Øyeblikk fra våndens verden
|
|
- Atle Dahl
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Øyeblikk fra våndens verden Karl Frafjord Vånd er neppe den best kjente smågnageren i Norge, men øyer i Nordland har gitt meg gode muligheter til å studere arten. Jeg ønsket også å fotografere flere sider ved dens liv, men hvordan fotograferer man et dyr som lever en stor del av livet under bakken og ellers gjemmer seg vekk i tett gras? Jeg brukte to metoder; tilvenning og gulrot. INorge kalles vånd også for jordrotte eller vannrotte. Denne tosidigheten kan man si gjenspeiles i artens vitenskapelige navn, som nylig skiftet fra terrestris (landlevende) til amphibius (amfibium). Slektsnavnet Arvicola er satt sammen av to latinske ord; arvum som betyr «pløyd mark», og colo, som betyr «jeg dyrker». Fordi «rotte» både er et negativt ladet ord og dessuten feil, unngår jeg å bruke det. Vånden er ei korthalemus og tilhører en annen familie enn for eksempel brunrotte, ei langhalemus. Av utseende ligner vånden mest på ei forvokst markmus med lengre hale. Vånden lever helst på åpen mark, gjerne enger som ikke lenger dyrkes eller beites. Her pløyer den effektivt sine ganger både i overflaten og under bakken. Ei mark med mye vånd kan bli helt oppgravd av ganger og hull. I andre land lever mange bestander langs bekker og grøfter eller i våtmark. Våndens kraftige bakbein gjør den både til en flink svømmer og graver. Ved fare kaster den seg i vannet med et «plopp» og svømmer raskt i skjul, og den kan også svømme under vann. Med en tett og vannavisende pels flyter den høyt i vannet. Vånden spiser mange ulike vegetabilske matvarer (også røtter), men hovedføden er gras, siv og starr. Denne føden er relativt tungtfordøyelig med lite næringsstoffer, så vånden trenger å spise mye. Og når mye går inn, kommer mye ut igjen. Lorten legges gjerne, men ikke alltid, i hauger, såkalte latriner. Man regner med at disse brukes til å annonsere eiendomsretten til området, og vånden kan også avsette dufter her fra spesielle kjertler. Vånden markerer også med urin, som på visse steder kan være lett synlig og vare lenge. Slik urin reflekterer ultrafiolett lys som kan sees av enkelte rovfugler, noe som neppe er til våndens fordel. Ganger, gravespor, matrester og lort gjør at det er temmelig lett å oppdage om vånd finnes i området. Siden den også er ei ganske stor mus som bruker mye tid på å spise, kan den være mer synlig for oss enn de fleste andre mus, spesielt om vegetasjonen er kort. Vånden er enkel å fange levende i feller, og derfor godt egna for studier. Jeg har studert arten på øyer i Nordland, men mye av det jeg lærer vil nok også 29
2 gjelde for andre bestander. På disse øyene lever ingen andre smågnagere, og det er ingen pattedyr som jakter på vånd (oteren tar den kanskje av og til), men det finnes rovfugler som tar vånd. Den absolutt viktigste predatoren er hubro. Den store bestanden på Helgeland er helt avhengig av en god bestand av vånd. Vånden har også liten konkurranse om føden. Den eneste andre vegetarianeren av betydning er grågåsa. På enkelte øyer beiter det sauer, som kan snaugnage vegetasjonen, og dermed ødelegge både mat og skjul for vånden. Våndens formering starter i april. Det første som skjer er at de mest dominante hannene begynner å vokse i størrelse. Fra en vinterstørrelse på rundt 150 g øker vekten til g. Samtidig utvides leveområdet sterkt, fra rundt 400 kvadratmeter hos ungdyr til så mye som 4134 kvadratmeter (ca. 64x64 m) for det største området. Dette gjør hannen av én eneste grunn: hunner. Jo flere, desto bedre. I to tre måneder raser hannen rundt i området sitt på leting etter paringsklare hunner. Han risikerer å måtte slåss med flere andre hanner om enkelte hunner. Leveområdet til flere hanner kan overlappe, men de bryr seg uansett neppe mye om territoriegrenser dersom en mottakelig hunn er i nærheten. Til slutt, allerede i midten av juli, kan hannen være helt utslitt og merka av kjøret og slåssing, og han kan ha tapt mye i vekt. Nå vil han helst være i fred for andre vånd, men det er jo ikke så lett når en mengde unger begynner å løpe rundt. Om hannen lever lenge nok kan han ta seg inn igjen og bedre kondisjonen, men det er få som lever så lenge. I denne perioden var det flere hanner som reduserte leveområdet sitt. Hunnen øker tilsvarende i størrelse og vekt som hannen om våren og skal helst være minst 180 gram før hun begynner å få unger. Ungene veier gram når de først kommer ut i dagslys (de veier ca. 6 gram ved fødselen). Jeg fanget den tidligste ungen 14. mai, den var da født i slutten av april. De dier kanskje ei uke til, men går så over til vegetarkost og må deretter klare seg selv. Imidlertid blir de værende i leveområdet til moren (og faren), i noe som kan kalles et familieterritorium. De som lever lenge nok kan bli i dette området hele vinteren, og formere seg der neste sommer. Det ser ut til at bare få dyr vandrer ut. Dette Vånden spiser mest gras (øverst), men er glad i gulrot som derfor kan brukes til å lokke dem fram «i lyset». Her er det unger fra samme kull som krangler om førsteretten til å gnage på gulrota (under). 30
3 gjelder for både hanner og hunner. Nesten alle ungekull blir født i mai og juni, kun noen få fødes i juli. Ungene vokser relativt seint og trenger et par måneder for å nå en vekt av 150 gram, som de antakelig trenger for å overleve vinteren. De voksne hunnene har en tendens til å øke leveområdet noe utover sommeren, det største var 1422 kvadratmeter stort. Kanskje gjør de det for å spre kulla litt, eller for å finne en plass der de kan være i fred for unger? Også hunnen lever et hektisk liv for å skaffe seg nok mat til å produsere unger, men lever hun lenge nok kan hun få opptil tre (kanskje unntaksvis fire) kull i løpet av sommeren. Nesten ingen voksne, verken hanner og hunner, overlever neste vinter, slik at vånden lever maksimalt 1 1,5 år. Dette er de heldige, for det er stor dødelighet også blant ungdyrene. Et veldig enkelt En voksen hann med radiosender rundt halsen spiser på et grasstrå mens han holder det i framlabbene (øverst). Nr. 191 er akkurat blitt merka, han veide 72 g i juni (midten) og 145 g i oktober. 31
4 32 regnestykke kan illustrere dette: 10 hunner som får 4 kull á 5 unger i løpet av sommeren gir en total produksjon på 200. Om bestanden er konstant, vil den neste vår være tilbake til 10 hunner og opptil 10 hanner. Altså dør et antall vånd tilsvarende hele produksjonen: 200 dyr. En rask formering er altså nødvendig for å kompensere for stor dødelighet, og på disse øyene kommer døden oftest i form av skarpe hubroklør. Værforhold er en annen faktor som er av stor betydning. Om sommeren kan det være tørke som ødelegger «Marka var vondeten», vånden graver mye og setter tydelige spor i bakken. Dette kan kanskje være til fordel for enkelte arter av planter og dyr. Paringen er over på noen sekunder, denne hannen er utstyrt med radiosender (til venstre). En ung vånd er i ferd med å samle gras, enten til et reir eller til vinterforråd, inne i et forlatt hus (i midten). Våndens reir, dette var plassert inni et gammelt steinhus for ærfugl der jeg har løfta vekk steinen på toppen (til høyre). vegetasjonen eller mye regn som skaper «oversvømmelse» i lavereliggende områder. Om vinteren kan sterk kulde uten et beskyttende snødekke gi dyp tele, men oftere er nok problemet regn som fryser på og i bakken. Det er generelt svært lite snø på disse øyene fordi de ligger såpass langt ute i havet. Stor formeringsevne og stor dødelighet gir store variasjoner i bestanden. Er forholdene gode og predasjonen lav, kan bestanden øke raskt. Den viktigste faktoren er at et tilstrekkelig antall hunner overlever vinteren til å reprodusere neste sommer. Om hubroen er for ivrig med å spise de dyrene som trengs til å sørge for ny produksjon, kan den fort lage ris til egen stjert. Det er imidlertid vanskelig å se noen regel-
5 Et ungdyr spiser et av dagens siste grasstrå, mens solnedgangen speiler seg i øyet (øverst). En voksen hunn med radiosender klør seg (midten). messighet i bestandsvariasjonene, men for å studere slikt trengs en virkelig lang tidsserie med data. Vånden har også en viss grad av selvjustis. Dette kan bidra til å begrense tettheten. Når bestanden er stor om høsten, kan det være mye jaging og slåssing blant ungdyr, mest mellom unger av forskjellige kull eller mødre. Familieterritoriet omfatter muligens alle kull født av en hunn i løpet av sommeren, men det omfatter ikke andre kull. Enkelte ungdyr kan kjempe seg til en plass i et nytt territorium og kjempe seg oppover i det sosiale hierarkiet, men Under: Ei litt utvaska gulpebolle etter hubro, som inneholder knokler fra to vånd (til venstre). En litt sliten hann med radiosender ved en latrineplass (i midten). Ei felle er blitt merka med urin, som kan være synlig selv om den tørker inn (til høyre). 33
6 Flått finnes i dette området, her er det sannsynligvis en museflått Ixodes trianguliceps. Dette ungdyret ligger mens det spiser (til venstre). En ung vånd har søkt tilflukt i fjæra for å unngå å bli mobbet av andre, den har tydelige bitemerker på kroppssiden (i midten). Så tam kan en vånd bli om man bruker gulrot (til høyre). det viktigste er uansett å overleve til neste sommer. Med så stor dødelighet så blir det fort ledige områder neste vår. Forfatteren: Karl Frafjord er førsteamanuensis i zoologi ved Tromsø Museum Universitetsmuseet. E-post: karl.frafjord@uit.no Vånd i solnedgang, Lovund i bakgrunnen. 34 Fakta Vitenskapelig navn: Arvicola amphibius Orden: Rodentia (gnagere) Familie: Cricetidae Underfamilie: Arvicolinae Utbredelse: store deler av Eurasia, i Nord-Norge mest langs kysten av Nordland, flekkvis i Troms Mål: kroppslengde inntil 24 cm + halelengde 15 cm. Vekt sjelden over 250 g, den tyngste hannen veide 267 g Pelsfarge: sommerpelsen er gråbrun, vinterpelsen mørkere og mer rødbrun Føde: utelukkende vegetarianer
Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi)
Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi) http://www.wwf.no/ "Lov om Udryddelse af Rovdyr og
DetaljerLabyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene
Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
DetaljerJEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn
JEG ER FRA AFGHANISTAN Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn Shirins brev om Afghanistan Hei! Jeg heter Shirin Gol. Vet du hva navnet betyr på mitt språk? Shirin betyr søt, og Gol betyr blomst. Så
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerSEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE
SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE Barnehagen er full av magi, en plass med barneglede i, et sted hvor det settes spor i både liten kropp, og stor. Hvor søledammen kan bli til et kjempestort
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerPP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerSpinning - FSC / Terningen Arena
Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil
DetaljerHalvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.
INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Områder vi på Saltkråkan er opptatt av ICDP Aldersinndelte grupper Samlingsstunder på Saltkråkan Temaer for våren 2010 INNLEDNING Vi på Saltkråkan ser frem imot et nytt og
DetaljerGåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013
Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerUngen: Fordi læreren bare snakker om ting som hendte før jeg ble født! Hvorfor gjentar historien seg? Fordi vi ikke hører etter første gang.
Forhistorie Historie handler om alt som har skjedd i verden. Det vi gjorde i går, er allerede historie i dag. Men i denne boka skal vi gå lenger tilbake enn som så vi skal gå tusenvis, for ikke å si millioner
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
DetaljerHULDRENE FEBRUAR 2016
HULDRENE FEBRUAR 2016 Tema: Fargespill gjennom lys og vann Mål: Barna skal få erfaringer med primærfargene, vann og lys i ulike miljøer. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 05 01. 02. 03. 04. 05.
Detaljer- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.
"Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik
DetaljerIngunn Olsen Berg. Carl H. Haarberg. Ståle Lund
Ingunn Olsen Berg Opplæringskontoret for teknologifag Carl H. Haarberg Charlottenlund videregående skole Ståle Lund Sandvik Teeness AS Tidligere ble prosjekt til fordypning gjennomført på skolen Utplassering
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09
Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt
DetaljerVårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerREFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser
REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerS1 Eksamen våren 2009 Løsning
S1 Eksamen, våren 009 Løsning S1 Eksamen våren 009 Løsning Del 1 Oppgave 1 a) Skriv så enkelt som mulig 1) x 1 x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 x x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 ) a b 3 a b 3 a 4a b 1 3 4a b 3 b 1 b) Løs likningene
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET JANUAR 2016 Hei alle sammen! Da var vi i gang med nytt år og vi har vært heldige å hatt mye bra vær og snø i januar. Vi har vært masse ute og barna har storkost seg med
DetaljerDel 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo
Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i historien din kan ligge mye informasjon om hvorfor ting
DetaljerNår tallene varierer.
Når tallene varierer. Innføring i algebra med støtte i konkreter Astrid Bondø Ny GIV, februar/mars 2013 Når tallene varierer Det første variable skritt! Treff 10 Hesteveddeløp Rød og sort (Et Ess i Ermet,
DetaljerMesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.
Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario
DetaljerFotspor etter pattedyr
De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket
DetaljerFEBRUAR 2016 SMÅSCENA
FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1 Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse
DetaljerVi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.
LEIRELVA JANUAR Januar 2016 Vi startet året med en ny gutt på gruppen vår. Spennende både for oss og den nye gutten. Første uken ble brukt til å bli kjent og bli trygg i barnehagen. Januar måned har vært
DetaljerCase 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget
Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere
DetaljerKapittel 1. Potensregning
Kapittel. Potensregning I potensregning skriver vi tall som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kapitlet handler blant annet om: Betydningen av potenser som har negativ eksponent
DetaljerHvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse
Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse «Hvorfor det?»/«nysgjerrigper» 2016 1 2 Oppsummering og konklusjon I en kampanje
DetaljerHefte med problemløsingsoppgaver. Ukas nøtt 2008/2009. Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole
Hefte med problemløsingsoppgaver Ukas nøtt 2008/2009 Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole 1 Ukas nøtt uke 35 Sett hvert av tallene fra 1-9 i trekanten under, slik at summen langs hver av de tre linjene
DetaljerSak 05/14 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2015 - anbefaling til Miljødirektoratet
Sak 05/14 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2015 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
Detaljer5.8 Gjennomsnittlig vekstfart
5.8 Gjennomsnittlig vekstfart Grete Grønn kjøper en plante som er 5 cm høy. Hun tror at den kommer til å vokse 2 cm per uke. Vi sier at vekstfarten er 2 cm/uke. Etter x uker er høyden av planten da gitt
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerLesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente
DetaljerMånedsbrev mai Valhaug.
Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom
DetaljerHvordan møte kritikk?
Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark. Fred Johnsen
ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Fred Johnsen Ketil Omberg 20.1.2005 Region 8 Troms og Finnmark Rovdyrregioner i Norge Avstand Harstad-Kirkenes 1100 km 8 7 150 000 sau på beite 190 000 rein vinterflokk
DetaljerHypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007
Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for
DetaljerUnder bakken. Lincoln Bergman, P. David Pearson og George Ulrich
Under bakken Lincoln Bergman, P. David Pearson og George Ulrich Mennesker går oppå den. Meitemarker kryper gjennom den. Biller kravler i den. Muldvarper graver i den. Hva tror du vi snakker om? Den er
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2016. Hei alle sammen! Mai måned har gått fort, men i barnehagen har vi kost oss og lært mye. Vi har forsket videre på havet sammen, vi har holdt på med 17. mai forberedelser,
DetaljerMånedsevaluering fra Perlå januar 2011
Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først
DetaljerALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens
Detaljerfor opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor
46 2 Forhold og prosent MÅL for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser i praktiske sammenhenger
DetaljerGunnhild Corwin. Fordi jeg er gammel nok
Gunnhild Corwin Fordi jeg er gammel nok Om boken: «Jeg elsker livet og oppdager at aldring ikke bare fører med seg forfall og hindringer, men også gir frihet, harmoni, selvtillit og tid.» Fordi hun er
DetaljerPRIMTALL FRA A TIL Å
PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerVisma Flyt skole. Foresatte
Visma Flyt skole Foresatte 1 Foresatte Visma Flyt Skole sist endret: 14.08.2016 Innhold Innlogging:... 3 Oversiktsbildet... 4 Meldinger/SMS... 5 Samtykke... 6 Info/foresatte... 7 Fravær... 8 Anmerkninger...
DetaljerFortsettelses kurs i Word
Fortsettelses kurs i Word Lynkurs fra Kristiansand folkebibliotek Innholdsfortegnelse Formål med dagens kurs... 2 Sette inn forsider... 2 Sette inn tabeller... 2 Topptekst Bunntekst Sidetall... 2 Sett
DetaljerHusk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt.
Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt. 34 I FORM 4/2016 Michelle Kristensen I FORMs treningsog
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerMÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.
MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. Februar er den store karnevals tiden, og det er det også på Soltun. En morsom dag for store og små. Vi er imponert over alle de flotte kostymene. Vi tilbragte dagen
DetaljerGrafisk kryptografi (hemmelig koding av bilder)
Grafisk kryptografi (hemmelig koding av bilder) Legg den løse platen nøyaktig den faste og se hva som skjer. Hvordan kan det brukes? Grete skal til Australia, og mens hun er der kan hun få behov for å
DetaljerElgbestanden i Sørli tildelingsområde. jaktåret 2015
Sørli tildelingsområde Elgbestanden i Sørli tildelingsområde jaktåret 2015 Tord Åberg Innledning Formålet med denne rapporten er å gi grunneiere og elgjegere i Sørli tildelingsområde et bedre beslutningsgrunnlag
DetaljerIngen Galla blir arrangert før klokken 18:00.
Galla er en storslagen begivenhet og tilhørte lenge bare kongehuset, de adelige og de øverste i militæret. I dag er det derimot blitt mer vanlig blant folket å arrangere og dra på galla. Likevel ser en
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerFRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 TIL VÅR ROGNBUDALEN BARNEHAGER AVD: ROGNBUDALEN
FRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 ROGNBUDALEN BARNEHAGER TIL VÅR AVD: ROGNBUDALEN FURUA; VISJON: EN KILDE TIL TRIVSEL OG VEKST Denne våren skal vi fortsette å jobbe med Vennskap, uteliv og språk.
DetaljerSøknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825
GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard
DetaljerGRØNNSTEIN-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015.
GRØNNSTEIN-GLØTT Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015. Siden sist: Vi har kommet godt i gang med barnehageåret, og det har begynt 9 nye barn på Grønnstein
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerHøring - finansiering av private barnehager
Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bodø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: Eirik.Eide.Haugmo@bodo.kommune.no Innsendt av: Eirik Eide Haugmo
DetaljerSolberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1
Ås kommune Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016
DetaljerPRAKTISK ERFARING MED GEONETT.
PRAKTISK ERFARING MED GEONETT. FORSTERKNING AV 6 VEGER I SØR-TRØNDELAG IVAR FAKSDAL INNLEDNING Ansatt i Statens vegvesen 1988-2004 Rapport ble utarbeidet i 2005 (ansatt i ViaNova) 6 fylkesvegstrekninger
Detaljernewton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold
newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold innhold Kviss om amfibier 9 Kviss om isbreer 13 Kviss om steiner 17 Kviss om piggsvinet 21 Enten-eller i havet 25 Kviss om det grønne 27 Ti kjappe
DetaljerSLUPPERENDE BILDER OG OPPLYSNINGER om postene Slettheia skole
SLUPPERENDE BILDER OG OPPLYSNINGER om postene Slettheia skole VEDLEGG 4 RUNDSTOKKER OG PLANKER Gjerde av rundstokker og plankene langs gangveien skal fjernes og deponeres. DRENERING 160mm dreneringsrør
Detaljerdialogue service as - mer tid og enklere hverdag TIDSKLEMMEHJELP SERVICEASSISTANSE FERIESERVICE
dialogue service as - mer tid og enklere hverdag TIDSKLEMMEHJELP - et tilbud til familier som opplever en travel hverdag og hvor tiden ikke strekker til SERVICEASSISTANSE - for alle som er i en fase i
DetaljerMøteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 12:00
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Svarfrist er tirsdag 10. november 2015 kl. 12.00 Side1 Side2 Saksliste Innhold
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerDEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (2 poeng) I en klasse er det 20 elever. Nedenfor ser du hvor mange dager hver av elevene var borte fra skolen i løpet av skoleåret. 0 3 2 7 2 0 0 11 4 3 28 1 0 3 2 1 1
DetaljerVisma Enterprise - Økonomi
Visma Enterprise - Økonomi RAPPORTER og SPØRRING Kort innføring Fagenhet økonomi mars 2015 Del I Rapporter: Hvor mye penger har vi brukt, og hvordan ligger min avdeling an i forhold til budsjett. Hva er
DetaljerKvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen
Kvikkbilde 8 x 6- transkripsjonen av samtalen Filmen er tatt opp på 6. trinn på Fosslia skole i Stjørdal. Det er første gangen klassen har denne aktiviteten. Etter en kort introduksjon av aktiviteten (se
Detaljer1015 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1000 kr 1,015 1030 kr. Vi ganger med vekstfaktoren 2 ganger.
7.9 Kredittkort I Norge bruker de fleste betalingskort ved kjøp av varer og tjenester. Betalingskortene kan vi dele i to typer: debetkort og kredittkort. Når vi bruker et debetkort, trekker vi pengene
DetaljerBarnehagegården HALVÅRSPLAN VINTER/VÅR 2012. Barnehagegården Øvre Killingmo Gård 1930 Aurskog Tlf.: 63 85 10 80 www.barnehagegarden.
HALVÅRSPLAN VINTER/VÅR 2012 Innledning Vår visjon er at det er stort å være liten i og den skal vi hele tiden strekke oss etter. Vi er gode, men skal bli enda bedre. Halvårsplanen er ment som en nærmere
DetaljerLisa barnevaktsender. Brukerveiledning. Lisa barnevaktsender INNHOLD. Lisa barnevaktsender HMS art. nr. 020229 Bestillingsnr.
Lisa barnevaktsender Brukerveiledning Lisa barnevaktsender Lisa barnevaktsender HMS art. nr. 020229 Bestillingsnr.: 1104795 INNHOLD Lisa barnevaktsender... 1 Skisse av Lisa barnevaktsender... 2 Funksjonsprinsipp...
DetaljerHer vise hvor grensen på 17/35 skal gå (ifølge oppmåling fra Fonnakart) Målingene er gjort ut fra synlige grensemerker på Terje Eikevik sin parsell.
Opprusting og omlegging av traktor veg over 17/1 og 17/3 til sjøeiendom pa 17/1 SAK 12/812 Viser til søknad og godkjenning på omlegging og opprustning av traktorvegen fra 17/1 over 17/3 og frem til 17/1
DetaljerNøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?
Omkrets For å finne omkretsen til en mangekant, må alle sidelengdene summeres. Omkrets måles i lengdeenheter. Elever forklarer ofte at omkrets er det er å måle hvor langt det er rundt en figur. Måleredskaper
DetaljerRefleksjonsbrev for Veslefrikk April 2016
«I møte med deg utvikler jeg meg!» Satsningsområder: - Pedagogisk dokumentasjon og språk - Kommunikasjon, fysisk miljø og voksenrollen Et prosjekt med fokus på kommunikasjon og relasjoner. Det er viktig
DetaljerLøsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2
Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel OPPGAVE. Produsenten maksimerer overskuddet ved å velge det kvantum som gir likhet mellom markedsprisen og grensekostnaden. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis prisen
DetaljerGT ble ordet forsamling/menighet brukt om israelittene, spesielt når de samlet seg for religiøse formål og å høre Guds lov. I den greske verden
«I GT ble ordet forsamling/menighet brukt om israelittene, spesielt når de samlet seg for religiøse formål og å høre Guds lov. I den greske verden beskrev ordet menighet en samling av mennesker, et møte,
DetaljerGårdsliv midt i byen
De store hornene har gitt geiten Valentin høy status selv om han er en av de yngste i flokken. Gårdsliv midt i byen I storbyer som Oslo er det ikke alltid like lett å få kontakt med andre dyr enn hund
DetaljerRepeterbarhetskrav vs antall Trails
Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er første artikkel i en serie av fire som tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerJeg vil lære å lese. Eksempel. Elg. hefte nr. 7. Bokmål ISBN:978-82-93008-57-6. Ivar Topstad. arbeid med ord Læremidler a/s
Jeg vil lære å lese Bokmål lg hefte nr. 7 ISBN:978-82-93008-57-6 arbeid med ord Læremidler a/s Ivar Topstad Jeg vil lære å lese 1 7 er en serie på sju hefter og en del av et større opplegg for 1. og 2.
Detaljer.ASJONALE -ATEMATIKK 1M 3KOLENR
Delprøve 1M Du skal prøve så godt du kan å svare på alle oppgavene i dette heftet, selv om noen kan være vanskeligere eller annerledes enn du er vant til. Noen svar skal du regne ut, noen ganger skal du
DetaljerEvaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune
Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Husbanken 26.04.16 Ellen Andvig, ellen.andvig@hbv.no Høgskolen i Sørøst-Norge Senter for psykisk helse og rus Høgskolen i Sørøst-Norge 26.04.2016
DetaljerDen viktigste mekanismen innen
Kan vi måle evolusjon? Karl Frafjord Dagens fauna og flora er et resultat av lang tids evolusjon, men fordi evolusjonen er langsom kan vi ikke direkte se at den foregår. Det vi kan gjøre er å måle den
Detaljer