Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 157/16 16/12144 Tilskudd for Kompetanseknutepunkt for folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal 158/16 16/2106 Søknad om tilskudd til Regional plan for fysisk aktiivtet i Glåmdalsregionen 159/16 16/10908 Tilskudd - Forporsjektet Utvikling av sørsamisk Ulpan 160/16 16/10878 Fordeling tilskudd for scenekunst i Hamar- og Sør- Østerdalsregionen - 2. halvår Frist 15. mai /16 16/137 Fordeling - Generelle kulturmidler - Høst Frist 15. mai 162/16 16/12909 Tilskudd til Aukrustsenteret AS /16 16/13023 Klage på avslag om støtte til DKS-prosjektet Kirken i byen, Den kulturelle skolesekken (DKS) - utviklingsmidler 2016/ /16 16/11653 Terrengsykling som bærekraftig verdiskaper i fjellregionen 165/16 16/13211 Regional medfinansiering By og regionprgrammet /16 16/10805 Fisketurismens potensial for verdiskaping - søknad om regional medfinansiering

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Randi Langøigjelten SAK 157/16 Tilskudd for Kompetanseknutepunkt for folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal Saksnr.: Utvalg Møtedato 157/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune gir et tilsagn på kr til siste driftsår av prosjektperioden for Idrettens kompetansesenter Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal. 2. Hedmark fylkeskommune gir et tilsagn på kr til Idrettens kompetansesenter Glåmdal for gjennomføring av aktiviteter i handlingsplanen for Beløpene belastes Plan for fysisk aktivitet , konto , som dermed er redusert til kr Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 157/16 Saksutredning Tilskudd for Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har fra 2008 deltatt i prosjektet Idrettens kompetansesenter Innlandet. De første tre årene var dette organisert som et prosjekt i samarbeid med Norges Idrettsforbund og Oppland fylkeskommune. I denne perioden bidro hver av partene med til sammen kr Hedmark fylkeskommune har siden 2011 satt av en årlig bevilgning for å videreføre arbeidet med regionale kompetanseknutepunkt. Det er i perioden etablert to knutepunkt i Hedmark: Idrettens kompetansesenter Sør-Østerdal En region i bevegelse Idrettens kompetansesenter Glåmdal Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal Norges Idrettsforbund har to ansatte i Idrettens Kompetansesenter Innlandet med ansvar for oppfølging av følgende tiltaksområder i Hedmark og Oppland: Etablere nye kompetanseknutepunkt og koordinere og utvikle eksisterende Integrere funksjonshemmede i idrett og skole Være en bidragsyter i videreføring av arven etter Ungdoms-OL I Plan for fysisk aktivitet er det for 2016 totalt avsatt kr Fylkeskommunen har mottatt søknad fra Idrettens kompetansesenter Glåmdal på kr til drift og kr til gjennomføring av tiltak i Saksopplysninger fakta Idrettens kompetansesenter i Glåmdal for folkehelse og fysisk aktivitet ble etablert i Knutepunktet er et samarbeid mellom Regionrådet i Glåmdal, Norges Idrettsforbund/Hedmark Idrettskrets og Hedmark fylkeskommune. Hedmark fylkeskommune har bidratt med følgende tilskudd til drift siden oppstarten: 2013 kr til drift 2014 kr til drift og kr til aktivitetstiltak 2015 kr til drift og kr til aktivitetstiltak Knutepunktet har som mål å bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge i Glåmdal, samt arbeide for bedre helse og livskvalitet gjennom fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Kompetanseknutepunktet skal fremstå som sentral og koordinerende kraft i folkehelsearbeidet i regionen.

5 Sak 157/16 Det er gjennomført mange gode tiltak siden oppstarten i Rapport for driftsåret 2015 viser til 154 møter/tiltak med totalt 2830 deltakende personer. Av større tiltak kan nevnes: Utarbeidelse av aktivitetsbank i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Denne skal komme til anvendelse i barnehager, SFO, skoler, frivillige lag/foreninger. Gjennomføring av Tahir-lekene som er en aktivitetsdag for funksjonshemmede. Aktivitetsdager på skoler med involvering av unge ledere. Regionale arrangement i forbindelse med Ungdoms-OL arbeidet. Mentoroppfølging av unge ledere. Utarbeidet turkart og laget sommermagasin med fokus på friluftsliv. Gjennomført to større fagkonferanser der integrering i idretten og frivillighet som drivkraft var tema. Omsøkt beløp for 2016 er kr til drift og kr til gjennomføring av aktiviteter i handlingsplanen. Kompetanseknutepunktet i Glåmdal er også av stor betydning for Norges Idrettsforbund/Hedmark Idrettskrets og kommune i regionen. De bidrar med den resterende finansieringen av tiltaket. Vurderinger Erfaringene fra arbeidet med kompetanseknutepunktet folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal er gode. Knutepunktet styrker fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, og er strategisk viktig for å nå målsettinger i Samarbeidserklæringen og Plan for fysisk aktivitet Et helhetlig og systematisk arbeid for å styrke kompetanse og engasjement i arbeidet for gode nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse, er spesielt viktig i Glåmdalsregionen. Folkehelseprofilene for de 7 kommunene i regionen viser gjennomgående felles store utfordringer. Basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag om påvirkningsfaktorer på helse og befolkningens helsetilstand, er det lønnsomt å støtte opp under tiltak som kan bidra til å bedre denne situasjonen. Det er kommunene selv som kjenner best til egne utfordringer og muligheter. En viktig del av kompetansearbeidet til knutepunktet vil være å understøtte prosesser som gjør at folk flest får innflytelse over egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. Fylkeskommunen mener det er viktig å følge opp sitt engasjement i drift av en 3-årig prosjektperiode for Idrettens kompetansesenter i Glåmdal. Med utgangspunkt i en antydet total tildeling på ca. kr til drift gjennom 3 år, gjenstår kr til fordeling i I tillegg vil fylkeskommunen bidra med kr til tiltak i Konklusjon Hedmark fylkeskommune gir et tilsagn på kr til siste driftsår av prosjektperioden for Idrettens kompetansesenter Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal. I tillegg gir Hedmark fylkeskommune et tilsagn på kr til Idrettens kompetansesenter Glåmdal for gjennomføring av aktiviteter i handlingsplanen for Midlene belastes Plan for fysisk aktivitet , konto

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 158/16 Søknad om tilskudd til Regional plan for fysisk aktiivtet i Glåmdalsregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 158/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner å kunne gi Glåmdal regionråd et tilskudd på kr til utarbeidelse av regional plan for fysisk aktivitet i Glåmdalen. 2. Det legges følgende føringer for tilskuddet: a. Planen må innfri de føringer som er gitt i Kulturdepartementets veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (V-0798). Hver kommune må ha sitt eget handlingsprogram for prioritering av søknader om spillemidler. b. Det må gjennomføres en prosess med bred medvirkning. Både lag og foreninger, idrettsråd og kommunale virksomheter i alle deltakende kommuner bør involveres i arbeidet. c. Planen bør omfatte både anleggsutvikling og aktivitet. d. Planen må være vedtatt i den enkelte kommune og oversendt fylkeskommunen innen 15.januar 2017, for at fylkeskommunen skal kunne godkjenne søknader fra denne kommunen i Kr belastes Plan for fysisk aktivitet ( ), som da er redusert til kr

7 Sak 158/16 Vedlegg: - prosjektbeskrivelse, datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Sak 158/16 Saksutredning Søknad om tilskudd til Regional plan for fysisk aktivitet i Glåmdalsregionen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn I Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 (V-0732) står det om ansvaret til forvaltningsnivåene når det gjelder anleggsutvikling og fordeling av spillemidler: - Det er en forutsetning at kommunen har en plan for idrett og fysisk aktivitet, og at det ordinære anlegget inngår i planen, for at det skal kunne søkes om spillemidler. Planen skal inneholde et fireårig handlingsprogram som skal rulleres hvert år. Det er et kommunalt ansvar å finansiere de kommunale anleggplaner. Glåmdal regionråd søker om et tilskudd på kr til utarbeidelse av en regional plan for fysisk aktivitet for Glåmdalsregionen. Saksopplysninger fakta Glåmdal regionråd vedtok i møte å utarbeide en regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I møte behandlet de saken ytterligere med følgende vedtak: 1. Glåmdal regionråd bevilger inntil til arbeidet med Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. 2. Det anmodes at det bevilges kr pr kommune i regionen til arbeidet. 3. Det søkes Hedmark fylkeskommune om kr til arbeidet. Arbeidet er organisert som et prosjekt med prosjektleder i 50% stilling i 6 måneder. I tillegg skal den enkelte kommune bidra med sine stillingsressurser, anslått til ca. 20 %. Prosjektleder begynte arbeidet den Planforslaget skal legges ut på høring i oktober 2016 og til vedtak i det enkelte kommunestyre i november Våler kommune ønsker ikke å delta i arbeidet. Det er utarbeidet en egen prosjektbeskrivelse, denne følger vedlagt. Budsjettet er satt opp med en totalkostnad på kr Kommunene har ikke ferdigbehandlet søknadene om midler. Regionrådet søker Hedmark fylkeskommune om kr til arbeidet med den regionale planen. Vurderinger Det er et kommunalt ansvar å ha nødvendig planverk for å kunne søke om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Fylkeskommunen bidrar derfor ikke med finansiering av planarbeid som kommunene allerede er pålagt fra staten. Fylkeskommunen har i flere sammenhenger tatt initiativ til å utarbeide regionale planer innenfor dette området. Prosjektbeskrivelsen for et slikt planarbeid er godt beskrevet i den foreliggende

9 Sak 158/16 søknaden; Det bør samarbeides regionalt om utbygging av de store anleggene, både for å få en riktig fordeling og sammensetning av store anlegg og for å fordele ansvar og kostnad til investering, drift og vedlikehold. Hedmark fylkeskommune er derfor fornøyd med at Glåmdal regionråd har tatt dette initiativet, og ønsker å støtte søknaden. Fylkesrådet ser fram imot resultatet av en denne prosessen og ikke minst erfaringene man får underveis. Dette arbeidet vil være viktig for andre regioner som vurderer å starte tilsvarende planprosesser. Konklusjon Glåmdal regionråd gis et tilskudd på kr til utarbeidelse av regional plan for fysisk aktivitet i Glåmdalen. Det legges følgende føringer for tilskuddet: 1. Planen må innfri de føringer som er gitt i Kulturdepartementets veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (V-0798). Hver kommune må ha sitt eget handlingsprogram for prioritering av søknader om spillemidler. 2. Det må gjennomføres en prosess med bred medvirkning. Både lag og foreninger, idrettsråd og kommunale virksomheter i alle deltakende kommuner bør involveres i arbeidet. 3. Planen bør omfatte både anleggsutvikling og aktivitet. 4. Planen må være vedtatt i den enkelte kommune og oversendt fylkeskommunen innen 15.januar 2017, for at fylkeskommunen skal kunne godkjenne søknader fra denne kommunen i Kr belastes Plan for fysisk aktivitet ( ), hvor det da gjenstår kr

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Mostafa Pourbayat SAK 159/16 Tilskudd - Forporsjektet Utvikling av sørsamisk Ulpan Saksnr.: Utvalg Møtedato 159/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner ikke å kunne støtte søknaden fra Aajege - Samisk språk- og kompetansesenteret i Røros om tilskudd til gjennomføring av forprosjektet «Utvikling av sørsamisk Ulpan». 2. Fylkeskommunen bevilger allerede årlig støtte til Aajege - Samisk språk- og kompetansesenteret for å styrke sørsamisk kultur- og språk. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 159/16 Saksutredning Tilskudd - Forporsjektet Utvikling av sørsamisk Ulpan Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har siden 2005 hatt en samarbeidsavtale med Sametinget i Norge, Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune for å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. I tillegg er fylkestinget representert ved rådgivende utvalg for samiske spørsmål i Sør-Trøndelag. Fylkeskommunene i Hedmark og Sør-Trøndelag har for øvrig konkret samarbeid på flere områder. Fylkeskommunen har siden 2005 hatt også et tett samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune om samiske spørsmål. Fylkeskommunens dialog og samarbeid med Engerdal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune står sentralt i fylkeskommunens innsats for å styrke det sørsamiske språket, samt formidling av kunnskap om samiske forhold. Med bakgrunn i den sørsamiske samarbeidsavtalen som har som mål å synliggjøre og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv bevilger fylkeskommunen et årlig grunntilskudd på kr ,- til drift av Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros i I tillegg bevilges det et grunntilskudd på kr ,- for å drifte sørsamisk bok- og kulturbuss i Hedmark. Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros drives med en grunnfinansiering fra Sør- Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Røros kommune og Sametinget. Saksopplysninger fakta Røros videregåendeskole ved Aajege - Samisk språk- og kompetansesenter søker om støtte til forprosjektet «Utvikling av sørsamisk Ulpan» på kr til gjennomføring av prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom alle de samiske opplæringsmiljøene på sørsamisk område, der Aajege er prosjektansvarlig. Forprosjektet er et samarbeid på tvers av fylkesgrensene mellom Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor hele det sørsamiske språkområdet sees under ett. Hovedmålsetning med forprosjektet er å avklare hvordan Ulpan-metoden skal implementeres i sørsamisk språkopplæring, for alle nivåer for faget sørsamisk som 2. språk i henhold til gjeldende læreplaner.

12 Sak 159/16 Ulpan er en språkopplæringsmetode utviklet i Israel for å styrke hebraiske språket. Ulpan kjennetegnes av fokus på språkets struktur, og mindre fokus på grammatikk. Studentene skal høre, snakke, lese og skrive i nevnt rekkefølge med vektlegging på muntlig språk. Gjennom å satse på en mer muntligbasert samiskopplæring, er målet at sørsamisk skal bli et samfunnsspråk som brukes aktivt. Ved å utvikle læremidler basert på Ulpan-metoden systematiseres deler av opplæring i sørsamisk, og bidrar til at de som gis opplæring i sørsamisk språk kan bli aktive brukere av språket. Et annet mål er å styrke samarbeidet mellom de sørsamiske fagmiljøene på grunnskole og videregående skole nivå, og at alle miljøene skal delta i utviklingen av piloten. Vurderinger Fylkeskommunen har siden 2005 bevilget et årlig grunntilskudd til drift av Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros, og et grunntilskudd for drift av sørsamisk bok- og kulturbuss i Hedmark. Formålet for fylkeskommunens bidrag er å styrke sørsamisk språk og kultur i Hedmark blant annet ved å satse på utvikling av effektive metoder. Fylkesrådet er av den oppfatning at de bevilgninger som fylkeskommunen allerede gir til Aajege samisk språk- og kompetansesenter bør kunne ivareta implementeringen av Ulplan som språkopplæringsmodell for sørsamisk språk. Konklusjon Fylkesrådet kan ikke imøtekomme søknaden fra Aajege - Samisk språk- og kompetansesenteret om økonomisk støtte på kr for gjennomføring av forprosjektet «Utvikling av sørsamisk Ulpan». Fylkeskommunen allerede bidrar med årlige bevilgninger til styrking av sørsamisk kultur og språk.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 160/16 Fordeling tilskudd for scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdalsregionen - 2. halvår 2016 Frist 15. mai 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 160/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tildeler midler til følgende scenekunstproduksjoner i Hamar- og Sør-Østerdalsregionen for 2. tildeling høst 2016: Nr. Produsent, tittel på produksjon Region Beløp 1 Kvennstuguteateret, «I skuggen ta krigen» Hamarregionen «Salt of the Earth» 2016 Hamarregionen Kirkespillene i Stange og Løten, «Broder Nikolais barn» Hamarregionen Låveteateret, «Alice i eventyrland» Hamarregionen Turnékompaniet, «Tullfjøl og gjetbukk i Vestbygda» Hamarregionen Arbeiderbevegelsens kulturnettverk i Hedmark, Sør-Østerdalregionen «Spelet om Julussa konflikten» 7 Kulturkollektivet, «Fløtarguten» 2016 Sør-Østerdalregionen Elverum barnemusikkteater Sør-Østerdalregionen Kulturstiftelsen Kanalen, «Et spel om Støa kanal» Sør-Østerdalsregionen Sum Samlet tilskudd kr ,- belastes post ansvar tjeneste 2503 Scenekunst for Hamar og Sør-Østerdalsregionen. Avsatte midler til dette formålet er dermed anvendt i sin helhet.

14 Sak 160/16 Vedlegg: - Retningslinjer for ordningen - Oversikt søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 160/16 Saksutredning Fordeling tilskudd for scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdalsregionen - 2. halvår 2016 Frist 15. mai 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Målsettingen for tilskuddordningen er å bidra til å heve det kunstneriske nivået på scenekunstproduksjoner, gjennom kjøp eller innleie av profesjonell kompetanse til selve produksjonen. Dette kan være tjenester innen regi, koreografi, instruksjon, og arrangering, scenografi, kostymer, lyd, lys eller annen produksjonskompetanse. Fylkeskommunen har etter opprettelsen av Teater Innlandet videreført satsningen på regionale scenekunstproduksjoner gjennom etablering av Teater i Fjellregionen og Teater i Glåmdal, samt etablering av Tilskuddsordning for scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdalsregionen. Saksopplysninger fakta Tilskuddsordningen for scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdalsregionen ble bekjentgjort på fylkeskommunens hjemmeside og på face-book profilen Kultur i Hedmark. Dette er første året man ikke utlyser tilskuddsordninger i fylkes aviser som tidligere, kun digitalt som følge av brukernes endrede mediebruk. For å sikre at relevante produksjonsmiljøer ble gjort kjent med fristen, ble det sendt ut informasjon om dette på epost til de siste års søkere til ordningen. Det innkom i alt 11 søknader innen fristen, inklusive to søknader som er overført fra generelle kulturmidler. Dermed ble i alt 11 søknader behandlet og 9 innstilt til tilskudd. To søknader fikk avslag, men disse søkerne fikk innvilget støtte til andre prosjekter Totalt omsøkte midler beløp seg til kr ,- mens det kun var kr ,- igjen til fordeling innen avsatt ramme. Kriterier for støtte Ved tildeling skal søkere som har tydelige og høye kunstneriske ambisjoner prioriteres. Videre forutsettes at prosjektene også mottar kommunal støtte og/eller annen offentlig tilskudd. Sceneproduksjoner som har regional interesse og nedslagsfelt vektlegges ved tildeling. Lønn til personale kan kun gjøres til profesjonelle aktører som deltar i oppsettingene, eller til de frie scenekunstgruppene som har scenekunst som sin hoved profesjon, yrke. Vurderinger Fylkesrådet ser det som verdifullt å ivareta og utvikle de mange scenekunstmiljøene som er spredt rundt i fylket. Ved å benytte profesjonelle aktører bidrar dette til å heve det kunstneriske nivået samt ytterligere kompetanseheving av scenekunstfeltet. En slik satsning vil samtidig være et bidrag inn i arbeidet med å øke regionenes attraktivitet i fylket.

16 Sak 160/16 Konklusjon Nr. Produsent, tittel på produksjon Region Beløp 1 Kvennstuguteateret, «I skuggen ta krigen» Hamarregionen «Salt of the Earth» 2016 Hamarregionen Kirkespillene i Stange og Løten, «Broder Nikolais barn» Hamarregionen Låveteateret, «Alice i eventyrland» Hamarregionen Turnékompaniet, «Tullfjøl og gjetbukk i Vestbygda» Hamarregionen Arbeiderbevegelsens kulturnettverk i Hedmark, Sør-Østerdalregionen «Spelet om Julussa konflikten» 7 Kulturkollektivet, «Fløtarguten» 2016 Sør-Østerdalregionen Elverum barnemusikkteater Sør-Østerdalregionen Kulturstiftelsen Kanalen, «Et spel om Støa kanal» Sør-Østerdalsregionen Sum

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 161/16 Fordeling - Generelle kulturmidler - Høst 2016 Frist 15. mai Saksnr.: Utvalg Møtedato 161/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fordeler generelle kulturmidler for 2. halvår høst 2016 til følgende 17 kulturtiltak: Nr. Navn søker Tittel tiltak Region Beløp 1 Norsk Gitarfestival Norsk Gitarfestival 2016 Hamarregionen Tynset kommune Barnas Verdensdager 2016 Fjellregionen Ringsaker bibliotek Trygve Andersen jubileum 2016 Hamarregionen Sandbeck stiftelsen Påsans viser Sør-Østerdalen Kulturkoblingen Rock 2016 utviklingsprosjekt Hamarregionen Det Primitive teater Spillet om innvandrerne 2016 Glåmdalen Os/Tolga/Tynset/Folldal/Alvdal og Prosjekt «Nysgjerrig-per» samarb. Fjellregionen Rendalen bibliotek prosjekt Juniorakademiet 8 Litteraturfestivalen i Grue Litteraturfestivalen 2016 Glåmdalen Opera De Setra Sommer i Tyrol Fjellregionen Tylldalspelet Dei urolege av hjarte Fjellregionen Heme Dine Heme Dine - folkemusikkfestival Sør-Østerdalen ARKO Samarbetsorg. Eidskog-Eda-A Ungdomskamp for fred 2016 Annet/Glåmdalen Fotograf Arnfinn Johnsen Portretter norske paral.-gullvinn. Annet SIB Skisser i bevegelse SIB dansekunstprosjekt Hamarregionen MOW Movies on War MOW filmfestival 2016 Sør-Østerdalen Circles, Oslo Musikkteater, barokk og tekster Hamarregionen Morodalsfestivalen Musikkfest for utviklingshemmede Glåmdalen SUM Fylkesrådet innstiller inntil kr ,- til 17 ulike tiltak og prosjekter. Midlene belastes tjeneste 5703 og 5309 som da blir anvendt i sin helhet.

18 Sak 161/16 Vedlegg: - Retningslinjer for ordningen - Oversikt alle søknader, med beløp og vurderinger Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

19 Sak 161/16 Saksutredning Generelle kulturmidler - Høst 2016 Frist 15. mai Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Tilskuddsordningen for generelle kulturmidler er de midlene fylkeskommunen har til ulike kulturtiltak og prosjekter som enkeltaktører, organisasjoner, kunstnere, musikere og andre kulturprodusenter kan søke på. Midlene må sees i sammenheng med fylkeskommunens satsning på de store kunst- og kulturformidlingsinstitusjonenes virksomhet, som for eksempel Kunstbanken, Teater Innlandet, Turnéorganisasjonen, ANNO museum, Musikk i Hedmark m.fl. Kulturmidlene utfyller satsningen på kulturfeltet og bidrar til et variert og kreativt kulturtilbud for befolkningen. Tilskuddsordningen har som mål å bidra til økt attraktivitet for fylket, samt at flere kunstnere og kulturarbeidere kan drive sin virksomhet i Hedmark. Saksopplysninger fakta Midlene ble utlyst på Hedmark fylkeskommunes hjemmeside og på facebookprofilen Kultur i Hedmark. Siden det er første gang midlene ikke utlyses i alle fylkets aviser, ble alle tidligere søkere gjennom de siste tre år tilsendt epostmelding om utlysningen og endret praksis for annonsering. Den nye annonseringspraksisen er et resultat av folks endrede medievaner. En ser også at flere andre fylkeskommuner og offentlige tilskuddsordninger har sluttet med tradisjonell annonsering i papiravisene. Antall søknader tatt i betraktning, ser det ut til at budskapet har nådd alle relevante søkere. Nøkkeltall Det innkom i alt 59 søknader. Av disse ble to behandlet under scenekunstordningen, en søknad innkom etter fristen og en behandles i egen sak grunnet habilitetshensyn. Altså ble 55 vurdert her. Av 55 behandlede søknader foreslås 17 innstilt til støtte og 38 foreslås avslått. Omsøkte midler kr ,- Fordelte midler, innstilte kr ,- Totalbudsjett alle søknader beløp seg til ca. 28 mill. kroner, tilsvarende 17 mill. for 2015 De 17 innstilte søkte om kr ,- De 17 innstilte tildeles kr ,- Fordelte midler utgjør 12,8 % av omsøkte midler totalt.

20 Sak 161/16 Vurderinger Fordelingen av midler 2. halvår representerer et utvalg av gode, interessante og mange nyskapende prosjekt som representerer ulike sjangere og uttrykksformer. Det er gjennomgående høy kvalitet på prosjektene og mange profesjonelle krefter involvert. Mange av prosjektene er også i samspill mellom talentfulle amatører, unge aktører og profesjonelle krefter. Flere av prosjektene vurderes også for å være viktige bidrag til kompetanseutvikling på kulturfeltet. Fylkesrådet ser positivt på utviklingen av mange gode og gjennomarbeidede søknader, som indikerer et aktivt kulturliv i vekst. En utfordring i vurderingen av søknadene, er at man også finner mange av de samme kvalitetene blant de 38 søknadene som ikke innvilges. Med stram økonomisk ramme til fordeling, må fylkesrådet prioritere strengt mellom hvilke tiltak som tildeles støtte. Årets fordeling av kulturmidler er gjort i samsvar med retningslinjene for ordningen. De tiltak som gis støtte representerer et godt bidrag til fylkets mangfoldige kulturliv. Kulturmidlene er sammen med andre satsninger et ledd i fylkeskommunens arbeid med å gjøre fylkets regioner attraktive å bo i. Konklusjon For 2. halvår høst 2016, fordeler fylkesrådet generelle kulturmidler til følgende 17 kulturtiltak: Nr. Navn søker Tittel tiltak Region Beløp 1 Norsk Gitarfestival Norsk Gitarfestival 2016 Hamarregionen Tynset kommune Barnas Verdensdager 2016 Fjellregionen Ringsaker bibliotek Trygve Andersen jubileum 2016 Hamarregionen Sandbeck stiftelsen Påsans viser Sør-Østerdalen Kulturkoblingen Rock 2016 utviklingsprosjekt Hamarregionen Det Primitive teater Spillet om innvandrerne 2016 Glåmdalen Os/Tolga/Tynset/Folldal/Alvdal og Prosjekt «Nysgjerrig-per» samarb. Fjellregionen Rendalen bibliotek prosjekt Juniorakademiet 8 Litteraturfestivalen i Grue Litteraturfestivalen 2016 Glåmdalen Opera De Setra Sommer i Tyrol Fjellregionen Tylldalspelet Dei urolege av hjarte Fjellregionen Heme Dine Heme Dine - folkemusikkfestival Sør-Østerdalen ARKO Samarbetsorg. Eidskog-Eda-A Ungdomskamp for fred 2016 Annet/Glåmdalen Fotograf Arnfinn Johnsen Portretter norske paral.-gullvinn. Annet SIB Skisser i bevegelse SIB dansekunstprosjekt Hamarregionen MOW Movies on War MOW filmfestival 2016 Sør-Østerdalen Circles, Oslo Musikkteater, barokk og tekster Hamarregionen Morodalsfestivalen 2016 Musikkfest. Utviklingshemmede Glåmdalen Sum

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Linda Stewart SAK 162/16 Tilskudd til Aukrustsenteret AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 162/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne støtte søknaden fra Aukrustsenteret AS om ettårig driftstilskudd på kr Vedlegg: - Søknad fra Aukrustsenteret AS Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 162/16 Saksutredning Tilskudd til Aukrustsenteret AS Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Aukrustsenteret har sendt en søknad til Hedmark fylkeskommune om kr i ettårig driftstilskudd. Hittil har fylkeskommunen behandlet følgende søknader om økonomisk støtte til driften av Aukrustsenteret: Søker Dato Søknad om Søknadssum Vedtak Saksnr. Aukrustsenteret AS Flerårig driftstilskudd Avslag 36/16 Anno museum AS Fast driftstilskudd Avslag 081/15 Aukrustsenteret AS Underskuddsgaranti for /14 Aukrustsenteret sendte en klage på avslaget på søknaden om flerårig driftstilskudd. Felles klagenemnd opprettholdt avslaget i sitt møte den (sak 8/16). Saksopplysninger fakta Aukruststiftelsen er den viktigste økonomiske bidragsyteren til Aukrustsenteret AS. Det er usikkert om hvor mye stiftelsen vil kunne bidra med i 2016 og Aukruststiftelsen er part i en opphavsrettslig rettsak vedrørende tegningen til «Il Tempo Gigante». Aukruststiftelsen og Hunderfossen vant i tingretten, men saken ble anket av motparten Caprino Filmcenter. Ny rettsrunde i lagmannsretten er berammet til oktober 2016, men det kan ta tid før endelig avklaring foreligger. Aukrustsenteret AS søker derfor Hedmark fylkeskommune om et ettårig driftstilskudd. Vurderinger Fylkeskommunen har forståelse for den usikre økonomiske situasjonen som Aukrustsenteret AS er i som følge av den opphavsrettslige rettsaken. Fylkesrådet finner allikevel ikke å kunne støtte søknaden. Fylkeskommunen er i en økonomisk situasjon der inntektene de nærmeste årene blir betydelig redusert, dette gjelder også innen kulturfeltet. Det er derfor ikke grunnlag for å finansiere nye tiltak. Konklusjon Fylkesrådet finner ikke å kunne støtte søknaden fra Aukrustsenteret AS om ettårig driftstilskudd på kr

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 163/16 Klage på avslag om støtte til DKS-prosjektet Kirken i byen, Den kulturelle skolesekken (DKS) - utviklingsmidler 2016/2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 163/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Felles klagenemnd med slikt forslag til vedtak: Felles klagenemnd finner ikke å kunne imøtekomme klagen fra Hamar menighet om avslag på DKSsøknaden om tilskudd til prosjektet Kirken i byen. Vedlegg: - Søknad av HFKs svarbrev av Klage av DKS-utviklingsmidler, retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 163/16 Saksutredning Klage på avslag om støtte til DKS-prosjektet Kirken i byen, Den kulturelle skolesekken (DKS) - utviklingsmidler 2016/2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Utviklingsmidler for Den kulturelle skolesekken (DKS) ble lyst ut i januar med søknadsfrist 15. februar Hamar menighet søkte om kr ,- til DKS-prosjektet Kirken i byen. Fylkesrådet behandlet søknaden sammen med de 19 andre innkomne DKS-søknadene i møte 8. mai. Søknaden fra Hamar menighet ble avslått og søker påklager vedtaket. Alle DKS-søknadene ble vurdert av en arbeidsgruppe før saken ble lagt fram for fylkesrådet til behandling. Arbeidsgruppa bestod av Ida Marie Vik fra Teater Innlandet, Helge Øye fra Oppland fylkeskommune og en representant fra fylkeskommunen. De to eksterne representantene har fagkompetanse innenfor scenekunst og musikk. De har også lang erfaring med Den kulturelle skolesekken. Helge Øye har blant annet vært ansvarlig for Den kulturelle skolesekken i Oppland fylkeskommune. Saksopplysninger fakta Hamar menighet klager på vedtaket om avslag til DKS-prosjektet Kirken i byen. Søknaden ble avslått av fylkesrådet i møte 8. mai. Avslaget ble begrunnet med følgende: Det vurderes som positivt at kirken søker om deltakelse i DKS, men prosjektet mangler den kunstneriske dimensjonen som er et krav i den kulturelle skolesekken. Prosjektet er videre noe utydelig beskrevet, da det ikke er redegjort for flere forhold knyttet til blant annet formidlingen og utstillingen. Dersom en ønsker å søke om midler ved en senere anledning anbefales det at en profesjonell kunstner knyttes til prosjektet. Det vil kunne bidra til å styrke det kunstneriske innholdet i prosjektet. I søkers brev hvor vedtaket påklages fremheves følgende momenter: Skoleelevers besøk på utstillingen, vil gi innblikk i og opplæring i å lese arkitektur og kunstnerisk utsmykking. Dette vises også til at dette samsvarer med kompetansemål i læreplanen for de aktuelle klassetrinn i grunnskolen. Det framheves videre at utstillingen skal presenteres av en elevbedrift ved Hamar katedralskole. En ønsker her at ungdommers blikk og uttrykk skal sette preg på utstillingen og det den formidler. Formidlingen både på utstillingen i Kulturhuset / Stortorget og i Domkirken vil bli gjennomført av personer med utdannelse og erfaring i arkitektur og arbeid med byplanlegging og Hamar

25 Sak 163/16 kulturminnehistorie, samt utsmykking av kirkerom og kunsten å «lese rommet.» Søker mener dette er profesjonelle personer som er kvalifiserte for oppgaven. Vurderinger Fylkesrådet har vurdert de nye opplysningene og anbefaler at vedtaket om avslag opprettholdes ut fra følgende begrunnelse. De nye opplysningene framhever at prosjektet vil gi elevene innblikk og læring i å lese arkitektur og kunstnerisk utsmykking. En slik innretting vurderes for å være en pedagogisk tilnærming, der læringsaspektet står sentralt i prosjektet. Søknaden mangler derfor fortsatt den kunstneriske dimensjonen, som skal være det bærende elementet i denne type DKS-produksjoner. I anken framgår det videre at det deltar aktører med utdannelse innenfor arkitektur, byplanlegging og kulturminnehistorie. En slik deltakelse er en styrke for prosjektet. Det er imidlertid uklart hvordan formidlingen og opplegget med elevene skal gjennomføres. I Den kulturelle skolesekken er det ikke tilstrekkelig at en kunstner eller utdannet fagperson møter elevene. Det er også avgjørende at søker utdyper hva møtet mellom elev og kunstner / profesjonell skal inneholde. Det er videre også uklart hvilken rolle elevbedriften fra Hamar katedralskole har i opplegget. Konklusjon Fylkesrådet anbefaler at vedtaket om avslag om støtte til DKS-prosjektet Kirken i byen vår opprettholdes.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 164/16 Terrengsykling som bærekraftig verdiskaper i fjellregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Terrengsykling som bærekraftig verdiskaper i fjellregionen bygger opp under fylkesrådets strategiske satsninger og Hedmark fylkeskommunes regionale plan for opplevelsesnæringer. På denne bakgrunn bevilger fylkesrådet Visit Geilo, Vesleslåttvegen 13, 3580 Geilo, inntil kr for perioden som regional medfinansiering til prosjektet. Summen på tilskuddet utgjørtilsvarer kr pr. år. Tilskudd bevilges fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510 Støtten utgjør 8 % av kostnadene i prosjektet. Utbetaling forutsetter årlig rapportering, dvs at resultat og måloppnåelse er dokumentert gjennom rapportering før tilskudd til følgende år av prosjektet utbetales. Utbetaling av støtte skjer etter generelle vilkår og gjeldende retningslinjer for regionale utviklingsmidler. Vedlegg: - Søknad Hedmark fylkeskommune-verdiskapingsprosjektet Terrengsykling i Fjellregionen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 164/16 Saksutredning Terrengsykling som bærekraftig verdiskaper i fjellregionen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Terrengsykling som bærekraftig verdiskaper i fjellregionen er et samarbeidsprosjekt mellom alle reisemålene i Hallingdal, Destinasjon Trysil og Valdres Destinasjon. Målet er å øke regionenes attraktivitet som helårsdestinasjoner gjennom utvikling av bærekraftige terrengsykkeltilbud. Dette er et tre-årig prosjekt med en økonomisk ramme på i overkant av 7,4 millioner. Hedmark fylkeskommune søkes om totalt kr ( pr. år). Tilsvarende beløp er omsøkt Oppland og Buskerud fylkeskommune. Kommunal- og regionaldepartementet har gjennom det nasjonale verdiskapingsprogrammet for fjellsatsing bevilget totalt kr over tre år. Øvrig finansiering er fra Innovasjon Norge, bedrifter og egeninnsats. Saksopplysninger fakta Terrengsykling er en aktivitet i stor vekst, og inngår i det naturbaserte reiselivet som Norge satser spesielt på. Terrengsykling som bærekraftig verdiskaper i fjellregionen er et samarbeidsprosjekt mellom reisemålene i Hallingdal, Destinasjon Trysil og Valdres Destinasjon. Målet er å øke regionenes attraktivitet som helårsdestinasjoner gjennom utvikling av bærekraftige terrengsykkeltilbud. Regionene har til sammen fritidsboliger, som i overveiende grad brukes vinterstid, men som i mange tilfeller er enda mer tilgjengelig på sommeren. Prosjektdeltakerne er blant de største hyttekommunene i landet. Alle har gode fasiliteter og godt utbygget infrastruktur. Reiselivet ligger høyt hva gjelder sysselsetting i regionene, men medfører pr. i dag utfordringer p.g.a. sesongsvingninger. Dette resulterer i ubalanse i inntektsstrømmene, ineffektiv utnyttelse av ressurser og vanskeligheter i forhold til å opprettholde et bra servicetilbud året rundt. Aktørene bak søknaden har en klar oppfatning av at utvikling av tilrettelagte terrengsykkeltilbud på sikt vil gjøre terrengsykling til sommerens skisport, og at regionenes attraktivitet for hyttefolket i sommermånedene og skuldersesongene vil øke betraktelig. Søker mener at prosjektet vil ha positiv effekt både for aktivisering av barn og ungdom, folkehelse, bostedsattraktivitet og kommersiell reiselivsnæring. Prosjektet anses av søker som nyskapende i norsk kontekst, og resultatene forventes å ha stor overføringsverdi til andre fjellregioner. Grunntanken i prosjektet er at terrengsykling, gjennom et 3-årig formalisert samarbeid mellom prosjektdeltakerne, skal bli et nytt fyrtårn innen fritidstilbud i fjellregionen. Søker vektlegger bærekraft. Med dette menes å handle ansvarlig i et langsiktig perspektiv. En bærekraftig utviklingsmodell fokuserer på reiselivets langsiktige innvirkning for mennesker på stedene som besøkes, og for verdiene i natur, kultur og lokalsamfunn. Bærekraftutfordringen krever at man tenker nytt for å være konkurransedyktig i åra som kommer.

28 Sak 164/16 Prosjektmål Det overordnede målet med prosjektet er å utjevne sesongsvingningene gjennom å etablere en bærekraftig og innovativ modell for terrengsykkelutvikling med stor overføringsverdi til andre kommuner. I løpet av den 3 årige prosjektperioden skal følgende målsettinger nås: Utvikle reisemålene i samarbeidet til å bli komplette terrengsykkeldestinasjoner der logistikk og tilrettelagte produkter støtter opp om terrengsykling i verdensklasse på naturlige stier, tilrettelagte sykkelarenaer og på grusveier. Denne utviklingen skal skje i samarbeid med grunneiere, sykkelentusiaster og det kommersielle reiselivet. Forankringen blant disse interessentgrupper er avgjørende. Utviklingen har som mål å være bærekraftig, (langsiktig, tar hensyn til lokal kultur og tradisjon, og er i harmoni med natur og miljø). Målet er at et bærekraftig terrengsykkeltilbud skal skape et langsiktig økonomisk løft i deltakerregionene, gjennom økt omsetting i reiselivsnæringen, ringvirkninger i andre næringer, og nye muligheter for næringsetablering og tilflytting. Prosjektet har også en rekke følgevirkninger innen fremme av folkehelse, aktivering av barn og unge og medvirke til å skape levende lokalsamfunn. Alle tiltak i prosjektet bygger på en målsetting om å øke deltakerregionenes attraktivitet som fritidsarenaer. Forankring Prosjektet er etablert med utgangspunkt i: Eksisterende terrengsyklingsprosjekt i deltakerregionene: Tråkk n Roll, Trysil Bike Arena og Mjølkevegen i Valdres. Buskerud Fylkeskommunes regionale delplan for reiselivet i Buskerud Først mot fremtiden , som bla. har som mål å bidra til MER bærekraft i alle ledd av næringskjeden, og således redusere negativ påvirkning på omgivelsene som følge av reiselivsaktivitet. Trysil kommunes reiselivsstrategi for Trysil til 2020, som har som strategisk satsningsområde å etablere Trysil som Norges ledende idrettsdestinasjon på fjellet. Trysil skal blant annet utvikle flere arenaer for helårs idretts, aktivitets og helseturisme med tilhørende servicefasiliteter. Hedmark Fylkeskommunes regionale plan for opplevelsesnæringer i Hedmark ( ): Bærekraftige opplevelsesnæringer i Hedmark. Her er sykkel en av fire prioriterte temasatsinger. Oppland er det største reiselivsfylke for ferie og fritidsmarkedet og Oppland Fylkeskommune skal bidra til å øke attraktiviteten til Oppland som reiselivsfylke gjennom satsing på opplevelser og videre vekst av fritidsboliger. Fjellregionsamarbeidet og departementets satsing på verdiskaping og innovasjon i fjellregionene. Søker fremhever at en ikke blir terrengsykkelregion uten at utviklingen er godt forankret i terrengsykkelmiljøet. Prosjektet skal ha høy grad av involvering av terrengsykkelmiljøet, for eksempel i kartleggingsfasen, i etablering og vedlikehold av stier, arrangementsutvikling etc. Det er allerede etablert gode kontakter i de igangværende utviklingsprosjektene.

29 Sak 164/16 Alle igangværende prosjekt skjer i tett dialog med Innovasjon Norge, som også vil være en viktig samarbeidspartner i forhold til kompetansetilførsel og eventuell videre utbredelse av utviklingsmodellen fra prosjektet til andre regioner. Prosjektorganisering Prosjekteiere: Destinasjon Trysil SA Valdres Destinasjon AS Visit Geilo AS Hemsedal Turisttrafikklag SA Gol Reisemål AS Ål Utvikling AS Nesbyen Turist og Næringsservice AS Flå Vekst SA Styringsgruppe: Destinasjon Trysil SA Valdres Destinasjon AS Visit Geilo AS (Prosjektansvarlig) Hemsedal Turisttrafikklag SA Ål Utvikling AS (Representant for Ål Utvikling AS, Gol Reisemål AS, Nesbyen Turist og Næringsservice AS, Flå Vekst SA) Oppland Fylkeskommune (observatør, som operatør for verdiskapingsprogrammet) Innovasjon Norge (observatør) Prosjektansvarlig er leder for styringsgruppen, og det etableres arbeidsgrupper og evt. referansegrupper med representanter fra grunneiere, terrengsykkelmiljøene og hyttefolket, det kommersielle reiselivet, samt kommunal utviklingsavdeling. En ønsker videre å invitere inn deltakere fra de politiske miljøene i regionen i arbeidsgruppe for å styrke forankringen. Prosjektleder: Lars Wraae Jensen, TRÅ mountainbiking Samarbeidspartnere: Prosjektdeltakerne samarbeider i dag med kompetansemiljøer i STIN (Stiftelsen Sykkelturisme i Norge), Bike Solutions (FR) og Allegra Tourismus (CH). Søker ønsker å videreføre disse relasjonene og i tillegg samarbeide med NOTS (Norges Organisasjon for Terrengsykling) den norske avdelingen av IMBA (International Mountain Bike Association). Lokale aktører i reiselivsnæringen må involveres tett i utviklingen av kommersielle tilbud og kompetanseheving. Grunneiere, velforeninger og utmarkslag skal involveres i arbeidsgrupper fra starten. Bidrag fra forskningsmiljøer er avgjørende i utviklingen av en bærekraftig modell for terrengsykkelutvikling i fjellregionen, bl.a. for å forstå og dokumentere effektene av satsingen. Prosjektet vil bli linkes opp mot forskningsprosjekt i regi av Østlandsforskning, som er engasjert via verdiskapningsprosjektet. I søknaden (vedlegg) nevnes det flere mulige forskningstemaer.

30 Sak 164/16 Aktiviteter Prosjektinnholdet er strukturert rundt tre hovedområder: 1. Produkt og konseptutvikling 2. Markedsføring og salg 3. Kompetanseheving og forskning Innholdet i de tre hovedområdene er detaljert beskrevet i søknad og prosjektbeskrivelse. Resultat Resultatet av det treårige prosjektet oppgis å være en bærekraftig og innovativ modell for terrengsykkelutvikling som skal optimere potensialet for terrengsykkelutvikling i Norge. Prosjektet skal også sikre stor overføringsverdi til andre kommuner. Prosjektet har følgende målsettinger: 1. Produkt og konseptutvikling: Bidra til utvikle bærekraftig utviklingsmodeller på hver destinasjon. Kartlegging av nødvendige tiltak og forankring i forhold til arealplaner, samt kultur og miljøhensyn. Utarbeidelse av konseptplaner/masterplaner Realisere 1 2 best practice eksempler på bærekraftige stier, samt gjennomføre andre pilottiltak i tråd med utviklingsmodellene. Utvikle forretningsplan for hver destinasjon i prosjektet. Etablere et felles regelsett og sikkerhetsprosedyre for sykling på naturlige stier og i tilrettelagte/bygde løyper. Videreutvikle eksisterende skilt og merkemal optimert for terrengsykkel Etablere pilotkurs for norsk guideutdannelse i samarbeid med SBF (Skiskolenes Bransjeforbund) Etablert dialog med transportbransjen og få sykkelstativ på taxi og utvalgte bussruter i regionene. Engasjere terrengsykkelmiljøene i arrangementsutvikling. Styrke eksisterende arrangementer, etablere samarbeid på tvers av regionene og få til ett nytt arrangementskonsept per region. Utrede mulige finansieringsmodeller for bygging og drift av stier for sykkel og flerbruk. 2. Markedsføring Lage 6 pakker/tilbud (2 per år) som er tilpasset folk med fritidseiendommer. Tilstreb kombinasjon med formidling av lokalmat og kultur. Lage felles digitale stikart og visualiseringsløsninger for terrengsykkelruter/ stier på alle destinasjoner. Øke synligheten av sykkel i markedsføring av regionene. 3. Kompetanseheving og forskning

31 Sak 164/16 Avholde minst én årlig stibyggerskole per region med opplæring i utvikling/vedlikehold av bærekraftige sykkelstier. Finn tilpasset modell for organisering av stivedlikehold på hver destinasjon. Øke kompetansen i bedriftene gjennom involvering i workshops og temadager i sykkelsetet. Utarbeide retningslinjer for terrengsykkelvertskapet evt. som en videreutvikling av Syklist Velkommen konseptet (STIN). Bidra til etablering av 2 3 pump tracks i regionene for å øke rekrutteringen. Må være basert på best practice. Gjøre terrengsykkel til et obligatorisk tema ved arbeid med fremtidige reguleringsplaner. Lære opp syklister og de som skal selge produktet til å ta samfunnsansvar og vise hensyn f.eks. via holdningsskapende kampanje. Testlansering og mulig utrulling i alle regioner. Felles fagkonferanse med invitasjon til andre destinasjoner som jobber med terrengsykkel. Årlig rapport som kartlegger effektene av prosjektet i forhold til deltakelse og bærekraft. Kartlegging av effekter gjennom Østlandsforskning. 1 2 vitenskapelige artikler som inngår i PhD avhandling på NMBU. Populærvitenskapelig formidling i form av aviskronikker og blogginnlegg. Effekter Resultatene i prosjektet er knyttet til økt bruk av fritidseiendommer som en følge av et attraktivt aktivitetstilbud i sommermånedene. Søker oppgir at ved hvert ekstra døgn en familie tilbringer på hytta, legges det igjen i underkant av 1000, til lokalt næringsliv. Merverdien av dette på sommeren er stor og vil resultere i mindre sesongsvingninger, jevnere inntektsstrømmer, økt verdi av fritidseiendommene, bedre utnyttelse av ressurser og et godt servicetilbud året rundt. Disse effektene forventes å øke tilflytningen og skape grobunn for nyetablering. Utviklingen av et bærekraftig terrengsykkeltilbud vil også øke kommersielle overnattinger fra Norge og utlandet, og være et sterkt positivt omdømmebyggende tiltak for regionene som deltar i prosjektet. Utviklingen av terrengsykkeltilbudet vil dessuten være en viktig kilde til bedre folkehelse og bidra til et levende lokalsamfunn for barn og unge. Kostnads- og finansieringsplan Kostnadsplan SUM Administrasjon Kulturtiltak Markedsføring Service Stiutvikling Sum kostnad Finansieringsplan

32 Sak 164/ SUM BFK HFK Innovasjon Norge KMD Næringa OFK Styringsgruppe Sum finansiering Omsøkt beløp fra Hedmark fylkeskommune utgjør 8 % av prosjektets totalkostnad. Vurderinger Foreliggende søknad har gjennomgående høy kvalitet. Fakta om sykkelturismens markedsmessige potensiale og forskningsbaserte resultat/effekter er dokumentert i en referanseliste i prosjektplanen. Prosjektet er godt forankret i deltakende fylkenes strategiske satsninger. I Hedmark er sykkel ett av fire satsinger i den regionale planen for i opplevelsesnæringer. Ved siden av fokus på terrengsykkel som et viktig sommermarked fokuseres det sterkt på elementer som bærekraftig utvikling, utvikling og overføring av kompetanse, stedsutvikling og attraktivitet som alle er viktig i Hedmark fylkeskommunes satsing. Kopling mot FoU- og høgskolemiljøer vil bidra til dokumentasjon av effekter og resultater. Dette kan sikre flere og bedre innovasjonsprosesser innen opplevelsesnæringene. Hedmark fylkeskommunene har bidratt og bidrar med forholdsvis mye midler de siste årene, både når det gjelder bærekraftig reiselivsutvikling, terrengssykkelmarkedet og markedsføring av Trysil som reiselivsdestinasjon. Dette innebærer at Hedmark fylkeskommune har vært med på, eller er med på, å finansiere flere av elementene som dette prosjektet omhandler. Kvaliteten ved dette prosjektet vurderes allikevel som så god at det vil gi en stor merverdi til tidligere og eksisterende prosjekter. Et vesentlig poeng i denne sammenheng er prosjektets kopling mot FoU-miljøers deltakelse. På bakgrunn av ovennevnte vurderes prosjektet som støtteverdig. Fylkesrådet bevilger totalt kr til prosjektet for tre-årsperioden Dette tilsvarer et årlig tilskudd på kr Det stilles krav til dokumentasjon av resultater pr. prosjektår før utbetaling av midler. På bakgrunn av KMD har tildelt midler til prosjektet, uten å knytte det til bagatellmessig støtte, har en ikke realitetsvurdert hvorvidt en tildeling til prosjektet er i samsvar med statsstøtteregelverket eller ikke. KMDs tildeling er gitt basert på en finansieringsplan der regional medfinansiering er skissert fra prosjektsøker. Konklusjon Fylkesrådet finner at prosjektet Terrengsykling som bærekraftig verdiskaper i fjellregionen er interessant og bygger opp under strategiske satsinger innenfor opplevelsesnæringene. I tillegg er fylkesrådet opptatt av å bidra til å utvikle helårs arbeidsplasser i Trysil, både direkte innenfor reiselivsnæringen og innefor andre næringer.