D4.3 Handbok. G. Cebrat, FGM. Bidrag: Ivan Ivanov, IVECOL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "D4.3 Handbok. G. Cebrat, FGM. Bidrag: Ivan Ivanov, IVECOL"

Transkript

1 D4.3 Handbok G. Cebrat, FGM Bidrag: Ivan Ivanov, IVECOL Denne handboka er til hjelp i øving/undervisning. Sidan vi her legg fram copyrightmateriale, må ikkje dette seljast eller offentleggjerast før ein har klarlagt tredjepart sin copyrightstatus. 07/09/09 /65 G. Cebrat, FGM 1

2 1. INNHALD 1. INNHALD Atterhald Forord Element i berekraftig drift av bilpark Motivasjon aksjonær eller interessent RECODRIVE - tilnærming og hovudelement Innkjøp Sjåfør Vedlikehald Overvaking Belønning og anerkjenning Energibruk under køyring kva ligg bak drivstofforbruk? Krefter, motor, energi Tap frå luftmotstand Tap ved kraftoverføring Tap hjul og dekk Ekstrafunksjonar og kraftbehov Kvar oppnår ein størst innsparing drivstofforbruk og val av køyretøy Type køyretøy Kvalitet køyretøy Køyretøy i bruk /09/09 /65 G. Cebrat, FGM 2

3 6.4. Støtte- og tilleggsutstyr Klargjering av bilen for drivstoffeffektiv køyring Bli kvitt bosset i bilen Noko fastmontert på bilen som aukar luftmotstanden? Sjekk lufttrykket i dekka Når undersøkte du sist filter og eksospotter? Vil lekkasje eller defekt auke energibruken? Slepp belte og kløtsj taket? Finn den mest energiøkonomiske ruta Er alle stropper fastspente? Effektiv bilkøyring Unngå drag redusére kraftbehov Strategisk køyring (køyring i tett trafikk) Tomgangsforbruk Rapportering av energirelaterte problem Køyring med høg kraft og lågt/middels turtal Oppsummering Redusere forbruk frå tilleggsutstyr Korleis kan vedlikehald gje betre drivstoffeffektivitet? Bremser Aksling ute av stilling Det som har med dekk å gjere: Dekktrykk, Hjulstilling Informasjon om oljekvalitet Reinhald av varmevekslarar aircondition (A/C)... 21

4 9.6. Lekkasje i lufttrykksystemet Sjekk av filter/eksospotte Tennpluggar... 21

5 2. Atterhald Forfattarane har det fulle ansvaret for innhaldet av dette produktet. Det representerer ikkje meininga til EU. Såleis er ikkje EU-kommisjonen ansvarleg for bruk av innhaldet. Sjølv om vi gjer vårt beste for å presentere den best mogleg kunnskapen, tek vi ikkje ansvaret for hendingar som skulle kome som resultat av denne informasjonen. RECODRIVE formidlar denne informasjonen for å auke kunnskapen om drivstofføkonomi i transportsektoren. Vårt siktemål er å gje oppdatert og nøyaktig informasjon, men vi tar på ingen måte ansvar for den informasjonen som er formidla her. Denne informasjonen er: av generell karakter og er ikkje meint for nokon bestemt instans eller individuell person; ikkje nødvendigvis fullstendig, omfattande eller heilt à jour. Legg merke til publikasjonsdato for denne versjonen og bruk rettleiinga for å skaffe betre innsikt. 5

6 3. Forord I dette dokumentet viser vi materiale som kan brukast til utdeling på kurs. Legg merke til at innhaldet ikkje er fullt gjennomarbeidd. Vi ventar at du tilpassar innhaldet til dine målgrupper og læresituasjonar. Ulike målgrupper har ulike interesser: - Toppleiarar er interesserte i verdiar for aksjonær eller interessent Hovudsakleg økonomisk motivasjon - Leiing på mellomnivå er interessert i god og effektiv drift Motivasjon: god drift gjev meir tid for strategisk utvikling - Sjåførane er interesserte i å minske stress og uhell Mindre helserisiko er eit viktig gode Praktisk førarhus fører til meir effektiv køyring - Tilsette elles er interesserte i belønning og mindre stress Sjekklister og praktisk arbeidsmiljø vil føre til høgare kvalitet i arbeidet 6

7 4. Element i berekraftig drift av bilpark Denne oppsummeringa presenterer dei viktigaste elementa for berekraftig drift av bilparkar. Målgruppa for denne delen er leiarstaben Motivasjon aksjonær eller interessent Ulike typar organisasjonar har ulike prioriteringar: For langdistansetransport er drivstofføkonomi per godseining det viktigaste, for offentleg bussdrift er største utfordringa å unngå skade eller tap. Tabell 1 Fokus på økonomisk køyring for ulike selskap og type service Type selskap Type service Fokus Privat eige Langdistanse lastebil Hovudfokus drivstofføkonomi og fleksibilitet ved henting av last Privat eige Pakkeleveranse Hovudfokus fleksibilitet, drivstofføkonomi i andre rekke Bedrift Langdistanse lastebil Hovudfokus drivstofføkonomi Offentleg Service/dekningsområde Hovudfokus operativ effektivitet, drivstofføkonomi sekundært Bedrift Pakkar, off. service Hovudfokus indirekte kostnad, drivstoff sekundært Offentleg Regional persontransport Hovudfokus indirekte kostnad, drivstoff sekundært Bedrift Langdistanse Hovudfokus drivstoff passasjertransport Privat eige Taxi Hovudfokus indirekte kostnad, drivstoff sekundært 7

8 Offentleg Tenestebilar Hovudfokus indirekte kostnad, drivstoff sekundært Bedrift Bedriftsbilar, stabsbilar Hovudfokus indirekte kostnad, drivstoff sekundært Analysen viser at i tre typar verksemder bør drivstofføkonomi ha første prioritet (Private og bedrifter som driv lastebilar, og pakkelevering). For dei andre kan sjåførane sitt lønsnivå påverke kor mykje ein prioriterer drivstofføkonomi. I låglønsland kan drivstoff ha første prioritet, fordi det utgjer ein stor del av utgiftene til bedriftene. Miljøvennleg køyring kan òg indirekte redusere andre kostnader, ved at det vil påverke sjåføren sin oppførsel og tryggleik og redusere påkøyrsler bakfrå og køyrefeil. I det store og heile er RECODRIVE si tilnærming basert på forbetring av leiing og kvalitet: Forklaring til figur 1 RECODRIVE si tilnærming 8

9 Spesifisere: System for belønning og anerkjenning; overvake metode; kontrollsystem Implementere: Opplæring; drivstoffkontroll; system for anerkjenning og belønning Evaluere: Innsparing drivstoff; anerkjenning; sideverknader; innføring Forbetre: Tilnærming; læremateriale; innhald; distribusjon; fokus og metodar RECODRIVE sin metode vil hjelpe di bedrift på følgjande måte: Du får ein systematisk metodikk for å forbetre organisasjonen. Framgang og resultat blir lett synlege, slik at organisasjonen står fram som truverdig. I ein god organisasjon er det større sjanse for at dei tilsette er tilfredse og lojale, og dermed blir det mindre utskifting av personell. Resultatet er tilfredse kundar, som er ein del av evalueringa. Heilskapsfokuset på totale kostnader vil gjere det lettare å konsentrere seg om dei viktige spørsmåla. Innføring av eit systematisk metodisk opplegg i verksemda er ein fordel for effektiviteten når ein gjennomfører andre tiltak. Å vise at ein er oppteken av drivstofføkonomi gjer at bedrifta di framstår som meir seriøs og truverdig. Konklusjon: RECODRIVE vil anten forbetre bedrifta sine resultat ved å redusere totalkostnad ved eigarskap, eller indirekte auke verdien av selskapet ved at det kan flagge sin miljøprofil RECODRIVE - tilnærming og hovudelement Detaljane er ulike for ulike bilparkar, men vi ser for oss følgjande aktivitetar etter RECODRIVE sin metode, som element i ein integrert styringsmodell for bilparken: 9

10 Integrated Fleet Planning Resale Cost Management Fleet Management Maintenance Management Controlling Information & Communication systems Figur 2 Element i berekraftig drift av bilparken Ord i figuren: Integrert planlegging av bilparken Kostnadsstyring Overvaking Informasjons- og kommunikasjonssystem Vedlikehaldskontroll Sal av køyretøy Integrert plan for bilparken har ikkje berre som siktemål å optimalisere status quo, men stiller også spørsmål om korleis ein kan utvikle seg for å oppnå best service, inkludert drift og logistikk. I ulike måtar å drive på vil det vere ulik fokus på verkemiddel: 10

11 Tabell 2 Fokus ved køyring i by, innan region, på langdistansetur Fokus Drift By Regional Langdistanse Tur-relatert Optimalisert logistikk Planlagt melkerute Utveksling av fraktgods etter behov Type køyretøy Hybrid elektrisk? Mellomtype Topp effektivitet på sentrale stoppestader Val av køyretøy Utveksling eller trailer? Om mogleg Ikkje relevant Om vi differensierer mellom passasjer- og godstrafikk, kan vi legge merke til følgjande moment ved ulike driftsformer: Fokus Drift By Regional Langdistanse Hovudfokus gods Val av køyretøy Vegval Optimalisere etter behov. Utnytting av bremseenergi, unngå tomgangskøyring. Multifunksjonelle køyretøy Tilpasse trekkraft til topografien effektivitet ved stopp og start Kommunisere under køyring om henting av gods (logistikk) Hovudfokus Same Tilpasse trekkraft til Komfortutstyr med lite passasjertransport topografien kraftbehov, t.d. kupévarme, setevarme, aircondition. 11

12 Når vi tek omsyn til alle slike element, blir det lettare å oppnå ISO1401 og EMAS godkjenning. Framgangsmåten for slik godkjenning er: Ta kontakt på direktørnivå Kontakt med personale på alle nivå: 1. Godkjenningsstad og distrikt 2. Føremål med godkjenninga 3. Kva skal godkjennast 4. Verifisering av lovbestemte krav 5. Vurdering av intern politikk og prosedyrar 6. Slå fast kva som er noverande praksis 7. Identifisere forbetringspotensial Godkjenninga vil normalt omfatte områda vist i tabellen under. Tabellen viser òg RECODRIVE sitt bidrag på desse områda: Tabell 3 RECODRIVE sitt bidrag til miljøvennleg drift, for sertifisering. Emne Materialforvalting, innsparing Energistyring og sparing Avfallsproduksjon, styring og avhending av avfall Reduksjon, evaluering og kontroll av støy Kontroll (internt og eksternt) Utslepp til luft og innandørs luftkvalitet Transport og køyrerutinar Staben er miljøbevisst og tek del i miljøforbetringar Publisere informasjon om miljøspørsmål Respons til spørsmål og klager frå publikum Miljøstyringssystem, tilpassing og funksjonalitet RECODRIVE sitt bidrag RECODRIVE foreslår bruk av delar som reduserer forbruk av drivstoff, men som også kan forlenge levetida. Dette er RECODRIVE sitt hovudfokus, bidrag til sparing av drivstoff. RECODRIVE legg opp til økokøyring, som slit mindre på køyretøya. RECODRIVE fører òg til redusert køyrestøy, sidan ein tek sikte på låg RPM (omdreiingar pr minutt) RECODRIVE reduserer også helseskadelege utslepp Dette er hovudfokus i RECODRIVE Dette er hovudfokus i RECODRIVE Dette er hovudfokus i RECODRIVE Dette er ein del av RECODRIVE (tilbakemelding). Ved persontransport er det særleg viktig å unngå bråbremsing og slik hindre klager Støtta av RECODRIVE sine aktivitetar 12

13 4.3. Innkjøp Introduksjon Innkjøp blir påverka av interne og eksterne faktorar. Begge kan påverke totalkostnaden for eigarskap. Interne faktorar er faktorar som kan sjå ut som dei ikkje kan endrast, men dette er ikkje alltid riktig. Når det til dømes gjeld firmabilar, er det ikkje ein god idé å halde fast ved eit spesielt merke eller motorstorleik. Nye drivstoff og motorar gjer det mogleg å spare drivstoffutgifter. Eit godt val av nytt køyretøy kan resultere i opptil 40 prosent innsparing i kostnad og CO 2 -utslepp. Ved innkjøp av køyretøy har følgjande mykje å seie: Pris, reservedelar, utslepp, type og forbruk av drivstoff. Det er viktig å finne den rette balansen mellom desse elementa. Ditt val av køyretøy kan vise både miljøansvar og god forretningssans. Å velje rett køyretøy er ei gjennomtenkt avgjerd drivstofføkonomi finn ein gjerne fram til gjennom praktisk testing. Levetidskostnad for eit køyretøy kjem fram ved å kombinere innkjøpspris, driftskostnad (delar og vedlikehald) og drivstoffkostnad med restverdi. Vanlegvis kan seljar legge fram denne informasjonen, eller med litt ekstra innsats kan du sjølv gjere eit overslag. Det er svært viktig at innkjøpsavdelinga har kunnskap om motor og bilteknologi, eller i det minste kan drøfte brukarvennlege spesifikasjonar med folk som har slike kunnskapar. Det er viktig å velje bilar med passe storleik. Ofte vil behovet variere når det gjeld storleik på bilane. I slike tilfelle, og når årleg køyredistanse er høg, vil feil storleik på eitt køyretøy gje høgare kostnad enn om ein hadde to køyretøy å velje mellom. Kvalitetsvurdering skal ikkje medføre unødvendige kontrollar eller prosedyrar, men ta med aspekt som har vesentleg verknad for totalkostnad av eigarskap og/eller drivstofforbruk. Denne oppgåva krev ein kunnskapsrik person som har brei erfaring med drift av bilpark, relevante typar køyretøy og bruk. Denne personen treng ikkje nødvendigvis høyre til driftspersonalet; kvalitetsvurdering kan også gjerast av eksterne rådgivarar eller gjennom bruk av sjekklister. Her er nokre sentrale spørsmål å stille i ei kvalitetsvurdering: Vart det undersøkt om val av køyretøytype er basert på energiforbruk? Er innkjøpet basert på totalkostnad ved å eie, inkludert vedlikehald og vidaresal? Er kostnadsberekningane basert på framtidig utvikling i drivstoffprisar og lønsnivå? 13

14 Kan modifikasjonar med alternative reservedelar bidra til å redusere drivstofforbruk? Har det vore kvalitetsvurdering med tanke på innkjøp i flåten som heilskap (kan ein til dømes skalere opp erfaringar frå enkelte bilar til å gjelde heile flåten)? Når du tingar eit køyretøy må du be om at motor og drivkraft som tilfredsstiller dine krav. Høg toppfart er ikkje nødvendig i by- og regional trafikk. Mindre motorar, dekk for låg fart osb. kan halde nede innkjøpskostnader. Ofte vil planlegging i innkjøpsprosessen bidra til å senke driftskostnadene, så bruk god tid på dette. Korleis kontrollere drivstofforbruk for type/modell? Første steg undersøk drivstofføkonomien Spesifikasjonen frå seljar/fabrikant gir den første grove indikasjonen på om bilen er drivstofføkonomisk eller drivstoffslukar. Om seljaren reknar drivstoff pr. sete, sei då frå om kva som er det reelle behovet for tal på seter. Andre steg teste forbruket i bykøyring og på landeveg Dersom du har høgt køyrevolum, kan det vere lurt å teste det faktiske drivstofforbruket til bilen, då det ikkje alltid er heilt slik spesifikasjonen seier. Du bør gjere dine eigne observasjonar under ulike tilhøve by, regional eller langdistanse. Når ein samanliknar ulike drivstofftypar, vil den mest presise metoden for samanlikning vere verkeleg forbruk i liter per kilometer. Alternative drivstoff Bruk av alternative drivstoff kan redusere utslepp og kostnad. Likevel er samanlikning berre av forbruket ikkje nok for å oppnå problemfri og kostnadseffektiv drift. Kostnad knytt til forsikring, drivstofflagring, tryggleik, utsleppsrelaterte avgifter osb. må vere med i reknestykket, i tillegg til driftstilhøve. Avgifter og drivstoffpris kan redusere totalkostnad. Men før ein går over til alternative drivstoff bør ein undersøke om dette fører til tillegg i vekt og lastekapasitet. Denne figuren viser kor mykje plass ekstra plass alternative drivstoff tek, noko som vil kunne redusere disponibelt lastevolum viss ein ikkje byggjer inn tankane i chassiet. 14

15 Figur 3 Vekt og volum med alternative drivstofftankar Konklusjon: LNG/naturgass og bio-olje/biodiesel er beste alternativ med omsyn til volumbehov. Når det gjeld elektrisk drift, må ein velje den mest effektive batteritypen, innanfor kostnadsramma. Alternativ kraftoverføringsmekanikk omfattar batteridrift og elektrisk hybridteknikk: Batteridrift gir mest energi og høver til innanbys frakt om ein har tilgang til ladestasjon. Hybridelektrisk teknikk sparar ein del effektiv driftsenergi og høver best for stopp-og- køyr trafikk, eller når drivstoffutgiftene utgjer ein stor del av totale utgifter. Det finst allereie hybridelektriske drosjar, det er mogleg at slike bussar snart kjem på marknaden også. Aktuelle alternative drivstoff kan vere biodiesel, etanol, naturgass, metan (biogass) eller planteolje. Type gir Val av girtype har vesentleg innverknad for drivstofforbruk. Med automatgir er det viktig å differensiere mellom kontinuerleg og variabel overføring, planetgir med eit par gir, og automatisk sekvensskifta giring med mange gir. Førstnemnde har større tap, medan dei siste har same tap som manuelle gir. Einaste skilnad mellom dei to siste og manuelle gir er at kløtsjen vert aktivert automatisk, og at val av gir er datastyrt. Di fleire gir eit system har, dess betre kan det nærme seg optimal effektivitet. Men fleire gir medfører ofte større vekt som krev litt meir kraft. Fleire gir er likevel ein fordel for å redusere forbruk over tid. 15

16 Vekt som drivstoffsluk I dei seinare åra har personbilar stadig blitt tyngre. Figuren nedanfor viser auke over tid for ulike modellar: Figur 4 Vektauke for mellomstore personbilar over tid¹ Tysk Gewichtsentwicklung in der Mittelklasse Gewicht Quelle: RWTH Aachen Norsk Vektauke mellomstore bilar Vekt Kjelde: RWTH Aachen For tunge lastebilar har ikkje komfortutstyr ført til så mykje auke i vekt, men for bussar har innføring av aircondition gitt auka vekt. 16

17 Figur 5 Historisk utvikling for vekta av bussar, døme frå Prévost Cars Intercity Bus Men til forskjell frå personbilar har auka tal på seter i bussen gjort at vekta pr. sete ikkje har blitt høgare. Auken i vekta på køyretøy kjem frå krav til komfort, tryggleik, motorkraft og andre forbetringar. Dette skaper behov for sterkare motor, noko som krev stivare og tyngre understell. Dette fører igjen til plassproblem og behov for større tank. Auka vekt gjer at ein må gjere nye vurderingar av stabilitet, med behov for betre understell og hjelpemiddel for sjåfør. Det viktigaste om ein skal bryte denne vonde spiralen, er å vurdere spesifikasjonane med omsyn til maksimal fart, komfort og liknande på nytt. Ein kan oppnå fleksible løysingar med flyttbare delar som ikkje gir auka vekt ved regulær køyring. Eit døme er flyttbar tredje seterad i stasjonsvogner og minibussar. 17

18 Figur 6 Vektauke BMW over tid, og årsakene til vektendringar TYSK Woher die Kilos kommen Gewichtsentwicklung der BMW-3er-Reihe; Oben: Maßnahmen zum Leichtbau Unten: zusätzliche Serienausstattung Sonstiges Antrieb Fahrwerk Karosserieausstattung Rohkarosserie 5-Gang Getriebe Außenspiegel rechts Elektr. verstellbare Außenspiegel NORSK Kvar kjem kiloane frå Vektauke BMW Topp: tiltak for lettvektskonstruksjon Nede. Auka standard vekt Anna Drivverk Understell Karosseriutrustning Berre karosseriet 5-gir overføring Ytre spegel høgre side Elektrisk regulerbare ytre speglar 4 Türen 4-dørs Servolenkung Servostyring ABS ABS Katalysator Katalysator Airbags vorne Luftputer framme 18

19 Sitzbelüftung Ventilasjon sete Schlupfkontrolle Kontrollsystem luftdrag Kurvenbremsassistent Kurvebremseassistanse 3. Bremsleuchte 3. bremselys Kopf- und Seitenairbags Front- og sideluftputer 6-Gang Getriebe 6-gir transmisjon 3. Kopfstütze hinten Tredje nakkestøtte bak 5 Sterne im Crashtest 5 stjerner i kollisjonstest Elektr. Fensterheber Elektrisk vindaugsheis Figuren viser fleire årsaker: Fleire gir Kraftkopla hjelpefunksjonar (anten elektrisk eller kopla direkte til drivverket) Tryggleiksfunksjonar Utsleppskontroll Airconditionutstyr Sjølvsagt er det ikkje vår meining å tilrå fjerning av alt tryggleiksutstyr, men enkelte ting er ikkje nødvendig når bilen berre blir brukt i bykøyring med låg fart. På motorvegar kan ein lengre girsekvens vere svært nyttig, men i byen vil det gje tilleggsvekt og tap utan fordelar. I RECODRIVE blir det også tilrådd å hoppe over gir når det lar seg gjere, som å bruke sekvensen I motbakke er fleire gir nyttig om ein vil halde konstant fart. Elektrisk parkeringsbrems kan vere effektiv ved pakkeleveranse, og nødvendig som handikaputstyr, men elles er det unødvendig vekt. Vektreduksjon går litt på bekostning av komfort. Strategisk design med meir enn ein funksjon i delane kan gje vektreduksjon, men dette er opp til fabrikant. Praktisk vedlikehald av køyretøy og reservedelar Lett vedlikehald og indikatorar for total effektivitet er praktisk. Ved kjøp bør ein stille desse spørsmåla : Korleis sjekke kvaliteten på motor- og girolje? Bør det vere to oljekvalitetar i driftsopplegget? Korleis kan ein lett sjekke trykktap i luftfilter? Korleis kan ein raskt sjekke tennpluggane (i tennpluggmotorar)? Har køyretøyet diagnoseverktøy for motoren m.o.t. drivstofføkonomi (drivstoffinnsprøyting og forbrenningskontroll)? 19

20 Utstyr i bilen og drivstofforbruk Informasjonsteknologi kan vere eit nyttig verktøy for å få oversikt over drivstofforbruk: Oversikt ved tankfylling (t.d. tankkort) Drivstoffindikator ombord (summering, logg) Registrering ombord av køyrerutinar (utnytting av CAN-bus ved hjelp av ISO11898). Feedbackutstyr ombord m.o.t. forbruk og køyrestil Drivstoffregistrering reduserer også juks. Drivstoffindikator trengst berre på eldre køyretøy utan CAN-bus eller utan direkte eller indirekte kvantifisering av forbruk. Internregistrering av køyrestil kan registrere tomgang, kontroll av drivverk og bruk av ABS, variasjonar turtal, gjennomsnitt turtal, akselerasjonstid osb. Å finne den rette løysinga krev at alle avdelingar som er involverte i verdikjeda set seg saman og utarbeider den mest praktiske løysinga for bilparken. For individuelle opplegg med påskjøning der det er meir enn ein sjåfør, kan spesielle ordningar der ein fokuserer på køyretøyet vere nyttige. Korleis oppnå optimal drivstofføkonomi? Når du skal kjøpe mange like køyretøy, vil talet på kjøpte bilar avgjere om du kan få det du ønskjer av utstyr. Men til og med for mindre ordre kan du forhandle med den som skal ferdigstille bilane om ein del forbetringar. Likevel er det avhengig av nasjonal standardtilpassing kor mykje du kan oppnå med: Ekstra hjuldeksel, luftmuffe/spoiler for betre aerodynamikk Erstatning av dekk med låg motstand Få spesielle smøreoljer Modifisere val av automatgir Fjerne bildelar eller erstatte med vektsparande komponentar 20

21 Figur 7 Eksempel på ein aerodymanisk front av ECO-køyretøymodell For høg fart på motorveg er aerodynamikk svært viktig. I bytrafikk vil hybridelektriske bilar spare mest drivstoff. ICE Generat or E- Motor Transmission Power controller Sun gear: Generator Planet gear: ICE Outer gear: Electric motor/transmision Energy storage Figur 8 Eksempel på hybridelektrisk drivverk To slags motorkraft tillet elektrisk drift aleine, og lading av batteri når forbrenningsmotor er innkopla. Passasjerbilar Med passasjerbilar kan du orientere deg etter tala for liter/mil. I tillegg kan du sjekke 21

22 følgjande for å sjå om du kan spare meir drivstoff: Har bilen indikator for girskift? Kan bilen bruke olje med låg viskositet? Kan ein montere dekk med låg rullemotstand? Har bilen regulerbar airconditioning? Når ein samanliknar bilar, bør ein sjekke drivstofforbruk ved ulike køyremønster. Eit køyretøy med generelt god drivstofføkonomi treng til dømes ikkje vere det beste alternativet ved bykøyring (fig Verknad av køyremønster på forbruk av drivstoff). Figur 9 Verknad av køyremønster på forbruk av drivstoff Du bør velje hybrid og spesielle ØKO-variantar der det er mogleg. Lastebilar Sentrale spørsmål ved kjøp av lastebilar: Har trekkvogna deflektor som kan tilpassast (sjå figur 10)? 22

23 Har semitraileren overvakingssystem for lufttrykk i dekk? Er presenningane stramme og blir semitrailer oppblåst frå framsida? Er det deksel på alt ein kan ha deksel på? Er det motorvarmar på bilen? Kan du bruke super enkeltdekk i staden for doble dekk (som vist på figur 10)? Figur 10 Detaljar på lastebil deflektor og super enkeltdekk Super enkeltdekk kan redusere problem, som at dekk kjem i kontakt med kvarandre (energisløsande), opptak av småstein, osb. Trykkovervaking (sjå figur 11) burde vere standard dersom regulær manuell sjekk av alle hjul tek for mykje tid, eller nå, dekka er gamle. Risikoen for trykktap er særleg høg når du køyrer på dårlege vegar, og ved store vêr- og temperatursvingingar. Figur 11 Sensor for dekktrykk Dersom trekkvogna er i bruk over ein lengre tidsperiode med jamn trekkraft, t.d. har same lastevekt og køyrer ei fast rute, kan ein grundigare analyse av motoreffekt og akseloverføring optimalisere drivstofforbruk. 23

24 Bussar Ved kjøp av buss er følgjande spørsmål relevante: Finst det alternativ med lågare vekt? Kan ein bruke motorvarmar før start, og dermed redusere tomgangskøyringa? Om det ikkje er tilfelle, kor lang tomgangstid tek det før ein kan køyre? Blir aircondition eller oppvarming slått av automatisk når dørar og vindauge blir ståande opne? Nokre spørsmål gjeld også for andre typar køyretøy: Kan bussen kommunisere med flåtestyringssystem slik at parameter for miljøvennleg køyring kan bli registrerte? Kan ein bruke super enkeltdekk? Kan ein skifte oljetype for å redusere friksjon? Kan ein sjekke trykktap i luftfilter? Skal du kjøpe mange bussar, bør du teste dei først. Slik kan du finne ut kva forbruket vil bli. Pass på at testing er for regulær drift med realistisk beleggsprosent. Bussen bør vere tilpassa til om han skal brukast til bykøyring eller langdistansekøyring Sjåfør For å gjere drifta effektiv, må leiaren setje seg inn i sjåførane sin arbeidsdag. Sjåførane sin arbeidssituasjon kan til dømes vere prega av: Tidspress ved faste eller siste leveringstidspunkt Passasjerar som klagar eller oppfører seg dårleg Manglande forkjørsrett ved trafikklys Billettsal RECODRIVE tar opp desse spørsmåla for å kompensere, investere i sosial omsorg og dermed legge til rette for betre drivstofføkonomi. Samtidig bør busselskapet arbeide for at buss får prioritet ved utkøyring frå stoppeplass (sett opp skilt bak på bussen) og ved vegkryss (i dialog med Vegvesenet). Kvalifiserte sjåførar er mangelvare, og det er dyrt å utdanne sjåførar. Derfor bør ein unngå at sjåførane har ein for stressande kvardag. Dette er viktig for sjåførane, men også for selskapet ved at ein får mindre gjennomtrekk av tilsette. Økokøyring er nøkkelelement i RECODRIVE. Den beste måten å lære økokøyring på, er 24

25 opplæring i praksis, ute på vegen. Då kan ein vente raske resultat. Teoretisk opplæring har liten effekt på sjåførar som alt har køyrt lenge. Dei vil berre bli overtydde når dei får sjå effekten og resultatet på drivstoffmålaren. Opplæringa kan skje på to eller tre turar: På første turen målar ein referanseverdien når ein ikkje har instruktør om bord, eller ein har ein instruktør som berre observerer. Dette kan skje utan teoretisk innføring på førehand. På andre turen vil instruktøren gje råd til sjåføren. På tredje turen blir endeleg resultatet av opplæringa målt. Før du tingar opplæring bør du undersøke kvaliteten på kurset. Det bør vere ulike opplæringsopplegg for diesel- og bensinmotorar. I tillegg kan ein prøve ut effekten av ulik motorkraft, meir lastevekt, airconditioning, opne vindauge, osb Vedlikehald Ved sjekk av kvalitet på vedlikehald bør ein passe på: Ekstra vekt som ein køyrer rundt med utan at det tener noko føremål Deflektor på tak som ikkje er tilpassa konteinar eller lastehøgde Dekk med for lågt trykk Tvillinghjul som gnir mot kvarandre Dårleg kapasitetsutnytting Lekkasje i trykkluftsystem (lett å oppdage i drift når kompressoren startar for ofte, eller støy frå slangebrot, eller lekkasje) Enkelte problem er vanskelegare å oppdage, og krev grundigare undersøking: Feilstilling aksel Dekksprik Slurande bremser Tilstoppa luftfilter Smålekkasje i trykkluftssystem Motorstyring (innstilling på drivstoffinnsprøyting, tenninnstilling for tennpluggmotorar, etc.) 4.6. Overvaking Det finst to ulike strategiar for å overvake drivstofforbruket. Ein kan bruke eit system for sjekking av drivstoff, eller nytte utstyr på køyretøyet for å overvake køyremønster og optimalisere logistikk. I tillegg kan ein velje køyretøy med mindre motor eller installere 25

26 fartssperre. Største innsparing ligg i at sjåføren les trafikkbiletet godt. Han bør vere tidleg merksam på når han skal stanse, og førebu seg ved å sleppe opp gassen tidleg og trille mot stoppunktet. Overvakingssystem gjer eldre køyretøy meir verdifulle og aukar potensialet for innsparing. Dei eldste køyretøya utan CAN bussystem kan krevje andre løysingar Belønning og anerkjenning Opplegg kan være felles belønning for heile grupper, eller individuell for kvar enkelt. Kombinasjon er også eit alternativ. Her er to tilfelle i kvar sin ende av skalaen: Plakett og trofé tildelt sjåførar eller grupper på årleg bedriftsbankett Individuelle bonusopplegg Ettersom tildelinga kan skape diskusjon i gruppene eller ikkje ha den verknad som ein ønskjer, kjem vi med nokre råd: Årleg eller månadleg påskjøning kan føre til missunning for dei som ikkje får noko. Hemmeleg pengebonus motiverer ikkje personale som treng oppmuntring. Det bør vere semje om kva type påskjøning ein vil ha. Det er viktig at opplegget er rettferdig og at påskjøning ikkje må bli oppfatta som ein del av regulær løn. Belønnings- og anerkjenningsprogram bør helst ha basis i redusert drivtofforbruk. Dersom dette ikkje er mogleg, kan ein ha eit poengsystem. Eit eksempel kan vere poeng for gjennomførte rutinar. Etter at opplegget er klart, bør ein bruke sjekkliste for sikre seg at systemet blir oppfatta som rettferdig av heile personalet: Blir program for påskjøning og vurderingssystem oppfatta som klart og rettferdig av alle? Kan kven som helst i gruppene oppnå påskjøning med lik innsats, eller blir enkelte favoriserte og gratispassasjerar? Blir all innsparing retta mot den relevante gruppa? Skjer tildelinga nær arbeidsplassen, og ofte nok til å halde oppe engasjementet? Medfører ulike variantar av påskjøning likskap for alle personar i bedrifta? Vil opplegget forsterke lagånd? 26

27 Er det sjanse for dei som heng etter å ta igjen andre gjennom opplæring og samtalar med innkjøps- og vedlikehaldsstaben? Om økonomisk belønning er valgt, tek inntektsskatt for mykje av påskjøninga? Kommunikasjon med dei tilsette er viktig, og positiv uttrykksform heilt nødvendig. Sjåførar eller grupper som ikkje oppnår påskjøning bør få vite grunnen til det. Når nokon blir heidra bør det kome klart fram i høve til dei andre kvifor det er vel fortent. 27

28 5. Energibruk under køyring kva ligg bak drivstofforbruk? Dette kapitlet gir teoretisk bakgrunn for drivstoffinnsparing i køyretøy Krefter, motor, energi Nødvendige krefter for å flytte eit køyretøy kjem av fire hovudkomponentar: Aeodynamisk drag Figur 12 Køyretøy med høgt aerodynamisk drag Arealet av tverrsnittet på køyretøyet er ofte høgare enn nødvendig, særleg for SUVar, varebilar eller tankbilar der tilhengar er smalare og lågare enn trekkvogn (fig. 13): Figur 13 Arealet av tverrsnittet blir større med feil trekkvogn. Alle opningar i køyretøyet aukar luftmotstanden (fig.14). 28

Vegbygging eit klimatiltak?

Vegbygging eit klimatiltak? Vegbygging eit klimatiltak? Eit studie av energi- og miljøsparande tiltak i Lerum Frakt SA. Eit samarbeid mellom Lerum Fabrikker AS, Lerum Frakt SA, Transnova og Vestlandsforsking. Om Lerum Det starta

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201302651-1 Arkivnr. 831 Saksh. Jacobsen, John Martin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.03.2013 SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp -

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp - Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp - Eit studie av energi- og miljøsparande tiltak i Lerum Frakt SA Eit samarbeid mellom Lerum Fabrikker AS, Lerum

Detaljer

SIKKERHETSKONTROLL OPPGÅVER TIL SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B INVIA AS TRAFIKKSKULE STORD / KVINNHERAD

SIKKERHETSKONTROLL OPPGÅVER TIL SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B INVIA AS TRAFIKKSKULE STORD / KVINNHERAD SIKKERHETSKONTROLL OPPGÅVER TIL SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B INVIA AS TRAFIKKSKULE STORD / KVINNHERAD VOGNKORTET 1 Kva er den største tilatte totalvekta på tilhenger denne bilen kan trekke? 2 Kva konsekvensar

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

10 punkter for grønnere kjøring

10 punkter for grønnere kjøring Målet med kampanjen Gjør bilbruken grønn (MAKE CARS GREEN) er å redusere påvirkningen biler har på miljøet samt å hjelpe førere å tenke grønt før de kjører. 10 punkter for grønnere kjøring Kjøp grønt Planlegg

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.010 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar.

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Netcan Utvikling. Forretningsplan

Netcan Utvikling. Forretningsplan Netcan Utvikling Forretningsplan Netcan Utvikling 2 Innhald INNHALD... 2 SAMANDRAG... 3 PRODUKTKONSEPT... 4 PROBLEMBESKRIVELSE... 4 STATUS PÅ TEKNOLOGI... 4 PLANLAGT UTVIKLINGSLØP... 4 INNOVASJONSHØGDE

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Miljørapport for 2010 skal være levert til stiftinga Miljøfyrtårn innan 1. april 2011.

Miljørapport for 2010 skal være levert til stiftinga Miljøfyrtårn innan 1. april 2011. Til alle einingar som er under sertifisering eller er sertifisert som Miljøfyrtårn Miljørapport for 2010 skal være levert til stiftinga Miljøfyrtårn innan 1. april 2011. Rekneark med sentralt innsamla

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Lukkar, blendar, ISO. Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt. Arnold Hoddevik

Lukkar, blendar, ISO. Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt. Arnold Hoddevik Lukkar, blendar, ISO Innføring i teori Korleis utnytte dei kreativt Lukkartid Lukkartida avgjer om eit bilde der motivet er i fokus blir skarpt eller uskarpt forutsatt at kameraet ikkje er på stativ Lukkaren

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Handbok i informasjonstryggleik. Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret

Handbok i informasjonstryggleik. Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret Handbok i informasjonstryggleik Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret Kva med MR fylke? Ingen har noko å tjene på datainnbrot hos oss. Hærverk, sabotasje Vi har aldri hatt

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 -

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Taubruer Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Forord Dette kompendiet vart skrive då Friluftsrådet for Ålesund og omland vart

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer