Kjø bransjen 5. Jubileumsmarkering med stil

Transkript

1 Kjø bransjen F Lavere driftsmargin i KLF-bedriftene Kom miljøkravene i forkjøpet Spesiell grisesatsing på Jæren Mer fra IFFA-messen Jubileumsmarkering med stil

2 RÖK KOK SENTE FRITÖS LEVERANSERNA KYL DEFROSTER AV AV MER ÄN ÄN 2000 INSTALLATIONER PROJEKT SERVICE RESERVDELAR FOODCO KAJESTRÄDET ARKELSTORP TEL. TEL. TEL. TEL FAX 00 FAX 044 FAX : :

3 innhold nyheter Vestfold Fugl 10 år Gode forhold ved norske eggpakkerier Nortura reduserer underskuddet 16 millioner til kompetanseheving Omfattende juks med egg i Trøndelag Helgeland Samvirkeslakteri i pluss Solid grillstart for flere bedrifter Første felles nødslakteri her i landet Nortura med svekket omdømme KLF med innspill til Landbruks- og matmeldingen reportasjer Overflaterpasteurisering av småfeslakt mot E.coli Tredjeplass i grill-vm til Norge Økt effektivitet, men lavere driftsmargin i KLF-bedriftene Interessen for Hampshire er økende Kjøttbransjen må tilpasse seg nye miljøkrav Storslått jubileums-arrangement i Oslo sentrum Vestfold Kjøtt satser offensivt på «rene» produkter Gir lastebil til Swaziland Unik modell for smågrisproduksjon på Jæren IFFA fast stoff Leder Gjestekommentaren faglig: Kjøttkvalitet og arvelige faktorer KLF-nytt forsiden: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk deler ut Inderøysodd på KLFs jubileumsmarkering i Oslo-sentrum. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: pas@kjottbransjen.no postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: bjorn.morken@bjornsmarketing.no abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Takk for festen! Hva skjer når et dusin kjøttbedrifter med ulike produktvarianter samles til felles offensiv i hjertet av hovedstaden og deler ut smaksprøver? Selvsagt blir det fest. Torsdag 3. juni 2010 vil gå inn i historien som en slik stor festdag. Og for denne nedskriver, som lever av å formidle hva som skjer i denne spennende bransjen, var det med en stor grad av stolthet og ikke minst beundring jeg beveget meg rundt på Egertorvet i Oslo sentrum. Ikke bare var noen av våre ypperste bedrifter samlet for å promotere KLF, her fikk vi også anskueliggjort det mangfold og den kvalitet de ulike KLF-bedriftene representerer. Ikke rart da at vår Landbruks- og matminister strålte om kapp med solen denne forsommer-torsdagen. Ministeren tok seg god tid og delte villig ut smaksprøver fra det rikholdige kjøttutvalget. Akkurat slik en matminister skal gjøre. I forhold til det som skjer i hans departement med det pågående arbeidet med den nye matmeldingen, var det opplagt gunstig for Lars Peder Brekk å få bekreftet hvor mangfoldig denne delen av bransjen er. 12 bedrifter representerte KLF via en felles paviljong i forbindelse med jubileumsfesten i Oslo. I tillegg var Kjøttbransjens Elitelag på plass med helgrilling av okse. Summen av alt dette ble positiv oppmerksomhet for bedriftene og opplagt solid reklame for Elitelaget. Når i tillegg produktene opplagt falt i smak hos publikum, var det fullklaff. Med andre ord: Solid jobbing i alle ledd. representerer. Vi fikk anskueliggjort det mangfold og den kvalitet de ulike KLF-bedriftene Forventninger til den nye matmeldingen Byråkratene i Landbruks- og matdepartementet er nå i full gang med den nye landbruks- og matmeldingen. Vi håper progresjonen i arbeidet er god og at meldingen innfrir forventningene mange stiller til den. Og det er mange forventninger ute og går. Sett fra den private kjøttindustriens ståsted er det imidlertid en forventning som kanskje er viktigere enn noen annen. Meldingen må anerkjenne kjøtt- og næringsmiddelindustriens viktige rolle i dagens Norge. Denne viktige delen av norsk næringsliv har i årtier i politisk sammenheng følt seg stemoderlig behandlet. Ja, nærmest som et nødvendig onde for norsk landbruk. Slik bør det ikke fortsette. Tradisjonelt her i landet har næringsmiddel- og kjøttindustri nærmest blitt tatt som en selvfølge. Råvarer fra utallige produsenter rundt om i landet har på beste vis blitt håndtert og foredlet ved landets mange slakteri- og foredlingsbedrifter. Når prisen på den viktige råvaren slaktet har blitt diskutert, har bedriftene i praksis blitt holdt utenfor. Derfor blir det spennende å registrere om den nye meldingen tar tak i dette og legger opp til fornyelse. I KLFs innspill til landbruks- og matmeldingen blir dette karakterisert som en «administrasjonsholdning» til matindustrien. Og det er opplagt at det må tas et oppgjør med denne holdningen. Det er all grunn til å ha forventninger til den nye landbruks- og matmeldingen. Politikere og byråkrater i Landbruks- og matdepartementet har gjort det klart at tradisjonelle jordbrukspolitiske virkemilder skal evalueres og drøftes. To av disse virkemidlene er jordbruksforhandlingsinstituttet og markedsreguleringsordingene. Dersom en ny melding legges frem uten at den omtaler behovet og planer for uavhengig evaluering av disse ordningene, vil ikke meldingen være politisk troverdig. Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: dag.henning@kjottbransjen.no markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: endre@kjottbransjen.no kommunikasjonsog organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: hulda@kjottbransjen.no økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: judith@kjottbransjen.no mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: mette@kjottbransjen.no kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: randi@kjottbransjen.no seniorrådgiver Rolf Aass mobiltelefon: rolf@kjottbransjen.no 2 assisterende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: bjorn-ole@kjottbransjen.no fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: marlene@kjottbransjen.no fagsjef firbeinte husdyr Karl Kristian Kongsted mobiltelefon: karl@kjottbransjen.no klf media Per A. Sleipnes mobiltelefon: pas@kjottbransjen.no

5 3M Petrifilm Effektiv mikrobiologi Kvalitets- Mikrobiologisk dyrkning med 3M Petrifilm gir gir større fleksibilitet og og besparelser for for virksomheten. Ved Ved å å erstatte tid- tid- og og ressurskrevende tradisjonelle dyrkningsmedier med 3M Petrifilm kan kan laboratorier og og næringsmiddelindustri oppnå betydelige besparelser. Alltid klar klar til til bruk Mer Mer enn enn ulike valideringer og og godkjennelser Repeterbare, nøyaktige resultat Enkel avlesning Lang holdbarhetstid Mulighet for for automatisk avlesning Kontakt 3M 3M Food Diagnostics på på for for nærmere informasjon Besøk for for mer produktinformasjon

6 gjestekommentaren Matglede, livsstil og det gode liv Av Ann Mari Halsan, direktør i Opplysningskontoret for egg og kjøtt Helsedirektoratet har nylig sluppet et høringsutkast til nye kostholdsråd for folket. Selv har jeg aldri vært spesielt opptatt av hva staten måtte mene om hvordan jeg skal leve livet mitt, men som direktør i OEK har jeg måttet sette meg inn i utkastet og alt grunnlagsmaterialet. Det var tungt! Og ganske så deprimerende... Konklusjonene virket også kun omtrentlig overbevisende på meg, jeg er alltid skeptisk til bastante konklusjoner når det åpenbart er rom for både personlige holdninger og kryssfaglig tolkning av materialet. Men usikkerheten ble uansett sådd i meg, det er tross alt flinke folk som har laget disse rådene. Så, som om jeg var en nyklekket legestudent, kjente jeg at symptomene på all verdens livsstilssykdommer kom krypende. Jeg har jo langt fra fulgt disse rådene og har levd et liv som pr. definisjon absolutt ikke er verken sunt eller vil bli spesielt langt. Ifølge det nasjonale rådet for ernæring. Jeg spiser kjøtt av alle farger med stor glede. Som jeg gjør det med fisk og sjømat. Jeg drikker vin til maten og har fløte i sausen, i hvert fall i helgene. Jeg fikser ikke smaken av tran og jukser derfor med vitamintabletter i måneder med «r» i Jeg synes et stykke gulrotkake godt kan passere som en av «fem om dagen» en gang i blant. Jeg er aktiv i hverdagen og løper etter mine to avkom i helgene. Men jeg elsker også å ligge i skyggen, spise is og saltstenger, drikke rosévin og lese en god bok. Jeg mener bestemt at vi alle skal ta inn over oss at overvekt er et stort og økende problem. Mine barn skal slippe å heises opp av sengen med mekaniske hjelpemidler, og selv har jeg ingen planer om å tilbringe mitt otium i sofaen foran TV. Det er viktig at vi alle tar tak i dette, og gjør vårt for at energiinntak og energiforbruk er i rimelig balanse. Og vi må gjøre det nå, stadig flere av våre barn opplever «gammelmannssykdommer» før de rekker å fylle 20. Mitt ankepunkt til statens måte å løse dette på er at de gjør det så ufattelig trist og usexy å skulle være sunn! Slik kostrådene nå foreligger, riktignok som høringsforslag, tror jeg folk flest raskt vil mene de er altfor ekstreme. Jeg ser for meg spennende blogger som debatterer definisjonen på sunnhet; Er den hundre prosent sammenfallende med å ha en BMI under 24? Er det å spise lite og trene mye, å unngå alt søtt, salt og fett, sove 8 timer hver dag hvorav minst 3 må være før midnatt? Er det å følge gode sosialdemokratiske normer for oppførsel ved matbordet, og ta statsdefinerte doser av så vel flytende, fast og mental føde? Hvor er livsgleden og hverdagskvaliteten, den mentale sunnheten, trivselen og det sosiale aspektet ved vår matkultur? Jeg tror imidlertid også at de nye kostrådene og debatten rundt dem er en enorm mulighet for kjøttbransjen til å ta en aktiv del i definisjonen av sunnhet og stå frem med moderne og modige løsninger! La oss ikke lenger tillate at fettet og saltet bestemmer fremtiden for kjøttbransjen. La oss i fellesskap satse enda mer på renskårede produkter, sette ned fettprosenten i kjøttdeig til 10% og la hverdagspølsene bli magrere. Men la oss samtidig dyrke frem tradisjons- og festmat til nytelse i helgene og være stolte av å kunne levere riktig løsning på begge behov. Det vil gi folk mulighet til å leve sunt, selv pr statens definisjon, med kjøtt på tallerkenen også i hverdagene. Og det vil gi kjøttet og bransjen vår en imagehøyning vi godt kan trenge. God grill, og god sommer! de er altfor ekstreme». Slik kostrådene nå foreligger, tror jeg folk flest raskt vil mene haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Telefon:

7 nyheter Vestfold Fugl jubilerte med stil STOKKE: Med flere Vestfold-ordførere samt statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet på plass, markerte Vestfold Fugl sitt 10 år jubileum i slutten av mai. Det ble en markering preget av stil og framtidstro. Av Per A. Sleipnes Det var mye positiv omtale som ble denne ekspansive fjørfebedriften til del denne solfylte mai-ettermiddagen. Særlig representanten for Landbruks- og Matdepartementet var raus med superlativene. 207 millioner Vestfold Fugl er en seriøs bedrift som både har vist å evne og ikke minst vilje til utvikling. Og er det noe vi trenger i mat- og kjøttbransjen så er det nettopp effektive og smarte driftere. Det er viktig med styrke når det skal forhandles med sterke kjeder. Denne styrken er Vestfold Fugl i ferd med å skaffe seg, sa statssekretær Ola Heggem i sin hilsningstale. Da bedriften ble etablert ved årtusenskiftet som et enkeltmannsforetak i et kjellerlokale i Sandefjord, oppnådde den en omsetning på 2,2 millioner kroner første driftsår. I år vil omsetningen passere 207 millioner kroner og det bidrar til at Vestfold Fugl nå framstår som en voksen datter i Cardinal Foods-familien. Bedriften sysselsetter rundt 75 personer, og virksomheten har gjentatte ganger fått status som gazellebedrift av landets største næringslivsavis. positivt: Statssekretær Ola Heggem (t.h.) hadde mye godt å si om Vestfold Fugl under markeringen av 10 års jubileet. Det hadde selvsagt daglig leder Stein Bringeland ingenting i mot. Generell kvalitetsheving De første årene var det mye prøving og feiling, men nå har vi lært og er langt mer trygge i alt vi foretar oss. I løpet av disse 10 årene har mye skjedd, men kanskje det aller viktigste var sammenslåingen med Norfarm Fugl i Drammen. Også Cardinal Foods inntog året etter var strategisk svært viktig for oss. Det bidro til økt produktutvikling, generell kvalitetsheving og ikke minst økonomisk vekst, sa daglig leder Stein Bringeland da han ønsket velkommen. Han kunne fortelle at bedriften har to hovedmålsettinger. Den ene er å være leverandør av de beste produktene i de markedene som bedriften satser på. Det innebærer i sin tur at Vestfold Fugl skal være den foretrukne leverandør. Kresent marked Også styreleder i bedriften, adm. direktør Torfinn Higdem i Cardinal Foods, uttrykte stolthet over utviklingen i Vestfold, Vestfold Fugl har maktet å posisjonere seg imponerende godt i et kresent marked. Bedriften lytter til kundenes behov og ønsker, og her ligger mye av hemmeligheten bak suksessen. Ikke rart at vi i Cardinal Foods har gitt denne «datteren» en stor grad av frihet både i forhold til produktutvikling og markedsstrategi, sa Higdem. 5

8 nyheter Gode forhold ved norske eggpakkerier Mattilsynet har i 2009 gjennomført et tilsynsprosjekt i de ni største eggpakkeriene i Norge. Resultatene viste at de fleste eggpakkeriene hadde gode rutiner og god kontroll. Prosjektet omhandlet eggpakkerier som mottok egg fra minst ti leverandører. I kampanjen har vi fokusert på hygiene, kontrollrutiner og merking. Vi har også sett på hvilke rutiner eggpakkeriene har for å sikre at det blir tatt ut salmonellaprøver i fjørfebesetninger. Totalt sett viser prosjektet at det er god kontroll og rutiner ved eggpakkeriene, sier prosjektleder og inspektør ved Mattilsynets distriktskontor for Midt-Rogaland, Wenche J. Knutsen. Seks av ni virksomheter hadde implementert HACCP (Hazard Analysis Critical Control Point). Tre av dem mottok varsel om vedtak. Disse virksomhetene mottok til sammen varsel om vedtak for mangler ved seks kontrollpunkter. Fem av de seks virksomhetene som hadde implementert HACCP hørte inn under samme konsern. Virksomhetene hadde felles kvalitetsleder, og virksomhetene brukte det samme internkontrollsystemet med små lokale tilpasninger. Revisjonene viste at det var små forskjeller i hvordan disse eggpakkeriene ble drevet, og at virksomhetenes internkontroll fungerte bra. Nortura reduserer underskuddet I første tertial fikk Nortura et driftsunderskudd på 16 millioner kroner, og et nettoresultat på minus 48 millioner kroner. Det er en forbedring fra samme periode i fjor, da konsernet fikk et underskudd på 244 millioner kroner, etter et tap på driften på 197 millioner kroner. Omsetningen i konsernet økte fra 4,74 milliarder kroner til 4,98 milliarder kroner. Resultatet er helt i tråd med den planen vi har lagt, sier konsernsjef Geir Olav Opheim i en pressemelding. Etter det katastrofalt dårlige resultatet i fjor, måtte konsernledelsen ty til drastiske kostnadskutt for å rette opp skuta. Selskapets generalforsamling vedtok enstemmig i april å be sine eiere norske bønder om å skyte inn ny kapital. Nå tyder alt på at målet om å utvide egenkapitalen med 250 millioner kroner gjennom å utvide medlemmenes obligatoriske innskudd, blir nådd. Nortura ser ut til å få den nødvendige egenkapitalen vi trenger for å utvikle selskapet, og det er svært positivt. På forhånd visste vi at det i våre registre er medlemmer som ikke lenger er aktive leverandører. Nøyaktig hvor mange eiere som blir med vet vi først med sikkerhet til høsten fordi det gjenstår en grundig gjennomgang av medlemsregisteret og oppfølging av den enkelte eier, sier styreleder Sveinung Svebestad (bildet). Han håper at mellom 85 og 90 prosent av eierne skal bli med. Men uavhengig av kapitalinnhentingen skal kostnadene kuttes videre. Et av grepene er byggingen av Norges største storfe- og småfeslakteri i Malvik, som etter planen skal åpnes i august millioner til kompetanseheving i matindustrien NHO Mat og Bio, NHO Mat og Drikke, Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har gått sammen om et stort 3-årig kompetanseprosjekt i norsk matindustri, med en ramme på vel 16 millioner kroner. Landbruks- og matdepartementet har nå bevilget 4,5 millioner kroner til prosjektet. Med denne siste, og viktige offentlige delen av finansieringen på plass vil prosjektet bli igangsatt høsten Prosjektet skal styrke rekrutteringsgrunnlaget til matvareindustrien og sikre en mest mulig robust satsing på kompetansetiltak på alle nivåer i bedriftene i matvareindustrien. Også kjøtt- og fjørfebedriftene vil bli involvert i prosjektet. Foreløpig er Nortura BA på plass, og NHO Mat og Bio arbeider i disse dager med også å få en større privat kjøttbedrift til å delta inn i prosjektet. I andre enden av prosjektet skal resultatene av arbeidet komme en samlet norsk mat- og drikkeindustri til gode. En kritisk faktor i alle prosjekter er å få på plass en dyktig prosjektleder, sier fagsjef Espen Lynghaug i NHO Mat og Bio. Før sommeren vil stillingen som prosjektleder bli lyst ut, og håpet er at stillingen er besatt senhøstes. Kompetanse handler om konkurransekraft. Kravet til økt lønnsomhet og innovasjon krever tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft på alle nivåer, fra operatøren og fagarbeideren, via teknikeren til ingeniøren. Mer presist kan vi si at prosjektet handler om å få tak i folk, lære opp folk, og lage gode etter- og videreutdanningstilbud, altså holde på folk, avslutter Lynghaug.

9 nyheter Omfattende eggjuks i Trøndelag I Nord-Trøndelag kontrollerte Fylkesmannen ti fjørfebønder og fant at alle brøt konsesjonen. Den ene bonden hadde tre ganger flere verpehøner enn tillatt og blir mistenkt for svart eggsalg i stor stil. Vi plukket ut ti eggprodusenter der vi hadde grunn til mistanke. Det viste seg at alle ti hadde flere verpehøner enn konsesjonsgrensa på 7500, forteller fylkesjordsjef Arnstein Lyngstad hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. De fleste hadde mellom 500 og 600 verpehøner for mye. Det mest ekstreme tilfellet var en som hadde verpehøner, over konsesjonsgrensa. Standard bot er 55 kroner per høne over konsesjonsgrensa per år. I den mest alvorlige saka får eggprodusenten 1,7 millioner kroner i bot. Her mistenker vi også at det har foregått et omfattende svart salg av egg, men det er noe vi overlater til skattemyndighetene å finne ut av, sier Lyngstad. Styreleder David Koht- Norbye i Norsk Fjørfelag er opprørt over funnene i Nord-Trøndelag. Brudd på konsesjonsreglene er svært alvorlig. Dette tar vi sterk avstand fra, sier Koht-Norbye til Norsklandbruk.no. Nortura Totalmarked regner med en overproduksjon på 700 tonn egg i år. Den prognosen kommer etter omfattende tiltak med førtidsslakting av verpehøner. Volumet av svart salg er ikke med i Norturas beregninger. illustrasjonsfoto: jiri vaclavek Helgeland Samvirkeslakteri med overskudd Det er siden oppstarten i fjor høst slaktet godt og vel 2000 gris ved Helgeland Samvirkeslakteri i Brønnøysund. Det har gitt et overskudd i driften på kroner. Til Helgeland Arbeiderblad uttrykker daglig leder Frode Pedersen tilfredshet med utviklingen så langt. Hittil i år har vi slaktet 1971 gris, mens vi neste halvår forventer å slakte 8000 gris. For småfe har tilsvarende tall vært 161 så langt, men vi forventer mellom og i andre haløvår. Tallet på leverandører ligger stabilt på i overkant av 200, sier Pedersen. Han håper å knytte til seg flere svineprodusenter på Helgeland og han understreker at Sør-Helgeland og Vega er i ferd med å bli et kjerneområde for produksjon av gris i Nord-Norge. Helgeland Samvirkeslakteri har et langsiktig mål om å slakte 2000 tonn i året, fordelt på både storfe, småfe og gris. Målet i 2010 er 2000 tonn. Vi jobber hardt for å få fram et marked for skårne produkter. Her forsøker vi å få til et prosjekt med Prima Jæren. Men Prima vil ha oss skikkelig opp å gå først, sier Frode Pedersen til avisen. illustrasjonsfoto Sterk grill-åpning for Skjeggerød Fatland Skjeggerød i Sandefjord solgte grillprodukter så det luktet svidd i mai. 20 prosent økning i pølsesalget og 20 prosent økning på grillsortementet som helhet, var beholdningen. Den utviklingen er vi svært godt fornøyd med. Ekstra morsomt er det at økningen i pølsesalget har kommet på våre spesialpølser, det vil si de store grillpølsene vi leverer i tre-pakninger. Disse har vist seg å være svært populære. De vanlige grillpølsene selger vi stort sett like mye av i år som i fjor, sier sjef for salgsavdelingen i Skjeggerød, Stein Ove Jordal. Det er Coop og NorgesGruppen som i all hovedsak er kundene til Skjeggerød og økningen i dagligvaresalget var på hele 25 prosent i mai i år i forhold til samme periode i fjor. For grillvarer utgjorde salgsøkningen i mai 10 millioner kroner. Det er takket være den store medieoppmerksomheten rundt grill at salget har økt såpass mye. Alle kjedene har hatt sterkt fokus på grillprodukter og det gir oss alle et løft, påpeker Jordal Også Grilstad har hatt en sterk utvikling de siste månedene. Ja, salgs- og markedsdirektør Oscar Gjerde innrømmer at selskapet tidvis har hatt problemer med å dekke etterspørselen. Hamburgersalget gjennom ICA-butikkene har nærmest tatt helt av. Også på marinert kjøtt har mai vært eventyrlig. Hva spekemat angår, er vi også tilfredse med utviklingen, sier Gjerde. I volum dreier det seg totalt om en salgsøkning totalt på rundt fem prosent i forhold til samme periode i fjor. 7

10 nyheter Første felles nødslakteri Slakteriselskapene Grilstad og Nortura etablerer landets første forente nødslakteri. Midt-Norge Nødslakteri er operativt i Levanger fra 1. september. Grilstad og Nortura var allerede ved inngåelsen av leieslakteavtalen på det kommende storslakteriet i Malvik i fjor, enige om å også samkjøre nødslaktingen i Trøndelag. I stedet for at begge konsernene skal ha hver sine sett med nødslaktebiler og mannskaper som dekker de samme områdene, samkjøres nå alt i Midt-Norge Nødslakteri. Alt av nødslakting i Trøndelag skal fra september i år transporteres til Midt-Norges Slakteri sitt anlegg i Levanger og slaktes der. Dette gjelder småfe som sau og lam, gris og storfe, sier styreleder i det nye selskapet, Runar Larsen, til Trønder-Avisa. Grilstad og Nortura går sammen i landets første forente nødslakteri ene og alene for å kostnadseffektivisere nødslakteordningen. Nødslakting er kostbart for både slakteriselskapene og produsentene, og en mer effektiv ordning kommer begge til gode, forklarer Ståle Gausen, konserndirektør i Grilstad og nestleder i styret for Midt-Norge Nødslakteri. Nødslakteriordningen krever 24-timers beredskap hver dag året rundt. Vi må kunne rykke ut i alle deler av regionen, fra øverste gård oppunder fjellet til ytterste besetning ute i havgapet. Det er et stort område som skal betjenes og jeg er glad vi nå kan samkjøre ordningen i et felles selskap. Vi er banebrytende på området her til lands, takket være at det er kjemi og klima for det, sier Gausen. Nortura med svekket omdømme Nortura går kraftig tilbake i den årlige omdømme-analysen som RepTrak Norge har utført. Kiwi og Rimi er dagligvarekjedene som øker mest. Etter tre år med framgang går Nortura kraftig tilbake, og har det siste året mistet 5,1 poeng. Det gjør at selskapet er nede på en 28. plass. Det er ikke moro å få svekket omdømme. Men tatt i betraktning de tøffe takene vi har vært gjennom med å legge ned sju fabrikker og der over tusen medarbeidere mister jobbene sine er det likevel ikke uventet, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura. Den årlige RepTrak-undersøkelsen blir gjennomført av Nils M. Apeland i Apeland Informasjon og Peggy Brønn ved Handelshøyskolen BI nordmenn har gitt vurderinger av Norges 50 mest synlige virksomheter basert på syv ulike faktorer: produkter/ tjenester, ledelse, etikk, samfunnsansvar, innovasjon, arbeidsmiljø og økonomi. Blant dagligvarekjedene er det Meny som scorer best, med 77 poeng på en 7. plass. Kiwi og Rimi er imidlertid kjedene som øker mest. Coop har mistet 2,6 poeng og ligger i år på 10. plass. Kjeden går tilbake på faktorer som produkter/tjenester og arbeidsmiljø. Add value - add SCANPRO Kostnadsbesparelse Forbedret struktur og skjæreevne Redusert stekesvinn SCANPRO 1015/F et funksjonelt svineprotein Hvis du benytter 1% SCANPRO 1015/F og 4% vann som et alternativ til 5% produksjonskjøtt, kan du oppnå en besparelse i mange resepter. Bruksområder Egner seg spesielt godt til grillpølser, wienerpølser, kjøttboller, salami, skinker og posteier. Mer informasjon og oppskriftsidéer på when you are looking for real value

11 nyheter KLF ønsker tydelig landbruks- og matpolitikk Evaluering, fornyelse, modernisering og effektivisering av jordbruksforhandlingsinstituttet og markedsordningene. Det er viktige forutsetninger for en vellykket Landbruksog matmelding, ifølge innspillet som KLF har levert til dette arbeidet. KLF ønsker en landbruks- og matpolitikk som er tydelig i sin retning, innhold og virkemiddelut-forming. Det må stilles opp et begrenset antall målsettinger og det må være en innbyrdes prioritering mellom dem. Det vil gjøre det lettere å foreta nødvendige målinger av grad av måloppnåelse og effekten av tiltak som iverksettes, påpeker KLF-direktør Dag Henning Reksnes (bildet). Han understreker at landbruket og matindustrien står overfor mange utfordringer og oppgaver. De er både av næringsmessig karakter og av betydning for utviklingen av bygde- og lokalsamfunn. Vi ønsker ikke ett landbruk likt over hele landet, men et mangeartet landbruk, det vil si et som er mål- og funksjonstilpasset. Det betyr sektorvise tilpasninger av mål og virkemidler etter behov og muligheter, regionale tilpasninger av mål og virkemidler etter preferanser, behov og muligheter, fastslår Reksnes i innspillet til Landbruks- og matdepartementet. Privat kjøtt- og eggbransje har i perioden tatt betydelige markedsandeler. Private slakterier har økt sin slakting med 25 prosent og har nå ca 30 prosent markedsandel. Foredlings- industrien har tatt 4 5 prosent mer av sluttmarkedet (forbruker/storhusholdning) og har en markedsandel på mellom prosent. I den forbindelse er Reksnes opptatt av konkurransenøytralitet mellom aktørene i verdikjeden Det må foretas tilpasninger i dagens markedsordninger som sikrer at aktørene i egg- og kjøtt-markedet konkurrerer på like vilkår. Det er en viktig forutsetning for å sikre en produkt- og innovasjonsdrevet utvikling hos alle aktørene, mener han Dagens markedsordning er ifølge KLF-direktøren både krevende og hemmende for de privateide bedriftene fordi en aktør i verdistrømmen (Nortura) prognostiserer markedet og styrer prisutviklingen. Samme aktør får dekket kostnader med prognosearbeid etc., et arbeid de naturlig har behov for å få utført i egen bedrift. Og samme aktør har uansett markedssituasjon en kjøper som gir god pris; markeds-reguleringsordningen. Ved vareknapphet og nedsatt toll har ikke regulator lenger plikt til å fordele norsk råvare. Skal landbruks- og matmelding bli et banebrytende dokument som setter hele verdikjeden fra «avl til mat» i stand til å utvikle norsk landbruk og matindustri i en konkurransestyrkende retning, må det tas oppgjør med gamle myter, overtro og fordommer. En må våge å ta tak i etablerte sannheter, og endevende disse for å se om de stemmer eller ei, sier Reksnes. Dick hurtigstål KNIVER TIL KJØTTINDUSTRIEN Vi tilbyr et meget stort utvalg av kniver til kjøttindustrien. Landteknikk lagerfører kniver fra Frosts, Victorinox og Dick. Kontakt oss for kniver og slipeutstyr! 9 :

12 mattrygghet Overflatepasteurisering av småfeslakt mot E.coli OSLO: Overflatepasteurisering av småfeslakt ved hjelp av varmt vann på slakteriet vil kunne bli et effektivt tiltak for å redusere antall shigatoksinproduserende E. coli-bakterier (STEC) på saueslakt her i landet. Det er konklusjonen i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet. Av Per A. Sleipnes 10 Bakgrunnen for oppdraget er et økt fokus i EU og i Norge på å redusere risikoen for overføring av smitte fra kjøtt til mennesker. Mange av slaktelinjene for sau her i landet har en design som ikke gir mulighet for rodding og hygienisk uttak av tarm. Slaktehastigheten er dessuten høy i sesongen. Alt dette medfører at slaktehygienen generelt sett må ansees som dårligere for småfe, sammenlignet med de andre dyreslagene. Siden det finnes et reservoar av STEC hos sau, vil overflatepasteurisering av saueslakt kunne være en effektiv metode for å redusere risiko for overføring av slik smitte fra sauekjøtt til mennesker, sier professor Truls Nesbakken ved Norges veterinærhøgskole. Han har ledet arbeidet med denne risikovurderingen i VKM. Tilleggstrinn Nesbakken understreker at risikovurderingen viser at overflatepasteurisering av slakt bare vil være et tilleggstrinn som ikke kan erstatte god slaktehygiene og eksisterende tiltak for å redusere forurensing på pattedyrslakt. Mattilsynet har da også visse betenkeligheter ettersom man er redd denne teknikken vil kamuflere dårlig hygienestandard ved slakteriene. Det er vanskelig å anslå eksakt hva denne type tiltak vil koste i form av investeringer og drift, men det er grunn til å tro at prisen vil variere kraftig avhengig av antall slakt som går gjennom systemet. Trolig vil kostnadene variere fra en krone til 40 kroner pr. slakt. 85 grader Hva snakker vi om rent praktisk når det gjelder denne type overflatepasteurisering? Systemet er lagt opp slik at slaktene går gjennom et kammer som et siste trinn før nedkjøling. I kammeret overrisles slaktene med varmt vann som holder mellom 80 og 85 grader i sju åtte sekunder. Innenfor dette temperaturintervallet og med så kort eksponeringstid, vil det ikke oppstå varige sensoriske endringer av slaktet. En slakteoverflate med 1000 E.colibakterier, vil etter behandling med varmt vann bare ha 10 E.coli-bakterier igjen på samme flate, sier Nesbakken. Man kan med andre ord beregne hvor mange E.coli-bakterier som var på slaktet før overflatepasteuriseringen. Mattilsyn og kunder vil på denne måten ha et godt bilde av slaktehygienen, og det er følgelig ikke belegg for å hevde at metoden kamuflerer dårlig slaktehygiene. Hygienepakka Det var i forbindelse med innføringen av EUs hygienepakke at forbudet mot denne type overflatebehandling ble opphevet. Men til tross for dette, finnes det få anlegg i Europa som benytter metoden. I Danmark er det imidlertid et anlegg som overflatepasteuriserer slakt fra salmonella-besetninger en dag i uka (på slutten av dagen hver fredag) og resultatene har vist seg å være svært tilfredsstillende. I USA har man i en årrekke praktisert overflatepasteurisering av slakt med redusert smitte med E. coli O157 hos amerikanske forbrukere som resultat. Resirkulering av vann Teknikken er, som nevnt slett ikke ny, men etter at hygienepakken nå er på plass, tror jeg personlig at denne metoden vil bli benyttet i mange slakterier i Europa. Og jeg ser ingen effektiv metode: Overflatepasteurisering av saueslakt vil kunne være en effektiv metode for å redusere risiko for overføring av slik E. coli-smitte fra sauekjøtt til mennesker, sier professor Truls Nesbakken. grunn til at man ikke skal anvende den i Norge. Men det er et viktig forhold som må avklares. Stikkordet er resirkulering. Slakteriene vil være avhengig av at det varme vannet som benyttes blir resirkulert. Dette for å spare miljø- og energikostnader. Undersøkelser viser også at dette er hygienisk forsvarlig. Men EU har betenkeligheter, og EUs mattrygghetsorgan (EFSA) vurderer i øyeblikket bruk av resirkulert vann i denne sammenheng. Resirkulering av skoldevann på gris er imidlertid vanlig og jeg ser ingen prinsipiell forskjell på bruk av resirkulert vann ved overflatepasteeurisering og bruk av skoldekar, forklarer Truls Nesbakken. Han påpeker at automatisk styrt overflatepasteurisering av slakt i kammer er lett å kontrollere, fordi tid, temperatur og vannkvalitet kan dokumenteres via display og/eller utskrift. Slik pasteurisering vil derfor kunne være et effektivt trinn og kan anses som et kritisk kontrollpunkt (CCP) i et HACCP-konsept.

13 konkurranser Tredjeplass i grill-vm til Norge MEMPHIS/OSLO: Det Norske Grillandslaget (The Norwegian national barbecue team) sikret seg bronsemedalje i en av delkonkurransene i årets grill-vm. Konkurransen, eller World Championship Barbecue Cooking Contest, som arrangementet heter, gikk av stabelen mai i Memphis USA: Tre dager til ende konkurrerte 247 lag om beste plassering i 11 delkonkurranser. Tredjeplassen denne gang kom i delkonkurransen People s Choice. Fire pallplasser på fire år Etter å ha deltatt i konkurransen fire år på rad, er resultatet så langt to tredjeplasser, og to andreplasser. Faktisk er det Norske Grillandslaget det mestvinnende utenlandske laget noensinne. Når vi vet at en stor del av de rundt 250 konkurrerende lagene faktisk er profesjonelle og lever av å konkurrere, er også amerikanerne blitt nysgjerrige på dette laget fra Norge som plukker plasseringer helt i toppen hvert år. Det er en rekke ulike konkurranser som foregår parallelt, og de fleste lagene som deltar er kun med på en, eller høyst et par klasser, hvor de har spesialisert seg. Der har det norske laget en egen vri. Laget melder seg på i alt! Det konkurreres i spareribs, hel svinebog med nakke, baked beans, senneps- tomat- og eddikbaserte grillsauser, sjømat, storfe, kylling, kyllingvinger og lam. Det kreves en knallhard logistikk og struktur innad i laget for å få dette til. Alle på laget har ansvar for ett eller to produkter, og timeplanen for tilberedning og innleveringstidspunktene må følges nøye. Når det i tillegg er over 36 grader i luften og 100% luftfuktighet, sier det seg selv at dette faktisk er en fysisk prestasjon i tillegg til det faglige. Kjøttbransjen godt representert Kjøttbransjen er godt representert på det Norske VM-laget. Laget ble jo også i utgangspunktet etablert med utgangspunkt i kjøttbransjens satsning på å beholde kjøttets plass i den viktige grillsesongen. Fra bransjen finner vi Bjørn- Tore Teigen som til daglig arbeider på OEK, Siv- Elise Friestad og Hans-Petter Halmrast fra Kjøttbransjens Elitelag og Espen Lynghaug fra vinnerlaget: Her er det norske vinnerlaget i VM i grilling. Fra venstre Craig Whitson, Tomas Johansen, Anne Katrine,Shannon Ford, Siv-Elise Friestad, Espen Lynghaug, Hans Petter Halmrast, Bjørn-Tore Teigen. foto: frank boyer NHO Mat og Bio. I tillegg er det både kokkefaglig og grillfaglig kompetanse på laget, ikke minst representert ved lagets leder, selveste Kongen ved grillen, Craig Whitson. Etter at OEK trakk sitt engasjement ut av laget er dette nå en egen enhet som drives videre med sponsormidler, med Rema 1000 som hovedsponsor. Finalistene til NM i kjøttfag er klare Etter fire uttakskonkurranser for lærlingene og to for svennene er samtlige finalister til Norgesmesterskapet i kjøttfag klare. Det er også i år mange dyktige butikkslaktere fra Norgesgruppen som har kvalifisert seg til finalen. En kjent håndverksbedrift som gjennom flere år har markert seg med dyktige deltagere i NM er T. Eikestøls kjøttforretning i Søgne. Fra denne bedriften stiller lærling Mari Salvesen etter å ha vunnet den lokale konkurransen i Kristiansand. 26. august konkurrerer lærlingene, og 27. august er det svennene sin tur. NHO Mat og Bio ønsker alle fra kjøttbransjen velkommen til Matfestivalen i Ålesund og NM i kjøttfag. Lærlinger NM i kjøttfag 2010: deltager arbeidssted Kent-Arild Løkken ICA Leangen Hanne Munkvold Coop Mega Oppdal Manuel Mendez Meny Oslo City Jannie Back Jacobs Holtet Mari Salvesen T. Eikestøls Eftf. Søgne Tone Helen Smidsrød Coop Mega Lyngdal Tonje Hogsnes Meny Aksel Borgen Ingvild Solsvik Meny Eiktoppen Svenner NM i Kjøttfag 2010: deltager a Arbeidssted Hans Erik Jacobsen Ultra Asker Tina Aase Meny indre havn Anja Rosland Meny Stadionparken Anette Eriksmoen Centra Colosseum Kamilla Bjørklund Jacobs Holtet Ina Marie Hemstad Meny Stopp Tune 11

14 økonomi Økt effektivitet men lavere driftsmargin i KLF-bedriftene OSLO: Omsetningen pr. ansatt i den private kjøttindustrien har økt de siste årene, mens driftsmarginen har gått motsatt vei. Det viser innhentede regnskapstall fra KLF-bedriftene rundt om i landet. I 2008 satt bedriftene i rødt kjøtt-segmentet kun tilbake med 70 øre for hver omsatt 100-lapp. Av Per A. Sleipnes Til sammen 135 bedrifter inngår i tallmaterialet og 116 av disse driver med rødt kjøtt. Tre er fjørfebedrifter og seks baserer virksomheten på egg. De resterende har en vesentlig del av omsetning utenfor kjøttvirksomhet. Beskjeden driftsmargin Totalt omsatte de 125 bedriftene for 18,8 milliarder kroner og driftsresultatet lå samlet på drøyt 419 millioner kroner i En nokså beskjeden driftsmargin med andre ord, men lyspunktet er at egenkapitalsituasjonen er tilfredsstillende. Rødt kjøtt har en driftsmargin på 1,9 prosent som er meget lavt i forhold til annen industri og er halvparten av matindustrien. Resultatgraden er bare 0,7 prosent og gir for lite tilbake til eierne. Men det jobbes iherdig for å effektivisere industrien. Grep er gjort og det arbeides videre for å bli mer effektive. Som del av dette er egenkapitalen styrket og egenkapitalandelen er oppe på 32,7 prosent. Egenkapital 33 prosent Verdt å merke seg er det at denne andelen økte fra 26 prosent i 2004 til nær 33 prosent for to år siden. Egenkapitalen er vesentlig økt i bedriftene. Av det kan man lese at det er tro på fremtid og lønnsom drift. Samtidig er det klart at bedriftene ikke klarer å ta ut dette ennå. I så måte er det kun egenkapitalsituasjonen som skiller de private kjøttbedriftene særlig mye fra Nortura, sier markeds- og prognosesjef Endre Myhr i KLF millioner Gjennomsnittsbedriften i privat kjøttsektor (rødt kjøtt) omsetter for snaut 149 millioner kroner og driftsresultatet ligger på 2,8 millioner kroner. Antallet ansatte er 34 og årsresultatet lå i 2008

15 økonomi Tallene er oppgitt i 1000 kroner rødt kjøtt-bedrifter endring Antall bedrifter Inntekter % Driftsresultat % Lønnskostnad % Årsresultat % Egenkapital % Gjeld og egenkapital % Antall ansatte % nøkkeltall Driftsmargin 2,1 % 1,9 % Lønnsandel 11,3 % 8,8 % Resultatgrad (etter eks ord poster og renter) 1,3 % 0,7 % EK rentabilitet 15,2 % 6,4 % EK andel 26,0 % 32,7 % Omløpshastighet på kapital 3,1 2,9 Omsetning pr ansatt (1000 kr) på i gjennomsnitt drøyt 1 million kroner. Sammenligner vi rødt kjøtt og fjørfe, viser tallmaterialet at driftsresultatet er langt bedre i sistnevnte sektor. Mens gjennomsnittlig driftsresultat i rødt kjøtt-bedriftene lå på 2,8 millioner kroner, var tilsvarende resultat innenfor fjørfe 25,5 millioner kroner. Også årsresultatet var markant bedre blant de bedriftene som driver i fjørfedelen av kjøttbransjen. Tyngst for de mellomstore slakteriene Et interessant poeng er at driftsmarginen er lavest i de middels store slakteriene på privat side. Det vil si slakterier som slakter mellom 1000 og 3000 tonn. Disse slakteriene går så vidt i pluss, mens de minste slakteriene kom i 2008 ut med et gjennomsnittlig overskudd på halvannen million kroner. Hva dette skyldes er vi ikke helt sikre på, men mye tyder på at de små og de store slakteriene har flere ben å stå på i form av skjærevirksomhet og foredlingsvirksomhet for de minste slakterienes vedkommende, sier Myhr. Variasjon Interessant å merke seg er at innenfor fjørfe/ egg og i de rene skjærebedriftene, var det ingen som hadde underskudd i regnskapet i I de øvrige virksomhetsområdene vi har delt bedriftene i er det mange som har svarte tall, men ikke går godt noen få gjør det godt og minst like mange dårlig / meget dårlig. Hovedtrenden er at det stadig har blitt tøffere for bransjen og grepene som er gjort holder ikke for morgendagens utfordringer. Ole Ringdal ett av flere lyspunkt HELLESYLT: En av KLF-bedriftene som har all grunn til å si seg fornøyd med utviklingen er Ole Ringdal i Hellesylt. En relativt liten slakteribedrift med flere ben å stå på. Hellesylt-bedriften har de siste fem årene i gjennomsnitt sittet igjen med 10 kroner pr. omsatt 100-lapp. Råstoffutnyttelse er stikkordet for vår bedrift. Vi har en råstoffutnyttelse på praktisk talt 100 prosent. Det er vår vinneroppskrift. Ettersom vi har råvaren i eget hus, er vi både fleksible og leveringsdyktige. Mange innvender at vi med våre 500 varelinjer driver urasjonelt og burde kutte ned på antall varer. Vi er komfortable med denne modellen, men det krever mye av våre ansatte. De er dyktige og bidrar sterkt til vår gode utvikling, understreker daglig leder Ole Ringdal (bildet). «Sentraldirigering» I sitt lokalområde er bedriften sterkt inne på praktisk talt samtlige dagligvarekjeder. Men også Ole Ringdal merker at kampen om plassen i hyllene blir sterkere. Og det er den tiltagende «sentraldirigeringen» som er årsaken, mener han. Ringdal trekker også fram den spesialbehandling enkelte leverandører får i forhold til andre. 160 millioner Vi må kjempe med nebb og klør om hylleplassen, mens f. eks, Gilde har det langt enklere. De nærmest abonnerer på hylleplass, virker det som. Hvorfor en stor leverandør hele tiden skal ha spesialbehandling, skjønner ikke jeg. Ole Ringdal leverer 70 prosent av sin produksjon til dagligvarehandelen og resten til storhusholdning. I fjor omsatte bedriften for 160 millioner kroner og oppnådde et driftsresultat på 17,2 millioner kroner. Resultat før skatt endte på 17,7 millioner kroner. 13

16 hampshire Økt interesse for Hampshire-rasen OSLO: Tre år etter at Hampshire ble lansert som ny farrase her i landet, synes interessen å være økende rundt om i produsentmiljøet. Men det er viktig at produsentene er beviste og gjør en god jobb særlig når det gjelder fôring siste måned før slakting. For den bevisste og målrettede svineprodusent har Hampshire-rasen utelukkende vært en opptur. I smågrisavdelingen er det vanskelig å peke på noen svakheter med denne grisen og frafallet fra levendefødte til avvendte er svært lavt i forhold til andre raser. Den vokser dessuten raskt i fødeavdelingen og er kvikk hele veien. Det er i slakteavdelingen utfordringene ligger. Det er her det må arbeides målrettet for å få ut potensialet i denne rasen. Stikkordet er strengt fôringsregime før slakting. Siste måned før slakting må ikke de daglige fôringsenhetene overstige 3. Dessuten er det viktig å kjønnsortere. Makter svineprodusentene å følge opp begge deler, er Hampshire-rasen uovertruffen, sier produsentkontakt i Furuseth, Odd Dønnum. Dette slakterier ligger midt på treet når det gjelder bruk av Hampshire-sæd blant produsentene. Det vil si drøyt 15 prosent. Kommet for å bli Daglig leder i Scan Pig, Karl Kristian Kongsted, innrømmer at det har vært utfordringer knyttet til introduksjon av Hampshire som ny farrase. Vi opplevde i starten for tre år siden at purkene som var inseminert med Hampshire-sæd ikke fikk like mange griseunger som vi ellers så for andre raser. Vi har i samarbeid med Norsvin arbeidet hardt for å finne ut av dette og nå ser vi ikke lenger disse problemene. Nå er antallet grisunger på nivå med andre raser. Hampshirerasen er kommet for å bli og nå opplever vi salg av Hampshire-sæd til hele Norge, forteller Kongsted. Hvorfor har dere hatt problemer? Litt vanskelig å si, men vi må se innkjøringsutfordringene i lys av det spinkle datamateriale vi har hatt i begynnelsen av introduseringen av Hampshire-sæd. Det vil si at kun en eller to større besetninger kan gjøre et stort utslag på totalresultatet. 14

17 hampshire ,6 Levendefødte 10,3 Avvente LL LYHH LLYY LYLL LYLD Fornøyde produsenter Han understreker at man i dag opplever svært fornøyde smågrisprodusenter som skryter av en gris som er sprekk og livskraftig med en flott avveningsvekt. Det gjør at grisene får en god start også i smågrisperioden. Dette har betydning for fremfôringstiden og gir mulighet for å tømme og reingjøre smågrishusene tidligere. 12,8 12,6 12,7 12,7 10,9 10,6 10,7 10,9 graf: Levendefødte og avvente pr. kull fordelt på kullrase i bakgrunnsmateriale: 8597 Landsvin kull (LL), 2280 Norham kull (LYHH), LY-kull (LLYY), 6815 Hybrid slaktegriskull (LYLL) og Noroc kull (LYLD). Antall avvente er inkludert ammekull. Kongsted er enig med Odd Dønnum i at dagens utfordring med Hampshire ligger på informasjon rundt fôring. Vi ser at avkom av Hampshire har en formidabel tilvekst og det er ikke uvanlig at en produsent kan tømme sin slaktegrisavdeling en uke tidligere enn tilfellet er med andre raser. Men der er ofte en negativ sammenheng mellom tilvekst og kjøttprosent, slik Dønnum påpeker. Om grisene vokser for fort, rekker de ikke å omsette all energi til muskler/kjøtt og avleirer da energi som fett. Det gjelder derfor å fôr Hampshire-grisen litt mindre på slutten av fremfôringstiden enn en vanligvis gjør for andre raser, sier Kongsted. Kraftig akselerasjon Om en produsent er dyktig på registrering, vil en også oppleve å se at fôrforbruket er mindre enn for andre raser, noe som selvsagt gir en samlet bedre totalløkonomi med bruk av Hampshire. Man kan gjerne sammenlikne den nye Hampshire-kryssningen med en moderne bil! En nyere bile kjører vanligvis lengre på en liter drivstoff. Den har en kraftig akselerasjon, men kjører med lave omdreininger når den først er i fart, påpeker Karl Kristian Kongsted. Prosentandel Hampshire-gris Helgeland Samvirkeslakteri 5,5 Nordfjord 1,2 Midt Norge 15,1 Prima 4,9 Fatland Oslo 25,2 Furuseth 15,1 Horns Slakteri 4,6 Fastvektporsjonering jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt Vi analyserer uforpliktende dine produkter og gir deg Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over? Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr ,- Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner. sansynlig inntjeningsgevinst den kan bli stor. Ring i dag eller send e-post til: office.no@marel.com 15

18 kjøtt og miljø Kom miljøkravene i forkjøpet! OSLO: Det kommer til å gjøre vondt. Kjøttbransjen må regne med lavere produksjon, og satse på flere nisjeprodukter og kjøtt basert på mindre kraftfôr. De som vinner i årene som kommer, er de som tilpasser seg nye miljøkrav før de kommer som pålegg, spår miljøbevegelsen. Av Georg Mathisen Når KLF nå runder 100, er miljøet en av de største utfordringene bransjen står overfor. Sentrale miljøvernere mener at store endringer ikke er til å unngå, og at det vil gjøre vondt for bransjen. Men det er mulig å komme ut av endringene med godt resultat de bedriftene som vil vinne, er de som tilpasser seg frivillig, før det kommer nye lover og regler. Mindre kjøtt Leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender oppsummerer den viktigste miljøutfordringen slik: Det kanskje mest problematiske for kjøttbransjen er at vi på globalt nivå må krympe arealforbruket fremover, og nordmenn er blant dem som bør spise mindre kjøtt! Begrunnelse? Klimakrisen. Den krever at vi tar bedre vare på skogene, men også at utslippene fra selve produksjonen må ned. Men i tillegg er det snakk om arealet. Å sende maten gjennom dyr gir dårligere utnyttelse av arealet, sier Hermstad. Han roser likevel den norske landbruksnæringen og kjøttbransjen for å ha tatt skritt i riktig retning: bærekraftig marked: De som vinner i kjøttbransjen, er de som investerer i et bærekraftig marked i dag uten å vente på reguleringer fra myndighetene, spår WWFs generalsekretær Rasmus Hansson. foto: andreas b. schei, wwf norge Utnytter ressursene Til tross for at nordmenn spiser mer kjøtt enn noensinne, så har ikke utslippene fra sektoren økt her i Norge. Det betyr at dere har funnet måter å gjøre dette på som gir bedre ressursutnyttelse. Det må fortsette. Men bransjen kommer ikke utenom det mye vanskeligere spørsmålet: Volumet. Hvordan skal det norske forbruket komme ned på et bærekraftig nivå? Ifølge Arild Hermstad er kilo kjøtt per innbygger et bærekraftig nivå globalt. I Norge ligger forbruket på 77 kilo. Hvor raskt man skal ned dit og om man må helt dit, kan diskuteres. Men det må være et mål for norske myndigheter å regulere kjøttforbruket ned, i global solidaritet med resten av verden, sier han. Hermstad råder norsk kjøttbransje til å tenke på nisjeprodukter som kan eksporteres. Mer lokale ressurser og mindre kraftfôr fra utlandet er andre ting han mener bransjen bør være opptatt av og han anbefaler å kreve bedre støtteordninger for økologisk landbruk. Det som skal gjøres, må skje gradvis. I første omgang kunne man hatt et mål om å komme ned på 1990-nivå med kjøttkonsumet per innbygger. Vi hadde det jo ikke vondt i 1990, sier han. Ikke vær så opptatt av kvantiteten, men ha mye mer fokus på kvalitet, råder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender. liker det: Utviklingen vil gå i den retningen som miljøbevegelsen ønsker, enten vi liker det eller ikke, mener Miljøvernforbundets Kurt W. Oddekalv. foto: fanaposten Vann og korn Hovedutfordringen går på det ressursforbruket som kjøttproduksjonen krever, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF. Han peker på vann, som er et stort problem internasjonalt selv om det ikke er det i Norge, på kornproduksjon, avskoging og klimagassutslipp. Markedsmessig står kjøttbransjen foran gyldne tider fordi forbruket kommer til å øke. Men det er ingen holdbar sammenheng mellom etterspørselsøkningen og miljøkostnadene ved å levere på dette, sier han. Hansson mener det kommer til å bli nye reguleringer fra myndighetene, og oppfordrer kjøttbransjen til å lære av energibransjen og andre sektorer som nå etterhvert blir utsatt for nye krav. Føre var Kjøttbransjen må tilpasse seg før reguleringene kommer. Delvis for ganske enkelt å være markedssmarte, delvis for å bygge et omdømme som en bransje som tar ansvar. Det er et omdømme som kjøttbransjen ikke har spesielt mye av nå, men som etterhvert vil bli ganske avgjørende for hvordan man klarer utviklingen, sier han. Det aller første er å skaffe seg kunnskap om hva som er klima- og miljøimplikasjonene av det dere driver med, og ha full åpenhet på det. For det andre: Definér mål for miljøansvarlig drift, gjerne i samarbeid med fagmiljøer og eksterne brukergrupperinger., og forplikt dere til de målene offentlig. Før en bransje forplikter seg offentlig, er miljøsnakket deres bare snakk, iføgle Hansson, som har riset klart bak speilet: Der er kjøttbransjen i en situasjon hvor den vil oppdage at profesjonaliteten og kynismen i miljørørsla i forhold til pratmakerbransjer, er høy. Dette begynner vi å kunne etterhvert. Når miljøverninteressene begynner å orientere seg mot kjøttproduksjonen, møter dere en veltrent om ikke motstander, så i hvert fall observatør. Mulig å tjene WWF-sjefen mener kjøttbransjen må ta stilling til hvor mye kjøtt som skal produseres og konsumeres i Norge i et klimaperspektiv, ikke bare i et kulinarisk perspektiv og et bransjeperspektiv. Da er kanskje ikke det svaret noe kult for bunnlinjen i bransjen, men det må bransjen begynne å forholde seg til, sier han. Personlig gruer Hansson seg også til å se den realiteten i øynene, rett og slett fordi han er glad i biff. Lyspunktene for det norske kjøttforbruket, slik WWF ser det, er blant annet at Norge ligger i den nordlige barskogsonen med mulighet for

19 gressproduksjon som gjør det fornuftig å ha en viss kjøttproduksjon. Men konklusjonen: Det er mye lurere å finne ut hvordan man skal opptre i morgendagens bærekraftige marked enn å klore seg fast i dagens ikke-bærekraftige så lenge at man møter veggen. De som vinner, er de som investerer i overgangen til et bærekraftig marked i dag. Det er fortsatt de som kommer til å produsere og tjene penger på det. Og det er de som går foran som kommer til å tjene, mens de som bremser, kommer til å tape. kvantitet: Fokusér mer på kvalitet enn på kvantitet, og se etter nisjeprodukter som kan være interessante også utenfor Norges grenser, oppfordrer Arild Hermstad i Framtiden i våre hender. Liv i landskapet Miljøvernforbundets leder Kurt Oddekalv venter seg global hungersnød i løpet av bare ti år. Han mener at utviklingen automatisk vil gå i den retningen som miljøbevegelsen ønsker. Vi har ikke råd til å fortsette på den måten vi driver nå, sier han. Selv har Oddekalv både sau, hest og høner. Han sverger til lokalprodusert grovfôr og flere tradisjonelle, lokale raser. Matprisen må kraftig opp av hensyn til miljøet. Vi må få mer lokalprodusert og mer økologisk, og dyrene må ut i marka. Dere må begynne å bruke utmarka igjen, folkens! erklærer han. Energi Jorunn Vormeland Dalen er fagsjef for mat og miljø i NHO Mat og Bio. Hun tror kjøttbransjen står foran flere store utfordringer: Næringspolitiske spørsmål, kjedemakt, marginer. Men miljøspørsmålene er et felles problem for oss alle sammen. Vi trenger mat. I Norge har vi mulighet til å produsere denne typen mat, og det skal vi gjøre. Men vi må gjøre vår del av jobben i forhold til klima- og miljøproblematikken, sier hun. Dalen gjør gjerne landbruksministerens ord til sine: I Norge må en jo produsere det som er mulig å produsere. Da må vi ta i bruk det som er. Det er ikke mulig å ha korn og grønnsaker i hele landet, og på disse arealene kan vi produsere ganske mye drøvtyggerkjøtt, sier hun, og tar også til orde for å forske på måter å produsere på som gjør at utslippene blir mindre og produksjonen mer klimavennlig. I NHO Mat og Bio er energieffektivisering et viktig prosjekt: Vi arbeider for å fase ut fossilt brensel og bruke mindre energi. Det kan vi gjøre konkret hos hvert enkelt medlem, sier hun, og viser til Enova-prosjektet der kjøttindustrien og flere andre matindustribransjer får tilbud om å få gått gjennom anleggene sine og finne frem til raske og enkle tiltak for å få ned energiforbruket. Vi opplever at de såkalte pressgruppene ønsker å få gjort ting uten at det nødvendigvis betyr at folk skal slutte å spise kjøtt. Det varierer litt hvilken inngang de ulike gruppene har. Men at vi har grupper som er opptatt av kjøttbransjen og miljø, er jo bare bra, sier Jorunn Vormeland Dalen. 17

20 klf i 100 Storslått jubileumsfeiring i Oslo sentrum OSLO: Med helgrillet okse og rause smaksprøver fra 12 kjøttbedrifter, markerte KLF sitt 100 års jubileum med en stor lunch i sentrum av Oslo i forrige uke. Og Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk var ikke i tvil da han testet hamburger fra Espeland og sodd fra Inderøya: Fantastisk gode produkter som trygger mangfoldet og som vi kan være stolte av. Av Per A. Sleipnes Det ble en verdig og flott jubileumsmarkering på alle måter. Og svært mange var der. Ikke bare de som så sitt snitt til å sikre seg godbiter fra kvalitetsorienterte kjøttbedrifter, men også en rekke politikere fra vår nasjonalforsamling et lite steinkast lenger opp i Oslos hovedgate selvsagt med landbruks- og matministeren i spissen. Han hadde forøvrig mye på hjertet da han hilste jubilanten og Brekk tok seg god tid til å dele ut smaksprøver av Inderøy-sodd. Brekk ga smaksprøver Det er hyggelig for meg å kunne står her midt i Oslo-gryta og gratulere alle de 157 medlemsbedriftene og produsentene bak KLF med dagen! Dere er viktige bidragsytere til en produksjon som blir stadig viktigere i en verden som trenger mer mat! Det er bra med flere markedsaktører innen omsetning og foredling av kjøtt for å oppnå konkurranse i matkjeden her i landet, fastslo Lars Peder Brekk. Og avsetningen på Inderøysodden var det ingen ting å si på. Av de tilsammen nær 900 porsjonene som ble delt ut i løpet av fem timer, «håndterte» Brekk et 20-talls. Ministeren røpet forøvrig at han nyter denne spise når han er på sine hjemtrakter. Helgrillet storfe Rammen rundt jubileumsmarkeringen kunne knapt vært bedre. Strålende sol, et nysjerrig og sultent publikum, motiverte og engasjerte bedrifter med sine spesialprodukter og ikke minst iherdig innsats fra Kjøttbransjens Elitelag og KLF-sekretariatet. Tre representanter for Elitelaget hadde kvelden før rigget et storfe på snaut 150 kilo over kjempegrillen og i timer ble skrotten helgrillet etter alle kunstens regler. Ikke mindre enn 180 kilo grillkull gikk med, og grillsjef Trond Øyvind Gyberg fra firmaet Jens Eide i Lillesand var ikke i tvil: Når vi gleder så mange med dette kjøttet er det verdt slitet. Dette er knallmoro for oss også. brekk-burger: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk likte hamburgeren fra styreleder i KLF, Noralv Espeland. I midten KLF-direktør Dag Henning Reksnes. Hektisk Og morsomt, men framfor alt hektisk ble det for de 12 bedriftene som representerte KLF-mangfoldet under jubileums-lunchen. Folk sto nærmest i kø for å sikre seg smaksprøver og her var det mye å velge i. Ande-confit fra Vestfold Fugl, krydrede gourmetpølser fra Brødr. Michelsen, tradisjonell spekemat fra Denja Voss, pølser fra Angus-bedriftene Gunnar Ruud og A. Strøm Larsen, Stranda-skinke fra Grilstad, Inderøysodd, hamburgere fra Ådne Espeland, hele grill-arsenalet fra Skjeggerød, utsøkte viltprodukter fra Smedstuen, kyllingsnadder fra Den Stolte Hane og omelett fra Eggprodukter. Med andre noe for enhver smak. Det bør nevnes at et knippe dyrevernaktivister hadde en markering med plaktater og bilder noen meter unna KLF-paviljongen. De fikk svært liten oppmerksomhet. For denne dagen var det matglede som sto i sentrum. Bedriftene som representerte KLF på Egertorvet: Vestfold Fugl Den Stolte Hane Brødrene Michelsen Grilstad Rieber & Søn A, Denja Voss Gunnar Ruud Catering Inderøy Slakteri Ådne Espeland / Norsk storhusholdning Fatland / Skjeggerød A. Strøm-Larsen Smedstuen Gård Eggprodukter 1200 burgere: Hysteriske tilstander da tilsammen 1200 Espeland-burgere bl delt ut i forbindelse med jubileumslunchen. På bildet ser vi Bjørn Petter Kjølø dele ut. skjeggerød-kø: Folk i kø for å smake på grillmat fra Skjeggerød. 18