ÅRSBERETNING 2013 BarnsBeste

Transkript

1 side 1 a ÅRSBERETNING 2013 BarnsBeste nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende 1

2 Innhold: Organiasjon og mandat... 3 En aktiv aktør og pådriver... 3 Innholdsrike år... 3 Nettverkene... 4 Skal forske på 900 familier... 5 Staben i BarnsBeste... 6 Fagfolk engasjert av BarnsBeste... 7 Årets aktiviterer... 8 Digital kommunikasjon og sosiale medier Bred politisk engihet...12 Løsning i EPJ...13 Barn som pårørende inn i NEL...14 Spør ni av ti om barn...15 Skriver barnebok for å skape samtaler...16 Regnskap...18 Våre utfordringere...19 (Kursiverte tekster er journalistiske artikler som også finnes på ) Årsmeldingen er produsert av BarnsBeste v/endre Bjørnestad Havåg og Gunder Christophersen. Alle foto (minus Erna Solberg side 12 er tatt av BarnsBeste) 2

3 Organisasjon og mandat Helse- og omsorgsdepartementet opprettet i 2008 BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende for å bedre oppfølgingen av barn med somatisk og psykisk syke/rusmiddelavhengige foreldre. BarnsBeste skal være en ledende kompetanseaktør innen målgruppen barn som pårørende. Virksomheten styres og arbeider etter følgende mandat: Formål og oppgaver Kompetansenettverket skal samle, systematisere, og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende fra Norge og andre land. Kompetansenettverket skal samle, systematisere og formidle kunnskap til tjenestene om gode samhandlingstiltak. Kompetansenettverket skal legge til rette for BarnsBeste skal til enhver tid være en aktiv aktør på vegne av barn som er pårørende. Kompetansenettverket skal løfte barn og familiers perspektiv i høringer, planer og utredninger. Vi skal være tilstede på de arenaene der tilbudet til barn som pårørende avgjøres. Vi har muligheten til å løfte og koordinere initiativ fra flere aktører gjennom våre nettverk. For å bidra til kompetanseutveksling og samarbeid, har både formell og uformell nettverksbygging vært et strategisk virkemiddel i BarnsBestes arbeid. Det nasjonal kompetanseoppbygning gjennom initiativ til forskning og fagutvikling og ved rådgivning til sentrale helsemyndigheter og til helsetjenesten Kompetansenettverket skal innhente og formidle kunnskap om barn som pårørende fra etniske minoriteter. Kompetanseoppbygning som kommer barn og unge direkte til gode skal prioriteres. En aktiv aktør og pådriver BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende er formelt organisert under Sørlandet sykehus Klinikk for psykisk helse, men samarbeider og bistår alle de offentlige helseforetakene. Barns- Beste daglige drift ivaretas av hovedkontoret som er plassert i Kristiansand. Kontoret bestod ved utgangen av 2013 med omkring 7 årsverk. Daglig leder er Siri Gjesdahl. er etablert nettverk blant fagpersoner, instanser og organisasjoner både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nettverkene er etablert for å skape et fellesskap for folk som arbeider innenfor fagfeltet barn som pårørende, der erfaringer kan deles, problemstillinger diskuteres og kunnskap utvikles. Alle offentlige helseforetak er representert i ett eller flere av disse nettverkene. Deltakelse i uformelle nettverk supplerer de mer formelle og strukturerte nettverkene, for eksempel ved at det knyttes kontakter på ulike konferanser og i møter. Innholdsrike år Det har vært innholdsrike år siden oppstarten. Barns- Beste bidrar i dag til at helseforetak og kommuner på en mer systematisk måte identifiserer og følger opp de barna som trenger det. Vi er overbevist om at satsingen på barn som pårørende er en viktig satsing og en viktig investering i framtiden. Vi ønsker at barn som pårørende som i utgangspunktet er friske barn av syke foreldre, skal forbli friske barn. Dette er vårt ansvar og vårt mål. Vi er meget fornøyd med at Helse- og omsorgsdepartementets Oppdragsdokument 2013 ga Helse Sør-Øst oppdraget med å forankre arbeidet med barn som pårørende, og utforme mandat og referansegruppe for kompetansenettverket BarnsBeste ved Sørlandet sykehus HF - i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene. Barna er vår viktigste ressurs og vår største verdi. Ivaretakelse og oppfølging av barn med alvorlig syke foreldre er god folkehelse og forebygging. Vårt ønske er at det skal bli en selvfølge å ivareta pasientenes barn og gi dem nødvendig og kvalitetssikret oppfølging. Vi ønsker i denne sammenheng også å løfte frem arbeidet med barn av innsatte. I forkant av regjeringsskiftet 2013 ble det av mange gjort et viktig arbeid for gruppen fangers pårørende. Et lovforslag som sikrer ivaretakelse og oppfølging av innsattes barn ønskes hjertelig velkommen! Siri Gjesdahl Daglig leder BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. 3

4 Nettverkene Følgende formelle nettverk er etablerte i virksomheten: Nasjonalt forskernettverk (se ytterligere presentasjon under) Nasjonalt nettverk for koordinatorer og ledere av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten (se ytterligere presentasjon under) Tre temanettverk: 1) Pårørende barn i minoritetsfamilier 2) Barn med somatisk syke, alvorlig skadde eller funksjonshemmede foreldre 3) Barnegrupper Regionale nettverk som samarbeider om barn som pårørende. Internasjonale nettverk (Danmark, Sverige, Storbritannia) Nasjonal og regional referansegruppe. Nasjonalt forskernettverk på fagområdet barn som pårørende Omkring 75 forskere er med i nettverket. Nettverket har to samlinger årlig. Forskernettverket jobber systematisk for å utvikle kunnskap som kommer barna og foreldrene til gode. Vi ønsker med dette nettverket å bidra til forskning og fagutvikling på feltet. Vi ønsker å løfte fram forskning og fagutvikling som viktig satsingsområde i videre arbeid for barn som pårørende. Forskningsrådet lyste i 2011 ut 25 millioner til forskning på tema barn som pårørende. Pengene ble fordelt på 4 store forskningsprosjekter/miljøer som alle har tilknytning til det nasjonale forskernettverket. I 2013 er prosjektene i gang. Koordinatornettverket for alle landets helseforetak Koordinatornettverket støtter organiseringen av arbeidet for barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten og har sin bakgrunn i barnekoordinatorrollen som er nevnt i rundskrivet, IS-5/2010. Nettverket arbeider med: Modeller og anbefalinger for helhetlig organisering av barn som pårørende-arbeidet Implementering av barn som pårørende arbeidet i dokumentasjonssystemene. Utvikling av metodikk og materiell Opplæring/undervisning av helsepersonell/ barneansvarlige Samarbeid og samhandling internt og eksternt Alle offentlige helseforetak i Norge er nå representert i nettverket. Nettverket har to årlige samlinger. Fram til nå har BarnsBeste finansiert disse samlingene, ettersom vi mener oppgaven er en del av vårt mandat. Nasjonal Referansegruppe For å sikre kvaliteten i arbeidet som skal gjøres, er det satt ned en nasjonal referansegruppe. Denne består av Helsedirektoratet, Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet, SIRUS, Rogaland A-senter, Nasjonalt LMS, Nasjonalt nettverk for Sped- og småbarns psykisk helse, Borgestadklinikken, Voksne for barn, Kreftforeningen, Forening for fangers pårørende, Nakmi og LLP. BarnsBeste samarbeider med dem om ulike prosjekter, utvikling av materiell og formidlingsarbeid. 4

5 Skal forske på 900 familier Den største undersøkelsen som noensinne er gjort blant barn som pårørende rulles nå i februar ut i norske hjem. 900 barnefamilier fordelt på fem helseforetak skal grundig spørres om forholdene rundt barnet da den ene forelderen var syk. Utstyrt med hver sin ipad, går forskerne nå i gang med å finne ut hva som kjennetegner barn som pårørende, hvordan er hverdagens deres og hvilke behov har de? Det samme tenker man å spørre både den syke voksne og den friske forelderen. Men spørsmålsrunden stopper ikke der. Ved hjelp av samtykke fra familiene vil man gå ut til lærere til barna og til den som er behandler for den syke forelderen på sykehuset. Torleif Ruud, Siri Gjesdahl og Bente Hjemdahl. Hele forskningsgruppa. 180 x 5. - Vi tenker oss å ta spesielle dager og kontakte pasienter som er til behandling om de vil være med på dette. Da spør vi 180 pasienter ved hvert av de fem samarbeidssykehusene, forteller Torleif Ruud, avdelingsleder for Forskning og utvikling, Psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus. Han er prosjektleder for den store forskningsgruppa. Dekker 35 prosent av befolkningen. De fem sykehusene som er med er Akershus universitetssykehus, Sørlandet sykehus, Vestre Viken, Nordlandssykehuset og Helse Stavanger ved Rogaland A-senter. Til sammen dekker disse sykehusene dekker nærmere 35 prosent av landets befolkning. I tillegg er RBUP Øst og Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse) med i forskningsgruppa. Etter initiativ fra BarnsBeste går et stort nettverk av forskere nå i gang med en grundig undersøkelse av barn som pårørende. De 180 informantene hvert sykehus skal spørre er igjen fordelt i tre. 60 skal kommer fra psykiatrien, 60 fra rusavhengighet og 60 fra somatikken. Dermed sikrer man seg en spredning også når det gjelder hvilken diagnose forelderen har. Spørreskjema. Det er familier med barn mellom 8 og 18 år som skal spørres. Barna får et eget spørreskjema som de skal krysse av på. Her spørres det om forhold rundt forelderens sykdom, om omsorgsoppgaver i hjemmet, om fritidsaktiviteter, om skolearbeidet og mye mer. Spørsmålene til barna er for eksempel: Var du på besøk på avdelingen der din forelder fikk behandling? Når du tenker på den siste uka, har du følt deg frisk og sprek? Har du den siste måneden vasket rommet ditt/ fulgt søsken til skolen/hjulpet personen du tar vare på med å vaske seg? Totalt er det en undersøkelse som tar drøyt en time og spørreskjemaet er tilpasset til ipad både for å gjøre det enklere for dem som intervjuer og samtidig gjøre det litt mer attraktivt for barna som skal delta. Ettermiddags- og kveldstid. - Vi gjør avtaler med den enkelte familie om det praktiske rundt undersøkelsen. De kan selv bestemme hvor og når dette kan skje og jeg tror som oftest det blir å spørre barna hjemme på ettermiddags- og kveldstid, sier Bente Hjemdahl. Hun er den som skal samordne undersøkelsen ved Sørlandet sykehus HF. Hjemdahl er stipendiat og engasjert fra Klinikk for psykisk helse ved sykehuset i Kristiansand. BarnsBeste-initiativ. Det er gjennom BarnsBeste nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, at idéen til denne forskningen kom. Nettverket administrerer et stort forskernettverk og dette nettverket har lenge påpekt betydningen av å få forsket på barn som pårørende. Grunnlag for videre satsing. Vi er veldig glade for at dette forskningsprosjektet nå er i gang. Når man kommer i mål, er det utrolig mange opplysninger vi får som danner grunnlaget for den videre satsingen innen barn som pårørende. Siden 2008 har vi jobbet systematisk med å få mer forskning på dette feltet og da er vi stolte på egne vegne over dette prosjektet, sier leder Siri Gjesdahl i BarnsBeste. Gjesdahl har sitt kontor ved Sørlandet sykehus, men BarnsBeste skal ikke bidra i selve forskningen. Hvert av de deltakende sykehusene stiller egne forskere tilgjengelig. - Norges Forskningsråd har gitt 9 millioner kroner til denne forskningen. I tillegg har vi som deltar lagt inn like mye egeninnsats. Så vi snakker nok om en kostnadsramme opp mot 20 millioner kroner, opplyser forskningsleder Torleif Ruud. 5

6 Staben i BarnsBeste (pr. des 2013) Siri Gjesdahl Leder Psykiatrisk sykepleier. Har vært enhetsleder for psykiatrisk akuttpost ved Sørlandet Sykehus HF, enhetsleder i hjemmesykepleien i bydelen Vågsbygd i Kristiansand og Lyngdal, leder for psykiatrisk dagpost i Farsund. Jobbet som psykiatrisk sykepleier i Vågsbygd og Bærum. Jobbet på psykiatrisk poliklinikk i Farsund og ved Radiumhospitalet i Oslo. Har jobbet mye med oppfølging etter suicid (styremedlem i LEVE), nettverk, pårørende og forskning Gunder Christophersen Web-redaktør Har jobbet som journalist og deskjournalist i VestNytt på Sotra (6 år), Øvre Smaalenene i Askim (1 år) og Vårt Land i Oslo (12 år). Har også jobbet som medierådgiver i Mediepartner AS i Kristiansand (1 år). Eivind Thorsen Fagrådgiver Cand. polit med hovedfag i sosialt arbeid. Lang erfaring fra arbeid med risikoutsatte barn og unge gjennom ulike stillinger og oppgaver i første linja, da særlig i PPtjenesten og kriminalitetsforebyggende arbeid. I BarnsBeste har Eivind hatt ansvaret for opplæringsprogrammet for barneansvarlig helsepersonell pluss utviklingen av ressurssiden, Barn som pårørende fra lov til praksis og E-kurset for helsepersonell. Vibecke Ulvær Vallesverd Fagrådgiver Utdannet barnevernpedagog med mastergrad i barnevern. Har også mellomfag i psykologi og bachelor i Europeisk sosial arbeid fra Danmark/England. Har arbeidserfaring fra barnevernsarbeid, minoritetsarbeid, rusforebygging og prosjektledelse. Hennes hovedfokusområder i BarnsBeste er kunnskapsformidling, forskning, fagutvikling og nettverksarbeid. Tove Sandvik Aukland Spesialkonsulent/sekretær Ansatt i 50 prosent stilling Bachelor i Folkehelsearbeid med pedagogikk som breddeenhet Signegun Romedal Fagrådgiver Utdannet ergoterapeut med videreutdanning i veiledningpedagogikk og samarbeid mellom frivillige og offentlige organisasjoner. Mastergradsstudent i Helsefremmende arbeid. Har bred erfaring med pasient- og pårørendeopplæring i LMS (Lærings- og mestringssentrene), og undervisning i helsepedagogikk for helsepersonell. Har i BarnsBeste fokus på fagutvikling, helsepedagogikk og somatikknettverk. Marianne Trondsen Fagrådgiver/forsker Sosiolog og PhD-stipendiat ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin v/universitetssykehuset i Nord-Norge. Holder på med en doktorgradsstudie av en internettbasert selvhjelpsgruppe for ungdom som har psykisk syke foreldre. Snakkerommet er en del av tilbudet ved Har tidligere erfaring fra oppsøkende arbeid i rus- og psykiatrifeltet, samt evaluering, forskning og undervisning i forhold til ungdom, forebyggende arbeid og bruk av IKT til helseformål. Ansatt i 20 prosent stilling i BarnsBeste for å etablere og koordinere et nettverk for forskere som har fokus på barn som pårørende. Anne Kristine Bergem Fagrådgiver Psykiater med 13 års erfaring fra voksenpsykiatrien, de tre siste som avdelingsoverlege ved Regional sikkerhetsavdeling, HSØ. Arbeidet med barn som pårørende både i akutt- og sikkerhetspsykiatrien. Har utdanning i gruppepsykoterapi, voldsrisikovurdering og -håndtering samt en mastergrad i ledelse fra BI. Er i dag administrerende direktør i helseforetaket Incita, samt fagrådgiver i Rådet for psykisk helse i 20 prosent stilling. Er forfatter av barneboken Pappa n min er syk i tankene sine som kommer ut på Fagbokforlaget i november med støtte fra BarnsBeste. I BarnsBeste jobber hun med et prosjekt for å utarbeide et nettbasert samtaleverktøy for bruk av helsepersonell i møtet med barn som pårørende. Christina S.E. Birkemose Fagrådgiver kommunikasjon 50 prosent stilling i BarnsBeste Er utdannet M.A. innen språk og kommunikasjon fra Københavns Universitet. Er halvt dansk og født og oppvokst i Danmark, og har primært jobbet med kommunikasjon innen helse/omsorgsfeltet. Bodd i Norge siden 2009, og har her jobbet som journalist og asylmottaksleder. Har de siste 15 årene holdt foredrag om egne erfaringer som barn som pårørende, både i Danmark og i Norge. 6

7 Fagpersoner engasjert av BarnsBeste Mette Marit Laading Psykoterapeut, Poliklinikk for psykosomatikk og traumer, Sørlandet sykehus Engasjert av BarnsBeste som fagrådgiver i minoritetsnettverket Randi Værholm Kreftsykepleier og rådgiver i Kreftforeningen. Engasjert av BarnsBeste i diverse oppgaver Roy Madsen Klinisk psykiske helse (ABUP), Sørlandet sykehus. Engasjert av BarnsBeste i arbeidet med unge omsorgsgivere Alice Kjellevold Dr. jurist, Universitetet i Stavanger Engasjert av BarnsBeste i arbeidet med Den friske voksne Ellen Katrine Kallander Stipendiat, Akershus universitetssykehus (Ahus) Engasjert av BarnsBeste i arbeidet med unge omsorgsgivere Bente Storm Mowatt Haugland Forsker II, Dr. psychol, spesialist i klinisk psykologi, RKBU Vest, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge. Engasjert av BarnsBeste som redaktør for antologien Kari Elisabeth Bugge Fagsjef avdeling for sykepleie og profesjonsutvikling, Norsk Sykepleierforbund Engasjert av BarnsBeste som redakør for antologien Kari Bøckmann Psykologspesialist, Nordlandssykehuset Engasjert av BarnsBeste i arbeidet med Den friske voksne Svein Øverland Psykolog, Arkimedes AS Engasjert av BarnsBeste i arbeidet med nettbasert samtaleverktøy Endre Bjørnestad Havåg Konsulent, Sørlandet Sykehus HF. Engasjert av BarnsBeste i forbindelse med journalinnsyn ved Sørlandet sykehus høsten

8 Årets aktiviteter KUNNSKAPSARK BarnsBeste har i samarbeid med somatikknettverket laget to nye kunnskapsark. Begge handler om søsken - det ene om barn som har syke søsken og det andre om barn som har søsken med nedsatt funksjon. Kunnskapsarkene til BarnsBeste er gratis og sendes ut ved forespørsel. INFORMASJON TIL DEN FRISKE/ANDRE VOKSNE Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Arbeidet med å utvikle informasjonsmateriell til den andre forelderen ble påbegynt i 2013 og planlegges lansert i Kari Bøckmann har ledet arbeidsgruppe bestående av både fagfolk og folk med egenerfaring. Arbeidsgruppen har foruten Kari Bøckmann bestått av kreftsykepleier Trude Aamotsmo (Oslo Universitetssykehus), Liv N. Kleppe (PårørendeSenteret), Randi Værholm (Kreftforeningen), Lisbeth Rynning Myrvoll (Vestre Viken HF/Asker og Bærum kommuner), Kari Lund (Vestre Viken HF) og Line Høst og Yamil Gonzales med erfaringskompetanse. BarnsBeste har vært representert med Eivind Thorsen og Gunder Christophersen. PROSJEKTSTART KUNNSKAPSBASERTE PROSEDYRER I samarbeid med helsebiblioteket, koordinatornettverket, de regionale helseforetakene og i tråd med nasjonale føringer var det i 2013 oppstart på et prosjekt som har til hensikt å ha ferdige utviklede overordnede kunnskapsbaserte prosedyrer for barns som pårørende arbeidet innen slutten av 2014 BOKUTGIVELSER BarnsBeste har i 2013 bidratt til og vært aktivt delaktig i følgende bokutgivelser: Pappa n min er syk i tankene sine» skrevet Anne Kristine Bergem. Fagrådgiver Signegun Romedal bidro til kapittelet «Voksenveileder til boken». Oppstart av bokprosjektet «I for store sko» ble påbegynt i 2013 og planlegges ferdigstilt i I 2012 gav BarnsBeste ut en samling fagartikler i bokform kalt «Barn som pårørende». Man har i 2013 påbegynte det som skal bli en bok som vil bygge videre på dette arbeidet. Den nye boken skal handle om tiltak og metoder i arbeidet for barn som pårørende og planlegges utgitt i BarnsBeste bidro i samarbeid med Fagbokforlaget på boklanseringen av «De usynlige barna» av Per-Åge Gjertsen. Det ble holdt innlegg og paneldebatt på Litteraturhuset i Bergen. BARN SOM PÅRØRENDE OG ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL (EPJ) Det har vært store utfordringer med å registrere barn som pårørende-arbeidet i de ulike elektronisk journalene (EPJ) på sykehusene. Nå har Helsedirektoratet startet et arbeid som skal finne en løsning og BarnsBeste er med i arbeidsgruppen som skal komme med forslag. Dette er et arbeid som planlegges ferdigstilt i (Se egen artikkel side 13) E-LÆRING BarnsBeste e-læringskurs som ble publisert i 2011 er fortsatt aktivt og i bruk i de aller fleste læringsportalene i de forskjellige helseforetakene. Man har i

9 påbegynt en prosess der man vil se nærmere på eventuell revidering. Det går også mot et samarbeid med legeforeningen i forbindelse med utvikling av forskjellige e-læringskurs tilpasset almennlegepraksis. Dette planlegges klart i slutten av INFORMASJONSFILMER 12 år gamle Henriette har hovedrollen i vår nyeste film i Mor til Henriette døde av kreft og i filmen «Treffpunkt» møter vi Henriette hjemme, på skolen, på trening og på Treffpunkt - et tilbud Kreftforeningen arrangerer for barn i familier rammet av alvorlig sykdom. INTERNASJONALT SAMARBEID Vårt internasjonalt samarbeid går ut på å utveksle kunnskap og erfaringer, samarbeide om prosjekter og benytte hverandres kompetanse eksempelvis ved innlegg på konferanser. Med utgangspunkt i et allerede etablert samarbeidsnettverk i Sverige, startet vi i 2013 etableringen av et samarbeidsnettverk i Danmark. Et svensk forskernettverk ble også etablert etter inspirasjon av og i samarbeid med BarnsBestes norske forskernettverk. I tillegg ble en skandinavisk arbeidsgruppe nedsatt i forbindelse med planleggingen av en felles Skandinavisk konferanse om barn som pårørende i KONFERANSEFORBEREDELSER BarnsBeste har i løpet av 2013 startet planlegging av en felles skandinavisk konferanse. «Barn som pårørende/anhöriga» skal avholdes i Dette er et tett samarbeid med blant annet våre svenske og danske kollleger. BarnsBeste sitt engasjement strekker seg også utover landegrensene blant annet med tverrpolitisk arbeid i Danmark der målet er at Danmark også lovfester barns rettigheter som pårørende. «Det hjelper å snakke» er en film om bruk av ICDP - (Internasjonal Child Development Programme) i minoritesgrupper. Vi møter tre ulike mødre som deltar både som gruppedeltaker og veileder. FORSKNING BARN-SOM-PÅRØRENDE PROSJEKTET Den største forskningen som noensinne er gjort på barn som pårørende her i landet. 900 barn i alderen 8 til 18, deres foreldre, kontaktlærere og den syke forelderens behandler skal spørres ut om ulike sider rundt det å være barn i en familie hvor en av de voksne er alvorlig syk. Forskningen er et BarnsBeste initiert samarbeid mellom Vestre Viken HF, Ahus, Sørlandet sykehus HF, Nordlandssykehuset HF, Stavanger Universitetssjukehus HF/Rogaland A-Senter og RBUP Øst og Sør. SNAKKEROMMET MORILD BarnsBeste har fortsatt sitt engasjement for Morild ( blant annet i samarbeid med ABUP og en rekke andre instanser. Snakkerommet på Morild er utviklet i samarbeid med sosiolog Marianne Trondsen ved BarnsBeste og Nasjonal Senter for Telemedisin som del av hennes doktorgradsarbeid. Marianne Trondsen vil ferdigstille sitt doktorgradsarbeide i løpet av Christina Birkemose ble også i slutten av året engasjert for å være BarnsBestes representant i arbeidet med redesign av morild.org. NYHETSBREV BarnsBeste har siden oppstart utarbeidet og sendt ut nyhetsbrev til samarbeidspartnere og interessenter. I 2013 ble det sendt ni nyhetsbrev til ca mottakere. Man opplever fortsatt gode tilbakemeldinger på disse brevene, og man vil fortsette med dette også i Det er også laget to nyhetsbrev direkte rettet mot forskernettverket. OPPDATERING/REVIDERING AV MANDAT Oppstart på dette i Et nytt mandat vil foreligge i REPRESENTASJON BarnsBeste får mange forespørsler om deltakelse på forskjellige konferanser, møter etc.dette kan være både med foredrag og stand. 9

10 For mer informasjon: Helsenorge.no Årets aktiviteter... fortsetter NETTVERKSMØTER BarnsBeste har i løpet av 2013 arrangert flere nettverksmøter og samlinger. Koordinatornettverket hadde to samlinger - begge på Gardermoen. Forskernettverket hadde en samling i norvember. Somatikknettverket hadde to samlinger - februar og september. Minoritetshelsenettverket hadde to samlinger - april og november. BarnsBeste-materiell Til barneansvarlig helsepersonell 4 sider Informasjon om BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende 2 sider Aftenposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende med flere. BARN SOM PÅRØRENDE KLINISK EMNEKURS En 8-siders kursmal rettet mot praktiserende fastleger ble ferdigsstilt i løpet av Kurset er godkjent som klinisk emnekurs med 15 poeng i allmennmedisin/barns helse til videre- og etterutdanning. FORMELL MØTEVIRKSOMHET For å sikre kvaliteten i arbeidet som skal gjøres er det satt ned en nasjonal referansegruppe som skal ha jevnlige møter. Denne består av Helsedirektorartet, Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet, Sirus, Rogaland A-senter, Nasjonalt LMS, Nasjonalt nettverk for sped- og småbarns psykiske helse, Borgestadklinikken, Voksne for Barn, Kreftforeningen, Forening for Fangers Pårørende, NAKMI og LLP. BarnsBeste har i løpet av 2013 også etablert egne formelle møter med Helsedirektoratet. Det viktigste for barn er at de har trygge voksne som tar vare på dem. Ved å be andre om hjelp når vi ikke makter det selv eller har mulighet til det tar du ansvar for barna. Husk også å ta vare på deg selv. Sammendrag lovbestemmelsene 4 sider HVA NÅ? Når mor eller far til dine barn er syk Barn som pårørende Klinisk emnekurs i allmennmedisin/ barns helse 8 sider Siste nyhetsbrev Hva nå? Informasjon til den friske/andre forelderen Diverse 2-siders info-ark: Når barn er pårørende Informasjon til voksne med omsorgsoppgaver for barn som er pårørende Når barn har syke søsken Informasjon til foreldre og andre som har et omsorgsansvar Når barn har søsken med nedsatt funksjon Informasjon til foreldre og andre som har et omsorgsansvar POLITISK ARBEID BarnsBeste er politisk uavhengige og har dialog og utvekslinger med et bredt antall stortingspolitikere, ministere, partigrupper og komiteer. BARN SOM PÅRØRENDE INN I NORSK ELEKTRONISK LEGEHÅNDBOK (NEL) NEL - eller Norsk Elektronisk Legehåndbok - brukes av rundt 95 prosent av fastlegene her i landet. Gjennom et samarbeid mellom allmennlegeforeningen, praktiserende fastleger, psykologspesialist Solfrid Raknes og BarnsBeste, kan nå fastlegene og andre abonnenter enkelt finne kunnskap og informasjon om arbeidet med barn som pårørende. (se egen sak side 14) UTSENDING AV MATERIELL BarnsBeste sendte i 2013 ut flere tusen foldere, lovsammendrag til samarbeidspartnere, helseforetak, BarnsBeste har en bred portefølje med informasjonsmateriell til helsepersonell. FOREDRAG OG UNDERVISNING Personell fra BarnsBeste har holdt en rekke foredrag og undervisning gjennom Dette gjelder helsekonferanser av ulik art og fagdager i de ulike helseforetakene. PUBLIKASJONER/ KRONIKKER/INNLEGG BarnsBeste har vært involvert og omtalt i flere publikasjoner. Vi nevner blant annet Psykopp Ergoterapeuten JOURNALINNSYN HØSTEN 2013 BarnsBeste gjennomførte et journalinnsyn der man gikk igjennom 720 pasientjournaler. Man fant at til tross for at 87% av pasientene ble spurt om de hadde mindreårige barn, ble kun 20% av pasienters mindreårige barn registrert prosedyremessig. (se egen sak side 15) SNAKKETØYET Hvordan snakke med barn om foreldres sykdom? Helsepersonell og andre etterlyser ofte konkret hjelp til hvordan samtale med barn og foreldre når foreldre er syke. Det ble i 2013 satt ned en arbeidsgruppe ledet av fagrådgiver Signegun Romedal. Tanken er å lage et oversiktlig og enkelt digitalt samtaleguide. Navnet ble Snakketøyet og det lanseres i

11 Digital kommunikasjon og sosiale medier BarnsBeste har opparbeidet seg høy kompetanse og bred erfaring i bruk av digitale plattformer i informasjonsarbeidet. Ledere og koordinatorer i helseforetak Ledere og koordinatorer i kommuner Kunnskapssiden er bygget rundt fem temaer: Om barn som pårørende Om lovbestemmelsene Tiltak Ofte stilte spørsmål Verktøy og materiell HJEMMESIDE - WWW. BARNSBESTE. NO Nettsiden no kan grovt sett deles i tre deler. Den ene delen består av journalistiske ar- tikler. Den andre er faktaorientert stoff som rene kunnskapssider, tips og ideer til hvordan arbeidet med barn som pårørende kan drives. Den tredje delen er informasjon om BarnsBestes nettverk. Det er ikke foretatt noen undersøkelse om nettsidens brukere, men tilbakemeldingene viser at de er engasjert i eller har direkte kontakt og interesse for barn som pårørende. Det er grunn til å tro at dagens lesere av siden i hovedsak er fagpersoner innen helsevesenet. Nettsidens innhold retter seg også i stor grad mot denne målgruppen. Det er i snitt ca 500 sidetreff daglig på www. barnsbeste.no BARNSBESTE KUNNSKAPSIDE Ved inngangen av året var kunnskapssiden skilt ut med eget domene ( og lå direkte under Helse Sør-Østs nettside. Innholdet ble i løpet av året flyttet til hovedsiden barnsbeste. no. Kunnskapssiden hadde fire målgrupper: Helsepersonell behandlere og praktikere Barneansvarlig helsepersonell FACEBOOK BarnsBeste bruker Facebook til å kommunisere direkte med alle interesserte. De som følger oss på facebook får vite hva vi driver med akkurat nå, når vi legger ut bilder og stemningsrapporter fra konferanser, seminarer og lanseringer som handler om barn som pårørende. Vi lenker også til avisartikler, videoer, bilder, og blogginnlegg som folk som jobber med barns som pårørende har skrevet. Ved utgangen av 2013 var det ca 2500 som fulgte oss. Potensialet er nok større, men det er ennå ikke brukt midler på markedsføring på Facebook. INSTAGRAM Instagram-kontoen er kun sporadisk brukt til å kjapt dele bilder fra aktiviteter. De YOUTUBE BarnsBeste har lastet opp ca 15 filmsnutter på You- Tube. Dette er gjort under nettredaktørens private brukerkonto - og enkelte av filmene er sett av av opp mot 1000 personer. TWITTER Twitterkonto med jevnlige oppdateringer. Omkring 2000 følgere. Twitter brukes til kjappe meddelelser, videreformidling av andres innlegg og lignende. 11

12 Bred politisk enighet Dette er et tema som et bredt politisk flertall har vært opptatt av i mange år, oppsummerte Erna Solberg (H) med da hun mandag 18. mars 2013 initierte en debatt i Stortinget om barn som pårørende, barneansvarlige ved sykehus og tolkeoppgaver for barn i minoritetsfamilier. Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre var enig med Solberg i at det hadde vært en god debatt og trakk fram både forskningen og samhandlingsreformen i sitt svar. Jeg tror det vi har gjort de siste årene på ganske bred front er å forsøke å systematisere, innarbeide regelverk, innarbeide rutiner og ikke minst løfte kompetansen. Jeg tror vi må erkjenne at det er et arbeid som ikke kommer komplett på plass med et vedtak eller en ambisjon. Men det vi ser når vi går igjennom erfaringene, er at det er en betydelig utvikling og en økt bevissthet, sa Gahr Støre. En time. Stortinget brukte nesten en time på å debattere utfordringene som Solberg hadde meldt inn. I tillegg til Solberg og Gahr Støre, tegnet også Kari Henriksen (A), Kjersti Toppe (Sp), Karin Andersen (SV), Sonja Irene Sjøli (H) og Morten Stordalen (FrP) seg på talerlisten. Alle roste Solberg for å ta opp dette temaet og mente det var viktig å diskutere problemstillingene. Mange gode fagfolk har sett og tatt vare på barn som pårørende lenge før det på en måte ble en politisk sak. Det er faktisk sånn at vi har mange gode, bevisste ansatte, men vi vet at sykehus og offentlige tjenester er fragmenterte, lite koordinerte, og da detter også ofte barn som pårørende imellom. Vi må nok ta selvkritikk for at vi ikke har sett disse barna godt nok opp til nå og ikke tatt godt nok vare på dem. Men når vi først har erkjent den svikten, er vi også nødt til å gjøre tingene bedre. Derfor har vi de siste årene arbeidet med å tette hullene i sikkerhetsnettet vårt, sa Erna Solberg. Omsorgsoppgaver. Hennes partikollega Sonja Irene Sjøli tok opp omsorgsoppgavene mange barn som pårørende har. Det er mange barn i Norge som lever med tunge omsorgsoppgaver og plikter som pårørende Erna Solberg (H) tok i mars opp forhold rundt barn som pårørende i Stortingets spørretime. Helseminister Jonas Gahr Støre viste til en betydelig utvikling og økt bevissthet i det arbeidet som gjøres. for sine foreldre eller sine søsken. Lovverket om barn som pårørende ble innført i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven fra januar 2010, men det er nok foreløpig for tidlig å få en fullstendig oversikt over de erfaringene som er gjort. Men det er uansett sikkert er at mye tungt ansvar hviler på barn som har psykisk syke foreldre, rusavhengige og somatisk syke foreldre. Vi har i den senere tid møtt mennesker med dødelige sykdommer som ALS og kreft, og hvor 12

13 barn er pårørende og skal forholde seg til at far eller mor skal dø i nær fremtid. En slik situasjon må man ha stått oppe i for å forstå hva det innebærer og hvordan det oppleves. Mange barn får god hjelp og oppfølging av barnepsykolog, gjennom helsestasjon og skole og andre voksne i familie eller vennekrets, men alt for mange får det ikke, sa Sjøli. Forskningen. Gahr Støre trakk i sitt svar fram alle de forskningsinitiativene som forskere i Barns- Bestes forskernettverk nå har satt i gang. Vi skal få kunnskap om møtet mellom fastleger og barn som pårørende. Vi skal få mer kunnskap om tidlig intervensjon, deltakelse og kompetanseutvikling rundt barn av alvorlig syke og rusavhengige foreldre. Vi skal få kunnskap om hvordan sosiale nettverk kan spille en rolle i familier hvor en forelder er eller har vært rammet av kreft. Vi skal få kunnskap om omfanget av barn av alvorlig syke eller rusavhengige foreldre: Hvem er de, hvilke behov har de, hvilken hjelp får de, og hvilket utbytte har de av hjelpen de får, oppsummerte Gahr Støre. Barn som tolker. Solberg hadde spesifikt spurt om tolkeoppgaver som barn som pårørende har i minoritetsfamilier. Hun viste til et forslag fra Lise Christoffersen (A) som på Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 fikk gjennomslag for forbud mot at barn skal brukes som tolk i offentlig sektor. Gahr Støre svarte med et kontant nei på spørsmålet om barn skal være tolker for syke familiemedlemmer. Fra 2013 har jeg gjennom den såkalte foretaksprotokollen pålagt sykehusene å sørge for at ingen barn under 18 år brukes som tolk i spesialisthelsetjenesten. De kan unntaksvis brukes som tolk i akutte sitasjoner, hvis det er fare for liv og helse, sa Gahr Støre. Roste BarnsBeste. Erna Solberg gjentok også sin ros av BarnsBeste i sitt innlegg. Dette var en ros hun også kom med da hun åpnet konferansen Barn som pårørende i minoritetsfamilier i fjor vår. Et av de viktigste tiltakene som er iverksatt, er å etablere kompetansesentret BarnsBeste. Det er faktisk imponerende å se hvordan de har tatt utfordringen med å spre kunnskap om hvordan vi kan ivareta barn som pårørende. De formidler kunnskapen og gode eksempler til dem som møter barn som pårørende i sitt daglige arbeid. De gir mange av de profesjonelle voksne et verktøy som gjør at de kan ta bedre vare på barna, sa Solberg fra talerstolen i Stortinget. Løsning i EPJ Hvordan skal arbeidet med barn som pårørende dokumenteres i sykehusenes journaler? Det har vært en av de store utfordringene barneansvarlige og annet helsepersonell har møtt. Nå går det mot en løsning. En arbeidsgruppe satt sammen av representanter fra Ahus, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Helse Førde, Vestre Viken og BarnsBeste skal nå på oppdrag fra Helsedirektoratets avdeling for standardisering, jobbe frem forslag. Del av større revidering. Dette arbeidet er en del av en større revidering som direktoratet har satt i gang når det gjelder EPJ-endringer. EPJ eller Elektronisk Pasientjournal. Endelig ser vi en løsning på denne utfordringen. Helsepersonell vil på denne måten få dokumentert det arbeidet som gjøres innen barn som pårørende. Mange har funnet ulike måter å gjøre dette på. Noen har opprettet egne journaler for barna. Det blir jo problematisk da det ikke er barna som er syke, sier BarnsBestes leder Siri Gjesdahl. Flere effekter. Med å få på plass denne registreringen vil man oppnå flere ting. - Det blir blant annet mulig å ha tilsyn på det man gjør. Det å følge opp barn som pårørende er en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten, og med gode registreringsrutiner på plass, kan man i ettertid sjekke hva som ble gjort. Samtidig er det også mulig å se omfanget, noe som er en mangel med dagens rutiner, mener Gjesdahl. Pådriver. BarnsBeste har vært en pådriver for å få til denne endringen. Prosjektets varighet er frem til BarnsBeste og flere helseforetak har jobbet lokalt og regionalt for å få endringer i de ulike typene pasientjournaler som eksisterer i Helse- Norge. DIPS eller Distribuert Informasjons og Pasientdatasystem i Sykehus er det mest brukte. Men det finnes også systemer som SOMA, Infodoc og Steira. Der har også noe av utfordringen ligget. I og med at det finnes flere systemer, betyr det at om man får til endringer i et system, betyr ikke det nødvendigvis at det blir gjeldende for alle de andre. Nå får vi til en standardisering, og i og med at Helsedirektoratet vil bruke et drøyt år på dette, regner vi med at det blir et grundig arbeid. 13

14 Fagrådgiver Signegun Romedal i BarnsBeste har i samarbeid med Norsk forening for allmennmedisin utviklet et verktøy rettet mot fastleger. Barn som pårørende inn i NEL - Fastlegene har svært gode forutsetninger for å oppdage og se barn som pårørende, mener fagrådgiver Signegun Romedal i BarnsBeste. 95 prosent av landets fastleger, flere sykehus, kommuner og offentlige helsemyndigheter kan nå klikke seg inn på NEL Norsk Elektronisk Legehåndbok og finne tilrettelagt informasjon, råd og samtaleguider om barn som pårørende. NEL er et generelt medisinsk oppslagverk som har rundt 4000 treff daglig. Gode forutsetninger. - Hovedhensikten med dette arbeidet er bidra til at fastlegen inkluderer omsorg for pasientenes barn i sin praksis. Det er viktig at foreldre får informasjon om at barna har behov for informasjon og å bli inkludert i det som skjer. Fastlegen er gjerne den første de møter og fastlegen har gode forutsetninger for å kjenne hele familien. De kan følge familiene og gjøre vurderinger over tid. Omsorg for pasientens barn er godt forbyggende og helsefremmende arbeid, mener fagrådgiveren i BarnsBeste. Sammen med kollega Eivind Thorsen har hun jobbet frem dette produktet. Tett samarbeid. Dette er et viktig skritt for å nå fastlegene med informasjon om barn som pårørende. Det siste året har vi samarbeidet tett med Norsk forening for allmennmedisin og praktiserende fastleger. Sammen har vi kommet frem til et godt og tilrettelagt produkt, mener Romedal. Bente Prytz Mjølstad har vært kontaktpersonen i Allmennlegeforeningen. I tillegg har fastlegene Torgeir Gilje Lid, Eirik Abildsnes og Frøydis Gullbrå kommet med viktige bidrag undervegs. Under overskriften «Pasientens barn barn som pårørende» har BarnsBeste lagt opp et oversiktlig innhold under aktuelle kliniske kapitler. Samtaleguider. - Innholdet er strukturert og tilrettelagt etter det systemet som finnes i NEL. Innholdet er delt inni kjerneopplysninger, sykehistorie, tiltak og råd og pasientinformasjon. Psykologspesialist Solfrid Raknes har i samarbeid med oss utviklet samtaleguider ut fra kognitive prinsipper i samtale med foreldre om barna og foreldrerollen, samtale med barn og foreldre sammen og samtale med barna alene, sier fagrådgiver Signegun Romedal. Solfrid Raknes er kjent for verket «Psykologisk førstehjelp» - en verktøypakke som kan hjelpe barn med å takle vanskelige tanker og situasjoner. Det er NHI Norsk Helseinformatikk som drifter NEL. 14

15 Spør ni av ti om barn I fire år har helsepersonell hatt plikt til å informere og sørge for nødvendige oppfølging av barn som pårørende. Ved Sørlandet sykehus blir nå ni av ti pasienter spurt om de har barn. Men foreløpig er det kun i en av fem journaler at barn av pasienter blir prosedyremessig registrert. Et journaldykk i 720 journaler høsten 2013 viste at man har spurtt om pasienten har barn i 87 prosent av tilfellene. Det er kun i en av fem journaler at man har gjort dette riktig prosedyremessig. Ut fra disse tallene har man fremdeles har mye å gjøre før lovens intensjon er oppfylt. - Vi er kommet et stykke på vei og slike undersøkelser viser oss hvor det er viktig å sette inn trykket videre. BarnsBeste tror ikke at Sørlandet sykehus verken er bedre eller verre enn andre sykehus på dette feltet, og det er nå viktig at vi jobber videre med prosedyrer og retningslinjer slik at vi kan fange opp de barna som trenger hjelp. - Vi er kommet et stykke på vei, men vi ser at Sørlandet sykehus kan bli bedre på registrering av barn som pårørende, sier leder Siri Gjesdahl i BarnsBeste. videre anbefalinger for det videre arbeidet. Anbefaler enklere registrering. Det er viktig at vi får dokumentasjon og registrering på plass. Vi anbefaler at elektroniske pasientjournaler bør legge til rette for en enklere registrering, også med tanke på at disse opplysningene blir tilgjengelig for andre avdelinger om pasienten flyttes mellom avdelingene, sier hun. BarnsBeste vil gjerne ha slike målinger hvert år og gjerne i flere helseforetak. Rundt 20 prosent. Det er BarnsBeste som har initiert denne undersøkelse. Man har undersøkt 400 journaler ved Klinikk for psykisk helse, 200 ved Medisinsk klinikk og 120 ved Kirurgisk klinikk. Klinikk for psykisk helse kan vise til 22 prosent av journalene hvor barn som pårørende er registrert prosedyremessig, mens Medisinsk og Kirurgisk ligger henholdsvis på 19 og 18 prosent. Få pasienter. En annen ting denne undersøkelsen viser er at det ikke er så mange av de som kommer på sykehuset som har barn under 18 år. Vi får av og til høre at det blir en voldsom jobb om man skal registrere og sørge for nødvendig oppfølging til alle barna til pasientene. Men i kun 172 av de 720 journalene går det fram at pasienten har mindreårige barn - altså en av fire, opplyser Gjesdahl. Hensikten med endringen i lovtekstene er å ivareta barn av alvorlig syke med både informasjon og nødvendig hjelp. For å oppfylle dette, har BarnsBeste kommet med noen 15

16 Skriver barnebok for å skape samtaler Mange snakker nå om at det er viktig at vi som helsepersonell snakker med barna til pasientene. Alle er enige at det er viktig. Men det er få som sier noe om hvordan vi kan gjøre det. Det vil Anne Kristine Bergem gjøre noe med. Hun er psykiater og administrerende direktør i Helseforetaket Incita AS. Hun har et engasjement både i Rådet for psykisk helse og i BarnsBeste. Nå blir hun også barnebokforfatter. «Pappa n min er syk i tankene sine» gis i høst ut på Fagbokforlaget. Det er første gang Bergem skriver en bok. Det er også første gang Fagbokforlaget gir ut en barnebok eller fagbarnebok som Bergem kaller det. Og det er også første gang det kommer ut en barnebok på norsk om det å ha foreldre med psykisk lidelse, ifølge Bergem. Søkte etter litteratur. Jeg har interessert meg for temaet og prøvde å finne noe litteratur på feltet. Jeg fant noe med det å ha foreldre med rus pluss det å ha forelder i fengsel. Men jeg fant ingenting om det å ha en far eller mor med psykiske lidelser, sier hun. Etter en samtale med tidligere BarnsBeste-ansatt, nå redaktør i Fagbokforlaget, Anne Kristin Myhrene, var planen meislet ut. Anne Kristine Bergem gikk i gang med å skriver sin egen bok. Selve skrivingen av manus gikk så å si i et strekk, forteller hun. Daniel møter barneansvarlige Kristin. Boken har fått tittelen «Pappa n min er syk i tankene sine» og handler om fem år gamle Daniel. Han har en pappa som ikke jobber og som ligger mye i senga. Daniel er vant med at det er slik, men synes det er litt ekkelt når mamma er ute og pappa snakker høyt med seg selv. Daniel og familien kommer etter hvert i kontakt med Kristin som er barneansvarlig på sykehuset. Sammen setter de ord på farens sykdom og situasjonen rundt dem, sier hun. Bergem har samarbeidet med illustratør Eli Møller om boken. Møllers helsides illustrasjoner fanger stemningen i teksten, noe Bergem er godt fornøyd med. Det var et spennende samarbeid hvor jeg beskrev mine tanker med ord. Så har Eli Møller fanget disse og fått dem ut i tegninger, sier hun. Egen voksenveiledning. Forfatteren håper at voksne kan lese denne boken sammen med barna, gjerne i lesestunder i barnehagen eller i hjemmet. Men det er ikke bare en fagbarnebok. Bokens siste 16

17 Anne Kristin Bergem har skrevet boka Pappa`n min er syk i tankene sine. Hun kaller det en fagbarnebok. del er satt av til voksenveiledning - skrevet sammen med fagrådgiver Signegun Romedal i BarnsBeste - hvor den voksne kan finne konkrete råd og tips til hvordan man nærmer seg problematikken. Så håper jeg også at barn vil og kan lese denne selv. Det bør bli like naturlig å lese om psykiske problemer som det er å lese om å ha vondt andre steder i kroppen, mener hun. Hennes egen sønn på 11 var en av de første som leste manuset. Han ble berørt av historien, forteller hun. Han sa at han ble litt trist av den og at han lærte mye. Det var spennende lesning, mente han, sier hun. Være konkrete. Far i denne historien har diagnosen paranoid schizofreni. Bergem mener at man lett kan bli for generell når man omtaler psykiske lidelser og oppfordrer til å bruke og omtale de konkrete diagnosene. Derfor kan hun godt tenke seg å skrive flere bøker for barn om vanskelige tema som for eksempel selvmord eller det å ha en mor eller far med tvangslidelser. Vi må bruke de ordene det handler om. På denne måten gir vi barn og voksne et felles språk, sier hun. Samtaleverktøy. Boken er gitt ut på Fagbokforlaget. Anne Kristine Bergem vil du høre mer fra i Barns- Beste-sammenheng. Hun er engasjert for å være med på å utvikle et nettbasert samtaleverktøy for voksne som møter barn som pårørende. Dette skal være ferdig til mai

18 Årsregnskap BUDSJETT:...7, LØNN:...4, ANDRE DRIFTSKOSTNADER HERUNDER OGSÅ NOE KONSULENTTJENESTER:...2,

19 Utfordringer Det har i 2013 vært stor etterspørsel etter tjenester fra det nasjonale kompetansenettverket fra kommuner og helseforetak i hele landet. Vi tolker det som et tegn på at nettverket nå er godt kjent i mange deler av målgruppene. Samtidig ser vi at nettverkets faglige nivå vurderes som så god at det vi leverer er ønsket hos hjelpeapparatet og samarbeidspartnere har i større grad enn tidligere vært preget av målstyring av nettverkets oppgaver basert på strategiplan og satsingsområder. Det er imidlertid fortsatt slik at den faglige virksomheten har vært spredt på mange problemstillinger og tema, da vi fortsatt styrer virksomheten ut i fra et omfattende mandat som vi ble gitt for 6 år siden. Den største utfordringen vi har er å få alle som jobber med syke voksne til å inkludere barna som en naturlig del av arbeidet. Vi ønsker for 2014 velkommen til nytt mandat og ytterligere forankring i de regionale helseforetakene (RHF ene) og helseforetakene (HF ene). 19

20 20