Konsernkommunen Sunnmøre

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Konsernkommunen Sunnmøre"

Gorm Berntsen
7 år siden
Visninger:

1 Konsernkommunen Sunnmøre - eit pilotprosjekt om alternativ kommunestruktur Jan Petter Eide og Turid Hanken

2 Disposisjon Kvifor svaret på regionale utfordringar? Kva- hovudprinsipp i modellen Litt om vegen vidare

3 Alternativ samla vurdering Kommunestruktur som no Fusjonere med nabo(ar) Større regionskommunar Konsernorganisering Om ein legg stor vekt på regional samfunnsog næringsutvikling bør ein arbeide for å etablere ein konsernkommune med fleksibel og dynamisk organisering for heile Sunnmøre

4 Kva slags region er Sunnmøre? Historisk: DYNAMISK, SMÅSKALA OG FLEKSIBEL SMÅINDUSTRIREGION Mange samarbeidande og konkurrerande småforetak. Dårlige forutsetningar for ressursbasert produksjon. Forholdsvis kort industriell historie. Sterk foretakskultur sjølvstendelivsform Ekspansive innan arbeidskraftintensiv produksjon som møbel, skipsbygging Innflytta og tilbakeflytta entreprenørar

5 Kommuna r domine rt av marin og maritim ve rkse md Møbe lkommuna r +30% 15-30% 5-15%

6 Kva utfordringar har Sunnmøre i dag? Svekking av næringscluster Internasjonalt eigarskap, utflagging av produksjon, svekka nettverk Fråflytting/marginalisering (unge år) Intern flytting/ urbanisering, Ålesunds raske vekst Eksport til andre regionar Lite nyskaping og innovasjon/få kunnskapsintensive arbeidsplassar Ingen nye kunnskapsbaserte næringar av nasjonal betydning Svekka omdøme som gründerregion og merkevare Infrastruktur teknologi, samferdsel, marknadsføring, haldningsarbeid Lavt utdanningsnivå Mange tar høgare utdanning, men det kjem ikkje regionen til gode Lite felles konkurransekraft nettverkskraft Svake samhandlingsorgan Svak semje om strategiar og virkemiddelbruk

7 Korleis ser kommunen ut om 15 år? DRIVKREFTER: Individualisering Internasjonalisering Teknologi Kompetanse Auka mobilitet Urbanisering

8 Sunnmøre gjenreising av ein dynamisk og nyskapande region? Internasjonal konkurranse om å tiltrekke seg og behalde den beste kompetansen og mest interessante kapitalen vil stå mellom regionar Vinnarar er miljø som er innovative, dynamiske, opne og internasjonalt leiande på sine område Regionale samspel- og synergieffektar oppstår i relativt tette geografiske område (NOU 2004:19 Distriktskommisjonen) Frå innbyrdes konkurranse om same ressursar og merksemd Til samordning og felles strategisk plattform felles konkurransekraft

9 Grunnleggjande forutsetning Ideen med konsernkommunen tar utgangspunkt i kommunen som: Proaktiv samfunnsaktør Engasjement for å danne ein konkurransedyktig region Lokalt Nasjonalt Internasjonalt

10 Korleis framstå med konkurransekraft? Nye utfordringar krev nye løysingar Eit konkurransedyktig Sunnmøre i framtida må vere attraktiv som lokaliseringsstad for bedrifter og menneske med høg kompetanse Å halde oppe og utvikle konkurransekraft i framtida kan neppe løysast Av den einskilde kommune åleine og virkemiddel dei rår over Gjennom dagens samhandlingsarenaer Det vil vere behov for å: Etablere felles strategiar Etablere nærare samarbeid mellom ulike aktørar (partnerskap)

11 Konkurransekraft blir skapt i samspel mellom: Næringsliv Det sivile samfunn Stat/kommune

12 Utgangspunkt Stat og kommune klarer ikkje oppgåva åleine treng partnarar Uansett framtidsbilde er det avgjerande at stat og kommune tydeleggjer rollene sine Det viktige vegvalet: Statens forlenga arm som velferdsprodusent eller proaktiv samfunnsaktør? Konkurransekraft blir skapt i samspel mellom: Næringsliv Det sivile samfunn Stat/kommune

13 Konsernkommunen Fokus på: - Næringsutvikling - Kompetanseutvikling - Infrastruktur - Effektivitet i tenesteproduksjon og forvaltning

14 Frå offentleg styring til samhandling og partnerskap Stat - kommunar Stat/kommune Offentleg- bedrifter Næringsliv Det sivile samfunn Offentleg- organisasjonar og individ

15 Partnerskap forutset ny organisasjonsform

16 Partnerskap forutset ny organisasjonsforståing

17 Forutsetning for konsernet = meirverdi Konsernet sitt mål er å bidra slik at dei ulike kommunane i sum oppnår eit betre resultat som del av konsernet, enn om dei står utanfor som i dag. Må ha: 1. Forretningsstrategi basert på kjennskap om truslar og moglegheiter i verksemda sine omgivnader, styrke og svakheit i dei einskilde divisjonane (basiskommunane) sine aktivitetar 2. Konsernstrategi - korleis skal dei ulike verksemdene (basiskommunane) integrerast i konsernet

18 Konflikter Sentrum vs. Periferi Kultur og identitet Konsernmodellen legg vekt på at det skal kunne byggast bruer mellom motsetnadane som i dag er representert i ulike lokal- eller kommunesamfunn

19 Konsernorganisering- felles eigarskap ivisjonar/ asiskommunar Felles forretningsstrategi og konsernstrategi Infrastruktur/ transport Sosial Helsestell Integrasjon Konsernleiing (strategi/ utvikling Eldreomsorg Barnehage Skole

20 Mogleg struktur -Konsern kommune Kommunestyre Konsernleiing Divisjonskommunar Stab Vanylven Ålesund Vestnes innbyggjarar

21 Organisatoriske særtrekk ved konsernet: Basiskommunar er hovudsakleg autonome, men samarbeidande verksemder Konsernleiing/ stab si rolle er hovudsakleg strategisk og som integrator Komitéar og prosjektgrupper på tvers av verksemdene Utvikle insentivsystem for å oppnå resultat (mål-/resultatstyring)

22 Praktiske grep/ virkemiddel Bruk av teknologi - for å fremme integrasjon Identitet-/kulturbygging for å motvirke avstandsulemper Felles konsernstrategiar for å handtere t.d. Finans og økonomi Informasjonsteknologi Personell Organisasjon og leiing HMS innkjøp

23 Tabell 5.3 Storkommunealternativ på Sunnmøre samanlikna med trend/dagens struktur Konsekvensområde Basisproduksjon (Barnehage, skule, omsorg ) Skjeldenproduksjon (Administrasjon, helse, infrastruktur m.m.) Regional produksjon (Vidaregåande skule, samferdsel m.m.) Lokalpolitikk og lokalt utviklingsarbeid Regionalpolitikk og regionalt utviklingsarbeid innan ABS-området Politikk og samfunnsutvikling for heile storkommunen To konsernkommunar; Søre og Nøre (Borgund) Nøytral til positiv Kan oppretthalde lokal produksjon om denne er rimeleg effektiv. Færre oppgåver, lettare å samordne. Klart positiv Kan organisere slik verksemd for heile området og knytt til ABS-regionen kring dei to viktige senterstrukturane på Sunnmøre. Nøytral. Bedre på samordning innan ABS-området, vanskelegare samordning mellom dei. Nøytral. Lokalkommunen og lokale politikarar har kontroll over basisproduksjon og lokalt utviklingsarbeid. Avgrensa ansvarsfelt både ein ulempe og ein fordel - usikkert. Kan påvirke regionalpolitikk gjennom politisk arbeid. Klart meget positiv Området får eit samla politisk organ med makt til å drive utadretta politikk og utviklingsarbeid for området som ei samla eining. Positivt. Meir målretta enn med dagens mange kommunar. Konsernkommunen Sunnmøre Nøytral Som for to kommunar, men kontrollspennet og konfliktnivået kan bli større. Positiv Organisatorisk må ein samordne funksjonar i to ABS-regionar, noko som gir større samordningsutfordringar og moglege konflikter. Positiv. God på samordning både innan og mellom ABS-område. Kan sjå samanhengen innan service i stor-regionen (næringsliv) Nøytral (til negativ). Lokalkommunen og lokale politikarar har kontroll over basisproduksjon og lokalt utviklingsarbeid. Avgrensa ansvarsfelt både ein ulempe og ein fordel. Kan påvirke regionalpolitikk gjennom politisk arbeid. Meir kompleks struktur enn 2 k. Klart (meget) positiv Området får eit samla politisk organ med hovudfokus på regional utvikling og sams produksjon. Kan lett verte konflikter mellom dei to ABS-regionane. Klart meget positivt, spesielt for næringsliv og ekstern konkurranse

Like dokumenter

Kompetanseutvikling: Kommunens rolle i lokalt og regionalt perspektiv

Kompetanseutvikling: Kommunens rolle i lokalt og regionalt perspektiv HELGELANDSKONFERANSEN 7.mai 2008 Jan Petter Eide Rådmann Haram kommune The Haram case: Partnership between HiNT, PwC and Haram commune