ÅRSMØTE 20.FEBRUAR 2016

Transkript

1 FINNMARK BONDE - OG SMÅBRUKERLAG ÅRSMØTE 20.FEBRUAR 2016 Kyr på beite i Pasvikdalen (Foto: Tone Aandahl) Årsmelding

2 Dagsorden Sak 1 Sak 2 Åpning og konstituering Godkjenning av innkalling Godkjenning av forretningsorden Beretninger - Styrets beretning v/fylkesleder Ola Johansen Sak 3 Politisk debatt Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Ann Merete Furuberg innleder Sak 4 Regnskap 2015 Sak 5 Arbeidsplan og budsjett 2016 Sak 6 Sak 7 Innkomne forslag/saker fra lokallag - Omorganisering av Norsk Landbruksrådgiving - Organisering av Fylkeslaget - Valg 2016 Valg Valg av leder, fire styremedlemmer og tre varamedlemmer. Det kan velges en ungdomsrepresentant Ungdomsrepresentant velges for 2 år Lederen blir valgt for ett år og styremedlemmene for to år. Varamedlemmer velges for ett år. Valg av to revisorer Valg av 2 medlemmer til representantskapet i Norsk Bonde og Småbrukarlag. 2

3 Forretningsorden 1. Til å lede møtet velges 1 dirigent. 2. Det velges 1 sekretær som fører protokoll. I protokollen innføres hvem som innleder om de forskjellige saker, hvem som deltar i debatten, forslagene og beslutningene med eventuelle anførsler av de avgitte stemmer, for og imot. 3. For hver sak er det lov å ta ordet to ganger. Taletiden settes til 3 minutter for første gangs innlegg og 2 minutter for andre gangs innlegg. 4. Dirigent, sekretær og to årsmøtevalgte representanter underskriver protokollen. Neste generasjon undersøker slåttearbeidet. ( Foto: Tone Aandahl) 3

4 Styrets beretning 2015 har vært et veldig vanskelig år for mange bønder i Finnmark. Rovvilttapene i Neiden, Tana og Nesseby var svært store og totalt uakseptable. Det ble jobbet intenst mot politikere for å få på plass et fellingslag slik vi hadde det frem til Det ser ut til at det nå vil etableres et slikt fellingslag igjen. Rovdyrbestandene på kongeørn, jerv og bjørn er ute av kontroll og vi ser at priorterte områder for beitedyr ikke blir beskyttet mot tap. Regjeringen tar ikke ansvar. Det er oppløftende for landbruket at vi nu har fått et eget politisk styringsdokument i Finnmark fylkeskommune, "landbruksstrategier for Finnmark ". Dette arbeidet har vi vært med å støtte. Med dette har landbruket fått økt fokus blant politikerne. Som eneste plass i landet har vi i Finnmark hatt en egen trainee ordning. Dette er en meget målrettet bruk av ressurser for å sikre rekrutteringen inn i næringen. I 2015 ble ordningen videreført og ga også grunnlag for en ny klasse med nettbasert agronomutdanning på Tana videregående skole. Jordbruksforhandlingene 2015 endte med at NBS brøt forhandlingene og NB inngikk avtale. Styret i Finnmark Bonde- og småbrukerlaget støttet NBS sitt vedtak om å bryte forhandlingene. Flere viktige prinsipp i jordbruksmodellen er satt under ytterligere press med den inngåtte avtalen. En stadig økt sentralisering og en svekket strukturprofil rammer Finnmarksbonden hardt. Situasjonen for jordbruket i Finnmark er på flere områder svært kritisk. Vi er nede på et kritisk lavt antall bønder og sliter med å opprettholde nødvendig funksjoner i service og salgsapparat for driftsmidler. Meieri- og slakterianleggene mangler råstoff. Anleggsstrukturen har landbruket selv gjennom samvirket effektivisert ned til et minimum. Kun 2 meierianlegg (Tana og Alta) og ett slakteri i Karasjok er det som er igjen av videreforedling i regi av samvirket. Distriktene blir ikke tilstrekkelig prioritert innenfor andre områder som vei, skole og barnehager. Mangel på grunnleggende velferdstilbud er derfor i ferd med å umuliggjøre fremtidig drift i mange områder. I Finnmark er vi ekstra sårbare siden vi har få alternativer hva gjelder type produksjoner. 4

5 Tabell. Utvikling av antall gårdsbruk og areal siste 20 år i Finnmark. Antall Bruk. Melk Antall bruk. Sau Antall dekar fulldyrket jord i drift Reduksjon totalt Reduksjon pr år 8 stk 8,5 172 dekar Den grunnleggende faktoren for økt matproduksjon i Finnmark er de fulldyrkede arealene. På 20 år er nesten 3500 dekar tatt ut av produksjon og vi er stadig mer avhengig av kraftfor. Finnmark er det fylket i Norge som bruker mest kraftfor pr produsert liter melk. Finnmark har også de lengste transportavstandene til dyrket jord, gjennomsnittlig transportavstand er nå 10 km til jordene som er lengst unna gården. Bruksstrukturen i Finnmark har vært igjennom voldsomme endringer og vi ser nu stadig flere negative konsekvenser for produksjon og klimabelastning. Denne retningen er ikke bærekraftig og en snuoperasjon er nødvendig. Økt produksjon må derfor komme gjennom økt arealproduktivitet og nydyrking av mer arealer i nærhet til gårdene. Jordbruket må i tillegg endre sine driftsmåter til å bli mer klimavennlige. Finnmark Bonde- og småbrukerlag (FBS) ønsker en offensiv satsing på landbruksnæringen der rammevilkårene sikrer lønnsomhet og produksjonsvekst gjennom klimavennlig drift. Stadig mer areal tas ut av produksjon og mange bruk har lagt ned, denne avviklingen må stoppe. Landbruket er ei fremtidsnæring som vil gi varig verdiskaping på fornybare ressurser. Selv om vi driver verdens nordligste landbruk viser mange gårdbrukere i Finnmark at høy produksjon er mulig. Mange bønder er av de beste i landet, både i melkeproduksjon og i produksjon av lammekjøtt. Og i Finnmark har vi ledig areal som muliggjør økt matproduksjon med unik arktisk kvalitet. FBS foreslår å investere i følgende tiltak; - Økning i distriktsvirkemidler og mer beiting - Økte investeringsrammer til nye driftsbygninger - Flere generasjonsskifter - Økt nydyrking, - Økt omlegging til økologisk produksjon og klimavennlig teknologi. - 3 millioner liter økologisk melkekvote - Effektive uttak av rovvilt i beiteområder, Vi mener at disse tiltakene vil føre til økt matproduksjon i Finnmark basert på våre fornybare ressurser. Samfunnet og forbrukerne skal være trygg på at vi jobber for å produsere maten på en klimavennlig måte. 5

6 AKTIVITETER 2015 Dato Aktiviet 21/ til 1/ Ansvarlig Årsmøte FBS, Tromsø, Styret FBS Fylkesledermøte NBS, Oslo Ola Johansen Styremøte, FBS Styret FBS 17.4 Markering av verdens småbrukerdag Styret FBS Arktisk matprosjekt Nord-Norge, Tromsø Randi Johansen Internseminar NBS, oslo Ola Johansen Landbruksmarkering Tana, Valgkamp Ola johansen Web-opplæring NBS, oslo Ola Johansen Partnerskapsmøte FMLA, Vadsø Ola Johansen Representatskapsmøte, NBS Ola Johansen Landsmøte NBS, Gardermoen Styret/lokallag Kommunesamling FMLA, kirkenes, Ola Johansen Nord-Norsk Landbruksråd, Tromsø Camilla Beddari 21/1 møte i prosjektet "Næring og rovvilt i Finnmark" Randi Johansen Faste telefonmøter hver måned mellom NBS og fylkesledere. Landsmøte i NBS 2015 ble avholdt på Gardermoen 7-8. November Finnmark deltok med 5 Delegater: Kystlaget i Finnmark Porsanger BS Alta BS Sør-Varanger BS Ungdomsrepresentant Randi Karlstrøm Margit Matisen Randi Johansen Jorunn Store Johansen Vegard Høgsve 6

7 KONTORADRESSE Finnmark Bonde- og småbrukarlag Ola Johansen, Nordheim gård, 9925 SVANVIK, Mobil Epost: STYRET I FINNMARK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Leder Ola Johansen Sør-Varanger (På valg 2016) Nestleder Eli Rushfeldt Sør-Varanger ( På valg 2017) Kasserer Jan Beddari Sør-Varanger (På valg 2017) Studiekontakt Aigin Bakken Tana (På valg 2016) Styremedlem Randi Johansen Alta (På valg 2016) Undomsrepresentant Vegard Høgsve Sør-Varanger (På valg 2016) Vararepresentanter 1. Varamedlem Silje Tangen Alta (På valg 2016) 2. Varamedlem Sigurd Killi Alta (På valg 2016) 3. Varamedlem Carole Carlsson Tana (På valg 2016) Valgkomité: 1. Margit Mathiesen (leder) Porsanger ( På valg 2016) 2. Arne Johanson Alta ( På valg 2017) 3. Silje Tangen Alta ( På valg 2018 ) 7

8 LOKALLAG I FINNMARK BONDE OG SMÅBRUKERLAG Lokallag Antall medlemmer Alta BS 42 Masi BS 3 Talvik BS 6 Kystlaget i Finnmark 7 Porsanger BS 16 Tana BS 18 Sør-Varanger BS 33 Neiden BS 2 Direkte medlemmer i FBS 8 Totalt antall medlemmer pr Feb Endring fra 136 medlemmer i

9 Kronikk APRIL VERDENS SMÅBRUKARDAG: SÅ FRØ FOR TRYGG MAT Den 17. april markeres internasjonalt som Verdens Småbrukerdag. Dagen er valgt for å minnes de 19 småbrukerne som i 1996 ble skutt og drept av brasiliansk paramilitære, innleid av myndigheter for å rydde plass for store internasjonale selskaper som ønsket å bruke jord i Matta Grosso til soyadyrking. Dette er baksiden av «kravet om billigst mulig mat», en landbrukspolitikk som stimulerer til økt forbruk av kraftfôr med soya som protein-tilsetning. Norsk jordbruk er i økende grad basert på at man gjennom frihandel får tilgang til de billigste råvarer til vår matproduksjon. Dette åpner for spekulasjon i jordbruksjord, vann og andre naturressurser hvor den fattige lokalbefolkningen i land hvor myndigheter ikke har samme demokratiske grunnlag som hos oss, er taperne. I praksis er derfor norsk matproduksjon blitt avhengig av et internasjonalt industrijordbruk. Dette skjer samtidig som FN s spesialrapportør for retten til mat uttaler at hver nasjon må produsere sin egen basismat. FAO s generaldirektør Jose Graziano de Silva, fremhever småskalalandbruket som løsningen for både verdens sultkatastrofer og klimaproblemer. Dette er et landbruk uten stort forbruk av vann, sprøytemidler og kunstgjødsel, og som minimerer landbrukets skadelige effekter på miljø og klima. FAO sin begrunnelse for dette er at i dag produserer nettopp dette landbruket 70 % av verdens mat men bruker bare 30 % av landressursene. Industrijordbruket derimot produserer 30 % av maten men bruker til gjengjeld hele 70 % av landressursene. Industrijordbruket har aldri hatt til hensikt å forsyne og fordele maten til dem som trenger den - kun til dem som kan betale for den. Til gjengjeld står industrijordbruket bak en betydelig andel av forurensningene og klimautslippet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag bruker den 17. april til å markere solidaritet med dem som mister alt, fra hus og hjem, jord, mat og vann, og noen livet. Vi arrangerer bl.a. aksjonen «Så frø for trygg mat». Her kan alle bidra: stor som liten i by og bygd! Vi velger honningurten som tiltrekker seg pollinerende insekter. Disse er truet, også i Norge. De fleste av våre nyttevekster er helt avhengige av bestøvning for å bære frukter. Honningurten er dekorativ, lukter godt og har jordforbedrende egenskaper. Lokale representanter for Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil markere dagen ved å dele ut honningurtfrø til kommunepolitikere i Finnmark. Vær med og så frø for trygg mat for framtida! Kampen står om hvordan maten i Norge skal produseres om mattryggheten for landets innbyggere om dyrevelferd og folkehelse kulturlandskap om klima og miljø om vi skal ha familiejordbruk på norske arealer eller selskaps- (industri) jordbruk basert på importert arbeidskraft og importert fôr m.m. Mattrygghet og matsikkerhet er jo det viktigste for alle mennesker. Vårt landbrukspolitiske mål må være ei næring som produserer sunn, nok og variert mat til den norske befolkning. Det må også legges vekt på dyrevelferd og plantehelse og på biologisk mangfold, og produksjonen må skje så langt som mulig på innenlandske naturressurser. Framfor alt handler dette om matproduksjon på norske beiteressurser. 9

10 Samtidig som innenlandsk produksjon av landbruksmat skal økes vesentlig, må klimautslippene fra landbruket reduseres. Og all vekstjord, ikke minst beiteområdene, må brukes slik at de binder mest mulig karbon. Dette er ekstremt krevende både for oss bønder, for landbruksindustrien og for myndighetene. Å løse utfordringene krever kontinuerlig og intenst arbeid for å utvikle vår forståelse av agronomi og økologi og for å forme ut de beste tiltakene. Landbrukspolitikken og dermed jordbruksforhandlingene må i langt større grad enn hittil gjøres til en del av dette arbeidet, slik at vi når fram til et norsk jordbruk som i størst mulig grad løser utfordringene vi står overfor. Norsk landbrukspolitikk må ha ambisjoner framover om å vise vei, både for verdens matproduksjon og for klima- og miljøpolitikken. Så frø for trygg mat! Ola Johansen Leder i Finnmark Bonde- og Småbrukarlag Økologisk gjenlegg med Honningurt, Pasvikdalen 2015 (Foto: Tone Aandahl) 10