykte samlinger som også finnes i JSTOR, svarer fem av de seks universitetsbibliotekene i Norge at man foreløpig ikke har tatt noen strategiske valg i forhold til 10

11 problemstillingen. Universitetsbiblioteket i Tromsø er alene om å ha tatt en generell beslutning om kassering av materiale som finnes tilgjengelig i elektronisk format, noe som inkluderer innholdet i JSTOR, men melder at dette foreløpig ikke har blitt gjennomført i sin helhet. JSTOR har en arkiveringsstrategi som skal sikre oppbevaring av den trykte kilden, oppbevaring av de digitale filene, samt planlegging og tilrettelegging av deponering av sikkerhetskopi hos tredjepart. 16 I samarbeid med The Centre for Research Libraries (CRL) har man startet et oppbevaringsprosjekt for de trykte titlene i JSTOR. Organisasjonens hensikt er å samle et fullstendig arkiv av trykte titler i JSTOR og slik gi en ekstra trygghet for at disse publikasjonene vil være tilgjengelig i all fremtid. Deltakerbibliotekene bidrar med frivillige donasjoner. 17 Denne samlingen av papirutgaver som bygges opp, omtales ofte som JSTOR sitt dark archive I de fleste andre sammenhenger er dark archives digitale depoter. Mange amerikanske bibliotek har gått sammen i felles prosjekter for å oppbevare og gi tilgang til dette materialet gjennom JSTOR. 18 Det finnes også andre digitale fulltekstarkiver, blant annet PCI Full Text som innholder ca 320 titler, de fleste fra første nummer frem til Databasen dekker samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. PCI Full Text er supplement til Periodicals Content Index, som er en referansedatabase som indekserer ca titler. I motsetning til JSTOR kan man kjøpe PCI Full Text Collections for permanent eie og tilgang. 19 Dessuten lager mange leverandører egne arkiver av titler på egen plattform som innholder alle volumer og hefter til titlene. Blant annet Elsevier, Springer og Institute of Physics har opprettet denne type arkiver, som kan kjøpes som separate produkter. 2.3 Dark Archives Dark archive brukes som begrep om arkiv som ikke skal brukes i tjenesteproduksjon. De er der som en siste utvei, og skal kunne brukes til rekonstruksjon, gitt at alle andre kilder har sviktet eller er ødelagt. Noen større forlag har inngått avtaler med nasjonalbibliotek eller andre eksterne organisasjoner om lagring av sine publikasjoner i slike dark archives. Dette innebærer at forlagene sender digitale kopier av alt materiale fra de tidsskriftene som forlagene publiserer til sin samarbeidspartner for oppbevaring. Slike depot er tenkt som katastrofelager, i situasjoner hvor leverandørens evne til å levere tjenester har sviktet og ikke kan gjenopprettes. Da er det mulig å kopiere over materialet fra den eksterne samarbeidspartneren. Nasjonalbiblioteket i Nederland har etablert et slikt dark archive 20. De har avtaler med blant annet Blackwell Publishing, Cambridge University Press, Elsevier, Sage Publishing, Springer, samt Taylor & Francis. Gjennom et samarbeid med IBM er det utviklet en infrastruktur for å behandle og vedlikeholde de elektroniske publikasjonene til disse forlagene. Nasjonalbiblioteket vedlikeholder materialet, oppgraderer teknologien og formatene når dette er nødvendig, og står ansvarlig for at materialet er intakt. Eneste mulighet for tilgang for brukere er ved å møte opp som besøkende i bibliotekets lokaler. Andre bibliotek kan ikke søke i dette arkivet. 11

12 I fagmiljøet, særlig i USA, har man begynt å gradere arkivdepoter for e-ressurser etter hvor lite tilgjengelig de er for bruk. Begrepene som brukes er: Accessible archive Light archive Dim archive Dark archive Accessible archives er ressurser som er tilgjengelig for vanlig bruk og dark archives er arkiv som ikke skal brukes. De to øvrige begrepene innebærer grader av redusert tilgjengelighet. Begrepet dark archive brukes noen ganger også om depot med trykte tidsskrifter, hvor papiret slik blir den siste mulighet for tilgang. 2.4 Programvare for lokal lagring - LOCKSS og EJOS LOCKSS betyr "Lots of Copies Keep Stuff Safe", og er en åpen kildekode utviklet ved Stanford universitetet. 21 Systemet er laget for å gi biblioteker en mulighet til å lagre vitenskapelige e- tidsskrifter på sin lokale server og dermed sikre egen og andres tilgang til disse. Ved hjelp av LOCKSS lagres det elektroniske materialet på den datamaskinen biblioteket disponerer. Ved at flere bibliotek oppbevarer det samme materialet reduseres risikoen for at materialet kan bli borte. Teknologien bak LOCKSS er web crawlers som henter lisensiert materiale fra leverandørens plattform ved hjelp av plug-ins tilpasset hver leverandør. Materialet lagres deretter i en permanent hurtigbuffer. Slik blir materialet tilgjengelig lokalt også når det ikke lenger er tilgjengelig på leverandørens plattform. Et stort antall leverandører har sagt seg villige til å gi tilgang for LOCKSS. På LOCKSS hjemmeside er det satt opp en liste over disse leverandørene. Ingen av de leverandørene som dette prosjektet hadde kontakt med i forbindelse med denne utredningen, har imidlertid tatt i bruk LOCKSS-teknologien. Leverandørene hadde heller ikke lagt inn LOCKSS-ikonet på hjemmesidene sine. Ikonet viser at LOCKSS kan brukes. Det ser ut til å ta noe tid før bibliotekene kan bruke LOCKSS til nedlastningen av filer fra disse leverandørene. Det finnes i tillegg andre produkter for lokal lagring. Blant de kommersielt tilgjengelige er ENCompass for Journals OnSite (EJOS) 22, som er en videreutvikling av Elsevierproduktet Science Server, en programvare som ble laget i 1998 for lokal lagring, men aldri egentlig tatt i bruk. EJOS er tatt i bruk av noen av de større nordamerikanske konsortiene og også av British Library. 12

13 3 Status Norden 3.1 Innledning I alle de nordiske landene har man etablert konsortier for tilgang til e-ressurser. Avtalene omfatter blant annet referansedatabaser, elektroniske tidsskrifter og oppslagsverk. I hvert land er det etablert en forhandlergruppe for å ta seg av arbeidet med å forhandle frem avtaler. Kostnadene til drift av disse forhandlergruppene dekkes av statlige midler gjennom budsjettet til moderorganisasjonene hvor disse forhandlergruppene er plassert. Organisering av arbeidet er ellers noe forskjellig i de fire landene. Vi har kontaktet de institusjonene som arbeider med konsortieavtaler i Norden for å kartlegge hvordan de håndterer spørsmålet om arkivtilgang, og fått inn informasjon, dels gjennom e-post, dels ved samtaler med representanter ved de ulike institusjonene og dels fra studier av institusjonenes nettsider. 3.2 Danmark DEFF (Danmarks Elektroniske Fag- og Forskningsbibliotek) er en samarbeidsorganisasjon for danske fag- og forskningsbibliotek. DEFF er et samarbeid mellom Kulturministeriet, Forskningsministeriet og Undervisningsministeriet og har sitt opphav i den IT-politiske handlingsplanen "Info-samfundet for alle - den danske model" fra DEFFs overordnede strategi er å forbedre sluttbrukernes tilgang til informasjon gjennom samarbeid mellom danske fag- og forskningsbiblioteker. DEFF har etablert seks programområder: Brugerfaciliteter, E-læring, E-publicering, Licenser, Portaler og Systemarkitektur. Formålet med programområdet Licenser er å få tilgang til flest mulig av de e-ressursene som er relevante for forskere, lærere og studenter gitt institusjonenes budsjettmessige rammer. I Danmark prøver man å få inn arkivtilgang i sine lisensavtaler, men man har ikke noen prinsipiell holdning vedrørende avtaler med leverandører som ikke tillater dette. Bibliotekene og forskningsinstitusjonene blir gjort oppmerksomme på hvilke rettigheter en avtale gir, men det er opp til deltakerne å ta avgjørelsen om de ønsker en ressurs som ikke tillater noen form for arkivtilgang etter oppsigelse. DEFF ønsker først og fremst varig tilgang på leverandørs plattform. Hvis dette ikke er mulig, aksepterer man andre alternativer, som for eksempel CD-ROM eller lignende. DEFF opprettet i 2004 en lisensgruppe, som skal arbeide med lisenser til elektroniske tidsskrifter. Lisensgruppen fikk også oppgaven med å se på behovet for lokal arkivering av lisensiert materiale. Lisensgruppen har lagt vekt på dels innholdet i ressurser som forsvinner, og dels risikoen for forlagskonkurser som kan medføre tap av store mengder innhold. DEFF mener at det ikke er realistisk å frigjøre 3-5 millioner danske kroner årlig i bevilgning fra forskningsbibliotekene eller DEFF for oppbygging av en nasjonal arkivløsning. Lisensgruppen foreslår derfor at DEFF og forskningsbibliotekene aktivt går inn i en internasjonal debatt for å få laget trygge arkivløsninger og for å motvirke den usikkerheten bibliotekene opplever om 13

14 innholdet i de e-tidsskriftspakkene som DEFF har forhandlet frem. Dette kan blant annet skje via det nordiske lisenssamarbeidet og via europeiske og internasjonale bibliotekorganisasjoner og annet biblioteksamarbeid. Man anbefaler at det avsettes midler for dette arbeidet, som sikrer at det danske bibliotekvesen kan lage en fremdriftsplan for dette arbeidet med sikring av elektronisk innhold Finland Det nasjonale elektroniske biblioteket, FinELib, er et konsortium som består av universiteter, høgskoler, forskningsinstitutt og folkebibliotek. FinELib forhandler avtaler om tilgang til e- ressurser for forskning, undervisning og studier, og jobber også med å utvikle metoder for å forenkle gjenfinning av materialet. Den finske staten betaler en andel av de lisenskostnadene avtalene medfører. FinELib er i gang med et prosjekt tilsvarende dette, og med i alt vesentlig de samme problemstillinger. 24 Hensikten med prosjektet er å kartlegge de arkivrettigheter som i dag finnes i eksisterende lisensavtaler og på hvilken måte disse skal realiseres. Prosjektet tar også sikte på å beskrive de behov som finnes for arkivering, og for hvilke ressurser dette er nødvendig. Formålet er også å se på ulike løsninger for organisering av arkivering i fremtiden, hvorvidt man bør satse på lokale eller nasjonale løsninger, om man skal forlange tilgang fra leverandørens plattform eller gi tilgang fra egen plattform (EnCompass) samt å gi estimater for hva dette kommer til å koste. 3.4 Island Islands nasjonal- og universitetsbibliotek er den institusjon som har forhandlet frem lisensavtaler for hele øya. Alle islendinger som har nettilgang via en islandsk internettleverandør har tilgang til det store antallet e-tidsskrift og databaser som er tilgjengelig gjennom HVAR.is, Islands nasjonale portal til e-tidsskrifter og databaser. HVAR.is vedlikeholdes av nasjonal- og universitetsbiblioteket på Island på vegne av utdannings-, vitenskaps- og kulturdepartementet. Portalen finansieres dels gjennom direktefinansiering over statsbudsjettet, dels ved bidrag fra bibliotek over hele landet, institusjoner og private bedrifter. Per i dag gir HVAR.is tilgang til 31 databaser, nesten tidsskrift i fulltekst, tre encyklopedier og ett oppslagsverk. På Island har man ikke tatt noen offisielle beslutninger vedrørende oppbevaring av lisensierte utenlandske e-ressurser i fulltekst. HVAR.is har lisensiert e-ressurser siden og man har ingen planer om å si opp disse avtalene. Per i dag mener man at så lenge avtalene løper, finnes ikke behovet for å lage en strategi i forhold til problemstillingen Sverige BIBSAM er Kungliga bibliotekets avdeling for nasjonal samordning og utvikling. En av BIBSAMs oppgaver er å inngå konsortieavtaler for svenske universiteter og høgskoler for bruk av databaser som inneholder vitenskapelige tidsskrifter, referanse- og fagdatabaser. 14

15 BIBSAM har formulert følgende krav til arkivtilgang for sitt forhandlingsarbeid: " man skall även sedan avtalet har upphört i någon form ha tillgång till i vart fall det innehåll i databasen som motsvarar den tidsperiod avtalet omfattat." 26 BIBSAM jobber for å fremme en hurtigere og smidigere overgang fra papirbasert til elektronisk informasjon og for å øke det enkelte biblioteks tilgang til elektroniske ressurser samt redusere bibliotekets kostnader. Skal biblioteket kunne si opp abonnement på de trykte utgavene, må arkivtilgangen være på plass. Krav til arkivtilgang er en del av alle de avtalene BIBSAM har forhandlet frem. De eneste ressursene som ikke har arkivklausul i avtalene, er de som ikke kan relateres til periodisitet. Dette gjelder blant annet oppslagsverk og kartressurser. I Sverige anser man at tilgang via leverandørens egen server er den beste form for arkivtilgang. Hvis dette ikke lar seg gjøre, aksepterer BIBSAM kopi på fast medium som et alternativ (CD-ROM, tape). BIBSAM har foreløpig ikke formulert noe med hensyn til kostnader i forhold til fortsatt arkivtilgang. Dette er et spørsmål som må avklares. I begynnelsen av lisensforholdet med Elsevier hadde Kungliga biblioteket lokal arkivering av tidsskrifter fra denne leverandøren, men da Science Direct-plattformen ble lansert gikk man over til denne. Årsaken til dette var at man ønsket kostnadseffektive løsninger. Den lokale arkiveringen innebar at sluttbrukerne ikke fikk tilgang til noen av tilleggstjenestene som SDplattformen tilbyr, slik som viderelenking via CrossRef, eksport til referansehåndteringssystemer med mer. Man kom frem til at lokal arkivering ikke var et tilstrekkelig godt alternativ. BIBSAM mener at det ikke er kostnadseffektivt at alle som har en lisens til et visst produkt skal laste ned dette materialet. Den beste løsningen per i dag er at materiale fra de store forlagene legges på én plass, for eksempel på serveren til det kongelige bibliotek i Nederland. Fordelene med et slikt system er at innholdet dermed blir plassert utenfor de kommersielle forlagenes domene, hos en aktør som har et langsiktig perspektiv på sitt arbeid. Det gir også muligheter for stordriftsfordeler. Neste skritt er å utvikle en tjeneste som regulerer adgangen til dette arkivet for de som har adgangsrettigheter til hele/deler av dette materialet. BIBSAM mener at bibliotek må være villige til å betale en administrasjonskostnad for en slik tjeneste Norge I 1995 startet Riksbibliotektjenesten (RBT) som første nordiske institusjon med å forhandle frem lisensavtaler for tilgang til faglige referanse- og fulltekstdatabaser på vegne av deltakerinstitusjoner fra offentlig sektor. Målet var at man ved å representere en større gruppe kjøpere skulle få databasene billigere. I tillegg ønsket man å hjelpe bibliotek med å få tilgang til digitale ressurser på en enklere måte enn om hver enkelt skulle anskaffe disse på egenhånd. I starten var det bare referansedatabaser som ble tilbudt fra RBT. Bibliotekene har i økende grad gitt signaler om at brukerne krever tilgang til fulltekstressurser. ABM-utvikling har derfor i de senere år fått mer og mer fokus på å fremforhandle avtaler om tilgang til elektroniske tidsskrifter og i det siste også e-bøker. ABM-utviklings syn er at avtaler som omfatter kjøp av elektroniske tidsskrifter skal omtale arkivrettigheter og tilgang ved eventuell oppsigelse av abonnementer. De arbeider alltid for å få 15

16 dette inn i avtaler som inngås. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke egentlig er selve rettighetene som er de sentrale problemstillingene, men mer usikkerheten med hensyn til tilgang ved eventuell oppsigelse. Det er vanskelig å sette absolutte arkivbetingelser da situasjonen rommer så mye uklarheter. Man vet at leverandørene per i dag ikke kan garantere permanent tilgang ABM-utviklings krav til lisensbetingelser 28 : Leverandøren bør ha en arkiveringspolitikk som skal omtales i kontrakten Leverandøren bør garantere tilgang til ressursens innhold for den perioden det er betalt for, også etter at avtalen er opphørt dersom ikke annet er klart avtalt, eller ressursens karakter er slik at kriteriet ikke kan komme til anvendelse (databaseressurs, leksikonressurs etc.) Det bør gjøres rede for hvordan tilgang skal finne sted, evt. kostnader og hva som omfattes av tilgangen 4 Internasjonale retningslinjer 4.1 Innledning For å få tilgang til en e-ressurs, må biblioteket inngå en av tale med leverandøren om bruk av ressursen. Vilkårene i avtalen regulerer blant annet hvem som kan få tilgang til e-ressursen og hvordan den kan brukes. Flere internasjonale organisasjoner har utarbeidet veiledende retningslinjer når det gjelder utforming av slike avtaler. Målet er å få aksept for de behov bibliotekene har, og også for å få standardisert avtalevilkårene, slik at det er enklere for bibliotekene å forholde seg til slike avtaler. The International Coalition of Library Consortia (ICOLC) er den viktigste pådriver når det gjelder det arbeidet. Organisasjonene LIBER, JISC, EBLIDA og IFLA er også sentrale aktører. Det finnes også standardkontrakter til bruk for bibliotek som inngår avtaler om tilgang til e- ressurser. Slike standardkontrakter kalles ofte Model Licence. I praksis vil modellkontrakter i stor grad benyttes som referanser i forhold til å få innarbeidet viktige punkter i leverandørenes standardkontrakter. Der bibliotek har fått gjennomslag for reell bruk av standardkontrakter er det snakk om store konsortier med massiv gjennomslagskraft (eksempelvis JISC), eller i forbindelse med avtaler med mindre profesjonelle leverandører. 4.2 LIBER The Ligue des Bibliothèques Européennes de Recherche (LIBER) er den viktigste organisasjonen for forskningsbibliotek i Europa. LIBER har medlemmer fra 30 forskjellige land. LIBER utarbeidet allerede i 1997 retningslinjer for lisensiering av elektroniske ressurser. 29 Når det gjelder arkivrettigheter, anbefaler LIBER at lisensavtaler bør ha med vedvarende rettigheter til informasjon som biblioteket har betalt for. LIBER mener at bibliotek skal ha rett til oppbevaring av en kopi av lisensiert materiale for arkivbruk i all fremtid. Retningslinjene angir også at biblioteket skal ha rett til kreditt for titler som forsvinner fra en pakkeavtale. 16

17 4.3 JISC The Joint Information Systems Committee (JISC) er en britisk organisasjon som jobber med strategisk ledelse, rådgivning og bruk av IKT i høyere utdanning, forskning og administrasjon. JISC er ansvarlig for planlegging og koordinering av planer for utvikling av infrastruktur. I JISCs retningslinjer for lisensiering av elektroniske ressurser er det tatt med at lisensen bør omfatte vedvarende rettigheter til informasjon som biblioteket har betalt for. 30 Retningslinjene angir også at biblioteket skal ha rett til kreditt for titler som forsvinner fra en pakkeavtale. JISC mener dessuten at leverandøren står ansvarlig for arkivkopi av materiale i digital form. Hvis leverandør ikke kan levere dette, må leverandør forplikte seg til sikring av dette materialet via tredje part. JISC mener også at biblioteket skal ha rett til oppbevaring av en kopi av lisensiert materiale for arkivbruk i all fremtid. 4.4 EBLIDA European Bureau of Library, Information and Documentation Associations (EBLIDA) er paraplyorganisasjonen for nasjonalbibliotek, bibliotekforeninger og relaterte institusjoner i Europa. EBLIDA er en lobbyorganisasjon som jobber som påvirker overfor EU, og representerer mer enn bibliotek og arkiv i Europa, blant annet samtlige nordiske bibliotekorganisasjoner. Blant spørsmålene EBLIDA jobber med er opphavsrett og lisensspørsmål, kultur- og utdanningspolitikk. EBLIDAS retningslinjer for lisensiering av elektroniske ressurser fra 2001 sier at visse vilkår i en avtale må opprettholdes også etter avsluttet forhold, og at ett viktig vilkår er permanent tilgang til kjøpt elektronisk materiale. 31 EBLIDA poengterer at permanent tilgang ikke automatisk tildeles kjøper, og derfor må ett spesifikt vilkår for dette formuleres i avtalen. Perpetual access is not automatically granted and a specific provision for this must be included in the licence. Uansett hvordan dette blir formulert, bør biblioteket gjennom lisensavtalen, sikre seg kontinuerlig tilgang til kjøpt materiale, enten fra leverandørens egen plattform, via en tredjeparts server eller via mottak av elektroniske filer. 4.5 IFLA International Federation of Library Associations (IFLA) er den største og mest innflytelsesrike bibliotekorganisasjonen i verden. IFLAs retningslinjer for lisensiering av elektroniske ressurser angir at en lisensavtale bør ha med vilkår for en rimelig priset permanent tilgang til kjøpt materiale på en praktisk og hensiktsmessig måte. 32 Lisensen bør inkludere vilkår for tilgang over lang tid samt arkivering av gjeldende elektroniske ressurser og bør angi hvordan dette skal foregå. 4.6 ICOLC The International Coalition of Library Consortia (ICOLC) er en uformell internasjonal gruppe som består av nesten 150 konsortier fra hele verden. ICOLC arrangerer hvert år ett møte i USA og ett i Europa. Gjennom disse møtene får konsortiene mulighet til å utveksle erfaringer. ICOLCmøtene er også et forum hvor leverandørene får tilbakemeldinger fra konsortiene. 17

18 ICOLC har utarbeidet flere retningslinjer med råd både til konsortiene som kjøpere og til leverandørene som selgere i markedet for e-ressurser. 33 I retningslinjene Statement of Current Perspective and Preferred Practices for Selection and Purchase of Electronic Information, omtales arkivtilgang og permanent tilgang. ICOLC mener at permanent tilgang er et av de spørsmålene det må settes fokus på fremover. Permanent arkivtilgang til e-ressurser må sikres. Særlig viktig er det å sikre de ressursene som kun eksisterer i elektronisk versjon. Retningslinjene gir råd om at avtaler for tilgang til elektroniske ressurser må omfatte kostnadseffektive vilkår for kjøp av innholdet, og ikke bare leie av innhold eller midlertidig adgang. ICOLC mener at bibliotek, konsortier og leverandører som er bekymret over arkiveringsspørsmålet, må jobbe for å avklare langsiktig tilgang og tilgjengelighet. Dessuten bør bibliotek og konsortier utforske nye muligheter for å sikre permanent tilgang. I retningslinjene angir ICOLC at leverandører bør samarbeide med ICOLC-medlemmer for å støtte oppbygging av nasjonale eller regionale depoter for elektroniske tidsskrift, i tillegg til drift og vedlikehold av egne plattformer for dette materialet. ICOLC mener også at leverandører bør formidle arkivdata uten ekstra tillegg i pris. Når en tittel som biblioteket har e-arkivtilgang til, blir flyttet fra én leverandør til en annen, er det ikke opplagt at biblioteket vil fortsette et lisensforhold med den leverandøren som har kjøpt rettighetene til tittelen. ICOLC skriver derfor i sine retningslinjer at forpliktelsen til å gi adgang til denne tittelen ligger hos opprinnelig leverandør. Denne forpliktelsen gjelder også hvis en leverandør blir kjøpt opp av en annen. Retningslinjene tilkjennegir at leverandøren som kjøper opp, må sikre fortsatt tilgang til materiale fra leverandøren som har blitt kjøpt opp. 4.7 Standardkontrakter Når man inngår avtale om tilgang til e-ressurser er det mange forhold som må avklares, ikke bare prisen. Avtalen må inneholde avklaring når det gjelder brukergrupper, teknisk integrering, mulighet for fjernlån, arkivrettigheter med mer, skal tjenesten fungere godt i biblioteket. Noen konsortieorganisasjoner har formulert egne standardkontrakter, såkalte Model Licences. Disse standardkontraktene har blitt satt opp for å dokumentere de vilkår som man ønsker skal være gjeldende i lisensperioden. En standardkontrakt kan med fordel også brukes som en sjekkliste i arbeidet med å forhandle avtaler. De viser hvilke faktorer det er viktige å ta opp under forhandlingene og få med i avtaletekstene. Særlig de store leverandørene insisterer på å benytte sine egne kontrakter som utgangspunkt for forhandlinger. Det kan være en utfordrende jobb å få endret disse. The National Electronic Site Licence Initiative (NESLi) er en del av JISC. NESLi lisensierer elektroniske tidsskrifter for britiske institusjoner innen høyere utdanning, forskning og forvaltning, og har laget en standardkontrakt, The Model NESLi2 Licence for Journals, som er en standard mange ulike aktører har valgt å forholde seg til. 34 Denne standardkontrakten ble utviklet gjennom et samarbeid mellom bibliotek og leverandører i et forsøk på å klarlegge de rettigheter og forpliktelser som disse parter må forholde seg til. Den bygger på mange års erfaring med lisensiering av fagtidsskrifter, og blir brukt i de forhandlinger JISC gjennomfører. Standardkontrakten er tatt bruk i alle avtaler som JISC har inngått i 2004 og Mange leverandører har imidlertid krevd mindre endringer eller ønsket tillegg i teksten. Mange andre konsortier, bibliotekorganisasjoner og leverandører bruker denne 18

19 standardkontrakten som utgangspunkt for utforming av egne avtaler. Den britiske rapporten Archiving E-Journals Consultancy Final Report: Report Commissioned by the Joint Information Systems Committee, oppgir at standardkontrakten tar sikte på å få til avtaler med vilkår for arkivtilgang som tilsvarer hva bibliotek hadde for det trykte. 35 Biblioteket må, i henhold til denne avtalen, sikres tilgang til det innholdet som biblioteket har kjøpt, uten tillegg i pris, på en av følgende måter: a) på leverandørs egen plattform b) via elektroniske filer til lisensinnehaver på et medium som begge parter har blitt enige om c) via elektroniske filer på et godkjent medium til et tredjeparts arkiv som begge parter har blitt enige om d) gjennom filoverføring av materialet via FTP (File Transfer Protocol) Lisensinnehaver skal ha rett til å lagre arkivkopi av det kjøpte materialet, samt å gjøre dette tilgjengelig for autoriserte brukere. Lisensinnehaver skal også ha rett til å lagre slike kopier, samt omformatere innholdet av det lisensierte materialet hvis nødvendig, for å sikre fremtidig oppbevaring og tilgjengelighet. Hvis en del eller deler av det kjøpte materialet flyttes over til annen leverandør, angir NESLimodellen at leverandør skal gjøre alt i sin makt for å beholde kopier av det publiserte materialet, og gjøre dette gratis tilgjengelige via leverandørs plattform eller ved å tilby dette materialet på annen måte til lisensinnehaveren som beskrevet ovenfor. Hvis leverandøren opphører å utgi en del eller deler av det kjøpte materialet, skal et digitalt arkiv opprettholdes av dette som skal gjøres gratis tilgjengelig via leverandørs server eller ved å tilby dette materialet til lisensinnehaveren som beskrevet ovenfor. NESLi-modellen angir videre at arkivkopiene skal innholde all tekst som det kjøpte materialet innholdt, men at lenker og andre webrelaterte funksjoner som hører til den elektroniske versjonen ikke må være inkludert. Tilgang og bruk av disse kopiene skal ikke innebære en kostnad. Selv om NESLi-modellen har formulert disse kravene på en relativ klar og standardisert måte, finnes det likevel muligheter til tolkninger og ulike typer implementering av disse. JISCrapporten skriver at en analyse av avtalene som ble inngått i 2002, viser en relativ stor grad av variasjon og fortolkninger av arkivklausulene i NESLi-modellen. 36 Rapporten anbefaler at det jobbes videre med disse spørsmål i samarbeid med leverandørene, for å finne løsninger som alle parter kan godta. 19

20 5 ABM-utviklings konsortieavtaler 5.1 Innledning Det er vanlig at grupper av bibliotek inngår felles avtaler om tilgang til e-ressurser. Slike felles avtaler kalles konsortieavtaler. Grupper av bibliotek som inngår slike avtaler kalles tilsvarende for konsortier. Ved å opptre samlet i konsortier, ønsker bibliotekene å oppnå at prisen for tilgang til det aktuelle produktet skal være lavere enn det institusjonene må betale for å inngå abonnement på egen hånd. ABM-utvikling har påtatt seg oppgaven med å forhandle frem slike konsortieavtaler på vegne av norske bibliotek. Det er likevel mange norske bibliotek som har andre avtaler i tillegg til de som ABM-utvikling tilbyr. Deltakelse i de avtalene ABM-utvikling har forhandlet frem er frivillig. Kostnadene for tilgang til e-ressursene betales i sin helhet av bibliotekene. Hvert bibliotek dekker sin andel. Samlet pris og fordeling av kostnader mellom bibliotekene varierer fra avtale til avtale. ABM-utvikling har forhandlet frem 13 pakkeavtaler for elektroniske tidsskrifter med utenlandske forlag. 37 Dessuten har man to avtaler for e-bøker samt en avtale om tilgang til en fulltekstdatabase. Avtaler for referansedatabaser og leksika er ikke tatt med her, fordi tilgang etter oppsigelse ikke anses å være relevant for disse. Av de 13 tidsskriftavtalene ABM-utvikling har fremforhandlet, gir over halvparten tilgang til alle de titlene som leverandøren gjør tilgjengelig og er slik big deal avtaler. Big deal avtaler har den positive effekten at de øker bibliotekets informasjonstilgang betydelig, og kan bidra til å utjevne ulikheter mellom forskjellige forskningsmiljøer. Avtaleformen ser ut til å medføre økt bruk av e-ressursene og at dette kan få virkninger for fjernlånstrafikken. Big deal -avtaler er imidlertid omdiskuterte. Leverandørene har hatt en aggressiv prispolitikk og vist mangel på fleksibilitet. 38 Gjennom big deal avtaler blir bibliotekene bundet til kontrakter som tar svært mye av budsjettressursene. Prisøkningene har i tillegg vært kraftige. De 12 største leverandørene økte sine priser med fra 26,5 % til 93,5 % i perioden Åtte av de 13 konsortieavtalene for e-tidsskrifter som ABM-utvikling har fremforhandlet, har en prismodell som er basert hva biblioteket betalte for de abonnement på trykte utgaver de hadde frem til avtaleinngåelsen. Prisen for elektronisk tilgang kan for disse avtalene derfor på en måte ses på som et tillegg til den trykte utgaven, og kanskje særlig for de avtalene hvor oppsigelse av trykte titler ikke er tillatt. Koblingen til trykt versjon er med andre ord fortsatt vanlig. Dette gjenspeiles også i lisensavtalenes arkivrettigheter. Bakgrunnen for dette er at leverandørene primært arbeider for å beholde sin inntjening uavhengig av format og ønsker vel helst å øke den. 5.2 Generelt om arkivtilgang i ABM-utviklings konsortieavtaler Flertallet av de avtalene som ABM-utvikling har forhandlet frem, har lisensavtaler som sier at bibliotekene har rett til arkivtilgang til det materialet som biblioteket har betalt for i løpet av abonnementsperioden. Dette betyr at biblioteket har rettigheter til de titlene som man hadde i abonnement da avtalen ble signert. 20