BEVEGELSE FOLKEMENGDENS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK IX. 70. Apercu du mouvement de la population. en Norvège pendant les années

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK IX. 70. FOLKEMENGDENS BEVEGELSE 9-93 Apercu du mouvement de la population en Norvège pendant les années UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ OS LO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 935

4 For årene og tidligere år, se Norges Offisielle Statistikk 869, C. nr.. For årene , se Norges Offisielle Statistikk III nr. 06. For årene , se Norges Offisielle Statistikk V nr. 5. For årene 90-90, se Norges Offisielle Statistikk VI nr. 55. For årene 9-90, se Norges Offisielle Statistikk VIII nr. 6. Grondah. & Sons Boktrykkeri Oslo

5 Innhold. Innledning. Side Innledende bemerkninger L Ekteskap II. Fodsier III. Wide Den samlede dødelighet 33. Dødeligheten i de forskjellige aldersklasser Spebarndødeligheten 4 4. Dødsfall efter måneder Voldsomme dødsfall 5 6. Dødeligheten i de forskjellige deler av landet 58-0 Den samlede dødelighet 58 Dødeligheten i de enkelte aldersklasser 7 Dødeligheten av tuberkulose, andre sykdommer og ulykker blandt menn og kvinner i fylkene i de enkelte aldersklasser 80 IV. Den oversjøiske utvandring 0 V. Folkemengde og folketilvekst 0 Résumé en français 9 Tabeller. Tabell. Hovedtallene Oversikt over folkemengdens bevegelse i fylkene i femarene 9-95 og Inngåtte ekteskap fordelt efter ektefolkenes civilstand i Ekteviede personer i riket fordelt efter kjønn, alder og civilstand i arene Ekteviede personer fordelt efter kjønn, alder og civilstand i riket, bygder og byer i 9 J Inngåtte ekteskap fordelt efter måneder i årene Skilsmissebevillinger og separasjoner i årene 9-95 og fordelt efter mannens hjemsted Antall fødsler og fødte barn i riket, bygder og byer i Antall fødsler og fødte barn i fylkene i Levende fødte barn i ekteskap fordelt efter morens alder og ekteskapets varighet 4 -. Antall kvinner ved folketellingen pr.. desember Antall levendefødte barn gjennemsnittlig i fordelt efter morens alder Antall barn født i samme ekteskap i fordelt efter barnets nummer og ekteskapets varighet 46

6 Iv Side Tabell 4. Levendefødte fordelt efter måneder i årene Dødfødte fordelt efter måneder i årene Fødte barn i og utenfor ekteskap fordelt efter måneder i 9-95 og Enkeltfødsler og flerfødsler og fødte barn Dødsfall i riket, bygder og byer 9-93 fordelt efter kjønn og alder Dødsfall blandt menn og kvinner i de enkelte aldersår i 9-95 og Dødsfall i 9-95 og fordelt efter alder og civilstand 60. Antall barn døde i de to første leveår i og * 6. Dødsfall 9-93 fordelt efter dødsmåned Dødsfall fordelt efter alder og dødsmåned 9-95 og Dødsfall blandt den hjemmehørende befolkning i fylkene i 9-95 og Dødsfall i fylkene fordelt efter kjønn og alder 9-95, og Dødsfall ved ulykker i 9-95 og fordelt efter de omkomnes kjønn, alder og ekteskapelige stilling ] Selvmord og mord i 9-95 og fordelt efter de dødes kjønn, alder og ekteskapelige stilling 8 8. Dødsfall ved ulykker fordelt efter de omkomnes dødsmåte Utvandrede fordelt efter kjønn, alder og civilstand i hvert år Utvandrede i riket, bygder og byer fordelt efter kjønn, alder og civilstand Utvandrede fordelt efter enkelte aldersår i 9-95 og Utvandrede fordelt efter alder og hjemsted i 9-95 og Utvandrede over 5 hr fordelt efter kjønn og erhvery Hjemmehørende middelfolkemengde i riket i fordelt efter kjønn og alder Beregnet folkemengde i riket ved utgangen av årene fordelt efter kjønn og alder 94

7 Table des matiéres. Texte. Pages Introduction I. Manages II. Naissances III. Déc6s Mortalité générale 33. Mortalité scion l'age Mortalité infantile 4 4. Répartition saisonniére des décés Morts violentes 5 6. Mortalité par préfectures 58-0 Mortalité générale 58 Mortalité générale par groupes d'age 7 La mortalité de la tuberculose, autres maladies et accidents, par Age et sexe dans les préfectures 80 IV. Emigration d'outre-mer 0 V. Population et accroissement de la population 0 Résumé en français 9 Tableaux. Tableau I. AperÇu des données principales Aper9u générale du mouvement de la population par préfecture en 9-95 et Manages contractés 9-93 par état civil et par noce 7 4. Mari& répartis par sexe, par Age et état civil en Mariés répartis par sexe, Age et état civil dans le Royaume, les districts ruraux et les villes en Manages contract& répartis par mois Divorces et séparations d'aprés le lieu de domicile de l'époux Nombre de naissances et d'enfants nés en Nombre de naissances et d'enfants nés répartis par préfecture Enfants légitimes nés-vivants répartis par 'Age de la mére et la durée du manage 4. Répartition de la population de sexe féminin par Age an recensement le dec Nés-vivants par an répartis d'aprés rage de la mére Enfants nés dans le méme manage répartis d'apr6s le numéro de Penfant et la durée du manage Nés-vivants répartis par mois Mort-nés répartis par mois 50

8 VI Pages Tableau 6. Enfants légitimes et illégitimes répartis par mois 5 7. Nombre des accouchements simples et multiples et enfants-nés Décés par sexe et groupes d'age Décés répartis par sexe et par années de naissance Décés en 9-95 et répartis par Age et état civil 60. Enfants morts dans les deux premières années 6. Décés répartis par mois Décés répartis par Age et par mois Décés par préfectures Décés dans les préfectures répartis par sexe et Age Décédés par accidents répartis par sexe, Age et état civil Suicides homicides et meurtres répartis d'aprés sexe, Age et état civil des décédés 8 8. Décédés par accidents répartis par cause de décés Emigrants répartis par sexe, Age et état civil Emigrants répartis par sexe, Age et état civil dans le Royaume, les districts ruraux et les villes Emigrants répartis par année de naissance Emigrants répartis par Age et domicile Emigrants au-dessus de 5 ans répartis par sexe et profession Population de droit répartie par sexe et Age Population calculée de la Norvége répartie par sexe et Age A, la fin des années

9 Innledende bemerkninger. Introduction. Herved fremlegges en oversikt over folkemengdens bevegelse for årene Denne publikasjon slutter sig i det vesentlige til Byråets tidligere offentliggjorte 5-årlige tabellsammendrag og 0-årlige oversikter, hvorav de sist utkomne gjelder tidsrummet Byrået har også til og med 96 offentliggjort en årlig beretning om folkemengdens bevegelse, men siden 97 har man, på grunn av manglende bevilgning, ikke hatt anledning til å trykke denne publikasjon. Alle tabeller for de enkelte år er imidlertid utarbeidet og finnes i Byrået i manuskript. En del hovedresultater av folkemengdens bevegelse er blitt trykt hvert år i Statistisk Årbok. I. Ekteskap. Manages. Antall inngåtte ekteskap i de enkelte år fra vil sees av oversikten i tabell i tabellavdelingen. Efterat tallet på giftermål hadde nådd et hoidepunkt i krigens siste år og under høikonjunkturen like efter, avtar det igjen raskt til og med året 97. I.dette år var antallet av nystiftede ekteskap helt nede i 5 803, svarende til 5.70 pr. 000 av middelfolkemengden. I de følgende år viser igjen det gjennemsnittlige ekteskapstall en stigende tendens til tross for de dårlige tider og den store arbeidsløshet. I 930 var ekteskapshyppigheten 6.43 pr. 000, og efter en mindre tilbakegang i 93 og 93 fortsetter den å stige i løpet av 933 og 934. I 933 var ekteskapshyppigheten 6.3 pr. 000 og i pr. 000, altså højere enn i de nærmeste år like før krigen. Det gjennemsnittlige antall giftermål og den summariske giftermålskvotient i hver femårsperiode i løpet av de siste 50 år var følgende : Tabell.a. År Armies Antall ekteskap Nombre de mariages Ekteskap pr. 000 innb. Manages pour 000 hab. År Années Antall ekteskap Nombre de manages Ekteskap pr. 000 innb. Manages pour 000 hab

10 Som det vil sees hadde vi første 0-år efter århundreskiftet omtrent like lav giftermålskvotient som i Forklaringen til det lave nivå den gang må søkes i de dårlige økonomiske forhold og den derav følgende store utvandring, særlig av unge, ugifte menn. Det kan nevnes at i utvandret gjennemsnittlig 45.5 pr. 000 av den mannlige befolkning i alderen 0-4 år og 3.7 pr. 000 i alderen 5-30 år. I har utvandringen spillet en forholdsvis mindre rolle, idet utvandringshyppigheten for menn i disse aldre i denne periode bare var henholdsvis 3.0 og 9.4 pr Antall giftermål i bygder og byer og de enkelte fylker i 9-95 og er meddelt i tabell i tabellavdelingen. I tabell b er giftermålshyppigheten beregnet fylkesvis tilbake til 90. Ektevielsene er i begge tabeller fordelt efter brudgommens bosted. Antall inngåtte ekteskap i forhold til folkemengden er betydelig høiere i byene enn ph landet, et forhold som for den vesentlige del henger sammen med den ulike alders- og civilstandsfordeling. Blandt fylkene finner vi det største hyppighetstall i Oslo og Bergen. Over gjennemsnittet for riket lå også i siste femår Østfold, Akershus, Vestfold, Nordland og Finnmark. Sammenlignet med har giftermålsfrekvensen sunket i alle fylker. Tabell b. Giftermiilshyppigheten i fylkene Fréquence des manages par préfecture Fylker: Préfectures: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket i alt. Royaume... Bygder. Districts ruraux Byer. V illes I forhold til andre land har Norge en meget lav ekteskapshyppighet, og dette var også tilfelle før krigen. I tabell c er sammenstillet ekteskaps-

11 3 hyppigheten i en rekke europeiske land i de senere år sammenlignet med tallene fra for krigen. Som det vil sees har ingen av disse land en så lav ekteskapsfrekvens som Norge. Tabell e. Ekteskapshyppigheten i Norge sammenlignet med en del andre europeiske land. Fréquence des manages en Norv'ege comparge a celle des autres pays européens. Ar Années cn cl t..") Ti )-94' 4) Ti cl cl 7- cl cl cl cl cl cl cl cl to cl Ved studiet av den summariske giftermålshyppighet beregnet på grunnlag av hele befolkningen, må det imidlertid tas i betraktning at dette mål i hoi grad vil være påvirket av mange forhold innen den befolkningsgruppe som ekteskapsmassen er gått frem ay. Av disse spiller utvilsomt befolkningens fordeling efter alder og civilstand den største rolle. En økning eller minsking av antall menn mellem 0 og 30 år, altså i den alder da de fleste gifter sig, kan således virke til at giftermålstallet stiger eller faller, selv om giftermålstilboieligheten innen de enkelte aldersklasser holder sig uforandret. Av resultatene fra de siste folketellinger fremgår det at det relative antall ikke gifte personer i de forskjellige aldre har forandret sig adskillig. Som oversikten i tabell d viser, er den ugifte del av befolkningen relativt steget siden 90. Det er det store antall av menn i gifteferdig alder som vi har for tiden som bidrar til å holde giftermålstallet oppe, til tross for at giftermålsfrekvensen i de enkelte aldersgrupper, som vi senere skal se, er synkende. I tabell k side 9 er giftermålshyppigheten omkring 930 beregnet og sammenlignet med omkring 90 og 90. Denne beregning er bygget på antall inngåtte -ekteskap i en 4-års periode omkring hver folketelling og de respektive folketellingers opgaver over antall ugifte og for gifte i de enkelte aldersklasser. For ungkarer over 5 hr var giftermålshyppigheten i 930

12 4 Tabell d. Ugifte personer over 5 år i de forskjellige alderskla sser (herunder for gifte) p r Non-mariés au dessus de 5 ans dans les différents groupes d'dge (y compris veufs et divorcés) pour 000. Alder: Age: Menn Hommes Kvinner Femmes Menn Hommes 90 --= 00 Kvinner Femmes år » » » » » » » år og over. 60 ans et plus I alt. Total pct. mot 4.9 i 90 og 4.6 i 90. I løpet av siste 0-år har den altså sunket 0 pct. Foretar man en standardberegning og eliminerer innflytelsen av den forskjellige aldersfordeling på de tre tidspunkter, får man f. eks. følgende forholdstall for hyppigheten for ugifte over 5 år i 930 og 90 når ekteskapshyppigheten i 90 settes = 00. Ar Efter de direkte beregnede kvotienter M. K. M. Efter de standardberegnede kvotienter K I virkeligheten er giftermålsfrekvensen, særlig for menn, betydelig lavere både omkring 90 og 930 enn hyppighetstallet for den samlede ugifte mannlige befolkning over 5 år gir uttrykk for. Ser man bort fra virkningen av aldersfordelingen, så ligger giftermålsfrekvensen for ugifte menn i pct. lavere enn i 90, som igjen lå 8 pct. lavere enn i 90. Utviklingen fremgår også tydelig når vi ser på ekteskapshyppigheten i de enkelte aldersklasser. I tabell 3 i tabellavdelingen finnes opgave over antall ekteviede i 9-95 og , fordelt efter civilstand ved ekteskapets inngåelse og ekteskapsnummer. Innen hver gruppe av brudgommer er ekte-

13 5 skapene fordelt efter brudenes civilstand. Av alle brudgommer var i pct. ungkarer og av alle bruder 96.0 pct. piker. Procenten har for mennenes vedkommende vært svakt stigende i løpet av de siste 30 år, for kvinnene derimot har den holdt sig omtrent uforandret. Tabell e. Inngåtte ekteskap fordelt efter brudgommens og brudens civilstand. Manages contractés suivant état civil des mariés. Civilstand. Etat civil Av 00 brudgommer var: Nouveaux mariés pour cent: Av 00 bruder var: Nouvelles mariées pour cent: Ungkarer Enkemenn Fraskilte Piker J, Enker t Fraskilte Ungkarer = Gargons. Enkemenn -= Veufs. Piker ---- Filles. Enker Veuves Fraskilte Divorcé(e)s. Omgifte skjer forholdsvis mindre hyppig nu enn for. Av alle ekteskap i var for mennenes vedkommende 7.9 pct. omgifte og for kvinnene 4.0 pct., mot henholdsvis 0.6 og 4.5 pct. i Det er procenttallene både for enkemenn og enker som har vært synkende, mens forholdstallene for de fraskilte viser en ganske sterk stigning. Bade for kvinner og menn er omgifte noget hyppigere i byene enn på landet, særlig for fraskilte, slik som tabell f viser. Tabell f. Civilstand Etat civil Ungkarer. GarÇons Enkemenn. Veufs Fraskilte. Divorcés I alt. Total Piker. Filles Enker. Veuves Fraskilte. Divorcées I alt. Total Bygder Districts ruraux Byer Villes Oversikten i tabell g side 6 viser fordelingen av ekteskapene efter de forskjellige civilstandskombinasjoner, særskilt for menn og kvinner. Den vanligste kombinasjon, ugift mann + ugift kvinne, er efterhånden relativt

14 6 Tabell g. Inngåtte ekteskap fordelt efter brudgommens og brudens civilstand. Manages contractés suivant l'état civil' des mariés. Av 00 ungkarer giftet sig med: Hommes mands aver des filles répartis pour cent Av 00 enkemenn giftet sig med: Hommes mariés aver des veuves rgpartis pour cent Av 00 fraskilte giftet sig med: Hommes marigs aver des divorcées répartis pour cent Piker Enker Fraskilte Piker Enker Fraskilte Piker Enker Fraskilte Av 00 piker giftet Av 00 enker giftet Av 00 fraskilte giftet sig med: sig med: sig med: Femmes mariées avec des garvons réparties pour cent Femmes mariées aver des veufs réparties pour cent Femmes mariées aver des divorcés réparties pour cent Ungkarer Enkemenn Fraskilte Ungkarer Enkemenn Fraskilte Ungkarer Enkemenn Fraskilte Ekteskap Menem: [ Pike Ungkar )) Enke Fraskilt I Pike Enkemann.. i Enke t Fraskilt Pike Fraskilt I Enke i Fraskilt Ungkarer garons. Piker =-= filles. Enkemenn veufs. Enker - veuves. Fraskilte divorcé(e)s. øket fra å omfatte, 870 pro mille av alle ekteskap i til 898 pro mille i De kombinasjoner hvor den ene eller begge parter er fraskilt, synes også å være i jevn stigning, en naturlig følge av at antallet av fraskilte menn og kvinner innen den hele befolkning, med den økende skilsmissehyppighet, stadig er i stigende.

15 7 Av dem som giftet sig var i pct. av mennene og 79 pct. av kvinnene under 30 Ar. Tabell h. Antall ekteviede procentvis fordelt efter alder. Nombre de marigs rgpartis en pourcent par groupes d'dge. Menn. Hommes Under 5 år Au dessous d,e 5 ans 45 og over 45 ans et plus Kvinner. Femmes Under 5 Ar Au dessous de 5 ans 45 og over 45 ans et plus Pct. Pct. Pct. Pct. Pet Pct. Pct. Pct. Pct, Pct. Pct. Pct Den overveiende del av mennene var mellem 5 og 9 år og av kvinnene under 5 år. I siste 0-års periode, særlig i siste 5-år, faller både blandt menn og kvinner forholdsvis færre giftermål på de yngste aldersklasser. For enkemenn og fraskilte faller de fleste giftermål på aldersklassen år, og de fleste enker og fraskilte gifter sig mellem 30 og 34 år. I tabell i, side 8 er ekteviede ungkarer og piker fordelt på -årige aldersklasser, alderen angitt gjennem differensen mellem fødselsåret og vielsesåret. Som det vil sees blev i de fleste giftermål inngått av menn i 6-års alderen, og de fleste piker giftet sig 3 år gamle. Gjennemsnittsalderen ved giftermålet ligger imidlertid noget Mere. I var den for tidligere ugifte 8.68 år for menn og 5.95 år for kvinner. Den laveste giftermålsalder i de siste 40 år hadde man i Tendensen hadde inntil da weft synkende helt siden I alt var den i dette tidsrum gått ned.4 år for menn og. år for kvinner. Av tabell j fremgår det at gjennemsnittsalderen ved giftermålet for begge kjønn gjennemgående er steget i de siste 5-års perioder særlig for menn. Gjennemsnittsalderen vil dog i høi grad were avhengig av de enkelte aldersklassers størrelse og civilstandsgrupperingen innen disse. Det samme gjelder også naturligvis de foran omhandlede forholdstall for ektevde fordelt efter alder og civilstand, Av størst interesse er derfor utviklinge.ì i giftermålshyppigheten innen de forskjellige alders- og civilstandsgrupper, Av 'tabell k side 9 sees at både blandt menn og kvinner har man den største giftermålshyppighet mellem 5 og 9 år. I 9-30 henholdsvis 0.04 pet. for menn og 9.9 pct. for kvinner. For ungkarer ligger maksimum ved 9 år og for piker ved 5-6-års alderen. (Se tabell i side 8). Fra 0-års alderen synker hyppighetstallene med stigende alder, langt hurtigere for knner enn for menn.

16 8 Tabell i. Giftermålshyppighet f or ungkarer og piker i hvert aldersår 5-39 år. Fréquence des manages suivant le sexe et les groupes d'áge. 3 4 Ungkarer. GarÇons Piker. Fines Alder Age Ekteviede Maries Middelfolkemengde Population moyenne Pct. Ekteviede Mariees Middelfolkemengde Population moyenne Pct år. Ans Herav på 4 år. År Annies Tabell j. Gjennemsnittsalderen ved giftermålet. Age moyen au manage. Alle ekteviede Total de maries Menn H. Kvinner F. -Ugifte Non-mands Menn H. Kvinner F. For gifte AnterieuremeW marie,p Menn H. Kv*amer 'F , ,

17 9 Tabell k. Giftermålshyppighet for ekteviede fordelt ph femårige aldersgrupper og efter civilstand. Fréquence des manages répartis par groupes d'áge quinquennaux et par état civil. Brudgommens alder Lage du nouveau marig Årlig antall ekteviede i pet. av middelfolkemengden. Nombre des maries pour 00 de la population. moyenne. Menn. Hommes Kvinner. Femmes ' Alle. Total. 5-9 år. Ans år og mere et plus. I alt. Total. Ungkarer. GarÇons år. Ans år og over et plus I alt. Total 3. Enkemenn og fraskilte. V eufs et divorcés. 5-9 år. Ans år og over et plus I alt. Total (5.45) (0.87)

18 0 Sammenligner man giftermålsfrekvensen for ugifte og før gifte menn, vil man finne at de før gifte har højere giftermålshyppighet i alle aldre. For enkemenn og fraskilte nåes maksimum i alderen år. For kvinner er billedet noget anderledes. Inntil 35-års alderen har de ugifte en høiere giftermålsfrekvens enn de før gifte, men fra denne alder er chansen til A, bli gift større for enker og fraskilte enn for ugifte. I det hele er dog forskjellen i giftermålsfrekvensen blandt ugifte og før gifte kvinner ikke så utpreget som blandt menn. I forhold til foregående 0-års periode er ekteskapsfrekvensen i 9-30 avtatt bade blandt menn og kvinner i alle aldre. For menn mellem 5 og 35 år kan der konstateres en stigning i ekteskapshyppigheten fra 90-0 til 9-0, men i løpet av siste 0-år er den igjen sunket til under nivået i perioden For ungkarer mellem 0 og 40 år har ekteskapsfrekvensen vært siden 80-årene: Gif termålshyppigheten blandt ungkarer Fréquence des manages des garçons 3 4 Antall ekteviede pr. 00 av middelfolkemengden Alder Age Som man vil se steg den i de gode tider i 90-årene og gikk temmelig sterkt tilbake i perioden 90-0 da de økonomiske forhold var vanskelige og utvandringen stor. For kvinner mellem 0 og 40 år steg også giftermålshyppigheten litt i løpet av perioden 9-0. Men i alle andre aldersgrupper har nedgangen foregått jevnt siden Ser man derimot på giftermålshyppigheten i de enkelte aldersklasser omkring de 3 siste folketellinger, har ekteskapsintensiteten vært synkende innen alle aldersklasser. Virkningen av denne tendens på den samlede giftermålshyppighet er som foran påvist, delvis opveiet av at den gifteferdige del av befolkningen i Norge for tiden er relativt stor, og at der som følge herav i de senere år er inngått et til dels stigende antall nye ekteskap. Ekteskapene fordeler sig temmelig ulikt over årets måneder, hvilket nærmere fremgår av tabell 6 i tabellavdelingen og oversikten i tabell

19 li side. De fleste ekteskap inngås i juni og juli og i årets siste måneder, særlig i julemåneden, som har et større antall ekteskap enn nogen av de andre måneder. Det laveste antall ekteskap faller på januar måned. På landsbygden er midtsommermaksimum betydelig mer utpreget enn i byene, som viser en storre ophopning i årets siste måneder. Før i tiden hadde man både på landet og i byene også et maksimum i april, men dette synes nu å være helt forsvunnet. Antall opløste ekteskap i forhold til antall inngåtte vil sees av oversikten side. Tabell. Gjennemsnittlig antall ekteskap pr. dag. Nombre moyen, des manages contractés par jour. Måned Mols 95 Riket Royaume Bygder Districts ruraux Byer Villes Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gj. for året. Moyen de Vann& Relative tall. Chiffres relatifs. Maned Mols Riket Royaume Bygder Districts ruraux Byer Vines J anuar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gj. for året. Moyen de Vann&

20 Tabell Antall inngåtte ekteskap Nombre de manages contract& Antall opløste ekteskap Nombre de manages rompus Ved død Par décês Ved skilsmisse Par divorce I alt Total Overskudd av inngåtte ekteskap Excédant des mariages contract& Opløste ekteskap pr. 00 inngåtte Manages rompus pour 00 contract& Ved død Par décês Ved skilsmisse Par divorce Antall opløste ekteskap ved clod er sunket jevnt i forhold til antall inngåtte ekteskap, mens antall ekteskap opløst ved skilsmisse viser en sterk stigning. Angående antall skilsmisser i de forskjellige fylker i 9-95 og henvises til tabell 7 i tabellavdelingen, hvor også finnes oversikt over antall utferdigede separasjonsbevillinger. Det bemerkes imidlertid at antall ekteskap opløst ved clod er avhengig av antall bestående ekteskap på den ene side og dødelighetsforholdene blandt gifte i de forskjellige aldersklasser på den annen. Disse forhold er inngående behandlet i «Dødelighetstabeller for det Norske Folk» For opgave over skilsmissehyppighetens utvikling henvises til oversiktene i «Statistiske Meddelelser» for 95, nummer 9 og 0, og samme tidsskrift for 935, nummer 4 og 5. II. Fodsier. Naissances. Den fullstendige fødselsstatistikk er siden 96 utarbeidet på grunnlag av sogneprestenes fødselsregistre. Den omfatter alle barn fodt med liv og alle barn født uten liv efter 8 ukers svangerskap. Barn født uten liv for 8ende kalendermåned skal ikke innføres i prestenes fødselsregistre og er derfor ikke med i denne statistikk. I fødselsstatistikken er barna fordelt efter foreldrenes (morens) bosted. Det kan nevnes at det foruten den fullstendige fødselsstatistikk også foreligger statistiske opgaver som omfatter alle fødsler hvor jordmor eller læge har vært tilstede. Disse opgaver er utarbeidet på grunnlag av jordmødrenes (lægenes) fødselsmeldinger til de offentlige læger, og omfatter alle barn levende og dødfødte født efter 4de kalendermåned, altså også aborter i Ste-7de kalendermåned. Disse opgaver er trykt i de årlige beretninger om Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene i Norge, hvortil henvises.

21 3 Opgavene over dødfødte, særlig i tidligere år, er mindre fullstendige, Man har derfor i beregningen av fødselshyppigheten og fruktbarheten holdt sig til levendefødte barn. Ant all f ødte b arn i siste 0-år vil sees av tabell 8. Fødslenes antall har vært sterkt synkende. I 9 blev det således i alt født levendefødte barn, i 930: og i 93 og 93 er tallene ytterligere gått ned til og De foreløbige tall for 933 og 934 viser at nedgangen fortsetter. Det gjennemsnittlige årlige antall fødte utgjorde 5-årsvis siden 89: Tabell a. År Annees Levendefødte Antall barn i alt Enfants nes total Dødf. Tils. Total Herav utenfor ekteskap Dont illegitimes Lf. Df. Utenfor ekteskap i pct. av: Illégitimes pour cent: Tils. Total Lf. Df. Tils. Total Levendefødte nés-vivants. Dødfødte mort-nés. Som det fremgår av denne oversikt og diagram har vi et maksimum av fødte barn i , nærmere bestemt i året 90 (67 303). Fra et årlig gjennemsn.itt på 65 0 barn i har antallet i løpet av 5 år sunket til i 96-30, og nedgangen fortsetter som nevnt fremdeles. Av alle fodsier i 0-året var 7 pct. barn f ødt ute n- f or ekteska p. Det relative antall barn født utenfor ekteskap i riket har, som det vil sees, utgjort en temmelig konstant brøk av samtlige fødte. Ser man på tallene særskilt for bygder og byer, er antall barn født utenfor ekteskap i byene siden 90 falt noget sterkere enn samtlige fødsler. I bygdene derimot har det motsatte vært tilfelle. (Se tabell b, side 4). Setter man fødselstallene i forhold til folkemengden, blir nedgangcn en nu mer utpreget enn de absolutte tall viser. Til belysning av bevegelsen f ø dselsh yppighe t en er beregnet antall levendefødte barn pr. 000 av middelfolkemengden for hver 5-års periode tilbake til 80. (Se tabell c). Inntil slutten av 70-årene har fødselshyppigheten svinget op og ned, men siden har bevegelsen vært uavbrutt nedadgående. Inntil århundreskiftet var nedgangen forholdsvis svak. I løpet av de første 0

22 'r- ì 4 - 'c C - - ccci ì tccc - cc N C N C _NcÝ3c - ic C cc c ccir- cc c cci t- t-cc i- t- cci ccit-. 't N N i C N C _NxcC ic cci ic cc cci ci cci cc cc cciccicc - cci Ic - ci cc r- c cc 'i ci c- c t-- cij c c c- c Ic cc cc cc ci cc -t- - N- t- 'c - ci cc - c- cci cc cc ccic 'j N c c cc cc cc c cci cci Ic Ic cci c c- c cc cc Ic Ic c ìrcci cc cc t- c r- cc cc cc cci cc cc ccic cci - cci - ci cci cc c Ic cc- Iccc Ic cic N œ Ic cc cc - cc cc - cc t- cc cci t cc cc ccic ci - - ric cci cc r- cc Ic ic - c cci cc ic cc cc cci cc C N cci cci c cci cci -cc c N cci N cc cci cc --ccci--- --c cci Ic N N Ic cc cc - ci ci - cc ic cc Ic ci l l cc - cic 't ccci--- cc N cci cic N ' Ic cc cc Ic ic Ic cc cc cc cc cc cc Ic cci cci cc t N cc ic - N ic Ic - cci ccci cc c - ci cc 'ccci N cc cc N N cci icc - cci ccc cc cc Ic Ic - - N N - N - N tt Cc - ci cci cci cci cci - - H ccccnccœccc- ' cicccccr -cc - Ic ccic - ccic cc Ic Ic cc cc cc ci ci - ci ci ci ci ci - ci ci ci - ci ci ci ci ci ci cc cc ci Ic cic cc cc ci Ic cc cc ci Ic cci ccccccccicc 'c ci -cc ci ci Ic ic cc N c ci ci - ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci cc ci c cc ci 'c N cc Ic N cc 'c cc Ic c - ci Ic ci N N cc cc cc - cc cc c - cc - cc cc c ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci cc Iccc cc - - N cc- cicc cc cc Ic - cc - -cc ciicccicccciciiccccc cicì5ci ci ci ci ci ci cci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci cc cicc ci c3cx5 ci ci - ci ic 'cic,c ci ci ci ci cc - c N ci ci ci ci Ic cc cc cc 'ct ci ci ci Ic cc cicc Ic ci cc cc N Ic N cc- cc N N C ci N ci cc cc ci cc N ci ci Ic cc Ic Ic - cc r- cc ci cc ci ci ci ci ci ci ci ci ci cc ci ci ci ci cc cc cc ci ci cc :: I- 4fl 0: rt.4 '4 i oo c

23 5 Diagram. Antall f ødte barn i årene Tas er 70 Tusen 60 Ba r n ialt 6( 50 SI IC Barn fodt uten for ektesk p I Tabell C. Ar Années Levendefødte pr. 000 innb. Nes-vivants pour 000 hab. I År Années Levendefødte pr. 000 innb. Nés-vivants pour 000 hab år fra til sank fødselshyppigheten bare med pct., fra 3.55 pro mille til 9.99 pro mille. Men fra århundreskiftet av har nedgangen vært betydelig raskere, og i 9-95 var fødselshyppigheten sunket til 4.96 pro mille. Under verdenskrigen og i de nærmeste hr efter denne er det en forbigående stans i nedgangen, som visstnok kan settes i forbindelse med den for nevnte giftermålshyppighet i disse år. Fra 90

24 6 fortsetter nedgangen så igjen med øket styrke, slik at vi nu er nede i en fødselshyppighet på ca. 5 pro mille eller 40 pct. lavere enn før krigen. Nedgangen har vært sterkere i byene enn på landet. Til og med perioden 9-95 var fødselshyppigheten i byene endogså høiere enn på landet. Men siden 95 er fødselshyppigheten i byene sunket 47.7 pct., mot bare 9.3 pct. i bygdene. Bevegelsen i fødselshyppigheten i de enkelte fylker siden århundreskiftet vil sees av tabell b, side 4. I tidligere år har man ment å kunne påvise en viss sammenheng mellem bevegelsen i fødselshyppigheten og de periodiske svingninger i konjunkturene, særlig da indirekte gjennem konjunkturenes innflytelse på ekteskapsfrekvensen. Men i de siste Artier er det kommet til et nytt moment, som stadig er tiltatt i betydning, nemlig den frivillige begrensning av barnetallet. Denne bevegelse henger sammen med de forandringer som efterhånden har funnet sted i de enkelte samfundslags hele innstilling overför barnespørsmålet, og har virket stadig sterkere og sterkere uavhengig av de forandringer som kan ha funnet sted i de økonomiske forhold fra år til annet, og er utvilsomt den vesentligste årsak til den voldsomme nedgang i fødselshyppigheten siden krigen. En sterkt synkende fødselshyppighet i de senere år finner man også i de fleste andre europeiske land Tabell d. Levende f ødte pr. 000 innbyggere. Nés-vivants pour 000 habitants. År Années Norge Sverige Sveits Italia Danmark Nederland England Tyskland Frankrike Romania Bulgaria Det land hvor fødselshyppigheten er gått sterkest ned er Tyskland, dernæst kommer Sverige, Norge og England. Den laveste fødselshyppighet finner vi nu i Sverige, Tyskland, England og Norge. I Nederland er fødselshyppigheten sunket forholdsvis lite, og ligger fremdeles på et høit nivå sammenlignet med ellers i Nord- og Mellemeuropa.

25 År Années Riket Royaume Kvinner 5-45 år Femmes 5-45 ans Antall Nombre Tabell e, I pct. hele bef. En pour cent de la population totale Fødte pr. 000 kvinner 5-45 år Enfants nis pour 000 femmes 5-45 ans Levendefødte Nes-vivants Dødfødte Mort-nis Tilsammen Total Antallet av levendefødte pr. 000 av folkemengden er imidlertid et befolkningstall og gir ikke et billede av bevegelsen i selve fruktbarheten. Et bedre uttrykk for den almindelige fruktbarhet får man ved å sette antall fødte i de enkelte år i forhold til antall kvinner i den fødedyktige alder, som i almindelighet regnes fra 5-45 år. (Se tabell e, side 7). Dette forholdstall - den totale fruktbarhetskvotient - betegner altså hvor meget kvinner i den fødedyktige alder har bidratt til å øke befolkningen ved fødsler, og gir et ganske brukbart mål for fruktbarhetens højde til de forskjellige tider og på de forskjellige steder i landet. Da den overveiende del av fødslene imidlertid finner sted i ekteskap, og procenten av gifte kvinner i alderen 5-45 år er sterkt varierende, gir det ekteskapelige fruktbarhetstall et bedre billede av forholdene enn fruktbarhetstallet beregnet på grunnlag av den hele kvinnelige befolkning mellem 5 og 45 år. Ved beregningen av den totale fruktbarhetskvotient er ikke tatt hensyn til aldersfordelingen blandt de gifte og ugifte kvinner. Hvis antallet av gifte kvinner i alderen 5-35 år er forholdsvis stort, vil man få en høi gjennemsnittlig fruktbarhetskvotient, selv om fruktbarheten innen de enkelte aldersklasser er forholdsvis lav og omvendt. Fordelingen av unge og eldre ekteskap innen de forskjellige aldersklasser av kvinner spiller også en stor rolle. For å få et riktig billede av utviklingen må vi derfor undersøke fruktbarheten innen hver enkelt aldersklasse av gifte og ugifte kvinner, og for gifte kvinner innflytelsen av ekteskapets varighet. Opgave over kvinnenes f ordeling efter alder og civilstand har man bare ved folketellingene hvert 0de

26 8 år, så nevnte beregning av fruktbarheten efter alder kan bare foretas ved hvert sådant tidspunkt. Før vi går over til resultatene av de foretatte fruktbarhetsberegninger skal vi se litt nærmere på levendefødte barn fordelt efter mor ens alde r, og for.dem som er fodt i ekteskap efter ekteskapets varighet. (Se tabellene 0 og i tabellavdelingen.) Tabell f. Levendefødte barn i og utenfor ekteskap fordelt efter morens alder: Ns-vivants lggitimes et illggitimes rgpartis par ' eige de la mére. År Années Alder: Age: og over I alt Total I ekteskap. Lggitimes Utenfor ekteskap. Illégitimes I I Av barn født i ekteskap var omkring pct. født av mødre mellem 0-30 år og 44 pct. av mødre mellem år. Sammenlignet med 90 er det for modre under 35 år skjedd en svak forskyvning fra de yngre til de eldre aldersklasser. Aldersfordelingen for mødre som føder utenfor ekteskap, er ganske forskjellig fra de giftes, idet de yngste aldersklasser er forholdsvis sterkere representert. Beregnet på grunnlag av fødslene i årene 90-9 og har morens gjennemsnittlige alder ved barnets fødsel holdt sig uforandret fra 90 til 930. Den var i begge perioder 30.5 år for barn født i ekteskap og 4.9 år for barn født utenfor ekteskap. For drene og har man opgave over antall barn født i ekteskap fordelt efter morens alder og ekteskapets varighet. (Se tabell 0 i tabellavdelingen.) Tabell g. Levendefødte barn fordelt efter ekteskapets varighet. Enfants nés-vivants répartis par la &urge du manage. År Années 0- dr, ans -4 år, ans Ekteskapets varighet: I La duree du manage 5-9 år, ans 0-4 år, ans 5-9 år, ans 0-4 dr, ans 5 år og over 5 ans et plus I alt Total differensen mellem vielsesåret og barnets fødselsår, la différence entre Vann& de manage et Vann& de naissance de l'enfant. Som det vil fremgå av disse tabeller, faller den overveiende del av fødslene på de nystiftede ekteskap. I skrev 4.3 pct. av fødslene sig fra ekteskap inngått i samme år eller året før fødselen har funnet sted, og 49 pct. fra ekteskap inngått i de siste 5 år. Sammenlignet med

27 9 tallene for perioden 94-97, ser det ut som om de yngste ekteskaps andel i det samlede antall fødsler har vært stigende. For å få et nøiaktig billede av den rolle de unge og de eldre ekteskap spiller for barnefødslene, må antall barn som fødes i ekteskap med samme varighet settes i forhold til antall bestående ekteskap i samme varighetsgruppe, hvor hustruens alder i vedkommende år er mellem 5 og 45. Tabell h. Ekteskapets varighet. o: differensen mellem vielsesåret og barnets fødselsår La duree du manage d: la difference entre l'annee de manage et l'annee de naissance de l'enfant Antall bestående ekteskap hvor hustruen ved folketellingen i 930 var 5-45 dr Nombre de manages existants dont rage de l'epouse au recensement 930 etait 5-45 ans Gjennemsnittlig antall fødte barn av mødre 5-45 år i Nombre moyen d'enfants nes dont la mere avait 5-45 ans en Antall barn pr. 00 ekteskap Nombre d'enfants née pour 00 manages 0 år Resultatet av denne beregning er å forstå slik at der i ekteskap som er inngått i de siste kalenderår gjennemsnittlig blev født barn i hvert 3dje ekteskap. I ekteskap som er inngått i de 5 siste hr barn i hvert 4de ekteskap, i ekteskap som har vart i 5-0 år barn i hvert 7de ekteskap, i ekteskap med varighet 0-4 år barn i hvert 0de ekteskap, i ekteskap med varighet 5-9 år barn i hvert 4de ekteskap og i ekteskap med varighet 0-4 år barn i hvert 0de ekteskap. I denne beregning er ikke tatt hensyn til mødrenes aldersfordeling innen de enkelte varighetsgrupper, men, som vi senere skal se, spiller i det hele ekteskapets varighet, når undtas for de eldre aldersklasser, større rolle for fruktbarhetens høide enn morens alder. I tabell i side 0 og er antall fødte barn i i og utenfor ekteskap fordelt efter morens alder stillet i forhold til det hele antall kvinner i de til- ' svarende aldersklasser ved folketellingen i 930. (Se tabell i tabellavdelingen.) For gifte kvinner er den relative fruktbarhet størst i de yngste aldersklasser, og faller sterkt med alderen. Av 00 kvinner i alderen 5-9 hr fødte 69 i løpet av 930. I alderen 0-4 år var det tilsvarende forholdstall bare 37, i alderen 5-9 hr 4 og i alderen år 6. For ugifte og før gifte kvinner har man den største fødselshyppighet i aldersklassen 0-4 år, med en fruktbarhetskvotient på.4 pet. Fødselshyppigheten bade for gifte og ugifte kvinner er størst i bygdene. Settes fruktbarheten i bygdene i 930 = 00, får man følgende forholdstall for byene: Fruktbarheten bygdene i 930= 00. Mødrenes alder: I ekteskap Utenfor ekteskap

28 0 Tabell i. Fruktbarhetskvotientene f or gifte og ugifte l'écondité des femmes mariées et non mariée6 Riket Royaume Aldersår Age I ekteskap Legitimes Utenfor ekteskap I alt Illégitimes Total Procentvis nedgang Diminution en pour cent ekteskap Lig. Utenfor ekteskap I alt //Mg Total ' Om fremgangsmåten se Norges Offisielle Statistikk VI. 55, side 80.