GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

Transkript

1

2

3

4 For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III, for rekke IV, senest nr. 64. For årene , og 1905 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, nr. 2, 34 og 70. For årene , og 1910 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, nr. 136, 187 og 209. For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr. 17, 51, 66, 83, 111, 163 og rekke VII, nr. 2, 31, 72, 92, 121, 158 og 200. For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII, nr. 22, 47 og 70. For årene 1933, 1934, 1935, 1936, 1937, 1938, 1939, 1940, 1941, og 1946, se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, nr. 83, 94, 122, 148, 171, 192 og X 18, 58, 95, 172 og 194. Sammendrag for femårene og se Norges Offisielle Statistikk, rekke III; for femårene og rekke IV, nr. 39 og 117; for femåret , rekke V, nr. 123, for femåret , rekke VI, nr. 27, for femåret , rekke VI, nr. 136, for femåret , rekke VII, nr. 151; for femårene og rekke IX nr. 70 og for femåret , rekke IX, nr. 122; for femåret , rekke X, nr. 58. For femåret , rekke X, nr Oversikt over de viktigste resultater av statistikken vedkommende folkeö tidsrommet se rekke III, nr. 106; Folke--inengdens bevegelse i mængdens Bevægelse , Hovedoversigt, se rekke V, nr. 25, Folkemængdens Bevægelse , Hovedoversigt, se rekke VI, nr. 55, Folkemengdens bevegelse , Hovedoversikt, se rekke VIII, nr. 6 og Folkemengdens bevegelse , se rekke IX, nr. 70. GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Forord. Oversikten over folkemengdens bevegelse i året 1947 er i det vesentlige utarbeidd på samme måte som i de foregående år. Den siste femårsoversikt er gitt i <Tolkemengdens bevegelse og sammendragstabeller ». Denne publikasjon inneholder bl. a. en rekke tabeller som ikke kan utarbeides hvert år. Statistisk Sentralbyrå, Oslo 28. desember Petter Jakob Bjerve. Julie E. Backer.

6 In nhold. Innledning. Side I. Ekteskap. 1 Fødsler 5 III. Dødsfall 11 IV. Den oversjøiske utvandring 17 V. Folkemengden delt etter kjønn og alder og folketilveksten. 18 Fransk resymé 21 Tabeller. Tabell I. Bevegelsen i den hjemmehørende folkemengde i » II. Ektevigde i 1947 delt etter kjønn, alder og sivilstand 24» III. Fødsler og fødte barn i 1947 i riket, bygder, byer og de enkelte fylker 26 i> IV. Levendefødte barn i 1947 delt etter morens alder og ekteskapets varighet. Bygder. Byer. 28 ii V. Levendefødte barn i ekteskap i 1947 delt etter barnets fødselsnummer og ekteskapets varighet 30» VI. Levendefødte og dødfødte i 1946 og 1947 delt etter morens alder. Riket 32») VII. Barn født i årene delt etter måneder. Riket 32 VIII. Flerfødsler i årene Riket 33» IX. Døde i 1947 delt etter kjønn, fødselsår og alder i riket, bygder, byer og de enkelte fylker 34» X. Døde i 1947 delt etter kjønn, alder og sivilstand 38» XI. Døde i de to forste leveår Riket 39 XII. Døde i første leveår av barn født i ekteskap, delt etter barnets fødselsnummer. Riket » XIII. Døde i første leveår etter fødselsmåned. Riket » XIV. litvandrede til oversjøiske land i 1947 delt etter kjønn, alder og sivilstand 41

7 Table des matières. Texte. Pages I. Mariages 1 II. Naissances 5 III.Décès 11 IV. Emigration d'outre-mer 17 V. Population répartie par sexe et âge, et l'accroissement de la population 18 Résumé en français 21 Tableaux. Tableau I. Le mouvement de la population de droit en » II. Mariés en 1947 répartis par sexe, âge et état civil 24» III. Nombre d'accouchements et d'enfants nés en 1947 répartis par préfecture 26 IV. Enfants nés-vivants en 1947 répartis par l'âge de la mère et la durée du mariage 28» V. Enfants nés-vivants légitimes en 1947 répartis d'après le numéro d'ordre de l'enfant et la durée du mariage 30» VI. Enfants nés-vivants et mort-nés 1946 et 1947 répartis par l'âge de la mère. Royaume 32» VII. Enfants nés en répartis par mois. Royaume 32» VIII. Accouchements multiples Royaume 33» IX. Décédés en 1947 répartis par sexe, année de naissance et âge 34» X. Décédés en 1947 répartis par sexe, âge et état civil 38» XI. Enfants morts dans les deux premières années, Royaume 39» XII. Décès d'enfants légitimes d'après le numéro d'ordre de l'enfant. Royaume » XIII. Décédés de moins d'un an par mois de naissance. Royaume » XIV. Emigrants pour les pays d'outre-mer répartis par sexe, âge et état civil en

8 I. Ekteskap. Mariages. Tallet på inngåtte ekteskap og giftermâlshyppigheten i 1947 er gitt i tabell 1 sammen med en oversikt over bevegelsen i tallene fra 1880-årene av. Tabell 1. Årlig gjennomsnitt Moyennes annuelles Inngåtte ekteskap Nombre de mariages Inngåtte ekteskap pr innb. Mariages pour 1000 hab. Årlig gjennomsnitt Moyennes annuelles Inngåtte ekteskap Nombre de mariages Inngåtte ekteskap pr Innb. Mariages pour 1000 hab Beregnet pa grunnlag av oppgaver for 4 à. r. D'ap ès les données de 4 annjes I 1947 ble det inngått ekteskap eller 9.46 pr innbyggere. Absolutt sett viste tallet en svak stigning fra 1946, mens antall ekteskap pr innbyggere la litt lavere i 1947 enn i Sammenliknet med våre naboland har ekteskapshyppigheten stilt seg slik i de senere år: Norge Danmark Sverige Om det har vært noen endring i giftermålsintensiteten blant menn og kvinner i de forskjellige aldre i de senere år, kan først undersøkes nar oppgaven over folkemengdens fordeling etter alder og sivilstand ved siste folketelling foreligger. Tabell I side 23 viser tallet på inngåtte ekteskap i bygder og byer i de enkelte fylker i året Giftermålene er her delt etter brudgommens bosted i Norge. Tabell 2 viser hvilken ekteskapelig stilling ektefellene hadde for vigselen og for hvilken gang de giftet seg, og tabell 3 gir de relative tall for ektefellenes sivilstand for vigselen.

9 9 Tabell 2. Inngåtte ekteskap delt etter ektefellenes tidlig ere ekteskapelige stilling og etter ekteskapets nummer. Mariages contractés par état civil antérieur et par noces. Fem-år og år Périodes et années Ekteskap i alt Mariages -Ungkarer med Garcons F P..1 t Enkemenn Fraskilte med med Mannens giftermål Veufs Divorcés Noce de l'homme p-4 rn c Nummer I Kvinnens giftermål' Noce de la femme Nummer o * Riket. Royaume * * Bygder. Districts Byer. TTilles * 1942 er ik m med. Her er tatt med alle ekteskap hvor bruden var bosatt i Norge. Differansen mellom ektevigde menn og kvinner skyldes overskott av kvinner hvis menn er bosatt i utlandet og på Svalbard. Her er tatt med 181 med uoppgitt sivilstand. 3 Do. 161 do. 4 Do. 20 do. I 1947 var 92 pst. av brudgommene ungkarer og 94 pst. av brudene piker, mot henholdsvis 93 og 95 pst. i Årsaken til nedgangen i det relative antall ugifte skyldtes at tallet pa fraskilte menn og kvinner blant de vigde stadig stiger. I 1947 var 3.2 pst. av mennene og 2.4 pst. av kvinnene fraskilte, mens tallene for 1946 var 2.6 og 1.9 pst. Andelen av enkernenn og enker blant de vigde var omtrent den samme i 1946 og I tabell 4 er de ektevigde delt etter sivilstandskombinasjon. Tallet på ekteskap inngått mellom personer som ikke hadde vært gift tidligere, viste fortsatt nedgang i 1947, mens andelen av ekteskap mellom ugifte og for gifte og ekteskap hvor begge ektefeller var for gifte fortsatte å stige. Av alle nye ekteskap i 1947 ble 885 pro mille inngått mellom tidligere ugifte,

10 3 Tabe113. Ektevigde delt etter tidligere ekteskapelig stilling. Relative tall. Nouveaux mariés suivant l'état civil antérieur. Chiffres relatifs. Sivilstand. État civil Ungkarer. Garçons Enkemenn, Veufs Fraskilte. Divorcés I I alt. Total Piker. Filles Enker. Veuves Fraskilte.Divorcées I alt. Total Tabe114. Inngåtte ekteskap delt etter sivilstandskombinasjon. Relative tall. Mariages contractés suivant l'état civil combiné des mariés. Chiffres relatifs. Sivilstand. Etat civil " "" 4947 I Pike. Fille Ungkar. Garçon... 1 Enke. Veuve S 1 Fraskilt. Divorcée ' 15.4 f Pike Enkemann. Veuf.. if Enke Fraskilt f Pike Fraskilt. Divorcé.. i Enke ' Fraskilt Ekteskap i alt. Total Tabell 5. Ektevigde delt etter alder. Prosenttall. Nombre de mariés répartis en pour cent par groupes d'dge. Menn. Hommes Kvinner. Femmes Ar Années Under 25 Ar A u. dessous de 25 ans Ar ans Ar ans Ar år ans ans 45 Ar og over 45 ans et plus Under 25 Ar Audessous de 25 ans Ar ans Ar ans fir ans Ar ans 45 Ar og over 15 ans et plus Pst. Pst. Pst. 'st. PstPst. Pst. P.t. Pst. Pst. Pst. Pst

11 4 I310t 895 pro mille i 1946, 22 pro mille ble inngått mellom før gifte personer i 1947, mot 19 pro mille i Tabell II på side 24 gir de absolutte tall for ektevigde delt etter alder og sivilstand, og tabell 5 viser de ektevigdes aldersfordeling relativt sett. Det relative antall ektevigde under 30 år var i pst. for mennene og 73.6 pst. for kvinnene, mot henholdsvis 55.1 og 72.7 pst. i Mens det i 1945 og 1946 fant sted en forskyvning mot aldersgruppene over 30 år, sannsynligvis fordi mange ekteskap var blitt utsatt på grunn av krigen, var det altså i 1947 igjen relativt flere ektevigde i de to yngste aldersgrupper. Tabell 6. Gjennomsnittsalderen ved giftermålet. Age moyen au mariage. År Années Alle ektevigde Total de mariés Menn H. Kvinner F. Ugifte Non-mariés Menn H. Kvinner F. For gifte Antérieurement mariés Menn H. Kvinner F Tabell 6 viser at gjennomsnittsalderen ved giftermålet lå litt lavere i 1947 enn i 1946 både for ugifte og før gifte. Sett i forhold til femårene og lå gjennomsnittsalderen i 1947 høyere for ugifte, men lavere for før gifte. Den alder som det største antall ektevigde hadde ved giftermålet, ligger betydelig lavere enn den ovenfor nevnte gjennomsnittsalder. Den var i år for Ungkarer og 24 år for piker. Delingen av de ektevigde både etter alder og tidligere sivilstand og etter gjennomsnittsalderen ved giftermålet må imidlertid ses i forhold til hele folkernengdens deling etter alder og sivilstand. Forholdet mellom oppløste og inngåtte ekteskap har i de senere år stilt seg som tabell 7 viser. Tabell 7. Oppløste ekteskap Å rlig Inngåtte Oppløste ekteskap Overskudd pr. 100 inngåtte av inngåtte gjennomsnitt ekteskap Nombre de mariages rompus ekteskap Mariages rompus pour 100 contractés Moyennes Hombre de Ved Excédent des Ved annuelles mariages I alt Ved død contractés skilsmisse mariages Ved clodskilsmisse Total Par décès contractés Par divorce Par décès Par divorce

12 5 Absolutt sett har tallet på oppløste ekteskap vist stigende tendens i de siste år som følge av at tallet på skilsmisser er økt sterkt. Men på grunn av det store antall nye ekteskap er forholdstallet mellom oppløste ekteskap og inngåtte ekteskap ikke steget i samme utstrekning. Statistikken over skilsmisser i 1947 er tatt inn i «Statistiske Meddelelsen 1948, nr II. Fødsler. Naissances. Tallet på f ødte barn og fødselshyppigheten ble det født barn. Av disse var levendefødte og 1266 dødfødte, dvs, barn født uten liv etter 28 ukers svangerskap. tabell III side 26 er fødslene og de fødte barn fordelt etter foreldrenes bosted. Oppgavene er gitt sgerskilt for levende- og dødfødte og for barn født i og utenfor ekteskap. Tabell 1. Artig gjennomsnitt Moyennes annuelles Levendefødte Nés-viv. Barite barn i alt Enfants nés total Dødfødte ill ort-nes Tile. Total Herav utenfor ekteskap Dont illégitimes Barn født utenfor ekteskap i pst. av: Illégitimes pour cent: Lt. Dt. Tils. Lt. Dt. Tile Tabell 1 viser at tallet på fødte barn nådde en ny topp i I 1947 la tallet på levendefødte litt lavere enn i 1946, og etter de foreløpige oppgaver for 1948 og 1949 viser fødselstallet fortsatt synkende tendens. Etter krigen er tallet på barn født utenfor ekteskap gått ned, bade absolutt og i forhold til alle fødte. I 1947 var 5,4 pst. av de fødte barn født utenfor ekteskap, mot gjennomsnittlig 7.4 i Sammenliknet med femåret for krigen lå også prosenttallet av barn født utenfor ekteskap lavere i 1946 og Tallet på levendefødte i forhold til folkemengden var i pr innbyggere mot 22.6 i Fødselshyppigheten i bygdene var 22.3 og i byene Tilsvarende tall for 1946 var 23.2 for bygdene og 21.2 for byene. Nedgangen i fodselshyppigheten fra 1946 til 1947 var større i byene enn i bygdene.

13 6 Tabe112. Levendefødte barn pr innbyggere. Enfants nés-vivants par 1000 hab Riket i alt. Royaume Bygder. Distr. ruraux Byer. Villes Ø Heray. Dont. Oslo For Oslo ligger fødselshyppigheten lavere enn gjennomsnittet for alle byene. I 1947 var fødselshyppigheten her 16.3 mot 19.2 i 1946, dvs, en nedgang på 15 pst Norge Danmark Sverige Sammenlikner en fødselshyppigheten i Danmark, Sverige og Norge, sa, finner en at Danmark fortsatt har den høyeste fødselshyppighet. I 1946 og 1047 har fødselshyppigheten i Sverige vært lavere enn i Norge. Fruk t bar he t e n. Tallet på levendefødte satt i forhold til hele befolkningen er ikke noe tilfredsstillende mål for fruktbarheten. Et bedre uttrykk for den totale fruktbarhet får en ved 'å sette antall levendefødte i forhold til tallet på kvinner i alderen år. Dette forholdstallet var 91,3 pr i 1947, mot 95.3 i Mens nedgangen i fødselshyppigheten beregnet i forhold til hele folkemengden var nærmere 6 pst. sank fødselshyppigheten for kvinner i fruktbarhetsalderen bare 4 pst. på grunn av at tallet på kvinner i fødedyktig alder er begynt å gå tilbake. Det er ikke mulig å si noe om endringen i fruktbarheten fra år til år uten å ta hensyn til befolkningens fordeling både etter alder og sivilstand. Opplysning om den kvinnelige befolkning delt etter alder og sivilstand får en bare ved folketellingene, og en inngående analyse av fruktbarheten blant gifte og ugifte kvinner kan derfor bare foretas for årene omkring hver folketelling. Før resultatene fra siste folketelling foreligger, må en, for å vise utviklingen. nøye seg med mer summariske forholdstall, beregnet på grunnlag av hele den kvinnelige befolkning i de enkelte aldersklasser. I tabell VI side 32 er de levende- o*g dødfødte delt etter morens alder, og tabell 4 viser den prosentvise fordeling av barna etter morens alder.

14 7 Tabell 3. Å r Années Pr innb. habitants Levendefødte Nés-vivants Pr kvinner ar femmes ans Levendefodte pr innb = 100 Levendefodte pr kvinner år Tabell 4. Levendefødte barn i ou utenfor ekteskap delt etter morens alder. Relative tall. Nés-vivants légitimes et illégitimes répartis par l'âge de la mère. Chiffres relatifs. A r Années Alder: Age: I alt Total og over ekteskap. Légitimes Utenfor ekteskap. illégitimes For barn født i ekteskap var det i 1947 igjen en liten forskyvning i antallet mot modre under 30 hr, men for barn født utenfor ekteskap falt det relativt flere ph mødre over 30 hr. I tabell 5 er tallet ph barn født av mødre i de forskjellige aldersgrupper satt i forhold til antall kvinner i de samme aldersgrupper.

15 8 Alder Age Tabell Levendefødte barn pr kvinner. Nés-vivants par 1000 femmes år » » » » » » Bruttoreproduksjonskvotient.1 Taux de reproduction, brut For alle aldersgrupper over 25 år var fruktbarheten lavere i 1947 enn i 1946, men sett i forhold til femåret var fruktbarheten i 1947 høyere for alle aldersgrupper av kvinner mellom 15 og 49 år. En del av stigningen kan skyldes at tallet på nye ekteskap er økt sterkt i de senere år, slik at de gifte kvinner utgjør en større del enn før av den kvinnelige befolkning i fruktbarhetsalderen. Først når resultatene fra siste folketelling foreligger, vil en kunne konstatere hvor stor rolle dette forhold har spilt, men da det i de siste arene er blitt født relativt flere barn av høyere fødselsnummer (se tabell 7 ph side 9), skulle en anta at fruktbarheten i ekteskapene også virkelig er økt. Bruttoreproduksjonskvotienten lå i 1947 på 1.3. Om definisjonen av dette reproduksjonsmål, se Wolkemengdens bevegelse 1946». side 8. I tabell IV side 28 er de levendefødte barn i ekteskap delt etter ekteskapets varighet ; og tabell 6 gir den relative fordeling. Tabell 6. Levendefødte barn delt etter ekteskapets varighet. Enfants nés-vivants répartis par la durée du mariage. Ar Années 0-1 år, ans 2-4 år, ans Ekteskapets varighet I La durée du mariage 5-9 år, ans Ar, ans år, ans Ar, ans 25 ar og over 25 ans et plus I alt Total o: Differansen mellom vigselsåret og barnets fødselsår. La différence entre l'année de mariage et l'année de naissance de l'enfant. forhold til 1945 og 1946 falt det i 1947 relativt færre barn på ekteskap soin hadde vart mellom 5 og 14 år, mens det derimot var en forskyvning mot de aller yngste ekteskap. Dette forhold var sikkert en følge av det store antall nye ekteskap som ble inngått i 1946 og 1947.

16 Tabell 7. Levendefødte barn i ekteskap delt etter barnets nummer. Enfants légitimes nés-vivants répartis par le numéro d'ordre de l'enfant. Ar iste Snet 3dje 4de Ste 6te barn Uoppgitt antall Tilsammen Années barn barn barn barn barn og over barn Inconnu Total Absolutte tall. Chiffres absolus I Relative tall Chiffres relatifs , Tabell V side 30 og tabell 7 viser fordelingen av barn født i ekteskap etter barnets fødselsnummer. I årene var det blant barn født i ekteskap en tydelig tendens mot relativt færre førstefødte barn og flere barn av høyere fødselsnummer I 1947 utgjorde de førstefødte igjen en større andel av de fødte enn i 1946, og det ble født relativt færre barn nr. 2. Om tallene betegner et omslag i utviklingen er umulig h si pa grunnlag av et enkelt al.. Dødf ødt e. I 1947 var dødfødselshyppigheten 1.84 pr. 100 fødte i alt, mot 1.88 i Nedgangen i dødfødselshyppigheten i 1947 gjorde seg bare gjeldende blant guttene med en bedring på 6 pst., mens dødfødselshyppigheten for pikene lå litt høyere enn i I 1947 viste dødfødselshyppigheten i bygdene en nedgang tilsvarende den som byene hadde i 1946, mens tallene for byene viste stigning. I femåret lå dødfødselshyppigheten høyere i

17 10 bygdene enn i byene, sannsynligvis fordi fødselshjelpen i byene har vært bedre. I 1947 sank dodfødselshyppigheten i bygdene til 1.82 pr. 100 fødte og lå da vel 3 pst. lavere enn i byene. Forholdet i 1947 kan være tilfeldig, men en må anta at barn i bygdene også i stone utstrekning enn for blir født på sykehus. Dessuten blir det født forholdsvis flere barn av høyere fødselsnummer i bygdene, og som vist i oversikten for er dødfødselshyppigheten blant modre i samme alder betydelig mindre blant senerefødte barn enn blant førstefødte. Ar Années Tabell 8. Dødfødte pr. 100 fødte i alt. Mort-nés poor 100 enfants nés au total. Gutter Garçons Riket Royaume Piker Filles Tils. Total Bygder Districts ruraux Byer Villes Barn fodt i ekteskap Légitimes Barn født utenfor ekteskap Illégitimes Gutte- og pikef ødsle r. Tabell 9 viser at det i 1947 ble født 106,6 gutter pr. 100 piker. Forholdet varierer lite fra år til år. På grunn av guttenes overdødelighet like før og under fødselen, er gutteoverskottet stone blant de dødfødte enn blant de levendefødte. I 1947 var det blant dødfødte barn 25 pst. flere gutter enn piker, mot 6 pst. blant de levendefødte. Tabell 9. Ar Annies Levendefødte Nés-vivants Gutter pr. 100 piker Garcons pour 100 filles Dødfødte Mort-nés Tils. Total

18 11 Flerf o dsle r. Av tabell 10 ser en at av fodsier i 1947 var 941 flerfødsler, eller 14 pr fødsler. Det var altså relativt flere flerfødsler i 1947 enn i krigsårene, men omtrent like mange som i Av de 941 flerfødslene var 924 tvillingfødsler og 17 trillingfødsler. Tabell 10. Fern-Sr og Sr Périodes et années Antall enkeltfødsler Accouchements simples Tvillingfodsier Ace. doubles Antall flerfodsler Accouchements multiples Trillingfodsler Ace. triples Firlingfodsler Ace. quadruples I alt Total Flerfødsler pr fødsler i alt Ace. multiples pour 1000 arc. au total ' Tabell VIII side 33 gir mer detaljerte opplysninger om flerfodslene. Som tabellen viser blir det født flere tvillingpar av samme kjønn enn av forskjellig kjønn, fordi de eneggede tvillinger alltid er av samme kjønn. I tabell VII side 32 er de levende- og dødfødte delt etter fødselsmåned. Det blir stadig født flest barn i de tre vårmånedene mars-mai. III. Dødsfall. Décès. D e n samlede dødelighe t. I tabell 1 er det gitt en oversikt over tallet på dødsfall og dødeligheten blant den hjemmehørende befolkning fra 1901 til og med Tabell 1. Dødeligheten i arene Mortalité générale 19O Årlig gjennomsnitt Moyennes an n?relies Dade i alt Total des décès Dade pr innbyggere Décédés pour 1000 hab. M. H. K.F. I alt. Total M. H. K. F. I alt. Total Menns dodelighet i pst. av kvinners Proportion entre le taux de mortalité des hommes et celui des femmes (taux des femmes = 100)

19 1 9 I 1947 dodo det i alt personer, eller 9.45 pr innbyggere, mot 9.35 i Dødeligheten blant kvinner lå litt høyere i 1947 enn i 1946, blant menn var dødeligheten den samme i de to år. Overdødeligheten for menn var i 1947 nede i 2 pst., mot 4 pst. i Dødeligheten på landet og i byene. Tabell 2 viser utviklingen i den totale dødelighet i bygdene, byene og særskilt for Oslo. Dødeligheten i bygdene var i pr innbyggere, altså den samme som i I byene steg dødeligheten fra 9.7 i 1946 til 10.1 i For Oslo la dødeligheten i 1947 litt høyere enn nivået for byene i alt. Tabell 2. Døde pr innbyggere i riket, bygder og byer. Décédés pour habitants dans le Royaume, les districts ruraux et les villes Riket i alt. Royaume Bygder.Districts ruraux Byer.Villes Herav Oslo. Dont Oslo N.:in.", 111 Q Mr. 141»l OS Danmark Sverige Alder Age Tabell 3. Døde pr etter kj e nn og alder. La mortalité par sexe et dge. Menn. Hommes Kvinner. Femmes år ans »» »» , ») »» ' »» , »» , »» »» ; »» »» »» ' »» »» »» »» år og over :

20 13 Tabell 4..,-.. Années Gutter Garcons Døde i Iste leveår pr levendefødte Décédés de moins d'un an your 1000 nés-virants Billet Bygder Byer Royaume Districts ruraux Vines Piker Tils. Gutter Piker Tils. Gutter Filles Total Garçons Filles Total Garcons Piker Tile. Filles Total , , Sammenliknet med Sverige og Danmark har den totale dødelighet i de siste 3 år vært lavest i Norge. Dødeligheten i de forskjellige aldersklasser. I tabell IX og X side 34 og 38 er tallet på døde delt etter kjønn, alder og sivilstand særskilt for riket, bygder og byer og i de enkelte fylker. Tabell 3 viser dødeligheten beregnet for menn og kvinner i 5-årige aldersgrupper. For menn viser tallene en nedgang i dødeligheten for alle aldersgrupper under 55 år, men for menn på 55 år og over var dødeligheten høyere i 1947 enn i 1946 i alle aldersklasser, unntatt mellom 65 og 70 år hvor den viser fortsatt nedgang. Dødeligheten blant kvinner sank i aldersgruppene under 45 år og mellom 55 og 64 år. I de øvrige aldersgrupper var dødeligheten høyere enn i I de yngste aldersklasser steg dødeligheten sterkt i krigsårene på grunn av utbredelsen av infeksjonssykdommer, men den sank igjen i 1946, og nedgangen fortsatte også i For menn og kvinner i de høyeste aldersgrupper kunne en iaktta en bedring i dødelighetsforholdene i krigsårene. Fra 1945 til 1946 fortsatte den synkende tendensen blant menn, mens dødeligheten blant kvinnene stort sett steg. I 1947 var det bade for menn og kvinner stigende dødelighet i de eldste aldersgrupper, men sett i forhold til nivået før krigen, la dødeligheten i 1947 lavere i samtlige aldersgrupper. Dødeligheten i f ørste leveår. Tabell IX side 34 viser tallet på barn som døde i første leveår i riket, bygder og byer og i de enkelte fylker. I forhold til tallet på levendefødte døde det like mange barn i første leveår i 1947 som i 1946, nemlig 34,6 pr I tabell 4 er dødeligheten i første leveår beregnet særskilt for gutter og piker i riket, bygder og byer.

21 14 Blant pikene var det og 1947 en bedring i dødeligheten både i bygder og byer. Blant guttene derimot steg dødeligheten litt i1947. Overdødeligheten blant guttene var 39 pst. i 1947 mot 29 pst. i Dødeligheten i iste leveår i bygdene viste en svak nedgang fra 1946 til 1947, i byene derimot viste tallene stigning i Barnedødeligheten var fortsatt gunstigere i byene og lå i pst. lavere enn i bygdene. Oversikten nedenfor viser at dødeligheten i iste leveår i Oslo har vist stor nedgang i de senere år. I 1947 var den 24.2 pr levendefødte eller 25 pst. lavere enn gjennomsnittet for alle byene. Døde i alderen 0-1 år pr levendmiødte. Décès de 0 ét 1 an pour nés-vit,ants Oslo Sammenliknet med Danmark og Sverige lå dødeligheten i lete leveår i Norge fortsatt lavere enn i Danmark, mens tallet for spebarndødeligheten i Sverige i 1947 lå hele 30 pst. lavere enn i Norge. Døde i 1 ste leveår pr levendef ødte. Mortalité infantile Norge Danmark Sverige Tabell 5 viser at for barn født i ekteskap var dødeligheten i første leveår i 1947 litt høyere enn i Barnedødeligheten blant barn født utenfor ekteskap sank i 1947 igjen ned til samme nivå som i Forskjellen i dødeligheten for barn født i og utenfor ekteskap var likevel større enn i , fordi nedgangen i barnedødeligheten har vært størst blant barn født i ekteskap. I de foregående tabeller ble dødeligheten i første levear beregnet ved å sette tallet på barn døde i første leveår i et kalenderår i forhold til tallet på levendefødte i samme år. Et statistisk riktigere uttrykk for barnedødeligheten er å beregne dødsrisikoen i første leveår for hvert fødselskull. I tabell 6 har en satt opp tallene for spebarndødeligheten beregnet på de to måter.

22 15 Tabell 5. Ar Années Dødeligheten for heten for Dødelig- Døde i iste leveår barn født Døde i lote leveår barn født pr levendefødte utenfor pr levendefødte utenfor Décédés de moins d'un an ekteskap pour 1000 nés-vivants 1 pst. av Ar Décédés de moins d'un an ekteskap pour 1000 nés-vivants i pst. av barns født Années barns født i ekteskap i ekteskap Født i Født utenfor Mortalité.,.. des ' Raft i Født utenfor Meel.a.lité de8 ' ekteskap ekteskap Illegttones en ekteskap ekteskap illégttimes en pour cent Légitimes Illégitimes dig%fteinmt es Légitimes Illégitimes des légitimes Tabell 6. Dødeligheten i iste leveår blant barn a) (lode i kalenderåret n. b) f ødt i kalenderåret n. Mortalité dans la première année parmi les enfants a) décédés pendant l'année n. b) nés pendant l'année 11. Ar Annie II Dødeligheten i kalenderaret n La mortalité pendant l'année n Dodeligheten blant fødselskullet n. La mortalité des enfants nés dans l'année n Ar Annie n Dødeligheten i kalenderåret n La mortalité pendant l'année n Dødeligheten blant fødselskullet n. La mortalité des enfants nés dans l'année n a b a b I I I I I tabell XI på side 39 er det gitt detaljerte oppgaver over barn som er døde i de to forste leveår, delt etter levetiden i dager, uker, måneder og kvartaler. Den nøyaktige alder i timer og dager er bare kjent for de barn som er døde innen 24 timer etter fødselen. For de andre er alderen oppgitt som differansen mellom dødsdagen og fødselsdagen. Av alle barn som døde i forste leveår i 1947 døde 22 pst. i forste døgn, 40 pst. i løpet av første uke og 51 pst. innen 1 måned etter fødselen. Den totale dødelighet i forste leveår var like høy i 1946 og 1947, men ser en på dødeligheten på de forskjellige alderstrinn av første leveår var dødssannsynligheten i 2-12 måned lavere i 1947 enn i tidligere år. Dødeligheten i første døgn og første uke som viste en tydelig nedgang i krigsårene, og som fortsatte å synke i 1946, la i 1947 henholdsvis 4 og 9 pst. høyere enn nivået i Tabell XII side 40 viser barn som er født i ekteskap og døde i første leveår delt etter barnets fødselsnummer og levetid. I tabell 8 har en beregnet døds-

23 16 Tabell 7. Dødssannsynlighet i lste leveår pr Mortalité infantile par iste døgn 0-1 jour Iste uke ldre semaine Iste måned ler mois 2-12 måned 2-12ième mois Tabell 8. Døde i Iste leveår pr levendefødte i ekteskap i , I og Décès d'enfants de moins d'un an pour 1000 nés-virants légitimes. Barnets fødselsnummer Le numéro d'ordre de l'enfant Innen 24 timer Moins de 24 heures dag etter fødselen 1-30 jours après la naissance Døde Décias I alt i iste mnd. Jer mois mnd. 2-12ième mois 1936;1941! j r I alt i Iste leveår lere année barn enfant s » # Alle barn ! risikoen på de enkelte alderstrinn for barn av forskjellig fødselsnummer i perioden I første måned etter fødselen har de førstefødte en høyere dødelighet enn de senere fødte, men i resten av første leveår er de førstefødte gunstigere stilt enn barn av høyere fødselsnummer. I alt i første leveår har barn nr. 2 den laveste dødelighet. I tabell XIII side 40 er de døde i første leveår delt etter fødselsmåned, og tilsvarende viser tabell 9 hvilken betydning fødselsmåneden har for barnets utsikter til å overleve første måned og det første år av sitt liv. Tallene viser at barn som er født i månedene november-januar har størst dødsrisiko i første måned, og for barn født i mai-september var dødsrisikoen minst. Risikoen for å dø i resten av første leveår er minst for vårbarna og størst for barn født i månedene september-november.

24 17 Tabell 9. Dødsrisikoen i lste leveår pr levendefødte barn i de forskjellige måneder i Taux de mortalité pour 1000 enfants nés-vivants par mois de naissance en Dodsrisiko Taux de mortalité Relative tall Chiffres relatifs Fødselsmåned Mois de naissance I 1. mnd. etter fodselen 1. mois 2.-12, mnd. etter fødselen mois 1. år etter fodselen 1. an I 1. rand. etter fødselen 1. mois mnd. etter fodselen mois 1. ar etter fødselen I. an Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt. Total IV. Den oversjøiske utvandring. Emigration d'outre-mer. I 1947 utvandret det i alt til oversjøiske land 1477 personer. Tabell XIV side 41 viser de utvandrede fra bygder og byer delt etter kjønn, alder og sivilstand. Tabellen nedenfor viser at utvandringen pr innbyggere fra byene var dobbelt så stor som fra bygdene. Fem-år og år Périodes et années Hele den oversjoiske utvandring ' Utvandring pr innb. Emigration d'outre-mer totale Emigration par 1000 habitants Riket Royaume Bygder Districts ruraux Byer Riket Villes Royaume Bygder Districts ruraux Byer Villes Ufullstendige oppgaver. Données incomplètes.

25 18 Nedenstående oversikt gir den absolutte og relative fordeling av utvandringen på forskjellige land siden I 1947 reiste 93 pst. av de utvandrede til De Forente Stater, nærmere 4 pst. reiste til Britisk Nord-Amerika og 2 pst. til resten av Amerika. Etter oppgavene for 1948 var utvandringen til oversjøiske land økt til Fem-ar og ar Périodes et années De Forente Stater États-Unis British Nord- Amerika Amérique du Nord brit. Rester,. av Amerika Reste de l'amér. Australia Australie Afrika Afrique Asia Asie Tilsammen Total Relative tall: 'illiffres relatifs: [ [ [ [ [ Y. Folkemengden delt etter kjønn og alder og folketilveksten. Population répartie par sexe et âge et accroissement de la population. Ved hjelp av oppgaver fra folkeregistrene over den registrerte befolkning i de enkelte kommuner og de årlige oppgaver over fodte, (lode, utvandrede og innvandrede har Byrået beregnet den hjemmehørende folkemengde ved utgangen av 1946 til og ved utgangen av 1947 til Folketallet for 1946 ved denne siste beregning ligger noe høyere enn etter den tidligere foretatte beregning som er blitt brukt som grunnlag for beregninger av forholdstallene i «Folkemengdens bevegelse for 1946». En har derfor i denne oversikt foretatt en omregning av alle hyppighetstallene for 1946, som en viser til. Tabell 1 gir den beregnede middelfolkemengde i 1946 og 1947 fordelt etter kjønn og alder.

26 19 Tabell 1. Beregnet aldersdeling av middelfolkemengden. Estimation de la population moyenne par elge. Alder Age Menn Hommes " Kvinner Femmes I alt Total Menn Hommes Kvinner Femmes I alt Total 0-11 mnd. mois år. ans »» »» »» »» »» »» »» »» »» »» » »» »» »» »» »» 85-89» »» 1 alt. Total Foreløpige tall. Chiffres provisoires. Som det vil ses er det nå overskott av menn til og med 35-års alderen, men i alle høyere aldersgrupper er kvinnene i flertall. Tabell 2 viser hvor mange barn vi har under 7 ar, i skolealderen 7-14 år og i voksen alder 15 Ar og over. Videre viser den hvor stor del av befolkningen som er mellom 18 og 65 hr og 65 år og over, og hvor mange kvinner som er i fødedyktig alder. Tabell 2. Middelfolkemengden i en del viktige aldersklasser 1946 o g Population moyenne de certains groupes importants 1946 et Ar Années Kjonn Sexe Alle aldrer Tous les dges Barn. Enfants 0-6 Ar ans i 7-14 Ar I ans Voksne Adultes 15 Ar og Over 15 onset plus Hera\. Dont Ar ans 65 Ar og over Kvinner Femm es ar ans 111 H K F / H -K F / ( Prosenttall.Pourcentage M H ' K F /O./ M H K F / Foreløpige tall. Chiffres provisoires.

27 20 Folketilvekstens absolutte størrelse bestemmes ved balansen mellom fødsler og dødsfall og mellom flyttinger fra og til utlandet. Fødselsoverskottet, dvs. den naturlige befolkningstilvekst var i og utflyttingsoverskottet utgjorde etter folkeregistrenes oppgaver 703. Nettotilveksten til befolkningen blir altså eller /00. I 1947 ble den naturlige folketilvekst som utgjorde 11.9 pr redusert til 11.7 oj på grunn av at vi hadde et utvandringsoverskott. Siden 1931 har fødselsoverskottet beveget seg på følgende mâte: Tabell 3. Fødselsoverskottet pr av iddelfolke engden Excédent des naissances par 1000 de la population moyenne Menn. Hommes Kvinner. Femmes Tils. Tot M. i pst. av k.. H. en p. c. de F Nettoreproduksjonstallet, som brukes som mål for befolkningens reproduksjonsevne, var for Norge i Siden 1944 har det ligget over 1. Under forutsetning av at de nåværende giftermåls-, fruktbarhets- og dødelighetsforhold vedvarer, skulle altså befolkningen i det lange løp kunne opprettholde sitt antall. Følgende oversikt viser nettoreproduksjonskvotienten i de siste 10 år: Nettoreproduksjonskvotient. Taux de reproduction net , Statistisk Sentralbyrå har foretatt en beregning av det framtidige folketallet i Norge og dets fordeling etter kjønn og alder fram til Denne befolkningsprognosen med kommentarer finnes i #Folkemengdens bevegelse for >>.