FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Transkript

1 FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO

2 MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser" legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folketellingen 1960 for hver enkelt kommune. I tillegg har en også tatt med folketall fra tidligere tellinger og gitt en prognose over folketall og alderssammensetning for hvert 5-år fram til Publiseringen skjer før de mest detaljerte tallene fra tellingen foreligger. Tallene i disse heftene må derfor betraktes som foreløpige. Når det gjelder kartet og tabellene, bør en merke seg følgende: artet For hver herredskommune har en tatt inn et kart som først og fremst har til 'formål å vise oppdelingen av kommunen i tellingskretser. Hver telr lingskrets har fått sitt eget nummer. Alle tettbygde strøk er skilt ut som egne tellingskretser, slik at ingen krets omfatter både tettbebyggiser og spredtbygde strøk. Den nøyaktige avgrensing av de tettbygde kretsene har det ikke vært mulig å gjengi på kartet. En har bare markert at en krets er tettbygd ved å lage en rød sirkel rundt nummeret på kretsen. På side 3 er tellingskretsene navngitt. Tegnene på kartet har følgende betydning: Tykk rød strek kommunegrense. Tynn rød strek - tellingskretsgrerise Tykk svart strek - kystliyije Tynn svart strek - elv Skravering markerer sjø, innsjø Rød sirkel rundt tellingskretsens nummer markerer at denne kretsen er tettbygd (se ovenfor) ommunegrensene er tegnet inn slik de var pr. 1/ Tabellene 1. Folkemengde ved folketellingene I tabellen over folkemengde ved folketellingene har en generelt tatt sikte på å gi tall tilbake til Tallene fra tellingene er hentet fra publikasjonen "Folkemmgdens. bevægelse ". Tallene fra de senere tellingene er hentet fra de respektive tellingspublikasjonene. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en jamførbar

3 -2- tallserie for hele perioden. For en rekke kommuner er det på side 3 gitt. forskjellige tilleggsopplysninger til tabellen. 2. Endringene i folkemengden fra 1/ til 1/ Denne tabellen bygger for de første 5 årene på folketellingen pr. 1/ med årlige justeringer etter oppgaver over fødte, døde og flyttinger. Der det har forekommet grensereguleringer, er dessuten folkemengden korrigert for folketallet i de overførte områder (ikke vist særskilt i tabellen). Pr. 1/ ble det holdt en opptelling i folkeregistrene, og de senere justeringer knytter seg til folketallet på dette tidspunkt (1/1 1956). For mange kommuner vil det være avvik mellom opptellingsresultatet pr. 1/ og det beregnede tallet for folkemengden pr. 31/ En har ikke gjort noe forsøk på å jamne ut denne differansen. 3. Folkemengden etter alder og ekteskapelig stilling Når Byrået, trass i sterke betenkeligheter, i denne tabellen publiserer prognosetall for de enkelte kommuner, er dei fordi det har vist seg at behovet for slike prognoser er stort. En gjør imidlertid merksam på at det knytter seg flere usikkerhetsfaktorer til regionale prognoser, og da spesielt til prognoser for så små enheter som detenkelte kommuner. Tallene blir mer usikre jo lengre fram en går i tiden, og for små kommuner kan tabellen ikke gi annet enn et bilde av hovedtendensen i utviklingen. Z alle tilfelle vil Byrået sterkt tilrå at tallene brukes med stor forsiktighet. Særlig vanskelig er det selvsagt å forutsi flyttingene til og fra kommunene. Når det ikke er sagt noe annet på side 3, har Byrået her for hver kommune bygd på flyttetilbøyeligheten i de enkelte aldersklasser i årene Så snart det viser seg at flyttingene til eller fra 'en kommune endrer seg i forhold til årene , må dette tas i betraktning når prognosene skal brukes. For fødslene gjelder liknende forhold, og tallene for de yngste aldersklassene må derfor også brukes med forsiktighet. Byrået vil alltid stå til tjeneste med opplysninger som har betydning for vurderingen av prognosen. 4. Leiligheter og Gruppene i Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Gruppe 4: Gruppe 5: bosatte i tetthetsgrupper denne tabellen har følgende betydning: Leiligheter med minst 3 rom flere enn tallet på personer. Leiligheter med høysti person pr. rom. leiligheter med over 1, men høyst 2 personer pr. rom. Leiligheter med over 2, men høyst 3 personer pr. rom. Leiligheter med over 3 personer pr. rom.

4 1517 Hareid Navnene på tellingskretsene (jfr. kart og siste tabell) rets nr. Navnet på kretsen Brandal ytre Holstad Brandal/Holstad Holstad Bigset Bigset Bigset/Snipsøyr Hjørungavåg Hjørungavåg Merknader til tabellen "Folkemengde ved folketellingene" Hareid ble eget herred i 1917 ved deling av Ulstein herred i to herreder - Ulstein og Hareid. tabellen på side 5 gjelder tallene for Hareid sogn i Ulstein herred. Folketallet i Ulstein herred under ett var i : Nedgangen i folketallet mellom 1890 og 1900 skyldes utskillingen av Vartdal fra Ulstein herred i Merknad til tabellen "Endringene i folkemengden fra 1/ til 1/1-1960" på side ble et område av Hareid overført til Borgund. Folkemengden i det overførte området var 68 personer.

5 1517 HAREID

6 HAID FOLEi:,ENGUI VED 1:0,i'LLING'NE PR o.l LNDR 3,:GENE 1 FOLEMENGDEN. FRA I/11951 TIL I/ FOLETALL FØDTE 0001 FLYTTING FOLETALL PR. I/1 INN UT PR. 31/ / , / FOLEMENGDEN ETTER ALDER OG ETESAPELIG STILLING I 1960 OG PROGNOSIR OVLR ALDERSFORDELINGEN FRAM TIL 1980 ALDIR I i. NOVEMBER 1960 FOLEMENGDEN VED SLUTTEN AV FYLTE AR ---- UGIFT GIFT FØR GIFT ALT ' i Zu-Z / C OVIR ALT RE AT1VE TALL f I! I I OVIR I ALT

7 1 17 HAREID P RSONER 15 ÅR ER ETTER JØNN, SOS. ST NR N OG ST L I NG ALT MENN SELV- VINNER STEND I G FAM.- ARB. SATTE 2514 MEI) YRE - ETTER N R NG JORDBRU SOGBRU OG JAT 3 F SE '37 HVALFANGST 2 2 BERGVERSDR I FT M. V I NDUSTR BYGGE- OG ANIEGGSV IRS RAFT-- OG HANNFORSYN I NG VAREHANDEL F I NANS I NST I TUSJONER 6 6 E I ENDOMSDRI FT SJØTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL OFF. ADM. OG FORSVAR OFF. OG PR. TJENESTEYTING PERSON. I G TJENESTEYT I NG UOPPG I TT MED YRE - ETTER ST I LL ING FAGFUNSJONÆRER i ADM I N NSFUN ONTORFUNSJONÆRER SALGSFUNSJONÆRER JORDBRUERE OG F I SERE GRUVEARB.,FJELLBORERE. V I TRANSPORTARBE I D I I 198 TI LV I R I NGSARBE I DERE SERV I CEARBE I D I I TÆRE OG UOPPG I TT ST. I I UTEN YRE HUSMØDRE ANDRE FAM.M DL. M/HUSARB 67 I 66 RENTEN! STER PENSJ. M. V FORSØRGEDE TOT FOLEMENGD ETTER ØNN ØOHO S AT I V TET OG F RSØRGERS NÆR NG ALT 1 NN-. IE I NNTETSTAERE TET S- TAERE HUSMØDRE BARN ANDRE JORD- OG SOGBRU FISE OG FANGST NDUSTR M. V FORRETNI NGSV 1 RS I 132 SAMFERDSEL ZOZ TJENESTLYTING FORMUE? PENSJ V Z UOPPG1 TT I 779 i ALT

8 1 1')17 HARE 1 D 7- LL1LHL1LRL-TTER TALL PÅ BOSATTL R M l INL. JØEN BOSATTE ROM i 8 9 OVER LE I L. ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM 9 R. I ALT 1 ALT i I t Z OG OVER 1 4 1E11.1 ALT PERS. I ALT HUSHOLDNINGER ETTER TA LLET PÅ BOSATTE OG ROM, INL. JØEN BOSATTE OVER HUSH. ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM 9 R. 1 ALT 1 ALT I I I k OG OVER I I I I HUSH., 1 ALT PERS.! ALT LEI 1GHTER OG BOSATTE 1 TETTHETSGRUPPLR. 1 GR. 2 GR. GR. 4 GR. 5 TALLET PÅ LEILIGHETER TALLET PÅ PERSONER LEI L TER ETTER UTSTYR OG TALLET PÅ ROM INL. JØEN 3 ROM 4 ROM 5 ROM ANDRE ALT ALLE LE I L I GHETER MED BAD OG W. C MED BAD, UTEN W. C. 15 IS UTEN BAD, MED W. C UTEN BAD., UTEN W. C UTEN 8AD I W. C. OG 1 NN. VANN MEL) INNLAGT VANN MED Sl:NTRALVARME UTEN SENTRALVARME LEILIGHETER BYGGET FØR

9 1 1517!1ARÇ i FORDELINGER 1 DE tilte EIWR JØNN, AL D, LEVEV I M. V. TELLINGSRETS NR. OMMUNEN 1 ALT ALDER 1 FYLTE ÅR JØNN M M M M OVER 69 M ALT ? k AR OG OVER ETTER 1 - VEVEI JORD- OG SOGBRU FISE OG FANGST INDUSTRI, BYGG, ANLEGG M. V FORRETNINGSVIRSOMHET I 0 78 SAMFERDSEL li TJ.YTING, OFF ADM. OG FORSV. I HUSMØDRE ANDRE FAM0MED1 M/HUSARB PENSJON, FORMUE M. V I% FORSØRGERE / UOPPG1TT PERSONER UTENFOR STATSIREN LEILIGHETE I ALT PRImc HUSHOLDNINGER Ho 299 w# IZ8 970 A T' l /