HVA ER EN INTENSJONSAVTALE?

Transkript

1

2 HVA ER EN INTENSJONSAVTALE? En intensjonsavtale er et dokument framforhandlet mellom to eller flere kommuner. Intensjonsavtalen skal: a. Bidra til å tydeliggjøre muligheter, mål og premisser for etablering av en ny kommune. b. Supplere annet utredningsarbeid som grunnlag for innbyggermedvirkning/- høring (f.eks. folkeavstemning) og endelig politisk beslutning i kommunestyret. NB! En intensjonsavtale er ikke et juridisk bindende dokument!

3 Forhandlingene om intensjonsavtale om etablering av ny kommune skal ha som utgangspunkt Stortingets 4 hovedmål med kommunereformen: Nye og større kommuner skal bidra til:

4 Pr. 11. mars 2016: Mer enn 50 intensjonsavtaler (over 40 politisk vedtatt) Mellom 150 og 200 kommuner involvert (noen er med i flere alternative kommunekonstellasjoner)

5

6

7

8 HOVEDPUNKTER I INTENSJONSAVTALER Overordnet tilnærming En intensjonsavtale bør tilpasses de kommunene den gjelder for, og den bør avklare flest mulig sentrale spørsmål for befolkningen. Folk vil gjerne vite hva de får med den nye kommunen. Typiske eksempler er navnet på kommunen og hvor kommunesenteret skal være. Mål De fleste intensjonsavtaler inneholder en visjon, hovedmål og delmål, som skisserer hvordan den nye kommunen skal bli. Målene bør vise hva kommunene ønsker med sammenslåingen hva er fordelene og mulighetene? Det forutsetter at forhandlerne evner å se fremover.

9 Styrket samfunnsutvikling Gode intensjonsavtaler greier å vise fordelene en sammenslåing vil ha for samfunnsutviklingen. Dette kan gjøres på generelt nivå, som Evenes og Narvik, som i følge avtalen har «gjensidige interesser av å utnytte hverandres strategiske fortrinn». Fordeling mellom sentrum-periferi organisering av kommunen Som for tjenestetilbudet, handler organisering av kommunen for mange om fordeling mellom sentrum og periferi. Dette er et kjernepunkt i mange potensielle kommunesammenslåinger. Plassering av kommunesenteret kan i enkelte tilfeller være krevende, mens i andre kommer forhandlerne frem til enighet nesten uten diskusjoner. Det er hensiktsmessig å velge det stedet som er best for utviklingen av hele kommunen.

10 Tjenester Innbyggerne er mest opptatt av hvor de får viktige tjenester som skole, barnehage og omsorg i den nye kommunen dette er det fornuftig å vise i avtalen. Mange inngåtte intensjonsavtaler klargjør at disse typer tjenester ikke skal sentraliseres. Synliggjøring av økonomiske fordeler Selv om økonomisk effektivisering ikke er et hovedmål for kommunereformen, er det flere kommuner som trekker frem dette som en positiv konsekvens ved sammenslåing. I avtalen mellom Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg heter det at sammenslåing gir minimum «en innsparing på 27 mill. kr bare på politikk og administrasjon ved etablering 1. januar 2020».

11 Garantier for de ansatte? I intensjonsavtalen er det vanlig å si noe om hvordan de ansatte skal bli ivaretatt i den nye kommunen. Mange avtaler inneholder en forsikring eller garanti for at ingen ansatte skal miste jobben i forbindelse med kommunesammenslåingen. Erfaringen fra både Norge og Danmark viser at overtallighet i sammenslåtte kommuner løses ved naturlig avgang i de første årene etter sammenslåing. Mulighet til å skape noe nytt Arbeidet med en intensjonsavtale og kommunesammenslåing er en gylden mulighet til å innføre nye, bedre ordninger og tjenester. Dette er nyttig da kravene fra nasjonale myndigheter og innbyggernes forventninger på tjenesteområdet stadig øker. Flere avtaler inneholder også et punkt om at nærdemokratiordninger skal innføres i den nye kommunen.

12 Nye Kristiansand kommune (K 5: Birkenes, Kristiansand, Lillesand, Songdalen og Søgne) Innhold (7 sider): 1. Innledning 2. Kommunenavn og symboler 3. Prinsipper for sammenslåingsprosessen 4. Visjon for den nye kommunen 5. Hovedmål for den nye kommunen 6. Nyskaping, utvikling og grønn vekst 7. Politisk organisering og lokaldemokrati 8. Administrativ organisering 9. Tjenestetilbud 10. Lokal identitet 11. Interkommunalt samarbeid 12. Økonomi og investeringer 13. Planlegging og infrastruktur 14. Kommunen som arbeidsgiver 15. Involvering og informasjon 16. Fellesnemnd

13 Nye Jæren kommune (Hå, Klepp og Time) Innhold (20 sider): 1. Bakgrunn 2. Mål for Jæren kommune 3. Namn, målform og kommunevåpen 4. Politisk styring 5. Samfunnsutvikling 6. Økonomi 7. Tenester 8. Jæren kommune som arbeidsgjevar 9. Særskilte tema (interkomm. samarbeid) 10. Samanslåingsprosessen

14 Nye Øygarden (Fjell, Sund og Øygarden) Innhold (11 sider): 1. Innleiing 2. Visjon 3. Overordna mål 4. Fordelar og ulemper ved ny kommune 5. Nye Øygarden kommune 6. Demokratimodellen 7. Prinsipp for tenesteutvikling 8. Kompetanse 9. Samfunnsutvikling 10. Økonomi harmonisering av skattar og avgifter 11. Kommunen som arbeidsgjevar - administrative prosessar 12. Kommunikasjonsplan 13. Vegen vidare

15 Nye Sogn (Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal) Innhold (6 sider): Innleiing 1. Visjon og mål 2. Betre tenester og prinsipp for lokalisering av kommunale tenester 3. Samfunnsutvikling 4. Kommunesenter 5. Prinsipp for styring og organisering 6. Kommunenamn 7. Interkommunale selskap 8. Økonomi 9. Samordning av planverk 10. Arbeidsgjevarpolitikk 11. Fellesnemnd

16 Utgangspunkt for arbeid med avtaledokumentet Intensjonsavtalen blir ofte det viktigste dokumentet i den lokale debatten om kommunesammenslåing. Derfor bør forhandlerne ha et bevisst forhold til alle deler av avtalen, helt ned til hver enkelt setning. Avtalen skal leses og forstås av innbyggerne, og da bør selve dokumentet være lettfattelig og ikke for omfattende. Utredninger og øvrige dokumenter kan ligge som vedlegg.

17 Foreløpig forslag til skisse og prosess: Relativt kortfattet og lett forståelig dokument, mellom 5 og 10 sider. De fleste kapitlene : ett hovedmål og flere mer konkrete delmål/prinsipper. Punktene man blir enige om i forhandingene tas inn i de kapitlene der de hører mest naturlig hjemme. Foreløpig tekstforslag presenteres og drøftes kort underveis. Endelig dokument godkjennes og videre prosess besluttes i siste møte. Disposisjon 1. Kort innledning 2. Visjon og hovedmål 3. Økonomiske forutsetninger og mål 4. Samfunnsutvikling 5. Lokaldemokrati og politisk styring 6. Tjenestetilbud og myndighetsutøving 7. Kommunen som arbeidsgiver 8. Regionalt samarbeid 9. Prosessen videre