Tips til SWOT-analyser Kvalitativ analyse. Erlend Krumsvik Rådgjevar, Sunnmøre Regionråd IKS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tips til SWOT-analyser Kvalitativ analyse. Erlend Krumsvik Rådgjevar, Sunnmøre Regionråd IKS"

Lena Andersen
7 år siden
Visninger:

1 Tips til SWOT-analyser Kvalitativ analyse Erlend Krumsvik Rådgjevar, Sunnmøre Regionråd IKS

2 Du er instrumentet Planlegging Observasjon Seleksjon Koordinering Fortolkning Formidling Alle steg i prosessen medfører valg og beslutninger. Valg av perspektiver Valg av vinklinger Valg av analysemetoder «Valg» av fortolkning

prosessen medfører valg og beslutninger.

3 Kognitiv kapasitet Som menneske har vi lav kapasitet til å handtere store mengder data Vi er ikke rasjonelle nok i sorteringen av omfattende informasjon i samlet behandling. Vi reduserer komplekst materiale til: Selektive eller forenklede figurer, former eller fremstillinger. Enkle konfigurasjoner Overdriver fremtredende funn Overser kjedelig innhold Dette er særskilt framtredande blant politikarar

Vi reduserer komplekst materiale til: Selektive eller forenklede figurer, former eller

4 Et fornuftig utgangspunkt Start analysearbeidet med å stille to sentrale spørsmål Hva har vi funnet? Hvordan henger denne informasjonen sammen? Deretter Hvorfor er det slik?

5 Komponenter av dataanalyse Data collection Data display Data reduction Conclusions: drawing/verifying (Miles and Huberman, 1994)

6 Generelle anbefalinger Gå frem systematisk Det er mange ulike måter å se gjennom et datagrunnlag på. Sekvensielt Les deler, les grupper, les cases, les alt Horisontalt gruppere kategorier, konstruksjoner, fragmentere cases Vertikalt gruppere logger av cases, fragmentere konstruksjoner Hensikten med å være systematisk er å stimulerer til en komplett analyse, avdekke alle mulige ledetråder, og minimere potensialet for selektiv bruk av datagrunnlaget. Loggfør arbeidet En god logg kan støtte vesentlig arbeidet med å sammenfatte, integrere data og fremvise eller dokumentere arbeidets progresjon. Det konserverer også konstruksjoner og slutninger.

fragmentere konstruksjoner Hensikten med å være systematisk er å stimulerer til en komplett analyse, avdekke alle mulige ledetråder, og minimere potensialet for

Struktur og konklusjon Ørsta kommune i dag Styrker: STOR LOKALKUNNSKAP OG STERK IDENTITET Eit oversiktleg samfunn med korte geografiske avstandar.

8 Struktur og konklusjon Ørsta kommune i dag Styrker: STOR LOKALKUNNSKAP OG STERK IDENTITET Eit oversiktleg samfunn med korte geografiske avstandar. Sterk identitetskjensle og patriotkapital gir engasjement både politisk og elles. Stor lokalkunnskap er bra for eit sterkt demokrati og effektiv kommunal drift. Ørsta kommune er godt lokalisert med omsyn til kommunikasjonar som er ein føremon mtp samarbeid med andre kommunar. Ørsta kommune har god ressurstilgong og godt med areal og tilgjengelege tomter. Svakheiter: LITE UTVIKLINGSKRAFT Svak økonomi, svak næringsutvikling og lite tilflyting gir lite utviklingskraft og er trekt fram som ei svakheit ved Ørsta kommune i dag. Ørsta kommune er små i høve større byar/kommunar, t.d. Ålesund og Oslo. Dette, i kombinasjon med den nasjonale sentraliseringstrenden, gjer at Ørsta hamnar i bakleksa. Fagmiljøa i Ørsta er små og sårbare. Eit gjennomsiktig samfunn og politisk miljø er peika på som ei svakheit.

Ørsta kommune er godt lokalisert med omsyn til kommunikasjonar som er ein føremon mtp samarbeid med andre kommunar. Ørsta kommune har god ressurstilgong og godt med areal og tilgjengelege tomter.

Struktur og konklusjon Reformalternativ: Ørsta-Volda Moglegheiter: REALISERE SAMDRIFTSFORDELAR OG TYNGDE I REGIONEN Større fagmiljø og aukakompetanse.

9 Struktur og konklusjon Reformalternativ: Ørsta-Volda Moglegheiter: REALISERE SAMDRIFTSFORDELAR OG TYNGDE I REGIONEN Større fagmiljø og aukakompetanse. Dette kan gje samdriftsfordelar og meir effektivitet i den kommunale drifta og tenestetilboda. Ein kan få betre moglegheiter for utvikling av næringsliv og arbeidsliv. I sum vil dette gje den nye kommunen meir tyngde i regionen. Trugslar: LOKALISERING AV KOMMUNESENTER? Ikkje semje om kvar kommunesenteret skal vere og om Volda vert prioritert for utvikling framføre Ørsta, og vica versa. Dagens utkantar vert enno meir utkantar, og dette vert sett på som ein trugsel. Identitetskjensla blant innbyggjarane kan verte svekka når den gamle kommunen opphøyrer, og dette kan vere ein trugsel i høve rekruttering til lokalpolitisk arbeid.

I sum vil dette gje den nye kommunen meir tyngde i regionen. Trugslar: LOKALISERING AV KOMMUNESENTER?

10 Hovudmåla for reformarbeidet Ørsta kommune i dag Styrker Svakheiter Ørsta-Volda Moglegheiter Trugslar Søre Sunnmøre Moglegheiter Trugslar Samfunnsutvikling/ samfunnsposisjon STOR LOKALKUNNSKAP OG STERK IDENTITET LITE UTVIKLINGSKRAFT REALISERE SAMDRIFTSFORDELAR TYNGDE I REGIONEN LOKALISERING AV KOMMUNESENTER? HEILSKAPLEG REGIONUTVIKLING STORE AVSTANDAR Tenesteprodusent og utøving av mynde NÆRLEIK TIL TENESTER OG STOR GRAD AV POLITISK MYNDIGHEITSUTØVING SÅRBARE FAGMILJØ OG VANSKAR MED REKRUTTERING MEIR KOMPETANSE OG VARIASJON I TENESTEYTINGA USEMJE OM VERDIFORDELING BETRE TENESTER REGIONALE KULTURFORSKJELLAR Demokrati og styringsform STERKT LOKALDEMOKRATI HABILITETSPROBLEM OG FOKUS PÅ SMÅSAKER MEIR OVERORDNA STRATEGISK POLITIKK FOGDERIKAMP OG NOMINASJONS- UTFORDRINGAR STYRINGSKOMPETAN SE OG STØRRE POLITISK TYNGDE TAUTREKKING MELLOM GAMLE KOMMUNAR Økonomi i den nye kommunen ØKONOMISK OVERSIKT OG STORE VERDIAR ØKONOMISK SÅRBARE OG LITE KRAFT TILSATSING INNSPARING OG FELLES LØFT FRYKT FOR Å DELE FELLES GODER KRAFT TIL SATSING USIKKER ØKONOMI

HEILSKAPLEG REGIONUTVIKLING STORE AVSTANDAR Tenesteprodusent og utøving av mynde NÆRLEIK TIL TENESTER OG STOR GRAD AV POLITISK MYNDIGHEITSUTØVING SÅRBARE FAGMILJØ OG VANSKAR MED REKRUTTERING MEIR

11 Identifisere utfordringar IDENTIFISERTE UTFORDRINGAR OG RÅD FOR VIDARE PROSESS Gjennom arbeidet med SWOT-analysen har ein identifisert nokre tydelege utfordringar som må/bør avklarast i den vidare prosessen. Verdiar og verdifordeling. Særleg er Ørsta kommune sin eigarpost i Tussa trekt fram. Før forhandlingar bør Ørsta kommune avklare på kva måte verdiar skal handterast/fordelast. Følelsar og identitet. Sterk tilhøyre til Ørsta som kommune fortrenger fakta og rasjonell tankegang. Vil kommunestyret ta omsyn til dette i forhandlingar, eller skal forhandlingar vere faktabaserte? Fogderikamp og nominasjonsutfording. Avstand mellom dei som styrer og innbyggjarar og næringsliv vert større ved kommunesamanslåing, samt at det kan vere kulturforskjellar. På kva måte kan ein demme opp for dette for å unngå uheldig prosess som ved førre kommunesamanslåing? Kommunestyret bør ha ei medviten haldning til dette både før og under forhandlingane. Distanse til tenester. Ein geografisk større kommune innebere for nokre større avstandar og lengre reisetid til kommunesenter og kommunale tenester. På kva måte sikre gode tenester til alle i den nye kommunen? Denne utfordringa må drøftast gjennom forhandlingar. Lokalisering av stab/støttefunksjonar. Kvar skal stab/støttefunksjonar lokaliserast? Denne utfordringa må drøftast gjennom forhandlingar. Kommunesenter. Kvar skal kommunesenteret vere og kva skal den nye kommunen heite? Denne utfordringa må drøftast gjennom forhandlingar.

Følelsar og identitet. Sterk tilhøyre til Ørsta som kommune fortrenger fakta og rasjonell tankegang. Vil kommunestyret ta omsyn til dette i forhandlingar, eller skal forhandlingar vere faktabaserte?

12 Viktig samordning og felles mal på konklusjon 1. Samordne tekstanalysa til ein oppsummerande konklusjon [For kvar matrise] 2. Sette overskrift på den oppsummerande konklusjonen. 3. Identifisere relevante utfordringar for gode råd for vidare prosess. Eks: Kva for element må avklarast i forhandling med intensjonsavtalane? 4. Supplere med gruppens eigne tilleggsmoment.

Sette overskrift på den oppsummerande konklusjonen. 3.

13 Avklaringar 8. juni 2015 presentasjon til styringsgruppen og formannskapa. Presentasjonstid? (20-30 min) Tid til dialog/innspel med styringsgruppen? Tidsfrist for levering av gruppearbeid. Fredag 19. juni 2015, til

Like dokumenter

KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN

KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN Føremålet med intensjonsavtalen: Legge føringar og premissar for ei eventuell kommunesamanslåing. Intensjonsavtalen